Grunnleggende Skyteteknikk Ronny A. Nilsen 25. oktober 2014 www.pistolskyting.info Copyright c 2014 Ronny A. Nilsen. Kopiering uten tillatelse er ikke tillatt.
Innhold Innhold I Innledning og sikkerhet 1 1 Innledning 3 1.1 Innhold................................. 3 1.2 Pistolskyting i en setning........................ 3 1.3 Inndeling av stoffet........................... 4 2 Sikkerhet 5 2.1 Sikkerhetsregler............................ 5 II Skyteprogrammer 7 3 NSF baneskyting 9 3.1 Skiver.................................. 9 3.2 Fripistol................................. 10 3.3 Finpistol (VM fin)............................ 10 3.4 Grovpistol (VM grov).......................... 11 3.5 Standardpistol............................. 11 3.6 Silhuettpistol.............................. 11 3.7 Hurtigpistol............................... 12 3.8 Luftpistol................................ 12 4 NSF feltpistol 13 4.1 Blinker.................................. 13 4.2 Skyteprogram feltpistol......................... 13 4.3 Våpengrupper i felt........................... 15 5 Svartkrutt 17 5.1 13 skudd................................ 17 5.2 Felt.................................... 18 6 Metallsilhuett 19 i
Innhold III Grunneknikk 21 7 Grunnleggende Skyteteknikk 23 7.1 Skytestilling............................... 23 7.2 Korrekt grep............................... 26 7.3 Løft................................... 29 7.4 Siktebildet................................ 31 7.5 Avtrekk................................. 34 7.6 Pusteteknikk.............................. 37 7.7 Opptak av rekyl............................. 39 7.8 Etterhold og analyse.......................... 39 7.9 Gjennomføringen............................ 40 8 Baneskyting 43 8.1 Presisjonsskyting............................ 43 8.2 Hurtigskyting.............................. 45 8.3 Standard programmet......................... 48 8.4 VM Fin og Grovpistol.......................... 49 8.5 Nasjonal Hurtigpistol.......................... 49 9 Feltpistol 51 9.1 Grep................................... 51 9.2 Fotvinkel................................. 53 9.3 Skytestilling............................... 53 9.4 Strategi................................. 55 9.5 Gjennomføring............................. 56 10 Svartkrutt 58 10.1 Lading av perkusjonsrevolvere.................... 58 10.2 Sikting.................................. 59 11 Analyse av feil 60 11.1 Feilkilder................................. 60 11.2 Endringer i vær eller lysforhold.................... 61 11.3 Treffbilder ved vanlige feil....................... 61 11.4 Noen vanlige feil............................ 61 11.5 Stimuli.................................. 62 IV Våpen og utstyr 65 12 Våpen 67 12.1 Våpentyper............................... 67 ii
Innhold 13 Håndvåpenkalibre 69 13.1 22 LR.................................. 69 13.2 32 S&W................................. 69 13.3 38 special................................ 69 13.4 9mm................................... 69 13.5 44 special................................ 69 13.6 45 LC.................................. 69 13.7 45 ACP................................. 69 13.8 357 magnum.............................. 69 13.9 44 magnum............................... 69 13.10Andre kalibre.............................. 70 14 Skyteutstyr 71 14.1 Utstyr til baneskyting.......................... 71 14.2 Utstyr til feltskyting........................... 78 14.3 Generelt om utstyr........................... 81 V Teori 83 15 Skyteteori 85 15.1 Det fundamentale........................... 85 15.2 Holdeområdet.............................. 86 16 Anatomi 89 16.1 Fotstilling................................ 89 16.2 Overkroppen.............................. 89 16.3 Skytearmen............................... 90 16.4 Grepet.................................. 90 17 Trening 91 17.1 Grunntrening.............................. 91 17.2 Teknisk trening............................. 92 17.3 Tørrtrening............................... 92 17.4 Skytetrening.............................. 92 17.5 Holdeområdet.............................. 92 18 Litteratur om skyting 93 18.1 Skyteteknikk.............................. 93 18.2 Mental trening............................. 93 18.3 Generelt................................. 94 18.4 Hjemmelading............................. 94 iii
Innhold VI Vedlegg 95 A Ordliste 97 iv
Figurer Figurer 3.1 Blinker til baneskyting......................... 9 4.1 Blinker til feltskyting.......................... 13 4.2 Skytestillinger i felt........................... 14 7.1 Skytestilling............................... 24 7.2 Fotvinkel................................. 26 7.3 Grep................................... 28 7.4 Løft................................... 29 7.5 Rullende sikting............................. 32 7.6 Sikting midt i.............................. 33 7.7 Avtrekk................................. 35 7.8 Rekylopptak............................... 39 9.1 Skytestillinger i felt, liggende..................... 54 v
Del I Innledning og sikkerhet 1
Innledning 1 Innledning 1.1 Innhold Dette heftet tar for seg en del praktiske og tekniske sider ved det å drive med pistolskyting. Dette er alt fra hvordan man bør holde pistolen og sikte, til noen tips om hvordan man kan finne ut hva man gjør feil hvis man ikke treffer blink hver gang man trekker i avtrekkeren og tips om utstyr. Hovedtyngden av artikkelen tar for seg presisjonskyting på bane da dette normalt er grunnlaget for all skyting, men det blir også gitt tips om teknikker om kan brukes i feltskyting der det skiller seg fra det man normalt gjør på en bane. Hvis man ikke klarer å skyte et godt presisjonsskudd når man har all den tid man kan ønsker seg til rådighet, så er det lite trolig at man klarer å treffe noe under tidspress i feltløypa eller på andre hurtige skyteøvelser. 1.2 Pistolskyting i en setning Pistolskyting er i utgangspunktet enkelt. I teorien kan alt men trenger å vite om skyting oppsummeres i en setning: Når du har et perfekt siktebilde, så skal våpenet avfyres uten at siktebildet blir forstyrret. Dette er grunnlaget for all skyting, og selv om teorien er enkel, så er det for de fleste kanskje overraskende vanskelig å gjennomføre i praksis. Derfor vil denne artikkelen ta for seg en del elementer som man kan bruke for å bli en bedre skytter, slik at man klarer å oppnå et perfekt siktebilde og deretter gjennomføre avfyringen av skuddet uten å forstyrre dette siktebilde. Eller sagt på en annen måte: fundamentet for all skyting er et godt siktebilde og kontrollerte avtrekk. For en nybegynner er det viktig å starte med rett teknikk slik at man ikke må bruke måneder og år på å finne ut hva som virker eller ikke virker ved prøving og feiling. Men for å komme videre og bli virkelig god, så er det viktig at man forstår hvorfor man benytter seg av disse teknikkene og hvordan de er ment å virke, slik at man kan tilpasse de til sitt eget bruk og forutsetninger. Hvis man benytter disse teknikkene uten forståelse så vil man nok 3
