KUNSTEN Å LÆRE LIVET 44

MAGASINET FOR NORSKE STUDENTER I UTLANDET www.ansa.no ansanytt NO 2.2012 KUNSTEN Å LÆRE LIVET 44 ANSA-ildsjelene 20 år etter 14 Thailandsprosjektet 20 Doktorgrad i utlandet 24 Slow Food i Italia 36 Hjem til jobb 52 Ekspedisjon Falafel 58

«MANY FAMOUS INTERNATIONAL COMPANIES HAVE FORMER BI STUDENTS AMONG THEIR EMPLOYEES.» Ananya fra India tar en master i økonomi og ledelse ANSANYTT NR. 2/2012 ÅRGANG 41 Utgitt av ANSA Samskipnaden for norske studenter i utlandet ANSA Storgata 19, NO-0184 Oslo Telefon: 0 45 44 Fra utlandet: +47 22 47 76 00 Faks: 22 47 76 01 ansa@ansa.no, www.ansa.no Redaktør Tonje G. Braaten redaktor@ansa.no + 47 22 47 76 15 Webredaktør Tonje G. Braaten tonje.braaten@ansa.no + 47 22 47 76 15 Key Account Manager / annonseansvarlig Hege Kvam hege.kvam@ansa.no + 47 22 47 76 12 President Kristiane Roe Hammer president@ansa.no + 47 90 65 11 56 Bidragsytere dette nummer: Kristiane Roe Hammer, Britt Ystebø, Mariette C. Bøe, Jorge Moreno, Sondre P. Tunstad, Bettina Bårdsnes Bjørn, Christian Matheson, Janne Bjørnsen, Oda Høieggen Steensæth, Johanne Døhlie Saltnes, Espen D. Jahnsen, Christoffer Laulund, Maria Philippa Rossi, Trine Øen Rasmussen, Martin Haaskjold Inderhaug, Berit Stensgård, Kine Østeraas, Tonje Hatland, Mariann Lunde, Nalini Løver, Jonathan Barfod, Jannicke Klock i Universum, Maria Østerhus Lobo i Econa, Tone Sindre Hoff, Wind Øyvind Aamot, Helga Nyrud, Styrk Norstrand, Ane Katrine Øverseth Olsen, Julie Scott-Hansen. Grafisk design Skin Designstudio www.skin.no Forside Mariann Lunde Trykk Grøset Tidsfrister for ANSAnytt 2012/2013 Nr. 3/2012: 27. august 2012 Nr. 1/2013: 15. januar 2013 Nr. 2/2013: 22. mars 2013 Innlegg i ANSAnytt blir trykket under fullt navn. Forfatterens syn sammenfaller ikke nødvendigvis med organisasjonens offisielle syn. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Innhold Redaktøren 5 Presidenten 6 Politikk 7 Innlegg 8 Utlending stort sett 12 ANSA-ildsjelene 20 år etter 14 GF12 18 Vagantnominasjon 19 Thailandsprosjektet 20 Doktorgrad i utlandet 24 Aerospace ingeniør i Florida 32 Tur/retur utlandet 35 Slow Food i Italia 36 Dyrlegedrømmen 40 Fagseminar med ANSA Veterinær 43 Kunsten å lære livet 44 Fantastiske studier i New Zealand 47 Utveksling og salsa i Andesfjellene 50 Hjem til jobb 52 Karriere 54 ANSAs sommerseminar 2012 55 ANSA i media 56 Econa 57 Ekspedisjon Falafel 58 BRIKS-seminar med ANSA Alumni 62 ANSA Winter Games 2012 63 Juvenarte 2012 64 Goodwill 65 Info 66 47 20 Foto: Kunal Chandra Thailandprosjektet Grunnleggeren av Slow Food, Carlo Petrini Handelshøyskolen BI tilbyr masterstudier som gir deg en bredt sammensatt kompetanse som er ettertraktet på det globale arbeidsmarkedet. BI leverer i dag internasjonalt anerkjent forskning innen en rekke fagfelt, og i de fleste masterstudiene undervises det på engelsk av anerkjente professorer og forelesere fra hele verden. Tar du en master på BI får du også muligheten til å ta deler av graden ved en utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette gir nyttig internasjonal erfaring som kan være avgjørende i et stadig mer globalisert arbeidsmarked. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio og fjernsyn). PFU Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum NO-0101 Oslo pfu@np-nr.no Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 Les mer om våre 7 ulike internasjonale heltids masterstudier på bi.no/msc TYNGDEN DU TRENGER 3 Fantastiske studier i New Zealand Universitetet i São Paulo 36

Som student i utlandet er gode språkkunnskaper både muntlig og skriftlig viktig for å lykkes. Har du den språkhjelpen du trenger når du leser pensum, skriver oppgaver eller er på forelesninger og trenger å finne en oversettelse? Bruker du kanskje mye tid på å slå opp på internett og kan du være sikker på at det du finner er korrekt? Spar tid og få alle oppslagene på ett sted. Clue Maxi er markedets raskeste og mest omfattende ordbok for PC og Mac. Den utvikles kontinuerlig slik at språk og terminologi til enhver tid er korrekt og oppdatert. Få tilgang til det samme språkverktøyet som næringslivet bruker. Clue Maxi dekker både dagligtale, generelt forretnings språk og faguttrykk fra mer enn 200 bransjer. Med Clue er du sikret et godt språk enten du skal kommuni sere på eng elsk, spansk, tysk, fransk, portugis isk, polsk, finsk, eller på de skandinaviske språkene. Som ANSA-medlem får du spesialtilbud på Clue Maxi med engelsk norsk språkpakke og medisinsk ordbok. Clue elektronisk ordbok før, under og etter studiene! FOR DEG SOM STUDERER I UTLANDET Markedets mest omfattende ordbok til en lav pris Dekker bl.a økonomi, jus, IT, medisin, og mange tekniske fagområder Raske oppslag Clue søker mens du skriver Utfyllende forklaringer og eksempelsetninger Alltid tilgjengelig på din PC eller Mac For mer informasjon og bestilling, se www.ansa.no/clue elektronisk ordbok Prøv Clue gratis på www.clue.no energy environment environment protection environment electronics employment energy environment environ protectio electronics employment energy environment environ protectio electronics employment engineering electronics employment energy environment environment protection environment engineering electronics employment energy environment environment protection 5 Store og små drømmer TEKST: TONJE G. BRAATEN FOTO: ANSA Snøen er smeltet og det er vår i Storgata 19. Det er som det alltid er på våren mye aktivitet ute i landene, planlegging av sentrale arrangementer som sommerseminaret, generalforsamlingen og Juvenarte, og på ANSAs informasjonssenter hvor de veileder kommende utenlandsstudenter, er det til tider høy puls. Og når ANSA-presidenten ikke er i møter og samtaler med politikere og presse eller ute på reise, tripper hun rundt i ANSAs lokaler i sommerkjole og småsko. ANSAs president Kristiane Roe Hammer er over halvveis i sitt år som president for norske studenter i utlandet. Hva hun gjør om 20 år er uvisst, men er du nysgjerrig på hva hovedstyrerepresentantene fra 1991 92 gjør i dag? Det kan du finne ut av på side 14. De fleste av de som reiser til utlandet for å studere har en drøm. På side 32 kan du lese om Christoffer Laulund sin drøm om å fly rundt i atmosfæren, og på side 40 kan du lese om veien til Berit Stensgård sin dyrlegedrøm. For noen handler drømmen om å få et bedre liv, og ved hjelp av norske studenter i Australia, New Zealand og Singapore og deres engasjement i Thailandsprosjektet, har denne drømmen blitt virkelig for mange barn. Du kan lese mer om prosjektet på side 20. ANSAs informasjonssenter hjelper både kommende og nåværende utenlandsstudenter med å finne sitt drømmestudie i utlandet, enten det er på bachelor-, master- eller doktor gradsnivå. I regi av hovedstyremedlem Johanne Døhlie Saltnes er det blitt opprettet en nettside med nyttig informasjon for kommende doktorgradsstudenter: www.ansa.no/doktorgrad. Du kan lese mer om doktorgradslivet fra side 24. ANSAs kampanje UT:rop! ruller og går. Målet med kampanjen er å skape engasje ment, oppmerksomhet og gehør rundt skolepengesaken. Kampanjen har engasjert mange norske studenter rundt om i verden, noe som har resultert i et hav av bilder. Har du fortsatt ikke sendt inn ditt bidrag til kampanjen ta et bilde av deg selv med et utropstegn, send det til utrop@ansa.no eller som MMS til +47 471 45 718. ANSAnytt finnes både på trykk og på nett. På www.ansa.no/ansanytt kan du lese flere spennende artikler. Enjoy! REDAKTØREN

UT:rop! ruller videre!... og hu og hei hvor det går! TEKST: KRISTIANE ROE HAMMER, PRESIDENT I ANSA FOTO: ANSA PRESIDENTEN I slutten av februar lanserte vi kampanjen UT:rop! for å sette fokus på situasjonen til utenlandsstudentene og hvor stor økning i studiegjelden de har hatt. Det har allerede vært en overveldende respons og helt fantastisk å se utropsbilder komme strømmende inn fra hele verden! Allikevel har vi bare så vidt startet og trenger fortsatt din støtte! Det har vært helt rørende å se det komme inn alle mulige tolk ninger av oppgaven fra hele verden! Kampanjen er og skal være med fokus på at de norske studentene selv sier ifra og roper ut. Vi har plutselig fått støtte fra flere politikere som har sendt inn bilder av seg selv for å vise sin støtte. Det ønsker vi selvfølgelig hjertelig velkommen! 105 000 kroner mer i studiegjeld i snitt etter endt bachelorgrad i utlandet er mye penger, og det er verken holdbart eller bærekraftig. Studier i utlandet skal være for alle, og med denne utviklingen vil det ikke være det. Kampanjen vil fortsette ut over hele våren bli med og spre budskapet videre! Er du enda ikke blant de flere hundre som har sendt inn bilde, så ta et bilde av deg selv med et utropstegn og send det inn til utrop@ansa. no. Dette er en gjeng du vil høre til i! For litt inspirasjon kan du se gjennom noen av bildene i UT:rop!-albumet på vår facebookside. Med de beste ønsker om en fantastisk vår og forsommer, Kristiane Roe Hammer, President i ANSA ANSA-presidenten sammen med sin politiske rådgiver, Mariette C. Bøe, på Løvebakken utenfor Stortinget. I ANSAs statutter står det at «Presidenten er leder for Hovedstyret ansvarlig for det politiske arbeidet... og representerer ANSA utad». Det viktigste man gjør som president er å jobbe opp mot politikerne for å sikre at uten landsstudentene blir hørt og at vi får støtte til å drive det viktige arbeidet vårt. I tillegg skal man bruke media for å få oppmerksomhet rundt hvor flotte utenlandsstudentene er, hvor attraktive de blir i arbeidslivet, og til å sette fokus på utfordringer knyttet til å ta studier i utlandet. Alt dette er viktig og danner grunn laget for arbeidet som Usual occupa tion? President styreleder innad i ANSA, og som leder for verdens mest spennende og flotte gruppe mennesker! I dét man velges på generalforsamlingen trer man inn i en lang rekke med dyktige og hardtarbeidende presidenter som alle har stått på gjennom perioden sin for å rekke mest mulig. Det er litt av et press man har på sine skuldre, men også en utrolig spennende utfordring! En uke i presidentens liv For å vise litt hva presidentjobben består i tenkte jeg å vise dere en vanlig uke i presidentlivet. Det er stort sett alltid hektisk så eksempelet er hentet fra en uke i mars, som i tillegg til alt som stod på planen, sammenfalt med frist for sakspapirer til hovedstyremøte nummer fire og frist for artikler til ANSAnytt. Mandag begynner grytidlig med møte med journalister fra BI sin interne avis som skal på studietur til Kina. De vil ha all info om hvor norske studenter studerer nå og utviklingen, trivsel, utfordringer og lignende. Så etter lunsj er det møte med statssekretær i Helseog omsorgsdepartementet Robin Kåss. Dette er et viktig og stort møte. ANSA jobber beinhardt med den nye turnusordningen for medisinstudentene. En femtedel av medlemmene i ANSA er medisinstudenter i land som blant annet Polen, Danmark, Tyskland og Ungarn. Å sikre at alle disse blir tatt godt vare på inn i den nye ordningen er topprioritet for oss. I møtet får vi for sikringer om at studentene vil få gode overgangsordninger, og at vi skal få være med i prosessen. Tirsdag går med til å prate med en journalist i Aftenposten som skriver en sak om hvordan studentene i Australia sliter med den sterke valuta sving nin gen, samt møte med statssekretær Gry Larsen i Utenriks departementet om Studentpraktikantordningen (ANSA representerer også student praktikantene), i tillegg til en kaffe på Stortinget med Hadia Tajik som sitter i Kirke-, utdanning- og forsk ningskomiteen på Stortinget. Onsdag begynner med møte hos Sveinung Rotevatn, leder i Unge Venstre. Her gjelder det å få ham til å se at utenlandsstudentene burde inkluderes i partiprogrammet til Venstre for neste stortingsvalg, og å få ham til å si seg enig i at utenlandsstudentene burde få en høyere stipendandel av skolepengene. Sveinung er alltid hygge lig, og noen dager senere sender han til og med inn bilde av seg selv med et grønt og fint utropstegn til UT:rop!-kampanjen vår. Så bærer det videre til styremøte i Lånekassen. ANSA har en POLITIKK Verdens mest spennende jobb? President i ANSA! Den ene gangen i livet man er i samme klubb som verdens mektigste mann, får jobbe med politikere, journalister, styremedlemmer og ikke minst fantastiske utenlandsstudenter. Hva gjør ANSAs president i løpet av en uke? TEKST OG FOTO: KRISTIANE ROE HAMMER, PRESIDENT I ANSA styreplass i Lånekassen, og det er veldig interessant å se og få være med på å styre en så stor etat som det Lånekassen er. Onsdag avsluttes med et møte med ANSA Alumni. Torsdag går med til papirarbeid, mail som aldri tar slutt og til å forberede helgens reise med presentasjonen jeg skal holde og lignende. For selv om den viktigste og mest spennende jobben man gjør som president er politisk, er den organisatoriske biten hvor man møter medlemmene ute i landene den flotteste og mest givende. Det blir noen helger med reising i løpet av året, hvor man får besøke landsmøter og organisasjonskurs ute i landene. Å få møte de fantastiske studentene og se hva de klarer å få til er virkelig det som motiverer til å gjøre jobben på kontoret selv når man har et søvnunderskudd som ikke ligner grisen! Det er ikke til å komme fra at det blir svært lite søvn og tid til avslapping og familie og venner i rollen som president. Men siden man bare får tolv måneder til å gjøre alt det man vil få igjennom, trenger man da strengt tatt ikke så innmari mye søvn heller! Presidentjobben skal igjen fylles under ANSAs general forsamling 10. 11. august. Kom og stem eller still selv til verdens mest fantastiske stilling! ANSANYTT 2_2012 6 7

