NUFA april Thon Hotel Airport, Gardermoen. Internett:

NUFA 26. 27. april 2017 Thon Hotel Airport, Gardermoen Internett:

Saksnr. NUFA 26. april Strategi-, portefølje- og forvaltningsprosessen Sakstype Tidspunkt 9/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av referat fra møte 31. januar 1. februar 2017 Godkjenning 10:00 10:05 10/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Tilleggsoppdrag: IKT-organisering i helseog omsorgssektoren Kodingskvalitet e-læringskurs Orientering 10:05 10:20 11/17 12/17 13/17 14/17 15/17 16/17 17/17 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2022 Oppsummering av e-helsestrategien Veien videre Porteføljestyringsprosessen Overordnet oversikt over porteføljen med analyser, status mapping handlingsplan portefølje Oversikt nye prosjekter i porteføljen (innmeldingsfrist 21. april) Arkitekturstyring Status på prosjektetablering Orientering 10:20 10:45 Drøfting 10:45 11:10 Orientering 11:10 11.30 Lunsj 11:30 12:15 Nasjonale kunnskapsbehov Oppdrag nasjonale kunnskapsbehov - innspill Nasjonalt e-helseindikatorsystem Forslag til gjennomføring fase 2 Drøfte konsept Helsedataprogrammet Status, planer og organisering Konseptutredning Helseanalyseplattformen Drøfting 12:15 12:45 Drøfting 12:45 13:15 Drøfting 13:15 14:00 Pause 14:00 14:15 Én innbygger én journal Veikart, forankring av prosess Foreløpig arbeid med løsningsspesifikasjon for nasjonal kommunal løsning Særtema Helseplattformen og hovedpunkter fra miniseminarer Drøfting 14:15 15:40 Pause 15:40 15:50 Fortsetter: Én innbygger én journal 15:50 17:15 Slutt dag 1 17.15 Middag 18:30

Saksnr. NUFA 27. april Tema: «Helsehjelp på nye måter» Sakstype Tidspunkt 18/17 Innledning Kontekst Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan og porteføljestyring Teknologitrender og fremtidig organisering Hvordan kan ny teknologi påvirke arbeidet i helsetjenesten? Pasientenes behov Hva er de viktigste behovene som kan understøttes av ny teknologi? Orientering 08:00 08:20 Orientering 08:20 09:05 Drøfting 09:05 09:55 Pause 09:55 10:10 Kommunal helseog omsorgstjeneste Hvordan kan teknologi utnyttes på nye måter i pasientrettet arbeid i kommunal helseog omsorgstjeneste og hva er de mulig innenfor de neste 5 årene? Drøfting 10:10 11:30 Pause 11:30 11:50 Fortsetter: Kommunal helseog omsorgstjeneste 11:50 13:00 Lunsj 13:00 13:40 Spesialisthelsetjenesten Hvordan kan teknologi utnyttes på nye måter i pasientrettet arbeid i spesialisthelsetjenesten og hva er mulig innenfor de neste 5 årene? Drøfting 13:40 14:55 Oppsummering og neste skritt 14:55 15:10 19/17 Eventuelt 15:10 15:15 Slutt dag 2 15:15 Side 3

Sak 9/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av referat fra møte 31. januar 1. februar 2017 Ønsker under eventuelt? NUFA 26. 27. april 2017

Forslag til vedtak NUFA godkjenner innkalling og dagsorden. NUFA godkjenner referat fra møte 31. januar 1. februar 2017. Side 5

Sak 10/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse NUFA 26. 27. april 2017

Innledende orientering 1 2 3 4 Nye medlemmer Tilleggsoppdrag: IKT-organisering i helseog omsorgssektoren Kort oppdatering fra RHFene om samordning av EPJ/PAS Nye e-læringskurs i medisinsk koding (OMK) Side 7

Nye medlemmer Ulf E.W. Sigurdsen, Helse Sør-Øst Kjersti Trelsgård, Difi 9

Tilleggsoppdrag: IKT-organisering i helseog omsorgssektoren Direktoratet for e-helse har fått et tilleggsoppdrag til tildelingsbrev nr. 1 for 2017 fra HOD: IKT-organisering i helseog omsorgssektoren Oppdraget skal vurdere utvalgte virkemidler for å nå de langsiktige målene som skissert i Meld. St. 9 Én innbygger én journal. Direktoratet for e-helse skal: Beskrive nasjonal leverandørfunksjon og vurdere sine nasjonale myndighets- og leverandørroller Vurdere RHF-enes IT-funksjoner og oppdatere den komparative analysen fra 2014 Sektoren skal involveres i arbeidet 11

Kort oppdatering fra RHFene om samordning av EPJ/PAS 13

Opplæring i medisinsk koding (OMK) OMK et prosjekt i Program kodeverk og terminologi Status ultimo april 2017 NUFA 26.04.2017

E-helse har i oppdrag å tilrettelegge for god kvalitet på koding «Ansvar for forvaltning og utvikling av kodeverk, terminologi og IKT-standarder» Hovedinstruks desember 2015 «Kodingskvaliteten skal forbedres gjennom arbeid med opplæring i medisinsk koding» Tildelingsbrev 2017, hovedmål 6, s. 8 Reglene for bruk av kodeverkene er ikke intuitive Opplæring av brukerne av kodeverkene er viktig NUFA 26.04.2017

Ansvaret for opplæring er delt på flere «Det er svak kvalitet på den medisinske kodingen» RR anbefaler at helseforetakene legger til rette for bedre medisinsk koding ansatte får nødvendig og oppdatert kunnskap om koding og krav til journaldokumentasjon, og at det gis tydelige signaler om at korrekt koding er viktig for å oppnå god pasientstatistikk de regionale helseforetakene tar en større pådriverrolle for å sikre god og ensartet medisinsk koding Direktoratet for e-helse legger bedre til rette for god koding gjennom veiledning og utvikling av støtteverktøy Riksrevisjonens rapport 3:5 (2016-2017) Sammendrag NUFA 26.04.2017

Nytt opplæringsmateriell regi av direktoratet Revisjoner av kodingspraksis siste 15 år viser uendret svak kvalitet i koding Direktoratet har planlagt opplæringsaktiviteter siden 2015 Organisert som prosjekt under Program for kodeverk og terminologi Spørreundersøkelse og høring som bakgrunn for prioritering av tiltak Formål: Tilby spesialisthelsetjenesten nasjonal opplæring i sentrale emner for medisinsk koding E-læringskurs i medisinsk koding er under utarbeidelse E-læring i flere korte kurs Mulighet for å gjennomføre kurs fra lokale læringsportaler på sykehusene Tilgang også via lenke på direktoratets nettside til skyløsning Gratis for brukerne NUFA 26.04.2017

21/4: 2 første kurs publisert på nettsiden Grunnkurs 1: Hva er medisinsk koding? Grunnkurs 2: Hvordan finne riktig kode? E-læringskurs i medisinsk koding Vi håper kursene blir tatt i bruk! NUFA 26.04.2017

Forslag til vedtak NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Side 20

Sak 11/17 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2022 NUFA 26. 27. april 2017

Agenda 1 2 3 4 Veien fra start til mål Tilslutning i Nasjonalt e-helsestyre Oppsummering av e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2022 Årlig strategiprosess Side 22

Tidslinjen med flere innspillsrunder både internt og eksternt NUFA, NUIT, DNLF, NSF og internt Oversendt internt og eksternt 18.11.16 og innspill mottatt 08.12.16 Eksternt og internt Oversendt internt 11.01.17 med frist for innspill 06.02.17 Oversendt eksternt 16.01.17 med frist for innspill 06.02.17 HOD Oversendt HOD 31.03.17 Versjonsnr <0.4 0.4 0.6 0.7 0.95 1.0 Oppfølging og revidering Én til én møter med hver aktør Omfattende innspillsrunde med ett møte per aktør fra juni til september Ledergruppen Innspill fra NUFA og divisjonene innarbeidet og presentert for LG 19.12.16 NUIT og Nasjonalt e-helsestyre Behanldling i NUIT 08.03.17 der NUIT ga sin anbefaling om tilslutning i Nasjonalt e-helsestyre Behandling i Nasjonalt e-helsestyre 16.03.17 der styret ga sin tilslutning Side 24

Side 25

Aktører som har gitt innspill til versjon 0.7 Eksterne aktører som har gitt innspill Kort oppsummering av overordnede innspill Versjon 0.7 er vesentlig bedret fra versjon 0.4 Direktoratet for e-helse har hatt et krevende og utfordrende arbeid Strategien gir overordnet en god innretning for arbeid med e-helse videre Generelt god beskrivelse av behov i sektoren Utfordrende å se sammenheng mellom den langsiktige satsningen mot EIEJ og videreutvikling av dagens løsninger Vanskelig å skille mellom strategi og handlingsplan, og de bør skilles i to separate dokumenter Omfanget av mål og tiltak er ikke realistisk å få til i løpet av perioden 2017-2020 Viktig at det fokuseres på legemiddelområdet, men det er vanskelig å få oversikt over området i dokumentet Dokumentet er omfattende, og det er vanskelig å følge strukturen og få oversikt over alle innsatsområder, mål, virkemidler og tiltak Begrepsbruken bør standardiseres og sentrale begreper bør defineres Målene er formulert som tiltak og ikke som mål Side 26

De fleste innspillene omhandler formuleringer, utdypninger og strategiske prioriteringer Kategorisering av innspillene (totalt) 1. Språk, utforming og struktur 2. Formulering og utdyping 51 56 125 135 16 % 14 % 1. Språk, utforming og struktur 2. Formulering og utdyping 3. Endring av ambisjonsnivå 4. Prioritering og strategi 25 40 62 141 24 % 34 % 3. Endring av ambisjonsnivå 4. Prioritering og strategi 5. Generell kommentar 16 102 12 % 5. Generell kommentar NUFA/Eksternt Direktoratet for e-helse Eksempler på innspill Målene er for ambisiøse for en treårs periode Det kom mange forslag til nye mål Legemiddelområdet er viktig og bør prioriteres De strategiske områdenes rolle ift. EIEJ bør tydeliggjøres Omfanget av ønskede tiltak i handlingsplanen er for ambisiøst til å være realistisk i handlingsplanens periode Planen for perioden har en rekke gode og nødvendige tiltak, men det er ønskelig at tiltakene settes opp i en prioritert rekkefølge Mange av innspillene var ønsker om nye tiltak 27