Innledning som nybegynner kunne bli bedre i starten, men man vil nok etter en stund stagnere uten mulighet for å bli bedre. Forståelse er viktig, så still deg selv spørsmål om hvorfor du gjør det du gjør. Virker dette for meg? Kan jeg gjøre dette på en annen måte som fungerer bedre for meg? Gjør jeg dette av gammel (u)vane, eller er det bevisst og gjennomtenkt? Når man begynner å skyte så må man være bevisst på de ulike momentene og ta et og et om gangen når man skyter, men når man har skutt en stund så vil teknikken bli mer automatisk og man tenker ikke lenger (så) bevisst på momentene. Momentene er innøvd og man kan i stor grad gjøre ting automatisk. Da er det viktig at det er de gode vanene man har lært seg. Når man har skutt en stund så blir det detaljene og helheten i gjennomføringen som blir viktig for å lykkes. Og selv etter mange år med skyting så må man ofte gå tilbake og lære de enkle momentene på nytt siden man ofte har en tendens til å utvikler uvaner som man må lære seg av med. Når man behersker de grunnleggende teknikkene så er skyting 80-90% mentalt arbeid. Man må trene konsentrasjon, fokusere på oppgaven, og gjennomføre det man har bestem seg for slik man har planlagt. 1.3 Inndeling av stoffet Dette heftet er delt inn i seks hoveddeler, som igjen er delt inn i kapitler. De seks hoveddelene i er: Innledning og sikkerhet Skyteprogrammer Grunneknikk Våpen og utstyr Teori Vedlegg 4
Sikkerhet 2 Sikkerhet 2.1 Sikkerhetsregler Følgende regler gjelder for all organiser skyting i Norges Skytterforbund 1. Dette er felles regler som gjelder for alle øvelser, både bane og felt. 1. Våpen skal alltid behandles som om de er ladd. Ta aldri i et våpen uten straks å undersøke om det er patron i kammer eller magasin. Rett aldri våpenet mot noen. Hold munningen mot bakken. 2. Utstyrskontollør, standplassleder eller jurymedlem kan ta i en skytters våpen for å kontrollere det, uten hans samtykke, men skytteren skal være tilstede og vite om det. 3. Sikting og klikking er bare tillatt fra standplassen når ingen personer befinner seg foran skytteren, og skytelederen har gitt tillatelse. Det er forbudt å løsne andre skudd innen baneområdet enn de som hører til ordinær konkurranse eller treningsskyting. Er det nødvendig å prøve om et våpen fungerer tilfredsstillende, må prøven utføres etter uttrykkelig tillatelse fra skytelederen. 4. Lading av våpenet må bare skje på standplassen etter tilsigelse fra skyteleder. 5. Når skyting pågår skal anvisere og annet mannskap holde seg bak standplassen såfremt det ikke finnes skuddsikkert vern de kan benytte. 6. Skytteren er i enhver henseende selv ansvarlig for sitt våpen og forpliktet til å kjenne og overholde sikkerhetsreglene. Skytteren plikter å holde sitt våpen i orden og oppbevare våpen og ammunisjon på en slik måte at det ikke kommer uvedkommende i hende. Hørselvern skal inngå i skytterens utstyr. 7. Hørselvern er påbudt ved alle skytearrangementer innen NSF. 8. Hvis det ved et stevne ikke er ordnet med lege som er tilstede, skal arrangøren på forhånd ha undersøkt hvorfra og hvorledes legehjelp hurtigst kan komme tilstede i ulykkestilfeller, og likeledes ha ordnet med transportmiddel for øyeblikkelig bruk. 1 Andre forbund har sine egne reglement for sikkerhet, og for NFPS of SWS er sikkerhetsreglene enda strengere da de driver med skyting i bevegelse. 5
Sikkerhet På enhver skytebane skal det finnes førstehjelputstyr oppbevart på et lett tilgjengelig sted. Forøvrig henvises til NIFs Retningslinjer for Lege- og sanitetstjenesten ved idrettsarrangement". 9. Banesjef eller skyteleder har myndighet til å vise bort enhver som opptrer i strid med foranstående sikkerhetsregler, eller som på annen måte viser uforsiktighet på banen. 10. Enhver skytebane bør ha ansvarsforsikring. Alle baner som eies/leies av NSFs klubber og lag har en felles ansvarsforsikring, administrert av NSF. 11. Ordens- og sikkerhetsregler skal være oppslått på skytebanen, sammen med telefonnummer til lege. 6
Del II Skyteprogrammer 7
NSF baneskyting 3 NSF baneskyting Baneskyting foregår som man kan forvente på en skytebane med faste standplasser og skiver. Skyteavstandene som benyttes er 10, 25 og 50 meter, og det blir benyttet 3 ulike skiver som vist i figur 3.1. 3.1 Skiver (a) Presisjonsskiven. 50 cm. (b) Silhuettskiven. 50 cm. (c) Luftpistolskive. 17 cm. Figur 3.1: Blinkene som brukes til baneskyting. Skiven som brukes til presisjonsskyting (figur 3.1(a)) har en poengsone som er 50 cm i diameter, og hvor tieren er 5 cm. Silhuettskiven (figur 3.1(b)), eller duellskiven som den også ofte blir kalt, er har også en poengsone som er 50 cm i diameter, men tieren er på denne skiven 10 cm. Luftpistolskiva (figur 3.1(c)) har en poengsone som er 155.5 mm i diameter, og tieren er på denne skiva 11.5 mm. Elektronikske skiver er blitt vanlig på mange baner i dag. Skivene er synlige hele tiden, og skytetiden blir signalisert med lyssignaler. På baner som ikke har elekstroniske skiver, er skivene trykket på litt stiv papp/kartong, og blir som regel stiftet fast på et skivestativ av tre som festet i vendeanlegg som roterer skivene 90 slik at man bare kan se de innefor skytetiden. 9
