Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.



Like dokumenter
Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Matematikk, barnetrinn 1-2

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

Timetal. Grunnleggjande ferdigheiter. Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET årssteget: 560 timar

Matematikk, ungdomstrinn 8-10

Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.klasse Skoleår: 18/19

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Matte. Klasse: 9 Klasse 2017/2018. Rand Dyrseth, Geir Bø, Frode Småmo. Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan i matematikk for 9. trinn

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland. Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der.

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærere: Siri Trygsland Solås, Trond Ivar Unsgaard og Unni Grindland

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. Negative tall.

Årsplan Matematikk 8. trinn

Halvårsplan høst trinn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 9. trinn

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen

Faktor 2 Kapittel 1 Tall og tallforståelse. Tidsbruk: 4 uker. Kikora. Faktor 2 Kapittel 2 Algebra. Diverse konkreter.

Årsplan i matematikk for 6. trinn

Skoleåret 2016/17 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Potenser. Kvadrattall. Forhold. Figurtall og tallrekker. Bokstavuttrykk Tall og algebra, punkt: 5

Matematikk 1T. Matematikk 1T. Tal og algebra. tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

ÅRSPLAN Lærere: Siri Trygsland Solås, Tove Mørkesdal og Ingvild Roll Gimse

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen. Spesielle trekanter

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Læreplan i matematikk fellesfag

FARNES SKULE ÅRSPLAN

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Farnes skule, årsplan

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Revidert hausten 2018 Side 1

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK

Farnes skule, årsplan

Årsplan i matematikk 9.klasse

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Heidi Sandvik, Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

LÆREPLAN I MATEMATIKK FELLESFAG Fastsett xx.xx.2013

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9 trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2017 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

Årsplan Matematikk trinn

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Årsplan i matematikk 4. klasse

LÆREPLAN I MATEMATIKK FELLESFAG Høyringsutkast

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

Læringsmål: Eg skal kunne..

Årsplan matematikk 10. trinn

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE:

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 8. trinn

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime

Årsplan matematikk 10. trinn

FAG: Matematikk TRINN: 10

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan matte 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

LÆREPLAN I FELLESFAGET MATEMATIKK

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE: 10a og 10b FAGLÆRAR: Yngve Hopen og Hanne Vatshelle. Kjelde: DELMÅL ARBEIDSMÅTAR/ VURDERING KJELDER

Årsplan i matematikk 3.trinn

Fagplan i matematikk 10 kl 2018/19

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

Årsplan i matematikk 10. klasse 2015/2016

FORSLAG TIL REVIDERT LÆREPLAN I FELLESFAGET MATEMATIKK

Lokal læreplan «Matematikk»

Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Læreplan i matematikk fellesfag

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

LÆREPLAN I FELLESFAGET MATEMATIKK

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Årsplan i matematikk 2015/16

Læreplan i matematikk fellesfag

Emnebytteplan matematikk trinn

Årsplan i matematikk 2017/18

Årsplan matematikk 8. trinn

Transkript:

Revidert veiledning til matematikk fellesfag May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.oktober 2013

Hvorfor ny veiledning Revidert læreplan matematikk fellesfag våren 2013 Mer lik struktur i alle fag Undersøkelser viser at veiledningene har vært lite brukt

TIMSS Elever på alle trinn presterer svakt på algebra Algebra kommer sent inn i grunnskolen Sammen med aritmetikk/tall kan algebra betegnes som «motoren» i matematikk Elever får vansker med algebra pga svake kunnskaper innenfor tall/aritmetikk

TIMSS anbefaler Ikke utsett algebraen. Start tidlig med det slik at det rekker å modnes over tid!

Oppdrag veiledningene mer konsistent på tvers av fag i tråd med revidert læreplan synliggjøring av de fem grunnleggende ferdighetene + progresjon styrking av algebra ikke heldekkende, men utvalgte deler 25 sider

Tall og algebra Grunnstammen i matematikkfaget Fokus på gode begreper og tallforståelse Hadde mye materiale fra den forrige veiledningen

Etter 2.årssteget telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er doble og halvere kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster

Etter 4.årssteget beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning og vurdere svar utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i praktiske situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgåveløysing (omskrevet) finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga (omskrevet) kjenne att, eksperimentere med, beskrive og vidareføre strukturar i talmønster bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing (NB! NYTT!)