INNLEGG Jeg tar et dypt åndedrag, spenner ryggen, gnir hendene og spaserer inn i rommet hvor 60 sku ende utenlandsstudenter sitter klare. De iakttar hvert et steg jeg tar. De registrerer hver en bevegelse jeg gjør. Alles øyne er fokusert på meg. Jeg merker at jeg begynner å svette i håndflatene. Jeg er faktisk nervøs. Hva i alle dager? Jeg spaserer frem til podiet og starter talen min. Datoen er 6. mars 2011 og jeg skal gjøre mitt ytterste forsøk på å overtale ANSA UK til å velge meg som landsleder for det kommende året. LANDSLEDER, SA DU? FOR ET VANVITTIG ÅR, SIER JEG. TEKST: SONDRE P. TUNSTAD, AVTROPPET LANDSLEDER I ANSA UK Helgen 10 12. februar var det duket for Games of ANSA UK (GAUK) ANSA UKs store sosiale satsing. I løpet av helgen tok studentene mange morsomme bilder til ANSAs kampanje UT:rop! Foto: Ingvil Moland Avgjørelsen var tatt for lenge siden. Ja, selvfølgelig skulle jeg stille som landsleder no questions asked. Etter et år som markedsansvarlig var jo det et naturlig steg oppover, eller hva? Kanskje få bildet sitt på trykk i lokalavisa, et par gratulasjoner fra venner og en klapp på skulderen fra mor og far? Hørtes ikke så galt ut det. Jobben i seg selv kunne vel ikke være så ekstremt vanskelig. Jeg husker at det første min far spurte meg da jeg ringte og sa jeg hadde blitt valgt som landsleder for selveste ANSA UK, var hvorvidt jeg mente jeg var «fit» for oppgaven. Der og da tok jeg det nærmest som en fornærmelse. Simen Klunderud fikk det jo til å se ut som en dans på roser å være landsleder, så hvorfor skulle ikke jeg kunne klare det like bra som han? I ettertid har jeg innsett at de eldste ikke bare er eldst, men også visest. Oppgaven høres enkel ut på papiret: avhold fire arrangementer, pass på at ingenting går riktig galt og ikke spreng budsjettet (og få ANSAs generalsekretær, president og samtlige andre ANSA-land på nakken). Jeg skylder på Simen Klunderud, han fikk det til å se så forbanna enkelt ut. Ryddig og engasjert landsleder Når jeg nå i skrivende stund sitter og tenker tilbake på året som har gått, slår det meg hvor utrolig mye jeg har lært i løpet av året som landsleder. Ikke bare med tanke på organisering, koordinering og administrering, men jeg har også hatt en enorm personlig vekst. For 12 måneder siden var jeg det man kan karakterisere som en kontroll-freak. Alt skulle være klart, alle avtaler skulle dobbeltsjekkes og alle løse tråder skulle knytes i god tid før noe skulle skje. De fire arrangementsansvarlige i styret jeg ledet besto av en som liker å ha alt på stell i god tid, en som tar alt i siste liten, en som ønsker mye hjelp og en som ønsker å gjøre det meste selv. Når du ikke omgås styret på jevnlig basis har du som landsleder omtrent kun overlappingsmøtet til å forstå hvordan folk organiserer seg. Flere ganger har jeg irritert meg over at ting ikke var klart når jeg mente de burde være det, samtidig som jeg ikke fikk bidra så mye som jeg ønsket for å fullføre arrangementet. Nettoresultatet var en suksess hver gang. Det å skulle forstå seg på arbeids metodene til seks personer du kanskje ikke kjenner fra før, få dem til å jobbe sammen og dele ut tillitserklæringer over en lav sko, har vært den desidert største utfordringer for min del. Alle tillitsvalgte i ANSA har hver sin engasjementsgrad. Enkelte involverer seg sterkt i alt som har med organisasjonen å gjøre, mens andre forholder seg til sitt verv og sin oppgave som tillitsvalgt. Som landsleder må man også forstå at andre ikke ønsker eller kan bruke like mye tid på ANSA som en selv. Hvis man brenner for en sak er det ikke alltid like enkelt å forstå at andre ikke brenner like mye for det. I alle fall ikke for meg. Folk må få frihet, frihet til å gjøre ting på sin måte, frihet til å gjøre jobben sin. Den friheten er det du som landsleder som gir. ANSA er en frivillig organisasjon og det finnes ikke noe «my way or the high way» (heldigvis). Takket være ANSA kan jeg i dag med hånda på hjertet si at jeg har blitt bedre på å gi medarbeidere tillit, gi dem frihet til å gjøre ting på sin måte og samtidig ha hvilepuls når ting, etter min smak, blir gjort litt i seneste laget. Et uforglemmelig år Året som landsleder bød ikke bare på personlige og faglige utfordringer, men også en rekke opplevelser jeg aldri kommer til å glemme. Jeg ønsker å dele et par øyeblikk jeg nok aldri hadde levd gjennom hadde det ikke vært for ANSA. To måneder etter tragediene på Utøya og i Regjeringskvartalet ble det avholdt en offisiell minnemarkering i London. Som representant for studentene i Storbritannia ble jeg av sjømannsprest Torbjørn Holt invitert til minnegudstjeneste, og jeg ble senere også spurt om å bidra under selve gudstjenesten. For meg var det en selvfølge å stille opp og være med å minnes de alt for mange som uforståelig ble revet fra oss 22. juli 2011. Jeg kommer aldri til å glemme synet av en fullsatt Southwark katedral og blikkene bestående av blandet sorg, vantro og fortvilelse. I den andre enden av skalaen finner jeg et annet offisielt oppdrag jeg ble bedt om å foreta grunnet min rolle som landsleder. Halvveis i høstsemesteret tikket det inn en forespørsel fra lærestedet mitt, University of York, om hvorvidt jeg kunne tenke meg å representere universitetet på en offisiell mottakelse hos The Lord Mayor of York. Begrunnelsen til at jeg var ønsket som en ANSANYTT 2_2012 8 9

HELDIGGRIS DERSOM DU ALLEREDE ER MEDLEM I ANSA ER DET GRATIS Å BLI MEDLEM I ECONA DETTE ER NOEN AV MEDLEMSTILBUDENE DU FÅR SOM STUDENTMEDLEM I ECONA: Det gamle styret i ANSA UK takket for seg på landsmøtet 9. 11. mars hvor 47 personer deltok. Foto: Karl Kristian Nordheim «Takket være min rolle i ANSA har jeg i året som lands leder talt i en katedral, hånd hilst på en ambassadør, spist lunsj med to biskoper, vært på mottakelse hos Storbritannias nest viktigste borgermester samt mye mer.» av ambassadørene var kort og godt: «due to your position of responsibility within the international student community». Ergo, på grunn av min rolle som landsleder i ANSA UK. To dager senere var offisiell invitasjon å finne i posten. En invitasjon som aldri ville blitt forelagt uten vår herlige organisasjon. Takket være min rolle i ANSA har jeg i året som landsleder talt i en katedral, hånd hilst på en ambassadør, spist lunsj med to biskoper, vært på mottakelse hos Storbritannias nest viktigste borgermester samt mye mer. Jeg vil bare ha det sagt. Jeg er utrolig ydmyk over å ha fått lede det styret jeg ledet i ANSA UK 2011/12, og jeg er veldig stolt over alle de små og stor tingene vi oppnådde. Det er overhodet ikke vanskelig å sitte på toppen å skinne når du har seks andre som gjør grovarbeidet for deg. Året som landsleder har vært forbundet med blod, svette og tårer, men herlighet for en opplevelse det har vært. For en læringskurve jeg har hatt. For noen minner å se tilbake på. Så er det store spørsmålet jeg nå stiller meg når jeg har tredd av; har jeg egentlig gjort en god jobb? En stor organisasjonsleder sa en gang til meg: «Definisjonen på en god leder er at etterkommeren er en enda bedre leder». Så, ikke noe press på deg Pernille, det er ditt virke som bestemmer hvor god jobb jeg egentlig gjorde. Du har med å levere. Du kan lese intervju med ANSA UK sin nye landsleder, Pernille Holtet Stensli, på www.ansa.no/ukleder2012 Det er i overkant av 1600 ANSA-medlemmer i Storbritannia. Er du en av disse kan du delta på flere spennende arrangementer som ANSA UK avholder i løpet av året, deriblant Kick-off, karriere dag, GAUK og landsmøte. Det finnes også flere lokallag i Storbritannia som arrangerer både faglige og sosiale arrange menter. For mer informasjon om lokallagene: www.ansa.no/uklokallag Les mer om ANSA UK på www.ansa.no/uk SCANN QR-KODEN MED DIN SMART TELEFON, ANSANYTT 2_2012 10 11

INTERNASJONAL UTDANNING UTLENDING STORT SETT Vi føler oss alle ekstra norske i utlandet. Men hva skjer med vår nasjonale identitet når vi som pærenorske nordmenn i Danmark blir konfrontert med påstanden fra en ikke-skandinavisk person om at dansk og norsk språk og kultur er stort sett det samme? TEKST: BETTINA BÅRDSNES BJØRN FOTO: BETTINA BÅRDSNES BJØRN OG JOHANNE ROMME De fleste av oss kan si seg enig i at vi nordmenn blir enda «norskere» i utlandet. Seig menn og Bamsemums blir det beste i verden, uansett om man pleide å kjøpe dem da man bodde i Norge eller ikke. Plutselig ble det en stor tragedie da NRK bestemte seg for at nordmenn i utlandet ikke lenger skulle ha tilgang til «Nytt på nytt» på nett-tv, og motsatt da sperren ble opphevet. Selv om mange føler det på denne måten, er det ikke til å stikke under en stol at vi som studerer i skandinaviske land tross alt har lettere for å leve noenlunde som i Norge i for hold til nordmenn som studerer i fjernere strøk. Frikadeller og köttbullar minner jo om våre kjøttkaker, og man spiser både bløtkake og risengrynsgrøt. Man kan til og med snakke om fastelavn og janteloven, og være ganske sikker på å bli forstått. Det er det ikke alle nordmenn som bor i utlandet som kan skilte med. Man kan med andre ord si at nordmenn som er bosatt eller studerer i andre skandinaviske land befinner seg i en identitetsmessig gråsone. Homogen masse Dette har jeg fått bekreftet gjentatte ganger i løpet av årene jeg har studert i Danmark. Jeg har i studietiden involvert meg mye i det internasjonale studentmiljøet, og har gang på gang fått høre fra alt fra spanjoler til amerikanere og australiere at «well, Denmark and Norway are basically the same, right?» der mitt svar bestandig har vært et rungende «no way!» etterfulgt av en omfattende forklaring av forskjellene på de to landene. Selv min engelske diskursforeleser påsto i en forelesning at norsk kan klassifiseres som en dialekt av dansk snarere enn et eget språk. Jeg trenger neppe å understreke hvor provoserende og fornærmende jeg som eneste nordmann i klassen oppfattet dette utsagnet for å være, spesielt da jeg følte mine klassekameraters triumferende blikk brenne hull i nakken min. Vi blir altså irriterte eller til og med provoserte når en ikke-skandinaver betegner oss som en homogen masse. Men omvendt har nok mange opplevd at vi i selskap med en skandinaver og en eller flere ikke-skandinaver ofte antar en felles identitet, og gjerne snakker om «vårt velferdssystem» eller «vår julefeiring», og at man understreker likhetene mellom landene. Plutselig er man skandinaver, og ikke nordmann, svenske eller danske. Personlig tilhørighet Etter å ha bodd i Danmark og blitt godt kjent med dansk kultur og samfunn, har det blitt tydelig for meg at det finnes mange målestokker for identitet. Det kan ha stor betydning i en samtale om én av partene er fra Jylland og den andre er fra Sjælland, eller i norsk kontekst om én er fra Oslo og den andre er fra Trøndelag. Møter med folk fra alle verdenshjørner har fått meg til å tenke at vi bør vende fokuset fra nasjonal tilhørighet til hvem vi er som personer. Misforstå meg rett; Freia Melkesjokolade og Zalo er fortsatt overlevelsesartikler jeg alltid lager ekstra plass til i kofferten når jeg er hjemme i Norge, og jeg får med meg hver eneste landskamp mellom Danmark og Norge selv om jeg generelt er lite sportsinteressert. Jeg mener bare at selv om det å bo i utlandet har styrket min nasjonalfølelse, stemmer det ikke nødvendigvis at man har mer til felles med sine landsmenn enn med andre. Dessuten setter jeg ganske stor pris på de lave prisene på alt fra tannlegetjenester til øl, å slippe å vasse i snø halve året, og det siste; at jeg kan være meg selv også i utlandet. «Denmark and Norway are basically the same, right?» ANSANYTT 2_2012 12 13

