Idrettsårbok Bergen kommune

Idrettsårbok for 2011 2011 2011 Idrettsårbok for Idrettsårbok 2011 Forord Idrettspolitikk Idrettsøkonomi Bruk av idrettsanlegg Organisert idrett Egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv Tilskudd Idrettsarrangement Anlegg og drift Idrettsforvaltning

Idrettsårbok 2011

2 Innhold

1 2 3 4 5 1 Forord 1.1 Byråd for kultur, næring, idrett og kirke 1.2 Kommunaldirektør 1.3 Idrettsdirektør 2 Idrettspolitikk 2.1 Statlig idrettspolitikk 2.2 Fylkeskommunal idrettspolitikk 2.3 Kommunal idrettspolitikk 2.4 Norges idrettsforbund (NIF) 2.5 Hordaland Idrettskrets (HIK) 2.6 Idrettsrådet i Bergen (IRB) 3 Idrettsøkonomi 3.1 Staten 3.2 Fylkeskommunen 3.3 3.4 Storbyene 4 Bruk av idrettsanlegg 5 Organisert idrett 5.1 Medlemstallutvikling 2009-2011 5.2 Aktivitetstallutvikling 2009-2011 5.3 Barne-, ungdoms- og breddeidrett 5.4 Toppidrett og talentutvikling 05 05 06 06 09 09 10 11 12 12 12 15 15 17 18 19 21 23 23 24 28 33 6 7 8 9 10 6 Egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv 6.1 Fysak allaktivitetshus 6.1.1 Bruk av huset i 2011 6.1.2 Aktiviteter og arrangementer 6.2 FIKS barn 6.3 FIKS ung 6.4 FIKS unik 6.4.1 Utviklingshemmede 6.4.2 Fysisk funksjonshemmede 6.4.3 Flerkulturelle 6.5 Friluftsliv 6.5.1 Grønn Etat 6.5.2 Bergen Turlag 6.5.3 Bergen og Omland Friluftsråd 6.6 Folkehelse og levekår i Bergen 7 Tilskudd 7.1 Statlige tilskudd 7.2 Kommunale tilskudd 8 Idrettsarrangement 8.1 Idrettsarrangement i Bergen 8.2 Breddearrangement 9 Anlegg og drift 9.1 Ferdigstilte anlegg 9.2 Idrettsanlegg under arbeid 9.3 Idrettsanlegg under planlegging 9.4 Nærmiljøanlegg 9.5 Planarbeid 9.6 Idrettshaller i samarbeid med BBS 10 Idrettsforvaltning 41 41 42 42 44 46 49 49 51 52 54 54 54 54 54 57 57 72 83 85 86 89 89 90 91 93 93 95 97 Publisert av Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett Prosjektleder: Nina Iren Øverberg Foto: Bønes IL, Djerv SK, Bergen rugbyklubb, Fana IL, Fana Golfklubb, Idrettsservice, Tertnes allianseidrettslag og Toril Berle Schalck Design og Art Direction: GROM design og Knut Are Vatne Trykk: Bodoni AS Opplag 200 eksemplarer 3 Innhold

1 4 Del 1 Forord

1 1 1.1 Byråd for kultur, næring, idrett og kirke 1.2 Kommunaldirektør 1.3 Idrettsdirektør Forord 1.1 Gunnar Bakke Byråd for kultur, næring, idrett og kirke Som ny idrettsbyråd i 2011 ser jeg at utviklingen av idrettsfeltet krever god samhandling mellom alle frivillige idrettsorganisasjoner og mange offentlige instanser. I vedtatt Idrettsplan «Idrettsbyen Bergen- et steg foran» var det et mål å utarbeide nytt ordens- og bruksreglement for idrettsanlegg. I 2011 ble nytt administrasjons- og utleiereglement og nye retningslinjer for tildeling av treningstid på kommunale idrettsanlegg, samt utleiepriser ved kommunale idrettsanlegg vedtatt. Sakene ble utarbeidet i dialog med Idrettsrådet i Bergen som gav sin tilslutning til sakenes prinsipielle sider og fikk sine merknader innarbeidet. Byrådet besluttet også i 2011 å videreføre idrettens gratis bruk av idrettsanleggene. Dermed er det lagt godt til rette for den omfattende virksomheten som skjer daglig i byens idrettsanlegg. Det er krevende å levere topp prestasjoner innen nasjonal og internasjonal idrett. Det krever et tålmodig og godt rekrutterings- og utviklingsarbeid. Jeg synes det er svært gledelig å registrere at flere og flere klubber i Bergen tar hånd om sin toppidrettssatsing og utvikler unge utøvere til et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er inspirerende å få lov å støtte dette. Det samme gjelder sykkelsportens utvelgelse av Bergen som verstkapsby for norsk VM søknaden 2016. Bergen og bergensregionen står sterkt som mulig vertskapsby for store idrettsarrangementer. Arrangementene setter Bergen på kartet og det skapes positive verdier for byens næringsliv. Dersom Bergen får VM i sykkel vil dette kunne generere millioninntekter for byens reiselivsbedrifter og berike kultur- og idrettslivet i Bergen og bergensregionen. Det er en ambisjon jeg vil arbeide videre for. For å gi fysisk inaktive og alle dem som ikke finner seg til rette i organisert idrett, har i samarbeid med mange aktører, iverksatt programmet FIKS Bergen. Programmet er blitt omfattende og tiltakene er populære både for barn, barnefamilier, ungdom, voksne og eldre. Mest populært er Fysak Allaktivitetshus med 220 000 besøkende i 2011. Jeg vil arbeide for videre utbredelse av dette innenfor byens grenser og for at Bergen fortsatt skal være foregangs by på dette området. Det er en ambisjon i vedtatt Idrettsplan å bygge fremtidsrettede og funksjonelle 5 Del 1 Forord

