ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: Fax: e-post: 1798 AREMARK MØTEINNKALLING

ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 90 00 Fax: 69004830 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Kommunestyret innkalles til møte på Rådhuset Torsdag 31.10.2013 kl. 19.00 Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. SAKSLISTE: GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE Sak nr. Tittel 34/13 FINANSFORVALTNINGEN PR 31.08.13 35/13 REGNSKAPSKONTROLL 2013 - TERTIALRAPPORT 2/2013 36/13 BUDSJETTJUSTERING DRIFT ETTER 2. TERTIAL 2013 37/13 SAK FRA KONTROLLUTVALGET - FASTSETTELSE AV EIENDOMSSKATT I AREMARK KOMMUNE 38/13 SAK FRA KONTROLLUTVALGET - ØKONOMISK FORVALTNING 39/13 REGIONAL UTVIKLINGSAVTALE MELLOM GRENSEREGIONEN OG ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE 2013-2016 40/13 RIVING AV BOLIGEN BERGSLUND. 41/13 KJØP AV KOMMUNAL FESTETOMT GNR 23 BNR 115 LILLEBYÅSEN 42/13 ENDRING AV LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG GRUNNGITTE SPØRSMÅL ETTER 20 I REGLEMENT FOR UTVALG. FORESPØRSLER Aremark, 24.10.2013 Geir Aarbu (sign.) Ordfører

FINANSFORVALTNINGEN PR 31.08.13 Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 13/1625 250// Sektor: ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Saksbehandler: MIE Sak nr.: Utvalg Møtedato 27/13 Formannskapet 24.10.2013 34/13 Kommunestyret 31.10.2013 Rådmannens innstilling: Aremark kommunes finansforvaltning pr. 31.08.13 tas til etterretning. Formannskapets innstilling vil foreligge til kommunestyrets møte Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Aremark kommunestyre vedtok eget finansreglement 02.09.10, sak 32/10. Reglementet er vedtatt med hjemmel i forskrift om finansforvaltning i kommuner og fylkeskommuner som trådte i kraft 01.07.10. Formålet med reglementet er at kommunen skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Reglementer legger opp til at rådmannen skal rapportere vedr. finansforvaltningen i kommunen i forbindelse med tertialrapporteringen og årsrapporteringen. Pr. 31.08.13 hadde Aremark kommune plassert sine finansielle aktive slik: 30.04.2013 31.08.2013 Beløp % Beløp % Innskudd hos hovedbank-forbindelse: Marker Sparebank 11 438 262,44 78,27 % 16 574 179,21 75,16 % Betingelser pr. 31.08.13 1,96431 % (3 mnd Nibor + 0,25 %) Andre banker: Berg Sparebank 3 176 409,81 21,73 % 5 476 409,81 24,84 % 3,20 % Samlet plasseringer 14 614 672,25 100,00 % 22 050 589,02 100,00 %

Kommunen har ikke plassert noen av sine midler i aksjer/obligasjoner eller andre verdipapirer for å oppnå avkastning. Pr. 31.08.13 hadde Aremark kommune sine finansielle passiva slik: Pr. 30.04.13 Pr. 31.08.13 Betingelser pr. 31.08.13 Beløp % Beløp % Lån til investeringer: Husbanken 9 942 371,00 17,57 % 9 803 252,00 17,53 % Flytende: 2,182. 1,084, 2,084 og 2,089. Fast: Kommunalbanken 26 754 790,00 47,27 % 26 492 990,00 47,38 % Flytende: 2,000 og 2,250 Fast: 3,060 og 2,550 KLP 17 074 372,00 30,17 % 16 846 090,00 30,13 % Flytende: 2,570 og 2,950 Lån til viderutlån: Husbanken 2 829 156,00 5,00 % 2 767 860,00 4,95 % Flytende: 2,182og 2,188 Fast: 1,990 Samlet innlån 56 600 689,00 100,00 % 55 910 192,00 100,00 % Største enkeltlån er tatt opp fra Kommunalbanken til Aremarkhallen, saldo pr. 31.08.13 kr 10 365 280,-. Det er tatt opp lån til investeringformål på kr 4 925 000,- i desember 2012. Det er ikke gjort låneopptak i 2013. Kommunen har ikke rentebytteavtaler eller finansiell leasing.

REGNSKAPSKONTROLL 2013 - TERTIALRAPPORT 2/2013 Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 13/1624 212// Sektor: ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Saksbehandler: MIE Sak nr.: Utvalg Møtedato 28/13 Formannskapet 24.10.2013 35/13 Kommunestyret 31.10.2013 Rådmannens innstilling: Tertialrapport 2/2013 for perioden 01.01.13 31.08.13 tas til etterretning. Formannskapets innstilling vil foreligge til kommunestyrets møte Vedlegg: Tertialrapport 2/2013. Saksopplysninger: I følge forskrift om årsbudsjett 10 skal rådmannen gjennom budsjettåret legge fram rapporter for kommunestyret som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Uttrykket gjennom året og rapporter angir at slik rapportering skal skje med jevne mellomrom og minimum to ganger pr. år i tillegg til behandlingen av årsregnskapet. Regnskapet er nå ajourført for perioden 01.01.13 31.08.13. Vurdering: Innholdet i sakens vedlegg vil bli presentert av administrasjonen i møtet. Rådmannen innstiller på at tertialrapporten for 2. tertial 2013 tas til etterretning.

