RØDE KORS UNGDOM ORGANISASJONSHÅNDBOK HEFTE 9

RØDE KORS UNGDOM ORGANISASJONSHÅNDBOK HEFTE 9

INNHOLDSFORTEGNELSE TILLITSVALGT I RØDE KORS UNGDOM Velkommen som valgt til å være med å lede verdens største internasjonale organisasjon. Dette heftet er for deg som er tillitsvalgt i Røde Kors Ungdom. Det finnes rundt 400 lokalforeninger i Røde Kors fordelt på 19 distrikter. Lokalforeningen og distriktet består av Røde Kors Omsorg, Røde Kors Hjelpekorps og Røde Kors Ungdom. Du er valgt til å drifte og videreutvikle Røde Kors Ungdom der du bor, lokalt eller i distriktet. Det finnes rundt 80 lokale ungdomsråd og det skal være et distriktsråd for ungdom i hvert distrikt. Du er altså valgt som medlem eller leder i enten lokalrådet eller distriktsrådet der du bor, eller du skal være med å starte et lokalråd for Røde Kors Ungdom. Som tillitsvalgt i Røde Kors og Røde Kors Ungdom legger du til rette for at det skal skje frivillig aktivitet lokalt og representerer Røde Kors Ungdom sine medlemmer. Ikke bare legger du til rette for humanitær aktivitet, men du lærer også mye selv. Å ta på seg ansvaret for å drifte og utvikle organisasjonen er den beste skolen for arbeidslivet og for å utvikle deg selv. INNHOLD INN!! SE HEFTE 3 Tusen takk for at du har valgt å bruke ditt engasjement på Røde Kors Ungdom der du bor. 2 ) 3 )

HENRI SIER: Dersom dere akkurat har startet opp, og det er lenge til ungdomskonferanse og årsmøte, kan dere bestemme dere for hvem som skal fungere som et lokalråd til dere får gjennomført valg. Dette kalles et interrimstyre. Sjekk med lokalforeningen at det er greit, og be om tips og råd til å komme i gang. LOKALRÅD FOR RØDE KORS UNGDOM I hver lokalforening finnes det et lokalstyre og under hvert styre finnes et lokalråd for Ungdom, Hjelpekorps og Omsorg. Lokalrådet for Røde Kors Ungdom har ansvar for den lokale ungdomsaktiviteten og rapporterer til lokalstyret. Som medlem av lokalrådet får du mulighet til å lede den viktigste aktiviteten til hele Røde Kors; den frivillige, lokale, humanitære aktiviteten. Du får ledererfaring fra en av verdens største humanitære organisasjoner og du bli kjent med mange mennesker som også engasjerer seg. Om lokalrådet: Lokalrådet kan ha en leder, en nestleder, 1 4 medlemmer og 1 2 vara-medlemmer. Leder må være over 15 år, mens alle andre kan være mellom 13 og 30 år. Alle må være betalende medlemmer i Røde Kors. Lederen for lokalrådet sitter i styre til Røde Kors-lokalforeningen. Nestlederen er varamedlem i styret. Lokalforeningen kan utpeke en fra styret som kan følge opp Røde Kors Ungdom og være kontaktperson for lokalrådet. Lokalrådet velges enten på den lokale ungdomskonferansen eller på lokalforeningens årsmøte av medlemmer mellom 13 og 30. LOKALRÅDETS OPPGAVER Drifte aktiviteter Lede og representere Røde Kors Ungdoms aktiviteter lokalt. Holde oversikt over pengene som Røde Kors Ungdom bruker, søke om penger om nødvendig. Utnevne aktivitetsansvarlige for de ulike aktivitetene dette kan være andre frivillige enn de i lokalrådet). Ta imot nye frivillige på en god måte. Følge deres egen handlingsplan. Arrangere Lokalrådsmøter. Her skal dere ta opp saker som er nødvendige for å gjennomføre handlingsplanen til lokalrådet og planlegge aktiviteter. Arrangere lokal ungdomskonferanse for Røde Kors Ungdom lokalt før utgangen av februar hvert år. Møter og samlinger medlemsmøter) for de frivillige i Røde Kors Ungdom for eksempel: medlemsmøter, temakvelder, juleavslutning, rekrutterings kick-off ). Lederen deltar på styremøter i lokalforeningen og tale ungdoms sak der. Hvis lederen ikke kan er det nestleder som deltar på lokalstyremøtet. Informasjon Ha kontakt med distriktsrådet for ungdom og informer om kurs, aktiviteter, samlinger, og annet. Gi informasjon til de frivillige fra lokalforeningen og fra distriktsrådet om kurs, samlinger, turer, arrangementer osv). AKTIVITETS- ANSVARLIGE: Noen lokalforeninger har flere aktivitetsgrupper og disse gruppene har vanligvis en leder. Dette kan være en i lokalrådet eller en annen frivillig. Dokumenter Lage handlingsplan, årsberetning, regnskap og budsjett. Dette skal leveres til lokalforeningsstyret i løpet av januar hvert år. Skrive referat fra lokalrådsmøtene, lagre dem på Korsveien og sørge for at frivillige og lokalforeningen har mulighet til å lese dem. 4 ) 5 )

NESTLEDER Nestlederen har de samme oppgavene som lederen når hun eller han er borte. Det er vanlig at leder og nestleder fordeler lederoppgavene seg i mellom. TIPS TIL LEDEREN Planlegg for eksempel møter sammen med nestlederen. På den måten har du noen å sparre med, og det er flere som har oversikt over planer og saker. LOKALRÅDSLEDERENS OPPGAVER Lederen i lokalrådet er leder for Røde Kors Ungdom i lokalforeningen. Dette er en viktig og spennende oppgave som du vil lære mye av. Lederen er ikke alene om ansvaret i lokalrådet, hele lokalrådet har ansvar for å følge handlingsplanen og få til målene som står i den. Les mer om hvordan dere kan fungere godt som et team side. X. Her er noen av oppgavene til en leder: Innkalle til lokalrådsmøter og lede disse. Møte på styremøter i lokalforeningen. Møte på distriktets årsmøte. Fordele ansvar for de ulike aktivitetene i handlingsplanen. Ta imot og videreformidle e-post og beskjeder til de frivillige. Lede lokal ungdomskonferanse. Oppmuntre og støtte de andre frivillige. Lokale aktiviteter: Les hefte 3-7 for å få tips og råd til hva frivillige kan gjøre innenfor våre fagområder. Teksten under kunne godt ha handlet om et lokalråd i Røde Kors Ungdom. Senere i dette heftet kan dere lese mer om hvordan dere kan bli et godt team. Men les dette først, og pønsk litt på hva moralen i historien er: Dette er historien om Alle, Noen, Enhver og Ingen. Det var et viktig arbeid som skulle gjøres, og Alle var sikker på at Noen skulle gjøre det. Enhver kunne ha gjort det, men Ingen gjorde det. Noen ble sinte på grunn av dette, for det var Alles jobb. Alle trodde Enhver kunne utføre det, men Ingen forstod at Alle ikke ville gjøre det. Det endte med at Alle bebreidet Noen da Ingen gjorde hva Enhver kunne ha gjort? Å STARTE OPP EN NY LOKAL UNGDOMSGRUPPE Det er ikke sikkert at det finnes en ungdomsgruppe i den lokalforeningen av Røde Kors du hører til. Dette er ingen hindring, da kan du og andre engasjerte starte opp! Før du setter i gang er det greit å vite at det er ganske mange som vil kunne hjelpe deg: Lokalforeningen/lokalforeningslederen i Røde Kors. Distriktsrådet for Røde Kors Ungdom. Distriktskontoret. Frivillige fra andre ungdomsgrupper i nærheten. Landsrådet for Røde Kors Ungdom. Sekretariatet til Røde Kors Ungdom Ta kontakt med lokalforeningen, introduser dere og fortell at du/dere har lyst til å starte opp en ungdomsgruppe. Hvis Røde Kors Ungdom er nytt i din lokalforening, skal årsmøtet vedta at de ønsker å starte Røde Kors Ungdom og nye lover som omhandler Røde Kors Ungdom. Dere kan allikevel avtale at dere setter i gang med å etablere en gruppe før årsmøtet holdes. Det er hovedsakelig to veier til å starte opp en Røde Kors Ungdom lokalforening; Enten: Å rekruttere til en konkret aktivitet Hvis dere allerede er 4-5 personer eller mer, er det lurt å begynne å planlegge en aktivitet med én gang. Tenk hva dere har lyst til å engasjere dere i? Fellesskap og Mangfold Seksuell helse Migrasjon Regler i krig Førstehjelp Bruk strategien og fagheftene i denne håndboka for å få inspirasjon til hvilke humanitære utfordringer dere vil jobbe med og hvilke aktiviteter dere kan finne på. Planlegg aktiviteten dere har lyst til å gjøre. Inviter folk dere kjenner eller tror kan være interesserte til denne konkrete aktiviteten. Fordelen med å rekruttere på denne måten er at man kommer raskt i gang med aktivitet, og nye frivillige kommer gjerne når de ser at noe skjer! Eller: Å rekruttere til gruppa før dere velger aktivitet. Er dere bare 1-3 personer bør dere bruke litt tid til å planlegge hvordan dere kan få med dere noen flere. Tenk på hvordan dere kan rekruttere flere engasjerte frivillige. Kanskje dere vil ha en stand? Når dere er blitt flere kan dere sammen planlegge aktiviteter dere vil gjennomføre. 6 ) 7 )

TIPS: Få tak i noen som kan veilede dere i å starte opp. Det kan være noen i lokalforeningen, noen i distriktsrådet, noen på distriktskontoret eller frivillige i Røde Kors Ungdom fra nabokommunen. Fordelen med denne måten er at alle som blir med i gruppa kan være med på å bestemme hva dere som lokalforening skal engasjere dere i og sammen lage en handlingsplan. Når gruppen er etablert og dere vet hvem som er frivillige skal dere ta grunnkursene til Røde Kors og Røde Kors Ungdom. Grunnutdannelsen for dere innebærer: Introduksjon til Røde Kors Grunnkurs i Røde Kors Ungdom. Norsk Grunnkurs Førstehjelp Psykososial Førstehjelp. DISTRIKTET Distriktsleddet skal fungere som bindeledd mellom det sentrale og det lokale nivået. De er ansvarlige for Røde Kors-aktiviteter på distriktsnivå som skal styrke og støtte lokalforeningene og lokalrådene. I likhet med lokalforeningene har alle distriktene et styre bestående av tillitsvalgte. Dette styret kalles Distriktsstyret og har ansvar for å lede distriktet og legge strategier for fremtiden. Distriktene har også egne lover, egen økonomi og en egen handlingsplan. HENRI SIER: Det kan hende du hører at noen kaller distriktsrådet for d-råd ungdom. Videre kan man ta temakurs i Røde Kors Ungdom sine områder: Seksuell Helse, Regler I Krig, Migrasjon og Fellesskap og Mangfold. Gjennom Hjelpekorpset kan man få mer opplæring I førstehjelp. DISTRIKTSRÅD FOR RØDE KORS UNGDOM Gruppa som leder Røde Kors Ungdom på distriktsnivå kalles distriktsrådet. Distriktsrådet består av en leder, en nestleder, 1-4 medlemmer og 1-2 varamedlemmer i alderen 13-30 år. Noen distriktsråd består av fire personer, andre av åtte personer. Disse velges på distriktets ungdomskonferanse, som arrangeres én gang i året. Lederen i distriktsrådet må være over 15 år, og sitter også i distriktsstyret med nestleder som vara. Dere som sitter i distriktsrådet legger planer for fremtiden, koordinerer Røde Kors Ungdom sine aktiviteter i distriktet og representerer Røde Kors Ungdom internt i Røde Kors og i media. Distriktsrådet bør ha møter jevnlig, minimum fire ganger i året. Til møtene er det viktig at dere er enige om en saksliste og skriver referat, slik at dere i ettertid kan gå tilbake å lese hva dere faktisk har blitt enige om å gjøre. KORSVEIEN Alle distriktsråd har sin egen side på Korsveien. Gå inn på Om oss, velg ditt distrikt. Der ser du en link til Distriktsråd Ungdom på venstre side. Her kan dere lagre sakslister, referater og andre viktige dokumenter. 8 ) 9 )

HENRI SIER: Å veilede lokalrådene i distriktet innebærer å gi de tips og råd om blant annet hvordan starte opp aktiviteter, hvordan starte opp lokale grupper, hvordan gjennomføre lokale ungdomskonferanser og forberede seg til distriktets ungdomskonferanse og Sentral ungdomskonferanse. DISTRIKTSRÅDETS OPPGAVER Distriktsrådets oppgaver er å lede og koordinere Røde Kors Ungdoms aktiviteter på distriktsnivå. Det innebærer: Dokumenter Levere handlingsplan, årsberetning, regnskap og budsjett til distriktsstyret i løpet av januar hvert år. Holde distriktsrådsmøter og skrive referat. Følge deres egen handlingsplan. Veilede lokalrådene i distriktet. Jobbe for tiltak som styrker lokalrådene. Ta imot nye frivillige på en god måte, og sette dem i kontakt med sin nærmeste lokalforening. Hjelpe til med å starte opp nye ungdomsgrupper der lokalforeningen eller nye frivillige ønsker å starte opp Røde Kors Ungdom. Arrangementer Arrangere sosiale og faglige samlinger for de frivillige i Røde Kors Ungdom i distriktet. Tilby opplæring ved å holde kurs lokalt eller samle lokallag til distriktskurs. Arrangere Distriktets ungdomskonferanse innen utgangen av april hvert år. Les kapitlet om distriktsungdomskonferanse for å finne ut hvordan. Delta på Sentral ungdomskonferanse, som representanter for ditt distrikt. Økonomi Holde oversikt over pengene som Røde Kors Ungdom bruker på distriktsnivå, søke om penger om nødvendig. INFORMASJONSFLYT Et av distriktsrådets hovedoppgaver er å samkjøre, koordinere og videreformidle informasjonen mellom de lokale ungdomsgruppene, landsrådet og moderen Røde Kors). Alle har lyst å vite om hverandre og dere må passe på at viktig, riktig og relevant informasjon blir gitt. Send videre informasjon som er relevant for de lokale ungdomsgruppene. Det kan være: Nyheter fra Røde Kors Ungdom sitt nyhetsbrev. Kurs og samlinger i distriktet. Viktige merkedager. Muligheter for å søke penger til lokal aktivitet. Ha oppdaterte telefon- og e-postlister over de lokale ungdomsgruppene. Ha jevnlig kontakt med lederne for de lokale ungdomsgruppene. Noen har skypemøter, noen ringer, noen reiser på besøk og noen har felles ledermøter i løpet av året. Dere må finne den formen som passer dere best, men det anbefales at distriktsrådet setter av tid og penger på budsjettet til å reise ut i lokalforeningene for å bistå. Hovedhensikten er å være en god støttespiller for lokalrådslederen, svare på spørsmål, og få informasjon om hva som skjer lokalt. Når dere kontakter de lokale ungdomsgruppene er det lurt å stille konkrete spørsmål: Hva gjorde dere siden sist vi snakket Har dere begynt å planlegge denne standen eller markeringen? Hva har dere gjort på de faste aktivitetene? Husk fristen for påmelding til landsleir/inspirasjonssamling/kurs Skal vi hjelpe til med å forberede dere til hva dere skal si på den markeringen? Ha kontakt med landsrådet for Røde Kors Ungdom spesielt den i landsrådet som har ansvar for distriktet ditt). Dette kan dere fortelle om Aktiviteter i lokallag siden sist Markeringer av kampanjer Nye lokallag på gang Lokallag som sliter Arrangement og samlinger dere planlegger Eventuelle medieoppslag 10 ) 11 )

