Våren SAMPOL 110: Stats- og nasjonsbygging: Institusjoner og aktører. Fagevaluering

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for Sammenliknende Politikk Våren 2012 SAMPOL 110: Stats- og nasjonsbygging: Institusjoner og aktører Fagevaluering Kjetil Evjen 1

2 Om emnet SAMPOL 110 Stats- og nasjonsbygging. Institusjoner og aktører (30 studiepoeng) går hvert vårsemester ved institutt for sammenliknende politikk. Fagets formål er å gi en grunnleggende innføring i sentrale analysemåter i sammenliknende politikk. Studentene skal opparbeide seg et grunnleggende begrepsapparat og anvende dette i empiriske analyser i oppgavene. Det er også en målsetning at studentene utvikler sin faglige og muntlige formidlingsevne gjennom arbeid med innleveringsoppgaver og presentasjoner. Faget gir 30 studiepoeng og er et obligatorisk emne i bachelorprogrammet i sammenliknende politikk. Undervisningen er organisert i emnebolker og våren 2012 bestod kurset av følgende fire bolker: 1) stat, makt og legitimitet; 2) kultur og verdier; 3) deltakelse, rettigheter og innflytelse; og 4) fordeling, utvikling og globalisering. Frank Aarebrot er emneansvarlig og hovedforeleser. I SAMPOL 110 er deltakelsen i seminarundervisningen obligatorisk. Det avholdes totalt ti seminarer der studentene jobber med pensumrelaterte problemstillinger og med tre obligatoriske innleveringsoppgaver. En av oppgave og må bestås som gyldig arbeidskrav for at studentene skal kunne avlegge eksamen. De to andre oppgavene leveres inn som mappeeksamen og utgjør 50 prosent av karakteren. Resten av karakteren baserer seg på en 6 timers skriftlig skoleeksamen. Forandringer fra tidligere år Hovedforskjellen fra tidligere semestre er hovedsakelig et bytte fra at studentene skrev to emneoppgaver og to kronikker til at studentene skulle skrive tre emneoppgaver men med tilbud om å kunne skrive fire emneoppgaver og velge ut de tre beste. Omtrent en tredjedel av studentene valgte å levere inn fire oppgaver til seminarlederne. I tillegg ble den tradisjonelle åtte timer lange eksamenen kuttet ned til seks timer. Ellers var det små forandringer i pensum, en bok ble tatt bort og erstattet med en del artikler. 2

3 Hovedfunn - Respondentene er generelt fornøyd med sampol110 og vil anbefale kurset for andre, selv om de har en del spesifikke deler av kurset de er mindre fornøyd med. - Respondentene vurderer kvaliteten på forelesningene som bra, men som før savner de en klarere sammenheng mellom forelesningene og pensum. I neste omgang blir det og påpekt at det kan være vanskelig å se den røde tråden fra forelesninger, pensum og eksamen. - Oppmøte på forelesninger og seminarer er bra - Respondentene mener nivået på pensumet stort sett er passelig. - Respondentene er generelt godt fornøyd med seminarene. - Respondentene er meget fornøyd med det faglige utbyttet av å skrive oppgaver. Tabell 1: Resultatfordeling Sampol 110 vår 2012 N % A 6 4 B C D E 0 0 F 4 3 Totalt Våren 2012 var 153 studenter oppmeldt i den obligatoriske seminarundervisningen (antall semesterregistrerte var 177). Av disse møtte 150 til eksamen. Gjennomsnittskarakteren er C. 3

