Studieplan for masterstudium i Kunst og offentlige rom (Master of Art and Public Space) 120 Studiepoeng



Like dokumenter
Studieplan for masterstudium i Kunst og offentlige rom (Master of Art and Public Space) 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i Kunst og offentlige rom (Master of Art and Public Space) 120 Studiepoeng

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Studieplan for ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

Doktorgradsprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid

Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i medium- og materialbasert kunst MFA in medium- and material based art. 120 Studiepoeng

Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling

Videreutdanning i entreprenørskap Continuing education in entrepreneurship. 10 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (6. mai 2014)

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret ( ) Endret av dekan (19.06.

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Studieplan 2016/2017

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Studieplan 2017/2018

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Mastergradsprogram i sosiologi

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan 2018/2019

Informasjon om studiet. Videreutdanning i entreprenørskap: Hvordan å bli rik på din kunst, også økonomisk.

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor s programme in Fine Art 180 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng

MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

STUDIEPLAN SKAPENDE KURATORPRAKSIS

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Studieplan 2016/2017

MASTERGRAD I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Studieplan 2017/2018

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

STUDIEORIENTERING

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

Studieplan 2019/2020

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

KULTURMINNEFORVALTNING

STUDIEPLAN MASTERGRADEN I KUNST Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2).

Studieplan for. Motiverende Intervju. 10 studiepoeng

Studieplan for masterstudium i teater. Master of Theatre Arts. 120 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret ( ) Revidert av dekan (xx.xx.

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Studieplan 2015/2016

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2016/2017

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Studieplan 2017/2018

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

VEDLEGG 6a. Studieplan

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Studieplan. Barn, barndom og barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. Studieåret dmmh.no

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Studieplan 2016/2017

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Human Resource Management (HRM)

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng

STUDIEPLAN. Årsstudium i tysk. 60 studiepoeng. Tromsø

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Transkript:

Studieplan for masterstudium i Kunst og offentlige rom (Master of Art and Public Space) 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (dato) Innholdsfortegnelse: 1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET...2 2. KORT BESKRIVELSE AV STUDIET...2 3. OPPTAKSKRAV...2 4. MÅL FOR STUDIET...3 5. OPPBYGGING OG GJENNOMFØRING...3 5.1. EMNESTRUKTUR...4 5.2. UTVEKSLING...4 6. UNDERVISNING OG LÆRINGSFORMER...4 7. ARBEIDSKRAV...5 8. VURDERING...5 9. STUDIEKVALITET...5 10. VEDLEGG...6 10.1. EMNEBESKRIVELSER...6 10.1.1. Innledende kurs...6 10.1.2. Teori og metode del 1...7 10.1.3. Teori og metode del 2...8 10.1.4. Selvstendig arbeid, et forprosjekt...9 10.1.5. Formidling og presentasjon del 1... 10 10.1.6. Selvstendig arbeid del 1... 11 10.1.7. Formidling og presentasjon del 2... 12 10.1.8. Selvstendig arbeid del 2... 13 10.2. ANBEFALT LITTERATUR... 15 1

1. Kort oversikt over studiet Kort oversikt over studiet: Navn på studieprogram Masterstudium i Kunst og offentlige rom Studieprogramkode Koden i FS (fylles ut av studieseksjon) Fører til kvalifikasjon Master i Kunst og offentlige rom / Master of Art and Public Space Normert studietid 2 år - fulltidsstudium Studiepoeng 120 Undervisningen vil hovedsakelig foregå på norsk, men det vil også være undervisning på engelsk. 2. Kort beskrivelse av studiet Mastergraden i Kunst og offentlige rom er en fordypning i hvordan kunst og kunstnerisk praksis utfolder seg i, fungerer i og forholder seg til ulike offentligheter utenfor kunstinstitusjonenes tradisjonelle visningsrom. Studiet er ikke mediumspesifikt og knytter seg derfor like gjerne til tradisjonelle kunstneriske uttrykk som til nye eller andre praksiser som ligger utenfor kunstfeltet. Studiets kjerneområde er knyttet til analyse, utforsking og produksjon av kunstens møte med ulike typer offentlige rom, resepsjonsforhold og sosiale strukturer. Studiet skal gi praktisk og teoretisk innsikt i offentligheten som en sammensatt og mangfoldig arena. Studiet skal stimulere til nytekning, økt forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid innen kunst og offentlige rom på et nasjonal og internasjonalt nivå. 3. Opptakskrav For opptak til masterstudiet kreves bestått treårig bachelorgrad i kunst, arkitektur,, design eller kunsthåndverk eller likeverdig utdanning som omfatter studier på minst 80 studiepoeng relatert til og relevant for studiet. Søkerens kvalifikasjoner, nivå og potensial i forhold til masterstudiet skal i tillegg vurderes på bakgrunn av søkerens portfolio (kunstnerisk nivå) og en tekst som redegjør for søkerens målsettinger og motivasjon med studiet. Det legges særlig vekt på at søkeren viser undersøkende holdninger og evne til å gå inn i problemområder, samt tar initiativ og har stor arbeidsevne. Det forutsettes at søkere behersker både norsk og engelsk. Søkere med utdanning fra land utenfor Norden: må dokumentere norskkunnskaper på nivå med bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene eller bestått Bergenstest (gjelder ikke søkere fra engelskspråklige land) må dokumentere engelskkunnskaper med bestått TOEFEL test, bestått IELTS test eller med vitnemål fra videregående som viser at søker har hatt engelsk som 1. fremmedspråk tatt over en periode på minimum 7 år Søkere kan dokumentere både norsk- og engelskkunnskaper på annen måte enn det som er nevnt over. Søkere kan bli innkalt til intervju. (Link til opptaksprøver og søknadsskjema kommer her). 2