idrettsanlegg og jeg synes at utvidelsen av Sandslihallen, friidrettshallen på Leikvang, idrettsanlegget i Marikollen og ferdigstillelsen av Nygårdsmyren Idrettsplass er gode eksempler på dette. I tillegg er hovedanlegget i svømming på Nygårdstangen i ferd med å reise seg godt over bakken. Det vil bli en perle for byens befolkning, idretten og besøkende. Bak det meste av det som skjer på idrettsfronten står et utall av frivillige ledere, trenere og dommere. Uten dem ville Bergen vært en «fattigere» by å vokse opp og leve i. Takk for innsatsen! 1.2 Harm-Christian Tolden Kommunaldirektør Idrettsårboken er fortsatt under utvikling, og det kreves tid og ressurser til å få på plass gode rutiner og dokumentasjon fra det indre og ytre liv i Idrettsbyen Bergen. Dette er et arbeid som må modnes og som flere må ta del i. Vi ønsker med en årbok å gi et innblikk i resultater og utviklingstrekk for 2011 for idretten i Bergen, men også å gi en stemme til de egenorganiserte, ved å ta en del av all den virksomhet som drives for de som ikke finner seg til rette i de tilbud som eksisterer. Her har FIKS Bergen i gang et stort apparat for å skape gode aktivitetstiltak til ulike grupper, både i egen regi, men også i samarbeid med idrettslag, frilufts aktører og andre. Jeg vil takke alle som bidrar til det skriftlige materialet, med både tekst og bilder, og en spesiell takk til rådgiver Nina Iren Øverberg som syr dette sammen. 1.3 Idrettsdirektør Alexander Dale Oen ble kåret til årets utøver i 2011. Han var en ENER i sin idrett og fokuserte på å løse oppgaver som teller i kampen om tideler og medaljer. Det gav ham VM og EM gull i en av verdens største idretter. VM gullet ble tatt i en tid da Norge lå nede for telling etter hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Hans måte å vise støtte til ofrene berørte oss og viste alle hvilke helstøpt idrettsmann og menneske han er. Bak verdens beste svømmer fikk vi mange øyeblikk å glede oss over. EM og VM titler til lag og utøvere med Bergen som postnummer inspirerer og motiverer mange. Bergen kan i 2011 titulere seg både som svømmebyen, kampsportbyen, skøytebyen, ro- og padlebyen. Det er krevende å hevde seg for lag og enkeltutøvere. Jeg synes derfor det er gledelig å registrere at det leveres gode resultater i mange miljøer. Det gode verdi- og faglige grunnlaget som Olympiatoppen Vest har utvikler på tvers av idretter, imponerer og gir godt omdømme for Idrettsbyen Bergen. Etter omfattende arbeid ble Bergen valgt ut til å være Norges kandidatby for norsk søknad om Sykkel VM 2016. Arbeidet for å få dette til krevde innsats og leveranser fra mange miljøer og viser at når mange trekker sammen i samme retning, har byen mye å by på og vise frem, med en omfattende arrangementskompetanse. Av andre arrangementer vil jeg trekke frem NM 2011 i Taekwondo i Haukelandshallen. Et glitrende, stilfullt og inspirerende mesterskap som fremstod som det gode eksempelet for meg på idrettsarrangement i 2011. Det organiserte idrettstilbudet i Bergen er omfattende og variert og tilbudet kommer ikke av seg selv. Det er gjennom innsatsen til kompetente ledere og trenere og et stort frivillig apparat, at byens befolkning kan nyte fruktene av en variert idrettsmeny. Jeg vil likevel trekke frem det potensialet som et mangfold av idretter og aktiviteter har for deltakelse. Det er interessant å se at flere mindre og delvis nye idretter er i vekst. Og at de store idrettslagenes økte fokus på inkludering, rent og godt idrettsmiljø og nærmiljøaktivitet, gir økt oppslutning og større variasjon i tilbud. Jeg vil også rette fokuset på den verdien frivilligheten representerer for byen og livskvaliteten til innbyggerne. Uten den omfattende frivilligheten ville store deler av tilbudet 6 Del 1 Forord

Vil ha sykkel VM til Bergen! Gunnar Bakke på bryggen for å promotere Bergen som kandidatby. «falle sammen» som korthus. Spørsmålet er om det er den sammen innsatsen som vil bli levert i 2020, etter noen år der rammebetingelser og frivillighetens egenart er i endring. Frivillighet kommer ikke av seg selv og må stå sentralt når idretten selv og myndighetene skal prioritere og veivalg. FIKS Bergen fortsatte å levere gode resultater i sin andre sesong. Med hele 177 000 deltakelser i ulike tiltak og med 220 000 besøk i FYSAK Allaktivitetshus, er det lov å trekke frem dette som sentrale virkemidler for å bekjempe den fysiske inaktiviteten i byens befolkning. Tiltakene i FIKS Bergen kommer ikke av seg selv. Det er et utstrakt samarbeid med byens idrettslag, friluftsorganisasjoner, private og andre offentlige aktører, som gir resultatene. Jeg vil i denne anledningen skryte over nyskapende og engasjerte medarbeidere i FIKS Bergen og til alle lag og foreninger som har lagt ned en utrolig flott innsats. Takk! Anleggsproduksjonen holdt frem i 2011 og ved å kunne ta i bruk en utvidet Sandslihall i Ytrebygda bydel og friidrettshallen på Leikvang, har man fått eksempler på nye, moderne og funksjonelle idrettsanlegg. Det tar tid fra ide til gjennomføring og disse to eksemplene viser at det nytter å stå på om en skal få realisert fremtidens anlegg. Det er verdt å merke seg at ingen av disse anleggene hadde vært realisert uten omfattende frivillig engasjement fra idrettsorganisasjonene. Samtidig er slike prosjekter, i skjæringspunktet mellom offentlig og frivillig innsats, blitt en stor utfordring å gjennomføre i praksis. Dette er tredje utgave av idrettsårboken. Jeg ser verdien av å samle dokumentasjon, resultater, hendelser og begivenheter på idrettsfeltet i Bergen og bergensregionen. Men med en liten stab er arbeidet krevende og tar tid. Ambisjonen er å utvikle årboken videre og få den utgitt tidligere på året. Jeg vil særlig takke rådgiver Nina Øverberg ved Idrettsseksjonen for å ha ledet arbeidet og stått på slik at vi andre kan holde et nyttig oppslagsverk i hånden. Jeg vil også takke alle dere som gjør Idrettsbyen Bergen levende og aktiv. Det er tatt nye steg fremover i 2011 takket være innsats fra tusenvis av ledere, trenere og frivillige. 7 Del 1 Forord

2 8 Del 2 Idrettspolitikk

2 2 2.1 Statlig idrettspolitikk 2.2 Fylkeskommunal idrettspolitikk 2.3 Kommunal idrettspolitikk 2.4 Norges idrettsforbund (NIF) 2.5 Hordaland Idrettskrets (HIK) 2.6 Idrettsrådet i Bergen (IRB) Idrettspolitikk 2.1 Statlig idrettspolitikk Gjeldende idrettsmelding til og med 2011 er St.meld.nr.14 (1999-2000) Idrettslivet i endring. Visjonen for statlig idrettspolitikk er idrett og fysisk aktivitet for alle. Det innebærer at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Statlig tilskudd til idrettsformål kommer fra overskuddet i Norsk Tipping AS. Spillemidlene fordeles av Kongen i statsråd. Midlene går fortrinnsvis til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg, tilskudd til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og til andre idrettsformål som Kulturdepartementet finner berettiget til tilskudd. Staten ønsker i utgangspunktet at idrettspolitikken skal være inkluderende. Tilskudd til anleggsutbygging og til aktivitet skal ikke bare være forbeholdt bestemte grupper. Den overordnede visjonen for den statlige idrettspolitikken er derfor formulert som «Idrett og fysisk aktivitet for alle». Dette innebærer at staten har som mål å bidra til å legge til rette for at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Det er imidlertid ikke slik at det offentlige har et ansvar for å legge til rette for alle typer særidretter og interesser på alle ferdighetsnivå. Det er viktig at det foretas nødvendige behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I St.meld.nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring utledes tre grunnleggende mål for fordeling av spillemidlene: Staten vil støtte den frivillige, medlemsbaserte idretten økonomisk, slik at idrettsorganisasjonen kan opprettholde og utvikle et omfattende og godt aktivitetstilbud, primært på lokalnivå. Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet og anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen. Den statlige idrettspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud, både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom muligheten for egenorganisert aktivitet. Staten vil støtte norsk toppidrett økonomisk, slik at grunnlaget for et etisk og faglig kvalifisert toppidrettsmiljø sikres, og at toppidretten fortsatt kan framstå som en kulturell identitetsskaper i det norske samfunn. Barn og ungdom er de viktigste målgruppene i den statlige idrettspolitikken. Det skal spesielt satses på å legge forholdene til rette for et allsidig tilbud om idrett og fysisk aktivitet for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Anleggspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede tilbud både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom mulighet 9 Del 2 Idrettspolitikk