BUDSJETTJUSTERING DRIFT ETTER 2. TERTIAL 2013 Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 13/1632 212// Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: JFO Sak nr.: Utvalg Møtedato 29/13 Formannskapet 24.10.2013 36/13 Kommunestyret 31.10.2013 Rådmannens innstilling: Følgende budsjettjusteringer godkjennes: 1. Rammen til virksomhet 22 Aremark barnehage økes med kr 100 000,- som skal dekke utgifter til barnehager i andre kommuner, konto 13500.2210.201. 2. Rammen til virksomhet 23 Aremark skole økes med kr 200 000,- som skal dekke opp for inntektssvikt, konto 17000.2310.202/17500.2310.202. 3. Rammen til virksomhet 32 NAV økes med kr 100 000,- som skal dekke utgifter til økonomisk sosialhjelp, konto 14703.3221.281. 4. Rammen til virksomhet 33 Pleie og omsorg økes med kr 600 000,- som skal dekke vikarlønn og helligdagsgodtgjørelse med tilhørende sosiale utgifter, konto 10204.3310.253/10107.3310.253/10900.3310.253/10990.3310.253. 5. Rammen til virksomhet 43 Teknisk økes med kr 200 000,- som skal dekke tapte husleieinntekter, konto 16300.4320.265/16300.4321.265/16300.4366.325. 6. Ovenstående kr 1 200 000,- dekkes ved bruk av disposisjonsfond konto 19400.9220.800/2.5600.001. Formannskapets innstilling vil foreligge til kommunestyrets møte Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Utgifter til dekning av barn i barnehager i andre kommuner er budsjettert med kr 500 000,- for 2013. Det er allerede mottatt fakturer til dette formålet på kr 359 782,-, for første halvår. Det er stor usikkerhet hvor mange barn dette gjelder for i andre halvår 2013. Det er i virksomhet skole/sfo budsjettert med refusjoner/tilskudd fra staten til etter- og videreutdanning og til voksne innvandrere. Det viser seg nå at tilskuddet til etter- og videreutdanningen ikke blir videreført, og at tilskudd til voksne innvandrere er mindre enn forventet. I tillegg er det budsjettert med refusjon fra andre kommuner ifm med en elev som tilhører en annen

kommune. Denne eleven har flyttet fra Aremark og den budsjetterte refusjonen for høsthalvåret vil frafalle. Når det gjelder økonomisk sosialhjelp har det et vært en økning i antall søknader og klienter siden nyttår. Det har i tillegg vært et par større hendelser som har belastet budsjettet mer enn vanlig. Pleie- og omsorg har første halvår hatt et stort sykefravær; både langtidsfravær og korttidsfravær. Langtidsfraværet skyldes til dels planlagte årsaker (operasjoner og rehabilitering) og uforutsette årsaker som brudd med følge av operasjoner, samt at virksomheten har ansatte med kroniske plager som over år har hatt stort sykefravær. Korttidsfraværet skyldes bl.a. Noroviruset både blant brukere og ansatte. Det har vært en stor utfordring å få dekket opp vakter i virksomheten, og det har påbeløpt en del merutgifter i form av helligdagsgodtgjørelse, vikarer og overtid i denne perioden. Innenfor virksomhet teknisk er i påvente av salg av fast eiendom en mindreinntekt på husleie som ikke blir dekket i løpet av året. Vurdering: Etter en gjennomgang av økonomien pr 31.08.13 foreslår rådmannen at det foretas følgende budsjettendringer: Aremark barnehage styrkes med kr 100 000,- som skal dekke utgifter til barnehager i andre kommuner. Aremark skole styrkes med kr 200 000,- som skal dekke opp for inntektssvikt. NAV styrkes med kr 100 000,- som skal dekke utgifter til økonomisk sosialhjelp. Pleie og omsorg styrkes med kr 600 000,- som skal dekke vikarlønn og helligdagsgodtgjørelse med tilhørende sosiale utgifter. Virksomhet teknisk styrkes med kr 200.000,- som skal dekke mindreinntekt på husleie. Styrkingen av rammene på totalt kr 1 200 000,- inndekkes ved bruk av disposisjonsfond.

SAK FRA KONTROLLUTVALGET - FASTSETTELSE AV EIENDOMSSKATT I AREMARK KOMMUNE Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 13/1626 232// Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: JFO Sak nr.: Utvalg Møtedato 37/13 Kommunestyret 31.10.2013 Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Vedlegg: Brev fra Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS av 09.10.2013 Oversendelse av sak til Kommunestyret Innkomne brev ang. eiendomsskatt i Aremark kommune. Saksopplysninger: Kontrollutvalget behandlet i møte 01.10.2013, sak/21. Følgende vedtak ble fattet: Saken sendes til kommunestyret og kontrollutvalget ber om at saken behandles der. Kontrollutvalgets møtebok fra møte 01.10.2013, sak 21/21: Innkomne brev ang. Eiendomsskatt i Aremark kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: Saken avvises med begrunnelse i Lov om eiendomsskatt kap. 6, 19 og 20. Kontrollutvalget tar med seg innspillene inn i arbeidet med overordnet analyse, i forkant av en ny forvaltningsrevisjonsplan skal vedtas. Rakkestad, 23.09.2013 Anita Rovedal daglig leder Kontrollutvalget Aremarks behandling 01.10.2013:

Kontrollutvalget drøftet saken. Utvalget stiller flere spørsmål ved likhetsprinsippet i henhold til skatteloven og forvaltningsloven. Utvalget er også veldig spørrende til om det er gjort ugyldige vedtak på enkelte skattesubjekter. Kontrollutvalget Aremarks vedtak/innstilling 01.10.2013: Saken sendes til kommunestyret og kontrollutvalget ber om at saken behandles der. Vedlegg Brev via mail ang. eiendomsskatt fra Ann-Kristin Bønøgård datert 08.07.2013 med vedlegg. Brev ang. eiendomsskatt fra Tove Fagerhøi datert 19.08.2013 «Svar kontrollutvalgets sak 13/19 Eventuelt spørsmål vedrørende behandlede saker i klagenemda for eiendomsskatt» fra Aremark kommune datert 17.09.2013 Utskrift av Kommunal- og regionaldepartementet, Prinsipputtalelse/fortolkning av 21.01.2010 «77 nr. 1 Kontrollutvalgets tilsyn og kontroll med anvendelse av eiendomsskatteloven» Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Kontrollutvalget har fått to brev ang klager/spørsmål rundt fastsettelse av eiendomsskatt i Aremark kommune. I Lov om eiendomsskatt til kommunene. Kapittel 6. Administrativ og rettslig prøving. Står det: «19. Skattytaren kan klage på den utskrivne eigedomsskatten. Klaga må gjevast inn skriftleg til eigedomsskattekontoret innan seks veker frå det seinaste tidspunktet av den dagen det vart kunngjort at eigedomsskattelista var utlagd eller dagen skattesetelen vart sendt i samsvar med 14. Klage over verdet kan bli fremja kvart år i samband med den årlege utskrivinga av eigedomsskatt, dersom det ikkje er klaga på same grunnlag tidlegare år. For anlegg for produksjon av elektrisk kraft kan klaga ikkje gjelda det verdet som er sett på eigedomen ved likninga, jf. likningslova 9-4. Er eigedomen bortleigd og skal leigaren svara eigedomsskatten, har leigaren likevel høve til å klaga over det verdet som ligg til grunn for eigedomsskatten. Klaga må vera sett fram for skattekontoret, innan fristen som er nemnd i første leden. Avgjerd i klagesaka får verknad også for formueslikninga åt eigaren.1 Endra med lover 29 juni 2007 nr. 50 (ikr. 1 jan 2008, etter res. 7 des 2007 nr. 1370), 22 juni 2012 nr. 44 (f o m skatteåret 2013). Vert endra med lov 7 des 2012 nr. 73 (f o m skatteåret 2014). 20. Klage vert avgjort av ei nemnd som kommunestyret vel, dersom ikkje kommunen tar klagen til følgje. Kommunestyret kan anten opprette ei eiga nemnd til å ta seg av oppgåvene eller leggje oppgåvene til ei anna kommunal nemnd.» «Kontrollutvalget kan også behandle henvendelser fra innbyggere eller andre aktører som mener de har en sak for kontrollutvalget. For hver henvendelse må det vurderes om den hører inn under kontrollutvalgets oppgaver (se kapittel 3). Det er likevel viktig å presisere at kontrollutvalget ikke er et klageorgan, og at det derfor ikke behandler klager på enkeltvedtak5 som har vært til administrativ behandling. Krav om å få omgjort et vedtak må behandles i kommunens klageinstanser i tråd med forvaltningsloven. For klager på enkeltvedtak er det klagenemnder, kommunestyret, formannskapet/fylkesutvalget eller fylkesmannen som er klageinstans, og klagen skal fremsettes for det organet som fattet vedtaket.6 Eventuelt kan slike saker behandles av sivilombudsmannen.