Etter 7.årssteget beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal (NB! NYTT)

Etter 10. årssteget samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte måtar og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er formålstenlege rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar utvikle, bruke og gjere greie for ulike metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei fire rekneartane behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane (NB! Nytt om kvadratsetningane) løyse likningar og ulikskapar av første grad og likningssystem med to ukjende og bruke dette til å løyse praktiske og teoretiske problem gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark og gjere greie for berekningar og presentere resultata analysere samansette problemstillingar, identifisere faste og variable storleikar, kople samansette problemstillingar til kjende løysingsmetodar, gjennomføre berekningar og presentere resultata på ein formålstenleg måte (NB! NYTT!) bruke tal og variablar i utforsking, eksperimentering og praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design

Etter Vg1T tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar vurdere, velje og bruke matematiske metodar og verktøy til å løyse problem frå ulike fag og samfunnsområde og reflektere over, vurdere og presentere løysingane på ein formålstenleg måte rekne med rotuttrykk, potensar med rasjonal eksponent og tal på standardform, bokstavuttrykk, formlar, parentesuttrykk og rasjonale og kvadratiske uttrykk med tal og bokstavar, faktorisere kvadratiske uttrykk, bruke kvadratsetningane og lage fullstendige kvadrat omforme uttrykk og løyse likningar, ulikskapar og likningssystem av første og andre grad og enkle likningar med eksponential- og logaritmefunksjonar, både ved rekning og med digitale verktøy omforme ei praktisk problemstilling til ei likning, ein ulikskap eller eit likningssystem, løyse det matematiske problemet både med og utan digitale verktøy, presentere og grunngje løysinga og vurdere gyldigheitsområde og avgrensingar

Etter Vg1P gjere overslag over svar, rekne praktiske oppgåver, med og utan digitale verktøy, presentere resultata og vurdere kor rimelege dei er tolke, bearbeide, vurdere og diskutere det matematiske innhaldet i skriftlege, munnlege og grafiske framstillingar forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar (NB! NYTT) tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv rekne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekstfaktor behandle proporsjonale og omvendt proporsjonale storleikar i praktiske samanhengar

Etter Vg1T-Y tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar vurdere, velje og bruke matematiske metodar og verktøy til å løyse problem frå ulike fag og samfunnsområde og reflektere over, vurdere og presentere løysingane på ein formålstenleg måte rekne med rotuttrykk, potensar med rasjonal eksponent og tal på standardform, bokstavuttrykk, formlar, parentesuttrykk og rasjonale og kvadratiske uttrykk med tal og bokstavar, faktorisere kvadratiske uttrykk, bruke kvadratsetningane og lage fullstendige kvadrat omforme ei praktisk problemstilling til ei likning, ein ulikskap eller eit likningssystem, løyse det matematiske problemet både med og utan digitale verktøy, presentere og grunngje løysinga og vurdere gyldigheitsområde og avgrensingar

Etter Vg1P-Y gjere overslag over svar, rekne praktiske oppgåver, med og utan digitale verktøy, presentere resultata og vurdere kor rimelege dei er tolke, bearbeide, vurdere og diskutere det matematiske innhaldet i skriftlege, munnlege og grafiske framstillingar forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar (NB! NYTT!) tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv rekne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekstfaktor behandle proporsjonale og omvendt proporsjonale storleikar i praktiske samanhengar

Etter 2P rekne med potensar og tal på standardform med positive og negative eksponentar, og bruke dette i praktiske samanhengar rekne med prosent og vekstfaktor, gjere suksessive renteberekningar og rekne praktiske oppgåver med eksponentiell vekst NB! Målet om ulike tallsystem er tatt ut

Etter 2T Har ikke hovedområdet tall og algebra

Grunnleggende ferdigheter Integrert i kompetansemålene på fagenes premisser Omtales i eget avsnitt i hvert av eksemplene

Veiledning til læreplanene i matematikk fellesfag 1. Innledning 2. Fagets egenart 3. Praktiske eksempler - Etter 2. trinn: Addisjon og subtraksjon - Etter 2. trinn: Tall - Etter 4. trinn: Algebra - Etter 7. trinn: Brøkregning - Etter 7. trinn: Regning med parenteser og forenkling av uttrykk - Etter 10. trinn: Regning med parenteser og kvadratsetningene - Etter Vg1T: Potenser - Etter Vg1P-Y: Tall og algebra - Etter Vg2P: Eksponentiell og lineær vekst 4. Idebank 5. Støttemateriell

Veiledningen på nett http://www.udir.no/lareplaner/veiledninger-tillareplaner/revidert-2013/veiledning-til-lareplanene-imatematikk-fellesfag/

Støttemateriell På hjemmesiden til Matematikksenteret www.matematikksenteret.no Direktelenke: www.matematikksenteret.no/stottemateriell/veiledning