for egenorganisert aktivitet. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte og egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, tas det sikte på å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utforming av anlegg. Anleggene bør også fungere som sosiale møteplasser i lokalsamfunnet. Prioriteringer av spillemidler til nærmiljøanlegg og anlegg med høyt brukspotensiale er sentrale virkemidler med tanke på å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. En relativt stor andel av anleggsmassen i Norge er eldre anlegg. Enkelte av anleggene tilfredsstiller ikke dagens krav, enten på grunn av at anleggene er nedslitte eller at kravene i dag er høyere enn da anleggene ble bygd. For mange av disse anleggene er derfor rehabilitering en forutsetning for fortsatt drift. Det vil i et samfunnsøkonomisk og miljømessig perspektiv ofte være mer lønnsomt å rehabilitere enn å bygge nye anlegg. I 2011 ble det jobbet med ny statlig idrettsmelding. Det ligger en rekke forventninger til innholdet i denne meldingen både fra kommunenes ståsted og i forhold til idrettens rammebetingelser og statens ønsker for fremtiden. Det er spesielt knyttet forventninger til at tippenøkkelen endres. Statens idrettskonferanse Statens idrettskonferanse for 2011 ble arrangert i Tønsberg fra 25.-27. januar og samlet ca. 300 deltakere fra norsk idrett og forvaltningen. Idrettsdirektøren i og representanter fra idretten i Bergen og Hordaland deltok. Kulturdepartementet var arrangør og konferansen tok opp temaer innen idrettspolitikk. Både Kulturminister Anniken Huitfeldt og statssekretær Lotte Grepp Knutsen utfordret norsk idrett ved innledningen til Statens Idrettskonferanse i Tønsberg: det blir neppe mer statlige penger, derfor må idretten bli enda mer tydelig i sine prioriteringer. Konferansen diskuterte også temaet store internasjonale arrangementer til Norge og det ble fra statens idrettsledelse signalisert at man sammen med idretten ønsket å føre dialog om dette i tiden fremover. Noe overraskende uttalte IOCs Gerhard Heiberg de utløsende ord: «Norge bør søke om vinter-ol til Oslo, byen bør bli verdens vinterhovedstad». Hadde uttalelsen kommet tidligere ville man kanskje spart mange diskusjoner, uvennskap, og ikke minst millioner av bortkastede utredningskroner i den opprivende kampen mellom kandidatbyene Oslo og Trondheim for 3-4 år siden. 2.2 Fylkeskommunal idrettspolitikk I 2011 ble det satt i gang et arbeid med å lage en handlingsplan for å sikre friluftsområder. Den 26. oktober 2011 var aktørar som tidlegare har fått tilskot samla for å drøfte eit mogleg felles prosjekt. Resultatet er Aktiv saman. «Aktiv saman» er et nytt prosjekt for en mer aktiv hverdag for flerkulturelle i Hordaland. Hovedmålet med Aktiv Saman er å få flere flerkulturelle barn og unge mer aktive hver dag, med et særskilt fokus på de som er lite fysisk aktive og/eller fysisk inaktive. Idretts- og friluftslivsorganisasjonene er en god arena for integrering av innvandrere. Gjennom deltakelse i organisasjoner lærer man om demokrati, å sette seg mål, ta avgjørelser, løse konflikter, organisere, ta hensyn til andre, følge regler og retningslinjer. Aktivitetsnivået blant ikke-vestlige innvandrere er høyere i idrettsorganisasjoner enn i andre frivillige organisasjoner. Likevel er de underrepresentert i det frivillige arbeidet. Det er en utfordring å gi innvandrerne informasjon om de frivillige organisasjonene og behandle kulturelle og økonomiske hindringer for deltakelse. Hordaland fylkeskommune har de senere årene tildelt statlige og fylkeskommunale midler til ulike prosjekt knyttet til inkludering av flerkulturelle. Tre av disse hadde presentasjoner på Dialogkonferansen til Hordaland fylkeskommune i september 2011. Innleggene engasjerte deltakerne på konferansen til å tydeliggjøre behovet for et strukturert samarbeid der vi samler ressursene og kompetansen i en felles modell. Aktørane som er med i prosjektet er Hordaland fylkeskommune,, Fjell kommune, Askøy kommune, Samnanger kommune, Bergen Turlag, Bergen og Omland Friluftsråd, Way Forward og Hordaland idrettskrets. Modellen er overførbar til andre aktører og andre fagområder. Målet er at flere aktører kan benytte modellen og at den også kan brukes på ulike områder av kulturfeltet. Arbeidet med Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland ble startet i 2011. Planen skal bidra til langsiktig og systematisk arbeid som fører til flere gode leveår i befolkningen og til utjevning av sosiale helseforskjeller. 10 Del 2 Idrettspolitikk

Mye av oppmerksomheten har vært på innføringen av samhandlingsreformen, særlig ny lov om Folkehelse. For fylkeskommunen er loven i det alt vesentlige en videreføring av tidligere lov om folkehelsearbeidet i Hordaland. Dette er: Å fremme folkehelse innen fylkeskommunale oppgaver. Å være en pådriver og samordner for partnerskapsarbeid i fylket og understøtte kommunene sitt folkehelsearbeid. Å ha oversikt over befolkningen sin helsetilstand, og faktorer som kan virke inn på denne. Partnerskap for folkehelse i Hordaland hadde ved årets slutt følgende partnere: Fylkesmannen i Hordaland, kommunene Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Bømlo, Eidfjord, Fusa, Kvinnherad, Kvam, Masfjorden, Odda, Samnanger, Sund, Stord, Ullensvang, Voss og Øygarden. Tysnes og Sveio var ved årsskiftet i ferd med å inngå i partnerskapet. Videre er Friluftsrådet Vest, Bergen og Omland friluftsråd, Hordaland idrettskrets, Bergen Turlag, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Helse Bergen med i Partnerskap for folkehelse. Innen partnerskapet har det vært gjennomført flere kurs og nettverkssamlinger med mål om å øke kompetansen til partnerne innen folkehelsearbeidet og for å skape samarbeidsarenaer for arbeidet. 2.3 Kommunal idrettspolitikk Høsten 2011 ble nytt administrasjons- og utleiereglement, nye utleiepriser og retningslinjer for tildeling av treningstid i kommunale idrettsanlegg vedtatt. Regulering av priser i publikumsanlegg som svømme- og isanlegg ble justert for første gang siden 2003. Det ble i vedtatt budsjett for 2012 satt av 6,5 mill til FIKS Bergen. Et viktig bidrag for å sette mer av Idrettsplanens ambisjoner ut i livet. Storbykonferansen «storbyens hjerte og smerte» om marginaliserte grupper i samfunnet, ble arrangert i september. Med inspirasjon i konferansens fagdag på idrett ble det igangsatt planer og prosjektbeskrivelse for sport2u. ga for 2011 kr. 7,38 mill i barne- og ungdomsmidler, basistilskudd ble videreført for ti idrettslag med 5, 89 mill og endringer i støtte til private anlegg med 3 mill til fordeling. Støtteordningen avspark ble avviklet og stor og sprek ble ikke lenger øremerket TIF Viking noe som gir åpning for å gjøre dette til en bydekkende tjeneste for flere brukere. Enkelte tilskudd ble fjernet som øremerkede poster på budsjettet, som bl.a tilskudd til arrangement og vennskapsutveksling (50 000) og vennskapsbyutveksling for unge trenere/ledere (70 000). I tillegg ble tilskudd til større idrettsarrangement på kr. 500 000 tatt bort. Innen toppidrett og talentutvikling var målet å satse på færre idretter. Dette for at midlene skulle ha bedre effekt der de ble fordelt. Totalt ble det brukt kr. 1,28 mill til toppidrett og talentsatsing. Hovedanlegget for svømming og stup hadde stor budsjettmessig innvirkning på idrettsprosjekter på idrettsanlegg i 2011. Sak om flerbrukshaller ble vedtatt i 2011. Saken omhandlet fordeling av investeringsog driftskostnader mellom BBS og BKKI. Byrådet fastsatte i denne saken som prinsipp å vurdere flerbrukshaller (volleyballhall - håndballhall) fremfor gymsaler ved utbygging av nye skoler og ved oppgradering av idrettsarealer ved større skoler. Vurderingen gjøres med bakgrunn i befolkningsutvikling, skolenes og idrettens behov. Byrådet fastsatte også at det ved utbygging av flerbrukshaller i forbindelse med skoleutbygging fordeles driftsog investeringskostnader mellom tjenesteområdene for idrett og skole. Inntekter fra spillemidler fordeles på tjenesteområdene etter samme fordelingsnøkkel som investeringene. Prosjekter i rullert skolebruksplan, gjennomgås og prioriteres mellom BBS og BKKI og sak legges frem for byrådet vår 2012. Ny kostnads- og inntektsfordeling skal innarbeides i denne forbindelse. 11 eksisterende kommunale idrettshaller er underlagt BBS. Disse nevnes ved navn senere i dokumentet. I tillegg er det 5 idrettshaller under planlegging av BBS. ønsket å innføre en annen kostnadsfordeling for bedriftsidretten, og bruk av idrettsanleggene. Denne saken la daværende idrettsbyråd Harald Victor Hove død på Idrettsrådets årsmøte i april 2011. Det ble effektivisert på drift for 2 mill i 2011 og det ble også etablert en ny organisasjons struktur på Idrettsservice. 11 Del 2 Idrettspolitikk