Det kontrollutvalget kan gjøre, er å undersøke henvendelser som kan indikere svikt i den kommunale saksbehandlingen, eller at kommunen ikke følger de lover og retningslinjer som den er underlagt. Fokuset bør være på systemkontroll.» (Kommunal- og regionaldepartementets veileder, «Kontrollutvalgsboken») I en prinsipputtalelse/fortolkning av 21.01.2010 sier kommunal- og regionaldepartementet: «Kontrollutvalget kan etter departementets vurdering gjennomføre forvaltningsrevisjon på eiendomsskatteområdet. Revisjonen kan også omfatte Saksnummer 2013/21058-150872/2013 arbeidet til sakkyndig takstnemnd og sakkyndig ankenemnd så langt dette ikke er i strid med kommunestyrets instrukser og plan for forvaltningsrevisjon.» Kontrollutvalget vedtok plan for forvaltningsrevisjon 2013-2014 i møte 06.11.2012 og planen ble vedtatt av kommunestyret 13.12.2012. Vurdering Kontrollutvalget skal ikke være et klageorgan, og bør ikke gå inn i enkeltsaker som behandles i andre fora, før disse er ferdigbehandlet. Utvalget bør heller ikke behandle tvister som har juridisk bistand. Imidlertid kan kontrollutvalget, hvis utvalget vurderer det som en risiko for gjentatte avvik mot lovverk/ feil saksbehandling o.a., bringe dette videre som innspill i fht. overordnet analyse, som igjen kan føre til at det blir gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt, på det aktuelle området. Plan for forvaltningsrevisjon 2013-2014 er vedtatt av kommunestyret. En forvaltningsrevisjonsplan skal vedtas på bakgrunn av risiko- og vesentlighetsvurderinger. Utvalget bør om det ønsker å forandre planen drøfte om risikobildet har blitt vesentlig forandret siden de vedtok planen. En tilleggs bestilling vil medføre kostnader. En slik bestilling bør således komme via et vedtak i kommunestyret Vurdering: Rådmannen avgir ingen selvstendig vurdering av saker som kommer fra Kontrollutvalget; disse saker legges direkte frem for Kommunestyret.

SAK FRA KONTROLLUTVALGET - ØKONOMISK FORVALTNING Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 13/1627 250// Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: JFO Sak nr.: Utvalg Møtedato 38/13 Kommunestyret 31.10.2013 Kontrollutvalgets innstilling: Kontrollutvalget skal få utdelt det materialet de ber om for å kunne utøve sin rolle jamf. Kommunelovens 77. Vedlegg: Brev fra Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS av 09.10.2013 Oversendelse av sak til kommunestyret sak 13/23. Saksopplysninger: Kontrollutvalget Aremark behandlet følgende i møte 01.10.2013 under sak 13/23 Eventuelt: - Kommunens økonomistyring. Utvalget er ikke tilfredse med at regnskap for 2. tertial ikke er klar. Kontrollutvalget Aremarks vedtak og innstilling 01.10.2013: Kontrollutvalget ønsker å orientere kommunestyret om at utvalget ikke får utdelt det materialet fra kommunen som de trenger for å kunne utøve sin pålagte rolle slik det står i kommuneloven 77 pkt 4 «Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon).» Kontrollutvalget viser til vedtak i møte 04.09.2012 sak 12/27og 11.06.2013 sak 13/14, samt brev av 17.06.2013 hvor utvalget ber om at de får tilsendt det samme regnskapsmaterialet som fremlegges formannskapet. Dette har ikke blitt imøtekommet. Utvalget fremmer følgende innstilling til kommunestyret: Kontrollutvalget skal få utdelt det materialet de ber om for å kunne utøve sin rolle jamf. Kommuneloven 77. Vi viser til kontrollutvalgets vedtak og ber om at saken legges frem for kommunestyret Vurdering: Rådmannens avgir ingen selvstendig vurdering av saker som kommer fra Kontrollutvalget; disse saker legges direkte frem for Kommunestyret.

