OSLO KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE - NOU 2016:17 PÅ LIK LINJE ÅTTE LØFT FOR Å REALISERE GRUNNLEGGENDE RETTIGHETER TIL PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Byrådens sak Byrådens sak nr.: 5/2017 Vår ref. (saksnr.): 201606047-21 Vedtaksdato: 01.03.2017 Arkivkode: 300 OSLO KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE - NOU 2016:17 PÅ LIK LINJE ÅTTE LØFT FOR Å REALISERE GRUNNLEGGENDE RETTIGHETER TIL PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING Saksfremstilling: Oslo kommune har mottatt NOU 20l6:l7 «På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.» Høringsfristen er 2. mars 2017. Et utvalg nedsatt av Barne- og likestillingsdepartementet fikk i oppdrag å utrede og fremme forslag til konkrete tiltak for å styrke grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming, slik at nasjonale politiske mål om likestilling og likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering innfris. Utvalget foreslår tiltak på åtte innsatsområder som de mener er nødvendige for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine grunnleggende rettigheter på lik linje med andre, disse åtte innsatsområder er som følger: - Løft l Selvbestemmelse og rettssikkerhet - Løft 2 Inkluderende og likeverdig opplæring - Løft 3 Arbeid for alle - Løft 4 God helse og omsorg Løft 5 Eget hjem Løft 6 Kompetanse og kunnskap Løft 7 Koordinerte tjenester Løft 8 Målrettet styring Hvert av de åtte innsatsområdene inneholder flere anbefalte tiltak. Utredningen gir en god beskrivelse av områdene det bør satses på for videre arbeid for å styrke rettighetene for utviklingshemmede. Oslo kommunens høringsuttalelse legger vekt på at tjenester rettet mot utviklingshemmede bør følge intensjonene om integrering og normalisering. Før Oslo kommune kommenterer de konkrete områdene og løftene, understrekes det som positivt at det er foretatt en grundig utredning av utviklingshemmedes situasjon i dag. Anbefalingene i rapporten er i stor grad konkrete og vil dersom de blir fulgt opp, føre til forbedringer på de enkelte områder. Høringsnotatet er sendt bydelene, etatene og rådene på høring. Det er mottatt innspill fra rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo, samt bydeler og etater. I all hovedsak er det positive tilbakemeldinger til utvalgets forslag.

2 De uttrykte støtte til utredningen og flere har sendt inn omfattende innspill. Kommunens høringsuttalelse er i stor grad basert på innkommende innspill. Vedtakskompetanse Bystyret har i sak 218/01 av 30.05.2001 delegert til byrådet å avgi høringsuttalelse på kommunens vegne. I medhold av bystyrets vedtak har byrådet i sak 1360/01 av 03.07. 2001 delegert sin myndighet til å avgi høringsuttalelser på kommunens vegne til byrådene i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Det legges til grunn at byråden for eldre, helse og sosiale tjenester har fullmakt til å avgi høringsuttalelse i denne sak. Vedtak: Byråden for eldre, helse og sosiale tjenester avgir etter delegert myndighet følgende høringsuttalelse til Barne- og likestillingsdepartementet vedrørende NOU 2016:17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming: Nedenfor gjengis forslagene i høringen, kommunens vurdering og kommentarer fremgår fortløpende og er i hovedsak begrenset til utvalgets hovedforslag der det foreslår åtte løft og anbefalte tiltak. Løft I Selvbestemmelse og rettssikkerhet: Utvalgets gjennomgang viser at norsk lovverk ikke i tilstrekkelig grad respekterer og sikrer utviklingshemmedes rett til frihet og selvbestemmelse. Lovverket åpner for å gjøre vesentlige inngrep i utviklingshemmedes handlefrihet og mulighet til å bestemme over eget liv, uten at inngrepene kan rettferdiggjøres. Dagens særhj emler for tvang og fratakelse av rettslig handleevne diskriminerer utviklingshemmede. Lovverket legger ikke til rette for at utviklingshemmede får anledning til å uttrykke sin mening eller hevde sin rett på lik linje med andre. Utviklingshemmede får ikke tilgang til støtte og bistand som gir muligheter for selvbestemmelse, eller som gir muligheter for å ivareta sine interesser i møtet med offentlige myndigheter og private parter. Grunnleggende rettigheter er ikke tydelige og synlige for utviklingshemmede, forvaltningen, domstolene eller samfunnet for øvrig. Utvalget foreslår derfor: - Å ta inn FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Å etablere gratis rettshjelptiltak for personer med utviklingshemming. - Å gi utviklingshemmede rett til beslutningsstøtte. - Å endre reglene for fratakelse av rettslig handleevne. - Å endre reglene om bruk av tvang overfor personer med utviklingshemming. Oslo kommunes innspill til Løft 1.' Oslo kommune støtter utvalgets anbefalinger om nødvendige endringer for å sikre utviklingshemmede støtte og selvbestemmelse. I forslaget legges det opp til at utviklingshemmede skal få tilpasset informasjon og opplæring. Utvalget foreslår å etablere gratis rettshjelpstiltak for personer med utviklingshemming. Intensjonen med dette forslaget er veldig god, men Oslo kommune mener at dette lar seg bedre realisere ved en egen hjemmel i lov om fri rettshjelp, som sikrer lav terskel for personer med utviklingshemming. I dagens komplekse samfunn er også den juridiske ekspertisen spesialisert, og det er vanskelig å tenke seg at alle juridiske disipliner blir godt nok ivaretatt ved etablering av ett kontor.