Delta på distriktsstyremøter. Fortell om hva som skjer I Røde Kors Ungdom og ta med deg relevant informasjon fra møtet til distriktsrådet ditt. Følge med på www.rodekors.no/ungdom og ungdomsportalen på Korsveien, og bidra til å skrive artikler der. Å dele referat fra møter er også en måte å vise hva dere holder på med. Husk å lagre innkalling og referat på distriktsrådets side på korsveien. Linken til dokumentene kan sendes til: den på distriktskontoret med ansvar for Røde Kors Ungdom. Lederen i distriktsstyret. Den i landsrådet som har ansvar for deres distrikt. Alle lederne for lokale Røde Kors Ungdoms grupper. OPPLÆRINGSDISTRIKTET Distriktet kan styrke lokal aktivitet ved at frivillige har den kunnskapen og kompetansen de trenger for å gjennomføre aktiviteter. Det er flere måter å gå frem for å sikre trygge frivillige: 1) Dere kan arrangere egne kurssamlinger for ungdom i deres distrikt. Gjerne low budget på vandrehjem eller på en hytte. 2) Slå dere sammen og planlegg en superkurshelg med andre distrikt i deres region. Da får dere flere kurs og kursdeltakere. Landsrådet/ sekretariatet bistår gjerne i å få til slike supersamlinger. 3) Kontakt opplæringsutvalget til distriktet og den på distriktskontoret som jobber med opplæring. De har ofte ansvar for å gjennomføre kurs for hele Røde Kors i distriktet. Snakk med dem om de kan ha Røde Kors Ungdom-kurs inn i planen sin. HENRI SIER: Mitt beste råd er at dere slår dere sammen med Røde Kors Ungdom andre distrikter. Tenk på det! Dere blir flere kan ha flere kurs og det blir en uforglemmelig helg. DISTRIKTSRÅDETS HANDLINGSPLAN I hvert distrikt skal Røde Kors Ungdom ha en handlingsplan der dere beskriver hva dere ønsker jobbe med. Handlingsplanen lages for ett år av gangen. Distriktsrådet lager handlingsplanen innen januar hvert år, men den må vedtas på distriktets ungdomskonferanse, eventuelt med de endringene dere blir enige om der. Dere kan lage handlingsplanen på tre måter. 1) Den ene måten er å lage en plan for alle de aktivitetene distriktsrådet ønsker å gjennomføre, for eksempel; arrangere distriktets ungdomskonferanse med 35 deltakere, arrangere ungdomssamling om høsten for 50 deltakere, besøke alle lokalforeningene en gang, starte to nye ungdomsgrupper osv. 2) En annen måte å skrive handlingsplanen på er å samle målene for alle de lokale ungdomsgruppene. For eksempel kan da handlingsplanen inneholde antall stands på verdens aids-dagen, antall skolebesøk innenfor seksuell helse og hvor mange grupper som har aktivitet på mottak i distriktet. Da forplikter det alle de lokale lagene, og distriktsrådet må gjøre de tiltakene som trengs for å få til dette. 3) En tredje mulighet er å kombinere disse to måtene å skrive handlingsplan på. Snakk gjerne med deres kontaktperson på distriktskontoret om dette. Når distriktsrådet tar for seg året som har gått kan de få hjelp av flere kilder, for eksempel: deres egen aktivitetslogg over utførte aktiviteter/arrangementer i distriktet. årsrapportene til de lokale ungdomsgruppene og rapportskjemaene/ evalueringsskjemaene til lokale ungdomsgrupper. 12 ) 13 )

DISTRIKTRÅDSLEDERENS OPPGAVER Distriktsrådsleder er leder for Røde Kors Ungdom i distriktet. Dette er en utfordrende oppgave som vil gi deg en svært verdifull ledererfaring. Under er noen av de viktigste oppgavene listet opp, men husk at som i alle lederverv er kanskje den aller viktigste oppgaven å fordele ansvaret, og jobbe for at rådet skal bli et godt team slik at alle er med å dra lasset. I forhold til distriktsrådet for Røde Kors Ungdom Innkalle til distriktsrådsmøter og lede disse. Fordele ansvar i rådet for de ulike aktivitetene i handlingsplanen. Lede distriktets ungdomskonferanse. Det er lurt å få noen andre til å styre ordet på ungdomskonferansen, men det er distriktsrådet som er ansvarlig for konferansen, med leder i toppen. Oppmuntre og støtte de andre i rådet. Tenke fremover: hvilke veier vil dere gå, hvordan skal Røde Kors Ungdom i ditt distrikt utvikle seg? Hvilke saker bør røde kors ungdom jobbe med? I forhold til distriktsstyret i Røde Kors Møte på distriktsstyremøter for å representere Røde Kors Ungdom. Delta på distriktets årsmøte. I forhold til Landsrådet til Røde Kors Ungdom Ha god dialog med landsrådsrepresentanten med ansvar for ditt distrikt. DISTRIKTSSTYRET I RØDE KORS Distriktsstyret har ansvaret for å gjennomføre hovedprogrammet til Røde Kors i sitt distrikt. Lederen i Ungdoms distriktsråd har fast plass i distriktsstyret. Det å sitte i distriktsstyret kan kanskje virke litt skummelt, men det er en god mulighet til å få med seg og påvirke hva som skjer i Røde Kors. Ingen forventer at du skal kunne alt om Røde Kors, så ikke vær redd for å spørre. Som medlem av distriktsstyret har dere en glimrende mulighet til å få distriktet til å satse på ungdom! Da er det viktig å få frem det engasjementet dere skaper, og vise at dere bryr dere om alt som skjer i Røde Kors. Et viktig tips er å lese sakspapirene før møtet. En god måte å vise engasjement på kan være å fremme saker som er viktig for ungdom i distriktsstyret. Du kan få hjelp av den regionsansatte eller din kontakt på distriktskontoret til dette. «Da jeg satt i distriktsstyret brukte jeg mye tid på å forberede meg på alle sakene. Det var mange saker, om veldig mye forskjellig. Etter hvert klarte jeg å slappe litt mer av, og klarte å skille mellom viktige saker for oss i Røde Kors Ungdom, og saker som vi ikke på død og liv måtte mene noe om.» «Jeg stilte mye spørsmål da jeg satt i distriktsstyret og lærte mye av det. Noen ganger følte jeg på at jeg fikk rollen hun som alltid sier noe som kanskje ikke alle likte. Ett år etter jeg var ferdig som distriktsrådsleder møtte jeg en jeg satt i styret med. Han sa at han enda er glad for alle spørsmålene jeg stilte. Han følte ikke han kunne gjøre det selv siden han var voksen med lang erfaring i Røde Kors.» Distriktskontoret Røde Kors har distriktskontorer i alle landets 19 fylker. Distriktskontorene jobber for å iverksette distriktets handlingsplan som blir bestemt på distriktets årsmøte. På distriktskontoret er det en person som følger opp Røde Kors Ungdom sitt distriktsråd, det er viktig at dere vet hvem det er og finner gode måter å samarbeide på. I forhold til lokalrådene til Røde Kors Ungdom Ta imot og videreformidle informasjon til de lokale ungdomsgruppene denne oppgaven er gjerne fordelt på distriktsrådet, men leder har et overordnet ansvar for at denne informasjonen går begge veier). Nestleder overtar disse oppgavene når lederen ikke kan. Det er vanlig at leder og nestleder samarbeider og fordeler oppgavene mellom seg, slik at det ikke blir for mye på en person. 14 ) 15 )

Landsrådet for Røde Kors Ungdom Landsrådet er ni personer som velges på Sentral ungdomskonferanse av delegatene der. Deres viktigste) oppgave å gjennomføre og følge opp de vedtakene som er gjort der. I tillegg er det mange andre saker i løpet av året som landsrådet behandler på vegne av organisasjonen. De møtes rundt 8-10 ganger i året. Vedtak som er gjort i landsrådet får følger for hele organisasjonen, derfor er det viktig å tenkte godt over hvem man ønsker å velge inn i landsrådet. Landsrådet består av: SENTRALT Leder, lederen er Røde Kors Ungdoms fremste talsperson og har som oppgave å lede hele organisasjonen. Organisatorisk nestleder har ansvaret for det organisatoriske i Røde Kors Ungdom, dette betyr blant annet å organisere landsrådets oppfølging av distriktene, følge opp Røde Kors Skolen og legge til rette for lokal aktivitet. Politisk nestleder har ansvar for å organisere det politiske arbeidet til Røde Kors Ungdom, dette vil si å danne nettverk, identifisere saker, legge til rette for lokallagenes politiske aktivitet og bistå landsrådet i deres politiske arbeid. Medlemmene og varamedlemmene av landsrådet fordeler ulike ansvarsområder mellom seg og følger opp distriktsrådene. De fordeler ansvar for å ha kontakt med distriktene og har fagansvar. Sekretariatet De ansatte i Røde Kors Ungdom kalles sekretariatet. De jobber på hovedkontoret til Norges Røde Kors som ligger i Oslo. De jobber med mye forskjellig, både synlige og "usynlige" ting som kommer de frivillige til gode. Dette betyr blant annet at de legger til rette for aktivitet gjennom å utvikle og kvalitetssikre opplæring og kampanjer, dele ut penger gjennom Frifond, være faglige rådgivere for landsrådet og resten av organisasjonen i tillegg til å gi råd og veiledning til ansatte på distriktskontorene. Aktivitet i Røde Kors Ungdom utføres av de frivillige, de ansatte er der for å legge til rette for en så god frivillighet som mulig. I sekretariatet vil det være noen som har ansvar for hvert fagområde i Røde Kors Ungdom. I tillegg har de en media/kommunikasjonsrådgiver, en opplæring og organisasjonsrådgiver og en organisasjonskonsulent med ansvar for rapporteringer og systemer. Det er også en person som jobber med aktiviteten På Flukt og en som har ansvar for ungdomsdelegatprogrammet. Hvis frivillige eller tillitsvalgte lurer på noe i forhold til fagområdene våre eller i forhold til organisasjonsutvikling er det bare å ta kontakt på youth@redcross.no eller ringe sentralbordet 05003 og spør etter Røde Kors Ungdom. Før hvert landsrådsmøte sender landsrådet ut en utvidet saksliste til alle distriktsrådene, på den måten vet distriktsrådene hvilke saker som kommer opp i løpet av neste landsrådsmøte og kan ta kontakt om det er noen saker de er spesielt opptatt av. Landsrådet skal sende informasjon om hva som foregår i Røde Kors på sentralt hold til sine distrikter, dette gjør de gjennom et nyhetsbrev som sendes ut annenhver uke. De vil også ringe rundt til distriktsrådslederne i forkant av hvert landsrådsmøte. Landsrådet kan bistå hvis det er behov for noen som forklarer ulike tema i Røde Kors Ungdom eller det er konflikter og ønsker å besøke for å lære av hvordan dere jobber i distriktet. Er det viktige saker og temaer du tenker på, kan landsrådet hjelpe deg med å fremme dette og dele med resten av organisasjonen. 16 ) 17 )

HENRI SIER: Gjennom Røde Kors kan du være med på inspirerende reiser! Informasjon om leirer, samlinger, konferanser og nyheter om internasjonale aktiviteter legges ut på Korsveien/våre nettsider, og nevnes selvfølgelig i vårt nyhetsbrev. INTERNASJONALT UNGDOMSARBEID Røde Kors Ungdomsbevegelsen globalt Ungdommer i hele verden er sterkt involvert i arbeidet til Røde Kors og Røde Halvmåne på alle nivåer. For å sikre at ungdom representeres også i de store global fora, er det en rekke internasjonale ungdomsnettverk. Etablering av disse nettverkene gir ungdommer i ulike regioner muligheten til å samarbeide samt utveksle erfaringer, kunnskap og ideer. Gjennom de internasjonale ungdomsnettverkene jobber vi for å få ungdom og ungdomsspørsmål på agendaen. bygge demokratiske ungdomsstrukturer ikke kun nasjonalt og lokalt, men også globalt. fremme unges innflytelse og aktive deltakelse i beslutningsprosesser også der store beslutninger treffes). synliggjøre unges kompetanse og kunnskap til å møte de humanitære utfordringene. Utveksle erfaringer gjennom sommerleire som frivillige kan delta på. Gi muligheter til frivillige om å delta på relevante seminarer og konferanser innenfor våre arbeidsområder. Støtter internasjonale prosjekter gjennom våre lokale kampanjer. UNGDOMS- DELEGATPROGRAMMET Røde Kors Ungdom har et program der det utveksles frivillige med andre nasjonalforeninger hvert år. Det kan variere noe hvor mange land det er, men det er minimum tre land hvert år. Det betyr at vi sender ut og mottar ungdomsdelegater som skal jobbe med å bygge Røde Kors Ungdom i det landet/distriktet de blir utplassert i. Selve oppholdet varer i ni måneder. Før de reiser ut får de en måned intensiv trening og etterpå har de to måneder med etterarbeid som Røde Kors Ungdom kan dra nytte av i hjemlandet. For deg som er frivillig på lokal- eller distriktsnivå betyr det at det alltid finnes en ungdomsdelegat eller eks-ungdomsdelegat som kan bidra til å få til mer aktivitet. En ungdomsdelegat her hjemme kan være den som holder motet oppe, som hjelper til når det er travelt, som pusher deg til å gjøre noe når det er lite aktivitet. En ungdomsdelegat er også en engasjert og kunnskapsrik person som kan bli en god venn og som du lærer mye av. 18 ) 19 )