Vedtak NUIT NUIT anbefaler at Nasjonalt e-helsestyre gir sin tilslutning til Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 i deres møte 15.-16.mars 2017 med forbehold om at følgende innspill fra NUIT innarbeides: Innspill til Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022: Legge inn overordnet visjon om samspillet mellom pasient og helsetjenesten Endre formulering om at «Nasjonalt e-helsestyre skal ha reell innflytelse over finansielle midler til den nasjonale porteføljen» til at «Nasjonalt e-helsestyre skal ha finansielt handlingsrom til den nasjonale porteføljen» Innspill til Nasjonal e-helsestrategi og mål 2017-2022 og Nasjonal handlingsplan for e-helse 2017-2022: Endre beskrivelsen av nåsituasjon i kommunene knyttet til velferdsteknologi for å synliggjøre at kommunene gjør mye innen dette feltet i dag Endre setningen i innsatsområde 2.6.2: «Den valgte strategien innebærer at store, kapitalkrevende oppgaver som har ligget ute i kommuner og regionale helseforetak samles nasjonalt». Her må man få frem at det ikke er oppgavene som samles nasjonalt, men at man skal benytte nasjonale løsninger Rette opp i feil der det står at kommunene fikk e-resept ferdig innført i 2013. E-resept er ikke ferdig innført i kommunene Endre regionenes strategi fra «Konsolidere og modernisere EPJ» til «Modernisere EPJ» Side 28

Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 fikk tilslutning i Nasjonalt e-helsestyre 16.mars Behandling i Nasjonalt e-helsestyre Dokumentet Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 ble drøftet i Nasjonalt e-helsestyre 16.mars. Hovedinnspillene som fremkom i møtet var: Dokumentet er et godt dokument som er tilstrekkelig overordnet, gir retning for sektoren og er gjenkjennelig for aktørene Det må synliggjøres i teksten at Digital agenda ligger til grunn i alt vi gjør Beskrivelsen rundt virkemiddelet «Forskning» var noe vag og burde styrkes Innledningen bør ha et bredere perspektiv enn å kun fokusere på de eldre Nasjonalt e-helsestyre støttet NUIT sin anbefaling om å inkludere en overordnet visjon i starten av dokumentet, samt å stryke «Konsolidere» fra «Modernisere og konsolidere EPJ» i RHF-ene Tilslutning i Nasjonalt e-helsestyre og oversendt HOD Nasjonalt e-helsestyre ga i møtet sin tilslutning til Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 med forbehold om at innspillene fra møtet innarbeides. Prosjektgruppen i Direktoratet for e-helse har innarbeidet innspillene som fremkom i NUIT og Nasjonalt e-helsestyre, og endelig versjon ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet 31.mars. Side 30

Direktoratet har utarbeidet tre dokumenter for nasjonal e- helsestrategi og handlingsplan 2017-2022 Nasjonal e-helsestrategi og mål 2017-2022 Målgruppe: De som er operativt ansvarlig for e- helse i helseog omsorgssektoren, som for eksempel Direktoratet for e-helse, NUFA og NUIT Dokumentet gjengir ambisjonene lagt i én innbygger én journal og beskriver strategisk retning og mål for perioden 2017-2022 Målene i dokumentet beskriver samlet ambisjonsnivå for perioden og dette er gjenspeilet i tiltakene som er beskrevet i Nasjonal handlingsplan for e-helse 2017-2022. Nasjonal handlingsplan for e-helse 2017-2022 Målgruppe: De som er operativt ansvarlig for e- helse i helseog omsorgssektoren, som for eksempel Direktoratet for e-helse, NUFA og NUIT Dokumentet beskriver tiltak for perioden Flere aktører har gitt innspill på at ambisjonsnivået er høyt, men samtidig at det er vanskelig å nedprioritere konkrete tiltak nå. Årlig prioritering av tiltak vil gjennomføres i de nasjonale porteføljestyrings- og forvaltningsstyringsprosessene Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Målgruppe: Nasjonalt e-helsestyre, politisk ledelse og allmenheten generelt Hensikt: Samle toppledere i sektoren rundt strategisk retning uten å detaljere momenter som kan endre seg utover i perioden Dokumentet gjengir ambisjonene lagt i én innbygger én journal og beskriver strategisk retning for perioden 2017-2022 Dette dokumentet er mer overordnet enn Nasjonal e-helsestrategi og mål 2017-2022 og gjengir ikke målene for perioden, og heller ikke tiltakene i handlingsplanen Side 32

Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur for digitale tjenester Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Side 33

Digitalisering av arbeidsprosesser I retning av én gjennomgående journalløsning for hele tjenesten.

Bedre sammenheng i pasientforløp E-helse skal bidra til godt koordinerte helseog omsorgstjenester

Bedre bruk av helsedata Forenkling av sammenstilte helseopplysninger og større struktureringsmuligheter

Helsehjelp på nye måter Hjelpe innbyggerne til å klare seg selv, og bidra til livskvalitet og trygghet

Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Den nasjonale styringsmodellen må styrkes for å nå de nasjonale e-helsemålene

Felles grunnmur for digitale tjenester Sikker og effektiv informasjonsdeling

Dypdykk i «Bedre sammenheng i pasientforløp»: Strategi Innsatsområder #2.1: Involvere innbygger i planlegging og gjennomføring av helsehjelp #2.2: Sikre kontinuitet i ansvarsoverganger #2.3: Dele oppdaterte legemiddelopplysninger gjennom hele pasientforløpet Mål Tilrettelegge for digital dialog mellom innbygger og helsepersonell i pasientforløpet Tilrettelegge for at innbygger har digital oversikt over henvisningsstatuser og timer Tilrettelegge for enklere klageadgang ved brudd på pasientrettigheter Tilrettelegge for at innbygger får innsyn i egne helseopplysninger inkludert legemidler i bruk Tilrettelegge for at innbygger kan gi fullmakt til å dele egne digitale tjenester I all hovedsak avvikle papir i utlevering av helseopplysninger i pasientforløp (meldingsutveksling) Utlevere nødvendige pasientadministrative data elektronisk mellom behandlingssteder i hele pasientforløpet Utlevere fødselsepikrise elektronisk mellom fødeinstitusjon og helsestasjon Tilrettelegge for digital dialog mellom helsepersonell på nye områder Tilrettelegge for at helsepersonell på tvers av helsetjenesten har oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker #2.4: Dele viktige helseopplysninger i den akuttmedisinske kjeden Tilrettelegge for at helsepersonell kan gjøre nødvendige oppslag i henvisninger, epikriser og utvalgte typer svarrapporter i andre virksomheter enn der de selv er ansatt Tilrettelegge for én felles kilde for kritisk informasjon for å unngå dobbeltregistrering Ta i bruk ny teknologi i den medisinske nødmeldetjenesten (AMK) Side 40

Dypdykk i «Bedre sammenheng i pasientforløp»: Strategi Innsatsområder #2.1: Involvere innbygger i planlegging og gjennomføring av helsehjelp #2.2: Sikre kontinuitet i ansvarsoverganger #2.3: Dele oppdaterte legemiddelopplysninger gjennom hele pasientforløpet Mål Tilrettelegge for digital dialog mellom innbygger og helsepersonell i pasientforløpet Tilrettelegge for at innbygger har digital oversikt over henvisningsstatuser og timer Tilrettelegge for enklere klageadgang ved brudd på pasientrettigheter Tilrettelegge for at innbygger får innsyn i egne helseopplysninger inkludert legemidler i bruk Tilrettelegge for at innbygger kan gi fullmakt til å dele egne digitale tjenester I all hovedsak avvikle papir i utlevering av helseopplysninger i pasientforløp (meldingsutveksling) Utlevere nødvendige pasientadministrative data elektronisk mellom behandlingssteder i hele pasientforløpet Utlevere fødselsepikrise elektronisk mellom fødeinstitusjon og helsestasjon Tilrettelegge for digital dialog mellom helsepersonell på nye områder Tilrettelegge for at helsepersonell på tvers av helsetjenesten har oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker #2.4: Dele viktige helseopplysninger i den akuttmedisinske kjeden Tilrettelegge for at helsepersonell kan gjøre nødvendige oppslag i henvisninger, epikriser og utvalgte typer svarrapporter i andre virksomheter enn der de selv er ansatt Tilrettelegge for én felles kilde for kritisk informasjon for å unngå dobbeltregistrering Ta i bruk ny teknologi i den medisinske nødmeldetjenesten (AMK) Side 41

Sammenheng mellom mål og tiltak Mål i strategi Innsatsområde: #2.2 Sikre kontinuitet i ansvarsoverganger I all hovedsak avvikle papir i utlevering av helseopplysninger i pasientforløp (meldingsutveksling) Tiltak i handlingsplan Virkemiddel: Tjenester og applikasjoner Tiltaksområde: Digitalisere pasientforløp Bredde obligatoriske elektroniske meldinger Utlevere nødvendige pasientadministrative data elektronisk mellom behandlingssteder i hele pasientforløpet Digital sammenheng i pasientadministrative data Utlevere fødselsepikrise elektronisk mellom fødeinstitusjon og helsestasjon Innføre elektronisk fødselsepikrise mellom helseforetak og helsestasjoner Tilrettelegge for digital dialog mellom helsepersonell på nye områder Digital dialog mellom helsepersonell

Nasjonal strategi for e-helse (handlingsplan, inkl. årlig revidering) Porteføljestyring av nasjonale e-helseinitiativ Forvaltningsstyring av nasjonale løsninger Side 45

Hensikt med å etablere nasjonal strategiprosess Oppfølging Vurdere måloppnåelse ved gevinstberegninger for tiltakene i handlingsplanen Vurdere om sektoren samlet sett beveger seg i henhold til strategisk retning? Vurdere om strategier i sektor er i henhold til nasjonal strategi? Kommunikasjon Kommunisere strategiske beslutninger (eks. arkitektur) tatt i løpet av året Estimere og kommunisere gevinster og effekter av tiltakene i nasjonal handlingsplan Revidering Vurdere om nye stortingsmeldinger, NOU er, rundskriv etc krever endring i strategi Årshjul med gjennomgang og drøftinger av strategiske områder i nasjonale fora Justere strategi basert på strategiske beslutninger tatt i løpet av året Justere handlingsplan basert på måloppnåelse/fremdrift og eventuelle strategiske justeringer Side 46

Forslag til vedtak NUFA tar Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022, Nasjonal e-helsestrategi og mål 2017-2022 og Nasjonal handlingsplan for e-helse 2017-2022 til etterretning og er orientert om at dokumentene vil gi retning for arbeidet i den nasjonale styringsmodellen for e-helse de kommende årene. Side 48

Sak 12/17 Porteføljestyringsprosessen 2017 NUFA 26. 27. april 2017

Hensikt med saken Orientere om oppdatert status på Nasjonal e-helseportefølje 2017 og noen utvalgte leveranser i porteføljen. Status med arbeidet i porteføljestyringsprosessen i 2017. Drøfte videre planer for analyse av nasjonal portefølje ifht. Nasjonal e- helsestrategi- og handlingsplan 2017-2022. 50

Status på Nasjonal e-helseportefølje 2017 og leveranser i porteføljen

Nasjonalt e-helsestyre har gitt sin tilslutning til nasjonal portefølje for 2017 Nasjonal portefølje for 2017 består av: Antall prosjekter: 35 Totalbudsjett (MNOK): 510 Portefølje 2016 (rapportert i september 2016): 635 MNOK Prosjekt Helseplattformen ligger i porteføljen, men er ikke inkludert i totalbudsjett tallet 52