REGIONAL UTVIKLINGSAVTALE MELLOM GRENSEREGIONEN OG ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE 2013-2016 Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 13/1618 026// Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: JFO Sak nr.: Utvalg Møtedato 31/13 Formannskapet 24.10.2013 39/13 Kommunestyret 31.10.2013 Rådmannens innstilling: Aremark kommune godkjenner forslag til utviklingsavtale mellom grensekommunene og Østfold fylkeskommune med underliggende strategier. Formannskapets innstilling vil foreligge til kommunestyrets møte Vedlegg: - Underskrevet avtale for regionale utviklingsprosjekter mellom Grensekommunene og Østfold fylkeskommune 2013-2016 - Vedlegg 2: Regionale strategier Saksopplysninger: Grensekommunene har i flere perioder hatt egen utviklingsavtale med fylkeskommunen. Utviklingsavtalen har tilført regionen betydelige beløp til bruk for regional utvikling. Kommunene bidrar i sum med kr 750.000 til avtalen pr år, fordelt med 300.000 hver på Marker og Aremark og 150.000 på Rømskog. Grenserådet har administrert avtalen. Det foreligger nå forslag om videreføring av avtalen, men i en litt annen form. Midlene som tildeles gjennom fylkeskommunen skal administreres av fylkeskommunen og en egen styringsgruppe, og midlene fra kommunen benyttes til et lokalt fond som administreres av grenserådet. Midlene som bevilges til utviklingsavtalen skal primært benyttes til tiltak innen regionalparkens fokusområder, mens de lokale midlene står kommunene fritt til å benytte som de selv ønsker. Det er nå enighet om videreføring av utviklingsavtalen for grensekommunene, i henhold til følgende vedtak i styringsgruppen 28.06.13 1. Styringsgruppen for Regional Utviklingsavtale 2009-2012 mellom Grenseregionen og Østfold fylkeskommune ønsker å videreføre ordningen med Regional Utviklingsavtale i perioden 2013-2016 og anbefaler kommunestyrene å godkjenne de nye retningslinjene.

2. Regionale strategier, prioriterte områder og innsatsområder for Grenseregionen slik de er framstilt i Vedlegg 2 i avtalen, samt charteret for Regionalpark Haldenkanalen anbefales lagt til grunn for bevilgninger fra avtalen i perioden. Dersom Grensekommunene ønsker å bruke pengene til formål utenom Regionalpark Haldenkanalen skal dette godkjennes av fylkesutvalget. 3. Innenfor den regionale utviklingsavtalen mellom Grenseregionen og Østfold fylkeskommune skal det sees på en mulighet for å bevilge midler til koordineringen av de ulike prosjektene innenfor Regionalpark Haldenkanalen. 4. Forenklet rapportering til Østfold fylkeskommune skal foretas etter følgende mal: Navn på prosjektet/tiltaket Navn på støttemottaker Bevilget beløp Prosjektkostnad Finansieringsplan Prosjektets start- og sluttdato Geografisk nedslagsfelt Prosjektleder Prosjektets målbeskrivelse Resultater og effekter Status for prosjektet Utbetalt til prosjektet Start : Målgruppe : Type tiltak: Slutt: Det forutsettes at sekretariatet for utviklingsavtalen og styringsgruppen også får tilgang på rapporteringen som er gjort til KRD. 5. Kommunene oppfordres til å godkjenne og skrive under avtalen så raskt som mulig. 6. Avtalen endres slik at også Østfold fylkeskommune har anledning til å fremme søknader til styringsgruppen. Det ble også gjort slikt vedtak: 1. Økonomisk oversikt juni 2013 tas til orientering 2. Sekretariatet for utviklingsavtalen bes utarbeide et enkelt og oversiktlig system for økonomisk rapportering i avtalen der bruk av Østfold fylkeskommunes regionale utviklingsmidler for grensekommunene skilles fra annen finansiering.

3. Lokal medfinansiering skal komme tydelig fram i hver enkelt prosjektsøknad. 4. Kr. 730 000,- overført fra 2012, og kommunenes foreløpige bidrag på kr. 750 000,- samles og avsettes i en egen pott som kan brukes til lokal medfinansiering i prosjekter i ny avtale. I praksis betyr dette at eksiterende utviklingsavtale deles i to, hvor bevilgningen fra fylkeskommunen disponeres av styringsgruppen for utviklingsavtalen, og de kommunale midlene, samt overførte midler fra tidligere år disponeres av kommunene til medfinansiering av prosjekter som finansieres gjennom utviklingsavtalen og prosjekter som kommunene ellers finner det riktig å støtte. En vil se det som naturlig at det er grenserådet som har beslutningsmyndighet over disse midler. Økonomisk oversikt pr dato Utviklingsavtale Kommunal pott Tilførte midler Bevilgning Disponibelt Overførte midler fra 2012 730 000 730 000 Kommunemidler 2013 750 000 1 480 000 DS Turisten 67 500 1 412 500 Opplevelser 2013 200 000 1 212 500

Det er fremmet to søknader for utviklingsavtalen i løpet av sommeren, til fristen 22. juli. Dette er Aktiviteter knyttet til Regionalparken og Opplevelser 2013, og begge er slik det fremgår av oversikten ovenfor innvilget. Grenserådet behandlet saken på sitt møte 28.0813 og konkluderte med følgende avtalen anbefales godkjent kommunal pott som er avsatt disponeres av grenserådet framtidig bidrag til utviklingsavtalen fra kommunene tilføres og benevnes «Utviklingsmidler grenserådet Vurdering: Fylkeskommunen har i to perioder hatt utviklingsavtaler med alle regioner i fylket. Grensekommunene har hatt egen utviklingsavtale, samt at vi har vært med på utviklingsavtalen gjennom Indre Østfold Regionråd. Vår avtale har vært knyttet til penger som er overført fra KRD til fylkeskommunen for bruk i de tre distriktskommunene. Dette beløpet har vært delt på avtalen og påfyll av midler til de tre kommunale næringsfondene. Totalt beløp har variert mellom 1.500.000 og 2.850.000. Fylkeskommunen ønsker å samle de forskjellige avtalene i en ny fellesavtale, men har åpnet for at grensekommunene fortsatt kan ha sin egen avtale. Våre politikere har i mange runder ført forhandlinger med fylkeskommunen om administrering og bruk av disse midlene, og det foreligger nå enighet som beskrevet ovenfor og i vedleggene. Det er av stor betydning for grensekommunene å ha slike midler, og gjennom disse har vi fått finansiert mange prosjekter som ellers ikke hadde vært mulig å gjennomføre. Dette vil også være tilfelle framover, selv om innretningen nå blir litt annerledes. Det anbefales derfor at kommunestyret slutter seg til den avtalen som det nå er enighet om mellom fylkeskommunen og ordførerne i de tre kommunene. Konklusjon Det anbefales at kommunestyret slutter seg til og godkjenner foreliggende avtaleutkast i forhold til videreføring av utviklingsavtalen.