3 Mennesker med en utviklingshemming kan ha behov for rettshjelp på forskjellige rettsområder, og oppbygging av et eget rettshjelpstilbud eksklusivt for denne gruppen, kan være til hinder for at de får tilgang til den beste juridiske rådgivningen på ornrådet. Ved å tilpasse den eksisterende lov om fri rettshjelp ivaretar en også valgfrihet og likebehandling for mennesker med utviklingshemming innenfor retthjelpssområdet. Det er kommunens vurdering at forslag om rett til beslutningsstøtte bør utredes nærmere med tanke på å sikre at rettssikkerhet og selvbestemmelse ivaretas etter hensikten. Det bør stilles objektive krav til beslutningsrådgivers kompetanse og personlig egnethet til å gi beslutningsstøtte når det gjelder rådgivers forståelse av rollen og ansvaret som ligger i det å være beslutningsrådgiver. Personlige egeninteresser må utelukkes. Beslutningsrådgiver bør ha kunnskap om psykisk utviklingshemming og inngående kjennskap til den enkelte person og dennes forutsetninger og ønsker. Det foreslås blant annet at nærmere informasjon om støtteordninger og velferdsytelser, selvbestemmelse og tvang blir tema på kursene. Ovennevnte krav som bør stilles til beslutningsrådgiver, kan i noen tilfeller være uforenlig med utvalgets forslag om at den det gjelder selv skal få mulighet til å velge sin beslutningsrådgiver. Oslo kommune mener at vilkårene for å frata en person rettslig handleevne ikke skal baseres på diagnose. God beslutningsstøtte i hverdagslivet er nødvendig, utvalget foreslår å gi opplæring i beslutningsstøtte og menneskerettigheter til de som skal hjelpe personer med utviklingshemming til å ta beslutninger. Utvalget foreslår å endre hjemmelsgrunnlaget for Lov om helse- og omsorgstjenesteloven kapittel (kap) 9 og Lov om pasient- og brukerrettigheter kap 4A. Endringsforslaget baseres på at dette strider mot FN-konvensj onen for menneskerettigheter, og legger opp til at henvisning til diagnose (utviklingshemmet) erstattes med en vurdering av personens beslutningsevne gjennom bruk av funksjonstester. Bestemmelsene i Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 kan med fordel gjøres allmenne, slik at de gjelder for alle uavhengig av diagnose, slik at vesentlig skade blir det eneste avgjørende kriteriet. Det er imidlertid viktig at dette ikke gjøres på en måte som svekker det omfattende rettsvemet og de klagemuligheter som er gjeldende i dag. Denne endringen vil fjeme en lovformulering som kan være diskriminerende. Oslo kommune støtter derfor utvalgets syn om at de tvangshjemlene i lovverket, som gir særlig adgang til bruk av tvang overfor personer med utviklingshemming, må oppheves. Samordning og harmonisering av tvangsbestemmelsene i pasientrettighetsloven og psykisk helsevemlov er viktig, jfr. kap. 12.7, side 127. Dette må likevel ikke innebære at adgangen til å kunne utøve tvang forsvinner eller at kravene som stilles for å kunne bruke tvang utvannes. Forut for bmk av all tvang skal det gjøres grundige vurderinger og eventuelle nødvendige endringer. Det blir viktig å få et godt regelverk for bruk av tvang som har til hensikt å forebygge skade hos tjenestemottakere, tjenesteytere og andre personer, og samtidig ivareta tj enestemottakers grunnleggende behov og rettssikkerhet. Når det gjelder forslaget om å åpne for en mer generell adgang til bruk av tvang i nødrettstilfeller (jfr. bestemmelsene i straffeloven) må mulige konsekvenser av en slik endring utredes nærmere. Løfl 2 Inkluderende 02 likeverdig opplæring: I følge utvalgets gjennomgang er den ordinære skolen i liten grad tilrettelagt for utviklingshemmede elever. Som en konsekvens av dette tas mange elever med utviklingshemming ut av undervisningen for å motta undervisning alene, i egne grupper, i egne klasser eller ved egne skoler. Utvalget viser til at dette ikke er i tråd med utviklingshemmedes rett til å bli inkludert i

4 skolen, som fastsatt i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 24, eller politiske målsettinger om fellesskolen. I tillegg tyder utvalgets gjennomgang på at elever med utviklingshemming mottar et dårligere undervisningstilbud enn andre elever. Utviklingshemmede blir oftere enn andre elever undervist av ufaglærte, og det er langt dårligere systemer for kvalitetssikring av undervisningen til elever med utviklingshemming enn det som er tilfelle for andre elever. At enkelte elever får et dårligere skoletilbud fordi de har en utviklingshemming, er diskriminerende. Utvalget foreslår følgende tiltak for økt kvalitet i undervisningen av elever med utviklingshemming: - At loven endres slik at undervisningen av elever med utviklingshemming ikke lenger kan gjennomføres av personer uten undervisningskompetanse. - At det utvikles standarder for læringsmål og -planer for elever som mottar spesialundervisning og systemer for kartlegging av utbytte. Utvalget foreslår følgende tiltak for inkluderende opplæring: - Å fastsette forskrift om universell utforming av eksisterende skolebygg. - At PP-tj enesten i kommunene skal få tydeligere ansvar for å veilede skolene om tilpasset opplæring. Det bør også stilles tydeligere krav til innholdet i de sakkyndige erklæringene om spesialundervisning. - Et flertall i utvalget foreslår at det etableres en godkjenningsordning for spesialskoler og klasser. - Et mindretall i utvalget foreslår å avvikle alle spesialskoler og - klasser. I tillegg