Fordeling av porteføljen i henhold til område og prioritet Innbyggertjenester står for størst andel av porteføljen, men det er flest prosjekter rettet mot helsepersonelltjenester Budsjett 2017 (MNOK) Budsjett >30 MNOK Budsjett 10-30 MNOK Budsjett <10 MNOK Prioritet 1 Prioritet 2 Prioritet 3 Innbyggertjenester 176 ID 5 ID 3 Digital dialog fastlege ID 51 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Vestlandspasienten ID 83 DIS ID 84 DI kommune I D 8 Felles nettløsning spes. I D 6 Mine pasientreiser 5 Helsepersonell-tjenester 126 ID 111 Helseplattformen* ID 87 Elektronisk helsekort for gravide ID 81 Prosjekt én innbygger én journal ID 11 EPJløftet ID 14 Multi-dose ID 43 ID 88 Ny tekn. AMK I D 1 3 E-resept nye I D I D Kjernejournal 7 9 Fødselsnummer 6 4 Fødselsepikrise helsest. ID 104 Vedlegg meld. ID 105 Kvalitet e- resept Data og informasjon 54 ID 28 KPR ID 10 7 Helsedataprogrammet ID 58 edår ID 60 Nasj. infeksjons-reg. ID 92 Fristbrudd fase 2 ID 25 Modernisering NPR Infrastruktur, standardisering, kodeverk, terminologi 155 * Ikke forespurt estimat fra Helseplattformen. Det er derfor ikke inkludert i analysen. ID 21 Program for felles infrastruktur (FIA) ID 57 Høytilgj. infrastruktur ID 47 Program kodeverk og term., (PKT) ID 100 Mottaksprosjekt modernisering av folkereg. ID 101 Robust mobilt helsenett ID 102 SAFEST ID 108 ID 109 FEST for sykehus ID 110 Endre standard legemiddelinfo. Metodestøtte 53

Finansiering Finansiering av porteføljen er fordelt prosentvis på aktørene på følgende måte: De samfinansierte prosjektene/programmene: 35 % Direktoratet for e-helse 19 16 14 6 6 2 % % % % % % RHF-ene/NIKT Helsedirektoratet Norsk Helsenett SF Takstforhandlinger fastleger/fysioterapauter Andre (SLV, DIFI mfl.) KS/Oslo kommune 2 % Folkehelseinstituttet 90 MNOK 75 MNOK 17 MNOK 15 MNOK 7 MNOK Velferdsteknologiprogrammet Program felles infrastruktur Program kodeverk og terminologi Kommunalt pasient og brukerregister Nasjonalt pasientregister 54

Gir prosjektene gevinst til kommune eller spesialisthelsetjenesten? Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Nasjonalt velferdsteknologiprogram Felles nettløsning for spes.helsetj. fase 2 Innbyggertjenester Digital dialog fastlege (DDFL) DIS Vestlandspasienten Digitale tjenester innenfor kommunal helse og omsorg Mine pasientreiser del 2 Helsepersonelltjenester Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstj. Én innbygger én journal Nye leverandører e-resept Automatisk tildeling av fødselsnummer Elektronisk helsekort for gravide Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten EPJ-løftet Helseplattformen Kvalitet i reseptformidleren/eresept Nasjonal innføring av kjernejournal Ny teknologi AMK Utredning, planlegging og pilot Gevinst for sluttbrukere i 2017: Gevinst for sluttbrukere i 2017: Gjennomføring og innføring Automatisk tildeling av fødselsnummer for alle nyfødte Velferdsteknologi E-resept til flere brukere Økt funksjonalitet i fastlegenes EPJ Digital fødselsepikrise til flere helsestasjoner Automatisk tildeling av fødselsnummer for alle nyfødte Kjernejournal til alle innbyggere Flere digitale innbyggertjenester (Vestlandspasienten) 55

Analyse av leveranser fra porteføljen i løpet av 2017 Analysen er delt i 4 hovedkategorier av leveranser fra den nasjonale porteføljen i løpet av 2017: A B C D Målbilder- og veikart Utviklings- / gjennomføringsleveranser Løsning mot sluttbrukere Prosjekter som forutsetter at andre planlegger et arbeid for realisering av gevinster Analysen omfatter de mest sentrale leveransene fra porteføljen i 2017 og dekker ikke alle leveranser fra alle programmene og prosjektene i porteføljen. Analysen er et eksempel på analyser vi kommer til å jobbe videre med i 2017. 56

B Utvikling/gjennomføring 2017 Type gjennomføring Anskaffelse Leveranse Teknisk løsning for nasjonale laboratoriedata Ny teknologi AMK - kontraktsinngåelse Pilot Nye leverandører e-resept multidose Felles standardisert helsefaglig terminologi i norsk helseog omsorgstjeneste (SNOMED CT: Pilot tannhelse) Pilotere IPLOS (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk)-data i Kommunalt pasient- og brukerregister Utvikling Elektronisk dødsmelding infrastruktur og webklient, mottak og formidler av dødsmeldinger, integrasjon mot EPJ Høytilgengelig infrastruktur: regional utvidelse av stamnettet i Helse Nord og Helse Midt, samt høytilgengelig registerplattform Autentiseringsløsning for sektoren Meldingsvalidator (monitorering av meldinger som sendes over helsenettet er i hht standard) DIS: Etablert grunnfunksjonalitet som RHF-ene kan ta i bruk knyttet til digitale skjema, varsler og videresending, behandlingsrettet dialog, samhandling og m-helse 58

C Løsning mot sluttbruker i 2017 Målgruppe Innbygger Helsepersonell Sektor/aktører Sekundærbruk (Finansiering / Forsknings- /analysemiljøer) Leveranse Mine pasientreiser: digital selvbetjeningsløsning Alle innbyggere får kjernejournal Automatisk tildeling av fødselsnummer for alle nyfødte Enkel og sikker dialog mellom fastlege og pasient (gjennom helsenorge.no og fastlegens elektroniske pasientjournalsystem) Opplæringspakke e-resept (lommemanual, anbefalt praksis og e-læring) Kjernejournal innføres ved Sykehuset Vestfold HF og Telemark HF, Vestre Viken HF og Sykehuset Østfold HF E-læringsmoduler i koding for å øke kodekvalitet Strukturert legemiddelinformasjon for spesialisthelsetjenesten Fastlegens pasientjournalsystemer: Mulighet for uttrekk av variabler for analyse og tilbake-rapportering knyttet til bl.a. vaksine, pasientoppfølging og, samt beslutningsstøtte gjennom tilgjengelig informasjon (f.eks. knyttet til antibiotaresistens, sykmeldingslengder) Metodestøtte for nasjonal porteføljestyring (definert prosess, malverk etc.) Norsk laboratoriekodeverk og Norsk Patologikodeverk Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten: API for å publisere data Nytt saksbehandlingssystem for fristbrudd Rådata fra Nasjonalt Pasientregister til bruk i spesialisthelsetjenesten (klinikk- og avdelingsledelse, analysemiljøer) Kommunalt pasient og brukerregister basert på KUHR (kontroll og utbetaling av helserefusjoner)-data Norsk laboratoriekodeverk og Norsk Patologikodeverk Nasjonalt pasientregister: Nye løsninger for test og validering av innrapportering 59

D Leveranser som forutsetter at andre planlegger et arbeid for realisering av gevinster Leveranse / Prosjekt Innføring kjernejournal Sykehuset Vestfold HF og Telemark HF, Vestre Viken HF og Sykehuset Østfold HF krever sykehusene tilpasser sine systemer for utbredelse Aktør som må gjøre noe RHF DIS: Etablert grunnfunksjonalitet som RHF-ene kan ta i bruk knyttet til digitale skjema, varsler og videresending, behandlingsrettet dialog, samhandling og m-helse RHF Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten: pådriver og veileder for utbredelse (KS) Kommune For å få implementert ønskede endringer i legemiddelvisning på sykehus (SAFEST) kreves det at SLV gjør endringer i register for legemiddelinformasjon (FEST) SLV E-resept nye leverandører forutsetter at EPJ-leverandørene gjør nødvendige endringer i sine systemer EPJ-leverandørene EPJ-løftets prosjekter krever innføring kodeverk (NLK, NCRP) og meldingsstandarder (f.eks. henvisning 1.1) i spesialisthelsetjenesten RHF 60

Utvalgte nasjonale prosjekter og programmer Program felles infrastruktur Digital dialog mellom fastlege og pasient Kommunalt pasient og brukerregister Ny teknologi AMK Automatisk tildeling av fødselsnummer Elektronisk innrapportering til dødsårsaksregisteret 0101202045461 Side 61

73 Automatisk tildeling av fødselsnummer Løsning for sending av fødselsmelding og mottak av fødselsnummer Frittstående webløsning Jordmor sender fødselsmeldinger som valideres og sendes Skatteetaten Helsepersonell kan hente fødselsnummer Automatisk mottak av fødselsnummer i EPJ. prosessen som ID. «Motta Trinn 2 fødselsnummer». av løsningen er en I trinn fortsettelse 1 leveres av fødselsnummeret til Norsk Helsenett, som også legger fødselsnummeret ut på en kø som eksterne abonnenter, f.eks. Sykehuspartners regionale tjenestebuss, har tilgang til. Den regionale tjenesten kaller en nyutviklet tjeneste i PAS som endrer pasient-id i PAS. Pasienten, det nyfødte barnet, som til nå hadde et hjelpenummer som ID, får dermed sitt virkelige fødselsnummer som ID. Integrert løsning for sending og mottak i fødesystemet Natus

Jeg har ikke fått en sikker, unik ID. Dette betyr at informasjon om meg ikke er samlet på et sted. Dersom jeg blir syk kan det bli vanskelig å få oversikt over viktig informasjon, raskt nok. Side 74

Jeg har fått tildelt et fødselsnummer. Dette er en sikker, unik ID som er gangbar i hele samfunnet. Jeg har en sammenslått journal og det er enkelt å finne riktige opplysninger om meg. Tildeling av fødselsnummer har bidratt til at min pasientsikkerhet er betydelig forbedret. Side 75

Porteføljestyringsprosessen 2017

Nasjonal e-helseportefølje Årshjul for nasjonal styringsmodell for e-helse Prosess St. prp. 1 Oppdrags- og tildelingsbrev fra HOD Frist innspill store satsninger 2019, St. prp. 1 for 2019 Endelig prioritering for 2018 NUIT 22.11 NEHS 11.12 NEHS Møte med statsråden 23.januar Statsbudsjett fremlegges Tentativt NEHS 25.10 NEHS 13.9 NUFA 1-2.11 NUFA 5-6.9 Årshjul 22 2017 NUFA 31.1-1.2 NUFA 26-27.4 NUIT 8.3 NEHS 15-16.3 Innspill til St. prp. 1 for 2018 NUIT 31.5 NEHS 22.6 Bruttoversikt finansieringsbehov 2018 fokus på samfinansiering Side 80

Nasjonal strategi for e-helse (handlingsplan, inkl. årlig revidering) Porteføljestyring av nasjonale e-helseinitiativ Forvaltningsstyring av nasjonale løsninger Side 81

Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur for digitale tjenester Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Side 82

Porteføljestyringsprosessen i 2017 (definering nasjonal e-helseportefølje 2018) NUIT 8.3 Innspill til nye prosjekter I 2018 NUFA 26-27.4 Avklart samfinansieringsnivå i 2018 NEHS 22.6 NEHS 13.9 Bruttooversik t 2018 portefølje. Grunnlag for prioritering Tentativt NEHS 25.10 Vedtar instilling 2018 prioritering NUIT 22.11 2017 2018 Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember NEHS 15-16.3 Tilslutter Nasjonal e- helsestrateg i 2017-2022 Orientering Balansert 2017 portefølje med leveranser FRIST 21.4 Uke 16: møter med porteføljekon takter NUIT 31.5 Status rapportering 2017 portefølje Første oversikt nye prosjekter og samfinansieri ngsbehov I 2018 NUFA 5-6.9 FRIST 28.9 Uke 39: møter med porteføljekon takter Uke 41/42 1:1 møter NUIT og NUFA medlemmer Innspill prioritering 2018 NUFA 1-2.11 Ïnnspill Avhengigheter nasjonal e- helseportefølje NEHS 11.12 Tilslutter 2018 prioritering Frist statusrapportering og innmelding av prosjekter til 2018 prioritering Møtedokumenter sendes ut til NUIT NEHS NUIT Side 83 NUFA

Definering av nasjonal e-helseporteføljen 2018

Første innspill planlagt videreførte og nye prosjekt i 2018 FHI (3) Hdir (5) NIKT/RHF (8) KS/Kommuner (1) NHN (1) SLV (3) ID 58: edår Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret ID 5: Nasjonalt velferdsteknologiprogram ID 51: Vestlandspasienten Helse Vest ID 84: Digitale tjenester innenfor kommunal helse og omsorg ID 57:Høytilgjengelig infrastruktur ID 108: Endring av standard for legemiddelinformasjon ID 60: Nasjonalt infeksjonsregister (Prosjektet deles i to, skiller ut Nasjonale laboratoriedata) ID 104: Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester vedlegg til meldinger ID 83: DIS Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten ID 109: FEST for sykehus strukturert legemiddelinformasjon for spesialisthelsetjenesten NY: Nasjonale laboratoriedata ID 28:Kommunalt pasient- og bruker register v. 1.1. (KPR) ID 88:Ny teknologi AMK NY - ID106: Pasientsikkerhetsvarsler til innbygger og fastlege ID 25: Integrasjon og modernisering av NPR og KPR ID 111: Helseplattformen ID 27:Satsing på prehospital data til administrasjon, styring, forskning og kvalitetssikring av akuttmedisinske tjenester ID 101:Robust Mobilt Helsenett ID 102: SAFEST NY - ID 89:Prehospitale tjenester (P-EPJ) Regional klinisk løsning (HSØ)? Side 86

Første innspill fra Direktoratet for e-helse til portefølje 2018 *Inkluderer prosjekter i nasjonal portefølje som direktoratet eier og er med å finansiere, finansiering gjennomtakstforhandlinger, samt prosjekter som ferdigstilles i 2017 **inkluderer ikke finansiering av prosjekter/programmer som andre aktører eier ID / NY Prosjekt-/programnavn Budsjett-estimat 2017 (MNOK) Budsjett-estimat 2018 (MNOK) 100 Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helseog omsorgssektoren. 7 50 107 Helsedataprogrammet 11,5 110 81 Én innbygger én journal 35 55 11 EPJ-løftet 19 30 21 Program for felles infrastruktur (FIA) 75 100 47 Program for kodeverk og terminologi 18,3 50 14 Pilotere og innføre multidose nasjonalt 10,3 9,6 105 Kvalitet i e-resept 5 2,15 3 Digital dialog Fastlege videreføring 14,3 9 87 Elektronisk Helsekort for gravide 20 20 NY Legemidler til PLO 8 8 NY Tilby kritisk informasjon via tjenestegrensesnitt (tett integrasjon) 8 NY Innsyn journaldokumenter for helsepersonell 6 NY Reservedrift Kjernejournal 10 NY Åpne data / innovasjon 3 NY Nasjonal autorisasjonskilde i grunndata 7 NY ASG/API-management 10 NY Nasjonal e-helse monitor 0,4 2 NY Kompetanseheving informasjonssikkerhet og personvern i helseog omsorgssektoren 5 NY Nasjonal forskrivningskomponent 5 NY Test av nasjonale løsninger (inkl)gpr 4 273* 499 Side 87

Legemiddelfeltet, Direktoratet for e-helse prosjekter Gruppering ID / NY Prosjekt-/programnavn Legemiddelfeltet 21 Program for felles infrastruktur (FIA) - Pasientens legemiddelliste Estimat 2018 (MNOK) Legemiddelfeltet 14 Pilotere og innføre multidose nasjonalt 9,6 Legemiddelfeltet 105 Kvalitet i e-resept 2,15 Legemiddelfeltet NY Legemidler i PLO 8 Legemiddelfeltet NY Nasjonal forskrivningskomponent 5 Legemiddelfeltet NY Test av nasjonale løsninger (inkl GPR) 4 23 SUM 52 Side 96

Videre analyse av nasjonal e-helseportefølje ifht. Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2022

Plan for arbeid med videre analyser Planlagte analyse-områder: Dekning av mål i strategi Dekning av tiltak i handlingsplan Overordnet kartlegging av forutsetninger 11.mai 1.juni 18.aug Ca. 30.sept 4.nov Forfining av 1.utkast i hht innspill (NEHS 22.juni) Analyser som gir grunnlag for prioritering av portefølje 2018 (1:1 NUIT/NUFA) 1.utkast på 2 analyseområder (NUIT 31.mai) NUFA-analyser (NUFA 5.sept) Prioriteringsanalyser Forfining av forrige leveranse (NUIT 22.nov) Justering i hht innspill fra porteføljekontor eller nasjonale fora Side 102

Påbegynt et arbeid med å se porteføljen og Nasjonal e- helsestrategi for 2017-2022 i sammenheng ID Prosjekt/Program 2018 Tjenester og applikasjoner Infrastrukturer og felleskomponenter Virkemidler i Nasjonal Handlingsplan for e-helse 2017-2022 Personvern og informasjonssikkerhet Regelverk Nasjonal styring Standarder, kodeverk og terminologi Finansiering Organisering Forskning og kompetanse 3 Digital dialog fastlege (DDFL) videreføring 11 EPJ-løftet x x 13 Nye leverandører e-resept x 14 Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt x 21 Program for infrastruktur (FIA) x x x 47 Program for kodeverk og terminologi x 81 Program én innbygger - én journal x 87 Elektronisk helsekort for gravide (EHG) x 100 Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helseog omsorgssektoren x 105 Kvalitet i reseptformidleren/ e-resept x 107 Helsedataprogrammet x x NY Legemidler til PLO x Tilby kritisk informasjon via tjenestegrensesnitt (tett NY integrasjon) x NY Innsyn journaldokumenter for helsepersonell x NY Reservedrift Kjernejournal NY Åpne data / innovasjon x NY Nasjonal autorisasjonskilde i grunndata x NY ASG/API-management x NY Nasjonal e-helse monitor x NY Kompetanseheving informasjonssikkerhet og personvern i helseog omsorgssektoren NY Nasjonal forskrivningskomponent x x x Side 103

Ønsker innspill fra NUFA til: Hva er det viktig at vi arbeider med videre og hvilken oversikt trenger NUFA for å kunne gi input til prioritering for 2018 104

Sak 13/17 Etablering av nasjonal arkitekturstyring Avdelingsdirektør Vidar Mikkelsen NUFA 26. 27. april 2017

Bakgrunn for etablering av nasjonal arkitekturstyring Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2022 slår fast at det som kan bli løst nasjonalt, skal bli løst nasjonalt. Med flere nasjonale løsninger og initiativ er det behov for en tydeligere nasjonal arkitekturstyring, og etablering av nasjonal arkitekturstyring er derfor et viktig tiltak i nasjonal e- helsestrategi og handlingsplan 2017-2022 Rapporten Styrket gjennomføringsevne for IKT- utvikling i helseog omsorgstjenesten (sept. 2015) beskriver målsetting om raskere gevinstrealisering gjennom raskere utvikling og innføring av nye løsninger og i forvaltning. Nasjonal arkitekturstyring er et viktig virkemiddel for å bidra til dette. Tildelingsbrev til Direktoratet for e-helse for 2017 presiserer også behovet for en tydelig nasjonal arkitekturstyring for å redusere kompleksitet og møte behovet for økt informasjonsdeling i sektoren. Det er forventinger fra sektoren at Direktoratet for e-helse tydeliggjør rollen innen nasjonal arkitekturstyring Side 107

Prosjektet er organisert som del av FIA Programmet. NUFA vil bli involvert i relevante drøftinger. FIA styringsgruppe Christine Bergland, Leder Styringsgruppe HSØ, HN, HV, HEMIT, FHI, NH, KS, NIKT, HDIR Nasjonale fora NEHS / NUIT / NUFA Programeier Inga Nordberg Direktoratets styringslinje Direktoratet for e-helse, Ledergruppe Programledelse Hans Löwe Larsen, Programleder Prosjekt styringsgruppe Hanne Glad, Prosjekteier Prosjekt styringsgruppe Hilde Lyngstad, Prosjekteier Inga Nordberg, Prosjekteier Prosjekt styringsgruppe Vidar Mikkelsen, Prosjekteier Samhandling Georg F. Ranhoff, Prosjektleder Pasientens legemiddelliste Jorunn Mosbergvik, Prosjektleder Sikkerhetsinfrastruktur Erik Hedlund, Prosjektleder Etablering av arkitekturstyring NN, Prosjektleder 108

Etablering av nasjonal arkitekturstyring - Delprosjekt Prosesser og metode NUFA 26.april 2017

Problemstillinger som delprosjektet må ta stilling til 1 2 Omfang Styringsgrunnlag 1. Hva skal underlegges nasjonal arkitekturstyring? Hvilke løsninger/områder? 2. Hvor er det behov for arkitekturstyring (fra direktoratets ståsted fra sektorens ståsted)? 1. Hvilke typer styringsgrunnlag har vi (eks. arkitekturprinsipper, referansearkitekturer, kravspesifikasjoner)? 2. Innen hvilke områder har vi styringsgrunnlag i dag? 3. Innen hvilke områder har vi utfordringer pga manglende styringsgrunnlag? 4. Innen hvilke områder bør vi prioritere å utarbeide styringsgrunnlag på kort sikt (2017/2018)? 5. Hvor og hvordan bør vi dokumentere og kommunisere styringsgrunnlag og prosesser? 3 Forankring 1. Hvem skal konsulteres før beslutninger tas? Internt og eksternt. 4 5 6 Beslutning Rapportering Prosesser og årshjul 1. Hvem skal ha beslutningsmyndighet for nasjonal arkitekturstyring? 1. Hvordan sikre at aktørene overholder beslutninger? a) Statusrapportering (f.eks. ifm nasjonal porteføljestyring) Selvdeklarasjon - Tilsyn b) Virkemidler (pedagogiske, finansielle og juridiske) 1. For intern og ekstern forankring 2. For beslutninger 3. For rapportering 4. For oppdatering av styringsgrunnlag Side 110

