Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne

Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne Fildeling - vedtatt av landsstyret i Grønn Ungdom 10. november 2012 Utredet av Kristian Normand Layout av Kristian Normand

2 Fildeling 3. Bakgrunn 4. Ordforklaringer 5. 9. Drøfting 5. Artisters inntektsgrunnlag og utfordringer med fri fildeling 8. Musikkdelingens historie og plateselskapenes rolle 8. Videoens rolle i fildeling 10. Landsstyrets mening 10. Landsstyrets vedtak

3 Fildeling Bakgrunn Denne saken har vært behandlet i Grønn Ungdoms landsstyre. Landsstyret er i følge vedtektene Grønn Ungdom høyeste organ mellom to landsmøter. Landsstyret har i 2012 forsøkt å behandle politiske saker som er relevante for arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne. Når denne saken behandles foreligger et utkast til program, men det er fremdeles mulig å komme med innspill. Derfor har Arbeidsutvalget tatt initiativ til å behandle politiske saker også på dette landsstyremøtet. Landsmøtet til Grønn Ungdom valgte i 2012 digitale rettigheter som et av tre satsningsområder. Etter uformelle innspill fra medlemmer av landsstyret, og etter samtaler i arbeidsutvalget ble det plukket ut et par emner som kunne bli behandlet på LS03. Denne lista ble sendt ut til landsstyret og en del fylker gav respons. Etter denne prosessen har arbeidsutvalget valgt å melde opp ikke-kommersiell fildeling og artisters inntekt som sak på LS03. Deretter har den blitt utredet og behandlet av Arbeidsutvalget. Utredningen ble sendt ut til fylkeslagene i forkant av landsstyremøtet og fylkesstyrene har tatt opp saken internt i styrene og på medlemsmøter. Dette innspilldokumentet er i all hovedsak en gjengivelse av utredningen som landsstyret la til grunn, men etter landsstyrets behandling med annen tittel. Prosessen er dokumentert i sakspapirene publisert på våre nettsider, http://www.gronnungdom.no/om-oss/sakspapirer/ Kapittel 4.4: 11: Gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk og andre medietyper lovlig, kombinert med ulike løsninger for betaling av utøvere, produsenter og studioer. Et arbeidsprogram bør komme med tydeligere løsninger enn dette, og vi ønsker i denne utredningen å se på ulike løsninger for hvordan betaling til musikkutøvere, produsenter og studioer kan foregå. I tillegg mener vi det er viktig å utdype hva ikkekommersiell fildeling innebærer. Dette temaet bør også ses i sammenheng med kapittel 3.4 (Mangfold i kulturlivet), der en del av punktene går på kunstneres inntektsmuligheter. Kapittel 3.4: 6: Ha gode støtteordninger for kunstnere og kunstorganisasjoner 15: Gi trygge rammer for profesjonelle musikkutøvere, med forutsigbare bevilgninger til offentlige orkestre og ensembler. Vi vil sikre sjangerrikdommen i norsk musikkliv gjennom offentlige støtteordninger.

4 Også her er formuleringene utydelige, og bør konkretiseres. Vi vil i dette saksframlegget undersøke ulike modeller for offentlig støtte som kan være hensiktsmessig for kulturutøvere. Fra FYEG 1 s politiske plattform: FYEG believes that free access to culture is a basic right of the people. The abusive economic exploitation of culture through restrictive systems such as marketization and copyright, are an impediment to free access. As a solution, we propose new models based on free sharing. 2 Den grønne gruppen i Europaparlamentet har også gått inn for å legalisere ikkekommersiell fildeling. 3 Vi vil i dette saksframlegget fokusere mest på aktører innen film- og musikkbransjen, da det er deres situasjon som blir mest dratt fram når ulovlig fildeling diskuteres. Ordforklaringer Piratkopiering: Piratkopiering er kopiering av åndsverk uten tillatelse fra rettighetshaver. De resulterende kopiene kalles gjerne piratkopier eller piratutgaver. Lenge var kopiering av manuskripter og trykte tekster den vanligste formen for piratkopiering, men i dag er uttrykket forbundet mest med kopiering av musikk, film og merkevarer, enten for salg eller for gratis distribusjon på internett. 4 Ulovlig fildeling: Med ulovlig fildeling menes opplasting og tilknyttet nedlasting av rettighetsbeskyttet materiale på Internett uten rettighetshavers samtykke. 5 Lovlig fildeling: Med lovlig fildeling menes fildeling der opphavsretts-innehaver har tillatelse til å dele filen(e). Dette gjelder både kommersielle og ikke-kommersielle tilfeller. Ikke-kommersiell fildeling: Det finnes i dag ingen utbredt definisjon. En løs definering kan være: Deling av filer til privat bruk, der ingen aktører tjener penger på tilgjengeliggjøringen. Strømmetjenester: Kommer av det engelske streaming. Konseptet er overføring av data, bilder eller lyd fra en sender til en eller flere mottakere. Streaming kan 1 Federation of Young European Greens, paraplyorganisasjonen for grønne ungdomsorgansiasjoner i Europa 2 http://www.fyeg.org/main/downloads/polplat/fyeg%20political%20platform_final_j une_2012.pdf 3 http://www.scribd.com/doc/67862207/common- Position- on- Copyright- 28sept11- EN 4 http://no.wikipedia.org/wiki/piratkopiering 5 http://www.digi.no/836604/ny- referansegruppe- om- ulovlig- fildeling