4. Mål for studiet Studiet skal utdanne studenter som er fortrolige med kunstneriske og kulturelle ytringer i en sammensatt offentlighet. Etter endt studium skal studenten: besitte og anvende avansert kunnskap om kunstens rolle, historie, muligheter og funksjon i ulike offentlige rom ha forutsetninger for å etablere seg som kunstnere og kunne arbeide selvstendig med formidling og produksjon av kunstneriske prosjekter i offentlige rom være særlig aktuell innen produksjon, kuratering og konsultasjon ved oppføring/gjennomføring av kunst i offentlige rom være nytenkende og kunnskapsproduserende i profesjonelle sammenhenger både i nasjonal og internasjonal kontekst ha kompetanse til å formidle kunst i offentlige rom Fullført studium kvalifiserer for opptak til kunstnerisk stipendiatprogram og andre relevante PhD programmer, til å utføre kunstneriske oppdrag og til kunstnerisk konsulentvirksomhet. Relevante arbeidsgivere kan være offentlige og private institusjoner som har ambisjoner om utsmykkinger/kunst i offentlig rom/ kunstprogrammer Studiet skal øke den praktiske og teoretiske kunnskapen om kunstproduksjon og resepsjon i møte med ulike offentlige rom. Studiet skal bidra til økt bevissthet, refleksjon og kunnskap om kunst i offentlige rom, og gi kompetanse til å initiere, planlegge, lede, gjennomføre og evaluere kunstprosjekter av forskjellig karakter i ulike sammenhenger utenfor tradisjonelle utstillingsrom. 5. Oppbygging og gjennomføring Mastergradsstudiet er delt inn i 8 emner: 1. Innledende kurs 12 ects 2. Teori og metode del 1 18 ects 3. Teori og metode del 2 18 ects 4. Selvstendig arbeid, et forprosjekt 12 ects 5. Formidling/presentasjon del 1 10 ects 6. Formidling/presentasjon del 2 5 ects 7. Selvstendig arbeid del 1 20 ects 8. Selvstendig arbeid del 2 25 ects For å beskrive studie-/ arbeidsomfang i emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett års fulltidsstudium. Ett studiepoeng tilsvarer 25 til 30 faktiske arbeidstimer for studenten. I faktiske arbeidstimer regnes lærerstyrt undervisning, forelesninger, oppgaveskriving, seminarer, egenstudier osv. Noen emner kan ha mye lærerstyrt undervisning mens andre emner legger opp til at studentene arbeider selvstendig 3

5.1. Emnestruktur Oversikt over alle emner med studiepoeng: Kode Emnenavn Beskrivelse 1. år 2. år Høst Vår Høst Vår Innledende kurs En introduksjon til fagets karakter og 12 ects metode Teori og metode del 1 Utvikling av kritisk refleksjon gjennom 18 ects fordypning Teori og metode del 2 demonstrere kritisk refleksjon og 18 ects kunnskap om kunst og offentlige rom Selvstendig arbeid et forprosjekt Forberedelse og utvikling av prosjektoppgaven. Skal resultere i en 12 ects Formidling/ presentasjon del 1 Selvstendig arbeid del 1 Formidling/ presentasjon del 2 godkjent prosjektbeskrivelse. tilegnelse, forståelse og anvendelse av elementær resepsjons og kommunikasjonsteori Planlegging, utvikling og styring av selvstendig kunstnerisk eller kuratorisk arbeid som inkluderer en betydelig tekstkomponent. Utvikling av selvstendig formidlingsplan knyttet til det selvstendige arbeidet. 10 ects 20 ects 5 ects Selvstendig arbeid del 2 Ferdigstilling og formidling av selvstendig kunstnerisk eller kuratorisk arbeid som inkluderer en betydelig tekstkomponent. 25 ects For emnebeskrivelser, se vedlegg. Første studieår vies fordypning i problemstillinger ved kunst og offentlige rom, kommunikasjonsteori, formidling og presentasjon samt praktiske oppgaver i tilknytning til dette. Det andre studieåret er lagt opp med en større prosjektoppgave som også skal redegjøres for i en tekst. 5.2. Utveksling Det er tilrettelagt for at studenten kan ha utveksling i 1. semester 2. år. I tillegg kan studenten foreta utveksling i form av express mobility. Dette kan være deltagelse på en ukes workshop o.l. Avdeling for Kunstfag er medlem av flere nettverk for kunst og design skoler, Cirrus/KUNO/Erasmus. Flere av skolene i disse nettverkene har relevante studier innen feltet kunst i offentlig rom. Studiet vil trekke veksler på internasjonale kontakter/nettverk i undervisningen. (Link til side om utveksling kommer her). 6. Undervisning og læringsformer Læringsformene er knyttet opp til en progresjon i studiet der en starter med å få teoretisk innsikt i faget samt tilegne seg og anvende praktisk kunnskap. Målsettingen med det første året er å gi studentene solid innføring og innsikt i problemstillingene knyttet til feltet, slik at dette kan anvendes i praktisk arbeid med eget prosjekt i det andre studieåret. Det andre studieåret er et praksisår hvor gjennomføring av et selvstendig prosjekt er hovedaktivitet. Målsetningen er å anvende den teoretiske og praktiske kunnskapen som det første året legger grunnlaget for. 4