kommer utvalget med en rekke anbefalinger knyttet til inkluderende og likeverdig opplæring. Oslo kommunes innspill til Løft 2: Oslo kommune vil først bemerke at utredningen påpeker at personer med utviklingshemming utgjør omtrent 22 % av alle elever som mottar spesialundervisning. Oslo kommune mener det er uklart om de øvrige elevene med rett til spesialundervisning skal omfattes av det videre arbeidet med å bedre kvaliteten på spesialundervisningen, i tråd med utvalgets forslag og anbefalinger. Oslo kommune legger til grunn for sine kommentarer at utvalgets anbefalinger gjelder for alle elever med rett til spesialundervisning, og ikke bare elever med utviklingshemming. Utvalget foreslår at loven endres slik at undervisningen av elever med utviklingshemming ikke lenger kan gjennomføres av personer uten undervisningskompetanse. Oslo kommune er enig med utvalget i at spesialundervisning skal gis av personer med undervisningskompetanse. Imidlertid mener kommunen at dagens bestemmelser i opplæringsloven l0-1 Krav til kompetanse ved tilsetjing av undervisningspersonell og 10-2 Krav om relevant kompetanse i undervisníngsfag ivaretar dette kravet. Dagens adgang til å bruke assistenter gjelder kun der pedagogisk-psykologisk tjeneste i sin sakkyndige vurdering har gitt tilråding om at assistenter skal kunne brukes til å gi praktisk hjelp og støtte som for eksempel når det gjelder toalettbesøk, av- og påkledning, samt praktiskepedagogiske situasjoner. Videre skal bruk av assistenter til slike formål nedfelles i vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1, som foresatte har klagerett på. På bakgrunn av ovennevnte mener Oslo kommune at dagens lovverk sikrer elever med spesialundervisning rett til

5 undervisningspersonell med undervisningskompetanse. Videre foreslår utvalget å fastsette forskrift om universell utforming av eksisterende skolebygg. Oslo kommune er enig med utvalget i at utformingen av skolebygg er avgjørende for inkludering av elever med funksjonshemming. Imidlertid er dette forslaget allerede ivaretatt i andre lovverk som styrer kommunenes virksomhet, herunder plan- og bygningsloven. Som en del av det kommunale selvstyret har bystyret i sak 158/14 vedtatt «Felles prinsipper for universell utforming i Oslo kommune». Prinsippet om universell utforming er også ivaretatt i "Veileder for planlegging og evaluering av skoleanlegg i Oslo kommune". Utvalget foreslår at PP-tj enesten i kommunene skal få tydeligere ansvar for å veilede skolene om tilpasset opplæring. Det bør også stilles tydeligere krav til innholdet i de sakkyndige erklæringene om spesialundervisning. Oslo kommune mener PP-tjenestens veiledningsplikt allerede ivaretas i opplæringsloven 5-5 andre ledd hvor det slås fast følgende: Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. ()". Lovteksten viser at PPTs ansvar for å veilede skolene, ikke er begrenset til å gjelde elever med rett til spesialundervisning, men alle elever med særlige behov. Når det gjelder krav til innholdet i de sakkyndige erklæringene om spesialundervisning utvalget følgende: foreslår 0 Den sakkyndige vurderingen skal alltid vurdere og beskrive hvordan elevens behov kan imøtekommes innenfor ordinær klasse. Dette skal utformes som et alternativ til en anbefaling om at eleven tas ut av klassen for å motta spesialundervisning. 0 Dersom det er aktuelt med undervisning i spesialklasse eller ved spesialskole skal det alltid utformes en altemativ skriftlig beskrivelse av hvordan elevens behov kan imøtekommes i norrnalklassen eller på nærskolen. 0 Dersom det anbefales at bamet skal motta undervisning i spesialklasse eller ved spesialskole skal den sakkyndige vurderingen beskrive hvordan elevens behov for sosial omgang med jevnaldrende i ordinære klasser skal dekkes. Dette er særlig viktig for barn som vokser opp i barnebolig og til hverdags har lite omgang med barn utenfor boligen. 0 Dersom det anbefales at eleven får undervisning ved spesialskole eller i spesialklasse skal det samtidig utarbeides en plan for tilbakeføring av eleven til ordinær klasse. 0 Anbefalingene i sakkyndig vurdering skal alltid ta utgangspunkt i bamets beste. Oslo kommune mener at elevens rett til spesialundervisning ved nærskolen skal være det bærende prinsippet for all inkludering, og at denne retten fortsatt skal være hjemlet i opplæringsloven 8-1, første ledd. Opplæringsloven 8-1, tredje ledd gir imidlertid foresatte anledning til å søke om andre skoletilbud. Oslo kommune er av den oppfatning at det er foresatte som har ansvaret for å ta avgjørelser i skolesaker for barnet, herunder om bamet skal gå på nærskolen, eller søkes til en spesialskole/spesialklasse. Dette ansvaret og denne avgjørelse bør fortsatt ligger hos foreldrene. På bakgrunn av ovennevnte er ikke Oslo kommune enig i forslaget om at den sakkyndige vurderingen skal gi anbefaling om at spesialundervisning kan gis i spesialskole/spesialgrupper. PPTs mandat er å utrede barnets vansker, vurdere barnets behov for avvik fra det ordinære opplæringstilbudet og gi råd om hva slags opplæring som vil gi eleven et likeverdig og forsvarlig opplæringstilbud. Oslo kommune er ikke enig i utvalgets forslag om at kommunene skal søke staten om godkjenning til å opprette slike spesialklasser og skoler. Kommunen mener at opprettelsen av spesialskoler og spesialgrupper bør ligger innenfor det kommunale selvstyret.