RIVING AV BOLIGEN BERGSLUND. Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 13/1595 613// Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: STK Sak nr.: Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 24.10.2013 40/13 Kommunestyret 31.10.2013 Rådmannens innstilling: Boligen Bergslund rives og tomten benyttes fortsatt til boligformål. Rivingen utføres som en brannøvelse. Rydding av branntomten vil bli utført av kommunens eget mannskap med noe innleid hjelp til bortkjøring av materialrester m.m. Rivningstillatelse etter Plan og bygningsloven vil bli behandlet administrativt i henhold til kommunens delegeringsreglement. Formannskapets innstilling vil foreligge til kommunestyrets møte. Saksopplysninger: Boligen Bergslund er meget nedslitt og behøver en større renovering dersom den fortsatt skal kunne benyttes som kommunal utleiebolig. Boligen har i lengre tid stått tom på grunn av tilstanden og behovet for en eventuell oppussing er meget stort. Kostnaden ved en oppussing må vurderes opp mot behovet for kommunale utleieboliger, inntjening av nevnte kostnad samt en mulig fornyelse av det kommunale boligtilbudet som en eventuell riving av boligen vil åpne opp for. Det bør være mulig å føre opp en eller to nye boliger på tomten. Vurdering: Det vises til foranstående og rådmannen har anmodet virksomhetsleder teknisk drift om å utarbeide et kostnadsoverslag for en oppussing av boligen. Det anslås at dette vil beløpe seg til ca. kr. 1,0 mill. Kostnadsoverslaget vedligger sakens dokumenter. Rådmannen vurderer saken slik at kostnaden ved en fullstendig oppussing er for stor i forhold til de midlene som i inneværende års budsjett disponeres til vedlikehold og oppussing av kommunens boliger og bygninger.

Boligen foreslås derfor revet, og tomten benyttes fortsatt til boligformål. Rådmannen har kontaktet brannsjefen med forespørsel om brannvesenet kan brenne ned bygningen som en øvelse. Brannsjefen har konkludert med at dette kan gjøres på en forsvarlig måte. Nedbrenning av bygningen foreslås således å bli foretatt som en øvelse for hele brannmannskapsstyrken. Godtgjørelse til brannvesenets mannskap er innarbeidet i brannvesenets budsjett. Godtgjørelsen omfatter også øvelser. Rydding av branntomten vil bli utført av kommunens eget mannskap med noe innleid hjelp til bortkjøring av materialrester m.m. Rivningstillatelse etter Plan og bygningsloven vil bli behandlet administrativt i henhold til kommunens delegeringsreglement.

KJØP AV KOMMUNAL FESTETOMT GNR 23 BNR 115 LILLEBYÅSEN Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 13/794 /L83/ Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: STK Sak nr.: Utvalg Møtedato 33/13 Formannskapet 24.10.2013 41/13 Kommunestyret 31.10.2013 Rådmannens innstilling: Bente Aamodt tilbys å kjøpe festetomt gnr. 23, bnr. 115 for kr. 20.525,- som tilsvarer tomtefestelovens hovedregel for innløsning av festetomter. Tinglysingsgebyr og dokumentavgift kommer i tillegg og skal bekostes av kjøperen. Formannskapets innstilling vil foreligge til kommunestyrets møte. Vedlegg: Søknad fra Bente Aamodt av 10.9.13 om kjøp av eiendommen Lillebyåsen 12, 1798 Aremark. Saksopplysninger: Det vises til vedlagte søknad Bente Aamodt om kjøp av tomt gnr. 23, bnr. 115 i Lillebyåsen boligområde. Vurdering: Det vises til ovennevnte søknad fra Bente Aamodt om kjøp av eiendommen gnr. 23, bnr. 115. Eiendommen er en kommunal festetomt med eget gårds og bruksnummer. Eiendommen er således allerede registrert som en selvstendig eiendom i matrikkelen og behøver derfor ikke å måles opp i forbindelse med en eiendomsoverdragelse. Lov om tomtefeste har følgende bestemmelse om beregning av tomtepris ved kjøp av festetomter: 37. Innløysingsvilkår Ved innløysing av tomt som er festa bort til bustadhus eller fritidshus, skal innløysingssummen vere 25 gonger årleg festeavgift etter regulering på innløysingstida, om ikkje ein mindre innløysingssum er avtalt. Om ikkje anna er avtalt, kan bortfestaren likevel krevje at innløysingssummen for andre tomter enn dei som er festa bort på uavgrensa tid utan oppseiingsrett for bortfestaren, skal vere 40 prosent av tomteverdet på innløysingstida

med frådrag for verdauke som festaren har tilført tomta med eigne tiltak eller tilskott til tiltak som er gjort av andre. Tomteverdet må ikkje setjast høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta. Med mindre partane er samde om innløysingsvilkåra, eller har avtalt vilkåra fastsette på annan måte, høyrer krav om innløysing under skjønn, som avgjer retten til innløysing, fastset innløysingssummen, innløysingsvilkåra elles og avgjer spørsmål som gjeld gjennomføringa av innløysinga. Kongen kan gje forskrift om kva som skal fylgje med ved innløysing og på kva måte innløysingsrett kan gjerast gjeldande a) i område der det er festa bort tomter til fritidshus etter ein samla plan, og b) ved punktfeste ( 16 fyrste ledd tredje punktum) Føyd til med lov 2 juli 2004 nr. 63 (ikr. 1 nov 2004, etter res. 15 okt 2004 nr. 1336. Endringane skal gjelde der krav om innløysing eller lenging fremjast på grunnlag av at innløysingstida er inne eller festetida er ute 1 jan 2006 eller seinare. Ved krav om innløysing eller lenging når festetida er ute for ei tomt som er festa bort for festaren si livstid, gjeld likevel endringane der festaren døyr 1 nov 2004 eller seinare), endra med lover 30 juni 2006 nr. 52 (ikr. 1 juli 2006, etter res. 30 juni 2006 nr. 727), 19 juni 2009 nr. 76 (ikr. 1 okt 2009, etter res. 4 sep 2009 nr. 1152). Dersom tomten selges for en salgssum lik hovedregelen i tomtefestelovens 37 tilsvarer dette 20.525,-. Tomten har et areal på 910 m2, og festekontrakten for den aktuelle tomten ble inngått i januar 1980. Festeavgiften for den aktuelle tomten er pr. dato kr. 821,- pr. år. kr. Det er tidligere gitt anledning til innløsning av festetomter i området, siste gang i september 2013 da kommunestyret behandlet salg av en kommunal festetomt etter tomtefestelovens hovedprinsipp for innløsning av slike eiendommer. På bakgrunn av foranstående foreslår rådmannen at Bente Aamodt tilbys å kjøpe festetomt gnr. 23, bnr. 115 for kr. 20.525,- som tilsvarer tomtefestelovens hovedregel for innløsning av festetomter. Tinglysingsgebyr og dokumentavgift kommer i tillegg og skal bekostes av kjøperen.