ANSA- MIMRING ANSA-ILDSJELENE 20 ÅR ETTER En liten opprydning på lageret i Storgata 19 har produsert flere perler fra ANSAs 56 år lange historie. Gensere med ANSA-logoer anno 1988, bunker med gamle ANSAnytt og studiekataloger fra en svunnen tid så lyset for første gang på mange år. Og helt innerst på lageret, i en slitt og falmet pappeske, fant vi selve høydepunktet av ANSA «memorabilia» flere titalls bilder av tidligere ANSA hovedstyrer. TEKST: MARIETTE C. BØE, RÅDGIVER I ANSA Fra venstre til høyre: Bent Gether-Rønning, Pernille Bolton- King, Claus Sonberg, Mathis Grimstad, Morten J. Mellbye, Ole Christian Kjelsaas, Cathrine Selmer og Svein Kåre Giskegjerde. Claus Sonberg Her lå bilder av noen av ANSAs første hovedstyrer, bilder av glad norsk ungdom med sleng bukser, hockeysveis og 70-talls briller. Om noen av de mer kjente hovedstyrerepresentantene som figurerte på bildene, som for eksempel utenriksminister Jonas Gahr Støre, vet vi både hva de gjør og hvordan de ser ut i dag. Men hva med de andre? Hva skjedde egentlig med Hovedstyret 1991 92 etter at ANSA-tiden var over? Et enkelt søk på Google gir mye informasjon om hva Hovedstyret 1991 92 driver med 20 år etter ANSA. Én er overlege ved Diakonhjemmet, en annen er lokalpolitiker og to jobber innen kommunikasjonsbransjen. Andre arbeider med eiendomsutvikling, lederog organisasjonsutvikling og miljø regnskap, mens én jobber i IT-bransjen. Men hva tenker de egentlig om tiden sin som uten landsstudent og tillitsvalgt i ANSA nå 20 år etter? Morten J. Mellbye Pernille Bolton-King ANSAs hovedstyre 1991 92 Claus Sonberg, som studerte i USA og var president i ANSA i 1991 92, husker absolutt tiden sin i ANSA. Jeg husker det veldig godt! Det var en fantastisk tid både som tillitsvalgt i USA og som president, sier Claus. Han gikk rett fra presidentvervet til jobb i TV2, så videre til Burson-Marsteller, et av verdens største PR- byråer, og deretter til jobb som Mathis Grimstad kommunikasjonssjef for SAS. Claus har nylig startet opp et eget kommunikasjonsbyrå, Zynk, sammen med to andre partnere. Erfaringen fra utlandet og ANSA kom godt med da han skulle videre ut i arbeidslivet. Erfaringen i ANSA var min første formelle lederoppgave. Og ikke minst utviklet jeg en politisk forståelse og interesse. Som utenlandsstudent ble jeg nok tidlig veldig Svein Kåre Giskegjerde selvstendig. I tillegg fikk jeg et internasjonalt perspektiv på ting. Engelsken er dessuten noe jeg har nytte av hver eneste uke, sier Claus. Morten J. Mellbye, som er utdannet siviløkonom fra Handelshøjskolen i København (CBS), har jobbet i krysningspunktet mellom økonomi og kommunikasjon som journalist i Hegnars publikasjoner, webredaktør i ANSANYTT 2_2012 14 15

«Min første refleksjon når jeg ser bildet av oss i ANSA-styret er at mye hår er forsvunnet og noen kilo er kommet til.» MORTEN J. MELLBYE Carnegie og nå med kommunikasjon i DNB Asset Management. Tiden etter ANSA har gått fort. Min første refleksjon når jeg ser bildet av oss i ANSA-styret er at mye hår er forsvunnet og noen kilo er kommet til. Som mange andre har jeg skaffet meg familie, bolig, bikkje og gjeld, sier Morten. Perioden i ANSAs hovedstyre husker han godt. ANSAtiden husker jeg som veldig morsom og giv ende. Året i Hovedstyret var preget av noe alvor også, vi var tross alt ansvarlige for økonomien og at president Claus skulle følge opp handlingsplanen, minnes Morten. Organisasjonserfaring er alltid nyttig å ha med seg. I tillegg vil jeg peke på nettverket av venner og bekjente jeg fikk i ANSA-sammenheng, både fra København og andre land, sier Morten. Pernille Bolton-King studerte medisin ved Vrije Universitet i Amsterdam. Da hun var ferdig i Hovedstyret fortsatte hun som leder for ANSA Nederland og Belgia i noen år. Etter endte studier ventet turnustjeneste og jobb i Norge. Pernille jobber nå som overlege ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Da jeg kom til Amsterdam var det ingen ANSA-representant i byen, og de få norske studentene var spredt utover mange studier og studiesteder. Selv om det var viktig å integrere med nederlenderne savnet jeg kontakt med nordmenn og fikk etterhvert samlet de norske studentene i Amsterdam. Som leder for ANSA Nederland og Belgia og som hovedstyrerepresentant også for Tyskland, fikk jeg reist en del og traff mange veldig hyggelige og engasjerte studenter, minnes Pernille. Jeg tror at alle som har studert i utlandet har i større eller mindre grad hatt utfordringer som man ikke har i Norge. Det å leve i et annet land gir i tillegg en unik mulighet til å observere andre holdninger, oppfatninger og se andre måter å løse utfordringer på. Alt er ikke best i Norge, understreker hun. Mathis Grimstad gikk videre fra hovedstyremedlem i 1991 92, til ANSAs president året etter. Så dro han tilbake til studiene i Vancouver i Canada, før han fikk jobb som sivilingeniør i byggebransjen i Norge. Siden det har Mathis tatt en Master of Business Administration i Cape Town i Sør-Afrika og var med å starte opp Stor-Oslo Eiendom. Jeg husker tiden i ANSA og Hovedstyret som en fantastisk tid. Vi var veldig engasjerte og jobbet hardt med de sakene vi kjempet for. Arbeidet ga meg en meget god innsikt i hvordan offentlige og politiske prosesser fungerer, noe jeg har hatt god nytte av i mitt arbeid. Som utenlandsstudent har jeg knyttet kontakter med mange mennesker over hele verden. Jeg opprettholder fortsatt kontakt med mine gamle studiekamerater og gjør forretninger med flere av dem, sier Mathis. Svein Kåre Giskegjerde tok en bachelor i Business Organisation ved Heriot-Watt University i Edinburgh og en master i International Relations ved International University of Japan. Etter endte studier og ANSA-verv som landsleder for ANSA Japan og hovedstyrerepresentant, jobbet Svein Kåre både med shipping og med salg og markedsutvikling i Kina, Japan og øvrige Asia for Lerøy Seafood Group. Nå er han salgsdirektør i Emisoft, som leverer løsninger og rådgivning for rapportering innen miljø, klima og samfunnsansvar til store internasjonale konsern og nasjoner. På spørs mål om han har hatt nytte av erfaringen han fikk i ANSA, svarer Svein Kåre: Absolutt. Her jobber du med både små og store saker på tvers av ulike interesseområder. Spennvidden blir stor når hele verden er diskusjonsarena, i tillegg til en stor bredde av studieretninger. Det er relevant erfaring i jobbsammenheng. Jeg har siden endt studie nesten utelukkende jobbet internasjonalt. Erfaring fra studier i utlandet gav meg en storartet start på dette. Gode ANSA-minner Blant ANSA-minner er det gjerne de politiske seirene som de tidligere hovedstyre representantene husker best i dag. Da Morten J. Mellbye studerte var det ikke fritt frem for nordmenn å studere ved handelshøyskolene i Danmark, men det ble det kjøpt opp plasser for norske studenter i Danmark. Det var deilig å kunne være med på å foreslå at ordningen burde legges ned «Mitt beste ANSA-minne var det året vi mistet gebyr stipend til økonomi studenter i statsbudsjettet, og etter et halvt år med intens lobby virksomhet klarte å få stipendet tilbake i revidert nasjonal budsjett.» MATHIS GRIMSTAD da Danmark åpnet for at norske studenter kunne søke på lik linje med andre utenlandske søkere, husker Morten. En annen utvikling, som Claus Sonberg husker godt, var med gebyrstipendet (skole pengestipend). Noen av de politiske sakene var reelle oppturer, ikke minst opphevelsen av den geografiske begrensningen på gebyr stipendet. Indirekte er jeg med andre ord skyld i at det er alt for mange studenter i Surfers Paradise i Australia. Det var en util siktet bieffekt av at norske studenter får stipend for å studere i Kina, India eller Brasil, sier Claus. Mathis Grimstad husker også godt utviklingen i gebyrstipendordningen, og utdyper: Mitt beste ANSAminne var det året vi mistet gebyrstipend til økonomistudenter i statsbudsjettet, og etter ett halvt år med intens lobbyvirksomhet klarte å få stipendet tilbake i revidert nasjonalbudsjett. Da var det jubel på ANSA-kontoret! This is your invitation to join an organization offering greater opportunity, greater challenge and greater satisfaction. An organization dedicated to teamwork and collaboration. An organization working in the forefront of technology, helping 92 of the Fortune Global 100 to reinvent business. Our capabilities are so broad, you can even change jobs without ever changing companies. Talk to Accenture and discover how great you can be. Visit accenture.no/jobb Og gode minner fra de sosiale arrangement ene i ANSA det har de tidligere hoved styrerepresentantene mange av. Herre gud, det er mange! Utallige fester som ikke egner seg gjengitt på trykk, inn rømmer Claus. Morten har mange gode minner, både fra høstfest i København, ball i Lund, norsk aften og selvfølgelig også General forsamlingen i Oslo. Pernille minnes de faglige arrangementene: Det faglige var alltid integrert i mye hygge og godt venn skap. Litt fest og moro i tillegg la heller ingen demper på stemningen. Jeg husker blant annet årsmøtene i Edinburgh med noen hundre norske studenter. Her var jeg ordstyrer to ganger. Svein Kåre synes det var en fantastisk tid. Jeg husker også en gang jeg kjørte fra Edinburgh til Nederland, hvor jeg og Pernille kjørte videre til hovedstyremøte i Oslo. Det var en trivelig kjøretur hvor Danmark ble unnagjort på rekordtid med Pernille bak rattet, forteller Svein Kåre. Flere nevner også at de traff sine kommende ektefeller da de studerte i utlandet. Jeg giftet meg i San Francisco mens jeg studerte i Canada, er fortsatt gift og har i dag fem barn, sier Mathis. Når vi spør Morten om han føler at han har dratt nytte av erfaringen som utenlandsstudent, sier han: Jeg fikk med en kjæreste til Norge som siden er blitt oppgradert til kone og mor til våre barn. Så svaret er ubetinget ja. De mange bildene stappfulle av ANSA-ildsjeler blir nå børstet støv av, og president Kristiane Roe Hammer har allerede begynt å dekorere en av veggene på ANSA-kontoret med tidligere hovedstyrer. Det har ikke lykkes ANSA å komme i kontakt med Bent Gether-Rønning, Ole Christian Kjelsaas og Cathrine Selmer. 2012 Accenture. All rights reserved. ANSANYTT 2_2012 16 17