6 Det er kommunen og fylkeskommunen som er ansvarlig for å sørge for grunn- og videregående opplæring, og det er kommunene som må kunne ta avgjørelser om hvordan dette ansvaret skal ivaretas. Oslo kommune har utarbeidet kriterier for saksbehandling av søknad om plass i spesialskole/spesialgruppe i kommunen/fylkeskommunen. Disse er utarbeidet for å sikre at tiltak er prøvd utpå nærskolene, og at kravet om likebehandling av søknadene blir ivaretatt. Oslo kommune er enig i at alle kommuner bør ha utarbeidet slike kriterier for tildeling av plass i spesialskole/spesialgrupper, Et mindretall i utvalget foreslår å avvikle alle spesialskoler og - klasser. Utvalgets forslag innebærer begrensninger i foresattes muligheter til å velge skoletilbud for sine barn. Oslo kommune er av den oppfatning at det er foresatte som best kan vurdere hva som er best for sine barn, og at spesialskoler og spesialklasser skal være et mulig valg for foreldre. I Oslo kommune har foresatte fritt skolevalg. Det vil si at alle foresatte kan velge å søke om plass ved hvilken som helst skole i kommunen. Dette gjelder også foresatte til barn med funksjonshemming. Oslo kommune har ingen merknader til utvalgets øvrige forslag eller anbefalinger under Løft 2. Løft 3 Arbeid for alle: Utvalgets gjennomgang viser at personer med utviklingshemming i liten grad har tilgang til arbeidslivet. Kun 25 % av utviklingshemmede i yrkesaktiv alder er i arbeid, og av disse deltar nær sagt alle i arbeidsmarkedstiltak. De aller fleste har en fonn for varig tilrettelagt arbeid, og over 90 prosent arbeider i skjermede virksomheter. De fleste som ikke er i arbeid deltar i kommunale dagsenter, og noen har verken tilbud om arbeid eller dagaktivitet. For at flere utviklingshemmede skal få delta i arbeidslivet har utvalget følgende tiltak: - Kommunene får ansvar for å sørge for tilrettelagt arbeid til personer som har ytelsen ung ufør og som har behov for tjenester fra kommunen etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det skal gjennomføres grundige arbeidsevnevurderinger for alle utviklingshemmede. - Utviklingshemmede skal få mulighet til varig oppfølging og individuell støtte i ordinært arbeid. - Teste ut altemative rammer for VTA for å øke antall tiltaksplasser og utviklingshemmedes deltakelse i tiltaket. Oslo kommunes innspill til løft 3: Utredningen anbefaler at flere personer med utviklingshemming kan ha nytte og glede av å delta i arbeidslivet. For å sikre dette foreslår utvalget at utviklingshemmede skal få en vurdering av arbeidsevne før man evt. innvilger uførepensjon. Oslo kommune mener at dette ikke bør skje på bekostning av mulighetene for å få uføretrygd (såkalte kurantsaker). Utvalget anbefaler ulike rammer for varig tilrettelagt arbeid (VTA). I dag er det staten som fastsetter antall plasser og gir et årlig tilskudd på kr 150 000 pr plass. Det stilles krav om at kommunal medfinansiering er minimum 25 % statlig sats. Det er stort behov for flere plasser i Oslo, men antall godkjente plasser er begrensende. Oslo kommune er opptatt av at antall VTA-plasser må økes, men det forutsetter statlig medfinansiering. Kommunen kan ikke overta ansvaret for at det gis tilrettelagt arbeid til utviklingshemmede dersom ikke staten bidrar med mer midler for å øke antall plasser.

7 Arbeid til utviklingshemmede bør fortsatt være en statlig tjeneste som administreres av NAV stat slik det gjøres for all øvrig befolkning. At varig tilrettelagt arbeid overføres til kommunen, vil medføre at arbeidsmarkedstiltak for utviklingshemmede blir en tjeneste på siden av NAVs øvrige virksomhet. Dette vil kunne sikre et godt målegrunnlag for å sørge for tilrettelagt arbeid for den enkelte, samt at tilgangen på VTA-plasser kan tilbys på et enhetlig grunnlag uten sårbarhet for lokale forhold. Oslo mener derfor at en styrkning av NAV's kompetanse på området ville være et bedre tiltak enn å overføre ordningen til kommunen/ bydelene. Økt arbeidsdeltakelse for personer med utviklingshemming, forutsetter at det etableres flere tilrettelagte arbeidsplasser som øremerkes for utviklingshemmede. Kommunen erfarer at tilrettelagte arbeidsplasser har stadig større krav til produksjon og ytelse. Risiko knyttet til en slik ordning kan derfor være at utviklingshemmede i enda mindre grad blir prioritert til tilrettelagte arbeidsplasser i konkurransen med andre. Oslo kommune er positiv til målsettingen om at det bør tilrettelegges for at flere mennesker med utviklingshemming kan delta i arbeidslivet. Forslaget om at personer med utviklingshemming skal få mulighet til varig oppfølging og individuell støtte i ordinært arbeid støttes. Kommunen er enig i forslaget om at statlige og kommunale virksomheter bør ha pålegg om at enkelte arbeidsplasser og oppgaver øremerkes eller tilrettelegges for utviklingshemmede. Mer fleksible vari ge ordninger med lønnstilskudd for utviklingshemmede bør også vurderes. Løft 4 God helse og omsorg: Utvalgets gjennomgang viser at hjemmetjenestene til personer med utviklingshemming ofte er utformet på en standardisert måte, og at ulike tjenester leveres som et samlet pakketilbud. Dette begrenser utviklingshemmedes valgfrihet og mulighet til å styre egen hverdag. At utviklingshemmede ikke