HYTTEGUIDE LOKAL INFORMASJON MATOPPSKRIFTER HYTTETIPS NR.1-2014

Din lokale HYTTEGUIDE LOKAL INFORMASJON MATOPPSKRIFTER HYTTETIPS NR.1-2014 Hytta et senter for refleksjon og ettertanke Utvid plassen ikke hyttekjøkkenet La tenåringen ta med venneflokken Hytta trigger matauken nærmere maten i naturen på hytta Forbered hunden før turferien Trygg med Røde Kors GLÅMDALEN 1

ALT TIL HYTTA Hytteutstyr Et mylder av produkter og løsninger En gang var det nok med tak over hodet... Med tiden får vi andre behov og leverandører utvikler nye produkter som gjør opplevelsen fullkommen. Vi ønsker å være din partner og veiviser inn i dette mylderet av produkter og løsninger. Fra landhandleriet! Bransjens beste Transport! Vi på landhandleriet vet hvor viktig det er at du får rett vare, levert på rett sted, til rett tid. Gjennom mange år har vi derfor systematisk arbeidet for å utvikle et strømlinjeformet logistikk og transportsystem som sikrer nettopp dette. Hvis du bor på Østlandet, ja da har du helt sikkert sett en av våre 30 røde, lastebiler på veien. Med glimt i øyet leverer våre dyktige sjåfører byggevarer hjem til deg - se våre hjemmesider for når vi leverer hos deg og til hvilken pris. www.gaus.no/frakt Vi prates! varmeprodukt Peiskos gir trivsel for kropp og sjel Flammen fra bålet har alltid tiltrukket oss... Hvem har ikke sittet og tittet inn i peisflammens mystikk. Peisen er selve trivselselementet i hytta, og gir den rette atmosfæren for harmoni og velvære. Vi ønsker å være din trivselsleverandør! Bonuspoeng på alle kjøp med GL-kortet Ønsker du å handle på kreditt kan du enkelt bruke GL-kortet. Ved å betale med GL-kortet slipper du fakturagebyr og får i tillegg bonus-poeng på alt du handler for. Etter du har registrert deg som kunde hos oss kan du søke om GL kortet på våre hjemmesider. Fordeler med GL Kortet Du søker om GL-Kortet og ønsket kreditt inntil 50 000 kr i varehus og får svar direkte. Måneden etter kjøpet velger du hjemme i fred og ro hvordan du vil betale. Faktura 30 60 dager uten gebyr! Du kan velge å dele opp betalingen uten rente i opptil 10 måneder. Bruk GL-Kortet på alle kjøp for å samle alt på en faktura. Dessuten får du bonuspoeng på alt du handler! Les mer om betingelsene på www.gaus.no/gl-kortet Dombås Lom Otta Vinstra Gausdal Lillehammer Mesnali Rudshøgda Gjøvik Elverum Årnes Jessheim Møt oss på: Facebook.com/landhandleri @GausdalLand #gausdalland www.gaus.no Tlf. 61 22 00 00

Din lokale HYTTEGUIDE 6 Hytta Et senter for refleksjon og ettertanke 12 Grue kommune liten nok til å bli godt kjent, stor nok for fine opplevelser 16 Forbered hunden før turferien Sørg for at turferien ikke kommer for brått på den firbente. 17 Viltpåkjørsel viktige tips! 18 Slik lager du hodegjerde av tekstil Sengegavlen lager du enkelt selv 20 Velkommen til Kongsvinger en by med sjel 26 La tenåringen ta med venneflokken Vil du ha med ungdommen, må du ta med en hel flokk! 31 Våler mange muligheter for opplevelser! 34 Pannekaker på bål Det er ikke bare pølser som kan grilles over bål! 34 Røde Kors vår samarbeidspartner 44 Velkommen til Åsnes kommune! 53 Nord-Odal - en sentral beliggenhet på Østlandet 63 Velkommen til trivelige Sør-Odal! 72 Hytta trigger matauken Nærmere maten i naturen på hytta 6 72 FOTO: TOR SIVERSTØL/NRK - På den tiden gikk det bare veg frem til de fremste gardene i Måndalen. Derfra måtte vi bære materialet i halvannen time fra 200 til 650 meter over havet. Jeg sto vel for det meste av bæringa og at det ble over hundre turer opp og ned med material og sement på ryggen er det ingen tvil om. Men jeg tror også at dette gav meg et enda mer personlig forhold til hytta, det var noe jeg og broren min hadde gjort selv - og det føltes godt, forteller NRK-veteranen. Hytta hadde verken strøm eller innlagt vann. Likevel anså de begge det som luksus å kunne ha en egen hytte i den norske fjellheimen. I årene etter fikk brødrene med sine respektive familier mye glede av hytta. De hadde den i fellesskap og kunne nyte freden og stillheten i fjellet på første klasse. - Vi eide hytta i fellesskap og hadde stor glede av den. Men etter hvert fikk broren min sin egen familie i Volda og jeg slo meg ned i 34 Ålesund. Dermed ble det et stykke å kjøre for oss begge samtidig som vi prioriterte en del andre ting i livet. Det ble dessverre mindre tid til hytta og færre besøk; mer plikt og arbeid enn gleder, forklarer Oddgeir. En slektning av de to brødrene som var snekker hadde drevet vedlikehold av hytta gjennom de siste årene. En dag kom han og spurte om å få kjøpe den. Etter familieråd ble det avgjort. Et fornuftig valg ifølge Oddgeir, men likevel vemodig. - Det var nok det beste selv om det var litt trist også. Men sannheten er at jeg har vært såpass mye på reise de siste årene at det ikke var mulighet for meg å prioritere fritiden min så langt borte. Nå er dette fem-seks år siden og jeg tenker jo stadig på plassen der oppe i fjellet. Men så har jeg jo fått tilfredsstilt en del av behovet for å komme bort gjennom serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, sier Oddgeir og viser til mange minneverdige stunder med folk som har valgt å bryte ut Din lokale HYTTEGUIDE SE ALLE VÅRE LOKALE HYTTEGUIDER PÅ NETT www.hytteforlaget.no Ønsker du å annonsere i neste utgave? Ta kontakt med Hytteforlaget AS Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka Tlf. 22 54 31 00 post@hytteforlaget.no Prosjektleder: Svein Falkenhaug Prosjektkoordinator: Lisbeth Opdahl Forsidefoto: Brit Haraldsen Opplag: 4550 ex Layout: Jo Guribye, Polinor as, www.polinor.no Trykk: Polinor AS Din lokale Hytteguide c/o Hytteforlaget AS Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka - Tlf: 22 54 31 00 E-post: annonse@hytteforlaget.no 4 5