Undervisning vil bli gitt i form av kurs, praktiske og teoretiske workshops, forelesninger, seminarer og veiledning både individuelt og i grupper samt selvstendig egenarbeid. Undervisningen vil hovedsakelig foregå på norsk, men det vil også være undervisning på engelsk. For litteraturliste, se vedlegg 9.2. 7. Arbeidskrav Studiet er emnebasert og det forutsettes at emnene er godkjent før en kan gå videre i studiet. Den enkelte emnebeskrivelse angir nærmere arbeids- og godkjenningskrav. Det er lagt opp til at det er flere obligatoriske ekskursjoner i løpet av studiet. Det vil være noen lengre ekskursjoner til utlandet og flere kortere ekskursjoner i nærmiljø/norge. Studiet har obligatorisk fremmøte. I hvert emne og i studiet totalt er det et minimumskrav om 80 % oppmøte. (Link til regler om fravær og permisjon kommer her). 8. Alle emner vurderes til bestått/ ikke-bestått. For å gå videre fra ett semester til det neste må studenten bestå alle emnene i det aktuelle semesteret. Hoveddelen av det andre studieåret består av det selvstendige arbeidet. Det selvstendige arbeidet vurderes av en sensorgruppe bestående av en intern og to eksterne sensorer. Sensorgruppen vurderer i tillegg det faglige nivået ved studiet. Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon om vurderingsordninger. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo. 9. Studiekvalitet KHiO har systemer for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer og den årlige læringsmiljøundersøkelsen. 5

10. Vedlegg 10.1. Emnebeskrivelser 10.1.1. Innledende kurs (Introduction) Kort oversikt over emnet Studiepoeng 12 Emnekode Koden i FS (fylles ut av studieseksjonen) Emnenivå MA Gjennomføres 1. studieår, 1. semester Forhåndskrav - Bestått/ ikke-bestått Undervisningen vil hovedsakelig foregå på norsk, men det vil også være undervisning på engelsk. Inngår i studieprogram Masterstudium i kunst og offentlige rom Kort beskrivelse av emnet Studiets innledende kurs introduserer problemstillinger og målsetting. Emnet avdekker de viktigste kjennetegnene ved hva vi forstår som kunst i ulike offentligheter i dag, og rette søkelys mot hovedtrekk og spesielle karakteristika ved feltet. Emnet starter med å gå inn på historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Dette følges opp av en ekskursjon for å se hvordan dette speiles i virkeligheten. Emnet avsluttes med et egenarbeid som skal presenteres i plenum. Mål for emnet Etter endt emne skal studenten: ha opparbeidet forståelse for fagets problemstillinger og historie ha utviklet evne til å oppdage, analysere kunstens kontekstuelle problemstillinger ha tilegnet seg kunnskap om fagområdets kunstfaglige teori og metode Undervisning og læringsformer Undervisning foregår i form av forelesninger, ekskursjoner, skrivekurs og gruppearbeid, tekstproduksjon, presentasjon i plenum samt egenarbeid. Emnet består av en obligatorisk kunsthistorisk introduksjon som fokuserer på makt, representasjon samt kunstens rolle i en utvidet politisk og sosial offentlighet. Emnet inkluderer en ukes ekskursjon for å oppleve den historiske kunnskapen i praksis. Ekskursjonen er obligatorisk. Se vedlegg for litteraturliste. Arbeidskrav Det forutsettes at studentene deltar aktivt i diskusjoner og gjennomfører arbeidsoppgaver og innleveringer av skriftlige oppgaver og/eller presentasjoner. I tillegg er det krav om minimum 80 % oppmøte. Arbeidskrav skal være oppfylt og emnet vurderes på bakgrunn av egenarbeid presentert i plenum. Emnet vurderes til bestått/ikke bestått. 6

10.1.2. Teori og metode del 1 (Theory and Methodology) Kort oversikt over emnet Studiepoeng 18 Emnekode Koden i FS (fylles ut av studieseksjonen) Emnenivå MA Gjennomføres 1. studieår, 1. semester Forhåndskrav Bestått innledende kurs Bestått/ ikke-bestått Undervisningen vil hovedsakelig foregå på norsk, men det vil også være undervisning på engelsk. Inngår i studieprogram Masterstudium i kunst og offentlige rom Kort beskrivelse av emnet Studiets teori og metodedel skal diskutere samt avdekke feltets historie, feltets mange innfallsvinkler samt trekke opp de viktigste teoretiske forståelsene av kunstens møte med ulike typer offentligheter. Emnet skal både tilby et analytisk verktøy, anvende metode i praksis og gi forutsetninger for å produsere kunst i offentlig rom. Emnet vil gi et historisk, teoretisk og praktisk blikk på relasjonene mellom kunst og kontekst Mål for emnet Etter endt emne skal studenten: ha utviklet evne til kritisk refleksjon og analyse omkring kunstens rolle som meningsytring i offentligheten, både når det gjelder faglige og etiske problemstillinger ha kompetanse om kunstproduksjon utenfor kunstinstitusjonens tradisjonelle visningsrom og kunne kommunisere om dette vise eksperimenterende holdninger i samspillet mellom teori og praksis Undervisning og læringsformer Forelesninger, presentasjoner, diskusjoner, ekskursjoner, tekstproduksjon, gruppearbeid og egenarbeid, workshops, og praktiske oppgaver. En del av forelesningene er åpne. Kurset består av en obligatorisk generell del som innbefatter kunsthistorie, kunstteori, kommunikasjonsteori, offentlighetsteori, ekskursjoner samt skrivekurs. Kurset inneholder også introduksjon til praktiske verktøy og metoder, bruk av arkitekttegninger og planverktøy, programvare o.a. Det meste av undervisningen vil være felles. Kurset vil også benytte andre ressurser på Kunstfag som verksteder, medielaboratoriet o.a. Se vedlegg for litteraturliste. Arbeidskrav Det forutsettes at studentene deltar aktivt i diskusjoner og gjennomfører arbeidsoppgaver og innleveringer av skriftlige/praktiske oppgaver og/eller presentasjoner. I tillegg er det krav om minimum 80 % oppmøte. Det vil bli gitt jevnlig tilbakemelding fra veileder/timelærere gjennom begge semestrene. Arbeidskrav skal være oppfylt og emnet vurderes på bakgrunn av egenarbeid presentert i plenum. Emnet vurderes til bestått/ikke bestått. 7