2.4 Norges idrettsforbund (NIF) 2.5 Hordaland Idrettskrets (HIK) 2.6 Idrettsrådet i Bergen (IRB) NIF har hovedkontor i Idrettens hus på Ullevål Stadion og har 54 særforbund og 19 idrettskretser. Det er 366 idrettsråd i Norge. I internasjonal sammenheng er norsk idrett unik ved at all idrett er samlet i en og samme organisasjon. Ifølge idrettsregistreringen, hvor det enkelte idrettslag og særidrettsgruppene årlig rapporterer nøkkelinformasjon, ble det for utgangen av 2011 rapportert totalt 11.907 idrettslag. Totalt antall medlemskap i de rapporterte idrettslagene var rundt 2 112 000. Nytt idrettspolitisk dokument ble vedtatt i 2011. NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov. Organisasjonen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet. Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Den nye visjonen i idrettspolitisk dokument fra 2011-2015 er «idrettsglede for alle». Det nye idrettspolitiske dokumentet fokuserer på 2 hovedutfordringer. Hovedutfordring nr.1 er en åpen og inkluderende idrett, med mål om å styrke ungdomsidretten, styrke toppidretten og sikre idrettens eierskap til idrettsarrangementene. Hovedutfordring nr. 2 er langsiktig finansiering og rammevilkår med fokus på å sikre idrettens langsiktige finansiering og sikre bedre rammer for finansiering av idrettsanlegg og sikre bedre vilkår for fortsatt frivillig innsats. Hordaland idrettskrets vedtok ny handlingsplan 2010-2012 på tinget i april 2010. HIK er fellesorganet for all organisert idrett i Hordaland Fylke og har sitt hovedkontor på idrettens hus i Bergen. HIK består av 25 idrettsråd, 54 særidretter og 802 ordinære idrettslag og 314 bedriftsidrettslag. Idrettskretsens arbeid er i all hovedsak finansiert av Hordaland fylkeskommune, Norges idrettsforbund og eksterne inntekter der prosjektmidler utgjør en stor andel. Idrettskretsen hadde per 31.12.2011, 13 ansatte med 10,1 årsverk. HIK har i 2011 utført en rekke kurs for klubber og idrettsråd. Dette har vært i tråd med NIFs kompetansemidler. Også i 2011 mottok Idrettskretsen prosjektmidler til «Idrett og skole» og «treningskontakter». De viktigste sakene som Idrettsrådet ble befattet av i 2011 var at forslaget om betalingsidrett ble lagt død på Idrettsrådets årsmøte. Idrettsrådets fokus har vært å jobbe for størst mulig bevilgninger til den organiserte idretten, og å sikre en fortsatt betalingsfri idrett på de kommunale idrettsanleggene. Det ble avholdt 3 møter i Samarbeidsutvalget mellom Idrettsrådet i Bergen og Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett i 2011, et den 8. februar, 26. april og et siste den 25.august. Idrettsrådet la frem et ønske til byråden om å inngå en samarbeidsavtale, etter råd fra Norges idrettsforbund og Kommunenes sentralforbund. Ønsket ble besvart med at tilsagnsbrevet som sendes til Idrettsrådet i Bergen årlig er tilstrekkelig i forhold til de oppgaver som skal løses, og det samarbeidet som ønskes. Tilskuddet til Idrettsrådet på kr. 840 000 er todelt. Tilskuddet er tiltenkt som støtte til sentrale arbeidsoppgaver og drift av Idrettsrådet i Bergen. Idrettsrådet i Bergen har som sin viktigste oppgave å være koordinerende organ for idrettslagene i Bergen tilknyttet Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite. I tillegg utfører Idrettsrådet i Bergen enkelte oppgaver på oppdrag fra Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke (BKNI) ved Idrettsseksjonen. 12 Del 2 Idrettspolitikk

Andreas Bakkerud. Fana IL arrangerte seminar om idrettens rolle i samfunnet på Fana kulturhus den 31.mars. 13 Del 2 Idrettspolitikk

3 14 Del 3 Idrettsøkonomi

3 3 3.1 Staten 3.2 Fylkeskommunen 3.3 3.4 Storbyene Idrettsøkonomi 3.1 Staten Regjeringen fordelte kr. 1 558,4 mill av spillemidlene til idrettsformål i 2011. Dette er det samme beløpet som for 2010. I tillegg fordeles 22,8 millioner kroner av disponible reservemidler til idrettsformål, slik at totalbeløpet til idrettsformål for 2011 blir 1 581,2 millioner kroner. Av totalbeløpet går halvparten til idrettsanlegg. 6. mai 2011 ble «Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner» fastsatt av Kulturdepartementet. Idrettsanlegg i kommunene Det er fordelt 683,45 millioner kroner til nybygg og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene. Anleggspolitisk program Gjennom det anleggspolitiske programmet tildeles 65 millioner kroner til anlegg i pressområdene, til kostnadskrevende anlegg og til utstyr. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har tidligere mottatt 566 millioner kroner i spillemidler for 2011. Dette tilskuddet er en økning på 10 millioner kroner i forhold til 2010. Tilskuddet skal gi grunnlag for en styrket satsing på idrettsaktivitet for barn og ungdom i den organiserte idretten. Tilskuddet skal også bidra til videreutvikling av en sterk norsk toppidrettssatsing. Lokale lag og foreninger Lokale lag og foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom mottar 156 millioner kroner i spillemidler i 2011. I tillegg til at de lokale idrettslagene mottar 156 millioner kroner i spillemidler, vil lagene få et betydelig beløp fra grasrotandelen i år. I fjor ble det tildelt 179 millioner kroner i grasrotmidler til idrettsformål. Friluftsliv Regjeringen ønsker fortsatt å vektlegge betydningen av friluftsliv, spesielt for barn og ungdom. Tilskuddet til friluftstiltak for barn og ungdom øker med en million kroner sammenlignet med 2010, til totalt 12 millioner kroner i 2011. 15 Del 3 Idrettsøkonomi