NSF baneskyting 3.2 Fripistol Programmet for fripistol består av 60 skudd fordelt på serier av 10 skudd mot den internasjonale presisjonsskiven (se figur 3.1(a)). Skyteavstand er 50 meter. Samlet skytetid er 2 timer. Fripistolen skal være i kaliber.22 (5,56 mm), men forøvrig vil den som navnet antyder være forbundet med få restriksjoner. Utformingen av våpnet er fritt, men skjeftet eller deler av pistolen må ikke gi støtte utenom selve hånden. Avtreksvekten er valgfri. Utover dette skal fripistolen bare kunne lades med 1 patron av gangen. Øvelsen med fripistol blir regnet som den mest krevende av alle pistoløvelser. grunnen til dette er at det kreves stor konsentrasjon over lang tid. 3.3 Finpistol (VM fin) Programmet for finpistol består av 2 deler; presisjonsskyting og duellskyting. Skyteavstand er 25 meter. 3.3.1 Presisjonsskyting Presisjonsskyting foregår mot den internasjonale presisjonsskiven(se figur 3.1(a)). Denne skytingen består av 30 skudd fordelt på 6 serier av 5 skudd. Tid pr. serie er 5 minutter 1. 3.3.2 Duellskyting Duellskyting foregår mot den) internasjonale silhuettskiven (se figur 3.1(b)). Denne skytingen består av 30 skudd fordelt på 6 serier av 5 skudd. I duellseriene svinger skivene slik at de er framme i 3 sekunder og borte i 7 sekunder. Dette gjentas 5 ganger, og det skal avfyres ett skudd hver gang skiven vises. Poengene for presisjonsdelen og duelldelen legges sammen til en sluttsum for konkurransen. Våpnet skal være i kaliber 5,6mm (.22). Avtrekksvekten må være minst 1000 gram. Vekten av våpenet med tomt magasin skal være max 1400 gram. 1 For gamle skyttere: denne skytetiden ble endret fra 1.1.2001, skytetiden var tidligere 6 minutter. 10
Grovpistol (VM grov) 3.4 Grovpistol (VM grov) Programmet er identisk med programmet finpistol som er beskrevet i avsnitt 3.3, men det skytes med et våpen som skal være av minimum kaliber 7,62mm (.32 ) og maksimum kaliber 9,65mm (.40). Avtrekksvekt må være minst 1360 gram, og vekten av våpenet med tomt magasin skal ikke overstige 1400 gram. 3.5 Standardpistol Programmet for Standardpistol består av 60 skudd mot den internasjonale presisjonsskiven (se figur 3.1(a)). Skyteavstand er 25 meter og skuddene fordeles slik: 4 serier á 5 skudd på 150 sekunder pr. serie. 4 serier á 5 skudd på 20 sekunder pr. serie. 4 serier á 5 skudd på 10 sekunder pr. serie. Våpnet skal være i kaliber 5,6mm (.22). Avtrekksvekten må være minst 1000 gram. Vekten av våpenet med tomt magasin skal være max 1400 gram. Standardpistol er et meget krevende program, der systematisk trening er nødvendig for at gode resultater skal kunne oppnås. 3.6 Silhuettpistol Silhuettpistol er en utpreget hurtigskyting som foregår mot 5 internasjonale silhuettskiver (se figur 3.1(b)) på 25 meters hold. Det avgis 60 tellende skudd fordelt på 2 omganger med 30 skudd i hver omgang. Hver omgang omfatter: 2 serier á 5 skudd på 8 sekunder. Ett skudd mot hver skive. 2 serier á 5 skudd på 6 sekunder. Ett skudd mot hver skive. 2 serier á 5 skudd på 4 sekunder. Ett skudd mot hver skive. Etter ca. 1 time skytes 2. omgang, som er lik den første. Våpnet skal være i kaliber 5,6mm (.22). Avtrekksvekten må være minst 1000 gram. Vekten av våpenet med tomt magasin skal være max 1400 gram. 11
NSF baneskyting 3.7 Hurtigpistol Hurtigpistol er et nasjonalt program. Programmet består av 60 skudd mot den internasjonale silhuettskiven (se figur 3.1(b)). Skyteavstand er 25 meter. Skuddene fordeles slik: 4 serier á 5 skudd på 10 sekunder pr. serie 4 serier á 5 skudd på 8 sekunder pr. serie 4 serier á 5 skudd på 6 sekunder pr. serie Øvelsen skytes i to klasser: fin og grov. Våpnene i de to klassene er de samme som brukes i de to programmene VM fin og VM grov. 3.8 Luftpistol Luftpistol foregår mot den internasjonale luftpistolskiven (se figur 3.1(c)). Det skytes et varierende antall skudd avhengig av klasse. Menn og junior menn skyter 60 konkurranseskudd fordelt på serier a 10 skudd. Samlet skytetid er 1 time og 45 minutter. Kvinner og junior kvinner skyter 40 konkurranseskudd. Samlet skytetid er 1 time og 15 minutter. Våpenet skal være en luft- eller CO2 pistol. Avtrekksvekten må være minst 500 gram. Den totale vekten av våpenet må ikke overskride 1500 gram. 12
NSF feltpistol 4 NSF feltpistol Feltpistol foregår utendørs i det fri med uten faste standplasser og med mange ulike typer blinker der noen vanlige typer vises i figur 4.1. Skyteavstandene som benyttes varier fra 5-70 meter. Feltpistol er den skyteformen som er mest populær og har flest deltagere innen pistolskyting i Norge. Feltpistol er et nasjonalt program i Norge, men Sverige har også et nasjonalt program for feltpistol som er svært likt det norske. 4.1 Blinker (a) 6 orange trekanter. (b) Fallere og sorte trekanter. Figur 4.1: Eksempler på blinker brukt til feltskyting. Arrangøren bestemmer hvilke skiver/figurer som skal benyttes. Som regel gjør man bruk av varierende mål/figurer, oppdukkende og/eller forsvinnende mål og fallere. 4.2 Skyteprogram feltpistol Feltskyting med pistol og revolver skytes i terrenget. Skytetider, avstander, skytestillinger og skiver varierer fra stevne til stevne. Programmet omfatter 60 skudd fordelt på 10 standplasser. Det skytes 6 skudd på hver standplass. Man får 1 poeng for hvert treff og 1 poeng for hver truffet skive. Vanligvis legges en feltløype opp slik at maskimal poengsum er ca. 100 poeng. 13
NSF feltpistol Skytetidene på de forskjellige standplassene må avpasses etter avstand til mål og størrelse. Generelt bør skytetidene variere mellom 10 15 sekunder på alle øvelser. Korteste skytetid skal ikke være under 6 sekunder.korteste skytetid på dårligste hånd skal ikke være mindre enn 12 sekunder. Lengste skyteavstand skal ikke være over 70 meter, korteste avstand skal ikke være under 5 meter. 4.2.1 Skytestilling (a) Liggende. (b) Stående fri. Figur 4.2: Skytestillinger i felt. Skytestillingen på de enkelte standplassene skal være bestemt på forhånd. Ved minimum en standplass skal skytingen utføres i liggende fri på magen (figur 4.2(a)). Ved minimum en standplass skal skytingen utføres med dårligste hånd. Ved minimum en standplass skal skytingen utføres stående fri (figur 4.2(b)). Ved minimum en standplass skal skytingen utføres med beste hånd. Ved de resterende seks (6) standplasser står arrangøren fritt innenfor de forannevnte stillinger. Skyttere med synlig handikap i dårligste hånd eller med legeattest for skadet arm/hånd skyter øvelsen med beste hånd, men på halve tiden (NB! Ikke under 6 sekunder). Arrangøren kan tillate knestående. (Ved knestående skyting skal ett eller begge kne være i bakken). Utgangsstillingen skal på alle standplasser, unntatt liggende, være med ladd og usikret våpen i 45 grader ved kommando ild. 14