10.1.3. Teori og metode del 2 (Theory and Methodology) Kort oversikt over emnet Studiepoeng 18 Emnekode Koden i FS (fylles ut av studieseksjonen) Emnenivå MA Gjennomføres 1. studieår, 2. semester Forhåndskrav Bestått høstsemester i 1. studieår Bestått/ ikke-bestått Undervisningen vil hovedsakelig foregå på norsk, men det vil også være undervisning på engelsk. Inngår i studieprogram Masterstudium i kunst og offentlige rom Kort beskrivelse av emnet Studiets teori og metodedel skal diskutere samt avdekke feltets historie, feltets mange innfallsvinkler samt trekke opp de viktigste teoretiske forståelsene av kunstens møte med ulike typer offentligheter. Emnet skal både tilby et analytisk verktøy, anvende metode i praksis og gi forutsetninger for å produsere kunst i offentlig rom. Emnet vil gi et historisk, teoretisk og praktisk blikk på relasjonene mellom kunst og kontekst Mål for emnet Etter endt emne skal studenten: ha opparbeidet forståelse av offentligheten som en mangfoldig og sammensatt arena preget av brytninger mellom ulike interesser kunne anvende ulike teoretiske og praktiske verktøy for å forstå og produsere kunst i offentlige rom både selv og i samarbeid med andre analysere og forholde seg kritisk til ulike diskurser og praksiser og anvende dette i egen refleksjon Undervisning og læringsformer Forelesninger, presentasjoner, diskusjoner, ekskursjoner, tekstproduksjon, gruppearbeid og egenarbeid, workshops, og praktiske oppgaver. En del av forelesningene er åpne. Kurset består av en obligatorisk generell del som innbefatter kunsthistorie, kunstteori, kommunikasjonsteori, offentlighetsteori, ekskursjoner samt skrivekurs. Kurset inneholder også introduksjon til praktiske verktøy og metoder, bruk av arkitekttegninger og planverktøy, programvare o.a. Det meste av undervisningen vil være felles. Kurset vil også benytte andre ressurser på Kunstfag som verksteder, medielaboratoriet o.a. Se vedlegg for litteraturliste. Arbeidskrav Det forutsettes at studentene deltar aktivt i diskusjoner og gjennomfører arbeidsoppgaver og innleveringer av skriftlige/praktiske oppgaver og/eller presentasjoner. I tillegg er det krav om minimum 80 % oppmøte. Det vil bli gitt jevnlig tilbakemelding fra veileder/timelærere gjennom begge semestrene. Arbeidskrav skal være oppfylt og emnet vurderes på bakgrunn av egenarbeid presentert i plenum. Emnet vurderes til bestått/ikke bestått. 8

10.1.4. Selvstendig arbeid, et forprosjekt (Preliminary master project) Kort oversikt over emnet Studiepoeng 12 Emnekode Koden i FS (fylles ut av studieseksjonen) Emnenivå MA Gjennomføres 1. studieår, 2. semester Forhåndskrav Bestått høstsemester i 1. studieår Bestått/ ikke-bestått Undervisningen vil hovedsakelig foregå på norsk, men det vil også være undervisning på engelsk. Inngår i studieprogram Masterstudium i kunst og offentlige rom Kort beskrivelse av emnet Utforming av og forberedelser til det selvstendige masterprosjektet Prosjektet består i å formulere en prosjektbeskrivelse for masterprosjektet som skal gjennomføres i studiets andre år. Prosjektbeskrivelsen skal: - formulere en problemstilling - gjenspeile problemstillingene diskutert i teori og metodeemnet og benytte disse på eget prosjekt - beskrive prosjektet - presisere hovedfokus: kunstnerisk arbeid, kuratorisk arbeid, teoretisk arbeid, etiske problemstillinger - utdype formidlingspotensiale - vurdere gjennomføringsevne - inneholde fremdriftsplan (m/ oversikt over eventuelle research-reiser) - inneholde budsjett - inneholde foreløpig litteraturliste - inneholde en visuell fremstilling av prosjektet, der dette er relevant Mål for emnet Etter endt emne skal studenten: ha formulert en godkjent prosjektbeskrivelse Undervisning og læringsformer Kurs, veiledning og egenarbeid. Arbeidskrav Innlevering av prosjektbeskrivelse. Det forutsettes at studentene deltar aktivt i diskusjoner og gjennomfører arbeidsoppgaver og innleveringer av skriftlige oppgaver og/eller presentasjoner. I tillegg er det krav om minimum 80 % oppmøte. Arbeidskravene må oppfylles. Prosjektbeskrivelsen må godkjennes for at studenten skal kunne gå videre i studiet. Prosjektbeskrivelsen vurderes til bestått/ikke-bestått av en sensorgruppe bestående av 2-3 sensorer. 9