Hytta et senter for refleksjon og ettertanke Hytta gir oss muligheten til å ta turen ut av en hektisk hverdag for en aldri så liten pause. Et avbrekk fra de vante omgivelsene gir både inspirasjon og legedom. TEKST/ FOTO: RUNAR ANDERSEN Tid for refleksjon, ro og ettertanke har blitt et luksusgode som ikke alle er forunt i 2013. En som er godt bereist i dette landskapet er journalisten Oddgeir Bruaset. Han har selv gjort seg erfaringer fra egen hytte, og samtidig fått et viktig innblikk i livet til dem som har valgt å la avbrekket bli den nye hverdagen. Vi er innom NRK Møre og Romsdal for å besøke journalisten, forfatteren og programlederen Oddgeir Bruaset. Han har de siste årene blitt en kjent skikkelse for de fleste av oss med det populære tv-programmet Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Små og store har gjennom de ulike episodene latt seg fascinere av mennesker som har valgt å leve et annerledes liv, adskilt fra hverdagens kjas og mas i byer og bygder rundt forbi. En pause fra vante omgivelser har også vært en viktig prioritering i livet til Oddgeir selv. Og når dagene har vært hektiske og arbeidsmengden stor har hytta gitt ham muligheten til å ta steget ut der ingen skulle tru at nokon kunne bu. - Å kunne gå ut i naturen for å sanse se, lytte, kjenne gir en enorm inspirasjon. Det å få et avbrekk i helgene var også viktig for folk når jeg vokste opp. Etter en lang uke med hardt arbeid på gården eller i konfeksjonsverkstedet var det mange som dro til fjells for å fiske, slappe av og samle krefter, forteller Oddgeir i det vi setter oss ned i sofaen på kontoret hans i NRK. Selv kommer han ikke fra gård, men hadde en onkel som var bonde. Faren var konfeksjonsarbeider og de hadde nok mark rundt huset i Måndalen til å brødfø fôre et par tre sauer i tillegg. For å skaffe ekstra mat til disse fikk de slå setra til onkelen hver sommer. Dette ble Oddgeirs første møte med livet til fjells noe som skulle følge ham helt frem til i dag. - Hele familien dro til seters ikke for å melke kyrne men for å slå det som var innenfor setergjerde. Far slo og vi andre var med å røkte høyet, bredte det ut om morgenen og satte det i såter om kvelden. På vinteren hadde vi høyet i meiser og trillet dem ned fra fjellet på skaren noe som også var et eventyr i seg selv, enda det kunne gå hardt for seg på turen ned, smiler Oddgeir. Et sted i fjellheimen Noen år senere ønsket broren til Oddgeir å bygge seg en hytte ved et fjellvann innenfor setra. Sammen bygde de to brødrene en middels stor hytte der alt ble gjort med håndemakt. FOTO: TOR SIVERSTØL/NRK - På den tiden gikk det bare veg frem til de fremste gardene i Måndalen. Derfra måtte vi bære materialet i halvannen time fra 200 til 650 meter over havet. Jeg sto vel for det meste av bæringa og at det ble over hundre turer opp og ned med material og sement på ryggen er det ingen tvil om. Men jeg tror også at dette gav meg et enda mer personlig forhold til hytta, det var noe jeg og broren min hadde gjort selv - og det føltes godt, forteller NRK-veteranen. Hytta hadde verken strøm eller innlagt vann. Likevel anså de begge det som luksus å kunne ha en egen hytte i den norske fjellheimen. I årene etter fikk brødrene med sine respektive familier mye glede av hytta. De hadde den i fellesskap og kunne nyte freden og stillheten i fjellet på første klasse. - Vi eide hytta i fellesskap og hadde stor glede av den. Men etter hvert fikk broren min sin egen familie i Volda og jeg slo meg ned i Ålesund. Dermed ble det et stykke å kjøre for oss begge samtidig som vi prioriterte en del andre ting i livet. Det ble dessverre mindre tid til hytta og færre besøk; mer plikt og arbeid enn gleder, forklarer Oddgeir. En slektning av de to brødrene som var snekker hadde drevet vedlikehold av hytta gjennom de siste årene. En dag kom han og spurte om å få kjøpe den. Etter familieråd ble det avgjort. Et fornuftig valg ifølge Oddgeir, men likevel vemodig. - Det var nok det beste selv om det var litt trist også. Men sannheten er at jeg har vært såpass mye på reise de siste årene at det ikke var mulighet for meg å prioritere fritiden min så langt borte. Nå er dette fem-seks år siden og jeg tenker jo stadig på plassen der oppe i fjellet. Men så har jeg jo fått tilfredsstilt en del av behovet for å komme bort gjennom serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, sier Oddgeir og viser til mange minneverdige stunder med folk som har valgt å bryte ut 6 7

av det kjente og inn i et annerledes liv der tid for ettertanke og refleksjon har blitt en vesentlig større del av hverdagen. Det viktige avbrekket Vi blir sittende der på kontoret til Oddgeir å filosoferer rundt behovet for å komme seg vekk fra hverdagens plikter og krav. En hytte tilfredsstiller på mange måter behovet for tid til refleksjon, ettertanke og ro - enten det er en plankebu på høyfjellet eller den mer luksuriøse varianten. - Jeg tror mange har behov for et enklere liv. Det kommer nok som en reaksjon på det urbane livet. Stresset, kampen mot klokka og behovet for å koble av. De stadige tekstmeldingene som kommer inn på telefonen, e-poster som skal besvares og kravet om å være tilgjengelig 24/7, sier Oddgeir og fortsetter: - Heldigvis var det ikke mobildekning der vi hadde hytta vår. Jeg har reist mye og sett mange av landets store hyttefelt store prangende byggverk med særdeles høy standard hvor tettheten er like stor som i boligfeltene, så jeg spør om dette er et enklere og et mer fredelig liv?, filosoferer Oddgeir. Selv har Oddgeir gjennom tv-programmet sitt møtt mange mennesker som har valgt å bryte helt ut i en ny tilværelse. Ifølge ham har også disse menneskene nokså ulike motiver til hvorfor de tar dette skrittet. - Det er noen som lever godt og har en høy livsstandard. Men så har de funnet et annet levebrød fordi de føler seg mer vel i naturen enn i byen selv om de lever moderne liv. Men så har vi dem som har distansert seg helt fra det urbane og vil leve et enklere liv. De er lei av å henge i stroppen hele tiden for å tjene nok til å ha alt man må ha her i livet; bil, båt, hus, hytte og ting. Dette er nok naturbarna som gir avkall på komfort for å kunne få tid. Få tid til å tenke, filosofere over livet, kjenne etter hvordan det er å være menneske, forteller han. Han nevner spesielt et møte med en dame som var fallskjerminstruktør og hadde levd åtte år av livet sitt på en flybase i Florida. - Hun hadde mer enn 7000 hopp som tandeminstruktør. Men så brøt hun tvert med dette livet. Hun søkte til en utpost langt nord i Vesterålen til et fraflyttet fiskevær. Her fikk hun sitte i fred og sanse alt rundt seg; skiftende lys, skiftende vær, lyder, draget fra bårene og fuglene som sang. Hun opplevde å bli fylt av en ro som hun ikke hadde kjent før og som førte til en lykketilstand. Hun sa at det var først etter at hun kom ut dit at hun skjønte hva lykke er. Tid for hverandre På spørsmål om hvorfor han tror serien på NRK har blitt så populær svarer han: - Jeg tror det er et uttrykk for at vi bærer på en lengsel etter et roligere liv. Når mange ser programmet, så er det i samsvar med dem som vil koble helt av i en hytte eller lignende. Lengselen etter et roligere liv med tid for ettertanke og refleksjon ligger dypt inne i oss. Den opplever mange å finne ved å oppsøke fjell- og vidde, naturen, de øde stedene, forklarer Oddgeir. Han tror også at hytta er et viktig sted for å skape minner som hele familien vil bære med seg resten av livet. - Det å kunne dra til barndomsfjellene, sitte i båten å og dra garn. Eller å gå fjellturer på toppene med barna i meis med bål og grillmat; det er gode minner som har vært viktig for meg å ha gjennom livet. Dette er nok også en viktig rolle som hytten har samle familien og skape tid og rom for hverandre. Selv i dag er ikke Oddgeir helt fremmed for tanken om å ha en hytte for seg og sine. Men med snaut et halvt år igjen i jobben før pensjonstilværelsen gjør seg gjeldende, store bokprosjekter, stor foredragsvirksomhet og lysten etter sol og varme, ser han ikke helt hvordan dette skulle passe inn tidsmessig. - Jeg er flink til å fortelle andre hvor viktig det er å ta seg tid til å leve, men jeg er dårlig til følge mine egne råd og jeg skjemmes, avslutter Oddgeir Bruaset. 8 9