Tildeling av spillemidler til idrettsformål 2006-2011 2006: 1 200 mill. kroner 2007: 1 250 mill. kroner 2008: 1 250 mill. kroner + 168 mill kroner (overgangsmidler) = 1 418 mill kroner 2009: 1 250,4 mill. kroner + 308 mill kroner (overgangsmidler) = 1 558,4 mill kroner 2010: 1 558,4 mill. kroner 2011: 1 558,4 mill. kroner Hovedfordelingen 2011 Post 1 Idrettsanlegg 1.1 Idrettsanlegg i kommunene 676 650 000 1.2 Anleggspolitisk program 50 000 000 1.3 Anlegg for friluftsliv i fjellet 9 000 000 735 650 000 Post 2 Nasjonalanlegg/Spesielle anlegg 2.1 Nasjonalanlegg 27 000 000 2.2 Spesielle anlegg 2 350 000 29 350 000 Post 3 Forsknings- og utviklingsarbeid 3.1 Idrettsforskning 15 000 000 3.2 Idrettsfaglig utvikling 800 000 3.3 Anleggsfaglig utvikling 1 800 000 3.4 Idrettsanleggsregisteret 1 500 000 3.5 Utviklingsarbeid i fylkeskommunene 950 000 20 050 000 Post 4 Spesielle aktiviteter 4.1 Antidopingarbeid 28 750 000 4.2 Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag 10 600 000 4.3 Friluftstiltak for barn og ungdom 12 000 000 51 350 000 Post 5 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 5.1 Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt 121 000 000 5.2 Grunnstøtte særforbund 209 500 000 5.3 Barn, ungdom og bredde 131 500 000 5.4 Toppidrett 104 000 000 566 000 000 Post 6 Tilskudd til lokale lag og foreninger 6.1 Tilskudd til lokale lag og foreninger 156 000 000 156 000 000 SAMLET SUM 1 558 400 000 I tillegg til den ordinære tildelingen tilføres det 22,8 mill. kroner i disponible reservemidler til idrettsformål, slik at samlet tildeling blir 1 581,2 mill. kroner. På post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene tilføres det 6,8 mill. kroner, slik at samlet tildeling blir 683,45 mill. kroner. På post 1.2 Anleggspolitisk program tilføres det 15 mill. kroner, slik at samlet tildeling blir 65 mill. kroner. På post 2.1 Nasjonalanlegg tilføres det 1 mill. kroner, slik at samlet tildeling blir 28 mill. kroner. 16 Del 3 Idrettsøkonomi

Hovedfordelingen 2011, Post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene Kulturdepartementet har fordelt 675,45 mill. kroner slik: (i tillegg er det avsatt 8 mill. kroner til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg). Hovedfordelingen 2011, Post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg Sum til fylket Østfold 29 297 000 1 393 000 30 690 000 Akershus 52 287 000 2 494 000 54 781 000 Oslo 31 870 000 1 716 000 33 586 000 Hedmark 27 619 000 1 347 000 28 966 000 Oppland 25 026 000 2 549 000 27 575 000 Buskerud 34 082 000 4 067 000 38 149 000 Vestfold 26 437 000 1 963 000 28 400 000 Telemark 26 247 000 2 066 000 28 313 000 Aust-Agder 21 452 000 2 687 000 24 139 000 Vest-Agder 23 420 000 3 229 000 26 649 000 Rogaland 57 079 000 5 326 000 62 405 000 Hordaland 61 028 000 4 957 000 65 985 000 Sogn og Fjordane 20 797 000 2 000 000 22 797 000 Møre og Romsdal 35 755 000 3 836 000 39 591 000 Sør-Trøndelag 38 402 000 3 175 000 41 577 000 Nord-Trøndelag 30 524 000 2 119 000 32 643 000 Nordland 41 812 000 2 983 000 44 795 000 Troms 22 545 000 3 317 000 25 862 000 Finnmark 17 771 000 776 000 18 547 000 SUM: 623 450 000 52 000 000 675 450 000 Tilskudd til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) NIF er den mest sentrale samarbeidspartner for statlige myndigheter på aktivitetssiden. De overordnede målene med tilskuddet til NIF er: Bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon. Bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten. Bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon, og til at idrettslagene framstår som arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap. I tillegg er det formulert egne mål for tilskuddene som er spesielt rettet inn mot barn, ungdom og breddeidrett, samt til toppidrett. Gjennom tilskuddet til barn, ungdom og breddeidrett søker staten å bidra til et godt tilbud for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Videre er det et mål å bidra til best mulige rammebetingelser for idrettslagene. Statens tilskudd til toppidrett er begrunnet ut fra toppidrettens rolle som kulturell identitetsskaper, og den store interessen dette fenomenet har i befolkningen. 3.2 Fylkeskommunen I 2011 ble det fordelt midler til følgende: Partnerskapskommunene mottok kr.2,4 mill. som tilskudd til tilsetting av folkehelsekoordinatorer i kommunene. Det er videre gitt 250. 000 som tilskudd til tiltak hos de andre aktørene i Partnerskap for folkehelse. 17 Del 3 Idrettsøkonomi

Nærmere 1,5 mill. kr. til frisklivstilbud i kommunene. Av dette kom litt over 1 mill. kr fra Helsedirektoratet. Ca. 3 mill. kr til stimuleringstiltak til lokale folkehelsetiltak innen Partnerskap for folkehelse og medfinansiering av folkehelsekoordinatorer i kommunene. 600 000 kr til tiltak retta mot fysisk aktivitet i frivillige organisasjoner Om lag 500 000 kr til folkehelsetiltak i kommuner og frivillige organisasjoner. Det er gitt 200 000 kr i tilskudd til undersøkelsen Ung@hordaland, som er en undersøkelse av ungdom sin psykiske helse som ble utført av Uni Helse. 3.3 Bergen kommune Kostra tall utvikling fra 2009-2011 2009 2010 2011 Netto driftsutgifter F 380 (idrett), konsern, prosent 19,5 10 10,4 Netto driftsutgifter F 381 (kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg), konsern, prosent 17,8 28 25 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger, konsern 360 192 197 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern 327 540 474 Godt brukt kunstgressbane som trenger litt vedlikehold. Totalt funksjon 380 + 381 i % 37,3 38 35,4 Totalt funksjon 380 + 381 per innbygger 687 732 671 18 Del 3 Idrettsøkonomi

3.4 Storbyene Netto driftsutgifter Idrett (funksjon 380), konsern 2009 2010 2011 Oslo 96 334-32 422-35 022 Drammen 8 764-8 8 792 Kristiansand 12 958 18 934 13 421 Stavanger 21 929 25 713 14 910 Bergen 92 329 50 059 51 845 Trondheim 20 578 20 580 34 289 Tromsø 10 982 15 773 21 816 Tall i millioner kroner Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (funksjon 381), konsern 2009 2010 2011 Oslo 182 746 530 908 515 572 Drammen 31 879 34 214 26 896 Kristiansand 18 774 23 723 34 385 Stavanger 59 540 65 412 69 166 Bergen 83 936 140 608 124 969 Trondheim 53 207 50 890 62 224 Tromsø 13 481 18 249 19 822 Tall i millioner kroner Funksjon 380+381 2009 2010 2011 Oslo 279 080 498 486 480 550 Drammen 40 643 34 206 35 688 Kristiansand 31 732 42 657 47 806 Stavanger 81 469 91 125 84 076 Bergen 176 265 190 667 176 814 Trondheim 73 785 71 470 96 513 Tromsø 24 463 34 022 41 638 Tall i millioner kroner 19 Del 3 Idrettsøkonomi