10.1.5. Formidling og presentasjon del 1 (Communication and presentation) Kort oversikt over emnet Studiepoeng 10 Emnekode Koden i FS (fylles ut av studieseksjonen) Emnenivå MA Gjennomføres 2. studieår, 1. semester Forhåndskrav Bestått 1. studieår. Bestått/ ikke-bestått Undervisningen vil hovedsakelig foregå på norsk, men det vil også være undervisning på engelsk. Inngår i studieprogram Masterstudium i kunst og offentlige rom Kort beskrivelse av emnet Emnet skal tilby studentene teoretisk og praktisk kunnskap om formidling, kommunikasjon og presentasjon. Undervisning foregår parallelt med at studenten arbeider med sitt selvstendige prosjekt. Emnet skal poengtere nødvendigheten av å inkorporere formidling som del av kunstresepsjonen, samt bidra til utvikling av ny publikumsforståelse. Mål for emnet Etter endt emne skal studenten: ha utviklet kunnskap om og forståelse for elementær resepsjons- og kommunikasjonsteori og kunne anvende dette ha tilegnet seg og kunne benytte seg av ulike metoder for kommunikasjon avhengig av situasjon/case Undervisning og læringsformer Forelesninger, presentasjoner, diskusjoner, ekskursjoner, tekstproduksjon, gruppearbeid og egenarbeid. Teori og begreper fra kurset skal anvendes i eget arbeid. Se vedlegg for litteraturliste. (foreligger ikke nå) Arbeidskrav Det forutsettes at studentene deltar aktivt i diskusjoner og gjennomfører arbeidsoppgaver og innleveringer av skriftlige oppgaver og/eller presentasjoner. I tillegg er det krav om minimum 80 % oppmøte. Arbeidskrav skal være oppfylt og emnet vurderes på bakgrunn av egenarbeid presentert i plenum. Emnet vurderes til bestått/ikke bestått. 10

10.1.6. Selvstendig arbeid del 1 (Master project) Kort oversikt over emnet Studiepoeng 20 Emnekode Koden i FS (fylles ut av studieseksjonen) Emnenivå MA Gjennomføres 2. studieår, 1. semester Forhåndskrav Bestått 1. studieår. Bestått/ ikke-bestått Undervisningen vil hovedsakelig foregå på norsk, men det vil også være undervisning på engelsk. Inngår i studieprogram Masterstudium i kunst og offentlige rom Kort beskrivelse av emnet I masteroppgaven skal studenten videreutvikle, undersøke og gjennomføre det godkjente forprosjektet. Emnet bygger på problemstillingene som er diskutert i fagets teori og metodedel. Gjennom å tilegne seg kunnskap om et sted, en kontekst eller en situasjon og dets politiske, sosiale og kulturelle særegenheter skal studentene gjennomføre et selvstendig prosjektarbeid. Dette kan være i form av et kunstverk, et kuratorisk grep en utredning eller andre former. Andre former kan være en analyse av kunst i en bedrift, virksomhet eller et kunstprosjekt for et tettsted, by, region, bydel. Gjennom å produsere en analyse i form av en rapport hvor politiske, økonomiske, opinionsmessige og/eller andre forutsetninger og premisser diskuteres, vil studentene erverve ny kunnskap og innsikt. Prosjektet skal vurderes i forhold hvordan det er begrunnet, hvordan det er gjennomført og hvordan det er rapportert. Mål for emnet Etter endt emne skal studenten: kunne transformere kunnskap fra teori og metode undervisningen til praktisk prosjektarbeid kunne ta initiativ til å igangsette egne prosjekter og jobbe selvstendig med disse kunne samarbeide med andre (som faggrupper, organisasjoner, lokalsamfunn, næringsliv) kunne planlegge og styre et prosjekt kunne bidra til nytenkning og innovasjon på fagområdet og benytte kunnskapen og metodene på andre fagområder Undervisning og læringsformer Det selvstendige arbeidet står sentralt i masterstudiet og forutsetter individuell fordypning, selvstendig arbeid og utvikling av prosjekt i samråd med hovedveileder. Arbeidet må inneholde en skriftlig og en kunstnerisk/praktisk/kuratorisk/analytiskdel som avtales med hovedveileder. Omfanget på den skriftlige delen avhenger av prosjektets karakter, men den skal svare på problemstillingene formulert i forprosjektbeskrivelsen. Utstrakt egenarbeid med veiledning og samtaler fra veileder og andre faglige ansatte og inviterte gjestelærere. Masterprosjektet leveres innen en anslått frist i siste semester. Arbeidskrav Deltagelse på obligatoriske gruppe- og arbeids- og tekstveiledninger. Deltagelse på et minimum av tre veiledninger per semester med hovedveileder. Presentasjon i plenum av en skisse av prosjektet ved 11