Ordførerensside TOPPTURER G r u e K o m u n e OG RUNDLØYPER I GRUE Slagrd for firmaet. 19. mai 4. oktober 2014 Kart og beskrivelser: www.grue.kommune.no Servicetorget Grue kommune, v/kirkenær Sportsforretning, Finnskogen Turist og Villmarkssenter og v/turistinfo Skaslien og Finnskogen Kro og Motell Arr: Grue kommune i samarbeid med Finnskogen Turistforening, Grue Rotaryklubb, Dølpa Skianlegg Grinder IL, Namnå IL, Grue Finnskog IL og Grue IL Velkommen til Grue kommune! Til kommunen som ønsker å være Livskraftig og Levende. Som gjest i kommunen vår, har du mange muligheter til rekreasjon, opplevelser og tilbud i sentrene våre. Kommunesentret Kirkenær gir deg muligheter for en hyggelig handel og gode spisesteder. På Svullrya finner du både butikk og spisted. Ta en tur i distriktet og opplev lokale spise og overnattingssteder som du finner nærmere beskrevet her i guiden. At dere som hytteeiere har funnet plassen dere ønsker i kommunen setter vi stor pris på og jeg er sikker på at dere vil finne deres favorittsted blant alle våre sjøer i de dype skogene med flotte vandringsstier og bortgjemte perler. Nytt av året er 12 merkede toppturer og rundløyper (Se www.grue.kommune.no/ kultur/idrett og fritid). Våre primærnæringer er fundamentet i kommunen og sammen med eksisterende og nye næringsetableringer, så ønsker vi å være en attraktiv bo - og besøkskommune, i tillegg så er miljø og kultur viktige områder å satse på for oss. Ta gjerne kontakt om de tjenester som måtte være aktuelle for deg og du som gjest i vår kommune har behov for. Kommunens tjenestetilbud vil du kunne lese om på www.grue.kommune.no eller ring vårt servicetorg 62 94 20 00 Med vennlig hilsen Niels-F Rolsdorph Ordfører Grue kommune Vognløype Rådhuset Verken - Sentrum, rundløype på veg ca 5 km Dagsåsen (307moh) Grinder, fra Gamlebyn (ca 3km t/r) Fjøråsen (503 moh) Grue vestside fra vei til Fjøråsen v/hukusjøen (ca 5,4 km t/r) Refsethøgda Opsetåsen (280 moh) Grue Vestside (6 km t/r) Gråhesten (382 moh) Kirkenær fra Lindtjernet (10 km t/r) og fra Namnå v/ Svartmoen Vardåsen (351 moh) Kirkenær v/ Øverbyvegen (2,7 km t/r), Namnå v/ Svartmoen ( ca 7 km ) Vannverksløypa (runde) Kirkenær v/ Lindtjernet (3 km) Rosaløypa (runde) - Kirkenær v/ Lindtjernet (6,5 km) Utsikt fra Maliskjæra Skasberget (508 moh) Finnevegen fra Skasenden til Merkesteinen (8 km t/r ), Svullrya11 km t/r Svullrya Revholt (runde 3,5 km) og Godtlundsmarsjen 6 eller 12km Maliskjæra ( 449 moh) (ca 4 km t/r eller runde ca 5 km) fra Paraplygrana langs vei fra Bjølsjøtorpet eller fra Svullrya: nedenfor Hytjanstorpet Røgden Musholen (489 moh) v/ Finnskogtoppen, ca 4,5 km t/r Premier er sponset av lokale bedrifter 10 6 11

Foto: Roy Jøran Trangsrud Foto: Siri Møller Liten nok til å bli godt kjent, stor nok for fine opplevelser Colourbox Foto: May Gullikstad På Svullrya arrangeres de årlige Finnskogdagene midt i juli hvert år. Her ligger også Finnetunet Museum, som er det eneste museet i landet som dokumenterer den særegne fi nnekulturen. Norsk Skogfinsk Museum er også etablert i det samme området. Handel og service i Miljøbyen Grue kommune har et allsidig og godt utbygd tilbud innenfor handel og service. Kirkenær er kommunesenteret for Grue. Etter hvert er Kirkenær blitt miljøby med miljøgate, grønne lunger, utsmykking og torgplass.vi håper du fi nner deg til rette og kan stresse ned i miljøbyen Kirkenær, i miljøgata, den grønne lunge eller torgplassen. skoforretning, klær for alle aldersgrupper, farge og interiør, elektroforretning, fl iser og våtrom, bensin og service, trykksaker og reklameartikler, leketøy, parfyme, glassbu, husfl id og håndverk, varme og kulde, ting og tang m.m. Namnå har bensinstasjon m/butikk og andre tjenester i tillegg til salg av campingvogner og bobiler litt lenger nord. På Svullrya er det bl.a. dagligvareforretning, post i butikk, spesialforretning, bensinstasjon, hundehotell, regnskapskontor, frisør og bilverksted. Grue kommune er en godt utbygd reiselivskommune, med mange gode tilbud innen bespisning, overnatting, opplevelser, aktiviteter og arrangementer. Her finnes noen av landets beste spisesteder med mange muligheter for overnatting, opplevelser og aktiviteter i et spennende kultur-, kunst- og landskapsmiljø. Mange større arrangementer gjennom hele året skaper liv og røre. Beliggenheten, med et stort marked innen 1,5 2 timers kjøring, gir muligheter for ytterligere vekst i årene framover. Her er eksempler på gode reiselivsbedrifter, som utfyller hverandre og som til sammen gjør Grue til en god kommune for de mange som bor her og besøker oss. I tillegg til sin egenart kan alle by på god mat, overnatting, opplevelser og forskjellige aktiviteter: Skaslien Gjestgiveri har fått flere priser for sin matkvalitet og service. I 2008 ble de regionvinner av Ganefart i Hedmark og Oppland og kåret til Beste spisested langs veien. Fikk Hedmark Reiselivs pris i 2010. Deltagelse i Det Norske måltid 2012-13. Kåret til Bondens venn i 2013. Årets bedrift i Grue kommune 2013. Nye gjesterom, kurs- og konferansefasiliteter ble tatt i bruk i 2008. I Finnskogens hovedstad Svullrya er muligheter for mange spennende og interessante opplevelser for de tilreisende. Finnskogen Kro og Motell, en stor tømmerbygning med kafeteria, selskapslokaler og butikk. Her er motell, hytter, camping og et par spennende butikker. Årlig arrangeres bl.a. fl ere større festivaler og fi nnskogmart n her. Finnskogtoppen Velværehotell er et av Skandinavias mest eksklusive velværehotell med plass til 52 gjester og nærmere 3.000 m 2 å boltre seg på. Finnskogtoppens kjøkken, sunt kosthold med kjøtt og fi sk, er vel kjent i hele landet. Langt nordøst på Grue Finnskog ligger kursog konferansestedet Bekkola, hvor man kan få nær-naturen-opplevelser kombinert med teambuilding, jakt, fi ske og aktiviteter. En del av bebyggelsen er godt bevarte sveitserhus, som setter sitt preg på Kirkenær. En stor del av forretningene og servicetilbudene fi nnes i tilknytning til miljøgata og på kjøpesenteret Gruetorget. Her er det tilbud på alle varer og tjenester som man har behov for i det daglige. Det fi nnes bl.a. tre større dagligvareforretninger, post i butikk, to banker, blomsterforretning og gartneri, sport og fritid, kafeteriaer og bakeriutsalg, optiker, apotek, Kunst og kulturbygda Grue Galleri Refset - SKSK kunstsenter Tlf. 92 81 34 89 www.sksknet.com Livets Krydder tlf. 957 96 818 www.livetskrydder.com Galleri Gruset, Namnå tlf. 92 04 11 39 Kunstkafeen Midt i Gata, Kirkenær tlf. 62 94 80 86 Tekst klar til mellomtittel Tekst klar til mellomtittel Tekst klar til mellomtittel Grue er kjent som ei kunst- og kulturbygd, med mange kjente forfattere, musikere og malere, i tillegg til en rekke kunsthåndverkere, treskjærere, museer og gallerier. Her er noen gode eksempler på gallerier, museer og kunsthåndverkere som har åpent for besøk hele eller deler av året: Gruetunet Museum, Kirkenær tlf. 90 54 71 31 www.skogfi nskmuseum.no Finnetunet Museum, Svullrya tlf. 90 54 71 31 www.skogfi nskmuseum.no Åsta Holth Museum, Svullrya tlf. 90 54 71 31 www.skogfi nskmuseum.no Norsk Skogfinsk Museum, Svullrya tlf. 90 54 71 31 www.skogfi nskmuseum.no Ved den vakre sjøen Skasen, fi nner vi Finnskogen Turist & Villmarksenter som tilbyr god mat, kurs og konferanser, kombinert med overnatting og spennende fi nnskogmystikk. Muligheter for spennende aktiviteter året rundt. Klart, Glasshytte og galleri, Tjura tlf. 62 94 80 21 www.klartglass.no Keramikk og Skulptur, Skasen Tlf. 62 94 70 53 www.keramikkogskulptur.com Atelier Kari (naturdekorasjoner), Svullrya Tlf. 95 13 77 50 atelierkari.blogspot.com