Våpengrupper i felt 4.3 Våpengrupper i felt 4.3.1 Finfelt Finfelt skytes med pistol eller revolver i kaliber.22lr (5,6mm) i.h.t ISSFs bestemmelser. Det er krav om en avtrekksvekt på minst 1000g. Ved bruk av revolver skal avtrekksvekten måles i både single-action (spent hane) og double-action (nedspent hane), hvis mulig. (Dvs. at hvis det kun går an å måle avtrekksvekten i en stilling så gjelder dette). 4.3.2 Grovfelt Grovfelt skytes med pistol eller revolver i kaliber 7,62mm til 9,65mm i.h.t ISSFs bestemmelser. Det er krav om en avtrekksvekt på minst 1360g. Ved bruk av revolver skal avtrekksvekten måles i både single-action (spent hane) og double-action (nedspent hane), hvis mulig. (Dvs. at hvis det kun går an å måle avtrekksvekten i en stilling så gjelder dette). 4.3.3 Militærfelt Militærfelt skytes med pistol i kaliber 9mm 11,25mm i.h.t. ISSFs bestemmelser for grovpistol og for løpslengde, siktemidler og totalvekt. Det er krav om en avtrekksvekt på minst 1360g. Revolver er ikke tillatt. Faktorkrav I militær-klassen er det krav til ammunisjonen. Den skal holde faktorkravet på 120. Kravet til kulevekt er minst 100 grain, og det tolereres ikke avvik på faktorkravet. Utregning av faktor skjer etter formelen: Faktor = Hastighet ft/s Kulevekt grain 1000 Hastigheten måles i fot per sekund, og kulevekten måles i grain. Kontroll foretas på tilfeldig valgt standplass i feltløypen. Valg av kontrollstandplass kan variere fra lag til lag. 15
NSF feltpistol 4.3.4 Revolverfelt Revolverfelt skytes med revolver i kaliber 0.350 (9mm) 0.455 (11.25mm). Det er ingen begrensning på løpslengde og totalvekt, men siktemidler og skjefte gjelder som for ISSFs bestemmelser for grovpistol. Avtrekksvekt som for ISSFs grovpistol (1360g). Avtrekksvekten skal måles i både singleaction (hane spent) og double-action ( hane nedspent), hvis mulig (Dvs. at hvis det kun går an å måle avtrekksvekten i en stilling så gjelder dette). Rekylbrems eller annen tilsvarende innrettning tillates ikke. 4.3.5 Spesialpistol 4.3.6 Spesialrevolver 4.3.7 Magnum 1 4.3.8 Magnum 2 16
Svartkrutt 5 Svartkrutt Svartkruttskyting er en idrettsgren i fremgang både i Norge og over hele verden ellers. Presisjonen er meget bra i de fleste svartkruttvåpen, men det kan ta lang tid å komme frem til en riktig ladning, med rett kule. Ofte kan svarkruttvåpen være like presise som moderne våpen som bruker røyksvakt krutt. Svartkruttvåpen har heller ikke den voldsomme rekylen man skulle tro når man ser all røyken og flammene som kommer når man skyter. Å skyte med svartkruttvåpen er gøy. Siden svartkruttvåpen lager mye røyk, så skytes dette nesten alltid på utendørsbaner. 5.1 13 skudd I konkurranse skytes det 13 skudd mot den internasjonale presisjonsskiven på 25 meter. Man har 30 minutter til rådighet som skal brukes til både lading og skyting. Det lades 3 ganger i løpet av en konkuranse, enten med 5-5-3 eller 6-6-1 kuler. Hver skytter får tildelt 2 skiver, og det skal skytes henholdsvis 6 skudd og 7 skudd i skivene. Det er valgfritt hvilken skive som skal ha 7 skudd. Skytestillingen er stående med en hånd etter reglene for skyting i ISSF. Man kan skyte et pusseskudd såfremt man opplyser standplassleder om dette og han ser at skuddet går i vollen. Alle pusseskudd og avfyring av perkusjonshetter mm. må utføres innenfor de 30 minuttene man har til rådighet. Funksjoneringsfeil må rettes av den enkelte skytter innenfor de 30 minuttene man har til rådighet. Det vil ikke bli gitt tilegg i tiden for reprasjon av våpen, og det er heller ikke lov å bytte til et annet våpen. De beste 10 skuddene teller. Halve diameteren på kulehullet skal være innenfor skillelinjen for å oppnå beste verdi. Hvis en skytter har mer enn 7 skudd i den ene skiven så skal det/de beste skuddene strykes. Ved poenglikhet rangeres det etter hvor mange 10ere, 9ere osv. den enkelte skyttere har. Hvis det fortsatt står likt vil den som har poenggivende skudd lengst fra sentrum av blin- 17
Svartkrutt ken tape. 5.2 Felt Det skytes også feltpistol med svartkruttvåpen. Dette skytes med patron- og perkusjonsrevolvere og man skyter da 6 standplasser á 6 skudd, totalt 36 skudd. Skyteprogrammet er omtrent som for vanlig feltpistol i NSF (se side 13), men skytetidene er selvsagt lenger. 18
Metallsilhuett 6 Metallsilhuett Metallsilhuettskyting med håndvåpen deles inn i tre kategorier: Grovpistol, finpistol og fieldpistol. Det skytes 40 skudd i konkuransen i femskuddserier av to minutter; 10 skudd på hvert hold. Dyrene må skytes ned av fundamentet for å få registrert treff. Skytestillingen er fri, det vil i praksis si liggende skyting, men uten at våpenet berører bakken og uten kunstige støtter. Den mest anvendte skytestilling er såkalt Creedmore stilling. Det vil si at en ligger på ryggen med bena trukket opp og inn mot baken. Den handa som ikke holder pistolen brukes til støtte for hodet. Våpenet støttes mot leggen mens handa som holder våpenet hviler mot låret og albuen hviler på bakken. Figurene variere i størrelse med de forskjellige kategoriene. Vanligvis skjæres figurene ut av ca. 10 mm stålplater. Materialkvaliteten som er spesifisert er T 1 kvalitet (tilsvarende ARQ 380) eller liknende. Dette er påbudt på første hold (50 m kylling) for Grovpistol, og påbudt på alle fire hold for Fieldpistol. Ved kaliber.22 benyttes det bløtere stålkvaliteter. 19
Metallsilhuett 20
Del III Grunneknikk 21
Grunnleggende Skyteteknikk 7 Grunnleggende Skyteteknikk For å lykkes med skyting må man beherske de grunnleggende tekniske momenter ved skytingen. Dette er ting som hvordan skal du bør stå og hvordan siktemidlene bør se ut når du skyter. De neste avsnittene tar for seg de enkelte tekniske momentene som tilsammen utgjør det man må gjøre for å avfyre et kontrollert og vellykket skudd. De grunnleggende momentene som må beherskes for å få til et kontrollert og vellykket skudd kan brytes ned til følgende handlinger: Skytestilling Korrekt grep Løft Siktebildet Avtrekk Pusteteknikk Opptak av rekyl Etterhold og analyse De ulike tekniske momentene ved pistolskyting tas grovt sett i den rekkefølgen de utføres når du skyter, selv om enkelte operasjoner og teknikker selvsagt utføres samtidig i parallell når man avfyrer et skudd. Ha alltid i bakhodet at grunnlaget for all skyting er et godt siktebilde og kontrollerte avtrekk! Alle teknikker og metoder du bruker må støtte opp om dette. 7.1 Skytestilling Det første man bør lære seg er å stå riktig. Hvis man ikke klarer det så har man ikke noe fundament å bygge videre på, og det hjelper ikke hvor mye annet man gjør riktig hvis man står ustøtt og vingler. 23