avslutning av 1. semester 2. år. Innlevering av skriftlig del. Skriftlig del skal svare på problemstillingene som formulert i forprosjektet. Presentasjon av det selvstendige prosjektet for sensorgruppen. Arbeidskravene må oppfylles. Det selvstendige arbeidet vurderes av en sensurgruppe bestående av en intern og to eksterne sensorer. Emnet vurderes til bestått/ikke bestått. 10.1.7. Formidling og presentasjon del 2 (Communication and presentation) Kort oversikt over emnet Studiepoeng 5 Emnekode Koden i FS (fylles ut av studieseksjonen) Emnenivå MA Gjennomføres 2. studieår Forhåndskrav Bestått 1. studieår, samt høstsemesteret i 2. studieår Bestått/ ikke-bestått Undervisningen vil hovedsakelig foregå på norsk, men det vil også være undervisning på engelsk. Inngår i studieprogram Masterstudium i kunst og offentlige rom Kort beskrivelse av emnet Emnet skal tilby studentene teoretisk og praktisk kunnskap om formidling, kommunikasjon og presentasjon. Undervisning foregår parallelt med at studenten arbeider med sitt selvstendige prosjekt. Emnet skal poengtere nødvendigheten av å inkorporere formidling som del av kunstresepsjonen, samt bidra til utvikling av ny publikumsforståelse. Mål for emnet Etter endt emne skal studenten: ha tilegnet seg ny bevissthet og oppdatert kunnskap om publikumsforståelse, og kunne bruke og videreutvikle dette i ulike og nye formidlingssituasjoner beherske kunstneriske uttrykksformer og kunne kommunisere både med spesialister og allmennheten Undervisning og læringsformer Forelesninger, presentasjoner, diskusjoner, ekskursjoner, tekstproduksjon, gruppearbeid og egenarbeid. Teori og begreper fra kurset skal anvendes i eget arbeid. Se vedlegg for litteraturliste. (foreligger ikke nå) Arbeidskrav Det forutsettes at studentene deltar aktivt i diskusjoner og gjennomfører arbeidsoppgaver og innleveringer av skriftlige oppgaver og/eller presentasjoner. I tillegg er det krav om minimum 80 % oppmøte. Arbeidskrav skal være oppfylt og emnet vurderes på bakgrunn av egenarbeid presentert i plenum. Emnet vurderes til bestått/ikke bestått. 12

10.1.8. Selvstendig arbeid del 2 (Master project) Kort oversikt over emnet Studiepoeng 25 Emnekode Koden i FS (fylles ut av studieseksjonen) Emnenivå MA Gjennomføres 2. studieår Forhåndskrav Bestått 1. studieår, samt høstsemesteret i 2. studieår Bestått/ ikke-bestått Undervisningen vil hovedsakelig foregå på norsk, men det vil også være undervisning på engelsk. Inngår i studieprogram Masterstudium i kunst og offentlige rom Kort beskrivelse av emnet I masteroppgaven skal studenten videreutvikle, undersøke og gjennomføre det godkjente forprosjektet. Emnet bygger på problemstillingene som er diskutert i fagets teori og metodedel. Gjennom å tilegne seg kunnskap om et sted, en kontekst eller en situasjon og dets politiske, sosiale og kulturelle særegenheter skal studentene gjennomføre et selvstendig prosjektarbeid. Dette kan være i form av et kunstverk, et kuratorisk grep en utredning eller andre former. Andre former kan være en analyse av kunst i en bedrift, virksomhet eller et kunstprosjekt for et tettsted, by, region, bydel. Gjennom å produsere en analyse i form av en rapport hvor politiske, økonomiske, opinionsmessige og/eller andre forutsetninger og premisser diskuteres, vil studentene erverve ny kunnskap og innsikt. Prosjektet skal vurderes i forhold hvordan det er begrunnet, hvordan det er gjennomført og hvordan det er rapportert. Mål for emnet Etter endt emne skal studenten: ha forutsetninger for å gjennomføre en kunstproduksjon i det offentlige rom som kunstner, kurator og/eller produsent kunne planlegge, styre og gjennomføre et prosjekt kunne formidle kunstprosjekter kunne bidra til nytenkning og innovasjon på fagområdet og benytte kunnskapen og metodene på andre fagområder Undervisning og læringsformer Det selvstendige arbeidet står sentralt i masterstudiet og forutsetter individuell fordypning, selvstendig arbeid og utvikling av prosjekt i samråd med hovedveileder. Arbeidet må inneholde en skriftlig og en kunstnerisk/praktisk/kuratorisk/analytiskdel som avtales med hovedveileder. Omfanget på den skriftlige delen avhenger av prosjektets karakter, men den skal svare på problemstillingene formulert i forprosjektbeskrivelsen. Utstrakt egenarbeid med veiledning og samtaler fra veileder og andre faglige ansatte og inviterte gjestelærere. Masterprosjektet leveres innen en anslått frist i siste semester. 13

Arbeidskrav Deltagelse på obligatoriske gruppe- og arbeids- og tekstveiledninger. Deltagelse på et minimum av tre veiledninger per semester med hovedveileder. Presentasjon i plenum av en skisse av prosjektet ved avslutning av 1. semester 2. år. Innlevering av skriftlig del. Skriftlig del skal svare på problemstillingene som formulert i forprosjektet. Presentasjon av det selvstendige prosjektet for sensorgruppen. Arbeidskravene må oppfylles. Det selvstendige arbeidet vurderes av en sensurgruppe bestående av en intern og to eksterne sensorer. Emnet vurderes til bestått/ikke bestått. 14