Noen faste arrangementer i Grue VM-Rally Kirkenær Arena og Finnskogen Februar Rally Finnskog Februar Finnskogutstillingen Svullrya 2. helga i mars Oppfinner-, teknologiog designmesse Gruehallen, Kirkenær April Kulturruta i Grue I hele Grue kommune 29. mai 1. juni Finnskogmart n Svullrya Pinsehelgen St.Hansarrangement Kirkenær Traktor-cross Kirkenær-området Finnskogdagene Svullrya Finnskog-festival - bokbad, trekkspill og gammeldans Svullrya Helga nærmest St.Hans 21. juni 2. helga i juli 1. 3. august Dyrsku og bondens marked Svullrya Grueturneringen Kirkenær-området Høstmarked Svullrya Gruegallaen Grue rådhus, Kirkenær Grueutstillingen Kirkenær Litteraturfestival SvullryaI hele Grue kommune HÅP-konsert Grue kirke Finnskogjul Svullrya Vi synger julen inn Grue kirke og Grue Finnskog kirke 16. og 17. august Siste helga i august 6. og 7. september 18. oktober Oktober Oktober/november 30. november 6. og 7. desember Desember Din hotellvert Vår ærlighet- din trygghet www.skaslien.no Kurs/ møte/ konferanse 2-200 pers Prisbelønnet Restaurant Selskap på huset 2-200 pers 40 nye hotellrom 10 hytter med 4 senger i hver Catering 10-3000 pers En hver anledning er en god anledning Tlf. 62 94 66 66 gjestgiveri@skaslien.no Solørveien, 2260 Kirkenær Midt i Kirkenær sentrum like nord for Esso-stasjonen For åpningstider og info: www.livetskrydder.com Tlf. 95 79 68 18... mer enn en butikk! Unike dameklær nordisk, fransk, spansk og italiensk, str. 36 48 Smykker, belter og vesker stort utvalg! Gaveartikler spennende design fra fjern og nær! Delikatesser kaffe, te, krydder, ost, oljer m.m. Kunst + eget glassverksted + foto Møbler og interiør Se for øvrig de omtalte reiselivsbedriftenes hjemmesider og telefonnummer Skaslien Gjestgiveri AS Tlf. 62 94 66 66 www.skaslien.no Opaker Gård AS Tlf. 62 94 66 50 www.opaker.no Finnskogtoppen Velværehotell Tlf. 62 94 63 00 www.finnskogtoppen.no Finnskogen Turist & Villmarksenter AS Tlf. 62 94 57 50 www.finnskogen.net Finnskogen Kro og Motell AS Tlf. 90 17 50 84 www.finnskogen.no Norsk Skogfinsk Museum Tlf. 90 54 71 31 www.skogfi nskmuseum.no Bekkola AS Tlf.99 59 69 61 www.bekkola.no Finnskogdagene www.finnskogdagene.no TURISTINFORMASJONER: Skaslien Gjestgiveri Tlf. 62 94 86 66 E-mail: gjestgiveri@skaslien.no Finnskogen Kro & Motell Tlf. 90 17 50 84 E-mail: eva@fi nnskogen.no Grue kommune, servicetorget Tlf. 62 94 20 00 E-mail: post@grue.kommune.no 14 15

-Forbered hunden før turferien -Avl av de fleste hunderaser har ikke hatt fokus på sterke poter. Hundene blir såre i potene av å gå på snø og skare. Du kan presse deg selv ganske mye, men det er ikke gøy om hunden går og henger med hodet. Hunden bruker mer energi enn deg som skigåer om det er dyp snø. Friluftsmannen mener også hundene må ha ekstra næringsrikt energifor til langturene. Og egen drikke for å få i seg nok væske. Snøspising alene vil ikke dekke væskebehovet og kan også medføre uønsket nedkjøling av hunden. Pelstyper med ulike behov Hunder med tynn pels må ha vindtett og vanntett dekken, ifølge Gisle Uren. Disse hundene må også ha liggeunderlag med på turen. -Har du en dobermann eller vorstehhund, får ikke hunden slappet av eller restituert seg ordentlig om det er kaldt. Uren ville også klippet hunder med ekstra lang pels. -Noen henger jo alt fast på. De ser ut som skogstroll uansett årstid. Bærehjelp i sikte Hundespannkjøreren mener de aller fleste hunder kan gå med kløv både sommer og vinter. Tommelfingerregelen er at hunden kan bære en tredjedel av egen vekt. Uren oppdaget kløvet som turutstyr til hunden når turkameratene falt fra. -Som ganske ung voksen fikk jeg sansen for å være ute på lengre turer. Etter hvert som det ble færre og færre turkamerater, ble det mer og mer å bære selv. Kløvet skal ha solid kvalitet, samt være vannavvisende og kraftig med skinnforsterkninger. Det må også være godt tilpasset hundens størrelse. -Hunden kan ikke si fra når det ikke er godt å bære. I verste fall kan hunden få gnagsår. Da må du bære ti kilo ekstra selv, avslutter han. Ikke alle hunder har et rikt friluftsliv i hverdagen. Hundeeierne er stilt overfor krav på jobb og i familien som gjør at friluftsliv ofte begrenser seg til helge- eller hyttelivet. Sørg for at turferien ikke kommer for brått på den firbente. AV SYNNE HEDLO -Om vinteren tenker ikke folk alltid over hvor mye hunden kan fryse eller gå ned i vekt bare i løpet av en helgetur, forteller Gisle Uren. Tenk potesokker og næring om vinteren Uren har hatt grønlandshunder siden 1998 og driver i dag med oppdrett. Han er også tidligere leder av Norsk Polarhundklubb og kjører hundespann på fritiden. Selv med en rase som tåler mye, har han alltid potesokker i sekken. Hvis uhellet er ute - Og du har kjørt på et dyr: 1. Sikre ulykkesstedet med varseltrekant og nødblink Viltberedskap/ skadet vilt: 02800 Forberedelser til turferier med hund Øv hunden på å gå med det brede kløvet Mosjoner hunden ekstra, også for potenes skyld Klipp den langpelsede hunden på bena og magen Venn hunden gradvis til det energirike foret Pakk potesokker, dekken, underlag, beholdere til for/vann og gjerne kløv 2. Få oversikt over skadde personer og gi førstehjelp/ring 113 3. Merk påkjørselstedet/der dyret forsvant med «viltulykkebåndet» 4. Ring 02800 og meld fra om påkjørselen 5. Oppsøk lege dersom du har smerter i hode/nakke etter ulykken 16 17

Slik lager du et hodegjerde av tekstil TEKST ÅSHILD NYHUS TYSSEN/ WWW.IFI.NO Hodegjerder eller sengegavler gir umiddelbart sengen et mer eksklusivt utseende. Ferdige gavler finnes i mange varianter, men er også enkelt å lage selv; du trenger verken sy- eller snekkererfaring for å lage et hodegjerde av tekstil. Et fint hodegjerde/sengegavl er en rimelig investering som gjør mye for stemningen i soverommet, pluss at det naturligvis blir mer behagelig å sitte i sengen for å lese en bok eller se på TV. Hodegjerdet behøver ikke festes til verken sengen eller veggen. Tyngden fra sengen vil holde det på plass. Det er heller ikke vanskelig å lage det selv. Dette trenger du: En plate (sponplate eller møbelplate) Skumgummi Decronvatt Spraylim Tekstil Stiftemaskin Forberedelser - Mål opp og skjær platen i ønsket størrelse. Den kan enten være like bred som sengen eller litt bredere, slik at den vil stikke litt ut på hver side av sengen. Byggevarehuset du kjøper platen i kan bistå med å skjære platen i riktig størrelse. - Mål opp og skjær skumgummien i nøyaktig samme størrelse som platen. - Decronvatten og tekstilet bør være noe større enn platen. Beregn det slik at de kan ligge ca. 10 cm rundt på baksiden av platen. Klipp i riktig størrelse. Slik gjør du 1. Spray lim på både platen og skumgummien. 2. Lim dem på hverandre kant i kant. Vær rask, limet tørker fort. 3. Legg decronvatt og tekstil rundt platen og skumgummien. Decronvatten vil gi en mer avrundet form, men pass på at du ikke drar for hardt i den, for da vil den ryke. 4. Stift decronvatten og tekstilet fast på baksiden ved å trekke dem rundt skumgummien. Dette kan enten gjøres i samme operasjon eller ved først å feste vatten og deretter tekstilet. Gjør det du synes virker enklest. Pass på at bretten på tekstilet blir pen i hjørnet. 18 19