står i sentrum for utformingen av tjenestetilbudet er i strid med klare politiske målsettinger om økt selvbestemmelse for personer med utviklingshemming. Utvalgets statusbeskrivelse viser at personer med utviklingshemming ikke har lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet som resten av befolkningen. Habiliteringstj enestene har lav kapasitet, og det er i liten grad etablert systemer som sikrer tilgang til fastlegetjenester. Utvalgets gjennomgang viser også at bams rettigheter er mangelfullt ivaretatt i utformingen av helse- og omsorgstjenester til bam med utviklingshemming. Utvalget ønsker å bidra til at utviklingshemmede barn fullt ut får anerkjent og ivaretatt sine rettigheter som barn, til utvikling, medvirkning, trygghet, omsorg og å vokse opp i en familie. Utvalget anbefaler derfor: - At plikten til individuell tilrettelegging av helse- og omsorgstjenestene synliggjøres. - Å styrke kapasiteten i habiliteringstjenestene til personer med utviklingshemming. At det utarbeides veileder for helseoppfølging av personer med utviklingshemming hos fastlegen, og i samarbeid med habiliterings- og spesialisthelsetjenestene. - At alle helseforetakene inngår samarbeidsavtaler med kommunene om habilitering. At plikten til å legge vekt på hensynet til barnets beste i alle handlinger som gjelder barn, synliggjøres i lovverket som regulerer helse- og omsorgstjenestene. - At det innføres systemer for kvalitetssikring av tilbudet i avlastnings- og bameboliger. Oslo kommunes innspill til Løft 4.' For å styrke utviklingshemmedes muligheter for god helse og omsorg foreslår utvalget at paragrafene vedrørende forsvarlighet i både helse- og omsorgstjenesteloven og

8 spesialisthelsetjenesteloven endres slik at det gir rett til individuelt tilrettelagt tjenestetilbud. Oslo kommune støtter forslaget og mener at det kan bidra til økt fokus på tilrettelegging rundt den enkelte og bidra til at den enkeltes tjenestetilbud blir bedre tilpasset behovet. Dette er i tråd med tillitsmodellen som innføres i byens helse- og omsorgstjenester. Tillitsmodellen innebærer en dreining mot innbyggeme, hvor deres behov, ressurser og mestring settes i fokus. Innbyggerne blir i større grad samarbeidspartnere for tjenestene. Oslo kommune vil understreke at hensynet til bamets beste skal vektlegges ved utformingen av tilbud. Personer med utviklingshemninger skal ha likeverdig tilgang til fastlegetjenester. Legene må både minnes om og forpliktes til å delta i oppsøkende virksomhet, samt deltakelse i ansvarsgrupper. Utvalget slår fast at personer med utviklingshemninger har generelt dårligere helse enn resten av befolkningen. Utviklingshemmede har høyere forekomst av livsstilsykdommer, som følge av inaktivitet og usunt kosthold. Tvangs-, feil og overmedisinering nevnes knapt nok i utredningen. Dette samt forholdet mellom pårørende, lege og pasient, bør utredes nærmere. Oslo kommune støtter utvalgets anbefaling om å pålegge de regionale helseforetakene å styrke kompetanse og bemanning på habiliteringsfeltet. Helseoppfølging av personer med utviklingshemming både hos fastlege, habilitering- og spesialisthelsetjenestene bør beskrives nærmere i veiledere om habilitering og rehabilitering for kommune- og spesialisthelsetjenesten. Utvalget foreslår en ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven, der det foreslås at det i utformingen av tilbud skal legges stor vekt på hensynet til bamets beste. Særhensyn er ønskelig i lovgivningens utforming, og Oslo stiller seg bak utvalgets forslag om ny bestemmelse i helse- og omsorgstj enesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Videre foreslås at «stor vekt >> endres til «avgjørende vekt>>. Oslo kommune støtter at det innføres godkjenningsordning med oppfølgende kvalitetskontrollbesøk av alle avlastnings- og barneboliger på lik linje med bameveminstitusjoner. Her vil kommunen særlig påpeke krav til relevant kompetanse hos ansatte og krav til opplæring/veiledning. Fylkesmannen bør føre tilsyn ved denne type tiltak på lik linje som fylkesmannen fører tilsyn med bameveminstitusj oner. Kommunen mener at dette vil bidra til å sikre enhetlig forståelse av driftsrammene i slike tjenester og gi godt grunnlag for at tjenestene ivaretar barns trivsel, trygghet og sikkerhet. Løft 5 Eget hjem: Utvalgets gjennomgang viser at det er stor mangel på egnede boliger for utviklingshemmede, og lange ventetider for å få bolig i mange kommuner. Utviklingshemmede har reelt sett liten mulighet til selv å velge hvor de vil bo og hvem de vil bo sammen med, og har ikke samme mulighet til å kjøpe og eie egen bolig som andre. Mange utviklingshemmede bor i store bofellesskap som ligger isolert fra befolkningen for øvrig. Utvalget foreslår derfor: - At kommunene får plikt til å skaffe boliger til vanskeligstilte. - Å styrke Husbankens generelle veiledning knyttet til kommunalt planarbeid. - Nye vilkår for lån og tilskudd i Husbanken. Det gis ikke lån eller tilskudd for bygging av mer enn seks samlokaliserte enheter i kommunal regi for personer med utviklingshemming. - At det vedtas en ny statlig planretningslinje som skal sikre oppfyllelsen av FNkonvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i kommunenes arealplanlegging.

