Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 36 Eksamensdao: 23. mai 2014 Eksamensid (fra-il): 6 imer (09.00 15.00) Sensurdao: 18. juni 2014 Hjelpemiddelkode/Tillae hjelpemidler: C /Flg formelsamling: Knu Sydsæer, Arne Srøm og Peer Berck (2006): Maemaisk formelsamling for økonomer, 4ug. Gyldendal akademiske. Knu Sydsæer, Arne Srøm, og Peer Berck (2005): Economiss mahemaical manual, Berlin. Enkel kalkulaor Casio fx-82es PLUS, Ciizen SR-270x, SR-270X College eller HP 30S. Annen informasjon: Eksamensoppgaven besår av 3 oppgaver med delspørsmål som alle skal besvares. Målform/språk: Bokmål og nynorsk Anall sider: 6 (inkl forside og vedlegg) Anall sider vedlegg: 1 Merk! Sudener finner sensur i Sudenweb. Har du spørsmål om din sensur må du konake insiue di. Eksamenskonore vil ikke kunne svare på slike spørsmål.
FIN3006 - Anvend idsserieøkonomeri Bokmål Oppgave 1 a) Forklar hva som menes med sasjonære og ikke-sasjonære variable. Forklar videre hvordan du kan ese empirisk om en variabel er sasjonær. b) Drøf økonomeriske problemer i forbindelse med inkludering av ikke-sasjonære variable i en regresjonsmodell. c) Drøf hvordan en kan undersøke om o eller flere ikke-sasjonære variable koinegrerer. Hva er olkningen av en koinegrerende sammenheng? d) Ana a o eller flere ikke-sasjonære variable koinegrerer. Hvordan kan kunnskap om koinegrasjon unyes i forbindelse med formulering av en dynamisk økonomerisk modell? En forsker har forea en empirisk analyse av fakorer som påvirker eerspørselen eer varige konsumgoder. I analysen benyes følgende variable: c = logarimen il omsa kvanum av varige konsumgoder år, y =logarimen il priva disponibel innek år, R = realrena i prosen, år, UR = arbeidsledighesraen i prosen år. Du kan ana a y, c og R er ikke-sasjonære mens UR er en sasjonær variabel. Forskeren rapporerer følgende resulaer baser på OLS-esimering hvor de benyes daa for 40 årlige observasjoner: (1) c = 9.3+ 1.50y 0.037R (2) u = c c (3) u = 0.39u + 0.33 u 1 1 4.10 2.25 ( ) ( ) (4) c = 0.36u 1 + 1.32 y 0.064 UR ( 4.25) ( 4.27) ( 3.17) Tall i pareneser under de esimere paramerene i ligning (3) og (4) er beregnee -verdier. e) Gi en olkning av disse resulaene. Diskuer spesiel om resulaene indikerer koinegrasjon, finn kor- og langsikige effeker av inkludere forklaringsvariable og drøf hvor rask eerspørselen eer varige konsumgoder juseres mo den langsikige likeveksbanen. Forskeren rapporerer også resulaer baser på en alernaiv spesifikasjon gi ved: (5) c = 0.36c 1+ 0.55 y 1 0.016 R 1+ 0.87 y 0.056 UR 3.42 ( 4.40) ( 3.82) ( 3.14) ( 1.61) ( 2.64) ( 3.44) f) Finn kor- og langsikige effeker av inkludere forklaringsvariable baser på resulaene i ligning (5) og sammenlign med resulaene gi ved ligning (1) og (4). Side 2 av 5
FIN3006 - Anvend idsserieøkonomeri En kommenaor mener eerspørselen eer varige konsumgoder juseres raskere opp enn ned. g) Diskuer hvordan du kan a hensyn il denne kommenaren ved å formulere en revider versjon av ligning (4). Oppgave 2 a) Formuler en VAR-modell for o variable og forklar hvordan du kan ese for Granger kausalie. b) Drøf argumener for og mo bruk av VAR-modeller sammenligne med simulane modeller. Oppgave 3 a) Tidsserier for avkasningen på finansielle variable er ofe karakeriser ved delperioder med høg volailie og delperioder med lav volailie («volailiy clusering»). Drøf hvordan denne egenskapen kan modelleres. b) Formuler og begrunn en modell som ar hensyn il a øk risiko påvirker forvene avkasning. Side 3 av 5
FIN3006 - Anvend idsserieøkonomeri Nynorsk Oppgåve 1 a) Forklar kva som ver mein med sasjonære og ikkje-sasjonære variablar. Forklar vidare korleis du kan ese empirisk om ein variabel er sasjonær. b) Drøf økonomeriske problem i samband med å inkludere ikkje-sasjonære variablar i ein regresjonsmodell. c) Drøf korleis ein kan undersøkje om o eller fleire ikkje-sasjonære variablar koinegrerar. Kva er olkinga av ein koinegrerande samanheng? d) Ana a o eller fleire ikkje-sasjonære variablar koinegrerar. Korleis kan kunnskap om koinegrasjon unyes i samband med formulering av ein dynamisk økonomerisk modell? Ein forskar har gjor ein empirisk analyse av fakorar som påverkar eerspurnaden eer varige konsumgode. I analysen ver desse variablane nya: c = logarimen il omse kvanum av varige konsumgode år, y = logarimen il priva disponibel innek år, R = realrena i prosen, år, UR = arbeidsløyseraen i prosen år. Du kan ana a y, c og R er ikkje-sasjonære medan UR er ein sasjonær variabel. Forskaren rapporerer fylgjande resula baser på OLS-esimering kor de ver nya daa for 40 årlege observasjonar: (1) c = 9.3+ 1.50y 0.037R (2) u = c c (3) u = 0.39u + 0.33 u ( 4.10) ( 2.25) 1 1 (4) c = 0.36u 1 + 1.32 y 0.064 UR ( 4.25) ( 4.27) ( 3.17) Tal i parenesar under dei esimere paramerane i likning (3) og (4) er berekna -verdiar. e) Gje ei olking av desse resulaa. Diskuer særskild om resulaa indikerer koinegrasjon, finn korog langsikige effekar av inkludere forklaringsvariablar og drøf kor rask eerspurnaden eer varige konsumgode ver juser mo den langsikige likeveksbana. Forskaren rapporerer og resula baser på ein alernaiv spesifikasjon gi ved: (5) c = 0.36c 1+ 0.55 y 1 0.016 R 1+ 0.87 y 0.056 UR 3.42 ( 4.40) ( 3.82) ( 3.14) ( 1.61) ( 2.64) ( 3.44) f) Finn kor- og langsikige effekar av inkludere forklaringsvariablar baser på resulaa i likning (5) og samanlikn med resulaa gi ved likning (1) og (4). Side 4 av 5
FIN3006 - Anvend idsserieøkonomeri Ein kommenaor meiner eerspurnaden eer varige konsumgode ver juser raskare opp enn ned. g) Diskuer korleis du kan a omsyn il denne kommenaren ved å formulere ein revider versjon av likning (4). Oppgåve 2 a) Formuler ein VAR-modell for o variablar og forklar korleis du kan ese for Granger kausalie. b) Drøf argumen for og imo bruk av VAR-modellar samanlikna med simulane modellar. Oppgåve 3 a) Tidsseriar for avkasninga på finansielle variable er ofe karakeriser ved delperiodar med høg volailie og delperiodar med låg volailie («volailiy clusering»). Drøf korleis ein kan modellere denne eigenskapen. b) Formuler og grunngje ein modell som ar omsyn il a auka risiko påverkar forvena avkasning. Side 5 av 5