GF12 ÅRETS VIKTIGSTE ARRANGEMENT Ønsker du å være med å påvirke beslutninger som kan berøre din studiehverdag, samt treffe med studenter fra hele verden? Da er ANSAs generalforsamling stedet for deg. General forsamlingen er ANSAs øverste organ og setter retnings linjene for organisasjonens arbeid, samt velger sentrale tillitsvalgte. TEKST: TONJE G. BRAATEN Arrangementet er en viktig møte plass for norske studenter i utlandet. Det som gjenspeiler generalforsamlingen er: høyt engasjement, gode debatter, sosialt, gjennomgang av budsjett, politisk-, og organisatorisk arbeids program, presentasjon fra arrangementer ute i landene, valg av nytt hovedstyre og president, og i tillegg avsluttes helgen med en bankett. Hvem kan delta? Alle medlemmer av ANSA kan delta, og alle har møte- og talerett. Delegater oppnevnes av ANSA-landenes landsmøte eller landsstyre. Antallet delegater med stemmerett er regulert av paragraf 14 i ANSAs statutter. Delegatantall for ANSA-land er basert på antall medlemmer i landet. Øvrige land har tilgang på til sammen åtte delegatplasser og medlemmer herfra kan kontakte ANSAs president for mer informasjon om fordelingen av disse. FOTO: ANSA Hold av andre helg i august ANSAs generalforsamling 2012 avholdes helgen 10. 11. august i Oslo, og vi håper å kunne matche fjorårets rekord på 130 deltakere. Årets generalforsamling vil finne sted på Radisson Blu Plaza Hotel, Sonja Henies Plass 3, og banketten lørdag kveld er på Grilleriet i Storgata 21 23. Ved spørsmål om ANSAs generalforsamling Kontakt ANSAs president Kristiane Roe Hammer på e-post: president@ansa.no eller ANSAs rådgiver Mariette C. Bøe på e-post: mariette.boe@ansa.no For mer informasjon og påmelding til ANSAs viktigste arrangement, se www.ansa.no/ gf12 VAGANTEN Kjenner du noen som har gjort en ekstraordinær innsats for ANSA? Send inn din nominasjon til ANSAs æresorden Vaganten. Hvem kan nomineres? Alle kan nomineres, både tillitsvalgte og medlemmer uten verv i ANSA. Innsatsen til vedkommende må ikke ha foregått i inneværende skoleår. Hvordan nominerer du? Du finner nominasjonsskjemaet på www.ansa.no/vagant Husk at du må skrive en begrunnelse på hvorfor din kandidat fortjener utmerkelsen. Det som legges vekt på av tildelingskomiteen, er at den nominerte har gjort en ekstraordinær innsats for ANSA, og man vil da gjerne vite hva denne innsatsen består i. Nominasjonene blir presentert for en komité av fast sammensetning. I denne sitter tidligere mottakere av Vaganten, representanter for ANSAs sekretariat og også valgte studentrepresentanter. Trainee-/graduate-program i ConocoPhillips Sommerprosjekt Kontaktinformasjon Fristen for å nominere er 1. august 2012 NOMINASJON Hvis du skulle lure på mer rundt Vaganten og nomineringen er du velkommen til å ta kontakt med lederen for Vaganten, Christian Matheson (christian@matheson.com). Se forøvrig ANSAnytt nr. 3/2011 for en presenta sjon av de som fikk tildelt Vaganten i fjor. ConocoPhillips er et integrert energiselskap med aktivitet i mer enn 30 land og nærmere 30.000 ansatte på verdensbasis. Virksomheten i Norge ledes fra selskapets hovedkontor i Tananger utenfor Stavanger. Den norske forretningsenheten har cirka 1900 ansatte. ANSANYTT 2_2012 18 19

STIFTELSE THAILANDS- PROSJEKTET EN FREMTID FOR BARN I NØD ANSA-studenter gir barn som er født i feil land til feil tidspunkt sjansen til et nytt og bedre liv. I 2011 reiste vi til Thailand for å besøke noen av disse barna. Dette ble en veldig sterk opplevelse som vi kommer til å ha med oss resten av livet! TEKST OG FOTO: JANNE BJØRNSEN OG ODA HØIEGGEN STEENSÆTH Samlet om en felles sak Thailandsprosjektet ble startet i 2001 av da værende studentprest i Australia, Knut Inge Bergem og ANSA-student Jon F. Bjåstad. Tanken bak prosjektet var å engasjere de norske ANSA-studentene i Australia, New Zealand og Singapore om en felles sak. Prosjektet skulle være uavhengig av religion og livssyn. Prosjektet skulle heller ikke være knyttet til noen av de store hjelpeorganisasjonene, da målet var å engasjere seg i en sak hvor man faktisk kunne se hva pengene som studentene samlet inn gikk til. BaanChivitMai (BCM) er navnet på stiftelsen som prosjektlederne valgte å støtte. Denne stiftelsen er ansvarlig for driften av mange barnehjem i Chiang Rai, en liten by i Nord-Thailand. Hovedfokuset for prosjektet er å hjelpe barn i vanskelige situasjoner. Barn som har fått en uheldig start på livet har gjennom dette prosjektet fått en ny sjanse. I forbindelse med Thailandsprosjektet blir det hvert år arrangert en tur der studentene får mulighet til å besøke barne hjemmene ANSA er med på å støtte. I 2011 var vi så hel dige at vi fikk tilbud om å være med på prosjektets 10-års jubileumstur. I november reiste vi sammen med en gruppe på 20 stykker; en blanding av studenter og andre bidragsytere. I løpet av turen dro vi innom flere barnehjem og fjellandsbyer. Her fikk vi blant annet være med på å dele ut klær, medisiner og mat som hadde blitt finansiert med pengene vi hadde vært med på å samle inn. Vi passet på at bestyrerne fikk opplæring i hvordan ulike produkter skulle anvendes slik at de kunne lære dette videre. Barna var veldig tålmodige og høflige da vi delte ut mat og godteri til dem. Dette var helt utrolig å oppleve ettersom vi var vant med norske barn som oftest kaster seg over alt de får. 1. Barn fra fjellandsbyen. 2. Her er vi sammen med to av barna fra BaanChivitMai. Fra venstre: Oda Høieggen Steensæth og Janne Bjørnsen. 3. Barn fra fjellandsbyen stilte seg fint opp på rekke da vi skulle dele ut klær til dem. Det var første gang de så hvite mennesker. 4. Barna fulgte nøye med mens Jon viste frem noen av sine kjente tryllekunster. ANSANYTT 2_2012 20 21

Inkluderende fellesskap En av de store opplevelsene var da vi besøkte hovedhjemmet hvor barna hadde for be redt fullt opplegg til oss med middag og underholdning. De opptrådte med tradisjonell dans og sang, ikledd folkedrakter. Et stort leirbål ble tent for å sette en god og avslappet stemning, og ut over kvelden dro barna oss opp til dans. De var sprudlende, glade og fornøyde, noe som fort smittet over på oss. På noen av barnehjemmene fikk vi sjan sen til å tilbringe en del tid sammen med barna. I starten var de fleste ganske sjenerte, men etter hvert ble de utrolig åpne og imøtekommende med tanke på hva de tidligere hadde gjennomgått. På hovedhjemmet var det over 60 barn. Når det er så mange barn samlet, er det ikke alltid lett for de voksne å gi alle samme omsorg. Det var derfor fint å se at barna var så inkluderende og omsorgsfulle overfor hverandre. Vi fikk en viktig innsikt i levestandarden på barnehjemmene i Chiang Rai. Det var lett å ta seg selv i å synes synd på mange av barna vi møtte, men vi innså etter hvert at det faktisk var disse som var de heldige. 5. Slik bodde noen av barna. De kunne ikke bli vant med for høy standard da de fleste senere kom til å flytte tilbake til landsbyene de opprinnelig kom fra. 6. «Slå på ringen» ble en veldig populær lek blant barna på barnehjemmet. 7. Denne gutten har fått en ny sjanse. 8. En del av pengene ANSA har samlet inn har gått med til å bygge et stort hus med flere soverom. 9. På besøk i fjellandsbyen ble ANSA-studentene møtt av flere stammefamilier. 10. Barna fra det ene barnehjemmet hadde øvd inn flere sanger som de sang for oss. 11. Mange foreldre har ikke mulighet til å ta vare på barna sine, og velger derfor å overlevere dem til BaanChivitMai hvor de vet at de vil bli tatt godt vare på. BaanChivitMai «Hjem for nytt liv» I løpet av oppholdet vårt fikk vi høre mange rørende enkelthistorier. De tre første barna vi møtte hadde blitt reddet fra et liv i prostitusjon i Bangkok. Da vi møtte dem på barnehjemmet levde de et fredelig liv hvor de fikk lage og selge silkeblomster og keramikk. Vi fikk også høre gripende familietragedier. Da den ene jenta vi traff kun var 12 år gammel, hadde faren hennes drept moren og kommet i fengsel for dette. Jenta hadde blitt etterlatt i fjellene med sine to yngre søsken som hun måtte ta hånd om. Etter å ha levd i frykt for at noen skulle kidnappe dem, klarte jenta å komme i kontakt med BaanChivitMai og fikk ordnet det slik at hun og søsknene hennes fikk flytte inn på barnehjemmet. De aller fleste barna på barnehjemmene kom fra fjellandsbyer og tilhørte fattige stamme folk som hadde emigrert fra naboland. De hadde sine egne stammespråk og snakket dermed ikke thai. Disse barna var papirløse, noe som betydde at de offisielt sett ikke eksisterte og hadde ingen rettigheter. Barn som hadde vært så uheldige at de hadde blitt smittet med HIV og AIDS hadde måttet slite ekstra hardt. Ikke nok med at de var syke, mange av disse hadde også blitt mishandlet på det groveste før de kom til barnehjemmet. I noen stammesamfunn tror man at mennesker som er smittet av AIDS er besatt av onde ånder og at den eneste måten å bli kvitt disse åndene på er å slå dem ut. Meechai, bestyreren på BaanChivitMai fortalte oss at noen av barna på barnehjemmet får tilbud om å studere dersom de ønsker det og er motiverte nok. En utdanning vil gi dem mulighet til å skape et bedre liv for seg selv og samfunnet sitt. Etter å ha selv fått en ny sjanse på barnehjemmet, vil de ha mulighet til å bidra med kunnskapen sin og dermed hjelpe mange andre. Hver krone teller I løpet av turen fikk vi se hvor viktig bidraget fra ANSA-studentene er. Med hjelp fra ANSA-studentene har det blant annet vært mulig å bygge nye og bedre bygninger til barnehjemmene. Fattige fjellandsbyer har fått viktige ressurser som har hjulpet dem med å opprettholde samfunnet, både gjennom forbedret hygiene og kunnskap. Engasjementet rundt Thailands pro sjektet har dessverre sunket de siste årene. Tidligere ble prosjektet sponset av flere universiteter i 11 Australia, men disse kontraktene har nå gått ut. Vi håper at dette er noe vi kan ta tak i videre slik at vi kan klare å holde prosjektet gående så lenge som mulig. Støtten vår har allerede hjulpet mange hundre barn og vi har fremdeles mulighet til å hjelpe mange flere. Noe som gjør det lettere å holde prosjektet i gang, er at Knut Inge, en av prosjektlederne, har bestemt seg for å flytte til Thailand for å ta seg av driften av BaanChivitMai. Han vil da personlig kunne sørge for at pengene blir distribuert på riktig måte. Thailandsturen har vist oss hvor viktig ANSA-studentenes bidrag til prosjektet er, og vi anbefaler alle som får tilbud om å bli med på turen å gripe denne sjansen. Vi har sett hvor lite som skal til for å hjelpe så mange, så det er viktig at vi holder engasjementet i prosjektet oppe slik at vi kan fortsette. Et slagord som vi hørte i løpet av turen har virkelig satt sine spor hos oss: «Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen!». Thailandsprosjektet hører nå til under den norske stiftelsen ThAid som er registrert i Brønnøysundregistrene. En egen nettside har blitt opprettet slik at de som ønsker å lese mer om prosjektet har muligheten til dette. Bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å støtte prosjektet kan få en oversikt over ulike måter å bidra på via denne prosjektsiden. Les mer om Thailandsprosjektet på www.thaid.no. ANSANYTT 2_2012 22 23