HVA KAN DERE BRUKE EN UNGDOMSDELEGAT TIL LOKALT? Aktivitet Hjelpe med å lage aktivitetsplaner, gjennomføre og evaluere aktiviteter. Ha informasjonskveld om sitt hjemland vise bilder og fortelle om hva Røde Kors gjør i deres hjemland). Holde kurs i ulike tema - alle ungdomsdelegater har ulike kompetanser. Ungdomsdelegater er gode ressurser i flerkulturelle aktiviteter fordi de kan flere språk. Gå sammen med dere når dere skal gå med bøsser. Være med på stands og aksjoner. Rekruttering Bidra til å rekruttere nye frivillige. Ungdomsdelegatene er spesielt gode til å rekruttere inn internasjonale frivillige til lokal aktivitet. Det kan bidra til en mer mangfoldig ungdomsgruppe. Inspirasjon Være med på å gjennomføre aktiviteter og bidra med hjelp, støtte og godt humør. Ta bilder og lage nyhetsartikler om aktiviteter til nettsider og Korsveien. HVA KAN DISTRIKTSRÅDET BRUKE UNGDOMSDELEGATER TIL? De kan være gode ressurser på distriktsrådsmøter hvor de kan hjelpe til med planlegging og komme med ideer. Hjelpe distriktsrådet med å reise rundt å besøke lokallag og bidra med faglige temaer Lage skolepresentasjoner og presentere ulike kampanjetemaer og Røde Kors Ungdom på lokale skoler. Dette kan bidra til mer rekruttering! Hjelpe til med å arrangere kurshelg, ungdomskonferanse eller ungdomssamling. Hjelpe med å starte opp nye lokale ungdomsgrupper, nye aktiviteter eller studentgrupper. Fortelle om ting som skjer i andre distrikt og sentralt. Lære fra seg teambuilding-aktiviteter og ledelsestrening. Se Røde Kors og Røde Kors Ungdom litt utenfra: hvilke ting gjør vi bra, hvilke ting kan vi bli bedre på? Hva må til for å bli ungdomsdelegat? For å bli ungdomsdelegat må du være mellom 21 og 28 år, være medlem av Røde Kors og ha minimum ett års erfaring som frivillig fra Røde Kors Ungdom eller andre deler av Røde Kors. I tillegg må du ha gjennomført grunnkurs i internasjonal arbeid som holdes hvert år. Informasjon om dette kurset legges alltid ut på Korsveien og på nettsidene til Røde Kors Ungdom. For å få plass på kurset må du søke og bli valgt ut. 20 ) 21 )

DISTRIKTSSAMARBEID VALGKOMITÉARBEID HENRI SIER: Har Røde Kors i ditt distrikt en samarbeidspartner i utlandet? De fleste distriktene i Norges Røde Kors har internasjonalt distriktssamarbeid. Det vil si at de har et vennskapsdistrikt i et annet land, som de utveksler erfaringer med og knytter vennskapsbånd med. Målet med distriktssamarbeidet er at det skal være til gjensidig nytte for begge distriktene. Det handler om erfaringsutveksling, organisasjonsutvikling, aktivitetsstøtte og internasjonal forståelse. I mange distrikter spiller unge frivillige en viktig rolle i dette samarbeidet. Aktivitetene kan være alt fra innsamling av penger, utdeling av klær på barnehjem, til utveksling av aktiviteter og frivillige. Valgkomiteen er den gjengen som skal finne nye personer til Røde Kors Ungdom sine råd. På den måten bidrar de til at rådene i Røde Kors Ungdom er gode, fordi de finner de beste personene for oppgaven. Å være i valgkomiteen er en av de viktigste oppgavene du kan gjøre for Røde Kors og Røde Kors Ungdom. Uten gode frivillige i rådene til organisasjonen får vi ikke til den lokale aktiviteten. Mange har lyst til å få organisasjonserfaring og spesielt i Røde Kors - dere skal sørge for at gode kandidater får denne muligheten! HENRI SIER: Hva får du igjen for å være i valgkomiteen? Du lærer mye om hvordan Røde Kors/Ungom fungerer. Du får verdifull organisasjonserfaring. Et eksempel på hvordan Røde Kors Ungdom involverer seg i distriktssamarbeidet kan vi se i Sogn og Fjordane. De har et samarbeid med Brcko i Bosnia. De har utvekslet erfaring og kunnskap om medlemsverving, ledelse, førstehjelp og seksuell helse. At frivillige i Sogn og Fjordane og Brcko har besøkt hverandre har også skapt nye vennskap og de føler de har blitt mer engasjert i Røde Kors gjennom å se og oppleve at organisasjonen er så stor. Her ser du bilde av frivillige i Røde Kors Ungdom i Sogn og Fjordane som kombinerer rollespill og førstehjelp. Ideen er hentet fra Bosnia og de spilte en konflikt mellom noen ungdommer som ender i vold. En blir slått ned og er hard skadet. En tilfeldig forbipasserende kommer til unnsetning, river av seg jakken og avslører at han er fra Røde Kors og kan førstehjelp. De virkelige tilfeldig forbipasserende vitner til hvor viktig det er å kunne førstehjelp og hvor viktige Røde Kors er). Distriktssamarbeidet bidrar til kulturell utveksling, til økt forståelse og til følelsen av at vi er en stor internasjonal bevegelse. Hvordan være valgkomité, hva må gjøres? Det beste trikset er å starte arbeidet med én gang etter årsmøtet/ ungdomskonferansen. Sett deg inn i hva det vil si å være en valgkomité; les og diskuter Tips til Valgkomitéarbeid som ligger på korsveien. Det er også mulig å ta Røde Kors sitt kurs i valgkomitéarbeid. Lag en handlingsplan eller et årshjul for arbeidet dere skal gjøre. Få oversikt over hvilke verv som skal fylles og kartlegg hvilke behov organisasjonen har. Sett dere inn i Røde Kors Ungdom sin strategi/handlingsplan. Hvilke mål har Røde Kors Ungdom satt seg? Finn ut områder som fungerer/ikke fungerer: hva må fortsettes med, hva må endres? Hvem er vi ute etter å finne? Ha en frist for å spille inn kandidater klar på et tidlig tidspunkt. Rekruttere kandidater. Vedta en innstilling på hvem dere anbefaler til årsmøtet/ungdomskonferansen. Være med på gjennomføringen av valget. Overlappe med den neste valgkomiteen. Du kan være med å påvirke hvem som skal lede organisasjonen. Du får muligheten til å utvikle deg selv. 22 ) 23 )

TIPS TIL Å REKRUTTERE KANDIDATER: Publiser informasjon om at dere leter etter kandidater på: nettsidene, facebookgruppe, Korsveien. Dere kan lage en stillingsannonse for tillitsvalgte se forslag i Tips til godt valgkomitéarbeid ). Rekrutter på ulike arenaer, både innenfor og utenfor Røde Kors. Tips til interne arenaer: Ungdomssamlinger og ungdomskonferanser. Her må dere være synlige og informere om at de kan kontakte dere om de er interessert i å ta på seg verv eller kjenner noen som kunne være gode kandidater. Er det personer utenfor Røde Kors som kan bidra? Mange flinke og engasjerte mennesker vil gjøre noe for Røde Kors, men de må rekrutteres og utfordres på å stille til valg. Hvor kan en finne disse? Noen forslag: på skoler, via facebook, aviser, flerkulturelle ungdomsorganisasjoner. Snøballmetoden: snakk med de som allerede er i styret, andre tillitsvalgte og andre organisasjonspersoner som kjenner mange mennesker: kan de tipse dere om noen? Det kan få snøballen til å begynne å rulle. Når dere møter potensielle kandidater: Vær profesjonell, gi et godt og realistisk inntrykk av hva det vil si å ha et verv i Røde Kors og behandle alle kandidater med respekt. Følg dem opp, gi informasjon om prosessen. Intervju alle kandidater. Man skal ikke grilles men bli kjent med kandidaten for å vurdere om den passer til vervet. Forslag til spørsmål finnes i Tips til valgkomitéarbeid side 13. Heftet ligger på Korsveien. Du kan søke det opp. TEAMARBEID Når man sitter i lokalråd, distriktsråd eller landsråd for ungdom er man en del av et team som skal utføre mange oppgaver sammen. Når rådet fungerer godt, har også lokalforeningen og de frivillige bedre grunnlag for å gjøre arbeidet sitt på en best mulig måte. Uansett hvem som er med tar det litt tid å bli et godt team. Å være et team handler om å jobbe for et felles mål, sammen. Ikke i konkurranse med hverandre eller hver for dere. Faktorer som skaper gode team: Sammensetning Ikke for mange personer. Å vite hva hverandre kan og er gode til. Mål og ansvar Mål og hensikter for arbeidet må være klart og tydelig. Klar fordeling av ansvar blant medlemmene. Å tenke gjennom både arbeidsform og oppnådde resultater for å se om man er på rett vei. De økonomiske rammene må være klare for alle ikke bare for kassereren). Holdninger Forståelse for at alle er avhengig av hverandre for å få til et godt resultat. Arbeidsglede og vilje til samarbeid må prege teamet. TIPS: Feir hverandre når dere har gjennomført noe bra! HENRI SIER: Dette må dere være tydelige på for den som ønsker å stille: Hvilket ansvar og oppgaver ligger i vervet. Hvor mange og hvor lange møter er det per år. Hvor mye forventes det at en skal lese/sette seg inn i. Hvor mye forventes det at en skal reise? Hvilken opplæring får den valgte kurs, opplæring, overlapping). HENRI SIER: Huskeliste før innstilling Har dere intervjuet alle kandidater? Together Everyone Har dere sjekket CV og/eller referanser? Har dere tenkt over helheten i styret? Achieves More Har dere tenkt på mangfold i rådet? Sikrer deres forslag et godt råd som skaper lokal aktivitet? 24 ) 25 )

Et råd fungerer ikke alltid helt perfekt til å begynne med. Det er vanlig med en utviklingsprosess for å få til et bra team. Dere som er i rådet må bli kjent med hverandre og finne ut av hvordan de best kan gjøre bruk av hverandres ferdigheter og kunnskaper. Sett av litt tid på de første møtene til nettopp å bli bedre kjent med hverandre - dette kan gjøre det lettere å samarbeide godt. Forslag til metoder for å bli bedre kjent: Visittkort Hentet fra Prosjekthåndboka for kreative team Hensikt: Hjelpe dere med å bli kjent med de andre i gruppen. Alle må tenke gjennom hva som kjennetegner dem og hvordan de ønsker å fremstå. Ved å dele noe personlig får dere et godt utgangspunkt for videre bekjentskap som også gjør det lettere å prate sammen. Gjennomføring: 1. Del ut ark og tusjer. 2. Alle får 15 minutter til å lage et personlig visittkort som skal inneholde: Personalia: navn, alder, bosted Favorittfilm BLI KJENT! Interesser/hobbyer Tre ting jeg er god til, og tre ting jeg er dårlig til Én ting du vil bidra med i teamet Minst to ting som er viktige for at du skal trives i et team Et symbol eller motto du identifiserer deg med GJØR HVERANDRE GODE Hentet fra Prosjektboka for kreative team Dette verktøyet passer når dere ønsker å reflektere over hva som skal til for å lykkes, og kan gjerne brukes som utgangspunkt om dere skal lage spilleregler for teamet. Hensikt: Hjelpe dere med å bli kjent med hverandres måter å lære på og hvordan dere best utvikler dere når dere jobber i team. Gjennnom øvelsen blir alle bevisste på hva slags holdninger som gjør at man skaper best mulig faglig og personlig utvikling. Øvelsen bidrar til å bevisstgjøre oss på spørsmål som vi sjelden tenker på, men som er viktige når vi skal gjøre både oss selv og andre gode. Gjennomføring: 1. Bruk noen minutter hver for dere til å skrive ned svar på disse spørsmålene: Hva skal til for at du lærer og utvikler deg mest mulig? Hva skal til for at dere som team lærer og utvikler dere mest mulig? Hva legger du i å vise andre på teamet omsorg? Vær konkret og bruk gjerne eksempler. Hva legger du i å utfordre andre på teamet? Vær konkret og bruk gjerne eksempler. Kan det å utfordre hverandre være en måte å vise hverandre omsorg på? Begrunn. 2. Ta for dere ett og ett spørsmål hvor alle deler svaret sitt med resten. Bruk tid på å diskutere dersom dere har forskjellige meninger. 3. Avslutt med å skrive ned konklusjonene deres i form av retningslinjer for hvordan dere kan gjøre hverandre gode. Gå hver til deres mens dere lager visittkortene. 3. Når alle er ferdige, samles dere. 4. Hver deltaker presenterer sitt visittkort for resten av teamet. 5. Avslutningsvis kan dere gjerne henge opp visittkortene på veggen der dere skal samles fremover. 26 ) 27 )