Grunnleggende Skyteteknikk Når man stiller seg opp ved standplass så er det to hovedfaktorer som er viktige å få med seg. Den ene er at man står stødig med en god holdning og bruker minst mulig muskelkraft, og den andre er at man står i riktig vinkel mot skiven. 7.1.1 Stilling For å stå stødig må skytteren må utvikle en stilling der kropp/pistol oppnår en størst mulig grad av ro. Muskulaturen brukes kun som stabilisator slik at en ikke belaster eller spenner muskulaturen unødig. Figur 7.1: Finn en behagelig skytestilling. Figur: c Geir Øvstedal Begynn med å slappe av i alle muskler i kroppen og finn så en stilling med føttene i en normal hvilestilling der avstanden mellom føttende tilsvarer din skulderbredde og hvor føttene peker litt fra hverandre. Tyngden skal være likt fordelt på begge bein. Hvis du gjøre et hopp opp i luften og lander med begge føtter likt så vil man normalt få en god plassering av føttene som gir god balanse. Prøv et opp og se på hvordan du står, det kan være et utganspunkt for din skytestilling (men du behøver jo ikke hoppe hver gang på standplass når du vet hvordan du skal plassere føttene...). Start med å plassere føttene slik at føttene og kroppen er vendt 45 bort fra skivene. Dette er er et utgangspunkt, mer om dette kommer senere i avsnitt 7.1.2 om fotvinkel. Hold hodet rett mot skiven, og se rett frem. Hodet skal ha en naturlig stilling, du skal ikke bøye nakken for å se siktene på pistolen, det er våpenet som skal løftes opp slik at siktene ligger riktig i forhold til sikteøyet og blinken. Posisjonen til hodet er svært viktig for å få et konsistent og godt siktebildet. Hodet skal være i samme posisjon hele tiden uten at 24
Skytestilling musklene i nakken blir unødig belastet, og du må som sagt ikke falle for fristelsen å senke hodet ned mot pistolen. Hånden som ikke holder pistolen under skytingen puttes i lommen eller hektes fast i buksebeltet eller lignende. Det er viktig at den ledige armen ikke bare henger der og skaper ubalanse, og den enkleste måten å oppnå det på uten unødig bruk av muskler er å pute den i lommen, eller henge den i en beltehempe eller lignende slik at den har kontakt med kroppen og holder seg i ro uten bruk av muskelkraft. Begge skuldrene skal være avslappet og senket. Ikke anspenn deg, men la skuldrene synke ned og slapp av. Mage og setemuskler skal også være avslappet. Skytearmen skal være strak, håndledd og albuledd skal være avstivet. Du skal altså bruke muskler i skytearmen for å avstive denne. Knærne skal avstives litt, men skal ikke låses helt. Men det er svært viktig at håndledd og albuledd er avstivet slik at siktene forblir korrekt opplinjert. Når pistolen løftes mot skiven så foretar du en lett tyngdepunktjustering bakover for å kompensere for vekten av den løftede armen og våpenet. Målet er å stå så stille som mulig med minst mulig bruk av muskelkraft. Hvis vi bruker for mye muskelkraft vil vi etter en stund bli slitne og vi klarer ikke å stå og holde pistolen så rolig som vi ellers ville kunne være i stand til. 7.1.2 Fotvinkel Etter at man har funnet en god skytestilling må man finne den riktige vinkelen man bør stå i mot skiven, også kalt fotvinkelen eller pekevinkel. Fotvinkelen bestemmes av nøytral vinkel i skulder og håndledd. Hvis vinkelen mot skiva er feil påvirkes treffpunktet da armen ellers ikke vil være i balanse. Når pistolen løftes i en rett bevegelse opp til skiva skal siktemidlene komme i riktig posisjon umiddelbart. Hvis ikke kan man heller ikke forvente å treffe i midten (langs loddlinjen) av skiva. I hurtigprogram vil det også gå med verdifull tid til å gjøre korreksjoner hvis man løfter opp på feil sted i skiva. Begynn med å vende den siden av kroppen som ikke holder pistolen 45 bort fra skiven, og finn så en avslappet skytestilling slik det beskrives over og vend hodet mot skiven. Lukk øynene og løft skytehånden rett opp slik det føles naturlig uten å forsøke noen korrigere til høyre eller venstre. Når hånden er kommet i riktig høyde (holdeområdet), så åpner du øynene og ser hvor hånden peker. Hvis hånden peker til høyre for sentrum av blinken så flytter du den bakerste foten litt mot venstre. Hvis hånden peker til venstre for sentrum av blinken så flytter du den bakerste foten litt mot høyre. Senk hånden, lukk 25
Grunnleggende Skyteteknikk (a) Riktig fotvinkel gir naturlig vinkel i håndledd og skulder. (b) Gal fotvinkel gjør man naturlig vil trekke pistolen til høyre eller venstre. Figur 7.2: Betydningen av riktig forvinkel. Figur: c Geir Øvstedal øynene og gjenta øvelsen intill du finner riktig posisjon. Til slutt foretar du den siste justeringen med pistolen i hånden, ta et korrekt grep, lukk øynene og gjenta øvelsen over intill våpenet kommer opp i sentrum av blinken. Husk å kun foreta små justeringer om gangen med foten, og juster aldri vinkelen med armen. Det er svært viktig at vi kun bruker muskelkraft for å løfte pistolen opp, ikke til å skyve den i sideretning. Hvis vi prøver å korrigere skytevinkelen med armen vil man ofte få en spredning av skuddene i sideretning, og problemet blir spesielt merkabart i hurtigskyting. Så sørg for å finne din fotvinkel. Når du har funnet en god plassering for føttene dine, så merk deg hvor føttene er plassert, eller merk med kritt, så slipper du å gjenta øvelsen for hver skyteserie. Etter at man har gjort dette noen ganger vil man normalt innta en korrekt posisjon uten å måtte gjennomføre denne øvelsen, men det er alltid lurt å foreta en kjapp kontroll av fotvinkelen før man begynner å skyte. 7.2 Korrekt grep Et riktig grep gir maksimal kontroll over våpenet og setter skytteren istand til å foreta et korrekt avtrekk samtidig som det korrekte siktebildet opprettholdes. Det er også nødvendig med et godt grep for å få et riktig rekylopptak slik at våpenet kommer tilbake til samme posisjon etter et skudd. Riktig grep gir dermed et korrekt siktebilde umiddelbart etter skuddløsning uten spesielle justeringer fra skytterens side. Husk at et grep skal tas med tanke på at man skal forhindre bevegelser i munningen under avtrekk Grepet må 26
