Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse Seksjon fôrvarer 05. - 06.07.2012 Forum: EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, Seksjon fôrvarer Sted og tid: Centre Albert Borschette rom 1b Rue Froissart 36, Brussels 5.- 6. juni 2012. Utsteder: Karl-Erik Slinning Møtets formål: Vedtakssaker: Godkjenning av fôrtilsetningsstoffer og fôrmiddelkatalogen. Diskusjonssaker: Søknader om godkjenning av fôrtilsetningsstoffer, og diettfôr, anbefalte grenser for innhold av T-2 og HT-2 toksiner i fôr og kontaminanter. Møteleder: Jim Moynagh Deltakere fra Norge Karl-Erik Slinning, HK-RA, seksjon landdyrhelse og fôr Neste møte SCFCAH, seksjon fôrvarer: 24.- 25. september 2012. Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser SEKSJON A Saker til informasjon og/eller diskusjon A.1 Søknader i henhold til Forordning (EF) nr. 1831/2003 artikkel 4 og 13. Nye søknader. Det var ingen nye søknader under dette punktet. A.2 Søknader i henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003 artikkel 9. A.2.1. Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av RonozymeHiPhos GT (6-fytase) som fôrtilsetningsstoff til fjærkre og gris. Saken gjelder godkjenning av en et enzympreparat (fast form), 6-phytase, til bruk i fôr til fjærkre og gris. Mange tilsvarende preparater er godkjent tidligere, klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Fordøyelsesfremmende stoffer. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Ingunn Ormstad Tlf: 23 21 68 77 Besøksadresse: Ullevålsveien 76, OSLO E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01
Hensikten er å forbedre utnyttelsen av fosfor i fôret. EFSA finner det trygt i bruk, og preparatet er like effektivt som de 2 tidligere produktene. Det er satt en grense for minste tillatte innhold av 6-phytasen i fôret. Det er også gitt anbefalinger på doser (500-4000 FYT/ kg fôr). Det var få kommentarer til saken. Konklusjon: Kommisjonen ferdigstiller forslag til rettsakt til avstemning i løpet av høsten. A.2.2. Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av 18 stammer av Lactobacillus plantarum (DSM 23375, CNCM I-3235, DSM 19457, DSM 16568, LMG 21295, DSM 16565, VTT E-78076, CNCM MA 18/5U, NCIMB 30238, ATTC PTA-6139, DSM 18112, ATCC 55058, DSM 18113, DSM 18114, ATCC 55942, ATCC 55943, ATCC 55944 og NCIMB 30094) som ensileringsmiddel for alle arter. Saken gjelder godkjenning av 18 bakteriestammer som et mikrobiologisk ensileringsmiddel. 8 av disse preparatene viste seg effektive selv i små mengder. Ved bruk av 2 av stammene kunne man ikke dokumentere noen effekt, og flere av de resterende stammene må testes bredere før de kan godkjennes. Konklusjon: Kommisjonen lager forslag til rettsakt på 8 av de nevnte bakteriestammene. A.2.3. Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av kalium sorbat som fôrtilsetningsstoff til hunder og katter. Preparatet er tenkt brukt som konserveringsmiddel i våtfôr til hunder og katter i en dose på 5000mg/ kg fôr. Saken ble ikke diskutert på dette møtet. Konklusjon: Saken vil bli tatt opp til diskusjon på et senere møte. A.2.4a og A.2.4b. Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av natrium bensoat, propionsyre og natrium propionat som fôrtilsetningsstoff til gris, fjærkre, storfe, sau, geiter, kaniner og hester. Preparatet er en definert blanding av natrium benzoat, propionsyre og natrium propionat til bruk som konserveringsmiddel for diverse kornarter med et høyt vanninnhold som skal brukes til fôr. Hører til kategorien teknologisk tilsetningsstoff, funksjonell gruppe konserveringsmiddel. EFSA har funnet denne blandingen trygg og effektiv som konserveringsmiddel. Preparatet er allerede godkjent for bruk til storfe til slakt. Søknadene gjelder utvidet bruksområde og beskrivelse av bruken. Det ble en diskusjon om bruken knyttet til vanninnhold i kornet. Kommisjonen vil ta med en beskrivelse i vedlegget knyttet til dette. Konklusjon: Forslag til rettsakt legges frem på et senere tidspunkt. A.2.5. Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av kobolt karbonat som fôrtilsetningsstoff til drøvtyggere, hester og kaniner og EFSAs uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av ulike kobolt forbindelser som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter: Kobolt acetat tetrahydrat, kobolt karbonat monohydrat og kobolt sulfat heptahydrat samt coated granaulert kobolt karbonat monohydrat. Noen av disse forbindelsene er foreløpig ikke vurdert av EFSA, og det er behov for mer dokumentasjon før de eventuelt kan bli godkjent. Konklusjon: Saken vil bli tatt opp på et senere møte. A.2.6. Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av organisk selen produsert ved hjelp av selen anriket gjær Saccharomyces cerevisiae YSC 11111 R646 (Selemax 1000/2000) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Saken ble ikke diskutert i dette møte. Konklusjon: Saken vil bli tatt opp på et senere møte. 2 2
A.2.7. Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av tetra basis sinkklorid som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Sink er et av de viktigste mikromineralene i husdyreernæringen, og mange tilsvarende preparater er godkjent tidligere. De er klassifisert i kategorien Tilsetningsstoffer med ernæringsmessige egenskaper og den funksjonelle gruppen Mikrominealer. I søknaden er det ikke lagt ved analysemetode for deteksjon av tilsetningsstoffet, noe som er nødvendig for å få godkjent søknaden. Søker vil komme med dette. Det ble også påpekt fra et medlemsland at enkelte arter har lavere toleranse for sink enn andre, dette gjelder blant annet fiskearten Tilapia. Det ble også påpekt at det var viktig å ha fokus på bruk og påvirkning på miljøet. Konklusjon: Forslag til rettsakt legges frem på neste møte. A.2.8. Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av AveMix XG 10 (endo-1,4-beta-xylanase og endo-1,3(4)-beta-glukanase) som fôrtilsetningsstoff til verpehøns og fjærkre av mindre økonomisk betydning. Saken gjelder en utvidet søknad på et enzympreparat bestående av 2 enzymer. Produktet er allerede godkjent til slaktekylling og avvent små-gris. Preparatet tilhører den funksjonelle gruppen fordøyelsesfremmende stoff. Toleranseforsøk med verpehøns har vist at preparatet er trygt å bruke. Det var ingen kommentarer til saken. Konklusjon: Forslag til rettsakt vil bli lagt frem på et senere møte. A.2.9. Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av Danisco Xylanase 40000 G/L (endo-1,4,-beta-xylanase) for verpehøns og fjærkre av mindre økonomisk betydning. Saken gjelder søknad om godkjenning av et enzympreparat til fjærkre av mindre økonomisk betydning, i tillegg søkes det om en modifikasjon av godkjennelsen for preparatet til verpehøner. Modifikasjonen endrer det minste tillatte innholdet av preparatet. Preparatet tilhører kategorien zootekniske tilsetningsstoff, og den funksjonelle gruppen fordøyelsesfremmende stoffer. Det var ingen kommentarer til saken. Konklusjon: Forslag til rettsakt legges frem på et senere møte. A.3 Omsetning av fôrvarer (Forordning (EF) nr. 767/ 2009 A.3.1. Oppdatering av listen over produkter som er forbudt å bruke i fôr eller underlagt begrensninger (Vedlegg III). Her ble bruk av hamp til fôrformål diskutert. EFSA har satt en veldig lav toleransegrense for det psykoaktive stoffet THC. En grense som den Europeiske Hamp Industriens Forening (EIHA) mener er altfor lav. EIHA mener at EFSA har sett for mye