HENRI SIER: Gi beskjed i innkallingen eller når sakspapirene sendes ut om det blir servert mat, snacks og/eller drikke. Da kan møtedeltakerne planlegge om de bør spise før de kommer eller ikke. Møter et viktig verktøy for aktivitet hvis du har gode møter da ) Alle rådene møtes på en jevnlig basis. Noen møtes ukentlig, mens andre møtes sjeldnere. Noen distriktsråd har møter via videokonferanse eller på telefon for å kunne snakkes sammen oftere hvis det er langt å reise til hverandre. Landsrådet møtes mellom 8 10 ganger i året, et distriktsråd har mellom 4 12 formelle møter i løpet av et år, men kan møtes eller snakkes hver uke for eksempel i planleggingen av en helgesamling for ungdom. Lokalråd møtes gjerne oftere fordi de jobber tett opp mot lokale aktiviteter og planlegger fremdrift underveis. Når dere skal ha møter må én ta ansvar for å styre diskusjonen. Målet er at: Rådet beslutter de sakene som trengs for å få fremdrift i organisasjonen. Diskusjonene går fremover og ikke sporer av eller bruker for lang tid. Alle i rådet har en felles forståelse for hva som er deres ansvar etter møtet er slutt. Forberedelse av møtet: 1. Planlegg følgende ting i forkant: hva er målet med møtet, hvor skal det være, når skal det være, hvem skal komme og hvem har ansvar for hva. Som møteleder har du ansvar for at målet med møte nås. 2. Send ut en innkalling med dagsorden og si når møtet starter og slutter. 3. Sett inn hvem som er ansvarlig for ulike punkter på dagsordenen slik at de andre i rådet kan forberede saken godt. En dagsorden er en liste over sakene dere skal behandle i møtet. Det er vanlig å ha med: Registrere hvem som er til stede på møtet. Gå gjennom og godkjenn referat fra forrige møte. Orientering om hva som er gjort siden sist hvem, hva, når, hvor). Saker styret/rådet ønsker å ta opp. PLANLEGGING En egen sak til slutt som heter Eventuelt her kan medlemmene i rådet komme med innspill i møtet. I møtet Start alltid møtet presist. Følg dagsordenen. Hvis noen ønsker å ta opp et annet tema enn det som står på dagsordenen, be dem vente med å diskutere dette til senere. Hvis det ikke står på dagsordenen, kan det diskuteres på et nytt møte, eventuelt kan man ta det opp som et ekstra punkt på slutten av møtet. Man kan si at det er tre hovedingredienser i et godt møte: INFORMASJON: informer om hva som skal skje i møtet, hva skal dere skal oppnå og innen hvilke tidsrammer. Dette gir møtet en struktur å forholde seg til. Avklar hvem som skal være referent dette kan gjerne gå på omgang). DISKUSJON: Legg frem sakene og legg til rette for refleksjoner. Inviter inn alle i diskusjonen for å dele sine meninger. Det kan hende diskusjonene glir bort fra å komme til en avgjørelse, eller sporer helt av. Da kan du som møteleder styre samtalen tilbake til saken. BESLUTNING: Takk for innspill og refleksjoner og be om at møtet gjør en avgjørelse. Du kan gjerne avrunde med en oppsummering av saken og innspillene i diskusjonen slik at det er tydelig hva konsekvensene av eller eventuelt endringene av vedtaket er. Det er viktig at det er en felles forståelse for hva avgjørelsen innebærer. En referent er den personen som skriver ned det viktigste som sies på møtet og alle beslutningene som tas. Metoder for å komme frem til en beslutning: Ved konsensus; at man snakker seg frem til at alle er enig. Ved å stemme og at flertallet vinner. Man stemmer ved å holde opp en hånd. Det er også mulig å be om å stemme anonymt, da skriver man ned hva man ønsker å stemme på en lapp. Et kompromiss også kalt vinn-vinn-løsninger eller den gyldne middelvei - der alle sider føler de får gjennom det som er viktig for seg, men må kanskje fire på noen av kravene. Hvis noen absolutt ikke er enig i beslutningen som tas kan de si at de ønsker å ta ut dissens. Det betyr at de anerkjenner beslutningen, men ønsker at det skal gjøres til kjenne at man er uenig i beslutningen dette skal da skrives i referatet). Man må ikke stemme med håndsopprekning. Man kan også stemme ved å markere poeng på ulike forslag som henger oppe på veggen. 28 ) 29 )

HENRI SIER: Slutt alltid til planlagt tid! Avslutning av møtet For å avslutte en sak og få en beslutning kan det være lurt å be om en runde fra alle i møtet. Da får de sagt hva de mener, og til slutt stemmes det for hva som skal besluttes. Som møteleder er det viktig å få frem hva beslutningen innebærer og hva alternativet er. Vær nøye med å lage avtaler om veien videre og skriv ned hva som avtales. Hva skal gjøres? Hvem skal gjøre det? Hvilken dato skal oppgaven være utført? Til slutt, oppsummer hovedpunktene fra møtet og hovedoppgavene de ulike har fremover. Det er veldig bra hvis dere allerede på dette møtet avtaler når dere må møtes neste gang. Skriv det ned i kalenderne deres og klapp dere selv og hverandre på skuldrene. Sett av litt tid til avslutning hver gang dere har møte. Snakk sammen om hva som gikk bra på møtet og kom med forslag til endringer og forbedringer. Er det noe du kan gjøre for å overraske møtedeltakerne? Det kan være alt fra sjokolade eller gode boller, gode nyheter, å velge et annerledes møtested, vise en filmsnutt, gjennomføre en smart lek, løse en oppgave sammen eller ha invitert en gjest utenfra. Bruk fantasien! REFERAT Et referat er en oppsummering av møtet. Referatet er viktig å ha fordi det er et bevis på at dere har hatt møte, og på demokratisk måte bestemt hva dere skal gjøre. Det er også viktig for at andre kan lese hva dere har kommet frem til. Dere velger selv hvor mye dere vil skrive ned, noen velger å skrive ned nesten alt som ble sagt, mens andre skriver bare ned det dere bestemte. I referatet bør det stå noe om: Hvilke saker som ble tatt opp. De viktigste tingene dere diskuterte under hver sak. Hva dere vedtok: altså hva dere besluttet å mene eller gjøre. Hvordan dere ble enige: var det et enstemmig vedtak at alle var enige) eller var det et flertall for eller i mot da kan dere skrive f.eks. to stemte for og tre stemte mot). Hvem har ansvar for å gjøre hva til neste møte. Telemark Røde Kors Ungdom har en enkel mal de bruker for å skrive inn referatet. Den kan du finne på Korsveien under Ungdomsportalen Ressursbank Maler. Alle distrikter har et område på Korsveien. Under Om oss på fremsiden kan du velge ditt fylke og så velge lokalforeninger eller distriktsråd ungdom. Etter møtet må referatet renskrives og sendes ut til alle som deltok og gjerne også andre som trenger informasjon om hva dere beslutter og gjør lokalforeningen, kontakt i distriktsrådet, kontakt på distriktskontoret, noen i landsrådet). Det anbefales å samle alle referat på ett sted på Korsveien. Tenk over hvem dere bør sende linken til referatet til. Distriktsrådet bør sende det til sin kontaktperson på distriktskontoret og i landsrådet. Lokalrådene bør sende til lokalforeningen og til distriktsrådet. Kanskje det er flere som vil vite hva dere har besluttet? Tips: For å støtte ordstyreren i å holde styr på ordet kan dere i forkant av møtet fordele disse oppgavene mellom tre medlemmer: En som har fokus på at møtet holder seg til saken og kommer fram til konkrete tiltak som gir framdrift i saken. En som har fokus på møtedeltakerne, og passer på at alle får kommet til og at alle synspunkter blir hørt. En som har ansvaret for å holde tiden. Så enkelt så vanskelig. HENRI SIER: Ta pauser. Strekk på beina, få litt luft i rommet og noe å drikke. Noen møteledere anbefaler å ta en pause når møtet går veldig sakte eller når diskusjoner blir veldig opphetet. Pausen er også en mulighet for møtelederen å tenke over hvor mye tid en har igjen, hva man må gjennom og lage en slagplan for å bli ferdig. 30 ) 31 )

HANDLINGSPLAN Et av hovedmålene til Røde Kors Ungdom er å drive lokal humanitær aktivitet. Det er derfor viktig å tenke ut hvordan man kan skape aktiviteter og lage en plan for hva, når, hvor, av hvem og for hvem. Rammene for det dere skal gjøre lokalt er Røde Kors Ungdom sin strategi som du kan se i hefte 1). Den nevner de målene vi skal jobbe for og alle handlingsplaner skal vise hvordan de lokale aktivitetene og distriktets aktiviteter bidrar til å oppnå dette. I en handlingsplan setter man opp hvilke aktiviteter en skal gjennomføre og når man skal gjennomføre dem. Under ser dere et forslag til hvordan dere kan gå frem for å lage en aktivitetsplan eller handlingsplan, men først må dere tenke på Røde Kors-vurderingen. Ikke sett opp mer enn dere tror dere vil klare i løpet av året med de personene dere har nå. Dere blir mye mer fornøyde med å jobbe ordentlig med 3 aktiviteter enn å ha mange som dere kanskje ikke får tid til. Husk også å tenke på hvor mye hver aktivitet kommer til å koste. Kreativ prosess for å lage en plan sammen Dette er en oppskrift på hvordan rådet kan sammen kjøre en kreativ prosess hvor dere skal komme fram til ideer til aktiviteter som kan gjennomføres på lokalt plan. Den første timen legges det opp til idéutvikling, deretter skal ideene foredles og til slutt skal det lages en handlingsplan for hvordan tiltaket skal gjennomføres. Røde Kors-vurderingen Skal dere satse på å bekjempe fremmedfrykt eller klamydia neste år? Eller er det behov for en lokal møteplass for ungdom? Røde Kors-vurderingen er en metode som kan hjelpe til med å ta gode valg for hvilke aktiviteter lokalgruppa skal drive. Vurderingen er nyttig når dere skal finne ut hvilke nye aktiviteter dere skal starte på bakgrunn av lokale behov. Metoden kan også være til hjelp når dere skal vurdere om dere skal fortsette med aktiviteter dere har. Røde Kors-vurderingen er en trinnvis metode for hvordan man går frem der man stiller seg spørsmålene: 1. Foreligger det et udekket behov? 2. Er aktivitetene i tråd med vårt mandat og verdigrunnlag? I en idéprosess finnes det ikke gode og dårlige ideer, alle ideene som kommer opp er med på å skape det som blir sluttresultatet. For at kreativiteten skal blomstre og at ideer skal springe ut er det viktig å minne om spilleregelen som sier at man skal ha det gøy. Gode ideer kommer ofte når stemningen er lett og man har det gøy sammen! 1. En god idéutvikling krever en god problemformulering. Et forslag kan være: Hvilke utfordringer ser vi i vårt samfunn innenfor førstehjelp, fellesskap og mangfold, migrasjon, regler i krig eller seksuell helse? Hvilke tiltak vil vi at vi i Røde Kors Ungdom skal iverksette i vårt lokalsamfunn? Hvordan skal vi rekruttere flere frivillige til våre aktiviteter? Den som leder prosessen skriver opp problemformuleringen på en plakat, så alle kan se den. 3. Er innsats innenfor dette feltet noe vi kan gjøre bedre enn andre aktører? 4. Har vi kompetanse og ressurser til å utføre oppgaven? 2. Idétømming Hensikt: Gi deltakerne en mulighet til å komme med sine umiddelbare ideer. Sett av ti minutter til dette. For å lage handlingsplanen: Tenk først på mandatet til Røde Kors; vi skal avdekke, hindre og lindre nød. Hvordan kan Røde Kors Ungdom gjøre det der dere er? Se på strategien fra Røde Kors Ungdom; dere er en del av en stor organisasjon med mange mål og aktivitetene bør passe inn. Foreslå noen helt konkrete aktiviteter, slik at det er lett å se hva dere skal gjøre og når dere skal gjøre det. For eksempel; i stedet for Jobbe med inkludering skriv heller Arrangere åpen ungdomskafé i mars og oktober ). Skriv opp når det skal skje, pass på så det ikke hoper seg opp med mange aktiviteter på en gang. Skriv ned hvem som har ansvaret for aktivitetene eller for at ting blir gjort. Prosesslederen gir alle deltakerne hver sin blokk med gule lapper, en penn og en tyggegummi. Alle deltakerne får nå beskjed om å skrive alle ideene de kan komme opp med for å svare på problemstillingen. En idé per gul lapp. De gule lappene henges opp på plakaten etter hvert som deltakerne skriver dem opp. Oppgaven skal løses individuelt, det er derfor viktig å oppmuntre deltakerne til ikke å snakke sammen under tømmingen. De lurer kanskje på hvorfor deltakerne skal ha en tyggegummi? Det er fordi det visstnok hjelper på konsentrasjonen. Litt lystig bakgrunnsmusikk kan også være fint. 3. Plukk en idé Hensikt: Hver person skal sitte igjen med en idé som skal videreutvikles 32 ) 33 )