DOKTORGRAD ETTER INITIATIV FRA DOKTORGRADS- STUDENT, JOHANNE DØHLIE SALTNES, ER DET BLITT OPPRETTET EN INFORMASJONSSIDE PÅ ANSAS NETTSIDER WWW.ANSA.NO/DOKTORGRAD FOR KOMMENDE DOKTORGRADSSTUDENTER. HER KAN DU FINNE INFORMASJON OG TIPS TIL TING MAN BØR TENKE GJENNOM FØR EN TAR FATT PÅ EN DOKTORGRAD I UTLANDET, OG DU VIL OGSÅ KUNNE LESE ERFARINGSRAPPORTER FRA DOKTORGRADSKANDIDATER I FORSKJELLIGE STUDIELAND. TEKST: JOHANNE DØHLIE SALTNES, HOVEDSTYREREPRESENTANT I ANSA Høyere utdanning trenger ikke ta slutt etter endt mastergrad. Et økende antall studenter ønsker å fortsette studiene ved å ta fatt på en doktorgrad. Stipendiatplasser i Norge er kjent for sine gode betingelser og konkurransedyktig lønn, men det er også mange gode muligheter i utlandet. Stipendiat vs. Doktorgradskandidat Å være stipendiat betyr at du får tilbud om å skrive doktorgraden din ved et forskningsinstitutt eller universitet. Stipendiatstillinger blir som oftest utlyst offentlig i landet det blir tilbudt. Om du får stipendiatplass finansierer den institusjonen du arbeider for doktorgradsarbeidet ditt. Lønn varierer fra institusjon til institusjon, men vil vanligvis ligge på mellom 800 og 2000 euro i europeiske land. Noen steder mottar en stipend mot at en jobber deltid for institusjonen som forskningsassistent, for eksempel 25% jobb og 75% doktorgradsstudier. Det varierer fra land til land hvilke rettigheter du har som stipendiat. Noen steder blir du ansatt som lønnstaker og får da de fordelene det fører med seg, andre steder vil du kun motta stipend og da må du dekke evt. forsikring og sykepenger selv. Et godt tips er å sjekke nøye hvilke betingelser stipendiatplassen du søker på gir. Hvis du er stipendiat ved et lite forsknings institutt kan du normalt selv velge hvilket universitet du ønsker å disputere ved. Stipendiatplasser tilbudt på universiteter blir vanligvis tilbudt med krav om at du tar doktorgraden der. En kan også søke om å bli doktorgradskandidat ved et universitet uten å ha fått en stipendiatplass. Da vil du måtte finansiere doktorgraden selv. Lånekassen tilbyr lån til doktorgradskandidater som tar hele doktorgraden i utlandet. Nasjonalt doktorgradsreglement I 2003 innførte Norge et felles, nasjonalt doktorgradsreglement. Norge gir to typer doktorgrader: dr.philos. og Ph.D. De er formelt sett likeverdige, men Ph.D.-modellen legger vekt på organisert forskerutdanning med veiledning av avhandlingsarbeidet og krav til metode og substanskurs. Disse forskjellene vil du også finne i utlandet. I noen land kan man begynne på doktorgradsarbeid etter en magistergrad som er 4-årig. Da vil ikke doktorgraden være likestilt med en doktorgrad i Norge siden det norske kravet for utdanning før man begynner på en doktorgrad er 5-årig mastergrad. 29 land i Europa jobber nå for en innføring av et sammenlignbart grad system basert på bachelor/master/ph.d.- systemet, den såkalte Bologna-prosessen. De fleste land i Europa er derfor i ferd med å legge om utdanningssystemet til en slik modell. Det kan likevel være lurt å sjekke opp hvilket system som brukes ved ditt lærested før du setter i gang med arbeidet. Søknadsprosess I tillegg til søknadsbrev, CV og referanser er det vanlig at man må legge ved en prosjektskisse ved søknaden. Dette er et dokument på normalt 5 10 sider hvor du redegjør for problemstilling for prosjektet ditt, valg av teori og metode og plan for gjennomføring av prosjektet. Doktorgradskandidater har lenge vært kjent for å ikke bli ferdig på normert tid og ryktet om den evigvarende avhandlingen som blir levert i pensjonistalder lever fortsatt. Mange opptakskomiteer er derfor opptatt av prosjektets gjennomførbarhet. Bruk gjerne litt ekstra tid på å tydelig vise i skissen din hvordan prosjektet utføres i detalj. Da blir du fort en kandidat som havner øverst i bunken. Hva kan ANSA hjelpe deg med? Du kan bli medlem av ANSA når du har fått en studieplass i utlandet. Som medlem kan du tegne ANSAs studentforsikring, få gunstig bankløsning, rabatterte flybilletter/ reiser, bli del av et nettverk, og du kan delta på arrangementer og karrieredager i Norge og utlandet. Du får også rådgivning hvis du får problemer under studieoppholdet, og vi kan tilby beredskap og sikkerhet dersom uhellet skulle være ute. ANSAs medlemsmagasin ANSAnytt vil bli sendt til deg i posten, og du vil også motta jobbtilbud på e-post. Les mer om ANSAs medlemsgoder på www.ansa.no/medlem. For mer informasjon NOKUT www.nokut.no Utenlandsk utdanning Generell godkjenning Arbeidsgiver Databaser Landspesifikk informasjon Kunnskapsdepartementet www.kunnskapsdepartementet.no Tema Internasjonalt samarbeid om utdanning og forskning Forskningsrådet www.forskningsradet.no Snarveier Internasjonale stipend (IS) Johanne er doktorgradskandidat i statsvitenskap ved universitetet i Oslo, stipendiat ved Institute for Advanced Studies, Wien (department of political science). Foto: privat EU mer enn et indre marked De fleste assosierer EU med en organisasjon som regulerer fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital mellom de 27 europeiske medlemslandene. Alle er derimot ikke klar over at EU utøver en rekke utenrikspolitiske tiltak mot andre land, og har fremforhandlet internasjonale handel og samarbeidsavtaler med land og regioner over hele verden. EUs utenrikspolitikk, sammenfattet under de offisielle benevnelsene Felles Utenriks og Sikkerhetspolitikk (FUSP) og European Security and Defence Policy (ESDP), ble etablert i henholdsvis 1993 og 1999. Med de HVA KARAKTERISERER EUS UTENRIKSPOLITIKK? DETTE SPØRSMÅLET ER UTGANGSPUNKTET FOR MITT PH.D.-PROSJEKT SOM JEG SKRIVER VED INSTITUTE FOR ADVANCED STUDIES I WIEN. HER KAN DU LESE LITT OM DOKTORGRADSPROSJEKTET MITT OG NOEN GENERELLE BETRAKTNINGER OM HVORDAN DET ER Å VÆRE DOKTORGRADSSTUDENT I ET EUROPEISK LAND. TEKST: JOHANNE DØHLIE SALTNES, HOVEDSTYREREPRESENTANT I ANSA nyeste endringene som trådte i kraft med Lisboa-traktaten i 2009 har nå EU fått en egen «utenriksminister» Lady Catherine Ashton og er i ferd med å sette opp et verdensomspennende nytt diplomati med representasjon i de aller fleste land European External Action Service (EEAS). EU er også en av verdens største bistandsdonorer, hvor støtten blir gitt både som budsjettstøtte til myndigheter og prosjektbasert støtte til utvalgte tiltak gjennom de internasjonale Baronesse Catherine Ashton, høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk. Foto: European Union, 1995 2012 INTERNASJONAL UTDANNING ANSANYTT 2_2012 24 25

handels- og samarbeidsavtalene de har med land og regioner. I 2009 ga EU 58.948 millioner euro i bistand til tredjeland. Politisk kondisjonalitet i EUs samarbeidsavtaler med tredjeland En av EUs viktigste samarbeidsavtaler er med 79 land som går under navnet Africa, Caribbean and Pacific Group of States (ACPlandene). ACP-landene omfatter landene i Afrika sør for Sahara, 10 land i Karibien og 15 øystater i Stillehavet hvorav de fleste er tidligere kolonier av europeiske stormakter. Den nåværende samarbeidsavtalen omtales som Cotonou-avtalen og ble undertegnet i 2000, og ratifisert og implementert fra 2003. Den viktigste endringen fra den tidligere avtalen (Lomè-avtalen) er at EU- og ACPlandene har forpliktet seg til å fremforhandle regionale frihandelsavtaler som nå skal regulere all handel mellom EU og ACP-land. Tidligere har ACP-land fått fordelaktig tilgang til det europeiske markedet ved å eksportere varer uten skatt og toll, men grunnet ikke-diskrimineringsklausulen i World Trade Organisation (WTO) er de to konstellasjonene av land nå tvunget til å fremforhandle frihandelsavtaler med like vilkår for begge parter. En annen nyhet i Cotonou-avtalen var innlemmelsen av såkalt «politisk kondisjonalitet» knyttet til bistandspenger. Dette vil si at Cotonouavtalen har en innledende klausul hvor det står at avtalen er basert på landenes respekt for demokratiske prinsipper, menneskerettigheter, godt styresett og rettsikkerhet. Om respekten for et av disse prinsippene skulle bli alvorlig utfordret har partene til avtalen rett til å suspendere hele eller deler av avtalen, som i praksis vil bety å holde tilbake bistandspenger. Denne kondisjonalitetsklausulen er utgangspunktet for mitt doktorgradsprosjekt. I 1995 vedtok EU å inkludere en slik klausul i alle sine samarbeidsavtaler med tredjeland. Likevel er det kun i avtalen med ACP-landene at klausulen har blitt brukt og hvor det er klare retningslinjer for hvordan kondisjonalitetsprosessen skal foregå. Klausulen blir oftest brukt i forbindelse med brudd på respekt for demokrati, hvor statskupp og alvorlig valgfusk er de viktigste triggerne for bruk av kondisjonalitetsklausulen. I tidligere studier er det vist at EU ikke implementerer kondisjonalitetsklausulen på en konsistent måte. Noen mener at den av økonomiske interesser kun blir brukt mot land som er fattige og av liten økonomisk viktighet for EU, mens andre mener at det er sikkerhetspolitiske hensyn som driver EU til å kun implementere klausulen mot land som er av liten strategisk interesse for EU. Disse studiene baserer seg på et teoretisk perspektiv som i statsvitenskapen blir kalt strukturell realisme. Kjerneideen bak et slikt perspektiv er at det internasjonale samfunn er et anarki, hvor statene har øverste overordnet makt. Staters atferd er derfor et resultat av realpolitiske vurderinger basert på ønsket om å ivareta statsmaktens overlevelse, suverenitet og sikkerhet. Det er særlig ideen om at stater kun handler ut ifra egne interesser som er det dominerende argumentet i debatten om politisk kondisjonalitet. Relevansen til interesse-baserte perspektiver har i det siste blitt utfordret fra flere hold. Ettersom EU på flere områder gjennomfører politikk som ikke entydig kan forklares ut ifra egne interesser, for eksempel utvidelsesprosessen i 2004 hvor 10 nye land ble medlem av unionen, er det naturlig at alternative forklaringsmodeller blir utforsket. En rekke forskere med Ian Manners i spissen argumenterer for at EU kan karakteriseres som en «normativ makt» i verdenssamfunnet. Dette hevder de blant annet basert på EUs arbeid for å avskaffe døds straff. EU blir dermed karakterisert som en normativ/etisk/sivil global aktør som handler etter visse normative motivasjoner. Ideen om en normativ makt har også mottatt betydelig kritikk. Er det motivasjonen som er normativ eller handlingene? Er EUs egne oppfatninger om hva som er normativt likt for andre aktører? Er en antatt normativ politikk egentlig bare et skalkeskjul for nasjonale interesser? Forskerne som argumenterer for at EU er en normativ makt har ikke greid å komme opp med et tilstrekkelig teoretisk fundament for å underbygge deres påstand. Case, oppbygning og kjerneargument Mitt case er studiet av EUs bruk av demokrati og menneskerettighetsklausulen mot ACP-land (altså politisk kondisjonalitet). Jeg skriver en kumulativ avhandling, dvs. at jeg skriver tre selvstendige artikler innenfor samme tema som utgjør basen for doktorgradsavhandlingen. I min første artikkel fremmer jeg to kritiske argumenter til den eksisterende litteraturen om politisk kondisjonalitet. Først hevder jeg at litteraturen er skyldig i en metodisk systemfeil hvor andre forfattere unnlater å analysere hele universet av stater som kan bli utsatt for bruk av den aktuelle klausulen, og derimot kun bruker utvalg av stater der nasjonale egeninteresser spiller en stor rolle. Dette gjør at variablene økonomisk og sikkerhetsinteresse blir gitt for stor forklaringsstyrke. Deretter argumenterer jeg for at de eksisterende studiene av kondi sjonalitet mangler eksplisitte teoretiske byggesteiner. Ved å kun basere seg på en forståelse av utenrikspolitikk som et resultat av nasjonale interesser, kan ikke kondisjonalitetspolitikken forklares på en tilstrekkelig måte. Det er et paradoks at politikk som har normative mål kun blir analysert med teoretiske verktøy som ekskluderer muligheten til at normative hensyn kan påvirke politiske prosesser og avgjørelser. Mitt forslag er å bruke teori hvor aktører blir forstått som kommunikativt rasjonelle og ikke bare strategiske. Uten en slik forståelse av en aktør ville hverken en samlet forståelse av normer oppstå til å begynne med eller bli etterfulgt. Jeg foreslår at den politiske dialogen mellom EU og ACPland som foregår etter brudd på demokratiske prinsipper eller menneskerettigheter, kan forklare deler av den inkonsistente bruken av kondisjonalitetsklausulen i Cotonou-avtalen. En slik teoretisk forståelse av klausulen må fremmes som komplementær til interesseperspektivet, ikke en erstatter. Generell informasjon og praktiske tips til doktorgradsstudier i Østerrike og Tyskland Hvis man ønsker å starte på et doktorgradsstudium er det vanlig å først søke på en stipendiat plass slik at du sikrer deg inntekt de 3 4 årene du skal bruke på å ta graden. Det er også mulig å ta doktorgrad uten å være stipendiat i Østerrike og Tyskland du ANSANYTT 2_2012 26 27 kan for eksempel finansiere graden ved å få lån fra Lånekassen. Stipend blir ikke gitt på doktogradsnivå fra Lånekassen, kun lån. Vær oppmerksom på at du ikke har rett på støtte fra Lånekassen om du skal disputere ved et norsk universitet. Stipendiatordningen er ganske lik i Østerrike og Tyskland som i Norge. Stipendiatplasser blir utlyst (som oftest) offentlig. Du søker ved å sende et vanlig søknadsbrev og en prosjektbeskrivelse på det du ønsker å forske på (normalt 5 10 sider). Jeg anbefaler å være så konkret som mulig i prosjektskissen, særlig i forhold til hvordan du har tenkt til å utføre prosjektet (research design og metode). Stipendiatplasser i Norge er meget lukrative fordi de har gode betingelser, bl.a. meget god lønn. I Østerrike og Tyskland er ikke betingelsene like gode. En stipendiatplass vil normalt være lønnet mellom 800 2000 euro per måned. Du blir vanligvis ikke ansatt ved institusjonen du jobber ved og må derfor dekke forsikring og andre ting selv. Du vil derfor ikke ha rett på andre velferdsgoder som sykepenger, fødselspermisjon etc. slik som du får som stipendiat i Norge. Dette varierer selvfølgelig fra sted til sted, men et godt tips er å sette deg inn i hvilke rettigheter du har før du starter på graden. Det varierer også om du må jobbe deltid for instituttet du er tilknyttet. Mange steder er stipendet gitt mot 25 50% jobb som forskningsassistent for en professor eller lignende. MERK: Doktor-tittelen i Østerrike og Tyskland er på nåværende tidspunkt ikke ekvivalent med en Ph.D. Dette er fordi studentene i disse landene kan starte på en doktorgrad etter fullført magistergrad, som normalt er fire år. En tysk eller østerriksk doktor-tittel vil derfor ikke være på samme nivå som en Ph.D.-grad, som er det en tilbyr i Norge. Tyskland og Østerrike er i ferd med å legge om utdanningssystemet sitt til Bachelor, Master, Ph.D. men dette er ikke en fullendt prosess enda. Jeg anbefaler derfor å sjekke opp om du vil få en Ph.D.-tittel eller kun doktortittel før du starter på studiene. Selv valgte jeg å søke meg inn på doktorgradsprogrammet i statsvitenskap ved universitetet i Oslo på grunn av ovennevnte situasjon. Jeg er derfor stipendiat ved Institute for Advanced Studies i Wien, men vil disputere og få graden fra Universitetet i Oslo. Hvis man får stipendiatplass ved små research-institutter som ikke er direkte tilknyttet et universitet, er det vanlig å selv velge hvilket universitet en vil ta graden ved. Institute for Advanced Studies tar opp åtte stipendiater i henholdsvis statsvitenskap, økonomi og sosiologi hvert tredje år. Neste opptak for statsvitenskap er våren 2013. Ønsker du mer informasjon, se nettsiden til Institute for Advanced Studies: www.ihs.ac.at eller send meg gjerne en e-post hvis du har spørsmål: josaltnes@gmail.com. Stay ahead Work with the leader We re #1 You can help us stay there FMC Technologies er verdens største leverandør av systemer og utstyr til olje- og gassproduksjon på havbunnen. Vi er et globalt selskap med kontorer over hele verden. I Norge har FMC hovedkontor på Kongsberg, men du finner oss også i Asker, Bergen, Stavanger, Kristiansund og Florø. Er du interessert i teknologiske og utfordrende oppgaver i et internasjonalt miljø, kontakt oss! www.fmctechnologies.com/careers «Stipendiatordningen er ganske lik i Østerrike og Tyskland som i Norge.» Recognition in 2011