4 20 Del 4 Bruk av idrettsanlegg

4 4 Bruk av idrettsanlegg 2011 2010 Endring Bad 405 808 353 588 52 220 Isanlegg 145 989 159 978-13 989 Idrettsh 1 265 942 1 090 148 175 794 Utendørsanl. 3 953 120 3 953 120 0 TOTALT 5 770 859 5 556 834 214 025 Besøkstallet for Fysak allaktivitetshus er på 220240. Dette tallet er ikke tatt med tidligere men bør være med for senere beregninger. Den totale bruken av idrettsanleggene er økt med 3,7 % fra 2010. Svømmeanleggene Bruken av svømmeanleggene har en liten økning, som mest sannsynlig henger sammen med mye dårlig vær. Den store økningen i Sentralbadet kan ha sammenheng med økning av antall medlemmer i ACTIC, som har ført til en nedgang i betalende publikum. For sjøbadene er antall badende lav, dette henger klart sammen med en sommer med mye regn og kaldt vær. Is-anleggene Is-anleggene har en nedgang på over 10 000 brukstimer for publikum, dette har også sammenheng med dårlig vær, spesielt for nedgangen på Slåtthaug isbane. Islegging av 3 anlegg i starten av året førte til et godt besøk, værforholdene på høsten har gjort at dette ikke har vært mulig å følge opp. Idrettshallene I idrettshallene har det totalt sett vært en økning. Dette har nok sammenheng med en hel sesong for Åsanehallen, påbygg av Sandslihallen, en hel sesong for Sædalen idrettshall og oppstarten av Leikvang friidrettshall. Utendørsanleggene Brukstallene for utendørsanleggene er stabile. Dette henger sammen med at det ikke er nøyaktig telling, men en stipulering. Ingen nye utendørsanlegg ute er tilkommet i 2011. 21 Del 4 Bruk av idrettsanlegg

5 22 Del 5 Organisert idrett

5 55.1 Medlemstallutvikling 2009-2011 5.2 Aktivitetstallutvikling 2009-2011 5.3 Barne-, ungdoms- og breddeidrett 5.4 Toppidrett og talentutvikling Organisert idrett 5.1 Medlemstallutvikling 2009-2011 Medlemsskapsstatistikken er hentet fra Norges idrettsforbunds idrettsregistrering. Alle idrettslag skal innen 31. januar hvert år registrere sin aktivitet. Det totale antall idrettslag i Norge som er rapportert inn for 2011 er 11907. Dette er en liten nedgang fra 2010 på 5,3 %, det vil si 0,4 % endring. Totalt antall medlemskap i de rapporterte idrettslagene var rundt 2 112 000. Dette er en økning på 25000 fra 2010. Det er en økning på ca.1,2 %. I Bergen er det registrert en ørliten oppgang i medlemstallet. Kjønnsbalansen er omtrent den samme som for 2010. Menns medlemskap utgjør 60,2 % og kvinner 39,8%. Medlemstallet i Bergen har økt med 1708 fra 93199 i 2010 til 94907 i 2011. Dette utgjør en % vis økning på 1,8 %. Antall idrettslag i 2011 er 391mot 381 i 2010, en økning på 10 idrettslag. Bedriftsidretten i Bergen hadde 280 lag og 24292 medlemmer, hvorav kvinner 8787 og menn 15507. Når det gjelder utviklingen i aldersgruppene så har aldersgr uppen fra 6-12 år en nedgang i medlemstallet mens ungdomsgruppen og de voksne over 20 har en oppgang. Fordelt på kvinner og menn 2009 2010 2011 Kvinner 36 470 37 454 37 746 Menn 54 485 55 745 57 161 TOTALT 90 955 93 199 94 907 Fordeling på aldersgrupper 6-12 år 13-19 år 20+ 2009 27 325 18 768 41 109 2010 28 055 17 689 43 469 2011 27 630 18 938 44 838 Fordeling på aldersgrupper og kjønn Av totalen Jenter Gutter 0-5 år 3 501 1 935 1 566 6-12 år 27 630 12 583 15 047 13-19 år 18 938 7 792 11 146 20+ 44 838 15 436 29 402 TOTALT 94 907 37 746 57 161 23 Del 5 Organisert idrett

Kvinner Menn Totalt 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 0-5 år 6-12 år 13-19 år 20+ Totalt Medlemsskap storbyene Medlemskap Befolkning % andel Tromsø 25 630 69 116 37,1 Kristiansand 26 678 83 243 32,0 Stavanger 40 429 127 506 31,7 Trondheim 77 902 176 348 44,2 1 Tertnes alpingruppe på samling i Østerrike. 2 Tommy Urhaug i Fysak allaktivitetshus. 5.2 Aktivitetstallutvikling 2009-2011 Bergen 94 907 263 762 36,0 Oslo 189 095 613 285 30,8 Tabellen viser den % andelen av befolkningen som er medlemmer i den organiserte idretten i de største byene i Norge. Bergen ligger på en 3.plass med 36% av befolkningen som er medlemmer. Aktivitetstallutvikling 2009-2011 År Aktivitetstall 2009 72 312 2010 70 797 2011 72 735 Aktivitetstallene for 2011 viser en oppgang fra 2010 med 1938, men havner ganske likt opp mot tallene for 2009. 1 2 24 Del 5 Organisert idrett

De ti største idrettene i Bergen 2011 Idrett 2011 2010 Endring % Fotball 21 195 20 369 826 3,9 Gymnastikk og turn 6 059 6 021 38 0,6 Håndball 5 719 5 566 153 2,7 Svømming 4 895 5 357-462 -9,4 Kampsport 4 368 3 990 378 8,7 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Fotball Gymnastikk og turn Håndball Svømming Kampsport Friidrett Golf Basketball Ridning Sykkel Friidrett 3 396 4 058-662 -19,5 Golf 2 567 2 479 88 3,4 Basketball 1 963 2 364-401 -20,4 Ridning 1 492 1 627-135 -9,0 Sykkel 1 347 849 498 37,0 De ti største idrettene utgjør 53001 av det totale aktivitetstallet på 72735. Det er fortsatt en stor andel av all aktivitet i Bergen. Disse idrettene utgjør 72,9 % av totalen. For 2010 var andelen 74,7 %. Fotball er fortsatt den desidert største idretten med ca. 40 % av all aktivitet. Muligheten for å drive med denne idretten, og den etterhvert gode dekningen av kunstgressbaner i Bergen gjør at fotball fortsatt vil være størst. Til forskjell fra topp 10 i fjor er sykkel komt inn som idrett nummer ti. Ski har falt ut av listen. Basketball og friidrett har hatt en relativt stor nedgang. Svømming og ridning har også hatt en nedgang sammenlignet med 2010. Kampsport har hatt en økning. Jenter 6-12 år Idrett 2011 2010 Endring % Fotball 2 735 3 070-335 -12,2 Håndball 1 767 1 799-32 -1,8 Gymnastikk og turn 1 734 1 853-119 -6,9 Svømming 1 424 1 555-131 -9,2 Kampsport 667 551 116 17,4 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Fotball Håndball Gymnastikk og turn Svømming Kampsport Friidrett Skøyter Ridning Basketball Ski Friidrett 439 491-52 -11,8 Skøyter 429 394 35 8,2 Ridning 380 544-164 -43,2 Basketball 260 308-48 -18,5 Ski 118 127-9 -7,6 Det er de samme idrettene som er inne på listen over de ti største. En rekke idretter har hatt en nedgang i aktivitet fra 2010. Dette gjelder ridning som har hatt en nedgang på hele 43,2 %. Det er kun kampsport og skøyter som har hatt en økning. Gutter 6-12 år Idrett 2011 2010 Endring % Fotball 6 392 6 351 41 0,6 Kampsport 1 264 1 150 114 9,0 Svømming 1 211 1 239-28 -2,3 Håndball 928 928 0 0,0 Friidrett 444 477-33 -7,4 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Fotball Kampsport Svømming Håndball Friidrett Gymnastikk og turn Basketball Ski Bordtennis Skøyter Gymnastikk og turn 431 446-15 -3,5 Basketball 338 393-55 -16,3 Ski 158 183-25 -15,8 Bordtennis 146 108 38 26,0 Skøyter 134 137-3 -2,2 25 Del 5 Organisert idrett

