UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for Sammenliknende Politikk Høsten 9 SAMPOL 1: Political Mobilization: Social Movements, Organizations, and Political Parties Evalueringsrapport 1
Om faget SAMPOL 1: Social Movements, Organizations, and Political Parties gir 15 studiepoeng og er et av de valgfrie emnene på -nivå. Lars G. Svåsand og Per Selle var begge emneansvarlige i SAMPOL 1 høsten 9, og det ble holdt 13 forelesninger, Rokkanforelesningen inkludert 1. Svåsand holdt seks, Selle fem, og Ingrid van Biezen fra Leyden University holdt en gjesteforelesning. SAMPOL 1 har hatt frivillig seminardeltakelse, der seminargruppene har jobbet med pensumrelaterte problemstillinger. Seminarene har i høst vært drevet av studentene selv uten seminarleder, med unntak av et introduksjonsseminar ved vit. ass. og et oppsummeringsseminar ved Svåsand og vit.ass. Eksamensform var en sekstimers skriftlig eksamen 3. november. Om undersøkelsen Evalueringsskjemaet ble utdelt på fagets siste forelesning 1. november, og 19 studenter responderte. Med 53 eksamensmeldte gir dette en turn out på 35,8 %. Tallmaterialet fra undersøkelsen er lagt inn i en Excel/SPSS-matrise. Dette er en lav svarprosent, men oppmøte på forelesningene har vært stabilt og i dette omfanget, og svarene bør derfor være representative for dem som har fulgt undervisningen. Vit.ass. var bortreist 1. november, og gjennomførte ikke fokusgruppe-møte etter forelesningen, som i andre fag. Hovedfunn - Respondentene er godt fornøyd med SAMPOL 1 og vil anbefale det til andre studenter - Det faglige utbyttet av faget er godt - Forelesningene har vært det beste ved faget - Seminarundervisning uten undervisningsassistenter har i hovedsak ikke fungert - Pensum er godt og blir lest Eksamensresultat Av de 53 studentene som var oppmeldt til eksamen møtte 31 og resultatfordelingen er presentert i Tabell 1. 1 Denne er talt med da den i år omhandlet et tema som er direkte relevant for kurset ( Violence and Elections ). Matrisen heter SAMPOL 1 og er tilgjengelig hos vit.ass.
Tabell 1: Resultatfordeling SAMPOL 1 høsten 9 N % A 4 1,9 B 3 9,7 C 1 3,3 D 8 5,8 E 5 16,1 F 1 3, Totalt 31 1 Tabell 1 viser at fire kandidater (1,9 %) fikk karakteren A. En tredjedel (3,3 %) fikk C. En kandidat (3, %) strøk. Hvem har studert SAMPOL 1 høsten 9? Respondentene på evalueringen av SAMPOL 1 har i høst bestått av 57,9 % kvinner og 4,1 % menn (N=19), majoriteten av disse er født i 1986 (31,6 %) eller senere (31,6 %) (N=19). Fordelingen på studieprogram: Bachelorprogram i sammenliknende politikk (63, %), utveksling (1,1 %), Bachelorprogram i journalistikk (5,3 %), og Årsstudium i sammenliknende politikk (5,3 %), og en uspesifisert hospitant (5,3 %) (N=19). Generelt om faget Respondentene har likt SAMPOL 1 godt og et flertall (66,7 %) vil anbefale det til andre studenter (se Tabell ). Respondentene fremhever forelesningene og dyktige forelesere (Svåsand og Selle) som kursets fremste styrke. Selv om seminarene i den norskspråklige seminargruppen fungerte i noen grad, er det imidlertid ønske om seminarledere i neste undervisningssemester. 66,7 % av respondentene mener det faglige utbyttet er godt, 11,1 % oppgir at det er svært godt (se Tabell 3). 3
Tabell : Vil du anbefale SAMPOL 1 til andre studenter? Tabell 3: Hva er det faglige utbyttet av faget? 1 Ja (66,7) Svært 6 godt (11,1) Kanskje (33,3) 1 Godt (66,7) Nei 4 18 Middels (,) Total (1) Svakt 18 Total (1) Om forelesningene (13 totalt) Respondentene har gjennomsnittlig vært på 1,74 forelesninger, et høyt oppmøte (N=19), og de er jevnt over godt fornøyd med kvaliteten på forelesningene: 31,6 % av respondentene mener forelesningene har vært viktig for det faglige utbyttet, mens 6,3 % mener det har vært mer viktig (se Tabell 4). Det er imidlertid 15,8 % som mener forelesningene har vært lite viktig, og 1,5 % som vurderer dem som mindre viktig for det faglige utbyttet. På den ene siden mener respondentene at forelesningene er interessante og foreleserne gode til å formidle kunnskap, da de ble spurt om hva de syntes var spesielt positivt med faget. På den andre siden fremhever flere at sammenhengene mellom kursets ulike tema (partier, organisasjoner, sosiale bevegelser, sosial kapital) er utydelige, og ber foreleserne redegjøre enda klarere for disse i neste undervisningssemester. Respondentene mener også at foreleserne må forklare tydeligere hvordan pensumtekstene henger sammen med temaene på forelesningene. Enkelte etterlyser bruk av PowerPoint på Selles forelesninger som et pedagogisk grep. 68,4 % av respondentene mener for øvrig det har vært et passelig antall forelesninger, de øvrige (31,6 %) mener det har vært for få (se Tabell 5). 4