i neste øvelse. Sett av 5 minutter til dette, du trenger A3-ark, flipover og penner. blir ferdige før tiden, kan de foredle en av de andre ideene fra gallerirunden om de ønsker det. Den som leder prosessen lar nå alle deltakerne kikke på ideene som har kommet opp så langt. Deretter bes alle om å velge en idé de kan tenke seg å jobbe videre med. Det trenger ikke å være de 7. Handlingsplan Hensikt: Få en oversikt over aktiviteten, disponere tiden, fordele ansvarsoppgaver. selv som skrev ideen ned i utgangspunktet, her er det fritt frem til å velge en annens forslag. Kriteriet er at det skal være noe man kunne tenkt seg å gjennomføre. Man kan gjerne ha Røde Kors Ungdoms mål og prinsipper i bakhodet når man velger ideen. Når deltakerne har funnet sin idé, tar de ett A3-ark, og skriver ideen ned på arket. Her kan de gjerne beskrive kort hvordan de ser for seg at ideen ser ut, eller tegne en illustrasjon av den om de vil. Dere kan gjerne høre musikk til arbeidet. 4. Idébasseng Hensikt: Bygge på hverandres ideer. Sett av 20 minutter til dette, bruk flipoverarkene fra forrige aktivitet. Alle deltakerne legger nå den ferdig skrevne ideen sin på gulvet i en haug. Deltakerne samles i en ring rundt haugen. De skal nå plukke hverandres ideer ut av idébassenget, lese beskrivelsen, og skrive ned forslag til hvordan de mener at ideen kan videreutvikles. Når ideen er foredlet, er det lurt å sette opp en plan for aktiviteten eller aktivitetene. På denne måten får gruppa en oversikt over hva som skal skje, hvem som skal gjøre hva, når det skal gjøres, hva det kommer til å koste og hvem som er ansvarlig for å koordinere aktiviteten. Det kan være ryddig å gjøre prosjektplanen stor ved å skrive den opp på en plakat og henge den på veggen. Da kan alle involverte se den til enhver tid. På plakaten kan man stryke av etter hvert som ting har blitt gjort, eller legge til ting etter hvert om det skulle dukke opp noe. Gi hver gruppe 40 minutter til å sette den foredlede ideen inn i en prosjektplan. 8. Presentasjon Hensikt: Deltakerne får vise frem/fortelle om det de har gjort. Et eksempel er at om det på en lapp står kakelotteri på Rema1000, kan man føre på karaokesang og klemmer som trøstepremie. Når man er ferdig med å bygge på ideen, legger man den tilbake i idébassenget, og plukker ut en ny. Etter 20 minutter henges alle ideene opp på veggen, som bilder i et galleri. 5. Gallerirunde Hensikt: Plukke ut de ideene som skal jobbes videre med, finne ut hvilke ideer flertallet kan tenke seg å jobbe videre med i denne sammenhengen. Sett av ca 10 minutter til dette, dere trenger klistremerker eller tusjer eller non-stop. Kursleder gir hver deltaker 5 klistremerker eller man kan bruke tusj og få lov til å bare lage fem prikker totalt). Hver deltaker får instruksjoner om at disse klistremerkene skal fordeles på de ideene deltakeren liker best. Man kan selv velge om man vil sette alle klistremerkene på én idé, eller om man vil fordele dem på ulike ideer. Det er også mulig å bruke for eksempel non-stop som man selvsagt kan spise når man er ferdig). Etterpå telles det hvilken av ideene som har fått flest stemmer. Del deltakerne opp i grupper på 3-4. Hver gruppe skal nå jobbe med hver sin idé. Disse velges ut av de av ideene som har fått flest stemmer 6. Foredling Hensikt: Konkretisere ideen. Sett av 20 minutter. Hver gruppe får nå utdelt et foredlingsskjema som dere kan laste ned fra Korsveien. Her skal ideen forklares i detalj hvordan den skal gjøres. Alle punktene i skjemaet skal fylles ut. Dette har gruppa 20 minutter på å gjøre. Om de Det varierer litt hvor lang tid presentasjonene tar. Men gi alle fem minutter. Alle gruppene presenterer prosjektplanen de har laget for de andre deltakerne. Hvis dere bare er en gruppe så kan dere presentere den til kurslederen. Alle får anledning til å stille spørsmål, og kanskje notere seg noen gode ideer som de vil bruke selv. Når prosjektplanen tegnes og ansvar skal fordeles, kan det være fint å oppfordre til at deltakerne også velger en fotograf/ journalist. Hun/han tar bilder underveis i gjennomføringen, og skriver om det. Artikkel og bilder kan legges ut på hjemmesiden til Røde Kors Ungdom. Materialet kan også sendes til lokalavisen. Å sette noen smarte mål Husk at smarte mål er Spesifikke Målbare Ambisiøse Realistiske Tidsbestemte Engasjerende 34 ) 35 )

Forslag til lokal handlingsplan og aktivitetsplan Mål fra Røde Kors Ungdom strategi 2012-2014 Metode Tiltak/aktivitet Antall for året Når Ansvarlige) Budsjett Resultat 31.mai Resultat 31. desember Et samfunn uten ensomhet blant unge Aktivitet med målgruppen Arrangere møteplass for ungdom med ulike tema. 40 Hver tirsdag 17.00 21.00 Uy og Kristin. De fordeler også ansvar blant alle medlemene i gruppen i egen aktivitetsplan. 250 x 40 = 10 000 22 aktiviteter Ungdom har kunnskap og evne til å ta ansvar for sin egen seksuelle helse Holdningsskapende arbeid Skolebesøk for ungdom på ungdomsskole 5 Vår 3, høst 2. Seksuellhelsegruppen Vinita) 2 Ungdom har kunnskap og evne til å ta ansvar for sin egen seksuelle helse Holdningsskapende arbeid Markere one nigt stand med russen 3 Mai ved tre ulike russetreff Seksuell helse-gruppen. Eirik) 3 Forslag til lokal handlingsplan og aktivitetsplan Aktivitet Ansvarlig Dato fra/til) Gjøremål Kostnad Åpningsmøte Uy og Kristin Tirsdag 5. januar Informasjon om Røde Kors Ungdom, legge planer og fordele ansvar. Snacks og frukt, ca 200 kr Skitur Temakveld: Barnesoldater Lotte fra gruppen og Jarle fra hjelpekorpset. Tirsdag 12. januar Gå en enkel tur, lære om bruddskader og forfrysning. Drikke kakao og spise appelsin. Mattis fra lokalrådet. Tirsdag 19. januar Høre om barnesoldater, forberede hva vi skal gjøre på den internasjonale barnesoldatdagen. Se film om barnesoldater. Kakao og appelsin til alle ca 150 kroner. Popcorn til film: 50 kroner. Handlingsplanen gjelder for hele lokallaget/distriktet i ett år, mens aktivitetsplanen går mer spesifikt inn på å planlegge detaljene innenfor ett fagområde eller en lokal ungdomsgruppe. 36 ) 37 )

ÅRSHJUL Når dere lager eller har laget en handlingsplan er det lurt å sette denne opp i et årshjul. Da vil dere se tydelig hva som skal skje og når det skal skje. Ikke minst blir det tydelig i hvilke perioder det blir mye aktivitet, og når det blir roligere. Lag et årshjul eller en tidslinje og før inn alle viktige datoer, ferier og travle tider. Hvis dere likte dette hjulet så kan jeg røpe at det er enkelt å lage i Word med SmartArt. Men man kan også lage tidslinjer, eller lister eller månedskalender. UNGDOMSKONFERANSER Hvert år holdes det ungdomskonferanser sentralt, i distrikt og lokalt i Røde Kors Ungdom. Ungdomskonferansene er det samme som årsmøter hvor medlemmene kan påvirke utviklingen av organisasjonen og hva vi skal holde på med i fremtiden. Her kommer en kjapp forklaring på hvordan man gjennomfører ungdomskonferansene. Mer detaljer, lover og regler finner du i Vedtak og Orienteringer av Varig Verdi VOVV) som du finner hvis du søker på Korsveien. Du kan også få hjelp av lokalforeningen, distriktskontoret eller landsrådet. Hvem arrangerer hva? Lokalrådet er ansvarlig for å gjennomføre lokal ungdomskonferanse hvert år. Det anbefales at denne gjennomføres innen februar, og den må gjennomføres innen lokalforeningens årsmøte. Distriktsrådet er ansvarlig for å gjennomføre distriktets ungdomskonferanse hvert år. Denne skal gjennomføres innen årsmøtet til Røde Kors starter og senest innen 1. mai). Sentral ungdomskonferanse avholdes vanligvis i begynnelsen av sommeren sent juni eller tidlig juli) hvert år. Dette er årsmøtet for hele Røde Kors Ungdom, og her kan hvert distrikt sende to delegater, og hvert lokallag sende én delegat. Hva bestemmes egentlig på ungdomskonferansene? Godkjenning av årsrapport og regnskap for året før. Vedta handlingsplan og budsjett for det kommende året. Behandle innkomne saker, dette er saker som lokalrådet eller medlemmer mener det er av viktig for hele lokallaget å ta stilling til. Vedta eventuelle resolusjoner. Valg av nytt råd. Valg av valgkomité. HENRI SIER: Det kan være fint å gjøre litt ut av ungdomskonferansene. Vis en musikkvideo med bilder fra året som har gått. Gjør noe gøy sammen. Feir aktiviteten dere har fått til og bli inspirert til neste omgang. HENRI SIER: Når dere ser tydelig når dere skal gjennomføre ting så er det lettere å planlegge systematisk. Sett dato og bestem hvor dere skal være og hensikt med aktiviteten på et tidlig tidspunkt. Har dere husket å planlegge inn Viktige merkedager? Verdens HIV og AIDS dag 1. desember, verdens flyktningedag, Den internasjonale Røde Kors-dagen 8. mai. Lokal ungdomskonferanse innen 1. februar hvert år). Distriktets ungdomskonferanse innen 1. mai hvert år). Distriktets årsmøte Landsleir og Sentral ungdomskonferanse. Ferier, da er mange bortreiste Når alle er veldig travel med eksamen, da er det greitt å ikkje planlegge store ting. Kurshelger og ungdomssamlinger i distriktet. Eventer, aksjoner og markeringer dere skal gjennomføre rekrutteringstiltak, humanitære forum, konserter, stands/aksjoner) Aktiviteter som skjer jevnlig trenger dere ikke legge inn i årshjulet, men dere kan lage en egen aktivitetsplan elle møteplan for halve/hele året. Kort sagt: På ungdomskonferansene bekrefter/kontrollerer vi det vi har gjort, bestemmer det vi skal gjøre videre og velger hvem som skal lede og representere organisasjonen. 38 ) 39 )

HENRI SIER: Denne oppskriften til å arrangere ungdomskonferanse kan også være fin å bruke når dere skal arrangere ungdomssamlinger med kurs og sosialt. Minus årsmøtetingene da selvfølgelig. Sjekkliste for å arrangere ungdomskonferanse Veldig god tid i forkant: Bestem dato. Finn ut hvor den skal være. Fordel ansvar for arrangementet i rådet. Sett opp budsjett for samlingen her kan lokalråd søke Frifond). Kontakt valgkomiteen og informer om når de må ha klart nye kandidater. Lag program for konferansen hva skal konferansen bestå av bortsett fra de formelle tingene? Invitere noen i landsrådet til å delta. Kontakt disse så tidlig som mulig. Er det andre personer som kunne vært kult å ha på besøk? Det er lurt å allerede nå booke travle mennesker som kan bidra for eksempel med å være ordstyrer. Skriv årsrapport, regnskap, og budsjett for Røde Kors Ungdom. Distriktsrådet: hente inn årsberetninger fra ungdomsgruppene i distriktet). Send ut invitasjoner til alle medlemmer i distriktet. Vanlig å sende på mail, dersom dere har et nyhetsbrev eller medlemsblad så er det greit å få inn informasjon om tid og sted der). Legg gjerne ut invitasjonen på Korsveien og på nettsidene til Røde Kors. Invitasjon skal inneholde: Tid og sted. Påmeldingsfrist og hvem de kan kontakte for spørsmål. Frist for å melde inn saker til ungdomskonferansen. Transportmuligheter. Hvem som dekker reisen og eventuelt deltakeravgift. Påmeldingsinformasjon: Navn, adresse, telefonnummer, e-post, lokalforening, spesielle matbehov og medlemsnummer. Et par uker før: Sett sammen blekka for årsmøtet med årsrapport, saksliste, vedlegg til sakslisten for eksempel budsjett, regnskap, og lignende). Sjekk påmeldinger ta kontakt med de lokale gruppene dersom det er dårlig med påmelding. Fordel hvem som er ansvarlige konkrete ting selve konferansen program, mat, lage sosialt program i noen pauser og for kvelden). Fiks noen gaver til de i rådet som skal gå av og eventuelt de som bidrar til å gjennomføre ungdomskonferansen. Planlegg det sosiale, hvordan skal deltakerne bli kjent og tryggere i starten? Hva skal dere gjøre på kveldene? Og har dere noen gode leker underveis når man trenger en oppkvikker? Planlegg hvordan dere vil ta alle i mot og starte ungdomskonferansen på en god måte, og hvordan vil dere avslutte ungdomskonferansen på en god måte. Det er prikken over i en for et vellykket arrangement. Planlegg hvem som skal rydde og hvordan dere få alt på plass igjen etter samlingen. Reise til distriktskonferanse Når det er ungdomskonferanse for hele distriktet vil det antageligvis være behov for reise for en del deltagere. Distriktsrådet bør tenke gjennom dette når dere velger tid og sted. Det kan være lurt å bruke en hel eller deler av en) helg. Da kan man også fylle helgen med andre aktiviteter enn bare ungdomskonferanse som for eksempel kurs, foredrag, faglige diskusjoner eller lignende. Da blir man også bedre kjent i distriktet eller lokalgruppen. HENRI SIER: En frivillig i Røde Kors er en person som har vært med på en aktivitet eller flere. Minst tre uker før ungdomskonferansen: Send ut innkalling til årsmøte med saksliste, vedlegg til sakslisten for eksempel budsjett, regnskap, og lignende). Minn påmeldte på å ta med medlemsbevis slik at de er stemmeberettiget. Gi informasjon om at påmelding er bindende. Pass på at invitasjonen og innkallingen sendes til alle frivillige. Noen steder sendes den også ut til alle medlemmer mellom 13 og 30, mens andre steder setter man f.eks. inn en annonse i lokalavisa for å nå ut til flest mulig. Sakspapirer sender dere ut sammen med innkallingen. I innkallingen må det stå hvilke saker dere skal ta opp på årsmøtet. Gi beskjed at for å kunne stemme på ungdomskonferansen må du være betalende medlemmer av lokalforeningen og frivillige i Røde Kors Ungdom. Sakspapirene må sendes ut til alle påmeldte 21 dager før ungdomskonferansen. 40 ) 41 )