4 Om evalueringen Grunnlaget for denne evalueringen er svar fra 84 studenter på en elektronisk spørreundersøkelse som ble lagt ut på MiSide. 177 studenter var registrert til eksamen, 153 var oppmeldt i det obligatoriske seminaropplegget mens 150 stilte til eksamen. Svarprosenten kunne gjerne vært høyere, men tidligere undersøkelser i papirform på siste forelesning har hatt enda lavere svarprosent. Svarprosenten er relativt lav og følgelig må resultatene av spørreundersøkelsen ses i lys av at under halvparten av de semesterregistrerte har besvart. Det må tas i betraktning at en del av studentene som er semesterregistrerte har falt fra på grunn av manglende oppmøte på seminarer, men antallet vil likevel ikke være høyt nok til å utgjøre signifikante utslag (det er mellom 8-10 studenter som har mistet eksamensretten på grunn av dette). På tross av lav svarprosent anser jeg at tallet på respondentene er høyt nok til at undersøkelsen gir et faktisk bilde på holdninger og tendenser i studentmassen. Forelesningene Det ble holdt 37 forelesninger totalt. Flesteparten av forelesningene ble holdt av Frank Aarebrot. I tillegg deltok Terje Knutsen, Stein Kuhnle, Per Selle, Jonas Linde og Sondre Båtstrand gjesteforelesere Når respondentene blir bedt om å evaluere kvaliteten på forelesningene og vurdere hvor gode de er blir svarfordelingen følgende (det var mulig å krysse av flere steder) Tabell 2: Vurdering av kvaliteten på forelesningene N % Svært gode 25 Gode 47 Middels 16 Dårlige 11 Svært dårlige 1 Totalt % 4

5 Et stort flertall av studentene mener forelesningene er gode (52 %) eller svært gode (28 %), bare to av respondentene mente at forelesningene var dårlige eller svært dårlige. Disse resultatene er ganske konsistente med tidligere evalueringer, ikke overraskende siden faget har vært relativt uforandret over mange år. Merk: Det kan være at respondenten som krysset av for svært dårlige svarte feil. Når samme respondent ble bedt om gi en generell skriftlig tilbakemelding på forelesningene bærer det ikke preg av han/hun mener forelesningene har vært svært dårlige. Likevel har det kommet tilbakemeldinger på forhold studentene er mindre fornøyd med. Flere mener at det ofte var lite sammenheng mellom både Aarebrots og andres forelesninger på den ene siden og pensum på den andre. Det er et klart ønske om at sammenhengen blir tydeligere. Dette er konsistent med tidligere evalueringer fra 2011, 2010 og tidligere. Respondenten som mener forelesningene har vært dårlige poengterer akkurat dette, men mange av de som generelt mener forelesningene er gode påpeker det også. Oppmøtet på forelesningene har vært bra. 80 prosent av studentene har møtt på mellom 30 og 37 forelesninger, mens 14 prosent har møtt på mellom 25 og 30 forelesninger. Resten av studentene (6 %) møtte på 25 eller færre. Inntrykket fra forelesningene fra både undertegnede og emneansvarlig har vært at oppmøtet har vært bra. Pensum Når det gjelder vanskelighetsgraden i pensum så evalueres denne som passende (54 prosent) eller ikke vanskelig (3,5 prosent) av godt over halvparten av studentene. De øvrige studentene mente at pensum er vanskelig (41 prosent), ingen av respondentene vurderer pensum som svært vanskelig. Sammenlignet med tidligere evalueringer er dette konsistent, litt flere anser pensum som passende enn tidligere men forskjellene er små. De pensumforandringene som har blitt gjort har ikke gjort pensum vanskeligere. 5

6 Tabell to: Hvor vanskelig var pensum? Ikke vanskelig 3 (3,5 %) Passende 46 (54,7 %) Vanskelig 35 (41,6 %) Svært vanskelig 0 (0 %) N= 84 Utbytte av pensumbøker Studentene ble spurt hvilke av bøkene/artiklene de fikk mest eller minst utbytte av å lese. Når det gjelder de bøkene studentene fikk mest utbytte ut av skiller Patterns of Democracy av Arend Lijphart seg klart ut. På andreplass vurderes: State Formation, nation-building and mass politics in Europe. Ut over det er fordelingen ganske jevn. Disse to bøkene blir brukt mye i skrivingen av emneoppgavene og på tross av at mange omtaler «Rokkanboken» som tung, vurderer de utbytte av å lese den som bra. Når det gjelder hvilke bok studentene har minst utbytte av skiller Poggi, Gianfrancos The Development of the Modern State seg klart ut. Utover det er det ikke noe system i vurderingene. Dette stemmer for øvrig godt overens med tilbakemeldingen fra seminarlederne og med tidligere evalueringer. Den minst populære boken fra de to foregående evalueringene ble fjernet fra pensum dette semesteret. Vurdering av emnebolkene Emnebolk fire rangeres som kvalitativt mest interessant med høyest positiv rangering og lavest negative rangeringer. Deretter anses emnebolk tre for å være interessant etterfulgt av emnebolk to. Emnebolk en ble rangert som den minst interessante emnebolken med flest negative og minst positive vurderinger. Dette er helt konsistent med tidligere evalueringer og vanskelig å forklare. Det er mulig utbyttet er bedre senere i semesteret fordi studentene begynner å få oversikt over kurset. En annen mulig forklaring er at det er flere gjesteforelesere på kurset etter hvert som gir større variasjon i forelesningene. Generelt sett blir alle emnebolkene vurdert som interessante en svak forbedring fra evalueringen i 2011, 2010 og tidligere. 6