10.2. Anbefalt litteratur Acconci, Vito, Public Space in a Private Time. I Vito Acconci. Prato: Centro per l Arte Contemporaranea, Luigi Pecci, 1991 Georgio Agamben: Midler uten mål. Notater om politikk, Oslo 2008 Amman, Jean-Christophd From Claudia Schiffer (H&M) and Oliviero Toscani (Benetton) to BILD I Public Art/Kunst im Öffentlichen Raum, ed. Florian Metzner, 96-108,Hatje Cantz, 2001 Arendt, Hannah. Om offentlighet i Vita Activa: det virksommet liv. Overs. Av Christian Janss. Oslo: Pax, 1996 Armajani, Siah, Public Art and the City. Public Art/Kunst im Öffentlichen Raum, ed. Florian Metzner, 96-108, Hatje Cantz, 2001 Asen, Robert and Daniel C. Brouwer: Counterpublics and the State, SUNY Press, Albany, New York 2001. Barthes, Roland: Bildets retorikk, Noter og Ordliste, i Knut Stene Johansen (red.) I tegnets tid. Utvalgte og essays. Oslo: Pax. 22-35 og 138-167. (1994 [1964]) artikler Bishop, Claire: The social turn i Artforum no2, New York 2006. Bolt, Mikkel: Den sidste avant-garde Situationistisk Internationale hindsides kunst og politik, Rævens Sorte Bibliotek, 2004. Bourdieu, Pierre and Hans Haacke, FREE ECHANGE, Politiy Press, Oxford. 1995 Bourriaud, Nicolas: Relational Aesthetics, Les Presses du Reel, 2002. Bull, Knut A.: En ny diskurs for kunsthåndverket en bok om det nye konseptuelle kunsthåndverket. Publisering, Unipax, Oslo, 2007. Burger, Peter: Theory of the Avant-garde, The Negation of the Autonomy of Art by the Avant-Garde, Minnesota Press, 1984. Akademisk University of Coles, Alex (ed): Site-Specificity: The Ethnographic Turn, Black Dog Publishing Limited, 2000. Debord, Guy; Society of the Spectacle, New York: Zone Books, 1995. Deutsche, Rosalyn, Public Art and Its Uses. I Critical Issues in Public Art. Content, Context and Controversy, red. Harriet F. Senie & Sally Webster, Smithsonian Institution Press, 1992 - Evictions_ Art and Spatical Politics, MIT Press, paperback edition, 1998 Eeg-Tverrbakk, Per Gunnar, Publikumsroller i samtidskunsten, foredrag fra konferansen Organising Art konferanse om kunst I offentlige rom og modeler for organisering, Trondheim 20-21 september 2007, Trondheim commune & KORO (Kuns ti offentlige rom/public Art Norway) - Space for Interference, Oslo, 2012 Prosjekt I regi av det najsonale Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (stipendprogrammet) Engelstad, Fredrik: Hva er makt?, Oslo 2005. Fitzpatrick, K., & Bronstein, C. B. (2006). Ethics in public relations: Responsible advocacy. Thousand Oaks, Sage. CA: Foster, Hal: Return of the Real, MIT Press, 1996. Gabrielsson, Catharina: Att göra skillnad : det offentliga rummet som medium för konst, arkitektur och politiska föreställningar, Axl Books 2007 Grunig, J. E.: Two-way symmetrical public relations: Past, present, and future. In R. L. Heath (Ed.), public relations (pp. 11 30). Thousand Oaks, CA: Sage. (2001). Handbook of Grønning, M. Stedsutvikling: kunst som romlig referanse, foredrag fra konferansen Organising Art konferanse om kunst i offentlige rom og modeller for organisering. Trondheim kommune & KORO (Kunst i offentlige rom/public Art Norway 15

Habermas, Jürgen (1962): Borgerlig offentlighet, Oslo: Gyldendal, 1971. Haacke, Hans, Public Sights ; Öffensichtlich. I Public Art/Kunst im Öffentlichen Raum, ed. Florian Metzner, 96-108, Hatje Cantz, 2001 Hall, Tim and Miles, Malcolm (ed): Interventions: Art in the Public Sphere: Advances in Art and Urban Futures: Vol 4, Intellect Books, 2005. Hearit, K. M. Crisis management by apology: Corporate response to allegations of wrongdoing. Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum. (2006). Hirschhorn, Thomas, Ausage: Altäre Foru Statements, February 2000 i Public Art/Kunst im Öffentlichen Raum, ed. Florian Metzner, Hatje Cantz, 2001 Hohlfeldt, Marion: Cauton Art Corrupts: Reflections of Public Spaces in the Work of Jochen Gerz i Jochen Res Publica The Public Works 1968-1999, Hatja Cantz Publishers, Bonn, 1999 Gerz Hougen, Pål Løsaktige tanker om utsmykking/random thoughts about Decorative Art s. 36-56 i Norsk Kunstårbok/Yearbook of Norwegian Art, red. Olga Schmedling, Universitetsforlaget, Oslo, 1994 Ihlen, Øyvind & Robstad, Per Informasjon & samfunnskontakt: Perspektiver og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. (2004). Jaukkuri, Maaretta, Skulpturlandskap Nordland/Artscape Nordland, Geelmudyen.Kiese, 1999. Kaprow, Allen: Essays on the Blurring of Art and Life, edited by Jeff Kelley, Berkeley: University of California 1993. Press, Kester, Grant: Art, Activism, and Oppositionality: Essays from Afterimage, Duke University Press, 1998. Koefoed, Holger (red): Kunstene og det mediespesifikke. En fagbok om de materialbaserte kunstartenes Akademisk Publisering, 2005 KORO, Hva kan kunst i offentlige rom være? Kunst til statlige leiebygg og eldre statsbygg, 2007-2009 (+ flere aktuelle KORO-publikasjoner) situasjon. Kosuth, Joseph Öffentlicher Text/Public Text Public Art/Kunst im Öffentlichen Raum, ed. Florian Metzner, Cantz, 2001 Krauss, Rosalind: Sculpture in the Expanded Field. I The Originality of the Avant-Garde and other Modernist Cambridge, Mass. (Paz Skulptur I det utvidede feltet) Hatje Myths. Kwon, Miwon: One Place After Another - Site Specific Art and Locational Identity, MIT Press, 2002 Kunst I offentlige rom (KORO), 2007, TXT nummer 1. Inneholder tekster av Claire BIshiop, Stepphen Wright Simon Sheikh. og Larsen, Lars Bang: Social Aesthetics: 11 examples to begin with, in the light of parallel history, Afterall issue 1, 1999. Lukes, Steven: Power: A Radical View. London: Macmillan Press, 1974. Manske, Hans-Joachim: Why don t we do it in the road no one will be watching us why don t do it in the road? On M.Cattelan vs J. Gerz, the sensuality of matter vs de-sensualisation 576-581 Mazanti, Louise: Superobjekter. En teori for nutidigt, konceptuelt kunsthåndtverk. København: Danmarks designskole, Kunstakademiets arkitektskole. PhD avhandling Miles, Malcolm: Art, Space and the City Public art and urban futures, Routledge, London/N.Y:1997 - Urban Avant-gardes and Social Transformation: Art, Architecture and Change, Routledge, London, UK.2004 Mitchell, W.J.T. (Red). Art and the Public Sphere, University of Chicago Press Journals, 1993 (utdrag) Mortensen, Jørn, Offentlighetsformer publikumsgrupper Foredrag, i regi av Holgers seminar om Bjørvika 2010 (Har Jørn manus?) Ranciere, Jacques: The Politics of Aesthetics, Continuum International Publishing Group; Pbk. Ed edition, 2006 Raven, Arlene: Art in the Public Interest, Da Capo Press, 1993. 16