UNDER KONFERANSEN Ankomst og registrering. Noen bør ha ansvaret for å ta i mot alle som kommer og registrere at de er på plass. Kanskje alle deltakerne får en perm, en bag med stæsj eller en overraskelse i det de kommer? Det kan også være lurt å minne folk på å ha klart medlemsnummeret sitt det er ikke uvanlig at noen glemmer det). Opptelling av delegater og observatører. Delegatene er de som har stemmerett på årsmøtet. Delegatene må ha betalt medlemskap foregående år, eventuelt inneværende år om de er nye medlemmer. Alle medlemmer som er mellom 13-30 har stemmerett. De som vil være med på årsmøtet, men ikke har stemmerett kalles observatører. Før møtet begynner teller dere opp hvor mange delegater som er til stede. Dette noteres i protokollen. Valg av ordstyrer. Dere bør ha funnet en person på forhånd som er forberedt på oppgaven. Ordstyreren er gjerne en som har vært med i organisasjonslivet lenge, og har vært på noen årsmøter tidligere. Den som åpner møtet, presenterer forslaget til ordstyrer, og forsamlingen godkjenner denne ved akklamasjon. Fra da av tar ordstyreren over ledelsen av møtet. Valg av referent. Denne personen skal skrive møtereferatet, som på et årsmøte kalles protokoll. En protokoll er nesten det samme som et referat, men kortere. Man skal ikke skrive ned alt som sies, men det er viktig å få med alle vedtak, og kommentarer til disse. Dere bør ha funnet en person før årsmøtet, som har gjort dette tidligere. Det kan være en god ide at protokollen føres rett inn på pc. Referenten godkjennes vanligvis med akklamasjon. Mal og eksempler på innkalling, sakspapirer og dagsorden ligger på Korsveien under ungdomsportalen. Valg av tellekorps. Oppgaven til tellekorpset er å telle antall stemmer ved avstemninger og valg. Det vil si stemmer ved valg og ved enkeltsaker. Det skal være tre i tellekorpset. Disse skal være nøytrale, og ikke ha stemmerett. En av dem er leder av tellekorpset. Godkjennes med akklamasjon. Årsberetningen fra forrige år skal godkjennes. Dere kan enten gå gjennom den, eller enkelt spørre om det er noen kommentarer. Denne skal være sendt ut på forhånd. Eventuelle kommentarer, endringer og endelig godkjenning protokollføres. Kan godkjennes med akklamasjon. Regnskap fra forrige år. Dette skal være sendt ut på forhånd. Årsmøtet kan ikke endre regnskapet, men deltagerne kan stille spørsmål. Eventuelle kommentarer, og endelig godkjenning protokollføres. Kan godkjennes med akklamasjon. Handlingsprogram for dette året. Handlingsprogrammet legges frem for å bli godkjent med eventuelle endringer. Her har medlemmene muligheten til å påvirke hva Røde Kors Ungdom skal jobbe med i distriktet neste periode. Endringer protokollføres. Kan godkjennes med akklamasjon. Budsjett for dette året. Budsjettet legges frem for å bli godkjent med eventuelle endringer. Den totale summen er ofte bestemt, det vil si at hvis årsmøtet vedtar å bruke mer penger på en aktivitet, må dere ha en plan for å skaffe disse pengene. Budsjettet kan godkjennes med akklamasjon. Innkomne saker. Årsmøtet kan kun behandle saker som er meldt inn innen fastsatt frist. Sjekk reglementet for ditt distrikt når denne fristen er. Hvis det er kommet noen saker behandles de nå. : Akklamasjon: Når årsmøtet klapper for å vedta noe som alle vanligvis er enige i. Dagsorden: Saksliste for årsmøtet Delegat: Observatør: Har talerett, forslagsrett og stemmerett Deltar på ungdomskonferansen, men har kun talerett under selve årsmøtet. Mal og eksempler på årsmøteprotokoll ligger på nettsidene våre. Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden. Disse blir vanligvis godkjent uten kommentarer. Hvis det kommer kommentarer er det ofte fordi innkallingen er sendt for sent ut eller fordi noen ønsker å endre rekkefølgen til sakene på dagsorden. Hvis innkallingen ikke blir godkjent kan alle bare dra hjem. Valg av to delegater som kan skrive under møteprotokollen. Her kan dere ha forslag klart før årsmøtet, men det er ikke nødvendig. Møteprotokollen er referatet fra møtet, og denne skal underskrives etter at møtet er avsluttet. Godkjennes vanligvis med akklamasjon. Valg. Valget ledes vanligvis av valgkomiteens leder se kapitlet om valgkomité), gjerne i samarbeid med ordstyrer. Noen steder er det valgkomiteen til distriktet som også er valgkomité for Røde Kors Ungdom, da kan lederen for denne uttale seg. Alle valg foregår skriftlig. Her er en forenklet utgave av hvordan et valg kan gjennomføres: a. Før valget skal det forklares for ungdomskonferansen hvordan valgkomiteens arbeid har vært utført og hvilke regler som gjelder i et valg. b. Dere skal ha kandidater klare på forhånd. Disse må være mellom 13 30 15 30 for leder i lokalrådet eller distrikttsrådet), og betalende medlemmer i Røde Kors. c. Man velger leder, nestleder, et medlem og eventuelt et varamedlem. Disse velges annethvert år, det vil si at leder og varamedlemmet velges det ene året, nestleder og medlem velges det neste året. Dette kan variere litt fra distrikt til distrikt.) Om noen trekker seg så velges man inn i vervet for et år. d. Kandidatene skal presenteres i alfabetisk rekkefølge. 42 ) 43 )

Observatører: Alle frivillige i Røde Kors Ungdom kan være observatører. Som oftest er det begrensninger på antall overnattingsplasser, men alle kan komme på dagse. Valg på distriktsnivå skal alltid gjennomføres skriftlig. Det vil si at det ikke holder med akklamasjon. f. Det er tellekorpset som skal telle stemmene, og meddele resultatet til ordstyrer. g. Hvis ingen får mer enn halvparten av stemmene, så skal de to som fikk flest stemmer stille mot hverandre i et ekstra valg. Er det likt antall stemmer ved det ekstra valget så trekker dere lodd. h. Man velger en valgkomité som består av leder, to medlemmer og et varamedlem. i. Dere kan invitere en fra kontrollkomiteen til å være tilstede for å hjelpe til hvis dere er usikre. Ordforklaring: Pamp: En som har vært lenge i organisasjonen, tror at han vet alt og mener han er en viktig person som organisasjonen ikke klarer seg uten. Pampen kan ofte flere regler enn dere, og kan bruke disse på et negativt vis for å hevde seg selv. Pamper er også nyttige og kan egne seg som ordstyrere. Skriftlig valg: Når valget er hemmelig. Alle som kan stemme velger selv hvem de vil stemme på og skriver dette ned på en lapp/stemmeseddel som samles inn av tellekorpset. Tellekorpset teller opp stemmene, og gir beskjed til ordstyrer om valgresultatet. Det finnes mange regler som gjelder ved valg i Røde Kors, og vi anbefaler at dere får hjelp av noen som kan dem. Benkeforslag: I noen tilfeller har ikke valgkomiteen klart å finne kandidater til alle vervene. Det man kan gjøre da, selv om dette egentlig er imot reglene til Røde Kors, er å åpne for forslag fra delegatene på ungdomskonferansen. Da bør alle tilstede være enige om det. Dere kan også snakke med distriktets kontrollkomité. Avslutning av møte. Takke alle som kom. Dele ut gaver til sittende rådet de som er valgt tar egentlig ikke over før distriktets årsmøte), ordstyrer og referent. Protokollen underskrives av de som skal gjøre det. Sikkerhet ved arrangementer På Korsveien ligger det skjemaer som dere kan bruke i forkant av arrangementet dersom dere ønsker å hente inn foreldresamtykke for deltakere som er under 18 år. Det er også viktig at dere har kontaktinformasjonen til foresatte sånn at dere kan ringe dem dersom det er noe. Hvis det ikke er nattevakt ved stedet dere overnatter på bør det være to voksne personer til stede som skal være tilgjengelig dersom det skulle skje noe. Kanskje noen fra hjelpekorpset kan hjelpe til med å være nattevakt, da har dere mye god førstehjelpskunnskap i nærheten? SENTRAL UNGDOMSKONFERANSE Sentral ungdomskonferanse er det høyeste organet i Røde Kors Ungdom og tilsvarer årsmøtet til Røde Kors Ungdom. Sentral ungdomskonferanse holdes hvert år og datoen bestemmes av landsrådet. Her møtes tillitsvalgte og frivillige fra hele landet for å diskutere og bli enige om Røde Kors Ungdom sin framtid i tillegg til å velge nytt landsråd og valgkomité. Innkalling til Sentral ungdomskonferanse sendes til alle på mail-lista distrikt og lokalt) fire måneder før ungdomskonferansen starter. Her får du informasjon om hvordan du melder deg på, hvilke verv som er på valg, hvor det er osv. Sakspapirene sendes ut fire uker før ungdomskonferansen. Her får du se hvilke saker som skal behandles og hvem som stiller til valg. Hvem kan delta? Det er to måter å delta på under sentral ungdomskonferanse: delegat eller observatør. Delegatene har rett til å fremme forslag, uttale seg om saker og stemme ved avstemminger. Observatørene har rett til å fremme forslag og uttale seg i saker, men kan ikke stemme ved avstemminger. Delegater: Lokalt: hvert lokalråd kan oppnevne en delegat til Sentral ungdomskonferanse. Fortrinnvis leder eller annet medlem av lokalrådet. Distrikt: hvert distriktsråd kan oppnevne to delegater til Sentral ungdomskonferanse. Disse må være medlem av distriktsrådet. Sentralt: alle medlemmer av landsrådet, unntatt varamedlemmer, er delegater til Sentral ungdomskonferanse. 44 ) 45 )

besøk. Når det er begrenset overnattingskapasitet får man opplyst om hvor mange plasser det er i invitasjonen. Observatører vil da få plass basert på førstemann til mølla-prinsippet. Saker Alle saker som skal behandles på sentral ungdomskonferanse må være sendt til landsrådet innen tidsfristen som står i innkallingen. Saker som meldes inn til sentral ungdomskonferanse bør være viktige saker som berører hele organisasjonen og som man ønsker en debatt om på sentral ungdomskonferanse. Mange saker kan man gjøre noe med uten å måtte gå veien om sentral ungdomskonferanse, dette gjelder spesielt praktiske ting. Det er alltid lurt å ta en prat med noen i det sittende landsrådet hvis du har en sak du tenker det kan være lurt å fremme på sentral ungdomskonferanse. Resolusjoner På sentral ungdomskonferanse kan man fremme resolusjoner i tillegg til ordinære saker. En resolusjon er en fellesuttalelse fra møtet. Dette er ofte politiske uttalelser i bestemte saker, men det kan også være en oppfordring til egen organisasjon eller Røde Kors i Norge. Det er en stor fordel om man sender inn en resolusjon innen tidsfristen for innmelding av saker. Da blir nemlig resolusjonen sendt ut sammen med sakspapirene og deltakerne får bedre tid på seg til å diskutere innholdet. Resolusjoner kan også fremmes under selve ungdomskonferansen, frister for dette under møtet fastsettes i forretningsorden. Forretningsorden for sentral ungdomskonferanse vedtas av delegatene på ungdomskonferansen. Dette er noe av det første som skjer. Forretningsorden er reglene for hvordan møtet skal holdes og bestemmer hvem som får snakke, hvem som får stemme, hvordan saker skal behandles og i hvilken rekkefølge alt skal skje. Før Sentral ungdomskonferanse: Skal du være med på Sentral ungdomskonferanse? Da kan det være lurt å forberede seg, enten du skal være observatør eller delegat. Først og fremst: husk å melde deg på innen tidsfristen. Ta kontakt med lokalrådet ditt dersom du er usikker på om du skal være observatør eller delegat. Når du får sakslisten i posten, les den og gjør deg opp noen meninger om de ulike sakene. Det er lurt å ha et møte i lokallaget der dere diskuterer de ulike sakene og får frem hva dere mener. Har dere forslag til endringer så noter dem og ta de med på sentral ungdomskonferanse. Forhandlingene Diskuter sakene med de andre deltagerne. Er det en sak du vil skal bli vedtatt eller ikke vedtatt må du bruke muligheten til å overbevise andre om ditt syn. Det samme gjelder endringer du eventuelt har til sakene som skal behandles. Det er lurt å fremme endringene så fort som mulig altså bør man forberede seg), da er det større mulighet for å få gjennomslag for ditt syn. Vedtak Når man kommer til vedtaksfasen i sentral ungdomskonferanse tar man utgangspunkt i en anbefaling fra redaksjonskomiteene). Dette gjør man for at det skal være ryddig og oversiktelig for de som skal stemme, og for at man skal rekke å komme igjennom alle vedtakene som skal gjøres. På Sentral ungdomskonferanse: Sentral ungdomskonferanse er delt inn i ulike faser. Første fase er konstitueringen, da bestemmer man hvem som skal lede møtet og man vedtar forretningsorden. Andre fase er forhandlingene, da diskuterer man alle sakene og resolusjonene og fremmer eventuelle endringer. Tredje fase er vedtak, da stemmer man over alle forslagene som er kommet inn og vedtar sakene med de endringene som flertallet ønsker. Redaksjonskomiteene) har som jobb å komme med en anbefaling til ungdomskonferansen om hvilke saker som bør vedtas eller ikke vedtas og med hvilke endringer. Dette gjør de gjennom å følge med på diskusjonene og lodde stemningen rundt de ulike sakene. Etter forhandlingene setter redaksjonskomiteen seg ned og diskuterer alle innkomne forslag og endringsforslag. De kan også kalle inn forslagsstillere for å utdype hva de mener med forslagene sine. Så utarbeider de en anbefaling som går igjennom alle forslagene og anbefaler vedtak/ikke vedtak på disse. Hvis man er uenig med anbefalingen fra redaksjonskomiteen kan man stemme imot redaksjonskomiteens anbefaling. 46 ) 47 )