INTERNASJONAL UTDANNING VEIEN TIL EN DOKTOR- GRAD VED ETT AV VERDENS BESTE UNIVERSITETER Endelig er mastergraden i boks! Etter endt bachelorgrad i Norge satset Espen alt på å komme inn på master ved McGill University i Canada. I dag tar han doktorgrad i Biomedical Engineering ved samme universitet. TEKST OG FOTO: ESPEN D. JAHNSEN Helt siden jeg begynte på kjemi-ingeniør bachelor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i Levanger sommeren 2005, har jeg hatt tanker på å ta mastergrad ved ett av verdens beste universiteter. Det var ikke så nøye hvilket av dem, men at det skulle skje ved ett av de ti beste universitetene i verden var jeg ikke i tvil om. Så jeg jobbet knallhardt og ofret mye for å få så gode resultater som mulig. Forberedelser Høsten 2006 begynte jeg å snuse litt på hvilke universiteter som kunne være aktuelle, og jeg registrerte meg for TOEFL (Test of English as Foreign Language), SAT (Scholastic Assessment Test) og GRE (Graduate Record Examination). TOEFL kreves ved alle engelskspråklige universiteter, SAT kreves for å bli tatt opp ved bachelornivå ved enkelte skoler, og GRE kreves for høyere grads studier (Master/PhD). Det var tungvint å få kabalen til å gå opp, men heldigvis hadde jeg mandag eller fredag som prøvedager i løpet av våren 2007. Da måtte jeg fly ned til Oslo, komme meg til prøvesenteret og tilbake til Levanger så snart som mulig for å unngå å gå glipp av forelesninger. Stress. Høsten 2007 organiserte jeg klassetur og studiebesøk til University of Aberdeen. De fleste i kullet mitt ønsket å komme seg inn i petroleumsbransjen, og Aberdeen til byr gode studier innen den disiplinen. Å oppleve en internasjonal campus med mange studenter og professorer fra andre land, styrket avgjørelsen min om at det å ta mastergrad i utlandet var en riktig avgjørelse. Da vi returnerte til Levanger begynte jeg å kikke etter skoler med ny vigør. I løpet av høsten hadde jeg forberedt søknader til de ti øverste universitetene på The Times Higher Education World University Rankings 2007 2008, og disse ble sendt ut rundt årsskiftet. McGill tillot søknad via internett, så jeg sendte inn søknaden like før fristen (1. februar). Bacheloroppgave og siste semester med studier tok det meste av tiden min, men etterhvert fikk jeg tilbud fra flere skoler. På det tidspunktet hadde jeg samboer, og vi snakket lenge om hvilket land det kunne være aktuelt å flytte til sammen for å fortsette studiene. Hun ville overhodet ikke bo i USA, og jeg ønsket ikke å studere i Europa, siden det er så nære Norge. Siden jeg hadde fått svar fra McGill, bestemte vi oss for at Canada kunne være et godt kompromiss siden det er i Nord- Amerika, men ikke i USA og det 10. beste universitetet på kloden i 2007. Søknadsprosessen I slutten av mars 2007, mottok jeg e-post fra to professorer ved Department of Chemical Engineering, én som kunne tilby meg plass med funding (forskningsmidler), og en som kunne tilby plass uten. Et tilbud om forskningsmidler er viktig, siden man som student slipper å søke eksterne organisasjoner om forskningsstøtte (som er notorisk vanskelig for internasjonale studenter å få, især på mastergradsnivå). Den ene professoren spesialiserte seg i kardiovaskulær biomekanikk (Dr. Jones) og den andre i elektrokjemi. Jeg leste noen av artiklene deres, og fant ut at kardio vaskulær biomekanikk var nærmest det jeg ønsket å fordype meg i. Jeg takket ja til plass hos Dr. Elizabeth Jones, og hun begynte prosessen fra McGill s side for å skaffe dokumentasjon og annet jeg trengte for å få immigrasjonspapirer og lånekassestøtte. Studietillatelse Montreal ligger i den fransk-talende pro vinsen Quebec. Som internasjonal student må man først ordne studietillatelse i Quebec (CAQ Certificat d Acceptation du Quebec) før man kan søke om studievisum i Canada (Study Permit). Begge søknadene koster ca $125 CAD, og dersom du søker studievisum parallelt med CAQ, blir søknaden om studievisum avslått uten videre seremoni, og uten tilbakebetaling, siden du ikke har CAQ. Dette gjør prosessen ekstra tungvint siden det er liten/dårlig kommunikasjon mellom provinsielt og føderalt nivå. En annen viktig ting er at universitetet ikke skjønner forskjellen mellom «Letter of Acceptance» og «Unconditional Letter of Acceptance» (som Lånekassen krever av deg), ei heller at du må ha et offisielt brev fra skolen der skolepengebeløpet er tydelig definert (et annet Lånekasse-krav). Etter mye om og men fikk jeg endelig søkt om støtte fra Lånekassen i juni, som førte til at Lånekassen gav meg det dokumentet jeg trengte for å få studievisum. I det hele tatt, papirarbeidet og byråkratiet i seg selv er nesten nok til å få lyst til å gi opp hele prosessen. Men bare nesten. Parallelt med dokumentasjons-rotte racet, måtte jeg selvfølgelig skrive bacheloroppgave, ta eksamen, finne et sted å bo i Montreal, flytte alle sakene mine fra Levanger og tilbake til Oslo, finne sommerjobb i Oslo, og midt oppi det hele, tok det slutt med samboeren min. Men én ting var i hvert fall sikkert; jeg hadde sikret meg skoleplass ved ett av de ti beste universitetene i verden, og var klar for å begynne mitt eventyr. Montreal i sikte! Mitt første møte med Montreal var den enorme køen til pass- og dokument kontrollen på flyplassen. Deretter fulgte et ublidt møte med tollerne da de bestemte seg for å kontrollere bagasjen min, hvor de fant utallige snusbokser, brunoster og leverposteibokser som heldige meg fikk lov til å fortolle. Jeg kom ut av tollen etter noen timer, og tok en drosje inn til byen. Vel nede i Downtown Montreal sjekket jeg inn på hotellrommet, McGill campus ligger midt i Montreal sentrum. ANSANYTT 2_2012 28 29