De samme idrettene er også for gutter 6-12 år inne på topp ti. Bordtennis har en ytterligere økning fra i fjor på 26 %. Kampsport er også her i økning. De andre idrettene er på tilbakegang eller status quo. Jenter 13-19 år Idrett 2011 2010 Endring % Fotball 1 728 1 699 29 1,7 Håndball 1 018 1 033-15 -1,5 Ridning 510 543-33 -6,5 Gymnastikk og turn 451 523-72 -16,0 Basketball 310 328-18 -5,8 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Fotball Håndball Ridning Gymnastikk og turn Basketball Volleyball Kampsport Friidrett Svømming Klatring Volleyball 271 192 79 29,2 Kampsport 254 245 9 3,5 Friidrett 229 262-33 -14,4 Svømming 210 219-9 -4,3 Klatring 114 114 0 0,0 Klatring har komt inn på listen, mens dans har gått ut. I alle tabellene er det uansett viktig å presisere at forskjellen på en 10.plass og en 11.plass kan være svært liten. Volleyball er den idretten som utmerker seg med størst økning, mens gymnastikk og turn og friidrett er på tilbakegang. Gutter 13-19 år Idrett 2011 2010 Endring % Fotball 3 969 3 599 370 9,3 Kampsport 557 547 10 1,8 Basketball 451 402 49 10,9 Håndball 410 369 41 10,0 Friidrett 273 409-136 -49,8 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Fotball Kampsport Basketball Håndball Friidrett Rugby Vektløfting Svømming Ski Golf Rugby 259 161 98 37,8 Vektløfting 237 219 18 7,6 Svømming 204 202 2 1,0 Ski 178 210-32 -18,0 Golf 160 186-26 -16,3 Friidrett har en nesten halvering av aktiviteten. Dette er en negativ trend som man også så også i fjor, til tross for gode friidrettsfasiliteter som har komt til. Rugby har hatt den største økningen med 37,8 % fra året før. I tillegg har basketball, håndball, fotball og vektløfting hatt en økning. Fana har et godt friidrettsmiljø. Lengdehoppøvelse under Framolekene på Fana Stadion. 26 Del 5 Organisert idrett

Jenter 20-25 år Idrett 2011 2010 Endring % Fotball 499 402 97 19,4 Håndball 327 352-25 -7,6 Friidrett 235 261-26 -11,1 Dans 161 189-28 -17,4 Kampsport 154 120 34 22,1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Fotball Håndball Friidrett Dans Kampsport Studentidrett Gymnastikk og turn Ridning Seiling Volleyball Studentidrett 152 110 42 27,6 Gymnastikk og turn 136 136 0 0,0 Ridning 136 136 0 0,0 Seiling 113 98 15 13,3 Volleyball 111 138-27 -24,3 Gymnastikk og turn har komt inn og basketball har gått ut. Studentidrett, kampsport og fotball utgjør den største økningen, mens volleyball, dans, friidrett og håndball har nedgang. Gutter 20-25 år Idrett 2011 2010 Endring % Fotball 1 812 1 397 415 22,9 Studentidrett 413 162 251 60,8 Kampsport 288 259 29 10,1 Amerikanske idretter 241 144 97 40,2 Friidrett 201 282-81 -40,3 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Fotball Studentidrett Kampsport Amerikanske idretter Friidrett Håndball Klatring Styrkeløft Volleyball Basketball Håndball 195 159 36 18,5 Klatring 183 136 47 25,7 Styrkeløft 172 161 11 6,4 Volleyball 160 166-6 -3,8 Basketball 135 232-97 -71,9 Studentidretten og amerikanske idretter har en solid økning. Og friidrett er også her i tilbakegang. Den desidert største nedgangen er registrert på basketball. Jenter 26+ Idrett 2011 2010 Endring % Gymnastikk og turn 1 456 1 377 79 5,4 Friidrett 718 943-225 -31,3 Fotball 583 670-87 -14,9 Golf 525 493 32 6,1 Håndball 511 386 125 24,5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Gymnastikk og turn Friidrett Fotball Golf Håndball Fleridretter Kampsport Ridning Svømming Klatring Fleridretter 486 524-38 -7,8 Kampsport 355 323 32 9,0 Ridning 334 282 52 15,6 Svømming 300 280 20 6,7 Klatring 237 237 0 0,0 Klatring er også her, som for jenter 13-19 år, komt inn på listen mens dans har gått ut. Friidrett har størst nedgang, deretter fotball. Størst økning på håndball og ridning. 27 Del 5 Organisert idrett