Korrekt grep være slik at våpenet blir en forlengelse av den utstrakte armen. Under hurtigskyting er et godt grep helt nødvendig for å motvirke et vinglete våpen og for en rask posisjonering til et 2. skudd. Håndleddet må avstives (gjennom mobilisering av muskelkraft) for å hindre sideveis bevegelse av våpenet når skudd avfyres. Dette viser seg tydeligst ved hurtigskyting, da et svakt håndledd fører til spredning over hele skiva hvis man har dårlige avtrekk. Begynn med å ta opp våpenet etter løpet eller sleiden rett foran avtrekkerbøylen med den hånden som ikke skal holde våpenet. Plasser så våpenet godt inn i håndbaken og sørg for at det også kommer godt inn i hånden mellom tommelen og pekefingeren. Sørg for at skjeftet får god kontakt med håndballen. Dette gir et hardt og stivt anlegg som forhindrer lave treff som følge av at munningen trekkes ned under avtrekket. Sørg også for å få grep så langt opp på skjeftet som praktisk mulig da det vil motvirke munningsvipp. Det er spesielt viktig å sørge for et høyt grep når man skyter med spennavtrekk på revolvere. Grip rundt skjeftet med langfinger, ringfinger og lillefinger. Pass på å bruke langfingeren, ringfingeren og lillefingeren til å presse skjeftet rett bakover og inn i håndflaten, helst uten å klemme fingrene mot skjefteplaten. Det er disse fingrene som holder våpenet. Tommelen skal ikke klemme rundt skjeftet, den skal bare ligge støttende langs våpenet uten å bruke noen krefter på våpenet. La pekefingeren (avtrekksfingeren) ligge parallelt med pistolløpet mens du tar grepet. For hardt press på ytterste tommelfingerledd medfører at skuddet forskyves i sideretning, så husk at tommelen skal bare ligge støttende langs våpenet uten bruk av kraft. Når du skal skyte så plasser midten av pekefingerens ytterste ledd på avtrekkeren. Øvrige deler av pekefingeren skal ikke berøre skjeftet eller andre deler av våpenet. Hvis pekefingeren plasseres for langt inn eller ut så vil man skyve på våpenet i sideretning når man skyter, og treffpunktet vil selvsagt bli forskjøvet til høyre eller venstre. Grepet skal være fast, men ikke krampaktig. Styrken i grepet må være tilstrekkelig for å forhindre at våpenet glir eller at grepet må endres under skyting. Stor spredning ved presisjonsskyting kan være forårsaket av at grepet er for krampaktig, prøv å løsne litt på grepsstyrken og se om det hjelper. Våpenet styres av tre punkter i grepet som gir full kontroll av våpenet, og det er derfor vi bør legge merke til hvordan grepet vårt er i disse punktene. Det første punktet på skjeftet er tommelgrepet, dette ligger øverst bak på skjeftet og er der skjeftet ligger an mellom tommelen og pekefingere. Det andre punktet ligger foran på skjeftet i overgangen mellom skjeftet og avtrekkerbøylen. Det siste punktet er bakerst nede ved håndstøttens bakre del. Grepets styrke må holdes konstant fra skudd til skudd. Med dette så menes det at grepets styrke i de tre punktene nevnt over skal være likt fra skudd til skudd. Variasjon i grepsstyrken i disse punktene medfører garantert større spredning i skuddbildet. I avfy- 27
Grunnleggende Skyteteknikk ringsfasen vil enhver forandring i grepsstyrken ha negativ innflytelse på siktebildet. Grepet skal være behagelig, selv etter langvarig skyting. Er det ubehagelig fører det til krampe og muskeltretthet. Men hvis grepet blir for løst så vil våpenet bevege seg i hånden og grepet bli endret fra skudd til skudd, og det vil medføre dårlig presisjon. En oppsummering av grepsstyrken kan vel være å si at man skal holde så hardt man kan uten at man blir så sliten at man får muskelvibrasjoner som ødelegger presisjonen. Hvis man blir sliten i hånden av å holde pistolen, så kan man slappe litt av i musklene mellom skuddene når man senker våpenet, men slipp ikke taket i pistol eller beveg fingrene slik at grepet blir endret. Det er svært viktig at både grepsstyrken og grepet er likt for hvert skudd. Det er ikke alene nok å bare holde like hardt for hvert skudd, våpenet må også holdes på samme måte og ha samme plassering i hånden for hvert skudd. Sørg for at fingrene kommer på samme sted på skjeftet hver gang, og ligger på samme måte inne i hånden. Figur 7.3: Løpsaksen må peke bakover langs armen for best mulig rekylopptak og for at avtrekket ikke skal vri våpenet i hånda. Figur: c Geir Øvstedal Et annet moment å passe på er at den forlengede linjen fra løpet og bakover peker bakover langs armen. Sett ovenifra bør den forlengede linjen fra løpet være en linje langs midten av underarmen når man sikter med pistolen mot skiven. Da vil rekylen gå rett bakover og våpenet vil ikke vri seg i hånden når man skyter. 7.2.1 Test grepet Ta tørravtrekk med riktig grep og hold hele tiden et skarpt øye med kornet. Beveger dette seg i sideretning i avtrekksøyeblikket, må avtrekksfingerens posisjon justeres. Fortsett tørrtreningen til avtrekket kan gjennomføres uten at kornet beveger seg. Dette forutsetter selvsagt at avtrekket ellers blir korrekt utført. 28
Løft Ved festing av grepet er det viktig å ikke korriger med hodet eller håndledd for å finne riktig siktebildet, men vri våpenet inne i hånden med leding hånd i ønsket retning. 7.2.2 Lillefingeren En del anbefaler at man ikke skal bruke lillefingeren aktivt når man fester grepet om skjeftet, men bare la den ligge løst intill skjeftet på samme måte som tommelen. Dette kan fungere bra hvis man skyter.22 LR, men når man skyter kraftigere kaliber bør man uansett sørge for et så godt grep som mulig om skjeftet, og det kan man med fordel også ha når man skyter.22 LR. Hvis man velger å skyte med løs lillefinger bør man huske at man kan få lave treff hvis man allikevel skulle holde for hardt med lillefingeren. For de fleste vil nok det beste være å holde fast med lillefingeren også. 7.3 Løft Løftet er et viktig moment i presisjonsskyting som blir en enda viktigere faktor ved duell og hurtigskyting der det er absolutt nødvendig at våpenet kommer riktig opp i skiva ved første forsøk. (a) Utgangsposisjon før løft er med armen senket minst 45 ned fra horisontalen. (b) Ved løft midt i stopper man løftet når våpenet kommer opp til holdetområdet. (c) Ved løft over løfter man pistolen et lite stykke over holdeområdet og senk det sakte tilbake til holdeområdet. Figur 7.4: To ulike teknikker for å løfte til holdeområdet. Figur: c Geir Øvstedal Hvis man har funnet riktig stilling og fotvinkel (se avsnitt 7.1.2 side 25), så skal et korrekt gjennomført løft resultere i at våpenet og siktene kommer opp til øyets siktelinje slik 29