Ordførerensside Velkommen til Kongsvinger kommune! Velkommen til Kongsvinger - en by med sjel Kongsvinger er en by og en kommune, sør i Hedmark fylke med 17 500 innbyggere. Kommunen grenser til kommunene Eidskog, Sør-Odal og Grue samt Sverige. Det er ca 10 mil fra Oslo og ca 4,5 mil til Svenskegrensen. Våre gjester og turister er velkomne til å ta del i våre innbyggeres daglige tilbud. Kongsvinger er en levende by med kulturaktiviteter året rundt for store og små. Vi har idrettsmiljøer som er godt forankret og som disponerer noe av det beste innen idrettsanlegg. Vi har en natur og et klima som frister til uteaktiviteter, friluftstilbudene er mange og varierte, og holdes i gang av de ca. 350 lag og foreningene i kommunen. Som moderne småby kan Kongsvinger sentrum tilby det meste; shoppingsenter, kafeer, bredt kultur- og treningstilbud. Noen hevder at Kongsvinger er et Budapest i miniatyr, med en elv som deler bykjernen i to, stasjonssiden og festningssiden. I Rådhus-Teatret kan du oppleve kino, teater og konserter, og det nyoppførte biblioteket og ungdomsstedet Scene U ved mølleparken er kommunens nye møtested. I umiddelbar nærhet til Kongsvinger finnes flere flotte badeplasser og turmuligheter både sommer og vinter. Blant de mest spennende områdene er Liermoen med golfanlegg, restaurant, turområder og badeplass. Begrepet Finnskogen får mange til å tenke mystikk og trolsk natur. Og nettopp dette er Finnskogen; En blanding av gamle Finnetorp med spennende og mystisk historie, vill, vakker og uberørt natur. Jeg vil til slutt få nevne at dere ikke bør gå glipp av festningen når dere besøker Kongsvinger. Fra festningen har du en fantastisk utsikt over byen, omlandet og Glomma som bukter seg rundt festningen som en skanse. I Kongsvinger har vi nærhet til alt, også hverandre. Med vennlig hilsen Øystein Østgaard Ordfører Kongsvinger kommune Velkommen til Kongsvinger kommune 20 21

Kongsvinger sentrumm Som moderne småby kan Kongsvinger sentrum tilby det meste; shoppingsenter, kafeer, bredt kultur- og treningstilbud. ilbud. Noen hevder Kongsvinger er et Budapest i miniatyr, med en elv som deler bykjernen i to, stasjonssiden n og festningssiden. Kongsvinger festning Når du besøker Kongsvinger bør du ikke gå glipp av festningen. Fra festningen har du en fantastisk utsikt over byen, omlandet og Glomma som bukter seg rundt festningen som en vollgrav. I Rådhus-Teatret kan du oppleve kino, teater og konserter. Med nasjonale størrelser innen scenekunst og musikk fylles rådhusteatrets sal til stadighet av oppglødde mennesker. Det nyoppførte biblioteket er kommunens nye møtested. I toppmoderne lokaler kan du i tillegg til å lese bøker og aviser, høre på foredrag av kjente forfattere, oppleve ulike kulturarrangement for både barn og voksne, surfe på internett og spille Wii og Playstation. Det er etablert et eget kulturhus for de unge (Scene U), hvor ungdommen kan utøve og lære alt fra rockemusikk til scenekunst. Alt på ungdommens egne premisser. På festningssiden ligger en vandrevei langs Glomma, hvor man kan oppleve byen og elva på samme tid. I sentrum finner du også et flott svømmeanlegg. Kongsvinger festning har siden 1600-tallet vært en viktig brikke i Norges rikspolitiske historie. Den har vært Napoleons nordvestre flanke, avgjørende for Norges selvstendighet og en militærstrategisk nøkkel som har beskyttet Norge ved å låse grensen. Helt frem til moderne tid har festningen hatt absolutt kontroll over en av hovedfartsårene inn til Norge. Det historiske festningsverket, som en gang ble bygget for å stoppe fiendtlige styrker, er i dag en arena for mange storslåtte kulturaktiviteter, fra rockefestival, til spennende foredrag og utstillinger med internasjonalt tilsnitt. Festningen er dessuten verdt et besøk på grunn av sitt forsvarsmuseum, og i sommerhalvåret kan man få omvisning med spennende fortellinger fra hvordan livet var på festningen. De historiske bygningene taes nå i bruk til overnatning, kurs og konferansehotell. Dette blir en unik opplevelse du kun vil finne i Kongsvinger. WEB: www.kongsvinger.kommune.no www.kongsvinger.no www.radhusteateret.no Øvrebyen Tett opp under festningsmuren ligger den gamle festningsleiren og garnisonen Øvrebyen. Kongsvingers eldste bydel består av både store offisersboliger og små soldathus fra 1700- og 1800 tallet. Øvrebyen er som et levende museum. Med sine trange gater, gallerier, kafeer og små utsalgsteder byr Øvrebyen på en fantastisk tur- og kulturopplevelse. I Øvrebyen finner du også Norges nasjonale kvinnemuseum. Da byen vokste nedover mot Glomma, ble den eldste bydelen omtalt som Øvre bydel på folkemunne, derav navnet Øvrebyen. I dag er de gamle husene restaurert og et populært sted å bo og besøke. Den gamle trehusbebyggelsen fikk i 1973 status Spesialområde bevaring. 22 23

Liermoen I umiddelbar nærhet til Kongsvinger finnes flere flotte badeplasser og turmuligheter både for sommer og vinter. Blant de mest spennende områdene er Liermoen med golfanlegg, restaurant, turområder. kulturminner og badeplass. Aktivitetsplan for foreningen BYEN VÅR sommer/høst 2014 - for vekst og trivsel i Kongsvinger www.byen-var.no På Liermoen kan du spille golf sammen med familie og venner på en av de beste og vakreste skogsbaner i Norden. Med sitt 18-hulls anlegg, gir golfbanen på Liermoen muligheter for en unik golfopplevelse for alle, uansett ambisjoner og nivå. Kongsvinger Friluftsrestaurant i flerbrukshuset på Liermoen gir en opplevelse som kombinerer et måltid med vakker utsikt mot Lierfløyta. Sommeren byr på muligheter for bading, løping eller vandring på turstier som inneholder merkede og beskrevne kulturminner fra fjern og nær fortid. På vinteren byr Liermoen på skiløyper av ypperste klasse. Bob Geldof kommer med sitt gamle band The Boomtown Rats til Festningskonserten. Deilige oster og mye annet godt under det internasjonale matmarkedet Kart Liv i Leiren lørdag 7. juni Kongsvingerdagen torsdag 19. juni Sentrumsgateløpet lørdag 21. juni Festningskonserten lørdag 21. juni Kremmertorg lørdag 28. juni Europeisk matmarked 14.-17. august Kremmertorg lørdag 23. august Kremmertorg lørdag 13. september Kongsvingermarken 19.-21. september GLOMMASHOWET lørdag 18. oktober Gammeldags handelsmarked i trivelige Øvrebyen med salgsboder, underholdning og aktiviteter for store og små. Premiere på Festningsspillet og fest i parken på kvelden. Nattåpne butikker med underholdning over hele byen og mange aktiviteter og gode tilbud. Gateløp i Kongsvinger langs Glomma. Både barneløp, 5 km og 10 km. Alle kan være med. Påmelding ved start. Årets begivenhet på Kongsvinger festning med The Boomtown Rats, SiLyA, Eye Emma Jedi og Loveshack. 18.00 01.00. Stort bruktmarked på Rådhusplassen. Rariteter, lopper, nye og brukte, gamle og nye, nyttige og unyttige saker å få kjøpt. Sosialt og trivelig med lokal servering. Traditional Market kommer til Rådhusplassen under Byfesten. Fire dager med gastronomiske herligheter fra hele Europa. Stort bruktmarked på Rådhusplassen. Rariteter, lopper, nye og brukte, gamle og nye, nyttige og unyttige saker å få kjøpt. Sosialt og trivelig med lokal servering. Stort bruktmarked på Rådhusplassen. Rariteter, lopper, nye og brukte, gamle og nye, nyttige og unyttige saker å få kjøpt. Sosialt og trivelig med lokal servering. Markenskonsept på stasjonssiden. Mange boder/ håndverk og butikkaktiviteter i tillegg til stort tivoli og underholdning. Finale på Kongssenteret i den lokale talentkonkurransen. Velkommen også til en hyggelig handel i et trivelig regionsenter 24 25