Gutter 26+ Idrett 2011 2010 Endring % Fotball 3 437 3 023 414 12,0 Golf 1 577 1 479 98 6,2 Sykkel 912 512 400 43,9 Friidrett 840 916-76 -9,0 Kampsport 798 766 32 4,0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Fotball Golf Sykkel Friidrett Kampsport Håndball Skyting Gymnastikk og turn Seiling Padling Håndball 560 461 99 17,7 Skyting 550 762-212 -38,5 Gymnastikk og turn 527 373 154 29,2 Seiling 425 388 37 8,7 Padling 391 391 0 0,0 Padling har komt inn og luftsport har gått ut, til tross for at padlingen faktisk ligger på status quo fra ifjor. Sykkel, samt gymnastikk og turn har hatt en markant økning, særlig sykkel med 43,9 %, mens skyting har hatt en stor nedgang. 5.3 Barne-, ungdoms- og breddeidrett Basisidrettslagene Ti basisidrettslag mottar et årlig basistilskudd fra for å fokusere ekstra på frafall i idretten, inkluderingsarbeid, rent og godt idrettsmiljø og aktivitet i nærmiljøet. Flaktveit IK: Basistilskuddet gir oss i Flaktveit IK en gylden mulighet til å tilrettelegge tiltak for ungdom på en rask og ukomplisert måte. Det gir oss fantastiske muligheter. Vi har hatt rafting på Voss og. Utflukter med klatring. Deltatt på brattkort kurs. Arrangert kajakk kurs. Utdannet ungdommer til Zumba instruktører. Vi har hatt kamp for ungdomsjenter på Fusa med en rekke ulike sportslige aktiviteter. Med ungdomsklubben har vi også arrangert futsal turnering inne i Flaktveithallen i romjulen. Vi har nå en ungdomsgjeng som vi skal ha et utsatt paintball tiltak med, - dette gleder vi oss til. Vi jobber aktivt i klubben med å sette fokus på trivsel og sammenhengen mellom dette og å verdsette god oppførsel. Vi ønsker å dele ut priser til de som bidrar sterkt i dette trivsels arbeidet. Basistilskuddet gir oss en uvurderlig mulighet til å handle raskt og målrettet i ungdomsarbeidet. Fana IL: Fana IL har brukt midlene til å lønne aktivitetskoordinator. Andre tiltak som er gjennomført er: Ukentlig treningsoppfølging på tvers av alle gruppene i idrettslaget 3-4 dager pr uke. Treningssamling på Strandebarm i Uke 27 for 15-23 år fra alle ni gruppene i idrettslaget med 25 deltakere. Idrettsskole uke 26 på Fana Stadion og basistrening for utøvere i alderen 14-25 år. Opprettelse av ungdomsråd. Bønes IL: Som følge av at Bønes IL fikk tildelt basistilskudd ansatte vi i 2010 en aktivitetskoordinator, i 30-40 % stilling. Målet vårt har vært å redusere frafallet fra idretten, spesielt blant ungdom, og samtidig skape nye og utvidete aktivitetstilbud for barn, unge og yngre voksne. Med ny aktivitetskoordinator har vi fått til en rekke nye og forbedrete aktiviteter i løpet av det siste halvannet år: idrettsleir og fotballskole om sommeren, «Åpen hall» på skolens planleggingsdager, Idrettsskole etter skoletid for 5.-6. klassinger, samarbeid med Fjellsdalen SFO om idrettsaktiviteter for 3.-4. klasse, «Åpent klubbhus» for ungdom 12-14 år, «Fotballens familiedag», økt satsing på kvinner junior/senior-lag, håndballskole og håndballens dag, m.m. I 2012 ønsker vi å etablere et «ungdomsstyre»/-utvalg for å trekke ungdom mer inn i klubbdriften. Vi har tidligere fått på plass nye nettsider og Facebook-side for å engasjere de yngre på den måten. Videre jobber vi med helt nye aktivitetstilbud utover fotball/håndball, bl.a. felles skidag for medlemmer 16 år++, Aktivitetsdag i mai/juni, «Bønes-løpet» m.m. Videreføring av basistilskuddet utover 2012 er avgjørende for kontinuiteten i dette arbeidet. 28 Del 5 Organisert idrett

Djerv SK: Idrettsukene i Sentrum. - Lavterskel, lavpristilbud til barn i sentrumsnære områder. Ukene 26 og 27. Totalt antall deltagere: 177 barn i alderen 6-14 år. Barna deltok i følgende aktiviteter: svømmekurs med livredning, håndball, innebandy, rugby, cricket, padling, klatring, fotball og frilek (slåball, diabolo, rockering, hoppetau, sisten mmm.) Lunch midt på dagen var inkludert i tilbudet. Fargerik fotball x 3 (Møhlenpris, St.Paul og Nygård skoler). Lavterskeltilbud fotball mm. Nygård skole. Stjernelaget fotballtilbud for psykisk utviklingshemmede. Arrangement av Stjerne-turnering. Vi er stolte av å: Kunne arrangere et så stort arrangement som «Idrettsuken i Sentrum» er med så mange aktiviteter og til en så lav pris for deltagerne. Klubben har fått ungdom med minoritetsbakgrunn til å bli ordinære medlemmer i idrettslaget via lavterskeltilbudet i fotball. Å ha fått rekruttert nye spillere til vårt Stjernelag og ha knyttet til oss to meget bra instruktører for disse. Uten basisstøtten fra hadde vi ikke klart å organisere tiltakene på samme effektive måte. TIF Viking: Viking har også i 2011 mottatt ekstra basistilskudd fra. Ved siden av at bidraget fra kommunen er virkelig av betydning på grunn av sin størrelse er den forutsigbarheten i det at vi kan budsjettere med inntektene svært viktig. Viking har organisert det slik at tilskuddet minus 200.000 blir fordelt på de ulike aktivitetene / avdelingene vi har i foreningen, mens de ekstra 200.000 blir brukt av hovedforeningen på tiltak som styret mener er viktig for at foreningen skal ta det ansvar overfor medlemmer og ikke medlemmer som vi ønsker. Det betyr i klar tekst at denne ekstrabevilgningen gir oss mulighet til å ta oss av de som ofte kommer til kort når ressursene skal fordeles. Det betyr penger til å holde Vikinghallen åpen hver dag etter skoletid, noe som gjør at vi i 2011 hadde over 20.000 besøk av ungdom på åpen hall. At vi kan bygge opp en egen sal for å ta oss av barn og unge på prosjektet «stor og sprek», og at vi kan drive forebyggende arbeid blant unge når det gjelder rent idrettslag. Viking har en sentral beliggenhet i Bergen, og tiltrekker seg derfor også naturlig ungdommer som normalt ikke driver idrett. Dette blir og forsterket gjennom at vi har tilbud som breaking, hip hop m.m. Dette er ikke tradisjonell idrett, men allikevel aktiviteter som vi er svært stolt av å kunne tilby både medlemmer, men også deltakere i skole prosjekter og åpen hall tiltak. Dette kunne ikke vært gjennomført uten ekstratilskudd fra. Tertnes IL allianse: Tertnes Idrettslag Allianse har valgt å satse på nærmiljøaktiviteter. Det er et stort idrettslag med ulike aktiviteter som er knyttet opp mot separate grupper, men de siste årene har det vært et mål om å initiere flere felles arrangement og tiltak som hele nærområdet på Tertnes kan ta del i og ha glede av. I en tid der folk flest har nok med sitt, har vi tro på at enkle lavterskeltilbud bidrar til bedre samhold både for barn, ungdom og voksne, noe som også vil kunne bidra til at flere søker til idrettslagets mer faste aktiviteter. Selv om idrettslaget ikke disponerer egen idrettshall, har man utnyttet fasilitetene og nærområdet rundt Åstveit med klubbhus og fotball-/idrettsbane. Familiearrangementet «Tertnesdagen» har de siste årene blitt et eksempel på fellesskapet vi ønsker å bygge rundt idrettslaget. Her er alle gruppene representert med ulike aktiviteter for alle aldersgrupper å delta på, og i 2011 ble «Tertnesdagen» arrangert i mai, parallelt med s Sportby-konsept. På tross av et høljende regnvær hele dagen, samlet arrangementet, som for det meste foregikk utendørs, over 300 mennesker. I samarbeid med gruppenes ungdomsutvalg startet vi i desember 2011 opp prosjektet «Tertnes Night», et lavterskeltilbud for ungdommer i ungdomsskolealder der kaféen på klubbhuset holdes åpent om fredagskveldene. Dette er helt i startgropen, men vi håper at kafeen i klubbhuset vårt kan bli et samlingspunkt med spill og aktiviteter. Tanken bak tiltaket er at ungdommene også får en mer sosial tilhørighet til miljøet rundt idrettslaget, og på den måten forhåpentligvis også fortsetter med trening i idrettslaget lenger enn de ellers ville ha gjort. Loddefjord IL: Basistilskuddet har tilført Loddefjord IL en forutsigbarhet i daglig drift, og det mest positive er at vi har klart å øke antall medlemmer totalt i laget de årene vi har mottatt tilskuddet. 29 Del 5 Organisert idrett