Grunnleggende Skyteteknikk figur 7.4(b) viser. Du skal ikke bevege hodet for å finne siktene, siktene skal komme opp til øyets siktelinje når våpenet løftes. Når man løfter våpenet så skal skytearmen kun løfte våpenet vertikalt opp til øyets siktelinje uten annen bevegelse i kroppen enn en lett tyngdepunktjustering bakover når pistolen løftes, for å kompensere for vekt av armen og våpenet. Gjennomfør løftet med en rolig beveglese. Raske bevegleser skaper uro og man må bruke tid på å ta seg inn etter en bråstopp. Dette koster mer tid enn en gjennomføring med rolige bevegelser. 7.3.1 Løft over skiva Når man skyter presisjon, og man har god tid til rådighet ved hvert skudd, vil det være en fordel om man i hever våpenet et stykke over skiva samtidig som man trekker pusten, for så langsomt senker våpenet ned til holdeområdet mens man slipper luft ut av lungene (se figur 7.4(c)). Dette gjør at man oppnår en stabil posisjon hvor trykket i lungene og musklene balansere godt og gjør det mulig å holde pistolen rolig i holdeområdet. Den korteste skytetiden hvor det er fornuftig å løfte over skiva er nok 20 sekunders seriene i standard. Man har da tid til å gjøre et løft som for et presisjonsskudd, men lar bare de 4 neste skuddene komme direkte mens man har en stabil plattform. 7.3.2 Løft rett til holdeområdet I feltpistol og alle former for hurtigskyting på bane, har man ikke tid til å løfte over skiva, men man må bringe pistolen rett inn i holdeområdet fra utgangsposisjonen (se figur 7.4(b)). Start løftet med en rolig beveglese og brems hastigheten på løftet langsomt mens siktene nærmer seg holdeområdet. Ved korrekt utført løft skal våpenet stoppe med siktene riktig plassert i holdeområdet uten at noen for for korreksjon skal være nødvendig. Hvis man må gjøre korreksjoner, f.eks. bråstoppe pistolen for at den ikke skal komme for høyt, så taper man tid og risikerer dårlige skudd. 7.3.3 Løft og pusting Når man gjennomfører løftet så er det viktig å huske at man samtidig må puste for å få den roen og stabiliteten som trengs. Se avsnitt 7.6 side 37 for mer om dette. Løfting og pusting henger nøye sammen. 30
Siktebildet 7.4 Siktebildet Det menneskelige øyet er bare i stand til å fokusere og se skarpt på en avstand om gangen. Men når vi skyter må vi forholde oss til et siktebilde som ligger i 3 plan der hvert plan har ulik avstand fra øyet. De 3 planene er våpenets baksikte, forsiktet og blinken man skal skyte på. I tillegg må man ta hensyn til hvilket øye som er dominerende og om man skal bruke et eller begge øyne når man skyter. Siktebildet handler om opplinjering av forsiktet (korn) og baksikte (skur) på våpenet. Hvor på blinken du sikter er ikke så viktig så lenge du sikter på samme sted hver gang. Alle de andre momentene i skyteteknikken må øves inn så grundig at du kan gjennonføre de ubevisst. Når det gjelder siktebildet så skal du alltid fokusere mentalt på dette. Dette er i prinsippet det enste du skal tenke på, alt annet skal være så innøvet at det går av seg selv, men siktebildet må ha din bevisste oppmerksomhet! 7.4.1 Fokus på forsiktet Vi kan kan ikke gjøre noe med at vi bare kan se skarpt på en avstand om gangen, så vi må derfor finne en annen løsning når vi skal oppnå et godt siktebilde. Og løsningen er fokus på forsiktet slik at man ser dette skarpt. Dette betyr at baksikte/skur og skiven blir ute av fokus. Skiven skal se uklar ut! Med fokus på forsiktet så skal våpenet linjeres opp mellom øyet og skiven slik at kornet skal ligge midt i skuret med like mye luft på hver side av kornet. Høyden på kornet og skuret skal være den samme. Det viktige her er opplinjeringen av forsiktet i baksiktet. En feil i opplinjeringen av forsiktet i baksiktet på bare 1mm vil gi en feil i treffpunktet på hele 15cm i en skive som står på 25m avstand! Det betyr at det beste du kan håpe på er en 7er. En feil i selve siktebildet gjør uendelig mye større utslag i treffpunktet enn en tilsynelatende innrettningsfeil mot skiva. Hvis du skyver pistolen 2cm i sideretning så har du fortsatt bare flyttet treffpunktet 2cm og du kan fortsatt få en tier, men hvis du gjør en feil på bare 1mm i siktebildet... Skiven skal fortone seg uklar, mens kornet skal være skarpt! Det er veldig lett og naturlig for øyet å flytte fokus frem til blinken slik at du ser denne skarp, men da ser du ikke siktemiddelene dine godt nok og du har ingen kontroll med hvor du vil treffe, selv om siktebildet ser bra ut. Vis du ser skiven skarp så klarer du ikke se om høyden på forsiktet er jevnt med baksiktet, eller om du klemmer det til høyre eller venstre. Husk alltid å ha full fokus og konsentrasjon på kornet før, under og etter avfyringen! Det er også svært viktig at man holder våpenet helt rett slik at man får et siktebildet der 31
Grunnleggende Skyteteknikk siktene er holdes vanrett slik som i figur 7.5. Siktene skal ikke helle til høyre eller venstre. Det er mange ting som kan føre til at siktene ikke er riktig opplinjert. Et vanlig problem er at håndleddet og armen ikke er avstivet, eller hodet posiisjon, slik det er beskrevet i avsnitt 7.1.1 som starter på side 24. 7.4.2 Rullende sikting Figur 7.5: Siktemiddelet skal ligge med god avstand under det svarte på skiven. Figur: c Geir Øvstedal Rullende sikting benyttes normalt kun på skiver som har et sort poengfelt i midten omgitt av et hvitt poengområdet, slik det er på den internasjonale presisjonsskiva. Ved rullende siktings skal siktemidlene peke under det svarte på skiva (se figur 7.5). Dette kalles å sikte rullende. Det vil si at vi har hele den svarte delen av skiva rullende over frontsiktet. Sikteområdet bør ligge i femmer- eller sekserringen under svarten. Enkelte liker å ha enda mer luft mellom forsiktet og svarten, og legger siktene helt ned mot treerringen. Når man har bestemt seg for hvor på skiva man vil sikte så stiller man på siktene på pistolen til treffene kommer i tieren. Grunnen til at vi kaller det rullende sikting er fordi det ser ut som den runde svarten i skiva ruller over kornet når våpenet beveger på seg. Fordelen ved rullende sikting fremfor å legge siktepunktet der man vil treffe er er at man får en hvit bakgrunn som kontrast mot forsiktet. Dette gjør det enklere å holde fokus på forsiktet og man får et bedre siktebildet. Svarte sikter mot en svart skive gir svært dårlig kontrast og det krever derfor mer av skytteren å holde fokus på forsiktet. En ulempe med rullende sikting er at man må stille på siktene for å få rett treffpunkt når man skyter på ulike blinker, men det blir fort en vanesak. Noter deg derfor hvor mange knepp du må skru opp baksiktet fra bunnen for å skyte rullende og rett i, så kan du alltid stille siktene rett uten å hvite hvordan de var i utgangspunktet. 32