9 Oslo kommunes innspill til Løfit 5.' Oslo kommune støtter målsettingen om at boliger ment for funksjonshemmede skal integreres i ordinær boligbebyggelse med god tilgang til offentlig transport, slik det fremgår av utredningen. Utvalgets forslag om at kommunen skal ha lovpålagt plikt til å skaffe bolig til vanskeligstilte støttes ikke. Kommunen skal utfra dagens lovverk, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-7, medvirke til å skaffe bolig til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. I denne bestemmelsen står det ikke spesifikt at kommunen skal «skaffe bolig>>, noe som gir rom for bruk av flere boligvirkmidler, for eksempel at personer med utviklingshemming får startlån og tilskudd til kjøp av en egen eid bolig. Dagens løsning gir valgfrihet og medbestemmelse, noe som kan bli borte dersom kommunen pålegges en plikt til å skaffe bolig. Det er imidlertid viktig å gi god informasjon, råd og veiledning ved bistand til anskaffelse eller leie av bolig både privat og kommunalt. Det er også viktig at en kommer tidlig i aktiv dialog med brukere, og ser hen til brukers ønsker i arealplanleggingen og boligbyggingen. Forslaget om - Nye vilkår for lån og tilskudd i Husbanken. Det gis ikke lån eller tilskudd for bygging av mer enn seks samlokaliserte enheter i kommunal regi for personer med utviklingshemming, vil gjøre det vanskelig å realisere boliger til mennesker med utviklingshemming i pressornråder. Dette fordi tilgang på tomter i Oslo er begrenset og samarbeid med boligutbyggere ikke er uvanlig. I utbyggingsprosjekter ser kommunen betydningen av at foreldregrupper, utbygger samt bydel kan inngå et samarbeid slik at flere enheter i et prosjekt kan forbeholdes målgruppen, uten at slike enheter får et institusjonspreg. Oslo kommune ønsker å understreke at det avgjørende ved etablering av samlokaliserte boliger er at prosjekter utvikles i dialog med de som er berørt, og hvor et viktig fokus må være normalisering og integrering. Et punkt som ikke er med i oversikten, men som ofte drøftes blant fagfolk er behovet for endring av nedskrivningsreglene for boligtilskudd til etablering. I dag har boligtilskudd til etablering en nedskrivningstid på 20 år. En av Oslo kommunes hovedproblemstillinger knyttet til boligtilskudd til etablering er at det ikke er nok midler til å hjelpe alle med behov for tilskudd. Stigende boligpriser fører til økt utmåling av tilskudd til den enkelte husstand, noe som igjen fører til at antall husstander som får hjelp til å kjøpe seg bolig ved hjelp av boligtilskudd, blir færre. En endring i retning av mindre eller ingen nedskriving vil på sikt føre til større resirkulering av boligtilskudd, og dermed flere husstander som kan hjelpes til å løse sitt boligproblem. Oslo kommune arbeider med etablering av små selvstendige borettslag for funksjonshemmede, ofte kalt Tangerudbakken-modellen. Disse boligene er nybygg som er sterkt subsidiert med boligtilskudd for at denne målgruppen skal bli i stand til å klare sine boutgifter. For denne målgruppen er det ofte viktig å bli boende i sitt nærmiljø. Dette er faktorer som er kostnadsdrivende, noe som igjen vil legge beslag på betydelige tilskuddsmidler. Et problem i slike prosjekter oppstår ved salg av andel hvor gevinsten ved nedskrevet tilskudd blir realisert i tillegg til markedsprisstigningen. Blir det mange slike prosjekter binder Oslo kommune seg opp til stadig å finansiere disse boligene gjentatte ganger med boligtilskudd. Når boligene i seg selv er sterkt subsidiert, vil disse boligene legge beslag på betydelige tilskuddsmidler. Kommunen støtter imidlertid utvalget i dets mening om at den økte etableringen av store bofellesskap ofte med fellesarealer og lokaler for dagaktivitetstilbud er i konflikt med de politiske målsettingene om at utviklingshemmede skal bo i mest mulig vanlige boliger, i ordinære bomiljøer.

10 Det Vises i utredningen til at det gjelder krav om universell utforming etter plan- og bygningsloven for nye bygg. Oslo kommune vil knytte en merknad til skillet mellom kravet om "universell utforming" og kravet om "tilgjengelighet" og hvordan kommunen må regulere for å sikre god nok utforming av boliger for personer med funksjonsnedsettelse. Slik lov og forskrift er vedtatt i dag, er det kun byggverk for publikum og arbeidsbygning som skal være universelt utformet, jf. teknisk forskrift 12-1 jf. plan- og bygningsloven 29-3. I mange tilfeller kan boliger for utviklingshemmede defineres som arbeidsbygning, dersom boligen er å anse som noens arbeidsplass. I slike tilfeller er det hensynet til ansatte som medfører at boligen blir universelt utformet, og ikke hensynet til beboer. Det stilles kun krav til "tilgjengelighet" for særskilt angitte boligtyper. For boliger er det kun krav til "tilgjengelighet" for boenhet i bygning med heis eller boenheter der alle funksjoner er på inngangsplanet i bygning uten heis, jf. teknisk forskrift 12-2. Bestemmelsen inneholder også flere unntak. Kravet om tilgjengelighet er ellers i hovedsak begrenset til å gjelde mulighet for atkomst til boligen og at boligens hovedfunksj oner skal være brukbare også for rullestolbrukere. Tilgjengelighetskravet vil sjelden være tilstrekkelig for den utforming som er nødvendig for personer med funksjonsnedsettelse. Dette medfører at dersom kommunen