ENDRING AV LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 13/1613 /M41/ Sektor: VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Saksbehandler: GGA Sak nr.: Utvalg Møtedato 32/13 Plan- og utviklingsutvalget 17.10.2013 42/13 Kommunestyret 31.10.2013 Plan- og utviklingsutvalgets innstilling: Forskriftens 11, under punkt: for de enkelte anleggstyper gjelder endres til: Minirenseanlegg. Skal til enhver tid ha skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med kvalifisert driftsoperatør som sikrer forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget. Driftsoperatøren skal godkjennes av kommunen. Kopi av slik avtale sendes forurensningsmyndigheten i Aremark kommune. Drifts- og vedlikeholdsavtalen skal bl.a. inneholde: avtale om regelmessig drifting, tilsyn og årsrapportering. Som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen skal det også tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-p og BOF 5, eventuelt også på TKB. Alle prøver skal analyseres ved akkreditert laboratorium. Tilsvarende endring gjelder også for øvrige anleggstyper som våtmarksfilter, biologisk filter og kunstig sandfiltergrøft for gråvann. Forskriftens 7, under punktet kunstig sandfiltergrøft for gråvann endres til: Sandfilteranlegg. Sandfilter, godkjenningen gjelder bare for gråvann. I enden av sandfiltergrøft skal det være tilgjengelig kum for utløpsprøve. Utføres i henhold til beskrivelse i www.avlop.no. Anlegget skal ha støtbelastning med pumpe. Som toalettløsning skal det benyttes tett oppsamlingstank eller godkjent biologisk toalett. Fordelingslag, infiltrasjonsrør og støtbelastning skal være i samsvar med VA/Miljøblad nr.59, lukkede infiltrasjonsanlegg.

Plan- og utviklingsutvalget behandlet saken den 17.10.2013, sak nr. 32/13 Behandling i utvalget: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Forskriftens 11, under punkt: for de enkelte anleggstyper gjelder endres til: Minirenseanlegg. Skal til enhver tid ha skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med kvalifisert driftsoperatør som sikrer forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget. Driftsoperatøren skal godkjennes av kommunen. Kopi av slik avtale sendes forurensningsmyndigheten i Aremark kommune. Drifts- og vedlikeholdsavtalen skal bl.a. inneholde: avtale om regelmessig drifting, tilsyn og årsrapportering. Som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen skal det også tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-p og BOF 5, eventuelt også på TKB. Alle prøver skal analyseres ved akkreditert laboratorium. Tilsvarende endring gjelder også for øvrige anleggstyper som våtmarksfilter, biologisk filter og kunstig sandfiltergrøft for gråvann. Forskriftens 7, under punktet kunstig sandfiltergrøft for gråvann endres til: Sandfilteranlegg. Sandfilter, godkjenningen gjelder bare for gråvann. I enden av sandfiltergrøft skal det være tilgjengelig kum for utløpsprøve. Utføres i henhold til beskrivelse i www.avlop.no. Anlegget skal ha støtbelastning med pumpe. Som toalettløsning skal det benyttes tett oppsamlingstank eller godkjent biologisk toalett. Fordelingslag, infiltrasjonsrør og støtbelastning skal være i samsvar med VA/Miljøblad nr.59, lukkede infiltrasjonsanlegg. Vedlegg: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune (gjeldende) Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune (ny) Saksopplysninger: Den 14.12.2006, sak 06/429, vedtok kommunestyret i Aremark kommune ny lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter med innlagt vann, og hvor utslippet ikke overskrider 50 pe. Gjennom praktiseringen av forskriften er det fra enkelte hold kommet til uttrykk at ordlyden i forskriftens 11 er diskriminerende i forhold til konkurranseloven. Av den lokale forskriften for utslipp fra mindre avløpsanlegg 11 fremgår følgende:

Minirenseanlegg skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med renseleggsleverandør. Tilsvarende gjelder også for andre anleggstyper hvor drifts-og vedlikeholdsavtale er nødvendig. Av den lokale forskriften for utslipp fra mindre avløpsanlegg 7 fremgår følgende følgende: Sandfilter. Godkjenningen gjelder bare ved rehabilitering av bestående sandfilter, og anlegget kan bare benyttes til gråvann. Vurdering: Vedrørende drifts- og vedlikeholdsavtale: Det fremgår av forskriften at drifts- og vedlikeholdsavtalen skal være med anleggs-leverandør. Dette må betegnes som diskriminerende for andre foretak som har kompetanse til å stå ansvarlig for drift og vedlikehold. Forskriften bør derfor endres slik at andre foretak som innehar nødvendig kompetanse ikke utestenges gjennom forskriftens ordlyd. Det henvises til konkurranselovens 1 hvor lovens formål er å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det skal videre tas særlige hensyn til forbrukernes interesser. Videre setter konkurranseloven forbud mot utnyttelse av dominerende stilling, dvs. å påtvinge, direkte eller indirekte urimelige innkjøps- eller utsalgspriser eller andre urimelige forretningsvilkår, jf. 11. Endringsforslag 1: Minirenseanlegg. Skal til enhver tid ha skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med kvalifisert driftsoperatør som sikrer forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget. Driftsoperatøren skal godkjennes av kommunen. Kopi av slik avtale sendes forurensningsmyndigheten i Aremark kommune. Drifts- og vedlikeholdsavtalen skal bl.a. inneholde: avtale om regelmessig drifting, tilsyn og årsrapportering. Som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen skal det også tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-p og BOF 5, eventuelt også på TKB. Alle prøver skal analyseres ved akkreditert laboratorium. Tilsvarende endring gjelder også for øvrige anleggstyper som våtmarksfilter, biologisk filter og kunstig sandfiltergrøft. Vedrørende godkjente anleggstyper: I henhold til forskriftens 7 står det angitt hvilke renseløsninger som kan anvendes. Disse er som følger: Lukkede infiltrasjonsanlegg Våtmarksfilter Minirenseanlegg Tett tank (Løsningen gjelder generelt bare for svartvann, og godkjennes da bare i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann. Unntaksvis kan tett tank også godkjennes for gråvann fra fritidsbebyggelse) Biologisk filter Sandfilter (godkjennes bare ved rehabilitering av bestående sandfilteranlegg og kan kun benyttes for gråvann)