Tabell 4: Hvor viktig er forelesningene for det faglige utbyttet? 1-Svært lite viktig -Lite viktig 3 (15,8) 3-Mindre viktig (1,5) 4-Mer viktig 5 (6,3) 5-Viktig 6 (31,6) 6-Svært viktig 3 (15,8) Total 19 (1) Tabell 5: Hva mener du om antallet forelesninger? For få 6 (31,6) Passelig 13 (68,4) For mange Total 19 (1) Om seminarene (seks totalt) Kun et mindretall har benyttet seg av seminartilbudet; i snitt har respondentene vært på,16 seminarer (N=19). Utbyttet har vært marginalt: Over halvparten av respondentene mener seminarene har vært svært lite viktig (3,8 %) eller lite viktig (3,1 %) (se Tabell 6). Bildet er imidlertid ikke entydig negativt: 3,1 % mener seminarene har vært viktig for det faglige utbyttet. Respondentene som er misfornøyde tilhører først og fremst den engelskspråklige seminargruppen og er i hovedsak utvekslingsstudenter. Det var ingen som møtte etter introduksjonsseminaret, slik at gruppen opphørte å eksistere. Grunnen var at uten en seminarleder som sikret fremdrift og kunne gi dem faglige svar, falt opplegget i grus. I den norske gruppen fungerte opplegget relativt godt med hjelp fra vit.ass.; ca. 1 studenter møtte regelmessig og gjennomførte seminaropplegget. Etter seminarene sendte de sine oppgavebesvarelser til vit.ass., som ga faglig tilbakemelding. Slik kompenserte instituttet i 5
noen grad for fraværet av seminarleder. Dette var også et tilbud som de utenlandske hadde, men som kun tre studenter benyttet seg av en enkelt gang. De norske studentene understreket imidlertid at de heller ville hatt en seminarleder som kunne styre diskusjonen og gi dem faglige tilbakemeldinger i seminargruppen 3. For øvrig mente 84,6 % at antallet seminarer var passelig (se Tabell 7). Tabell 6: Hvor viktig er seminarene for det faglige utbyttet? 1-Svært lite viktig 4 (3,8) -Lite viktig 3 (3,1) 3-Mindre viktig 1 (7,7) 4-Mer viktig (15,4) 5-Viktig 3 (3,1) 6-Svært viktig Total 13 (1) Tabell 7: Hva mener du om antallet seminarer? For få (15,4) Passelig 11 (84,6) For mange Total 13 (1) Om pensum Respondentene har hatt stort utbytte av å lese pensum. 44,4 % oppgir at det er viktig og 16,7 % mener det er svært viktig for det faglige utbyttet (se Tabell 8). Pensum er ikke for vanskelig; i overkant av 3/4 av respondentene mener det er litt vanskelig (44,4 %) eller helt greit (33,3 %) (se Tabell 9). 94,4 % oppgir at sidetallet er passelig (N=18). et timer respondentene bruker på pensumlesing er forholdsvis bra: I gjennomsnitt har 3 Evalueringen ble gjennomført før oppsummeringsseminaret med Svåsand og vit.ass. 6
respondentene lest 9,75 timer ukentlig (N=16). Putnam og Dalton and Wattenberg er bøkene respondentene har hatt mest igjen for å lese, mens Della Porta and Diani utmerker seg som den minst populære. Tabell 8: Hvor viktig er pensumlesingen for det faglige utbyttet? Tabell 9: Hvor vanskelig syntes du pensum var? 1-Svært lite 1-Ikke viktig vanskelig -Lite viktig -Lite vanskelig (11,1) 3-Mindre 6 viktig (11,1) 3-Helt greit (33,3) 4-Mer 5 8 viktig (7,8) 4-Litt vanskelig (44,4) 8 5-Viktig (44,4) 5-Vanskelig (11,1) 6-Svært 3 6-Svært viktig (16,7) vanskelig 18 18 Total (1) Total (1) Forslag Når respondentene blir bedt om å komme med forslag til tiltak som kan gjøre faget bedre, nevner de: - Seminarundervisning med seminarleder, som før - Tydeligere forklaring av sammenhengene mellom kursets bestanddeler og mellom pensum og forelesningene - Bruk av PowerPoint på forelesninger (Selle) 7
Konklusjon SAMPOL 1: Social Movements, Organizations, and Political Parties er et engasjerende fag som respondentene vil anbefale til andre. Tilfredsheten skyldes først og fremst forelesningene, som holdes av dyktige forelesere, men god pensumlitteratur som evner å skape leselyst blant respondentene er nok også en betydelig del av forklaringen. Seminarene har fungert noenlunde i den norskspråklige gruppen, fordi vit.ass. har fungert som surrogatseminarleder, men ikke for den engelskspråklige. Som i SAMPOL 1 kan en uheldig konsekvens av dette være at utvekslingsstudentene ser seg som nedprioritert, som ville være dårlig reklame for UiB, særlig utenlands. Respondentene er imidlertid enige om at seminarene trenger seminarledere i kommende undervisningssemester, og det er allerede klart den opprinnelige seminarmodellen gjeninnføres fra og med vårsemesteret. 8