7 Tabell fire: Hvor interessante fant du emnebolkene? N= 84 (%) Emnebolk 1 Emnebolk 2 Emnebolk 3 Emnebolk 4 Ikke interessant 6 (7,1 %) 6 (7,1 %) 4 (3,36 %) 7 (8,3 %) Interessant 61 (72,6 %) 63 (63,8 %) 43 (51,2 %) 38 (45,2 %) Meget interessant 21 (25, %) 31 (29,2 %) 38 (45,2 %) 40 (47,6 %) Blank Seminarene Det er obligatorisk å delta i seminarundervisningen i SAMPOL 110. Våren 2012 meldte 160 studenter seg i seminargrupper. Til slutt i semesteret leverte 149 studenter inn den obligatoriske emneoppgaven. Frafallet underveis skjedde hovedsakelig tidlig i semesteret, bare to studenter fullførte seminaropplegget uten å levere inn den obligatoriske arbeidsoppgaven. Tiden i seminargruppene ble delt mellom arbeid med emneoppgavene og diskusjoner og oppgaveløsning i forbindelse med pensum og forelesninger. Seminarene forsøker å skape bindeleddet mellom pensum, forelesninger og oppgaveskrivingen. Tilbakemeldingene fra studentene kan tyde på det er blitt gjort på en god måte. Dette semesteret ble det forsøkt å bruke et sett med oppgaver som studentene har arbeidet med på i seminargruppene. Det har vært såpass vellykket at det bør systematiseres ved en senere anledning. Det ble opprettet ti seminargrupper dette semesteret, og disse ble ledet av fem seminarledere som er oppnevnt av instituttet i tillegg til at én seminargruppe ble ledet av seminarkoordinator. Eirik Stavestrand, Pål Olerud, Steinar Gjerde og Vegard Tysdal hadde to grupper hver, mens Fedrik Nordbø hadde én gruppe, seminarkoordinator hadde som nevnt også én gruppe. Ordningen der seminarkoordinator har seminargrupper ble innført i 2011 og min anbefaling er at ordningen videreføres. Denne våren ble det holdt ti seminarmøter, et antall som omtrent halvparten (55 prosent) anser som passende. Bare tre av respondentene mente det var for mange, mens hele 42 prosent mente at det var for lite med ti seminarmøter. Dette er en merkbar forskjell fra tidligere evalueringer der det store flertall har ment at ti møter har vært passelig. Forklaringen kan delvis være at vi har fylt seminarene med mer innhold slik at det noen ganger har blitt mindre tid enn planlagt, delvis kan forklaringen være at vi har hatt gode seminarledere dette 7

8 semesteret og at studentene har hatt bra utbytte av de obligatoriske oppgavene. Tilbakemeldingene fra respondentene støtter opp under begge forklaringene. Utbytte av seminarene Studentene ble spurt både om hvordan de vurderte det faglige utbyttet av seminarene generelt og om hvordan de vurderte det faglige utbyttet av skriving av emneoppgavene og seminarleders tilbakemelding på de skriftlige innleveringene. Det andre spørsmålet ble tatt med for å gi tilbakemelding på hvilket utbytte studentene av å skrive emneoppgavene etter forandringene i type oppgaver. Faglig utbytte seminarene Studentene ble bedt om å vurdere det faglige utbyttet av seminarene Svært godt 28 33,3 Godt 28 33,3 Middels 22 26,2 Dårlig 6 7,2 Svært dårlig 0 0 N % Tilbakemeldingen på det faglige utbyttet av seminarene er meget bra. En tredjedel av respondentene vurderer utbyttet som svært godt, en tredjedel vurderer det som godt, og en siste tredjedel vurderer det som middels/dårlig. Dette er en sterk forbedring i forhold til tidligere semestre og kan forklares med en kombinasjon av gode seminarledere og mer fokus faglig innhold i seminarene. Under tidligere evalueringer har det blitt kritisert at det har vært for mye fokus på oppgavene på seminarene. Dette har blitt forsøkt rettet på og kan sannsynligvis til dels forklare at studentene har hatt økt faglig utbytte av seminarene. Oppgaveskriving og tilbakemeldingen fra seminarleder. Studentene ble bedt om å vurdere det faglige utbyttet av oppgaveskrivingen og den skriftlige tilbakemelding fra seminarlederne. 8