Tenåringer og motivering til hytteliv: -La tenåringen ta med venneflokken Det er en myte at ungdom har et dårlig forhold til foreldrene sine, viser helt ny forskning. Hyttenekt fra tenåringens side kan begrunnes med helt andre forhold. TEKST: SYNNE HEDLO 13 til 16-åringene er inne i en prosess hvor foreldrene blir mindre viktige. De begynner å søke seg over mot jevngamle, mener Alf Odden. Det er NOVA-rapporten Ungdata fra september 2013 som slår fast at en av åtte ungdommer er litt eller svært fornøyde med foreldrene sine. Derfor foreskriver Odden følgende råd for hytteferie med tenåringen. Vekst i fartsfylte aktiviteter Det generelle bildet som tegnes i NOVArapporten er at ungdom i dag er fysisk aktiv. Åtte av ti av ungdomskoleungene trener minst en gang i uken. Odden har skrevet doktoravhandlingen «Utviklingstrekk i norsk friluftsliv», som hadde spesiell fokus på ungdom. Han kan dokumentere et ti prosents frafall fra norsk friluftsliv for norsk ungdom de siste tyve årene. Samtidig ser han at fartsfylte aktiviteter i noen grad tar over for de tradisjonelle friluftsinteressene. Lån bort hytta Alf Odden har en oppfordring til de foreldrene som ønsker å gi verdier som hytteliv videre til barna. -Det er livsviktig å la dem få lov å dra alene på hytta. Om en ungdom skal bli en aktiv friluftsutøver som voksen, må han eller hun ta til seg hyttelivet og utvikle det sammen med venner. Det er i perioden 15-17 år de blir flinke til å gå på ski og klare seg selv. Om de får et hull denne tiden, er det tyngre å begynne igjen i 20-årene. NOVA-rapporten Ungdata. Nasjonale resultater 2010 2012 presenterer funn fra kommunale spørreundersøkelser med deltakelse fra over 40 000 ungdommer mellom 13 og 16 år rundt om i landet. Ellingsens Håndverkstjenester tømrer Facebook: Ellingsens Håndtverks-/Vaktmestertjenester +47 41 35 40 57 - Vil du ha med ungdommen, må du ha med en flokk. Alf Odden har selv tre tenåringer i huset på 15, 14 og 12 år. Suldalsmannen er tidligere forsker og friluftslivslærer ved Høgskolen i Telemark - og er i dag verneområdeforvalter for Setesdal, Vesterhei/Ryfylkeheiene. Som en del av jobben har han to ganger i året ansvaret for et femtentalls tenåringer på hyttetur, i samarbeid med Statens Naturoppsyn. -Vi gjør det så enkelt som mulig med en god gammeldags hytte- og fisketur. Det er en enkel hytte, og det er langt å gå, men de er mange unge sammen. Det har vært fryktelig populært. - Det har skjedd en vekst i nyere og mer fartsfylte aktiviteter. Der er bratt skikjøring og terrengsykling størst. Aktiviteter i alpinanlegg kan derfor gjøre hytteturen mer attraktiv, mener han. Nyt god mat og hyggelig selskap hos oss på Sanngrund! www.sanngrund.no Oslovegen 910, 2100 Skarnes, telefon 62 96 46 60 Tlf: 916 18 051 E-post: bengt.tangen@gmail.com 26 27

Høy standard gir dyrere skader Berre det beste er godt nok for hytta di! Den norske folkehytta blir stadig større og får bedre standard. Hytter bygget på 60- og 70-tallet hadde ikke flislagte bad og lekre kjøkken, men kanskje brønnvann og utedo. Nå bygges det knapt hytter uten vann og strøm. Det gir økt komfort, men også dyrere skader. En ny hytte i 2014 er større og har høyere standard enn hyttene fra 60- og 70-tallet. Først fikk hyttene strøm, deretter innlagt vann og WC, og i dag har hyttene stort sett samme standard som husene våre hjemme. Verken flislagte bad, induksjonsovner eller lynraskt internett regnes som lusus i dag. Det er ikke bare de nye hyttene som får høyere standard, sier Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag. Vi som var unge på 60- og 70-tallet og vokste opp med de gamle hyttene, vi som heter generasjon H, står nå klare til å overta hyttene fra foreldrene våre. Og når vi overtar, så pusser vi opp og hever standarden samtidig. Dyrere hytteforsikring Det er hyggelig å se at hyttene utvikler seg og fyller en større rolle enn tidligere, men denne utviklingen har også en annen side. Forsikringsutbetalingene etter hytteskader skyter i været som følge av høyere standard på hyttene, sier Jack Bråthen i WaterCircles Forsikring. Siden 2000 har utbetalingene mer enn doblet seg i følge statistikk fra Finans Norge, og i 2013 ble det utbetalt hele 625 millioner kroner til uheldige hytteeiere. Nå har Norsk Hyttelag og WaterCircles laget en egen hytteforsikring som skal dekke det meste. Med høyere standard er det enda viktigere å velge en forsikring med riktig dekning, sier Jack Bråthen, men det aller viktigste er det du som hytteeier selv gjør for å unngå skader. Heldigvis er det slik at bedre standard på hytta også bidrar til å redusere skadene. Økt komfort gjør nemlig at vi bruker hytta oftere, og dermed oppdages skader raskere, avslutter en blid Jack Bråthen. NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING I samarbeid med WaterCircles forsikring har vi laget det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Den dekker alt fra frosne vannrør til takras, og nye kunder får naturligvis 100% vilkårsgaranti. Bestiller du nå, får du dessuten tilleggsdekningen MiljøExtra med helt gratis. Hele 20% medlemsrabatt. Som medlem får du 20% rabatt på hytteforsikringen. Blir du totalkunde får du 15% totalkunderabatt i tillegg. Denne medlemsfordelen er så gunstig at medlemskapet betaler seg selv. Ring oss og finn ut hva du sparer! Les mer på www.norskhyttelag.no Ring din forsikringsrådgiver på telefon 67 20 60 50

Ordførerensside Last ned Taxi Hedmark APP, ved anvendelse av denne kan du selv velge hvordan du vil bestille transport. Taxi app! Ved å benytte taxikalkulator finner du prisen på din taxitur Taxi Hedmark er stasjonert i samtlige kommuner i Hedmark. Du kan også ringe direkte på tlf. 03650 www.taxikalkulator.no Kjære hytteeier og framtidig hyttebygger i Våler kommune. Der skogen står fredfull og suser sin sang, med Glomma i fanget, så brei og så lang, der ligger da Solør med Våler i nord, det likeste steille je veit på jord! (Første vers i Våler sangen). Vi ønsker selvfølgelig at våre hytteeiere skal handle og oppleve mest mulig av lokalsamfunnet. Vi ønsker at alle våre hytteeiere får gode opplevelser og hyggelige minner i ferier og helger i kommunen vår. Vi har mange fantastiske natur- og kulturressurser som vi gjerne deler med deg! I kommunen bor det ca 3.900 innbyggere med et areal på over 680 m2 km. I Våler skjer det mye hele året; av faste arrangementer, aktiviteter og ting som planlegges fra år til år. Vi har årlig vinterfest, konserter i regi av kulturskolen, kapellkonserter, konserter i aulaen og kommunelokalet, aktiviteter på grendehusene og mye mer. Her kan du nyte alle årstider med ulike aktiviteter for både unge og gamle. Vålbyen har noe av det gamle stasjonsbypreget. Her finner du det gamle bygningsmiljøet med kommunelokalet, stallen, kulturkontoret, ruinene av Våler kirke med kapellet og småbruket Kirkelund. Nå som vi går sommeren raskt i møte, med varme og late dager, kan du nyte badeplassen rivieraen midt i Våler sentrum, en lang, flott og barnevennlig sandstrand. Du kan vandre eller sykle langs oppmerkede leder. Har du med fiskestang kan du trekke både abbor, gjedde og hvitfisk her. En liten times kjøring fra Våler sentrum, åpenbarer det seg ei nydelig bygd Gravberget. Her kan du se elgen på nært hold og få noe godt til kaffen. Eller besøke Gravberget kirke, som regnes som en av de mest spesielle kirkebygg i verden. Så selv om du koser deg på hytta, er det ingen grunn til ikke å ta del i alle aktivitetene her! Ordfører Kjell Konterud ønsker deg velkommen til Våler! Her heme i Våler må livet mitt bli. Ja, her vil je leike og ærbe og stri. Og her vil je ein gond få såvå i fred når dagen min slutter, og sol går ned. (Siste vers i Våler sangen). Velkommen til Våler kommune 31