Etablering av nasjonal arkitekturstyring - Delprosjekt Målbilde og veikart NUFA 26.april 2017

Plan for beskrivelse av målbilde og nasjonalt veikart Overordnet tilnærming Forutsetninger fra spesialisthelse-tjenesten Forutsetninger fra nasjonale produktstrategier Scenarier for utvikling mot Én innbygger én journal Vurdering av mulighetene for å realisere målbilde Én innbygger én journal i de ulike scenariene Beskrive arkitekturkonsekvenser for nasjonale komponenter Forutsetninger for hvert scenario Fasebeskrivelser og levetidsbetraktninger Gitt scenario, hvilke steg vil være nødvendige for å kunne realisere målbilde Gitt scenario, hvilke konsekvenser vil dette ha for utvikling av nasjonale arkitektur-komponenter Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 21.5 15.8 15.10 Scenarier for utvikling mot Én innbygger én journal Vurdering av mulighetene for å realisere målbilde Én innbygger én journal i de ulike scenariene Beskrive arkitekturkonsekvenser for nasjonale komponenter Nasjonalt veikart 1.0 Nasjonalt veikart 2.0 Nasjonalt veikart 3.0 Side 112

Etablering av nasjonal arkitekturstyring - Delprosjekt Referansearkitektur helsepersonell NUFA 26.april 2017

Etablering av nasjonal arkitekturstyring - Delprosjekt Samhandlingsarkitektur NUFA 26.april 2017

Samhandlingsarkitektur Status delprosjekt Samhandlingsarkitektur Aktiviteter Referansearkitektur Meldingsuveksling Referansearkitektur Dokumentdeling Referansearkitektur Datadeling Q4 2016 Desemb er Q1 2017 Q2 2017 Q3 2017 Q4 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober Meldingsutveksling Datadeling Dokumentdeling Målarkitektur Overordnet beskrivelse V.2.0 Overordnet beskrivelse av referansearkitekturene Overordnet beskrivelse v1.0 Referansearkitektur meldingsutveksling: Dagens situasjon (as-is) dokumentert og innspillsrunde gjennomført Planen videre er å innarbeide innspill Referansearkitektur datadeling: Arbeidet er påbegynt og arbeider nå med kartlegging av dagens situasjon innen API-integrasjon Planen videre er å utarbeide selve referansearkitekturen med tett dialog med FIA sikkerhetsinfrastruktur Referansearkitektur dokumentdeling: Er i oppstart Overordnet beskrivelse: Første versjon som gir en introduksjon til samhandlingsmodellene er laget V2.0: Vil sammenfatte arbeidet for alle 3 referansearkitekturene samt målarkitektur Etablering av nasjonal arkitekturstyring - Styringsgruppemøte 7.april 2017 115 FIA FIA Arkitekturstyring

Forslag til vedtak NUFA tar saken til orientering. Side 116

Lunsj 11.30-12.15 117

Sak 14/17 Nasjonale kunnskapsbehov NUFA 26. 27. april 2017

Nasjonalt senter for e-helseforskning og E-helse samarbeider om FoU-prosjekter av særlig strategisk relevans I 2016 ble 15 samarbeidsprosjekter definert og forankret i NUFA og NEHS Følge-med E-helse monitor Trendanalyse: Fremtidens e-helse Etablere oversikt over nasjonal kunnskapsbase for e-helse EIEJ Systematisk gjennomgang av utredningens kunnskapsgrunnlag Nullpunktsanalyse Plan for følgeforskning Nasjonale løsninger Erfaringer med pilotering av eresept Multidose Mer og bedre bruk av kjernejournal Effekter av digital innbyggertjenester Velferdsteknologi Kunnskaps- og erfaringsoppsummering velferdsteknologi Velferdsteknologi for familier med barn og unge med funksjonsnedsettelser Bruk av sosiale medier for å motvirke ensomhet blant eldre Strategiske prosjekter Internasjonale referansecase for sekundærbruk av data Pasientadministrative pasientforløp Samhandlingsarena for pasienter og helsefaglig personell Resultater formidles fortløpende på www.ehelse.no/e-helsekunnskap NSE og NFR samarbeider om organiseringen av et eget forskningsspor på EHiN 2017 Vi begynner å se eksempler på at kunnskapen som produseres tas opp i strategisk arbeid Når kunnskap sirkulerer og suppleres får vi robuste beslutningsunderlag grobunn for strategiske partnerskap Kunnskap om effekter av e-helse mobiliserer til innsats blant aktørene gir grunnlag for strategiske justeringer Side 119

Nasjonalt senter for e-helseforskning og E-helse samarbeider om FoU-prosjekter av særlig strategisk relevans I 2017 er 15 samarbeidsprosjekter planlagt etter forankring i NUFA og NEHS Eksempel 1 NULLPUNKTSSTUDIE FOR EIEJ I KOMMUNAL SEKTOR Fokus på effekter av indikatorer avdekket i utredningen av EIEJ Effektvariabler vil gi gjennomsnittstall for bruk i samfunnsøkonomisk analyse Observasjonsstudier og intervjuer vil avdekke nye indikatorer for fremtidig bruk Pløyer metodisk mark for bredt sett av nullpunktsmålinger E-helse bruker resultatene for videre utvikling og strategisk innretning av satsningen. Eksempel 2 ONTOLOGIBASERTE TERMINOLOGIER OG BESLUTNINGSSTØTTE Kunnskap om klinisk bruk av ontologisbaserte terminologier, beslutningstøtteregler og informasjonsmodeller Kunnskap om leverandørmarkedets modenhet i forhold til bruk av terminologi, beslutningsstøtteregler, og informasjonsmodeller Utfyllende beskrivelse av arkitekturen for beslutningstøtteregler Utfyllende beskrivelse av arkitektur for kombinert bruk av terminologi og informasjonsmodell Gir grunnlag for strategiske valg når en skal etablere nasjonale løsninger for bruk av terminologier, informasjonsmodeller, og beslutningsstøtte Side 120

Spørsmål til utvalget Hvordan kan vi tilrettelegge for at kunnskap fra relevante FoU-prosjekter kommer til anvendelse i den nasjonale styringsstrukturen? Side 121

HOD har gitt direktoratet et ny oppdrag på forskningsområdet Fra tildelingsbrev 2017 Direktoratet for e-helse skal: innen 1. september ha utformet forslag til prioriterte behov for forskning og utvikling på e-helseområdet inkludert følgeforskning, som gjenspeiler nasjonale kunnskapsbehov. Behovene skal ta utgangspunkt i nasjonal e-helse strategi og handlingsplan, og forslag skal utformes i dialog med Nasjonalt fagutvalg og relevante aktører som Forskningsrådet, de regionale helseforetakene, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, KS og HelseOmsorg21-rådet. Involvering Rapport Formidling Side 122

Kunnskapsbehov skal identifiseres med utgangspunkt i nasjonal strategi for e-helse Med utgangspunkt i kompleksiteten i e-helse vil det være behov for FoU-prosjekter i mange ulike former, størrelser og varigheter, med leveranser tilpasset ulike faser av strategiarbeidet. Kunnskapsoppsummeringe r Kartlegginger Effektstudier Følgeforskning Annet Rapportens innhold skal invitere et bredt sett av kunnskapsmiljøer til å arbeide med e-helse som tematikk. På noen områder vil en vektlegge behovet for faglig og/eller tematisk fordypning. Side 123

Ett bredt sett av aktører skal involveres for å identifisere og prioritere kunnskapsbehovene TRE GRUPPER AKTØRER 1. Sentrale aktører i sektor KS RHFene Hdir FHI Innspill fra aktørene som arbeider med å realisere strategien 2. Kunnskapsmiljøer Bred deltakelse fra kunnskapsmiljøer på e-helse Innspill på tema innenfor/utenfor strategiens satsningsområder 3. Ledere i helseog omsorgssektoren NEHS og HO21 rådet Innspill på rapport og prioritering av kunnskapsbehov Side 124

Tidligere innspill på forskningsområdet fra NUFA blir ivaretatt Innspill NUFA møte februar 2016 Innspill NUFA møte september 2016 Kunnskapsoppsummeringer på satsningsområdene i nasjonal strategi og handlingsplan utarbeide anbefalinger basert på funnene Følgeforskning på implementering av nasjonale løsninger med fokus på forskjeller mellom sektorer, nivåer, fag, mm. Ulike forskningstilnærminger til velferdsteknologi, generelt og trygghetsalarm spesielt Forskning på effekter av selvdiagnostisering, herunder effekter av innbyggernes tilgang til mer helsefaglig kunnskap og effekt av mobile applikasjoner på etablerte tjenester Evaluere dagens EPJ systemer Mer forskning på etiske aspekter ved e-helse Betydning av juridiske rammer og beslutninger for hva som kan løses mha e-helse, og med hvilken gjennomføringskraft Kartlegge erfaringer med terminologi og kodeverk generelt, og SNOMED CT spesielt Felles informasjonsmodell for data fra EPJ til register Dokumentere effekter av standardisering for ulike aktører Mer forskning på velferdsteknologi, inkludert kostnadsbildet Effektstudier av innbyggertjenester Følgeforskning på innsyn egen journal Pasienters opplevelse av samhandling i og mellom omsorgsnivå Studier av (negativ) effekt av e-helse på kvaliteten av møtet mellom pasient og helsepersonell Sammenligne effektene i kommuner som har kommet langt med innføring av e-helse og velferdsteknologi og kommuner som er avventende eller henger etter. Etablere nasjonalt nettverk for e-helse forskning Sikre at innbyggere deltar i forskning Kunnskap som kan understøtte arbeidet med å definere referansearkitektur for registerfeltet Følge med på erfaringer i Sverige med innføring av strukturert dokumentasjon i omsorgstjenesten Hvilke informasjonsmodeller fungerer for kommunikasjon på tvers av informasjonsdomer Prioritere kommunal sektor, Kartlegge hvilke tiltak pågår og planlegges Nullpunktsstudier på opplevelsen av EPJ situasjonen (som verktøy og samhandlingsløsning) i dag for helsepersonell. Følge effekt over tid Hvordan opplever innbyggerne i kommunene e-helsetiltak Kartlegge behov for, erfaringer med, og effekter av mer strukturert informasjon i kommunal sektor Kartlegge internasjonale erfaringer fra ulike faser i fra prosjekter med innføring av felles journal (særlig de nordiske landene) Metodologisk sterke komparative studier mellom HP og andre regioner og kommuner Hvordan kontekst fungerer beslutningsstøtte i Standardisering av klinisk praksis Side 125

Spørsmål til utvalget Synspunkter på involveringsprosessen? - Relevante kilder - Arenaer, møteplasser og roller som bør høres Innspill til rapporten områder generelt, og prioriterte områder? - Struktur - Tema, problemstillinger - Fagområder og metoder Side 126