Montreal er verdenskjent for sine mange festivaler og gode restauranter, og foodism er et utbredt begrep. De to største markedene i byen gjør at frukt og grønt er billig, sunn hverdagskost i stedet for dyr helgekos. dumpet bagasjen min, plukket opp et kart og forsvant ut for å kikke på byen og begynne å venne meg til tanken på å bo i en internasjonal metropolis. Montreal består av 19 såkalte arondissement (bydeler) som originalt sett var egenstyrte byer på samme øy. Byen blir fremdeles styrt på samme måte, noe som betyr utallige ruller rød tape, og som krever sitt av nordmenn som er vant til «sus og driv» der hjemme. Men politikk og byråkrati til side. Montreal er en fantastisk by med utrolig mangfold fra et kulturperspektiv, matperspektiv og opplevelsesperspektiv. Fra høye skyskrapere i Downtown, lave duplex og triplex med markeder av fransk karakterer i Plateau, store villaer i Outremont og Westmount, til urbane sovjet-lignende blokker i øst. Det ultra ortodokse jødiske kvarteret i Mile End, orientalske Chinatown, tradisjonsrike Little Italy, og det avant-garde homofile The Village, gjør Montreal til en storby med noe å tilby den mest kresne reisende eller blå-øyd student. Det faktum at prisnivået fra en norsk students synspunkt er svært behagelig, gjør at du kan fokusere 100% på studiene i uka og nyte livet i helgene. Middag på studenthybelen består ikke lenger av nudler med kjøttsmak og pølser, men inntas ofte ute på en av byens BYOW (Bring Your Own Wine) restauranter til en rimelig penge. Om man har flaks kan man spise på en av byens beste restauranter til en slikk og ingenting om man kan vente til etter klokka 21 med å spise. Montreal ligger på den 44. breddegrad (på samme breddegrad som Bordeaux), som gjør at sommeren er veldig varm (opp mot 35 varmegrader). Det at Montreal ligger på en øy, gjør at luftfuktigheten er veldig høy, så tidvis er det for varmt for en nordboer som meg, men heldigvis blåser det nesten alltid, så det er overlevbart. Vinteren er veldig lik den man har ved kysten i Norge, som fører til temperaturer ned mot 20 kuldegrader. Den stadige vinden og luftfuktigheten gjør at det som i følge gradestokken er 5 kuldegrader, kjennes mer som -35. Det er en god del snø om vinteren som gjør at skikjøring er mulig, men ikke forvent bakker à la Trysil, Geilo eller Åre, da de høyeste åsene ikke er mye å skrive hjem om. Kardiovaskulær utvikling i et vaktel-embryo. Etter tillatelse av Dr. Jones. Studiene først master Fra bachelorstudiene mine var jeg vant til å måtte jobbe mye på skolen, men jeg var likevel uforberedt på hvor mye studiene kom til å kreve av meg. Det første som slo meg var antallet uhyre intelligente mennesker, både professorer og medstudenter, og det å finne ut at man plutselig er gjennomsnittlig, var en ydmykende opplevelse. McGill tilbyr to typer mastergrad; en kursbasert (course based) som er en kombinasjon av mye fag og litt forskning, og en oppgavebasert (thesis based) som er mer ren forskning med litt fag. I en kursbasert master har man tre semester der en tar 33 vekttall fag på høyeste nivå, og ett semester (12 vekttall) med forskningsprosjekt med en kort 15-siders oppgave. I en kursbasert master jobber du ikke for en spesifikk professor, du fordyper deg ikke i ett fagfelt men blir en mer generalist, og passer mest for studenter som ikke liker individuelt arbeid eller forskning. Jeg tok en oppgavebasert master, som er motsatt av den kursbaserte, der jeg hadde 33 vekttall forskning og 12 vekttall fag. Nivået på undervisningen er høy, og i de fagene som har krav om for kunn- skaper, forventer foreleseren at du kan dette til fingerspissene. Eksamensmetoden er noe annen enn hjemme i Norge det å ha to eksamener samme dag, eller tre eksamener to dager på rad er IKKE uvanlig, men heldigvis mer unntaket enn regelen. De fleste fag har en eller flere eksamen midt i semesteret (midterms), ukentlige innleveringer, sluttprosjekt OG eksamen, noe som gjør at arbeidsmengden øker eksponentielt med antall fag du tar. En ekstra utfordring for meg var at min veileder var nyansatt, og i ferd med å sette opp laben sin. Hun hadde én iransk doktorgradsstudent i tillegg til meg, og vi hadde relativt frie tøyler med valg av prosjekt. Jeg forsket på hvordan karendotelceller kan føle mekaniske krefter, og hvilke gener som var involvert i denne prosessen, og resten av laben jobbet med utviklingen av det kardiovaskulære systemet under embryoutviklingen. Jeg måtte lese artikler, gå på seminarer og skrive et forslag til hvordan vi skulle løse problemstillingen, og fant fort ut at det å følge forelesninger hjemme og skrive oppgaver ikke forberedte meg godt nok på dette. Arbeidsspråket på skolen er engelsk, men de fleste snakker fransk med hverandre, så enten du liker det eller ei, blir det mye fransk, som er godt å ha med seg senere. Graden kulminerte i en 50 siders masteroppgave, der deler av forskningen videreføres i doktorgraden min, en artikkel og nok resultater til andre forskningsartikler som er under utarbeidelse nå. Fra master til doktorgrad Jeg bestemte meg tidlig i løpet av mastergraden at forskning var noe jeg likte godt. Det å kunne jobbe selvstendig og løse livets gåter er noe jeg tror vil være en del av det perfekte liv for meg, og førte til at jeg søkte doktorgradsstudier i Biomedical Engineering. Doktorgradsstudier er annerledes enn mastergrad siden det generelt sett ikke er krav til å måtte ta fag (unntaket er om du kommer fra et annet fagfelt, eller om du søker deg til ingeniørfag). I tillegg må du ta kontakt med veiledere/professorer i fagfelt/disipliner som du har en interesse i, og søke direkte til dem før du søker om plass ved skolen. Dersom professoren gir deg tilbud om plass, vil professoren iverksette prosessen for å få deg inn på universitetet. De fleste studenter mottar arbeidsgodtgjørelse i form av stipend fra professoren, men dette dekker knapt husleien. Selv om jeg fortsatte på samme universitet med samme veileder, måtte jeg søke skolen på lik linje med alle Flotte skiforhold nord for Quebec City. andre studenter. Karakterkrav måtte følges og motivasjonsbrev og forslag om forskningsprosjekt måtte inkluderes i søknaden. Forskningsprosjekt er som oftest noe du og professoren finner ut av sammen før og etter du søker, og er mest en indikasjon til skolen at du har en idé om hva du vil bedrive de neste 3 5 årene. Videre måtte jeg søke om utvidet CAQ før jeg søkte om utvidet studievisum på samme måte som jeg gjorde tidligere. Fremtiden Arbeidsutsiktene etter endt mastergrad, eventuelt en doktorgrad, er veldig gode. McGill har et veldig godt renommé og nyutdannede får lett jobb, noe som gjør de ekstra utgiftene til Lånekassen vel verdt det hele. Av nyutdannede fra kullet mitt jobber flere for konsulentbransjen, oljebransjen, eller farmasøytiske firmaer, men de fleste jobber innen akademika som professorer eller post-doktorer. Selv ser jeg for meg en fremtid innen forskning, men grunnet størrelsen på studielånet etter endt utdanning, kan det hende at jeg søker meg til konsulentbransjen eller private firmaer for noen år, innen jeg returnerer til forskningen. ANSANYTT 2_2012 30 31

MANGE HAR KANSKJE DRØMT OM Å GÅ PÅ MÅNEN, ELLER I DET MINSTE Å VÆRE MED UT I VERDENSROMMET, ELLER»BARE» Å FLY RUNDT HER I ATMOSFÆREN. I ALLE FALL HAR ALT DETTE VÆRT I MINE DRØMMER HELT SIDEN JEG PÅ GUTTEROMMET LEKTE MED LEKEFLY OG LEKEROMSKIP. EN ANNEN AV MINE DRØMMER, OG ETT AV MINE MÅL, VAR Å UTFORSKE Mange har kanskje VERDEN, drømt om DERFOR å gå på månen, VAR eller DET i det minste å være med ut i verdens rommet, eller ALDRI «bare» TVIL å fly OM rundt AT her JEG i atmos ØNSKET færen. I alle fall Å har STUDERE alt dette vært i mine drømmer helt siden jeg på I UTLANDET. MED EN SÅ INTERNASJONAL gutte rommet lekte med lekefly og lekeromskip. En BRANSJE annen av SOM mine drømmer, LUFTFARTEN og ett av mine VAR mål, var DET å OGSÅ utforske verden, derfor var det aldri tvil om at jeg NATURLIG ønsket å Å studere SE i UTENFOR utlandet. Med en LANDETS så internasjonal bransje som luftfarten, var det også GRENSER ETTER naturlig ET PASSENDE å se utenfor landets STUDIE. grenser etter LUFTet OG passende studie. Luft- og romfart, eller aerospace ROMFART, ELLER AEROSPACE SOM DET som det heter internasjonalt, ble fasiten. I Florida. HETER INTERNASJONALT, BLE FASITEN. I FLORIDA. 1 INTERNASJONAL UTDANNING Med forbilder som Neil Armstrong (første menneske på månen), Charles Lindbergh (den første til å krysse Atlanterhavet i fly) med flere, startet jeg på studier i Aerospace Engineering ved Embry-Riddle Aero nautical University i Daytona Beach i Florida. USA var et naturlig valg med tanke på at landet har vært primus motor innen luftfarten nesten uten opphold siden dens spede start tidlig på 1900-tallet. Om sant skal sies var navnet Daytona Beach lok kende og kravene for å komme inn på skolen heller moderate, noe som hjelper godt på selvtilliten når søknad skal sendes avgårde. Kravene til tross, bachelorgraden i aerospace ingeniør ved universitetet er en av de mest anerkjente i luftfartsindustrien, og fire astronauter er blant de tidligere uteksaminerte; god motivasjon for en som ser på månen og håper å kanskje kunne sette bena på den støvete overflaten en dag. I dagens økonomiske klima og med de siste års utvikling av NASAs finansiering, virker mulighetene forsvinnende små, men drømmer knuses ikke så enkelt. Og skulle det vise seg å bli for tøft er det jo et hav av andre interessante yrker både i og utenfor luftfart. Store muligheter Studiet til aerospace ingeniør må kunne sies å være et utradisjonelt studium sett med norske øyne. Mulighetene man får med fullført grad er derimot mange, spesielt om man ser litt lenger enn det ganske lands grenser. Ingeniører generelt er veldig etter spurte og aerospace ingeniørkunsten, som kan sies å være en spesialisert gren av den mekaniske, er anvendelig selv om den er spesialisert: Aerodynamikk påvirker stort sett alt som beveger seg, og det rene mekaniske gunnlaget i graden er godt nok til at man skal kunne påta seg arbeide i enhver indu stri. Det er også flere likhetstrekk med marinteknikk, som er veldig stort i en sjøfartsnasjon som Norge. Ligger hjertet godt forankret i luftfart derimot, er resten av verden et mer aktuelt arbeidssted. Selv om mange store selskaper som Boeing og Lockheed Martin er amerikanske og veldig begrensede for andre enn amerikanere, er det nok av andre store og små aktører i luftfarten som er mer åpne. Og hvor spennende hadde det ikke vært å jobbe som flydesigner i Brasil, rakettforsker i Euro pean Space Agency, TEKST OG FOTO: CHRISTOFFER LAULUND 1. Gøy på vannet! Wakesurfing med to på ett brett viste seg å være et i overkant optimistisk prosjekt. 2 3 aerodynamikk forsker for Ferrari, eller prosjektleder for en ny flytype hos Airbus? Selvfølgelig vil det kreve sin mann eller dame, men han eller hun kan jo godt være norsk. 2. Ut på (fly)tur, aldri sur. 3. Ingeniørbygningen: Et hjem utenfor hjemmet. ANSANYTT 2_2012 32 33