Hvordan arrangerer du et påvirkingstorg på ungdomskonferansene? Du trenger: A3 ark, A4 ark, penner, post-its i forskjellige farger, teip til å henge opp med. I forkant Finne påvirkingsverter til hvert område. Finne et bra sted til å ha påvirkningstorget man trenger litt god plass). Sette av tid i løpet av ungdomskonferansen til å ha påvirkingstorg. Lage klart påvirkingspunktene print ut de ulike delene av temaene eller sakene og fest på store A3-ark. Heng på veggen, på et tre, på et stativ et sted med god plass. Er været fint kan dere ha punktene ute). Under påvirkningstorget Påvirkningstorget innledes med en fellesåpning der noen sier hva et påvirkingstorg er og hvordan det skal gjøres. Si at et påvirkningstorg bare blir bra hvis deltakerne deltar, så det er viktig at de spør spørsmål, sier hva de mener og kommer med forslag til endring hvis de mener noe bør endres. Hvert punkt organiseres som en stasjon eller påvirkingspunkt som det kalles, slik at det er enkelt for deltakerne å se hvilke saker som diskuteres hvor. På punktet henger det en plakat eller A3-ark med navn på emnet som skal diskuteres. Du kan ha flere tema på ett punkt dersom det passer. Da skriver du ned en sak/ tema på A4-ark med bakgrunn og problemstillinger. For hvert tema kan dere også ha forslag på åpningsspørsmål. 60 min 120 min: Deltakerne får gå fritt og bestemmer hvilke punkter de ønsker å delta på. Tiden avhenger av hvor mye som skal diskuteres og hvor mange dere er. Når deltakerne mingler fra påvirkningspunkt til påvirkningspunkt kan de diskutere sakene og komme med forslag til endringer eller nye forslag. Påvirkningsverter Påvirkningsvertenes rolle er å få inn deltakernes meninger og tanker, ikke å forme deres meninger og tanker. Sett deg inn i området/saken du skal være påvirkingsvert på. Hva er bakgrunnen for saken? Er det fordeler/ulemper med å vedta dette? Hva er konsekvensene? Smil og ønsk alle velkommen til ditt påvirkningspunkt. Det kan være skummelt for noen å komme bort kanskje noen er redde for å mene noe). Spør om de har hørt om saken før, eller om de har tenkt litt på det. Hvis du skal forklare fordeler og ulemper ved en sak kan du først høre om det er andre som har lyst til å forklare med sine ord, eller høre om det er flere som kan gi ulike argumenter. Unngå ledende spørsmål Eksempel: Synes du det er dumt? Vil du at vår organisasjon skal være sånn eller sånn ). Presenter saken nøkternt. Når det kommer noen nye inn til påvirkningspunktet skal du prøve å inkludere dem. Fortell litt hva som har blitt diskutert før, eller hva som diskuteres akkurat nå. Da dukker det gjerne opp spørsmål som du delvis kan svare på for å klargjøre hva saken handler om eller hva dilemmaene er, men forsøk å få dem til å heller høre på diskusjonene. Prøv å notere litt underveis hvilke argumenter som kommer inn. Dette kan du levere til redaksjonskomiteen eller kanskje presentere for ungdomskonferansen etterpå. En kan diskutere muntlig, skrive ned hva du tenker, mener eller støtter på post-its og henge opp sånn at andre ser det. Det er også mulig å ha et forslagsskjema. Et forslagsskjema er et skjema hvor du kan skrive inn hvilket delegatnummer du er og et forslag du ønsker at ungdomskonferansen skal vedta. Det kan være et nytt forslag eller en endring. Hvis en åpner for å ha forslagsskjema bør en tenke litt på hva en gjør dersom det kommer veldig mange forslag inn, eller ikke så gjennomtenkte forslag. Da må dere vurdere å ha en redaksjonskomité. Det er bra hvis flest mulig sier hva de mener/tenker på post-its. Da er det lettere for nye deltakere som kommer innom punktet å se hva andre har ment tidligere. Det blir også enklere for de ansvarlige å oppsummere hva som har foregått på punktet i plenum. Etter påvirkningstorg Oppsummering og nye forslag presenteres etterpå for hele ungdomskonferansen og det er tid for en god gammeldags plenumsdebatt. Da er det vanlig ungdomskonferanse igjen med ordstyrer og talerstol. Hvis noen ser at de ønsker å endre noe må dette komme inn skriftlig, med mindre en har hatt muligheten under påvirkingstorget. Da er det vanlig å lukke muligheten for å komme med flere skriftlige forslag og heller fokusere på diskusjon. Redaksjonskomité Til noen saker, for eksempel resolusjoner, strategi eller handlingsplan, kommer det ofte svært mange forslag til endringer. Derfor kan ungdomskonferansen velge en redaksjonskomité helt i begynnelsen av møtet som kan gå igjennom alle disse forslagene, sortere, utføre en språkvask og til slutt komme med en innstilling. Redaksjonskomiteen jobber av og til hele natten og kan da være litt gretne neste morgen, både på grunn av søvnmangel og mangel på sosialt samvær om kvelden. De kommer med et forslag basert på alle diskusjonene på påvirkningstorget og plenumsdiskusjonen og så må ungdomskonferansen velge disse innstillingene inn eller ut. 48 ) 49 )

HUSK: Ta bilder av det dere gjør. Skriv noen ord om det og send inn til youth@redcross.no RAPPORTERING OG EVALUERING All aktivitet i Røde Kors Ungdom skal rapporteres. Det er også viktig at dere evaluerer og lærer av det dere gjør. Hvordan man skal rapportere hvilke aktiviteter varierer litt fra sted til sted. To ganger i året rapporterer alle distriktskontorene inn all aktivitet som har skjedd i distriktet til hovedkontoret i Oslo. Ta kontakt med lokalforeningen eller distriktskontoret deres for å få vite hva de trenger av informasjon og hvordan dere skal sende det til dem. Har dere fått penger fra Frifond for å arrangere aktivitet må dere huske å også rapportere til Frifond på bruk av pengene. Evaluering er viktig for å lære av det dere har gjort. Når dere evaluerer en aktivitet kan dere tenke gjennom disse fire spørsmålene: Hva fikk vi til/hva fikk vi ikke til? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvordan var arbeidsmengden i forhold til det vi planla? Hvis vi skulle gjort det igjen, hvordan ville vi gjort det bedre? Under ser dere et forslag til et rapport- og evalueringsskjema fra Hamar Røde Kors Ungdom. Denne kan enkelt brukes for å registrere alle aktiviteter som skjer lokalt. Skjemaet sendes til lokalforeningen og til distriktsrådet. Distriktsråd kan også bruke slike skjema til å rapportere all aktivitet de gjør. Aktivitetslogg fra Hamar Røde Kors Ungdom Dato og klokkeslett 30. april 2011 01. mai 2011. kl. 20:00 01:30 Område/Metode/Aktivitet Mål Antall frivillige Resultat Kostnader 0 Sammendrag Hva fikk vi gjort? Seksuell helse Holdningsskapende arbeid Stand i byen instruere forbigående slik at de kan ta kondomlappen. Ungdom har kunnskap og evne til å ta ansvar for sin egen seksuelle helse og Ungdom har lett tilgang på prevensjon som beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner. 6 Astrid, Magnus, Camilla, Sandra, Carl Henrik og Linda). Gjennomført 55 kondomlapper, mange flere så på. Lørdag 30.04.2011 natt til første mai skulle vi ha stand på Stortorget utenfor Macdonalds) for å lære ungdom fra Hamar riktig kondombruk, og la dem ta kondomlappen. Dette var utrolig gøy. Vi fikk mye oppmerksomhet der vi stod bak et bord med 3 dildoer. Vi fikk mange kommentarer som så små de er da dildoene) og dette har jeg gjort tusen ganger før. Men det viste seg at mange ikke kunne riktig kondombruk selv om de trodde det, og de hadde godt av å ta kondomlappen. Vi delte også ut mange kondomer. Evaluering Hva fikk vi ikke til? Hvorfor/hvorfor ikke? Arbeidsmengede? Hvordan kan vi gjøre dette bedre til en annen gang? Ansvarlig for aktivitet Signatur og dato. Det vi gjorde bra var å være der tidlig, slik at vi fikk etablert oss før alle "festfolkene" ankom, da gikk stemningen i byen litt opp, og det var viktig at vi da var på plass. Vi hadde også med mange kondomer og det kom godt med. Det var vel egentlig ingenting vi ikke fikk til. Kvelden gikk veldig greit. Gjennomføringen gikk bra. Hva vi kunne gjort annerledes: Hvis vi hadde vært flere på stand så kunne vi hatt flere skift. Det ble en ganske lang kveld da vi startet i 19 20 tida på Røde Kors huset, og til vi avsluttet standen rundt 01:00. Hvis vi skulle stått lenger måtte vi ha vært flere over 18 år, ettersom det ble en god del fulle folk etter hvert som det ble senere, og da ble det også mye viktigere å passe på alle sakene. Til neste gang ville jeg også tenkt mer på vind når jeg pakket saker. Hatt med esker til å oppbevare flyersene i så de ikke flyr av sted. Også funnet en måte å feste roll-up en bedre, siden det var en del vind. Camilla Skøyen, 5. mai 2011 50 ) 51 )

Hvorfor er det så viktig med rapportering? Det er motiverende både for dere selv og resten av organisasjonen å se hva man oppnår gjennom aktivitet. Det er ikke alltid like lett å peke på resultatene av arbeidet til Røde Kors Ungdom, men hvis vi vet at vi har snakket med så og så mange på så mange steder så synliggjør vi hva vi holder på med. Deres aktiviteter og ideer kan være inspirasjon for andre som har lyst til å gjøre noe Erfaringsutveksling, hvis dere skal gjøre en aktivitet kan det være lurt å høre med noen som har gjort noe lignende. For at vi skal vite hva noen andre har gjort må de ha fortalt at de har gjort det. Det gjør det mye lettere å skrive årsrapport hvis man har notert underveis hva man gjør av aktivitet. ÅRSRAPPORT Kort fortalt er en årsrapport lokallagets eller distriktets korte oppsummering av året som har gått. Årsrapporten skal knyttes opp til handlingsplanen som ble vedtatt for ett år siden og si noe om hvor godt rådet har levert på handlingsplanen. Den synliggjør aktiviteten som har vært gjennomført både for medlemmer og andre utenfor. Årsrapporten skrives av lokalrådet og distriktsrådet. I årsrapporten bør det stå: Hvem som har sittet i styret Hva lokallaget/distriktsrådet har gjort: aktiviteter for medlemmer, styremøter, aksjoner, deltakelse på andre kurs og arrangementer. Få med både beskrivelse og tall. Tallene kan du hente fra aktivitetsloggene eller målstyringsverktøyet vårt QLM spør om hjelp fra distriktskontoret). Eksempel: hvor mange frivillige har dere hatt i det forrige året? Hvor mange aktiviteter hadde dere for hvor mange barn på asylmottak? Hva gjorde dere? Det er en fordel om årsberetningen er kort, en til to sider. Hele årsrapporten skal signeres av lokalrådslederen, og gjerne resten av styret også. Det er fint å vise litt bilder fra året som har gått i rapporten. TIPS: Det er kult om dere lager en bildekavalkade med musikk av all aktivitet fra året som har gått og viser den på ungdomskonferansen. Det er en fin måte å vise hva dere har gjort og sette stas på de frivillige. 52 ) 53 )

I dette kapitlet får dere tips om tre viktige ting: Budsjett, regnskap og hvordan dere kan skaffe penger til lokal aktivitet. Budsjett - å planlegge bruken av penger Et budsjett er en plan over de pengene man har tenkt å bruke; hvor man skal få pengene fra og hva man skal bruke dem til. Hvert år foreslår styret budsjett som blir vedtatt på årsmøtet. Dette skjer på alle nivåer i organisasjonen. Røde Kors Ungdom setter opp budsjett for sine aktiviteter, og selv en enkelt aktivitet, som et kurs eller en temakveld bør ha en plan for bruk av penger. Budsjett er viktig for å: Vite hva man faktisk har råd til Fordele penger mellom aktiviteter og utover året Kunne søke om penger! ØKONOMI Når du skal lage budsjett Ha planen handlingsplan eller aktivitetsplan) for det du skal gjøre foran deg, da ser du hva du faktisk trenger penger til. Hvis du lager budsjett for hele året, må du ha hele handlingsplanen foran deg. Det kan faktisk være greit å lage budsjett og handlingsplan samtidig. Se på hva som har blitt brukt før; i fjor eller på et lignende kurs eller arrangement. Mye kan du kopiere. Det er bedre å finne ut hva ting kan komme til å koste, enn å bare gjette. Når dere legger frem budsjettet på årsmøtet så kan dere få spørsmål om hva dere har basert tallene på. Tenk igjennom hvor dere skal få penger fra. Har dere ingen penger, kan dere ikke bruke dem! Regnskap å holde oversikt over pengene Et regnskap er en oversikt over de pengene man har tjent, brukt eller spart. Som råd har dere ansvar for å holde oversikt over pengene dere bruker, men det er ofte lokalforeningen som fører regnskapet. Deres lokalforening må også godkjenne deres budsjett og regnskap. Det er vanlig at Røde Kors Ungdom forenkler regnskapet for å vise til sine medlemmer på ungdomskonferansen) hva dere har brukt penger til i løpet av året. Etter hvert som man bruker penger må man være nøye med å føre det opp, slik at man har et tydelig regnskap når kurset, prosjektet eller året er over. Det kan f.eks. være greit å ta en kopi av alle kvitteringer o.l. før dere leverer de inn til lokalforeningen. Hvis det er en i rådet som har ansvar for økonomi så kan han/hun ta vare på disse. Regnskap er viktig for å: Kontrollere at pengene blir brukt slik de var tenkt. Ha oversikt over hvordan man ligger an. Rapportere til de man har fått penger av, til styret og de frivilllige. Når du skal føre regnskap Hvis du har søkt om penger, skal de du har fått penger fra som regel ha regnskapet i etterkant for å se at du har brukt det du sa du skulle til å gjøre det du sa du skulle gjøre. Ved et arrangement kurs, konsert, tur e.l) la en person være økonomiansvarlig, slik at alle utgifter må godkjennes av denne personen og at denne fører opp alt underveis. Lag en oversikt over hva dere faktisk har fått inn og brukt. Som regel vil utgiftene gå via kontoen til lokalforeningene eller distriktet. En kasserer eller en ansatt fører regnskap, som er likt for hele Røde Kors i Norge. Be om å få oversikt over hva dere har brukt og fått inn 2 4 ganger i året, slik at dere kan følge med. 54 ) 55 )