på Sveits avgjørelse, der de har satt hamp på negativ-listen. Kommisjonen ønsker å få mer opplysninger om hvor mye hamp som brukes til fôrformål før de tar endelig stilling til denne saken. Videre foreslår kommisjonen at EFSA bør gi en anbefaling for daglig tolerabelt inntak av THC som et alternativ til en risikofaktor. Under dette punktet ble det også diskutert toleransekrav for rest-emballasje i fôrvarer. Her trenger vi mer opplysninger om type emballasje, og hvilke metode(r) som kan brukes for å kvantifisere mengde emballasje-rest. Konklusjon: Kommisjonen avventer videre vurdering fra EFSA mht. daglig tolerabelt inntak av THC. Medlemslandene skal sende inn informasjon om hvilke analysemetoder industrien bruker for å kvantifisere emballasje-rester i fôr. A.3.2. Status for godkjenning av høykonsentrerte produkter under artikkel 32(2). Saken omhandler godkjente diettfôrs, som er til revurdering. Listen over de ulike diettfôr ble gjennomgått. Kommisjonen har behov for mer tid til å se nærmere på den tilleggsinformasjonen som respektive industri har gitt for sine produkter i tillegg til beskrivelsen av produktene før de tar stilling til denne saken. 3 3
Konklusjon: Saken vil bli vurdert videre på et senere møte. A.3.3. Søknad om å endre vedlegg I til direktiv 2008/38/EF ved å ta inn et nytt spesielt ernæringsformål «Regulering av thyroidhormon-metabolismen ved hyperthyroidisme» Saken ble ikke diskutert på dette møtet, men har vært diskutert på tidligere møter. Saken omhandler bruk av et iodfattig fôr til gamle katter som har dysfunksjon i skjoldbruskkjertelen. Konklusjon: Saken vil bli diskutert på et senere møte. A.3.4. Søknad om å endre vedlegg I til direktiv 2008/38/EF ved å ta inn et nytt spesielt ernæringsformål «Støtte leddfunksjonen ved osteoarthrit». Saken ble ikke diskutert under møte, og det er heller ikke mottatt dokumenter til saken. Konklusjon. Saken blir tatt opp på et senere møte. A.4 Oppdatering om og diskusjon av de siste RASFF-meldingene knyttet til uønskede stoffer. En oppsummering av de siste RASFF-meldingene på fôrområdet ble kommentert av Kommisjonen. Det ble denne gangen kun rapportert om 2 saker, noe som sannsynligvis skyldes at det var kort tid siden forrige rapport. Begge sakene gjaldt aflatoksin, henholdsvis i jordnøtter og i mais. På grunn av gjentatte saker der problemet har vært forhøyete verdier av aflatoksin i jordnøtter fra India, vil det bli et møte med indiske myndigheter for å drøfte dette problemet. Konklusjon. Saken blir tatt til orientering. A.5 T2 og HT-2 toksiner i fôr. Fortsettelse av tidligere diskusjoner. Saken har vært diskutert på flere tidligere møter. Det ble under møte sagt at mat-sektoren vil ikke sette noe grenser for T2 og HT-2 nå. For fôrområdet opplyser kommisjonen at de vil gå gjennom mer bakgrunnsmateriale for verdier av T2 og HT-2 i fôrmidler før de kommer med et endelig forslag for anbefalte grenseverdier. Dette skal blant annet inkludere målinger av T2 og HT-2 toksin-utvikling under lagring. Arbeidet skal avsluttes i september. Konklusjon: Kommisjonen vil komme tilbake med anbefalte grenseverdier i løpet av høsten. A.6 Betingelser for prøvetaking ved fôrkontroll: Diskusjon av resultatene fra arbeidsgruppemøtet om «Fôrprøvetaking». Denne saken har vært oppe på flere av de tidligere møtene. Da det ikke har vært noe nytt møte i arbeidsgruppen siden vårt siste møte ble denne saken ikke diskutert. Konklusjon: Saken blir tatt opp senere når arbeidsgruppen har fått diskutert saken videre. A.7 Diskusjon og oppfølging av EFSAs siste uttalelser relatert til uønskede stoffer i fôr, Alternaria-toksiner, Sitrinin, Phomopsin og Pyrrolizidin alkaloider. Alternaria toksiner er mykotoksiner bestående