Det beste luft- og romfartsuniversitetet i verden Det krever en god dose disiplin, motivasjon og arbeid når man skal gjennom alt fra aerodynamiske prinsipper til satelitter i bane rundt fjerne måner. Da er det også godt å ha god tilgang til hjelp. Det som er spesielt med Embry-Riddle, som er et relativt lite universitet, er at kursene ikke har mer enn 32 studenter i hver klasse. Det fører til at man får veldig god kontakt med professor ene, som vanligvis er mer enn villige til å hjelpe ivrige studenter. I tillegg er det lagt til rette for hjelp til selvhjelp via andre flinke studenter på tutoring-senteret som holder åpent hver kveld. Biblioteket er også en fin arena for å utveksle tanker og ideer, og det blir tilbakelagt mangfoldige timer og tomme kaffekopper ved bordene der. Heldig vis ligger Starbucks vegg i vegg. Som i Norge spenner fagene over et ganske vidt spekter og starter med basisfag i matematikk, fysikk og generelle studier, før det braker løs med de mer spesialiserte fagene. Selv er jeg så vidt igang med de spesialiserte fagene og kan ikke skrive stort mer utfyllende om dem enn det navnene av kursene selv forteller: Aerodynamics, Space Mechanics, Airplane Stability & Control, Aerospace Structures og Aircraft Design, for å nevne de mest sentrale innenfor min konsentrasjon. Studiet i Aerospace Engineering har nemlig tre konsentra sjoner: Aeronautics, som handler om flydesign og aerodynamikken rundt fly; Propulsion, hvor fokuset er rundt fly motorer; og Astronautics, hvor elevene lærer mer om konstruksjoner i verdens rommet og rakettdrevne fartøy. Flyving, vannsport og varme Embry-Riddle er et rent luft- og romfartsuniversitet. Det vil si at uansett hvilken grad man tar ved universitetet, det være seg ingeniør, business eller sikkerhet, er fokuset rettet mot luftfartsindustrien. Det er også til enhver tid rundt tusen piloter i trening ved universitetet. Dette skaper et unikt miljø hvor praten fort handler om flyving eller det som rører på seg innenfor bransjen. Det er heller ikke uvanlig å ta seg en liten flytur en helg, forutsatt at det er tilstrekkelig med midler «Det er heller ikke uvanlig å ta seg en liten f lytur en helg.» igjen fra Låne kassen, eller hvor enn pengene måtte komme fra. Florida, med sitt varme klima, er også fantastisk for vannsport. Det er ikke uvanlig å kunne nyte en dag på båt eller i vannsportparken i Orlando i midten av desember uten å bli kald. Å studere i utlandet var alltid noe jeg hadde i tankene. Spennende utfordringer i fjerne(re) strøk lokket, og det er absolutt noe jeg kan anbefale. Å studere noe innen luftfart anbefales om mulig enda varmere. Studiet er interessant og mulighetene, i alle fall i drømmene, mer spennende enn noe annet jeg kan tenke meg. En drøm forblir akkurat dét om man ikke forsøker å gjøre noe ut av den. 4. Deler av skolens flyflåte, med Daytona International Speedway i bakgrunnen. Foto: Qualisoft Trine Øen Rasmussen (27) fra Sandnes i Rogaland var en av de mange norske studentene som valgte å dra til Australia for å studere først en bachelor og deretter en master. Men i motsetning til mange nordmenn som bare tar ett semester var Rasmussen innstilt på å ta hele graden sin i utlandet. Det første året var utfordrende fordi de fleste var bare i Australia i ett semester, og jeg fant fort ut at jeg måtte få nye venner hvert semester dersom jeg bare skulle være med nordmenn. Jeg bestemte meg dermed for å oppsøke andre miljøer og bli en del av lokalmiljøet siden jeg tross alt skulle bo der de neste tre årene, forteller Trine Rasmussen. I tillegg til å få mest mulig ut av oppholdet ønsket hun å komme hjem med en annen opplevelse og erfaring fra utlandet. Rasmussen startet på en bachelor i International Relations ved Griffith University, men etter å ha sett litt på jobbmuligheter slo hun det fra seg, og begynte på International Business istedenfor. Hun fortsatte på en intensiv MBA ved James Cook University i Brisbane, og kom tilbake til Norge i 2009 full av lyst til å begynne i jobb. Det var særlig det siste året som ga meg et innblikk i forretningsverdenen og hvor mange muligheter som fantes, sier Rasmussen. Men selv om Rasmussen kom hjem fast bestemt på å få seg en jobb, var overgangen fra studielivet til jobb i Norge utfordrende. Jeg kom hjem uten et kontaktnettverk og med begrenset kjennskap til bedrifter. Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle starte eller hvordan jeg, som hadde begrenset relevant arbeidserfaring, kunne sikre meg drømmejobben, forteller hun. Vanskelig å få drømmejobben Rasmussen forteller at det var tøft å komme hjem og hun opplevde at arbeidsgiverne Tur/retur utlandet Studietilværelsen som utenlandsstudent er preget av spennende opplevelser, møter med nye kulturer, økte språkkunnskaper og i det hele tatt en rekke nyttige erfaringer du kan ta med deg videre i arbeidslivet. Men én utfordring som kanskje er mer fremtredende som utenlandsstudent er mangel på nettverk når du kommer tilbake til Norge. TEKST: MARIA PHILIPPA ROSSI stilte store krav og hadde høye forventninger. Hun opplevde at det var vanskelig å finne drømmejobben fordi hun ikke hadde «alt». Jeg hadde utdannelsen, men manglet erfaringen og nettverket, og følte ofte at jeg falt mellom to stoler. Etter å ha lett noen måneder fikk hun en jobb med svært interessante oppgaver, men fant også ut av at det ikke var rett selskap for henne å jobbe i. Gjennom den erfaringen fant jeg ut mer om meg selv, og blant annet hvilke verdier jeg ser etter i en jobb. Det er ikke bare interessante arbeidsoppgaver, men også et godt arbeidsmiljø som betyr noe og som er en viktig faktor, og jeg våget dermed å stille flere krav til min arbeidsgiver, sier hun. Nettverksbygging Rasmussen fikk seg ny jobb i rekrutteringsbransjen og gjennom den jobben møtte hun en rekke personer som var eller hadde vært i samme situasjon som henne, og hun fikk masse kontakter. Trine Rasmussen fikk komme tett på markedet, og ble bedre kjent med norske bedrifter og forstod hva de så etter i en kandidat. Hvis man har studert i utlandet og hatt utenlandsk arbeidserfaring viser dette litt om hva slags type du er og at du har guts. Det å dra alene til utlandet uten et nettverk krever mot, styrke og gode evner til å tørre å ta kontakt med det ukjente, sier hun, og fortsetter med å skissere opp en del andre punkter hun mener er grunner til at utenlandsstudenter er en viktig ressurs for norske bedrifter: De har utenlandsk erfaring og dermed erfaring med å jobbe med forskjellige typer folk og kulturer, og dette kommer godt med dersom en skal inn i store, og gjerne internasjonale bedrifter. Utenlandsstudenter har lært og praktisert et annet språk, ofte engelsk. JOBBMARKEDET Ved å studere i utlandet blir en tvunget til å bli mer selvstendig og ta flere avgjørelser på egenhånd uten familie og venner rundt seg, og man har dermed mer «pondus» og selvtillit når en kommer ut i arbeidslivet. Utenlandsstudenter tar med utenlandsk erfaring inn i norske bedrifter dette kan igjen være med å endre måter en gjør business på og løfter kvaliteten. Utenlandsstudenter har ofte en større forståelse for andre faktorer som kan ha innvirkning i arbeidslivet man tenker litt større enn bare Norge. Da Rasmussen jobbet med rekruttering forstod hun også at første prioritet for å gjøre jobbsøkingen enklere er å knytte nettverk. Bli med på så mange arrangementer som mulig, vær synlig og ikke vær redd for å skille deg ut i mengden, sier hun. Gjennom rekrutteringsjobben fikk Trine god kontakt med kundene sine og fikk bygget gode relasjoner. Hun opplevde at hun fikk en del jobbtilbud, noe som til slutt endte med en jobb i Qualisoft. Her har hun fått en utrolig tillit og mulighet til å være med på å bygge og forme sin egen karriere. Rasmussen jobber i dag som prossessarkitekt for en av Qualisofts største kunder, Statoil. Hennes råd er klart: Bruk alle nettverk for det det er verdt; faggrupper, LinkedIn, nettverksmøter og alumniarrangementer. Vær deg selv og ikke vær redd for å stå for det du er! Til studenter i utlandet anbefaler hun å engasjere seg i lokale grupper, få arbeidserfaring og gjerne internships der det er mulig. Samtidig er det viktig å undersøke selskapenes profil på forhånd. Det er utrolig mye der ute, men det er viktig å tenke på hva de kan tilby deg, og om du kan identifisere deg med det de står og jobber for, avslutter hun. ANSANYTT 2_2012 34 35

INTERNASJONAL UTDANNING TIL ITALIA FOR Å LÆRE OM FOOD Martin Haaskjold Inderhaug er Norges eneste gastronomistudent på verdens eneste gastronomiske universitet. TEKST OG FOTO: MARTIN HAASKJOLD INDERHAUG Grunnleggeren av Slow Food, Carlo Petrini. Foto: Kunal Chandra For noen år siden ble jeg gradvis mer og mer interessert i mat, ganske enkelt ved å begynne å innse hvor viktig det er for oss mennesker, for våre samfunn og jorden slik vi kjenner den. Når jeg gikk rundt og levde mitt vanlige liv i Bergen, innså jeg at mat er noe som blir spist, snakket om og tenkt på av hver enkelt person hver eneste dag. Men hvorfor visste jeg ikke mer om mat? Jeg visste ikke hvem som laget maten jeg spiste, hvordan den ble laget eller hvor den kom fra. Slik begynte mine tanker å spinne, og mat begynte å bli en personlig interesse som engasjerte meg. Jeg begynte å lese alt jeg kunne få fatt i. Spesielt var jeg interessert i effekten mat har på kroppen og helsen. Etter hvert innså jeg at mat var enda viktig ere i vår menneskelige historie enn jeg trodde. I noen deler av verden tar vi det for gitt og finner det åpenbart at mat bare er å plukke opp på butikken, gatehjørnet eller supermarkedet. Jeg ble fascinert av dette, og lurte på om vi faktisk har grunn til å stole på det globale matvaresystemet, eller om det kanskje ikke er så trygt som vi tror. Mat for å overleve Vi trenger ikke å gå langt tilbake i tid for å finne en helt annen situasjon. Faktisk gjennom millioner av år med evolusjon har vi mennesker, som alle andre dyr, blitt formet og selektert i favør av to evner: Å være i stand til å reprodusere ved å finne en partner, og å skaffe energi fra mat for å overleve. Men evnen for å skaffe mat kan sies å være enda viktigere på grunn av det faktum at det er vanskeligere å skaffe. Sagt på en annen måte; potensielle partnere er ofte villig til å gjennomgå kompromisser, mens mat er kompromissløs. Med dette perspektivet forstår man at mat er veldig viktig. Vi kan ikke leve uten mat, men til tross for det vil jeg si at vi, kanskje spesielt i Norge, vet svært lite om mat. Så hva er egentlig mat? Jeg bestemte meg for å dra til Italia for å lære mer om dette. Universita di Scienze Gastronomiche er verdens eneste som Ved Universita di Scienze Gastronomiche fokuseres det på alle aspekter av mat, og vinsmaking er et av dem. Foto: Kunal Chandra ANSANYTT 2_2012 36 37

«Slow Food er en organisa sjon som ble startet i 1986 som en protest mot at det ble åpnet en McDonalds ved Spansketrappen i Roma.» fokuserer på alle aspekter av mat. Her lærer jeg om økonomi, biologi, mikrobiologi, ernæring, jordbruk, filosofi, molekylærvitenskap, smakfysiologi, plante- og dyreproduksjon, vin, smaksanalysering, matteknologi, mathistorie, markedsføring og antropologi. Ja, alt man kan tenke seg om mat. Universitetet blir også kalt «The Slow Food University» og ble opprettet i 2001, og er renovert opp av et gammelt Savoi-slott. I skolens kjeller finner man Italias største vinbank. Gastronomi betyr egentlig «finere kokkekunst», men universitetets president, Carlo Petrini, som også er grunnleggeren av Slow Food, foreslår at begrepet bør dekke et mye dypere område, og matlaging har vi faktisk minimalt av. Slow Food er en organisasjon som ble startet i 1986 som en protest mot at det ble åpnet en McDonalds ved Spansketrappen i Roma. Siden har bevegelsen økt og den har i dag over 100.000 medlemmer verden over. Slow Food jobber med å gjøre maten «Good, Clean and Fair», derav «Good» som betyr at maten bør smake godt og være god for helsen, «Clean» som i at den bør være produsert på en bære kraftig måte, med minst mulig miljø messige belastninger, og «Fair» som i at dem som lager maten får en rettferdig betaling. Best mat = dyr mat Problemet i dagens globaliserte og økonomiske verden er at det ikke er om å gjøre å lage best mulig produkter, men å tjene penger. Dessverre er det ikke lønn somt å selge tradisjonell, bærekraftig og sunn mat. Det som er lønnsomt er å dyrke mest mulig mat, i en størst mulig skala og å selge den til forbrukere billigst mulig. Da kan man kanskje peke på at oss forbrukere er «synderne», ettersom de store bedriftene bare prøver å tilfredsstille oss. I midlertid spiller andre faktorer inn; enkelte av oss har rett og slett ikke råd til å gå til å kjøpe lokalt, økologisk og bærekraftig, mens andre av oss synes dette bare er noe hippie-greier. Det som skjer når man måler mat i kroner og ører er at det blir vanskelig å selge et produkt uten at det går ut over kvaliteten, ettersom bøndene blir økonom isk tvunget til å intensivere matproduk sjonen, i stedet for å dyrke den med omsorg. Et tiltak mot dette har Slow Food gjort gjennom det som blir kalt «presidier». Dette går ut på å støtte småskalabønder som produserer produkter som tilfreds stiller Slow Foods kvalitetskrav, slik at de kan fortsette med dette og ikke bli skvist ut av andre. Dette gjør de ved å støtte dem økonomisk med markedsføring, men også ved å fortelle verdens matforbrukere at disse matproduktene, ved å oppdage, kjøpe og smake dem, også betyr å lære historie og tradisjoner i et område og å sikre dens kulturelle arv. I tillegg driver de med mange andre aktiviteter som for eksempel Terra Madre, som arrangeres hvert andre år i ulike deler av verden, hvor matprodusenter møtes fra hele verden for å dele kunnskap og erfaringer. I Norge er det daglig oppslag i magasiner og aviser om nye meninger om hva som er sunn. Globalt sett er dette et tema som på mange måter har en stor verdi, men som samtidig også er et paradoks ettersom det i store deler av verden er mennesker som ikke en gang får nok mat. Slow Food mener at helse er symptomatisk med «Good, Clean and Fair», og at dersom man spiser tradisjonell mat som er kulturelt utviklet gjennom århundrer vil man også oppnå god helse. Solo italiano Jeg går nå i andre året, og trives godt selv om jeg er den første og eneste nordmann som går her. Det som jeg synes er vrient, er italiensken. Jeg kom hit uten å kunne et ord utenom «ciao», og det var kanskje ikke så smart. I det første året går all undervisning på engelsk, men fra andre året av er alt på italiensk. Derfor anbefales det å ta et itali ensk kurs på forhånd, spesielt dersom man ikke kan noen sydlige språk på for hånd. Å kunne fransk eller spansk gjør det mye enklere å lære seg italiensk, etter som det ligner litt, mens nord-europe iske språk som norsk eller tysk er vidt forskjellige. Stor interesse for mat i Norge skaper jobbmuligheter I Norge tror jeg det er et enormt potensial for det man lærer om på dette universitet. Det er en svært økende interesse for mat i Norge, spesielt når det gjelder sunn mat, men folk begynner også å få øynene opp for at maten skal være god, ren og rettferdig. Dette vil si at maten bør være lokal, øko log isk og rettferdig produsert. Og her tror jeg det er en stor jobb å gjøre i Norge. Med en utdanning innen gastronomi kan man jobbe innen forskjellige yrker; journa listikk, kokk, rådgiver alt som har med mat å gjøre. Etter utdanningen ser jeg for meg å starte opp noe i Norge, det kan være en bedrift som selger kvalitetsmat, lokal mat og bærekraftig mat. 3 Oljesmaking står på timeplanen. Foto: Kunal Chandra 4 Det gjør også prøvesmaking av spekemat. Foto: Kunal Chandra 5 Sammen med klassen har Martin besøkt gårder hvor det produseres oster. Foto: Kunal Chandra 6 Studentene lærer også om hva slags mat skogen har å by på. Foto: Kunal Chandra 7 Vinsmaking i klasserommet på Pollenzo Classroom. Foto: Kunal Chandra 8 Studentene sitter i båser under smaksanalysering. Foto: Kunal Chandra 9 Universita di Scienze Gastronomiche er verdens eneste som fokuserer på alle aspekter av mat. 10 Piknik i parken. Foto: Kunal Chandra 6 7 8 9 10 ANSANYTT 2_2012 38 39