Siktebildet 7.4.3 Sikting midt i Figur 7.6: Siktemiddelet skal ligge midt i skiva der man ønsker å treffe. Figur: c Geir Øvstedal Når man ikke skyter på en blink med et hvitt felt rundt som gjør det mulig å skyte rullende (se avsnitt 7.4.2), så legger man normalt siktepunktet der man ønsker å treffe, nemlig midt i skiva slik figur 7.6 viser 1. Når man sikter rett på en svart skive, f.eks. duellskiva, så blir kontrasten mellom de sorte siktene skiva dårlig, men siden hele skiva er sort har man ikke noe valg, og må bare gjøre det beste ut av det. For å få bedre kontrast mellom skiva og siktene kan det lønne seg å sote siktene slik at de blir matt sorte man får en bedre kontrast til skiva. Dette gjør det enklere for øyet å holde fokus på forsiktet. Når man skyter hurtig eller felt, så er det uansett en fordel å holde midt i da man er under tidspress og det ofte er raskere å finne et godt nok siktebildet mot midten av skiva. Presisjonskravet er heller ikke så stort på disse skivene da tieren er dobbelt så stor på en duellskive som den er på presisjonsskiva, og i felt så holder det jo at man treffer skiva. Ved å holde midt i så får man også et likt siktebildet hver gang. Hvis man må sikte under selve skiva så vil jo bakrunnen både variere fra gang til gang og være forstyrrende. 7.4.4 Dominerende øye De fleste mennesker har et dominerende øye, dvs. et øye de ser bedre med og som blir prioritert av hjernen når den behandler synsinntrykk. For å finne ut hvilket av dine øyne som er dominant kan du gjøre følgende: Pek på et punkt i rommet som er et stykke unna deg, lukk venstre øye, dersom det ser ut som fingeren beveger seg ut til siden for punktet er ditt venstre øye dominant. 1 Det er fult mulig å sikte på denne måten på en presisjonsskive også, men det er mer krevende som beskrevet i avsnitt 7.4.2. 33
Grunnleggende Skyteteknikk Det er en fordel om man har det samme dominerende øye som skytearmen man bruker, men hvis man ikke har det så kan man løse det på en av flere måter: Man endrer grep og stilling slik at man kan bruke det dominerende øyet til sikting. Man kan dekke til eller lukke det ene øyet slik at man bare bruker øyet som passer med skytearmen. Man kan trene seg opp til å bruke den andre armen. Det første alternativet er nok den enkleste og beste løsningen for de fleste, spesielt hvis du er i stand til å sikte med begge øynene åpne. 7.4.5 Et eller to øyne? Hva er best når man sikter; bruke bare et øye eller holde begge øynene åpne? Det beste er å holde begge øyne åpne hvis det fungerer og du får et godt siktebildet, men hvis dette er vanskelig bør man dekke til det ene øyet så man bare ser siktene med det sikteøyet. Hvis man kniper igjen det ene øyet strammes musklene i ansiktet og det vil også påvirke siktøyet som er åpent. Derfor er det best å bruke noe som dekker til det øyet man ikke sikter med, og da helst bruke noe transparent som slipper lyst gjennom og dekker mins mulig av øyet. En løsning kan være en tapebit eller lapp på et brileglass for øyet man ikke sikter med. 7.5 Avtrekk Det viktigste i pistolteknikken er å kunne kontrollere selve avtrekket. Selv om alt annen gjøres perfekt, er det verdiløst hvis selve avtrekket gjøres feil. Både nybegynnere og erfarne skyttere sliter ofte med å få til det perfekte avtrekket. Avtrekket er den handlingen som utløser skuddet, men det kan forårsake feil med siktebildet i skuddøyeblikket hvis det utføres galt. Husk at vekten av avtrekket på et våpen ofte er tyngre enn våpenet selv. Hvordan fingeren beveges under avtrekket er derfor av helt avgjørende betydning for treffet. Fingeren skal beveges rett bakover slik at bevegelsen er på linje med løpsaksen. Bevegelsen skal skje i fingerens midtre ledd. Dette er en øvelse i motorikk som må utvikles til perfeksjonisme. Skytteren må dessuten bli seg svært bevisst på hvordan eget avtrekk gjennomføres. 34
Avtrekk Fingerens plassering på avtrekkeren er av betydning for gjennomføringen av et perfekt skudd. Det ideelle er at puten på pekefingeren ytterste ledd legges mot avtrekkeren. Da er det enklest å trekke avtrekkeren rett bakover. På en del konkurransevåpen kan avtrekkeren flyttes slik at en lang eller kort pekefinger ikke spiller noen rolle. Hvis avtrekkeren står for langt fram eller bak, vil fingeren fort kunne utøve en kraft på avtrekkeren til høyre eller venstre med dertil forandring av siktebildet. Det samme vil kunne inntreffe hvis fingeren holdes for langt inne/ute på avtrekkeren. Et dårlig avtrekk påvirker treffpunktet. Våpenet vil forandre pekevinkel i hånden og treffpunktet vil bli deretter. Dette er lett å se for en oppmerksom skytter at skur og korn ikke lå riktig i forhold til hverandre i skuddøyeblikket. Skuddet skal følges opp etter at det er avfyrt. Dette forhindrer en utvikling i retning av at skuddet konsentrasjonsmessig avsluttes før det er avfyrt. Skuddet er ikke gjennomført før etter at siktebildet er gjenopprettet etter rekylen. Skuddet skal utløses av underbevisstheten som et svar på det perfekte siktebildet. Avtrekket skal gjennomføres ved en gradvis økning av presset mot avtrekkeren. Dette skal foregå i en jevn og rolig bevegelse rett bakover. Tenk på et punkt midt inne i håndflaten og beveg avtrekksfingeren mot dette punktet. Øk trykket jevnt og rolig slik at skuddet kommer som en overraskelse. Avtrekket skal ikke være bevisst, hvis man har et perfekt siktebilde og tenker nå skal jeg skyte og drar av skuddet, så vil man nappe i avtrekkeren og forstyrre siktebildet og bevege på våpenet, med et påfølgende dårlig treff (eller bom) som resultat. Avtrekket skal utføres av underbevisstheten. 1 Figur 7.7: Kun bevegelse i 2 ledd. Plassering av pekefinger på avtrekkeren er også viktig. Figur: c Geir Øvstedal Noen momenter å tenke på når det gjelder avtrekk er: Avtrekksbevegelsen skal være rett bakover langs løpsaksen. 35