av mer enn 70 ulike varianter. Toksinene finnes hovedsakelig i kornprodukter, tomater, solsikkefrø og -olje. Kommisjonen ønsker mer informasjon fra medlemslandene om nivåer i fôr. Det fins forøvrig lite informasjon om disse toksinene. Sitrinin er også et mykotoksin som hovedsakelig finnes i kornprodukter, men også i bønner, frukt, urter og krydder. Bakgrunnsdata er begrenset, og EFSA trenger mer informasjon for å kunne gjøre en god analyse av eksponeringsfare. Phomopsin er et mykotoksin som hovedsakelig finnes i lupiner, og da hovedsakelig i lupiner fra Oceania. Viktig å få inn mer data på forekomst slik at EFSA kan gjøre en vurdering. Pyrrolizidin alkaloider består av ca. 600 ulike typer. Dette er en gift som plantene selv syntetiserer som forsvar mot planteetende innsekter. EFSA har spurt medlemslandene om å sende inn analysedata, men har så langt mottatt veldig få data. Konklusjon: Bakgrunnsdata for disse toksinene er mangelfulle, og Kommisjonen har behov for mer informasjon før de kan komme med en veiledning. 4 4
A.8 Diskusjon om skillet mellom biocid og fôr ved søknad om tilsetning til drikkevann. Saken gjelder å finne et godt skille for hva som skal klassifiseres som biocid og hva som skal defineres som fôrtilsetningsstoff ved tilsetning i drikkevann til husdyr. Industrien mener at alle konserveringsmidler som blir brukt og tilsatt på gårder skal gå under kategorien fôrtilsetningsstoffer. Videre ble det påpekt at det ville bli lettere å holde seg innenfor den maksimale tillatte grenseverdi hvis konserveringsmidler i vann ble kategorisert i forordning (EF) nr. 1831/ 2003. Det var enighet om at stoffer som tilsettes for å desinfisere drikkevann til husdyr fortsatt skal defineres som biocider. Codex har etablert en arbeidsgruppe som arbeider med samme problemstilling. Denne arbeidsgruppen vil ha et nytt møte i august, og vil levere sitt endelige utkast i løpet av september. Kommisjonen oppfordret medlemslandene til å komme med innspill til denne saken før neste arbeidsgruppe i Codex. Konklusjon: Kommisjonen oppfordret medlemmene til å komme med innspill til saken. Kommisjonen vil lage et sammendrag av dette som videresendes til Codex arbeidsgruppe. SEKSJON B. Saker lagt fram for avstemning B.1 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til Kommisjonens implementeringsforordning om godkjenning av lanthanum karbonat som fôrtilsetningsstoff til hunder (innehaver av godkjenningen Bayer Animal Health GmbH). Preparatet er ment brukt som tilsetningsstoff i fôr til voksne hunder for å begrense opptaket av fosfor og dermed forhindre/redusere kronisk nyresvikt. Preparatet er allerede godkjent for katter. Kommisjonen mener at dette er en komplisert søknad, vanskelig å måle effekten av preparatet. Dokumentasjonen bygger blant annet på kommersiell bruk, der det vises til hvor mange bruker-doser som er solgt og at det er kun en tilbakemelding på negativ effekt. Tiårsperioden for godkjenningen er ikke over ennå og siden preparatet allerede er godkjent for katt, mener Kommisjonen at dokumentasjonsbehovet ikke er så stort nå. Det kreves mer/ bedre dokumentasjon etter 10-årsperioden. Vedtak: Forslag til rettsakt ble vedtatt. B.2 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til Kommisjonens implementeringsforordning om godkjenning av en blanding bestående av sitronsyre, sorbinsyre, thymol og vanillin som fôrtilsetningsstoff til slaktekylling, verpehøns, alle slakte- og verpe-fjærkre av mindre økonomisk betydning, og avvent smågris av mindre økonomisk betydning (innehaver av godkjenningen Vetagro S.p.A). Dette er en utvidet søknad da preparatet allerede er godkjent som et zooteknisk fôrtilsetningsstoff til avvent smågris. Preparatet har