skal regulere boliger til funksjonshemmede, må boligene få reguleringsforrnålet "institusj on" for at det offentlige skal kunne kreve universell utforming samt krav til enkel rømning ved brann (det vises til at noen grupper med funksjonsnedsettelser er avhengig av assistert rømning). Kommunen ser denne begrepsbruken som uheldig, og ser det som hensiktsmessig dersom boliger med særskilt tilpasningsbehov kunne vært regulert til et boligformål uten at krav til universell utforming bortfalt. Med et nytt reguleringsformål <<kategoribolig>> (ulike typer omsorgsboliger, studentboliger m.m.) ville enkelt kunne løse dette. Oslo kommune vil videre bemerke at boliger til utviklingshemmede i Oslo ofte etableres gjennom bruksendring av eksisterende bebyggelse, hvor det ikke utarbeides en ny plan. Kommunen har ikke mulighet til å pålegge utbygger universell utforming med hjemmel i teknisk forskrift av slike boliger. Særlig viktig er dette i forhold til brannklasser og brannkrav jf. at flere beboere kan ha behov for assistert rømning. Løfi 6 Kompetanse og kunnskap: Statusgjennomgangen viser at lav kompetanse i tjenesteapparatet er en gjennomgående utfordring. Det er mange ufaglærte som jobber i tjenestene til utviklingshemmede. Noen ansatte vil derfor ha behov for grunnleggende opplæring, mens andre har behov for videre- og etterutdanning i særskilte tema. Manglende kompetanse bidrar til at utviklingshemmede ikke får likeverdige tjenester innenfor ulike samfunnsområder. Utvalget har samtidig avdekket at det er mangelfull forskning om utviklingshemmede. Spesielt gjelder dette levekårsstudier, studier om barrierer og evalueringsstudier av for eksempel tjenester og ordninger. Kvalitativ forskning bør suppleres med kvantitativ forskning på feltet. Utvalget foreslår derfor: - At det utarbeides grunnkurs for ansatte uten formell kompetanse i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming, og ansatte i opplæringssektoren som bistår i undervisningen av utviklingshemmede elever. Grunnkursene må være obligatoriske for nyansatte uten formell kompetanse. - At det utarbeides tilbud om videre- og etterutdanning for de ansatte i helse- og omsorgstjenestene for utviklingshemmede, og for lærere og spesialpedagoger i skolen.

ll - At regjeringen iverksetter en systematisk forskningsinnsats for å skaffe til veie kunnskap om situasjonen for utviklingshemmede og virkninger av ordninger og tiltak med sikte på å bedre utviklingshemmedes situasjon. Oslo kommunes innspill til Løft 6: Den grunnleggende forståelsen for menneskerettighetene må bli bedre, både hos de som jobber i selve tjenesten og de som beslutter; særlig i forhold til rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og bamekonvensj onen. Oslo kommune støtter forslaget om at det utarbeides obligatoriske grunnkurs for ansatte uten formell kompetanse. Disse kursene bør også tilbys ansatte med relevant formell kompetanse hvis det er behov for det. Videre støttes forslag til styrking av videre- og etterutdanning for ansatte. Oslo kommune mener er at det bør vurderes et forslag om lovfesting av enkelte profesjoner, og bør videre vurdere forhold knyttet til denne delen av de kommunale tjenestene. Kommunen ser behov for at det iverksettes en systematisk forskningsinnsats for å skaffe mer kunnskap om situasjonen for utviklingshemmede og virkninger av ordninger og tiltak med sikte på å bedre utviklingshemmedes situasjon. Det er som utvalget sier, mangelfull forskning om utviklingshemmede, kanskje særlig for utviklingshemmede med innvandrer- og minoritetsbakgrunn. Kompetansen om disse er generelt for lav i tjenesteapparatet. Videre er det lite kunnskap om eldre med utviklingshemming. Utvalget har også en rekke forslag knyttet til kompetanse for ansatte i skolen. Oslo kommune støtter disse forslagene. Løft 7 Koordinerte tjenester." Utvalgets situasjonsgjennomgang dokumenterer mangelfull koordinering og dårlig samarbeid rundt velferdstj enestene til personer med utviklingshemming. Kartleggingen dokumenterer mangelfull koordinering i overgangssituasjoner og mellom løpende tjenester, internt i kommunen, og mellom kommune, fylkeskommune og stat. Utvalget foreslår: At kommunene pålegges en plikt til å sikre koordinerte kommunale tjenester til personer med sammensatte og langvarige behov for velferdstjenester. I tillegg anbefaler utvalget at kommunene pålegges en plikt til å bidra til koordinering av statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester til personer med sammensatte og langvarige behov for velferdstj enester. Oslo kommunes innspill til Løft 7.' Utvalget beskriver at personer med utviklingshemming ofte mottar en rekke tj enester/ytelser fra både stat og kommune, og for å sikre koordineringen av tjenestene foreslår utvalget at kommuneloven endres med en ny bestemmelse. Bestemmelsen beskriver at kommunene skal bidra til koordinering av statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester til personer med sammensatte og langvarige behov for velferdstjenester. Oslo kommune støtter ikke utvalgets forslag om en ny bestemmelse i Kommuneloven, og vil bemerke at en plikt til koordinering av tjenester finnes i eksisterende lovverk allerede i dag. Disse gir et godt grunnlag for koordinering av tjenestene og tydeliggjør hvor koordineringsansvaret ligger.

