Skogbruksplanlegging i Norge en historieberetning Erik Næsset Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005
Store norske leksikon: Allerede Gulatingsloven og Frostatingsloven inneholdt lovregler om skogbruk, og fra 1500- tallet forsøkte myndighetene å føre en restriktiv skogpolitikk. Det var bl.a. eksportforbud for trelast 1532 62, dels for å sikre Danmarks og Norges egne behov, dels for å hindre rasering av skogen. Frykt for skogødeleggelse har gått igjen i skoglovgivningen like til vår egen tid. I 1650 ble det utnevnt en generalinspektør for skogene i Norge. Det neste tilløp til fast skogadministrasjon var Det eldre Generalforstamt i 1739, med tyske forstmenn i ledende stillinger. Johann Georg von Langen
Noen sitater: Statens skogkommisjon 1849: Skoven i alle landets egne, paa saare faa untagelser nær, ere betydelig forringede Indredepartementet i 1856: Det er indlysende, at en saadan medfart, om den fortsætter, vil medføre vore skovers fuldkomne ødelæggelse Skogforvalter Agnar Barth tidlig 1900: Norges skoger med stormskritt mot undergangen
Den første Landsskogtaksten 1919-1929... markarbeidet i Østfold startet 20. august og ble avsluttet 14. november 1919. Taksten skulle gjennomføres som linjetakst der det etableres takstbelter gjennom hele fylket.
Bledning, dimmensjonshogster Slutten av 1800-tallet: skogplan for Komperud kappelanskog (1875) 1930-1950: bestandsskogbruket 1950/60-tallet: -bestandstakster (relaskop) -driftsplaner og spredte forsøk på økonomiske orienterte planer 1965-1975: -relaskoptakster, øket bruk av flybilder -utvikling av driftsplan/skogbruksplanen strategiske elementer (prognose) 1975-1990: -områdetakstene finner sin form -fototakster, stereofotogrammetri -digitale kartverktøy -strategiske planleggingsverktøy (prognoser); AVVIRK3, GAYA-JLP -samordnet økonomisk planlegging
1990-2000: -fototaksten videreutvikles og dokumenteres, digitalfotogrammetri -forsøk på automatisert takst: bildematching og laser -noe videreutvikling av prognoseverktøy -integrasjon av GIS og prognoseverktøy 2000-2005: -lasertakst -enkelttresimulator 2005-2015: -videreutvikling av lasertakstene: prosessen: rutiner, verktøy, dokumentasjon, produktkvalitet informasjon: nye variable enkelttrær, virkekvalitet, diameterfordeling, fornminner, biodiversitet produktet: gode gamle bestandsdata ; hva med verktøy for å utnytte ny informasjon -hva skjer med digitale bilder? -automatisering av arealinndeling og klassifikasjon? -hva skjedde med planleggingen?
-Laser ved INA hvem er vi? 1) Erik Næsset, professor 2) Terje Gobakken, 1. amanuensis 3) Ole Martin Bollandsås, forsker 4) Hans Ole Ørka, stipendiat 5) Liviu Theodor Ene, stipendiat 6) Nadja Thieme, stipendiat 7) Vegard Lien, stipendiat 8) Knut Marius Hauglin, stipendiat 9) Rune Østergaard Pedersen, stipendiat 10) Terje Kristensen, stipendiat (assosiert) 11) John Wirkola Dirksen, stipendiat (assosiert) 12) NN, post.doc. Tilsetting våren 2011 13) NN, stipendiat. Tilsetting våren 2011
-Laser ved INA hvem er vi? 1) Erik Næsset, professor 2) Terje Gobakken, 1. amanuensis 3) Ole Martin Bollandsås, forsker 4) Hans Ole Ørka, stipendiat 5) Liviu Theodor Ene, stipendiat 6) Nadja Thieme, stipendiat 7) Vegard Lien, stipendiat 8) Knut Marius Hauglin, stipendiat 9) Rune Østergaard Pedersen, stipendiat 10) Terje Kristensen, stipendiat (assosiert) 11) John Wirkola Dirksen, stipendiat (assosiert) - Gjesteforskere 1) NASA - (kortere perioder 2006, 2008, 2009 og 2010) 2) University of Eastern Finland 1) Professor - 6 mnd i 2009-1,5 mnd 2011 2) Stipendiat (6 mnd i 2009) 3) IASMA Research and Innovation Center, Italia - (1,5 år fra sommer 2011) 1) Post. Doc. 12) NN, post.doc. Tilsetting våren 2011 13) NN, stipendiat. Tilsetting våren 2011