9 Svært godt 44 52,4 Godt 27 32,1 Middels 11 13,1 Dårlig 1 1,2 Svært dårlig 1 1,2 N % Over halvparten av respondentene vurderer det faglige utbyttet av å skrive oppgaver som svært godt, og 84,5 prosent anser utbyttet som godt eller svært godt. Det kan tyde på at omleggingen av oppgaveskrivingen til bare emneoppgaver har vært positivt, og at et mindre fokus på oppgaver på seminarene ikke har ført til mindre utbytte av skrivingen. I 2011 og 2012 har seminarkoordinator arrangert felles retteseminar sammen med seminarlederne for hver innlevering for å samkjøre og forbedre de skriftlige tilbakemeldingene. Tilbakemeldingene fra seminarlederne har vært at dette er nyttig og resultatene fra studentene tyder på det samme. Jeg anbefaler at hvis mulig bør man fortsette med disse. Flere av studentene påpeker nytten av de skriftlige tilbakemeldingene fra seminarlederne når de får muligheten til å komme med generelle tilbakemeldinger angående seminarene. Egne ambisjoner og anbefalinger til andre studenter Når det gjelder ambisjonene til egne eksamensresultater så ønsker 46 prosent av studentene karakterer på et gjennomsnittsnivå eller litt høyere, mens 47 prosent av studentene ønsker å være blant de beste. Syv prosent av studentene håpte å bestå eksamen, men ikke noe mer. Sammenlignet med svarene fra tidligere evalueringer av Sampol110 er ambisjonsnivået høgt. Når de blir spurt om de vil anbefale faget for andre studenter svarer 69 prosent ja, 26,2 prosent svarer kanskje/vet ikke, mens de resterende 4,2 prosentene svarer nei. Dette er mer eller mindre det vanlige svaret man får på evalueringene av Sampol110. Selv om studentene har mange kritiske bemerkninger til kurset er inntrykket at kurset er bra og nyttig. 9

10 Innleveringsoppgavene Gjennom semesteret har studentene fått muligheten til å levere inn åtte oppgaver på Kark, fire for kommentarer fra medstudenter og fire for kommentarer fra seminarledere. Det fungerer svært godt å bruke Kark som innleveringsverktøy. Kark er oversiktelig og ryddig og det er få problemer med dette programmet. Dersom det har oppstått problemer er Kark brukerstøtte svært effektive og godt tilgjengelige. Det har vært frivillig å levere inn oppgaver til de fire bolkene. Studentene har kunnet levere to utkast i hver emnebolk; den ene til kommentarer fra studenter i gruppen og den andre til kommentarer fra seminarleder. Det er betydelig færre studenter som har levert til studentkommentarer. Selv om studentene bare skulle levere tre oppgaver til slutt har en del studenter tatt imot tilbudet og levert oppgaver til seminarleder i alle fire bolkene. Det har tidligere vært et problem at mye halvferdige utkast har blitt levert. Denne gangen ble det kommunisert tidlig til studentene at bare oppgaver over en hvis lengde ville bli kommentert av seminarleder. Dette hadde en positiv effekt på både lengden og kvaliteten på de innleverte oppgavene. De oppgavene som ble levert for kommentarer av medstudenter led dessverre av å være ikke fullgode utkast. En løsning kan være å forandre rekkefølgen på oppgaveinnleveringen. Førsteutkastet vurderes av seminarleder mens det forbedrede andreutkastet blir lest av medstudenter og diskutert på seminaret. 10