fått en minste og største tillatte tilsetningsmengde. Det ble en del diskusjon om hvilke arter som ligger innenfor kategorien «minor porcine species (weaned)». Kommisjonen mente at dette var en veldig upresis kategorisering og endret det til «alle avvente grisearter unntatt avvent smågris» mht. avvent smågris er preparatet allerede godkjent. Utover dette var det ingen kommentarer til saken. Vedtak: Forslag til rettsakt ble vedtatt. B.3 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til Kommisjonens implementeringsforordning om godkjenning av endo-1,4-beta-xylanse (EC 3.2.1.8) produsert fra Aspergillus niger (CBS 109.713) som fôrtilsetningsstoff til verpehøns, avls-kalkun, slaktefjærkre av mindre økonomisk betydning, verpefjærkre eller avlsfjærkre av mindre økonomisk betydning og prydfugler (innehaver av godkjenningen BASF SE). 5 5
Dette er en søknad om utvidet godkjenning. Preparatet et tidligere godkjent til kylling og kalkun til slakt. Det er fastsatt en minste effektive dosering for at preparatet skal virke. Det var ingen kommentarer til saken. Vedtak: Forslag til rettsakt ble vedtatt. B.4 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til forordning som endrer Europaparlamentets og Rådets direktiv 2002/32/EF om uønskede stoffer i fôr med hensyn til melamin. Dette punktet gjelder hvorvidt grenseverdien for melamin, som er migrert fra plastemballasje, skal fastsettes ut fra hvordan fôret brukes/ omsettes, og ikke ut fra et fast vanninnhold i fôret (12%) slik det er i dag. Forslag til rettsakt var ikke klart ennå. Saken blir derfor tatt opp til avstemning på et senere møte. Vedtak: Forslag til rettsakt ble ikke tatt opp til avstemning, men tas opp på et senere møte. B.5 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til Kommisjonens implementeringsforordning som endrer Forordning (EU) nr. 575/2011, fôrmiddelkatalogen. Sak B.5 og C.1 ble slått sammen til et punkt. Kommisjonens jurister hadde opprinnelig konkludert med at bare en del av fôrmiddelkatalogen kunne gå til avstemning nå, og noe måtte gå via parlamentet (se C1). Dette ble endret slik at hele katalogen kunne gå til avstemning i møtet. Det ble mye diskusjon omkring denne saken på første dag. Blant annet var det en del prinsipielle punkter i innledningen av fôrmiddelkatalogen som måtte endres før saken var klar til avstemning. Ut fra de innspill som medlemslandene kom med på dag 1 presenterte Kommisjonen et nytt forslag på dag 2, der endringene var lagt inn i den nye versjonen. I hovedsak gir endringene en del innstramminger i beskrivelsen av fôrmidlene i forhold til hva industrien hadde lagt inn. Rester av nikkel i ulike fôrmidler avledet fra fett ble tatt opp av flere medlemsland. Industrien hadde her satt opp en maksimums-grense for nikkel på 50mg/ kg fôr. Medlemslandene viste her til egne analyser der restverdier av nikkel sjelden oversteg 20 mg/ kg fôr. Her ble det et kompromiss der grensen på 50mg/ kg fôr sto fast, men hvis mengden av nikkel overstiger 20mg/ kg fôr så er merking av nikkel obligatorisk. Etter lange diskusjoner var de fleste land fornøyd med den endelige versjonen av fôrmiddelkatalogen. Før avstemning gjorde 2 stater det klart at de avsto fra å stemme fordi de hadde behov for å konsultere sine eksperter. 1 stat avsto også fra å stemme da de mente at fôrmiddelkatalogen skal inneholde en negativ-liste. Kommisjonen var ikke enig i det. Vedtak: Forslag til rettsakt ble vedtatt, 3 stater avsto fra å stemme. Seksjon C. Forslag lagt frem for diskusjon. C.1 Utveksling av synspunkter for forslag til Kommisjonens implementeringsforordning som endrer Forordning (EU) nr. 575/2011, fôrmiddelkatalogen. Dette punktet ble innlemmet i sak B.5, se ovenfor. 6 6
7 7