Ray, Gene: Antinomies of Autonomism: On Art, Instrumentality and Radical Struggle. In Third Text Vol 23, 2009. Rosler, Martha: Positions in the Life World, Cambridge, Mass: MIT Press, 1998. Senie, Harriet F: Critical Issues in Public Art: Content, Context, and Controversy, Smithsonian Books, 1998 Schlieker, Andrea A book must be the axe for the frozen sea within us. Rachel Whiteread s Holocuast Memorial, 372-384 Public Art/Kunst im Öffentlichen Raum, ed. Florian Metzner,Hatje Cantz, 2001 Schmedling, Olga: Monument og modernitet. Endring av kunst og aritektur I sosialhistorisk perspektiv I de Siste to hundre år. Dr. philos-avh, Unipub, 2009 (Utdrag) - Kunst I offentlige rom, I REAL art, Geelmuyden Kiese, KORO, 2000, ss. 82-94 - Art goes public: Kunstnerisk interveninger I Kunst i offentlige rom, red. E. Furnesvik, E. Tetens Jahn m.fl. 120-128. Oslo, Press, K003, 2003 - Craft - The Identity of Craft again and Craft in an expanded Field, Gøteborg, 2003 Schmidt-Wulffen, Stephan: On the Publicness of Public art and the Limits of the possible - Über den Öffentlichkeiten öffentlicher Kunst und die Grenzen des Machbaren, ss 649-654 I Public Art im öffentlichen Raum,.Ed. Floran Matzner, Publishers HAtje Cantz, 2000 /Kunst Sheik, Simon (ed): In the Place of the Public Sphere?,, b_books, Berlin 2005. Sites + Situations, Willem de Kooning Academy, Rotterdam, 2000. Smith, R. D.: Strategic planning for public relations (2 ed.). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum. (2005). Stallabrass, Julian Art Incorporated. The Story of Contemporary Art. Oxford: Oxford University Presse, 2004 Suderberg, Erika, red. Space, Site, Intervention, Situating Installation Art, Minneapolis: University of 2000 Sæter. Oddrun: Stedsblikk, stedsfortellinger og stedsstrider. En sosiologisk analyse av tre kasus. Dr.philos Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Unviersitetet i Oslo, 2003 (Utdrag) Minnesota, avh., Temahefte kunst, BJØRVIKA Red. Per Gunnar Eeg Tverrbakk, Marius Grønning, Anne Beate Hovind, Tone Hansen, Therese Staal Brekke Ida Walenius. Tvilde, D. Transformasjoner ; foredrag for erfaringsbasert master i urbanisme ved AHO (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo). Veiteberg, Jorunn: Kunsthandverk Frå tause ting til talande objekt, Pax Forlag A/S, Oslo, 2005. Vetlesen, Arne Johan: Maktens tenkere i Frihetens forvandling, Oslo 2009. Warner, Mike, Publics and Counterpublics, New York: Zone Books, 2002. Wallenstein, Sven-Olov: Opptegnelser til en monumentets logikk#, (overs. Olga Schmedling,I Norsk Kiunstårbok/Norwegian Art Yearbook 2002, ss. 6-7, Oslo: Bonytt, 2002 Weibel, Peter, Kontextkunst zur sozialen Konstruktion von Kunst 1-69. I Kontextkunst, red. Av Peter DuMont, 1994 Weibel, Köln, Wodiciczko, Krrysztof, Strategier for offentlige henvendelser. Hvilke media, hvilken offentlighet?, ss.14-15, Forum for satmidskunst, Temanummer Offentlig kunst, Red. Bjørn Bjarre, Oslo, 1997 UKS Wiersholm, Dag: Stivnede øyeblikk?. Et essay om vilkårene for kunst i estetiserte maktlandskap, KORO 2009. Østerberg, Dag, Kunsten som sosial institusjon og sosial konstruksjon en begrepsavklaring, i Om kunst, kunstinstitusjon og kunstforsteålse, red. Dag Sveen, 143-161. Oslo: Pax: 1995 Arkitektur og sosiologi i Oslo, en sosio-materiell fortolkning, Oslo: Pax 1998 17