Å skaffe penger HENRI SIER: På korsveien finnes det en oversikt som heter oversikt tilskuddsordninger for Røde Kors Ungdom både lokalt og på distrikt. Det er noen helt vanlige måter å få inntekter på, men det er også mulig å være kreative for å finne ut hva dere kan gjøre for å få inn penger. Det finnes offentlige støtteordninger for alle nivå som dere kan bruke. Dette er ordninger der dere oftest må søke om penger for et helt år og der handlingsplanen og budsjettet deres blir viktig. De vanligste inntektskildene lokalt er FRIFOND. Kan bare søkes av Røde Kors Ungdom lokalt og disse pengene skal styrke og støtte lokal aktivitet. Aktivitetene som dere søker om må være i henhold til Strategi for Røde Kors Ungdom og utføres av og for ungdom mellom 13 og 30 år. På ungdomsportalen på Korsveien under støtteordninger og på nettsidene til Røde Kors Ungdom ligger søknadsskjema og retningslinjer. Man må også rapportere for å vise at pengene er gått til det som var formålet. Lokalforeningen til Røde Kors støtter ofte driften av Røde Kors Ungdom lokalt. På årsmøtet til lokalforeningen blir det bestemt hvor mye penger som går til Røde Kors Ungdom. Det er ikke alle lokalforeninger som har like god råd, og det kan hende dere må søke om midler i tillegg. Andre støtteordninger Det finnes mange støtteordninger og fond der dere kan søke om penger til bestemte prosjekter. Noen støtteordninger vil ha en samlet søknad fra hele Norges Røde Kors, derfor kan det være greit å sjekke om du må sende søknaden til hovedkontoret istedenfor direkte til fondet. Det kan da være en tidligere frist. Ta kontakt med sekretariatet til Røde Kors Ungdom hvis du lurer! Kommunen kan ha ordninger for ungdomsaktivitet. Ring kommunen din og spør hvilke støtteordninger de har for frivillige organisasjoner og gode tiltak. Bedrifter og organisasjoner: I tillegg til faste støtteordninger og fond, kan det være mange som er interesserte i å støtte dere hvis de først blir spurt. Hvis dere har en kjempegodidé eller en god sak er det flere steder dere kan søke. Barne- og Ungdomsråd. Flere av distriktenes Barne- og Ungdomsråd har støtteordninger for sine medlemsorganisasjoner. Som medlemmer kan dere søke om blant annet driftsstøtte. Da trenger dere en oversikt over alle medlemmer mellom 13 26 år. Dette kan dere få fra medlemsregisteret til Røde Kors. Siden de krever oversikt over alle lokallagene, antall medlemmer, revisorgodkjent regnskap osv, er det lurt å bruke distriktskontoret til å hjelpe dere med disse søknadene. Uansett bør distriktskontoret vite at dere søker. Skriv en overbevisende søknad og send til lokale butikker, kaféer, firmaer, aviser og banker. Mange vil synes det er fint å kunne samarbeide med Røde Kors. Hvis de ikke vil støtte med penger, kan noen kanskje hjelpe til med produkter eller tjenester; premier til konkurranser, billig pizza, rimelig brød til samlinger, rabatt på lydanlegg, medieomtale og annonseplass, utlån av lokaler. Bruk de kontaktene dere har gjennom familie og venner. De vanligste inntektskildene på distrikt er Distriktets årsmøte bestemmer budsjett for all aktivitet på distriktsnivå, og her blir det også bestemt hvor mye penger som går til Røde Kors ungdom. Det er vanlig at distriktsrådets aktivitet dekkes av distriktets Røde Kors. Dette må dere ha på plass før dere søker prosjektstøtte: Beskrivelse av aktiviteten dere søker om penger til; mange steder har de høye krav til en god handlingsplan med fastsatt program. En begrunnelse for hvorfor dere vil gjennomføre det dere søker penger til. Her er det viktig at målene deres matcher målene til de som dere søker penger fra. Dette kan dere finne ut i retningslinjene til fondet eller ordningen dere søker fra. Et budsjett, dvs. en oversikt over hvor mye penger dere kommer til å bruke, hva dere skal bruke dem til og hvor dere skal få pengene fra. At dere vet hvilken bankkonto pengene skal settes inn på lokalforeningen sin eller distriktet sitt) og hvem som har ansvaret for søknaden. Dette må være en person over 18 år, og uansett bør lokalforeningslederen eller distriktskontoret vite om og godkjenne at dere søker om penger. 56 ) 57 )

TRYGG ORGANISASJON Grenseoverskridende seksuell adferd Som frivillig i Røde Kors Ungdom har du og alle frivillige et ansvar for å ta vare på hverandre. Hvis noen utsettes for mobbing, vold eller overgrep og vil fortelle deg dette i all fortrolighet må du forklare personen at det personen har fortalt er så alvorlig at andre voksne personer må få vite om det. En frivillig, eller deg, skal ikke måtte bære dette helt alene, men få hjelp. I det første heftet i frivillighetspermen side 13 står det litt om taushetsplikten og meldeplikten som alle frivillige har. Hvis du ser, hører eller mistenker at noe alvorlig har skjedd eller kan skje, så skal du fortelle dette til din nærmeste frivillige leder. Hun eller han skal ta kontakt med ansatt leder på distriktskontoret. Rus og alkohol i Røde Kors Ungdom Røde Kors Ungdoms arrangementer skal alltid være rusfrie. Fordi vi er en ungdomsorganisasjon for ungdom mellom 13 30 år, kan det være ekskluderende å arrangere samlinger hvor det legges opp til å drikke alkohol som en del av det sosiale arrangementet. Forbud mot alkohol gjelder også frivillige i alle andre aktiviteter som angår barn og unge for eksempel Ferie for alle, RØFF og BARK). Grenseoverskridende seksuell adferd er handlinger som bryter med de grenser som en person har for å beskytte sin egen integritet. Noen nøkkelpunkter å forholde seg til hvis du er bekymret for at medlemmer er utsatt for grenseoverskridende seksuell adferd: Skynd deg langsomt: å oppleve overskridende seksuell adferd er svært alvorlig, det er også svært alvorlig å få en anklage mot seg om at en har misbrukt noen. Vær grundig, med hvordan dere håndterer situasjonen. Ikke etterforsk: Ikke ta saken i egne hender. Kontakt din nærmeste leder for å diskutere fremgangsmåte. Din nærmeste tillitsvalgte leder lokalforeningsleder eller distriktsleder) skal orientere daglig leder i distriktet. Ta kontakt med hjelpeapparat: ikke nøl med å få hjelp og veiledning til å håndtere situasjonen. Fagpersoner kan ta i mot anonyme henvendelser og vil vite hvordan du kan gå frem. For dere som er ledere i Røde Kors Ungdom og voksne som er veiledere for ungdomsaktivitet kan finne gode veiledere for hvordan man kan takle slike hendelser på LNU sine nettsider: http://www.lnu.no/kompetanse/ressurser/trygg/ På Røde Kors sine samlinger, kurs og årsmøter er det ikke et slikt forbud. Det betyr at etter programslutt kan frivillige selv velge å nyte alkohol så lenge de er over 18 år. Noen enkle kjøreregler for arrangementer i regi av Røde Kors: Den sosiale møteplassen er et sted hvor alle kan delta. Ikke glem at du representerer Røde Kors og våre verdier. Om du velger å drikke alkohol, ha et bevisst forhold til hvor mye du drikker. Respekter dem som av ulike årsaker ikke drikker alkohol. Ikke utøv drikkepress, aksepter et nei. Sørg for at alle er inkludert og har det hyggelig. Vis hensyn når det er unge under 18 til stede. Er du under 18 år verken kan eller skal du drikke alkohol. Håndtering av vanskelige situasjoner i Røde Kors og Røde Kors Ungdom - retningslinjer I Røde Kors er det retningslinjer for hvordan man skal håndtere vanskelige situasjoner som kan oppstå mellom frivillige, eller mellom frivillige og ansatte. Vanskelige situasjoner skal: søkes løst på lavest mulig nivå, altså det skal løsest lokalt om det er en lokal utfordring, på distrikt dersom det er en utfordring i distriktet osv. Løses av frivillige når situasjonen gjelder forhold mellom frivillige. Ansatte kan bistå med råd/veiledning, hvis ønskelig. løses i linjen, det vil si med involvering av nærmeste tillitsvalgt. leder for den/de involverte frivillige, og med involvering av nærmeste leder i administrasjonen dersom ansatte er involvert. Noen ganger arrangerer Røde Kors Ungdom konserter for å få oppmerksomhet rundt våre saker. I disse tilfellene er det vanlig at arrangementene er rusfrie etter avtale med stedet konsertene holdes. Noen studentgrupper i Røde Kors Ungdom har arrangert konserter med alkoholservering, da er det viktig at de som er frivillige ikke inntar alkohol selv under aktiviteten. Dersom situasjonen blir verre eller ikke kan løses på laveste nivå, løftes saken til neste ledelsesnivå, og i siste instans til Landsstyret. For å løse vanskelige situasjoner er det viktig at: saken tas opp tidligst mulig, før den eskalerer, og direkte med den det gjelder, eller med nærmeste frivillige/ansatte leder. det skilles mellom sak og person. Man må skille mellom det som er sagt og gjort og egen opplevelse av situasjonen. den enkelte bidrar til å løse situasjonen og er parat til å lytte til motparten. ikke uvedkommende involveres i eller informeres skriftlig eller muntlig om situasjonen, med mindre det er nødvendig for å få til en løsning. 58 ) 59 )

Konflikthåndtering Når du sitter i et råd i en stor organisasjon kan det hende du får høre om konflikter mellom mennesker, eller involveres i konflikter. Alt fra personlige utfordringer mellom enkeltmedlemmer i en ungdomsgruppe til interessekonflikter om hva man skal bruke budsjettpengene til kan ødelegge for samarbeidet i Røde Kors, og kan hindre at vi har den organisasjonen vi ønsker å ha. Som tillitsvalgt er det viktig at dere vet hvordan dere ønsker å forhindre og håndtere konflikter. Hva er konflikt? Tre barn som krangler om en ball, to land som er i krig, eller en uenighet mellom Røde Kors-frivillige om hvordan man skal gjennomføre en aktivitet. Dette er alle eksempler på konflikter. Dette ordet kan bety forskjellige ting for forskjellige mennesker. For enkelhets skyld presenterer vi her en vanlig måte å se på konflikt: en konflikt er en kollisjon mellom interesser, verdier, handlinger eller retninger Edward de Bono) Kommunikasjon Å kommunisere vil si å sende et budskap, eller signaler, til andre. Dette kan gjøres på mange måter, særlig med all ny teknologi som finnes i dag. Likevel er det å bruke sin egen stemme til å formulere meninger og å bruke kroppsspråk f.eks. ansiktsuttrykk, håndbevegelser o.l.) fortsatt to av de viktigste måtene vi kommuniserer med andre på. Helt tidlig i en konflikt vil ofte formen for kommunikasjon bestemme om konflikten kan løses raskt og noe godt kan komme ut av den, eller om den blir forverret og kommer ut av kontroll. Et hovedprinsipp i konflikthåndtering er at man skal bidra til størst mulig forståelse mellom de som er i konflikt. Det vil si at man skal prøve å forstå hva den andre egentlig mener, samtidig som man prøver å få den andre til å skjønne hva en selv mener. Råd og tips: Prøv og forstå hva den andre egentlig mener, samtidig som man prøver å få den andre til å skjønne hva en selv mener Bruk et språk som fokuserer på hva du selv oppfatter, føler, har behov for, og ønsker Ta utgangspunkt i en konkret situasjon Start setninger med jeg istedenfor du når du beskriver situasjonen. Da unngår du å falle for fristelsen å legge all skylden på den andre, og å dømme den som person, noe som ofte skjer når man starter setninger med du. Lytt mer enn du snakker da finner du ut hva den andre føler og har behov for i situasjonen Mellom enkeltmennesker vil dette altså si en situasjon, der noen har forskjellige mål, ønsker, synspunkter eller av andre grunner er uenige om noe. Måten vi behandler konflikten på, avgjør hvilken virkning den får. Det ligger alltid en mulighet for endring i konflikter. Hvis vi tenker oss at Konflikt = Energi, så kan vi bli litt flinkere til å se hva en konflikt kan føre til, og hva vi kan gjøre med den. Denne energien kan være ødeleggende ), altså den kan bryte ned. Men den kan også være skapende +), altså den kan tøyles og kontrolleres slik at den kan bidra til kreativitet, læring og utvikling. Det som i stor grad påvirker hvilken retning en konflikt tar og hvordan deltakerne forholder seg til hverandre er hvordan vi kommuniserer med hverandre. Ulike nivå i en konflikt: 1. Å kommunisere godt i konflikt)situasjoner vi er i. Dette gjelder også om den andre ikke nødvendigvis kommuniserer godt. Å hele tiden bruke jeg -utsagn kan være til god hjelp, samtidig som man prøver å være bevisst på eget og den andres syn på saken, følelser, behov og ønsker. 2. Andre nivå i konflikthåndtering kan være nødvendig dersom to eller flere personer har gått seg fast i en konflikt, og den for dem virker låst. Da kan en venn eller en utenforstående en megler) hjelpe de som er i konflikt ved å minne dem om å holde seg til saken, og å hjelpe dem til å stole på hverandre og skjønne at begge to ønsker å løse konflikten. 3. Det tredje nivået i konflikthåndtering er nødvendig dersom de to foregående ikke fungerer. Da kan de som er i konflikt, eller en tredjepart kontakte noen i Røde Kors eller Gatemegling for å få råd, eller eventuelt få i stand en megling. 60 ) 61 )

LOVER OG REGLER I alle organisasjoner finnes det et sett med lover og regler som bestemmer hvordan organisasjonen skal fungere. Dette er nyttige verktøy for alle frivillige, men spesielt for tillitsvalgte. Reglene som gjelder Røde Kors Ungdom finner dere i: Lokalforeningens lover, her skal det være et eget kapittel om Røde Kors Ungdom. Der skal det stå hvordan man velger et lokalråd, at leder av lokalrådet har en plass i lokalforeningens styre, at lokalrådet har ansvar for å lage handlingsplan og budsjett og at lokalrådet har ansvar for å lage årsberetning. Det finnes ferdige maler på Korsveien som dere kan bruke. Distriktets lover, her skal det være et eget kapittel om Røde Kors Ungdom der det står de samme tingene som i lokalforeningens lover bare for distriktet. Lover for Norges Røde Kors, disse vedtas av landsmøte og danner grunnlaget for distriktenes og lokalforeningenes lover. VOVV, dette er en forkortelse for Vedtak og Orienteringer av Varig Verdi og inneholder lovene og reglene til Røde Kors. Her finner du instrukser for alle råd, styrer og komiteer. Spesielt relevant for dere er instruks for lokalråd, distriktsråd og landsråd i Røde Kors Ungdom, i tillegg til instruks for valgkomité. Å bli slått i hodet med VOVV en I styrer kan andre tillitsvalgte snakke om paragrafer i VOVV en som om disse er noe alle skal kunne på rams. Hvis dette skjer, ikke vær redd for å spørre om hva som faktisk er hensikten med disse paragrafene. Hvis du lurer på noe, så kan du være ganske sikker på at noen andre også lurer på det samme. Husk at våre regler og lover er ment som verktøy, og ikke skal være til hinder, i vårt arbeid for de som virkelig trenger det. Ellers er ikke VOVV en noe du trenger å lese fra A til Å, men noe som du kan slå opp i for å finne ut av hvilke regler som gjelder. For eksempel sier VOVV en noe om når dere skal sende innkalling til ungdomskonferanse, hvem som kan velges på valgmøtet eller hva som er distriktsrådets hovedoppgaver. Eksempler på hvilke svar du kan finne i lovene: At et lokalråd kan ha 1 4 medlemmer og 1 2 varamedlemmer. At distriktsrådet skal tilrettelegge for erfaringsutveksling og kompetanseheving. Leder og nestleder i et lokalråd eller distriktsråd for ungdom må være 15 år. Innkallelse til distriktets årsmøte må ha blitt sendt ut minst 21 dager før årsmøtet. 62 )