Forslag til vedtak NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 127

Sak 15/17 Nasjonalt e-helseindikatorsystem (monitor) NUFA 26. 27. april 2017

Bakgrunn og formål Det er et ønske og behov for flere e-helse indikatorer I tildelingsbrevet fra HOD 2016 beskrives oppdraget slik: «Utrede og anbefale et nasjonalt indikatorsystem for e- helse for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag om bruk og effekter av IKT i helseog omsorgssektoren. Det skal legges vekt på å kunne gjøre internasjonale sammenlikninger». Side 130

Milepælsplan monitor Vi er her Aktiviteter: Konsept og oppstart Revisjon dagens nøkkeltall Statistikkverktøy operativt Forvaltningsorganisasjon etablert BP2 1 Kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 kvartal Planlegging Etablering monitor Forvaltning / publisering https://ehelse.no/nasjonal-e-helsemonitor Side 132

Milepælsplan monitor Vi er her Beslutning om planlegging Beslutning om gjennomføring, med rammer 20.12 14.02 Monitor på www.ehelse.n o 31.03 NUFA diskusjon 26.04 Publisering nøkkeltall 1.halvår Juli/aug 2017 Status til LM Avslutte Okt 2017 Nye indikatore r 2018 Des 2017 Publiserin g nøkkeltall 2.halvår Jan 2018 Beslutningspunkter Aktiviteter: Konsept og oppstart Revisjon dagens nøkkeltall Statistikkverktøy operativt Forvaltningsorganisasjon etablert BP1 BP2/3 M7 M10 M13 M16 BP4/5 M18 BP2 1 Kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 kvartal Planlegging Etablering monitor Forvaltning / publisering M19 https://ehelse.no/nasjonal-e-helsemonitor Side 133

Milepælsplan monitor Vi er her Beslutning om planlegging Beslutning om gjennomføring, med rammer 20.12 14.02 Monitor på www.ehelse.n o 31.03 NUFA diskusjon 26.04 Publisering nøkkeltall 1.halvår Juli/aug 2017 Status til LM Avslutte Okt 2017 Nye indikatore r 2018 Des 2017 Publiserin g nøkkeltall 2.halvår Jan 2018 Beslutningspunkter Aktiviteter: Konsept og oppstart Revisjon dagens nøkkeltall Statistikkverktøy operativt Forvaltningsorganisasjon etablert BP1 BP2/3 M7 M10 M13 M16 BP4/5 M18 BP2 1 Kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 kvartal Planlegging Etablering monitor Forvaltning / publisering M19 Nye indikatorer, forslag rekkefølge: E-helse strategiområder Nasjonal portefølje Meldingskvalitet (FIA) IT økonomi RHF Informasjonssikkerhet Applikasjonsportefølje RHF Utvikle nye indikatorer (Gjennomføre) Overf øring Utvikle nye (2018) Innhøsting nye indikatorer Løpende publisering nye indikatorer Forslag indikatorer 2018 Oppstart neste fase e-helse monitor Innhøsting, QA og publisering nye indikatorer Forslag nye indikatorer (2018) Behandle nye (2018) Side 134

Prosess, verktøy og metode for indikator utvikling Indikator livsløp Ulike fokus: Nøkkeltall, styringsparameter, indikator.

Ulike indikator områder En annen måte å se det på. Indikatorens livsløp Strukturindikator Prosessindikator Effektindikator Høy nasjonal interesse! Økonomi Ressurser Fagområder Brukere Resultat Side 136

Livssyklus for indikatorer eksempel Kjernejournal Andel, % 100 Utrulling til innbyggere Oppslag i HF Innlegging kritisk info. innbyggere 75 50 25 Økt pasient sikkerhet 0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Struktur indikator Prosess indikator Resultat indikator Høy nasjonal interesse! Side 137

Nye verktøy Selvbetjening Drill ned Detaljer Dynamisk grensesnitt Side 138

Ambisjoner 2017

Tilgjengelighet Ambisjonsnivå HØY Kjernejournal Helsenorge.no Reseptformidler 2017 Revalidering Tilgjengelige og enkle først Komplekse sist Meldingsutveksling LAV Kompleksitet HØY Side 140

Tilgjengelighet Ambisjonsnivå HØY Kjernejournal Helsenorge.no Reseptformidler 2017 Revalidering Nye indikatorer Tilgjengelige og enkle først Komplekse sist Meldingsutveksling Nasjonal portefølje E-helse strategi Meldingskvalitet (FIA) IT økonomi / RHF / primær Revalidering fordi: Prøve ut metode Etablere prosesser Etablere plattform Informasjonssikkerhet LAV Kompleksitet HØY Side 141

Tilgjengelighet Ambisjonsnivå HØY Kjernejournal Helsenorge.no Reseptformidler 2017 Revalidering Nye indikatorer Tilgjengelige og enkle først Komplekse sist Meldingsutveksling Nasjonal portefølje E-helse strategi Meldingskvalitet (FIA) IT økonomi / RHF / primær Revalidering fordi: Prøve ut metode Etablere prosesser Etablere plattform Informasjonssikkerhet Applikasjoner: EPJ IT årsverk / spesialist Applikasjoner: LAB, Kurve, Røntgen FASE 2 HIMSS EPJ kliniker LAV Kompleksitet HØY Side 142

Tilgjengelighet Ambisjonsnivå HØY Kjernejournal Helsenorge.no Reseptformidler 2017 Revalidering Nye indikatorer Tilgjengelige og enkle først Komplekse sist Meldingsutveksling Nasjonal portefølje E-helse strategi Meldingskvalitet (FIA) IT økonomi / RHF / primær Revalidering fordi: Prøve ut metode Etablere prosesser Etablere plattform Informasjonssikkerhet Applikasjoner: EPJ IT årsverk / spesialist Applikasjoner: LAB, Kurve, Røntgen HIMSS FASE 2 EPJ kliniker VT: Brukere VT: Teknologi i bruk Årsverk PLO / Kommune FASE 3 IT økonomi / Kommune EPJ innbygger LAV Kompleksitet HØY Side 143

Eksempel på grad av detaljering Nasjonal Regional Foretak - Kommune Leverandør (og andre)

Hva ønsker vi vite? Eksempel: IT økonomi Helseutgifter Norge: 310 981 Mrd Spesialist: 139 338 Mrd Helse Sør-Øst RHF: 75 524 Mrd Helse Vest IKT Sykehuspartner : 3 896 Mrd IKT forbruk som % av driftskostnad IT årsverk vs totalt antall årsverk IKT forbruk per ansatt Side 145

Og hva ønsker de å vite? Indikatorene har mange ulike målgrupper, som ikke vektlegger det samme Politikere og byråkrater Eiere og ledere i helsesektoren Pasienter Lokale ledere ved de ulike sykehusene Helsepersonell Media Side 146

Tilgjengelighet NUFA tilbakemelding Er de foreslåtte nye indikatorene interessant? Nivå av detaljering i Nasjonal e-helse monitor? Utfordringer med de nye indikatorene? Andre indikatorer som bør vurderes HØY Kjernejournal Helsenorge.no Reseptformidler 2017 Meldingsutveksling E-helse strategi Nasjonal portefølje Meldingskvalitet (FIA) IT økonomi / RHF / primær Revalidering Nye indikatorer Informasjonssikkerhet Delta i uformell gruppe: ole.bryoen@ehelse.no. Applikasjoner: EPJ IT årsverk / spesialist Applikasjoner: LAB, Kurve, Røntgen HIMSS FASE 2 EPJ kliniker VT: Brukere VT: Teknologi i bruk Årsverk PLO / Kommune FASE 3 IT økonomi / Kommune EPJ innbygger LAV Kompleksitet HØY Side 147

I can prove anything by statistics except the truth -- George Canning -- Side 148

Sak 16/17 Helsedataprogrammet NUFA 26. 27. april 2017

Helsedataprogrammet NUFA 26. april 2017

Meld. St. 9 (2012-2013) definerer tre mål for IT-utviklingen i helseog omsorgstjenesten Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning 23.05.2017 152

Bedre utnyttelse av helsedata også sentral i HelseOmsorg21 Helsepolitiske mål (HO21) Helsedata som nasjonalt fortrinn Bedre klinisk behandling Effektive og lærende tjenester Strategisk og kunnskapsbasert læring Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde Side 153

Seks strategiske satsingsområder i nasjonal e-helse strategi 2017 2022 (www.ehelse.no/strategi/nasjonal-e-helsestrategi-og-handlingsplan) Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur for digitale tjenester Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Side 154

Forskningsrådet og Direktoratet for e-helse har inngått samarbeid om en nasjonal helseanalyseplattform for 2017-2020 Målet for samarbeidet er å etablere en nasjonal infrastruktur for datatilgang og analyse og en effektiv og moderne forskerservice Partene skal samarbeide for å sikre fremdrift og kvalitet i arbeidet med å gjøre helsedata tilgjengelig for forskning Avtalen vil styrke forskning, innovasjon, næringsutvikling og helsetjenester som kommer pasientene til gode Forskningsrådet skal blant annet bidra med midler til de delene av helseanalyseplattformen som er essensielle for forskning «Ved å lage en felles plattform kan vi bidra til bedre utnyttelse av de gode helsedataene vi har både på kort og lang sikt.»

Målet er at innbyggerne skal forstå og ha kontroll over egne helsedata Hva betyr disse helseopplysningene? Er informasjonen om meg korrekt? Hvordan kan jeg bidra til forskning på min sykdom? Hvem har sett mine helseopplysninger? Hva ble de brukt til? Hvordan kan jeg supplere med nye helseopplysninger som kan føre til at jeg får bedre behandling? Hva med opplysninger om mine barn og mine foreldre? Hvordan skal informasjon om meg brukes, og av hvem? Hvordan kan jeg slette informasjon om meg eller i det minste begrense innsyn? Hva betyr egentlig dette samtykket jeg nå bes om? I hvilke registre står jeg registrert? Personverntjenester Innbyggertjenester Oppføringsregister