Våler kommune Våler/Finnskogen For deg som har hytte i Våler eller er her for å besøker venner og familie. Det er mange muligheter for opplevelser! Eller kanskje du drømmer om hytte, i Våler er det flere tomter til salgs, ta kontakt med oss så får du vite mer. Våler kommune ligger kun 16 mil fra Oslo, 10 mil fra Trysil og 6 mil fra Hamar. Her finner du vakre Glomma med bygdene rundt. Mot øst, langs grensen til Sverige, ligger Finnskogen med sin spesielle historie. Ta deg en tur langs landeveien og få med deg unike natur- og kulturopplevelser. Finnskogen et område som øver en mystisk tiltrekning på oss alle. I disse store skogsområdene kan du vandre eller sykle langs oppmerkede leder og få både frisk luft, oppdage kulturminner og kanskje se skogens mangfoldige dyreliv. Lar du deg lokke? Badeplasser og friluftsliv Mange flotte badeplasser. Hva med rivieraen midt i Våler sentrum, en lang, flott og barnevennlig sandstrand. Søråssjøen og Halsjøen har også flott strand, barnevennlig og tilrettelagt. Er det for kaldt i vannet, har vi folkebad i Våler. Finnskogleden snirkler seg ca 24 mil fra Sør-Osen i Trysil i nord, til Morokulien i sør, eller motsatt om du vil. I Våler kommune går leden bl.a. over Juvberget, Haldammen og Gravberget. Leden går langs gamle stier og ferdselsveier, gjennom to land og ni kommuner, over utsiktspunkt og finnetorp. Vandrer du leden eller områdene rundt, vil du finne en rik naturopplevelse, kanskje hører du en ulv i natten. I Våler sentrum går kjærlighetsstien langs Glomma med Oles plass, et flott sted å grille og kose seg. Her kan du også se restene etter Vålers første kirke, Maria kirken. Stien er også tilrettelagt for handikappede. På Spulsåstoppen har ildsjeler satt i stand en fin uteplass med gapahuk. Ønsker du en litt mer utfordrende tur, er Blåenga på Vestmark med sine 633 m et flott utsiktspunkt. Svennebysætra på Vestmarka er Vålers mest populære vinterfartssted. Ønsker du å ta noe annet enn beina eller sykkelen fatt, har Kynnavassdraget fantastiske padle muligheter. Bærplukking og soppsanking hele området byr på spennende steder. Vil du se elgen eller jakte på den, kan Våler tilby jaktkort. Er du fiske entusiast har vi mange sjøer, tjern, elver og bekker. Prøv fiskelykken i for eksempel Høgsjøen, Holtsjøen, Kynna eller Glomma. Idrett og motorsport Langrennsentusiaster vil elske Våler. Lysløype på Haslemoen, Braskereidfoss, Rud eller Ranum. Eller Vestmarka med distriktets fineste skiterreng. Milevis med nypreparerte løyper holdes i orden av en rekke ildsjeler. Interessert i skyting, det er flere skytebaner på Haslemoen. Hoppbakke, Gjerdrumsbakken har både K65 og K90. Det er idrettsanlegg både i Vålerbyen, Haslemoen og på Braskereidfoss. Våler er kjent for sitt motorsport miljø. Vålerbanen (NAF Trafikksenter as), kan by på Nordens ledende kjøretekniske anlegg, Gokart, ATV og Cross-kjøring. Motorcross på Haslemoen er regionens beste anlegg, et virkelig eldorado for barn og ungdom. Av klubber har vi Pila MC, Solør MC klubb og Haslemoen Motorsportklubb. Kultur og kirke Gravberget kirke på Finnskogen, et av de meste spektakulære kirkebygg i verden. Kirken har grantreets ranke form, i slekt med gamle stavkirker og vår egen tid. Den er rikt utsmykket bl.a. med en helt spesiell frittstående skulptur Maria med barnet. Husmannsplassene Øvre og Nedre Berget ligger også i Gravberget. Husmannsplasser fra 1800 tallet. I sentrum finner du bl.a. Kirkelund, fredet gårdstun fra 1800 tallet og Våler kommunelokale og stallen, et kulturelt møtested i sentrum. Litt utenfor sentrum finner du bl.a. Våler Torvdriftsmuseum, Tater-Millas hus og Tøråsen damanlegg og mølle. Damanlegget er et populært sted for bading og hygge. I grenda Risberget finner du et interessant bygningsmiljø med arbeiderlokale, skolehus, kirkesal, gravplass, skytterhus og kulturlandskap. Spisesteder og overnatting Våler byr også på hyggelig spisesteder, Heia hotell, Nye Sisi s Kina restaurant og pizzabar og Milano Restaurant og bar. Trenger du overnatting for noen av dine besøkende eller ønsker et alternativ er mulighetene flere, Heia hotell, Støa Camping, Drengestua i Tøråsen, Finnskogen fritid, Svenkerud gård, eller flere hytter og feriehus til leie gjennom Statskog. Vil du vite mer om de flotte mulighetene for aktiviteter, turer, overnatting, spisesteder, kultur og mye mer, ta kontakt med: Våler kommune, telefon 62 42 40 00 eller www.vaaler-he.kommune.no 32 33

Trygg med Røde Kors Røde Kors har i år som tidligere år høy beredskap i fjellet og ved sjøen. Nesten 7000 frivillige hjelpekorpsere bruker av sin ferie og fritid for å være i beredskap for alle som ferdes ute, dersom uhellet skulle være ute. Både sommer og vinter. Tilstedeværelse i store og små samfunn gjennom Røde Korsbevegelsens omfattende nettverk av frivillige er viktig for å lykkes med vårt humanitære arbeid. Hvis en større ulykke, krise eller katastrofe inntreffer, kan det lokale hjelpekorpset på kort varsel rykke ut med personell, førstehjelpsutstyr og redningsmateriell. Ikke alle trenger plaster eller førstehjelp når noe uforutsett inntreffer, men rett og slett en hånd å holde i. Derfor har Røde Kors også opprettet omsorgsgrupper i lokalsamfunnet, som kan være til ekstra trøst og støtte for de som trenger det. FOTO ESTEN BORGOS/MATPRAT.NO Pannekaker på bål Å lage mat ute er både sosialt og morsomt for hele familien. Det er ikke bare pølser som kan grilles over bål. Med litt fantasi og planlegging, kan nesten all mat tilberedes ute - til og med pannekaker! KILDE WWW.MATPRAT.NO Til 4 porsjoner trenger du: 4 stk. egg 3 dl. hvetemel (evt. 50/50 siktet og sammalt hvetemel) 1/2 ts. salt 5 dl. melk 50 gr. smeltet smør til steking 1. Bland mel og salt. Tilsett halvparten av melken. Rør godt til en tykk og klumpfri røre. Tilsett resten av melken. Visp inn egg. 2. Røren helles over i en tomflaske og legges i sekken klar til tur. Husk å pakke med stekepanne, stekespade, stekesmør og bær, sukker el. Fremgangs måte: Godt kjent i lokalmiljøet Frivillige i det lokale Røde Kors er godt kjent i nærmiljøet, de kjenner terrenget og de har kort utrykningstid til skadestedet. Det kan utgjøre forskjellen mellom liv eller død. Hjelpekorpset disponerer også et variert utvalg av egne kjøretøyer, som mannskapsbiler, ambulanser og båter. Ved store og små arrangementer som møter, sportsstevner, konserter, oppvisninger eller folketog stiller Røde Kors med mannskap som blant annet er utdannet i førstehjelp, slik at de straks kan ta seg av folk som er blitt skadet. Ved sjøen og på fjellet Om sommeren har Hjelpekorpset vakt på badestrender og på sjøen og ute i marka og på fjellet om vinteren. Fjellredningstjeneste, sikring og ettersøkning utføres i alle fjellstrøk hele året. Andre oppdrag er transport av syke og funksjonshemmede, som ellers ikke ville kommet seg ut. Ikke alle er like godt rustet til å møte uforutsette utfordringer, enten det gjelder ferdigheter eller utstyr. Da er det trygt å vite at det finnes et hjelpekorps i nærheten. Så til alle dere hytteeiere: - Ta godt vare på ditt lokale Røde Kors de er der frivillig, for deg! Sven Mollekleiv President i Røde Kors Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no President i Røde Kors Sven Mollekleiv Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors 34 35