De angitte anleggene er anerkjente renseløsninger som er bygd på lang praksis og erfaring gjennom utprøving og uttesting bl.a. ved Bioforsk og andre laboratorier. Ved å anvende en av disse løsningene kan man forvente at renseresultatet oppfyller forskriftens krav til reduksjon av fosfor og organisk materiale som er de to viktigste parameterne. Anleggene renser også på andre parametre som Nitrogen og bakterier. En periode var sandfilteranlegg ikke regnet for å være et anlegg som klarte å oppfylle rensekravene. Dette hadde opprinnelig sin årsak at det også ble benyttet for svartvann (avløp fra toalett). Dersom anlegget benyttes kun for gråvann, kombinert med godkjent løsning for toalettavløp, tett tank eller biologisk toalettløsning, viser det seg at også dette er en anleggstype som klarer rensekravet satt i forskriften. Dagens gråvann tilsettes også mindre fosfor enn tidligere, ettersom vaskemidler og lignende stort sett er fosforfrie. Det forutsettes at anlegget bygges og dimensjoneres riktig. Renseløsningen kan anvendes for bolig, men spesielt for hytter kan dette være en særlig gunstig løsning da den ikke vil påvirkes av ujevn belastning. Endringsforslag 2: Sandfilteranlegg. Sandfilter, godkjenningen gjelder bare for gråvann. I enden av sandfiltergrøft skal det være tilgjengelig kum for utløpsprøve. Utføres i henhold til beskrivelse i www.avlop.no. Anlegget skal ha støtbelastning med pumpe. Som toalettløsning skal det benyttes tett oppsamlingstank eller godkjent biologisk toalett. Fordelingslag, infiltrasjonsrør og støtbelastning skal være i samsvar med VA/Miljøblad nr.59, lukkede infiltrasjonsanlegg. Endring av vedtatt forskrift kan medføre at det er nødvendig med offentlig høring/forhåndsvarsling dersom forskriften skal endres, jf. Forvaltningsloven 37. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Forhåndsvarsling kan unnlates for så vidt den: Ikke vil være praktisk gjennomførlig Kan vanskeliggjøre gjennomføring av forskriften eller svekke dens effektivitet Må anses som åpenbart unødvendig Rådmannen er av den oppfatning at de foreslåtte endringene er å anse som ubetydelige. Det er heller ingen grunn til å anta at endringene skulle ha noen konflikter i seg ettersom endringene er til brukerens fordel. Det er også viktig at gjeldende forskrift er i strid med annet lovverk, i dette tilfellet konkurranseloven. Endringen bør derfor kunne gjennomføres uten høring/forhåndsvarsling, jf. Punktet må anses som åpenbart unødvendig med forhåndsvarsling Endringene ble vedtatt av kommunestyret i Marker kommune 19.06.2012. Ettersom hovedplanen for Vann og avløp er vedtatt, er det nødvendig at også den lokale forskriften endres, slik at arbeidet kan igangsettes med de eiendommene som ikke blir berørt av planen. Konklusjon: Den 14.12.2006, sak 06/429, vedtok kommunestyret i Aremark kommune ny lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra

bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter med innlagt vann, og hvor utslippet ikke overskrider 50 pe. Gjennom praktiseringen av forskriften er det fra enkelte hold kommet til uttrykk at ordlyden i forskriftens 11 er diskriminerende i forhold til konkurranseloven. I tillegg ber Rådmannen om at det åpnes opp for bruk av kunstig sandfiltergrøft for gråvann. I henhold til overnevnte saksfremlegg og vurdering anbefaler Rådmannen at gjeldende forskrift endres i samsvar med de forslag som fremgår i saken. Sett på bakgrunn av at endringene må anses å være av mindre betydning, anser rådmannen at høring og forhåndsvarsling er unødvendig. Endringene kunngjøres i Norsk Lovtidende.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Fastsatt av Aremark kommunestyre dd.mm.2013, med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 12 endret ved forskrift 15 des 2005 nr. 1691 (i kraft 1. jan 2007), 12-6 og 12-16, jf. Lov 13.mars 1981 nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). 5 til og med 12 i denne forskriften erstatter kravene i forurensningsforskriften 12.7 til og med 12.13. For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften. 1 Formål. Denne forskriften setter krav til tekniske løsninger ved nybygging, rehabilitering og vesentlig utvidelse av mindre avløpsanlegg i Aremark kommune, slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. 2 Krav om søknad. Utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig. Kommunens søknadsskjema skal benyttes. 3 Virkeområde. Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter, med innlagt vann i Aremark kommune, og hvor utslippet ikke overstiger 50 pe. Unntatt er bebyggelse som er tilkoplet kommunalt avløpsanlegg. 4 Definisjoner. Definisjonene i forurensningsforskriftens 11.3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Med innlagt vann menes også innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank eller lignende (innvendig eller utvendig), og som ledes ut av bygningen til grunn eller oppsamlingstank. Svartvann: Avløpsvann fra vannklosett. Gråvann: Den del av avløpsvannet som kommer fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert. Tot-P: Total fosfor. BOF 5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann. TKB: Termotolerante koliforme bakterier. Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF 5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra en person.

Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, sjø, innsjø, tjern). ADK-1 kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp. 5 Krav til planlegging. Foretak som utfører planlegging skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører grunnundersøkelse eller prosjektering av infiltrasjonsanlegg skal ha nødvendig hydrogeologisk kompetanse. Kommunen har anledning til å kreve en samlet avløpsplan for områder der dette er naturlig. Brukerinteresser som antas å bli berørt av utslippet, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon og næringsvirksomhet, skal beskrives. Det skal innhentes opplysninger om tilstanden for drikkevannskilder som kan tenkes å bli berørt av utslippet. Der det er drikkevannsinteresser, skal det dokumenteres at drikkevannet ikke blir påvirket av utslippet. Ved nyanlegg eller utvidelse på annenmanns grunn skal det foreligge erklæring fra grunneier om tillatelse til dette. Dette gjelder både for ledningsanlegg og renseanlegg. Kopi av erklæring skal vedlegges søknad om utslipp. Erklæringen skal tinglyses etter at tillatelse er gitt. 6. Utslippskrav. Anleggene skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner eller renseeffekter, regnet som årlig middelverdi. Parameter: Utslippskonsentrasjon: Tot-P <1,0 mg/l (Dette tilsvarer en renseffekt på >90%) BOF 5 <75 mg/l. (Dette tilsvarer en renseffekt på >70%) Der hvor brukerinteresser blir berørt, kan det stilles krav til utslipp av bakterier (TKB). 7 Godkjente renseløsninger. Der forholdene ligger til rette for det, skal det benyttes følgende renseløsning: - Lukkede infiltrasjonsanlegg. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr.59 og Norvar-rapport 49/1994, Grunnundersøkelser for infiltrasjon små avløpsanlegg. Der forholdene ikke ligger til rette for å benytte lukket infiltrasjonsanlegg, tillates følgende renseløsninger: - Våtmarksfilter. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr.49. Sandfilteranlegg. Sandfilter, godkjenningen gjelder bare for gråvann. I enden av sandfiltergrøft skal det være tilgjengelig kum for utløpsprøve. Utføres i henhold til beskrivelse i www.avlop.no. Anlegget skal ha støtbelastning med pumpe. Som toalettløsning skal det benyttes tett oppsamlingstank eller godkjent biologisk toalett. Fordelingslag, infiltrasjonsrør og støtbelastning skal være i samsvar med VA/Miljøblad nr.59, lukkede infiltrasjonsanlegg.