Helsedatakilder med helseopplysninger om enkeltpersoner Pasient -journaler Pasientjournal: Pasientjournal: Pasientjournal: Lege Lege Fastlege Pasientjournal: Pasientjournal: Pasientjournal: Tannlege Tannlege Tannlege Pasientjournal Pasientjournal Pasientjournal [Etc.] [Etc.] Helseforetak Pasientjournal Pasientjournal Pasientjournal [Etc.] [Etc.] Avtalespesialist Pasientjournal Pasientjournal Pasientjournal [Etc.] [Etc.] Klinikk Pasientjournal Pasientjournal Pasientjournal [Etc.] [Etc.] DPS / BUP Pasientjournal Pasientjournal Pasientjournal [Etc.] [Etc.] Pasientjournal Pasientjournal Pasientjournal [Etc.] [Etc.] Pasientjournal Pasientjournal Pasientjournal [Etc.] [Etc.]. Sentrale helse -registre DÅR Forsvarets helse -register Genetisk MU nyfødte Helsearkivregisteret Kreft -registeret MFR MSIS HKR NOIS NPR IPLOS Abort -registeret Resept -registeret NORM RAVN SYSVAK CPRN Brystkreft reg. Prostata kreftreg. KOLS reg. NorKog Norsk hjertestans reg. SOReg-N NNRR NRA Hoftebrudd reg. Gynkreft reg. Tykk- og endetarms kreftreg. ROAS Norsk hjerneslag reg. NORKAR Tonsille reg. Norsk pacemaker og ICD- reg. NORIC Nasjonale medisinske kvalitets-registre Gastronet Nasjonalt barnehofte -reg. Døv blindhet reg. Føflekkreft reg. NKR LTMV Diabetes reg. for voksne SmerteReg NRL NGER Norsk hjertesvikt reg. Norsk intensiv reg. HIV LKG reg. NNK NNR Muskel reg. NoRGast Korsbånd reg. NBKR Lungekreft reg. Lymfom reg. BDR ABLA NOR Nasjonalt traume reg. HISREG Norsk hjerte infarktreg. Norsk hjerte kirurgireg. NorArtritt NorSpis NKIR MS reg. Norsk Parkinson -reg. og biobank Norsk porfyri reg. Norscir NorVas Andre medisinske kvalitets -registre 150 stk 277 stk Biobanker Grunndata Sosioøkonomiske data Helseundersøkelser HPR PREG BED REG Inntekt Skatt Trygd Tromsø -undersøkelsen Kvinner og Kreft SAMINOR HUNT Homocysteinun d og HUSK Annet FLR LSR KODE REG Sivilstatus Straff Utdanning TROFINN OPPHED Oslo I-II HUBRO/ innv. HUBRO MoRo RESH HTK AR Familieforhold Geo/matrikkel CONOR MoBa Reg. helse -undersøkelser

Den enkelte har ikke oversikt eller påvirkning på spredning av egne helseopplysninger???

Helsedataprogrammet - Dokumenthierarki HDP mandat Prosjekten es es es mandater HDP styringsdokument Prosjekten Prosjekten es es styringsdokumente es mandater r Prosjekten Prosjekten es es plandokumente es mandater r Side 159

Helsedataprogrammet - Mål Samfunnseffekter Bedre folkehelse Kunnskapsbaserte helsetjenester og riktig ressursbruk Involverte innbyggere og styrket pasientrolle Mer og bedre helseforskning Mer innovasjon og næringsutvikling Mer effektiv registerforvaltning Effektmål Enklere tilgang til helsedata Bedre personvern og informasjonssikkerhet Bedre datakvalitet Forvaltningstjenester for helsedata og forskning Resultatmål Tilpasset regelverk og likere tolkning på tvers Standardiserte helseopplysninger Teknisk interoperabilitet (API) Nasjonale tekniske fellestjenester og infrastruktur Side 160

Helsedataprogrammet - Organisering Styringsgruppe Direktoratet for e-helse Folkehelseinstituttet Norges forskningsråd Norsk Helsenett Helsedirektoratet SSB NHO - Abelia 1 x RHF Forskning 1x RHF IKT 2 x Kommune 1x Universitet / 1x Høgskole Pasientforening Observatører: HOD, KD Referansegruppe Direktoratet for e-helse Norges forskningsråd Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet SSB RHF-ene Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø NTNU Norsk Helsenett NHO Abelia/ næringslivsrepresentanter Legeforeningen Sykepleierforbundet SKDE EPJ-leverandører NSD KS / Kommune Datatilsynet, HOD, KD Nasj. styringsfora e-helse Nasjonalt E-Helse Styre Nasjonalt Utvalg for IT prioritering Nasjonalt Utvalg for Fag og Arkitektur Referansegruppe Standardisering Eier: Alfhild Stokke PL: NN «Sikkerhet og personvern» «Forskning» Styringsgruppe Leder: Christine Bergland Bodil Rabben Programeier Programledelse Programleder: Alex Gray (Fung.) Fellestjenester Eier: Fredrik Glorvigen PL: Anders Långberg Felles arbeidsgrupper «Styring & økonomi» «Register forvaltning» Programkontor Marianne B. Andresen Helseanalyseplattformen Eier: Bodil Rabben PL: Alex Gray «Innrapportering» «Innovasjon & næringsliv» Eksterne leveranser Eksterne leveranser Eksterne leveranser Nasjonale styringsfora innen e- helse: NEHS NUIT NUFA Helsedataprogrammet Eksterne aktører Side 161

Utkast: HDP Leveranser 2017-2020 Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Analyseportal v1.0 (Forsker) Felles søknadstjeneste N% Helseregisterdata Analyse- Bibliotek / App-store Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Konseptvalg utredet Plattformtjeneste anskaffet Selvbetjente helsedata Selvbetjente analyser Internasjonal kunnskapsutveksling Beslutningsstøtte Indirekte analyser og analyseagenter 2017 2018 2019 2020 Fellestjenester Fellestjenester Fellestjenester Fellestjenester Fellestjenester Tilgjengeliggjøre etablerte tjenester for registre «Personvern og innsyn» «Samhandling» «Enklere innrapportering» «Totaltilbudet» Standardisering Standardisering Standardisering Fellestjenester Standardisering API Standardisert (v.1.0) Kodeverk & terminologi besluttet API er implementert «Virtuelle» helseregistre Standarder & kodeverk implementert Side 162

Utkast: HDP Leveranser 2017 Helseanalyse Forvaltningsmodell Etablering HDP Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Styringsdokument Plan for etablering Proof of concept Finansieringsmodell Analyseportal v1.0 (Forsker) Konseptvalg utredet Forberede anskaffelse plattformtjeneste April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Standardisering Fellestjenester Standardisering Fellestjenester Standardisert API og virkemidler for utbredelse Dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av eksisterende tjenester Kodeverk og terminologi definert Tilpasninger og utvidelser av eksisterende tjenester Side 163

Faseplan for Helsedataprogrammet 2017-2020 ( TODO: avstemmes / planlegges) Prosjekt Standardisering Delprosjekt SNOMED CT Delprosjekt Register-API Delprosjekt Etablere forvaltningsregime og arkitekturstyring 2017 2018 2019 2020 1 kv 2 kv 3 kv 4 kv 1 kv 2 kv 3 kv 4 kv 1 kv 2 kv 3 kv 4 kv 1 kv 2 kv 3 kv 4 kv I K P G A R I K P G A R I K P G A R Delprosjekt NN Prosjekt Fellestjenester Innbyggertjenester, Personverntjenester, Oppføringsregister I K P G A R I K P G A R I K P G A R Integrasjonstjenester Grunndatatjenester Testdata / testverktøy Metadata tjenester I K P G A R I K P G A R I K P G A R I K P G A R Prosjekt Helseanalyseplattformen Delprosjekt Konseptutredning I K P A Delprosjekt Organisering Delprosjekt Regelverk Delprosjekt Anskaffelse og implementering Delprosjekt PoC og markedsdialog I K P G A R I K P G A R G A R I K P G Idé (I) Konsept (K) Planlegging (P) Gjennomføring (G) Avslutning (A) Realisering (R) Side 164

Foreløpig risikovurdering Nr. Usikkerhet Håndtering av usikkerhet 1 Manglende finansiering av programmet ved at Forskningsrådet ikke utløser midler for 2017 eller 2018-2020 Utarbeide grundig styringsdokumentasjon og planer for gjennomføringen av programmet. Fokusere på verdi for forskere og realisere gevinster tidlig 2 Forsinket konseptvalgutredning Oppbemanning av prosjektet i enkeltperioder for å sikre at utredningen skjer i henhold til plan 3 Manglende kapasitet og gjennomføringsevne gir forsinkede leveranser Avtale leveranser og analyser som skal leveres av andre prosjekter 4 Manglende enighet og forankring i sektoren 5 Rask teknologisk utvikling gjør at teknologimålbilder kan være utdatert før de blir realisert 6 Begrensninger i lov- og regelverk, og at eventuelle endringer i lov- og regelverk ikke kan implementeres tilstrekkelig raskt 7 Avhengigheter til eksterne samarbeidspartnere kan føre til forsinkelser og begrensninger i mulige løsninger. 8 Teknologiske begrensninger knyttet til kommersielle produkter og teknologisk modenhet 9 Negative personvernkonsekvenser og mangelfull tillitt i befolkningen knyttet til automatisering og det offentliges håndtering av sensitive personopplysninger Tilrettelegge styringsmodellen for bred involvering av de ulike interessentene gjennom deltakelse i styrings- og referansegruppen og de ulike arbeidsgruppene. God forankring av faglige vurderinger gjennom involverende prosesser og åpenhet. Utvikle strategi- og arkitekturmålbilde som omfatter løsninger med tilstrekkelig innebygget fleksibilitet til å kunne utnytte mulighetene ved ny teknologi Involvere jurister/ressurspersoner fra HOD, FHI, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse i programmet for å jobbe med juridiske vurderinger og regelverksutvikling Samarbeid og dialog med avgivervirksomheter og andre premissleverandører for å sikre realistiske løsningskonsepter og implementeringsplaner Samarbeid leverandørmarkedet, egne evalueringer og dialog med analysebyråene. Grundig og omfattende utredning av personvernkonsekvenser, etiske vurderinger, involvering av datatilsynet og befolkningen

https://ehelse.no/helsedataprogrammet

Pause 14.00-14.15

Sak 17/17 Én innbygger én journal NUFA 26. 27. april 2017

NUFA «én innbygger én journal» Møte Dato 24.04.2017 Saksliste Sakstype 17/17 Én innbygger én journal Drøfting 17-1 Innretning av arbeidet med veikart for realiseringen av «Én innbygger én journal» 17-2 Foreløpig arbeid for å utarbeide løsningsspesifikasjon av nasjonal løsning for kommunal helseog omsorgstjenester 17-3 Samarbeid med Helseplattformen vedrørende nasjonale særtema Forslag til vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Side 170

Pågående aktiviteter i arbeidet med én innbygger én journal Veikart for realisering av «én innbygger én journal» Hva er alternative steg eller veikart for realisering av det nasjonale målbilde? Når og hvordan kan vi anskaffe, tilpasse og innføre en nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester? Hva er sentrale forutsetningene og avhengighetene i de ulike veikartene? Hvordan kan vi forene de ulike utviklingsløpene for å sikre mest mulig helhetlige løsninger? Løsningsspesifikasjon av «nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester» og kost/nytte vurdering Hva er løsningens omfang Hvilke behov og krav må løsningen oppfylle? Hvordan skal løsningen være integrert og samhandle med andre kommunale tjenesteområder? Hvilken samhandling ønsker vi / kan vi oppnå mot spesialisthelsetjenesten? Styring, organisering og finansiering Hvordan skal vi styre, organisere og finansiere anskaffelse, tilpasning og innføring? Hvordan skal vi organisere drift og forvaltning? Side 171