12 Oslo kommune er enig i at ansvaret for koordinering utvides fra å gjelde habilitering- og rehabiliteringsfeltet til å gjelde koordinering knyttet til brukere med sammensatte og langvarige behov for statlige og/eller kommunale velferdstjenester. Det bør imidlertid problematiseres og tydeliggjøres hva som skal være kommunens/bydelens rolle og hvordan denne kan utøves der bruker kun har tjenester fra fylkeskommunalt og/eller statlig nivå. Koordinering er også viktig på statlig nivå, men det er behov for en mer lik organisering og koordinering av spesialisthelsetjenestene og habiliteringstjenestene for barn, unge og voksne. Det er særlig viktig å ivareta overgangene. Det er en rekke utfordinger knyttet til ansvaret for å sikre koordinerte tjenester på tvers av nivåer, herunder ulike kulturer i ulike deler av forvaltningen, prioritering av ressurser til koordineringen m.v. Det er viktig å få disse utfordringene ytterligere belyst. Løft 8 Målrettet sgring: Utvalgets gjennomgang viser at den relasjonelle forståelsen av utviklingshemming ikke alltid blir lagt til grunn i sektorpolitikken. Gjennomgangen viser videre manglende vektlegging av utviklingshemmedes perspektiver i politiske satsinger og i eksisterende ordninger og tiltak. Det er få eller ingen planer for hvordan FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fullt ut skal gjennomføres på alle relevante samfunnsområder. Det mangler i tillegg en helhetlig tilnærming på departementsnivå for hvordan man skal nå politiske målsettinger for utviklingshemmede, og sikre en koordinert innsats. Utvalget anbefaler at: - Regjeringen tydeliggjør pådriveransvaret på politikkorrirådet. Det rapporteres regelmessig til Stortinget om situasjonen for utviklingshemmede og iverksatte tiltak. Departementet med Samordningsansvar må utarbeide en plan for å følge opp politikkornrådet. - Kommunene må oppdatere sine planverk i tråd med FN-konvensj onen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). - Det opprettes et fagorgan med primæroppgave å følge opp politikken for utviklingshemmede. - Det utvikles et indikatorsystem som viser status, utvikling og måloppnåelse knyttet til situasjonen for utviklingshemmede på relevante samfunnsområder. Oslo kommunes innspill til Løft 8: Oslo kommune er ikke enig i forslaget om opprettelsen av et statlig fagorgan med primæroppgave å følge opp politikken for utviklingshemmede. Det foreslås som altemativ at både Bufdir og ansvarlig departement styrker sin kompetanse. Kommunen støtter utvalgets anbefaling om at kommunene må oppdatere sine planverk i tråd med FN-konvensjonen (CRPD). Når det gjelder overordnet politisk styring foreslår utvalget å styrke innsatsen når det gjelder å følge opp FN-konvensj onen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. For å gjøre dette foreslås det å opprette et nasjonalt fagorgan samt utvikle et indikatorsystem som gir kunnskapsbasert styringsgrunnlag. Videre bør det vurderes om det også kan innføres et indikatorsystem som dokumenterer status, utvikling og måloppnåelse for utviklingshemmede på ulike samfunnsområder. Alle personer med utviklingshemming bør ha krav på forsvarlige tjenester. Det bør derfor også vurderes å innføre et indikatorsystem i forhold til måloppnåelse av den enkeltes helseoppfølgingsplan.

13 Økonomiske og administrative konsekvenser I følge utredningen kan de fleste av utvalgets forslag løses innenfor eksisterende kostnadsramrner. Samtidig innrømmes det at det for flere av tiltakene er vanskelig å gi gode kostnadsanslag, og der det er gitt kostnadsanslag er det knyttet stor usikkerhet til disse. Det gjeldende prinsippet for statlig styring av kommunesektoren innebærer at kommunene og fylkeskommunene samlet skal kompenseres fullt ut for anslåtte merutgifter som følge av nye oppgaver og endringer i regelverk. Når Staten pålegger kommunesektoren nye oppgaver, må økonomiske og administrative konsekvenser utredes på en grundig måte. Oslo kommune mener at dette er hensyn som ikke er tilstrekkelig vektlagt i utredningen. Det er viktig at det gis en realistisk beskrivelse av økonomiske konsekvenser og finansieringsbehov, for at kommunesektoren skal være i stand til å følge opp evt. nye tiltak på en god måte. Avsluttende kommentarer til NOU 2016:] 7 På Lik linje." Oslo kommune mener at forslagene knyttet til løftene ikke gir svar på alle problemstillingene som gjelder utviklingshemmede. I rapportens kapittel 15.1 (side 152) slår utvalget fast «at personer med utviklingshemming som regel har få nære venner, utvikler livsstilssykdommer og har mer fritid enn andre, tilsier at fritidsaktiviteter kan være særlig viktig for utviklingshemmedes livskvalitet» Både ferie og fritid savnes som et eget løft. Utvalget har i sin utredning vist til artikkel 22 i FN-konvensjonen (CRPD) om at personer med nedsatt funksjonsevne ikke skal utsettes for ulovlig inngrep i privatlivet. Personer med utviklingshemming er utsatt for hatytringer, vold og overgrep. Dette har vært i liten grad tema i utredningen. Rettstilstanden til utviklingshemmede med minoritetsspråklig bakgrunn, flyktninger eller innvandrere er ikke nevnt i utredningen. Etter kommunens oppfatning burde minoritetsperspektivet vært omhandlet i rapporten. Oslo kommune ser at etter nedleggelsen av Statens råd for likestilling av funksjonshemmede for noen år siden, er søkelyset på generelle tiltak og levekår for personer med funksjonsnedsettelser blitt svakere. Det er riktignok hjemlet i en egen lov at det skal være råd i alle fylker, kommuner og bydeler, men det er dårlig koordinering av fylkesrådene. Oslo kommune foreslår at statens råd gjenopprettes med et eget selvstendig sekretariatet og at den koordinerende rollen vektlegges. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester f m arte Thorkil sen ' byråd Vedlegg: Høringsbrev fra Bame- og 1ikestillingsdepartementet av 02.12.2016