Til gjengjeld tilbyr Hjelpekorpset sine medlemmer et unikt miljø som legger til rette for godt samhold, personlig utvikling, fysisk aktivitet, spennende utfordringer og høy kompetanse og sikkerhet i tjenesten. Over hele landet, hver dag, hele året Hjelpekorpset er den største frivillige aktøren i redningstjenesten i Norge. Hjelpekorpsene bistår politiet i alt fra fra søk etter bortkomne mennesker, til store ulykker og naturkatastrofer, og har de siste årene årlig deltatt i om lag 750 ulike aksjoner med til sammen 35 000 frivillige timer. Klare til innsats på kort varsel Hver dag, hele året, er Hjelpekorpset i beredskap for å hjelpe mennesker som er savnet eller utsatt for en ulykke. Røde Kors Hjelpekorps er landets største frivillige redningsorganisasjon og et fyrtårn i norsk beredskapsarbeid. Som medlem av en beredskapsorganisasjon er Hjelpekorpsets mannskap når som helst klar til å forlate en varm, trygg seng, et jobbmøte eller et middagsbord for å bidra til å redde liv. Beredskap handler ikke bare om redning, like viktig er det å forebygge og forhindre ulykker. Overalt hvor mennesker samles er Røde kors Hjelpekorpset tilstede med sanitets- og beredskapsvakter. Du treffer oss på fjellet, ved fjorden, på badestrender, idrettstevner, konserter og andre store arrangementer, og Hjelpekorpset arbeider også i lokalmiljøet for å spre kunnskap om sikker ferdsel i naturen, fjellvett, sjøvett og førstehjelp. Best på søk og redning fra fjord og til fjell Røde Kors Hjelpekorps har nesten 7000 operative mannskaper over hele landet koblet til vårt varslingssystem. Når alarmen går kontakter politiet ledelsen i det lokale Røde Kors Hjelpekorps, som kaller ut mannskaper og andre korps etter behov. Hjelpekorpset har spesialtrent mannskap for redning på bre, i skred, krevende lende og i vann, og som medlem kan du utdanne deg innen førstehjelp, samband, orientering, skredredning, ettersøkning og aksjonsledelse. Alle som skal delta i aksjoner må oppfylle minstekrav til fysisk kapasitet og gjennomføre Hjelpekorpsprøven hvert 3. år. Hjelpekorpsene er utstyrt til å bistå redningsoppdrag under vanskelige forhold, og trener sine mannskap til aksjoner i vinterfjellet, på barmark, i elver og stryk og i strandsonen. Hjelpekorpsets mest hektiske periode er i påskefjellet med nesten 200 operative, døgnbemannede vaktsentraler i hele landet. Gjennom de siste 30 årenes påskeberedskap har Røde Kors Hjelpekorps bistått over 35 000 skadede og savnede. Disse aksjonene kan være svært ulike. Kanskje var det matpakken og energireserven som var gått tom, et ben som var brukket eller et brått værskifte som skapte en krisesituasjon? Uansett stiller Røde Kors Hjelpekorps med kompetent mannskap og 75 års erfaring i å bistå mennesker, enten de bare trenger en hjelpende hånd, eller er i alvorlig nød. Frivllig beredskap Hjelpekorpset består av over 310 korps med om lag 14 000 medlemmer hvorav om lag 6500 er aktive med godkjent Hjelpekorpsprøve. Hvert år deltar de i mange hundre aksjoner og er klar til innsats 24 timer i døgnet. Røde Kors Hjelpekorps driver fagutvikling og utdanner sine medlemmer innen områdene ettersøkning og aksjonsledelse, førstehjelp, krevende lende, transport og ambulanse, skred, samband og vannrespons. Røde Kors arbeid i redningstjenesten er i fredstid underlagt politiets ledelse, på lik linje med andre redningsressurser som helsevesen, brannvesenet og forsvaret. I en krigs- eller katastrofesituasjon vil Røde Kors stille seg til rådighet som en del av totalforsvaret, men med klare begrensninger for hvilke oppgaver Røde Kors-personell kan utføre ut i fra vårt mandat. Ønsker du å støtte Røde Kors, bli medlem eller få mer informasjon, gå inn på www.rodekors.no Les mer på www.rodekors.no/hjelpekorpset 36 37

Hvilken strøm skal du ha på hytta? Det er det lokale elverket som fører strøm frem til hytta, og dermed er du helt avhengig av hvordan nettleien prises i din hyttekommune. Men selve strømmen kan du kjøpe fra hvem du vil. DET ER OM SOMMEREN DET LØNNER SEG Å TENKE PÅ VINTEREN Husker du vinteren 2010/2011, da strømprisene gikk i taket? Vi synes at hyttekos er bedre enn bekymringer, og derfor har vi laget en egen strømavtale spesielt for deg som har hytte. Hyttestrøm med vintersikring gir deg forutsigbar fastpris de kaldeste vintermånedene og lav innkjøpspris resten av året. Bindingsperioden varierer fra år til år, og fastsettes av en uavhengig komité nedsatt av Norsk Hyttelag. Når vinteren er her, er det for sent å angre. Bruker du 5 minutter på vinteren nå, slipper du å bruke vinteren på å bekymre deg. Ring oss på 815 68 044 for å få vite mer eller bestill på www.hallingkraft.no. Mange hytteeiere velger å kjøpe strøm fra det lokale elverket, enten fordi det alltid har vært sånn eller fordi de ønsker å være lojale til hyttekommunen. Og hvis prisene hos det lokale elverket er fornuftige, er det positivt at både hytteeiere og lokalbefolkningen kjøper strøm lokalt. Imidlertid er det ofte slik at det lokale elverket tar høyere priser i sitt eget område, nettopp fordi de vet at mange lar være å sjekke strømprisen. Strømavtaler av typen standard variabel pris er ofte priset på en måte som gir deg dyrere strøm over tid. Vi anbefaler alle å sjekke at de har en fornuftig strømavtale, sier Sverre Refsum i Norsk Hyttelag. Dersom det lokale elverket er konkurransedyktig, er det positivt. Ellers er det mange strømleverandører som mer enn gjerne vil ta over leveringen til hytta di. For de aller fleste vil det være riktig å velge en avtale basert på spotpris eller innkjøps pris. Statistikken viser at det over tid gir deg de laveste prisene. Utfordringen er at strømprisen svinger ganske mye gjennom året, påpeker Refsum, og dessverre er det slik at strømprisen gjerne er på topp om vinteren når forbruket er høyest. Derfor er det mange som ønsker en fastprisavtale som gir mer forutsigbare strømregninger, særlig i de kaldeste vintermånedene. En avtale som balanserer pris og risiko, kan være et godt alternativ, både for vinter hytter og andre. Vi tilbyr en egen Hyttestrøm med vintersikring, sier Kirsten Helling i Hallingkraft. Da binder vi strømprisen i den aller kaldeste perioden, men gir deg lav spotpris resten av året. En uavhengig komité nedsatt av Norsk Hyttelag, avgjør bindings perioden, som kan variere fra år til år.