En rekke faktorer påvirker veikartet for realisering av én innbygger én journal Erfaringer fra Helseplattformen Løsningsstrategier i Nord RHF, Vest RHF og Sør-Øst RHF Statlige beslutninger om finansiering og gjennomføring Kommunale beslutninger om finansiering og gjennomføring Etablering av nødvendige styringsmodeller og beslutningsprosesser Utviklings- og innføringsplaner for øvrige nasjonale løsninger Gjennomføringsmodell (risiko/gevinstrealisering/kvalitetssikring) Kontraktsstrategi Regelverk Side 172

Veikart 1 Midt Nord Vest Sør-Øst Spesialisthelsetjenesten Kommunal helseog omsorgstjeneste Helse- Plattformen Felles løsning for kommunale helseog omsorgstjenester, inkl. fastlegene Nasjonale løsninger Integrasjon og samhandling Side 173

Veikart 1 A B C Regional utprøving av nasjonalt målbilde i Midt-Norge Regional konsolidering og oppgradering av eksisterende løsninger i Nord RHF, Vest RHF og Sør-Øst RHF Samarbeid mellom Nord RHF, Vest RHF og Sør-Øst RHF Utvide løsningene til å omfatte avtalespesialistene Nasjonal, felles løsning for kommuner og fastleger utenfor Midt-Norge Sentral usikkerhet som forventes avklart i 2017 og 2018: Står Vest RHF, Sør-Øst RHF og Nord RHF fast ved eksisterende løsningsstrategier? Vil eventuelt samarbeid mellom Nord RHF, Vest RHF og Sør-Øst RHF om oppgradering av EPJ/PAS lette integrasjonen til nasjonal, kommunal løsning, samt gi mulighet for tettere samhandling og høyere gevinstrealisering? Vil Sør-Øst RHF etablere én regional løsning? Lykkes Midt-Norge med å finne løsning(er) og leverandør(er) som kan oppfylle målene i Helseplattformen og som gir grunnlag for at Trondheim og resten av kommunene kan utløse opsjoner? Lykkes vi med å forene behov, krav og ambisjoner mellom kommunene utenfor Midt-Norge? Lykkes vi med å samle kommunene utenfor Midt-Norge om modeller for styring, organisering, finansiering og gjennomføring? Side 174

Veikart 2 Anskaffelse Innføring Virksomhetene utenfor Midt-Norge omfattes av en felles anskaffelse Løsningen kan innføres regionalt eller nasjonalt En ev. regional innføringsmodell følger nasjonale retningslinjer for å sikre interoperabilitet mellom løsningene Side 175

Veikart 3 Veikart 1 gjennomføres som første steg RHFene Nord, Vest og Sør-Øst etablerer en ny felles løsning. RHFenes felles løsning kan tilby tettere integrasjon til nasjonal, kommunal løsning og høyere gevinstrealisering Side 176

Veikart 4 Regionale anskaffelser og innføringer etter modell fra Helseplattformen Iverksettelse basert på regionale vurderinger og avtaler Nasjonale retningslinjer for hva de regionale løsningene skal oppfylle og krav til interoperabilitet. Bygge på valg tatt i Helseplattformen Side 177

Prosjektet skal utarbeide løsningsspesifikasjon av «Nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester» Nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester (inkl. fastleger) Løsningsspesifikasjon Sentrale spørsmål Hvilke helseog omsorgstjenester skal løsningen understøtte? Hvilke arbeidsprosesser og hvilken samhandling skal løsningen understøtte, i og på tvers av virksomheter? Hvilken funksjonalitet må løsningen ha for å understøtte prosessene? Hvilke integrasjoner må løsningen ha for å understøtte samhandlingen? Kartlegging av dagens IKT-porteføljer i kommunene Kvalitetssikring og detaljering av kost-/ nytteestimater Løsningsspesifikasjonen bygger på Helseplattformens arbeid. Side 180

Prosjektet ønsker å etablere arbeids- og referansegrupper for utarbeidelse av løsningsspesifikasjon HOD KMD Direktoratet for e-helse Nasjonalt e-helsestyre Sektor arbeids- og referansegrupper Prosjektstyre EIEJ Referansegruppe for fag og funksjonalitet Referansegruppe for IKT NUIT Prosjekt EIEJ Kommunegruppe Agder Kommunegruppe Bærum NUFA Kommunegruppe Bergen ++ Kommunegruppe Tromsø ++ Arbeidsgruppe spesialisthelsetjenesten Nasjonale innspill til HP konkurransegrunnlag Side 181

Prosjektet har bedt om 2-3 arbeidsmøter á 1-2 dager per kommunegruppe ila. 2017 Arbeidsmøte 1 (april/mai 2017) Arbeidsmøte 2 (september 2017) Arbeidsmøte 3 (november 2017) 2-dagers møte Introduksjon til arbeidet med «Én innbygger én journal» Funksjonelt ambisjonsnivå for «Nasjonal løsning for kommunal helseog omsorgstjenester» Diskusjon av scenarier Hvordan skal løsningen fungere i hverdagen for innbyggere og helsepersonell? 2-dagers møte (tentativ agenda) Detaljering av samhandling og integrasjoner: Spesialisthelsetjenesten og øvrige helseog omsorgstjenester Øvrige kommunale og fylkeskommunale tjenester (NAV kommune, skole/barnehage, barnevern, PPtjeneste, Fylkesmann, andre tilsynsorganer mv.) Kommunale administrative oppgaver (lønn, personal, økonomi, innkjøp, kvalitetsstyring mv.) Teknisk arkitektur Sikkerhet og tilgangsstyring Driftsarkitektur Tekniske standarder mv. 1-dags møte (tentativ agenda) Detaljering av funksjonelle områder som er nødvendige til et konkurransegrunnlag, f.eks. Saksbehandling Ressursstyring Akuttmedisinsk kjede Individuell plan Velferdsteknologi Side 182

Deltagelse arbeidsmøte 1 Samarbeidskommuner Kristiansand Bærum Bergen Tromsø Alle 30 kommuner i Aust- og Vest-Agder Har invitert Oslo og Asker til deler av programmet Har invitert Stavanger, Haugesund, Askøy, Lindås, Kvam og Fjell Har invitert Alta, Harstad, Lenvik og Balsfjord Ønsket representasjon: Representanter fra ulike deler av kommunal helseog omsorgstjeneste, inkludert fastlegene * Ev. representanter fra brukerutvalg Ev. regional KS-representant Ev. representanter fra andre kommunale tjenester (f.eks. barnevern, PP-tjeneste, NAV kommune) (Spesialisthelsetjenesten) *) Helse- og sosialsjef, Kommuneoverlege/representant fra legevakt, representant for institusjon/sykehjem, representant for hjemmebaserte tjenester, representant for helsestasjon/skolehelsetjeneste, representant for tildelingskontor/beslutnings- og forvaltningskontor, representant for ev. distriktsmedisinske sentre og andre tjenester som leveres i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, sykepleiere, helsefagarbeidere og annet helsepersonell i operativ tjeneste, fastleger Side 183

Scenarier til diskusjon i arbeidsmøte 1: Hvordan skal løsningen fungere i hverdagen for innbyggere og helsepersonell? Innbyggerperspektiv 1. Eldre med helseog omsorgstjenester i hjemmet 2. Eldre med helseog omsorgstjenester på øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD) 3. Eldre med helseog omsorgstjenester på sykehjem 4. Eldre med tvungen somatisk helsehjelp (jf. Lov om pasient- og brukerrettigheter 4A) 5. Barn med forsinket utvikling 6. Pasient med psykisk lidelse og rusavhengighet 7. Innbygger med behov for hjelpemidler 8. Innbygger med psykiske helseproblemer* 9. Pasient med kreft* 10. Pasient med kronisk sykdom og akutt forverring* 11. Barn med senfølger etter trafikkulykke* 12. Frisk gravid som følges opp gjennom svangerskap og fødsel* 13. Friskt barn som følges opp av helsestasjon og skolehelsetjeneste* 14. Kvinne med uklare brystsmerter Helsepersonellperspektiv 1. Fastlege 2. Helsepersonell i hjemmetjenesten* 3. Kommuneoverlege 4. Saksbehandler som behandler søknader om tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven 5. Forskere 6. Ledere i kommunen* *) Bygger på scenarier fra Helseplattformens konkurransegrunnlag, SSA-T Appendix 1B Functional Requirements v1.0. Scenariene er oversatt, tilpasset og i en del tilfeller detaljert ut ved Direktoratet for e-helse. Side 184

Prosjektet ønsker å opprette en arbeidsgruppe for samhandling med spesialisthelsetjenesten og to referansegrupper Arbeidsgruppe spesialisthelsetjenesten Referansegruppe for fag og funksjonalitet Referansegruppe for IKT Skal jobbe med spørsmål knyttet til integrasjon mellom «Nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester» og spesialisthelsetjenestens løsninger Representanter fra kommuner og spesialisthelsetjenesten med arkitektur- og løsningskompetanse og god forståelse av helseog omsorgstjenesten Omfang: Juni September November Skal vurdere samlede innspill fra kommunegruppene og gi innspill på utkast til løsningsspesifikasjon Representasjon: 1-2 representanter fra hver kommunegruppe (må også dekke fastlegerolle) 1-2 representanter fra Oslo kommune 2-3 representanter fra helseregionene Nord, Vest og Sør- Øst 2 representanter fra Helseplattformen (én fra kommune, én fra RHF) Valgfri deltagelse fra fag- og profesjonsforeninger, pasient- /brukerforeninger, KS og Helsedirektoratet Omfang: August Oktober Primo desember Skal jobbe med spørsmål knyttet til : Integrasjon mot øvrige kommunale løsninger Integrasjon mot spesialisthelsetjenesten og øvrige aktører utenfor kjerneløsning Teknisk arkitektur (integrasjon, sikkerhet og tilgangsstyring, driftsarkitektur, tekniske standarder mv. Representasjon: Ressurser fra kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten og Norsk Helsenett med arkitektur- og løsningskompetanse og god forståelse av helseog omsorgstjenesten Tentativ deltagelse fra Helseplattformen Omfang: August Oktober Primo desember Side 185

Agenda Orientering om arbeidet prosess og innhold Gruppearbeid Videre prosess Formål: Få innspill på fremlagte problemstillinger (og forelagte aksjonspunkter) og innspill på problemstillinger som ev. burde være del av arbeidet, men som ikke er omtalt i vedlegget til saken. Innspill til prioritering av problemstillinger i det videre arbeidet, og vurderinger knyttet til problemstillingene og opp mot øvrig portefølje. Drøfting av hvordan sektor bør involveres i det videre arbeidet med problemstillingene. Side 187

Bakgrunn for særtema Mål 1: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Mål 2: Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Mål 3: Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning Særtema Helsefaglig standardisering og arbeidsprosesser Kodeverk og terminologi. Standarder for integrasjon og interoperabilitet. Legemidler Beslutningsstøtte Informasjonssikkerhet og tilgangsstyring Personvern Helseanalyse, helseovervåking og beredskap Datakonvertering Velferdsteknologi/personlig helseteknologi Nasjonal leverandørfunksjon Grunndata 2013 2014 2015 2016 2017 2018 188