- Fordelingslag, infiltrasjonsrør og støtbelastning skal være i samsvar med VA/Miljøblad nr.59, lukkede infiltrasjonsanlegg. Som toalettløsning skal det benyttes tett oppsamlingstank eller godkjent biologisk toalett. - Minirenseanlegg. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr.52. Anlegget skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN12566-3. - Tett tank. Løsningen gjelder generelt bare for svartvann, og godkjennes da bare i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann. Unntaksvis kan tett tank også godkjennes for gråvann fra fritidsbebyggelse. Det skal være alarm som varsler i god tid før tanken er full. - Biologisk filter. Godkjenningen gjelder bare for gråvann. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr.60. - Slamavskiller skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr.48. Den skal plasseres slik at den kan tømmes hele året med tømmeutstyr. Kommunen kan gi nærmere opplysninger om krav til avstand / høydeforskjell fra veg. For gråvannsanlegg kan prefabrikkert filterposekum benyttes istedenfor slamavskiller, der det ikke er mulighet for tømming av slamavskiller. Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. 8 Utslippssted. Resipientkapasiteten skal tillegges vekt. Utslippssted må legges slik at det ikke kommer i konflikt med drikkevannsinteresser. Alle overflateresipienter som mottar renset avløpsvann skal ha årssikker vannføring. (Jfr. 3 i Lov om vassdrag og grunnvann). Der det er uforholdsmessig langt til resipient med årssikker vannføring, kan det tillates å kople utløpsledning til ledning for jordbruksdrenasje dersom den munner ut i resipient med årssikker vannføring. Der det ikke er praktisk gjennomførbart å finne en resipient med årssikker vannføring, kan det unntaksvis tillates å føre utslippet til resipient med ikke årssikker vannføring eller til terreng, dersom dette ikke gir uakseptable hygieniske forhold. Ved utslipp til innsjø, sjø, tjern eller dam skal utløpet være dykket til enhver tid. 9 Krav til utførelse. Foretak som utfører avløpsanlegg skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet skal kunne dokumentere relevant kompetanse, for eksempel utdannelse som maskinentreprenør eller rørlegger, og tilleggsutdannelse i form av ADK-1 kurs eller 2-dagers kurs i bygging / installasjon og prosjektering av mindre avløpsanlegg fra Norsk Rørsenter, eller tilsvarende. Alle kumlokk skal være låst eller sikret på forsvarlig måte. Alle renseanlegg bortsett fra infiltrasjonsanlegg skal ha mulighet for prøvetaking på utløp.

10 Krav til drift og vedlikehold. Avløpsanlegg skal drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. 11 Tilsyn og kontroll. Eier av anlegg er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav følges. Generelt gjelder: All pålagt prøvetaking skal utføres av fagkyndig virksomhet og bekostes av eier. Kommunen eller den som kommunen bemyndiger har anledning til å besøke anleggene for kontroll og tilsyn, og kan ta utløpsprøver for kontroll av at rensekrav overholdes. Alle slamavskillere skal kontrolleres av slamtømmer ved hver tømming i henhold til kontrollskjema. Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 skal benyttes. Årsrapport for anlegg med drifts- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 01. februar påfølgende år. Den skal minimum inneholde følgende: - Kort beskrivelse av anlegget. - Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer. - Resultater fra eventuelle vannanalyser. For de enkelte anleggstypene gjelder: - Minirenseanlegg. Skal til enhver tid ha skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med kvalifisert driftsoperatør som sikrer forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget. Driftsoperatøren skal godkjennes av kommunen. Kopi av slik avtale sendes forurensningsmyndigheten i Aremark kommune. Drifts- og vedlikeholdsavtalen skal bl.a. inneholde: avtale om regelmessig drifting, tilsyn og årsrapportering. Som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen skal det også tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-p og BOF 5, eventuelt også på TKB. Alle prøver skal analyseres ved akkreditert laboratorium. - Våtmarksfilter og biologisk filter. Skal til enhver tid ha skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med kvalifisert driftsoperatør som sikrer forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget. Driftsoperatøren skal godkjennes av kommunen. Kopi av slik avtale sendes forurensningsmyndigheten i Aremark kommune. Drifts- og vedlikeholdsavtalen skal bl.a. inneholde: avtale om regelmessig drifting, tilsyn og årsrapportering. Som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen skal det også tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-p og BOF 5, eventuelt også på TKB. Alle prøver skal analyseres ved akkreditert laboratorium. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke oppfyller rensekravene. - Sandfilter.

Skal til enhver tid ha skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale med kvalifisert driftsoperatør som sikrer forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget. Driftsoperatøren skal godkjennes av kommunen. Kopi av slik avtale sendes forurensningsmyndigheten i Aremark kommune. Drifts- og vedlikeholdsavtalen skal bl.a. inneholde: avtale om regelmessig drifting, tilsyn og årsrapportering. Som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen skal det også tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-p og BOF 5, eventuelt også på TKB. Alle prøver skal analyseres ved akkreditert laboratorium. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke oppfyller rensekravene. 12 Lukt. Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. 13 Eldre utslipp. Utslipp etablert før 01.01.2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er ulovlige fra 01.01.2007. Utslippene kan likevel bestå inntil enkeltvedtak om opprydding er fastsatt. 14 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft dd.mm.2013, og samtidig oppheves forskrift 14.12.2006 nr. 1724 forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune, Østfold.