5 innebære midlertidig kopiering av data i arbeidsminne hos mottakeren, men innebærer ikke varig lagring av de mottatte data hos mottakeren, i motsetning til nedlasting. Spotify og WiMP er eksempler på strømmetjenester. Forskjellen på lovlige strømmetjenester og ulovlige fildelingstjenester er at man i lovlige tjenester har lisens og begrensing fra opphavrettsinnehaver til å spille av musikken på godkjente flater, mens man i ulovlige fildelingstjenester laster ned filene, uten begrensinger eller lisens. DRM: Digital Rights Management (DRM) eller digital rettighetsadministrasjon (DRA) er en samlebetegnelse for ulike digitale teknologier som har som mål å begrense bruksmulighetene til opphavsrettsbeskyttet informasjon. Det er viktig å merke seg at DRA betyr «digital administrasjon av rettigheter», og ikke «administrasjon av digitale rettigheter». Det er altså snakk om alle rettigheter, ikke bare de som er lagret eller distribuert digitalt. 6 Opphavsrett: Eiendomsrettighetene til åndsverk er beskyttet av opphavsretten. Den sikrer opphavspersonens økonomiske rettigheter knyttet til sitt åndsverk og omfatter både retten til å kopiere verket og retten til å tilgjengeliggjøre det for allmennheten. 7 Opphavsretten er tidsbegrenset, som hovedregel til 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Dagens lovgivning (løs tolkning av åndsverksloven 8, siden det er en komplisert lov): Du har lov til å kopiere verk familie eller venner har kjøpt. Det er derimot ulovlig å kopiere noe familie eller venner har kopiert ulovlig. Det er ulovlig å laste både ned og opp ulovlig kopiert materiale. Det eksisterer lovgivning rundt restriksjoner (DRM) på hva man kan bruke for å spille av for eksempel en DVD, men denne lovgivningen er diffus og har unntak som gjelder avspilling i private rom, som gjelder dersom restreksjonen er effektiv. Hva effektiv betyr er ikke definert i lovverket. Drøfting Artisters inntektsgrunnlag og utfordringer med fri fildeling Det er en del uenighet om hvorvidt og hvordan fildeling påvirker kunstneres inntektsmuligheter. Musikere, plateselskap og filmprodusenter har gått ut med både positive og negative medieutspill om påvirkning av fildeling på kunstneres inntektsmuligheter. 6 http://no.wikipedia.org/wiki/digital_rights_management 7 Håkonsen og Løyland, 2009, Ulovlig fildeling av musikk - hva bør gjøres når ny teknologi truer opphavsretten?, Samfunnsøkonomen 6, s. 23-32 8 http://www.lovdata.no/all/nl- 19610512-002.html

6 Et argument for negativ påvirkning på inntektene er at det fysiske musikksalget har sunket i perioden fildeling har blitt utbredt (se figur 1), uten at det digitale salget har gått vesentlig opp. Mange musikere og andre kunstnere har gått hardt ut mot fildeling som årsaken til at platesalget synker, som fører til tapte inntekter. Et viktig spørsmål en bør stille seg er hvem som taper disse inntektene. En masteroppgave fra BI i 2010 konkluderte med at artisters gjennomsnittlige inntektsgrunnlag har økt med 66 % fra 1999 til 2009. 9 Denne ble også nevnt i e24.no. 10 En av grunnene oppgaven gir for dette, er økte priser for live-konserter, der artister gjennomsnittlig får 50 % av inntektene. Av inntektene fra CD-salg får de derimot gjennomsnittlig 15 % av inntektene. I sammenheng nådde salget av CD er et lavpunkt i 2010, selv om prisene på CD er har sunket. 11 På bakgrunn av tallene over, kan man se at utviklingen i artisters inntektsmuligheter har vært positiv i perioden med vakuum mellom CD og strømmetjenester. Noe av hovedgrunnlaget for dette har antakeligvis vært at artister sjeldent har tjent mye direkte fra CD-salg og at plateselskapene har hatt størst inntekt fra det. Det er også påpekt at artister har fått størsteparten av inntekten sin fra konsertvirksomhet. En konklusjon kan være at de som har tapt på fildeling ikke er artistene selv, men plateselskaper som tviholder på en gammel distribusjonsmodell. Nyere tall viser også at inntektsgrunnlaget fra strømmetjenester som Spotify og 9 http://www.espen.com/thesis- bjerkoe- sorbo.pdf 10 http://e24.no/media/norske- band- tjener- mer- enn- foer/3808368 11 http://76.74.24.142/f3a24bf9-9711- 7F8A- F1D3-1100C49D8418.pdf Figur 2

7 Wimp øker betydelig. 12 I fjor ble det også registret økt inntekt hos plateselskapene for første gang på sju år. 13 I tillegg økte salget av digital musikk i fjor så mye at det overgikk salget av fysisk musikk. 14 Hittil i år har det totale salget av musikk i Norge hatt en økning på 38 %, sammenlignet med i fjor. 15 En ny undersøkelse gjort av YouSee 16, publisert 25. oktober i år, viser at strømmetjenester nå utgjør en større del av Internett-trafikken enn piratkopiering. Undersøkelsen er gjort i Skandinavia. En vanskelig målbar hypotese er om fildeling kan ha en positiv innvirkning på artisters inntekt. Kan fri fildeling på nett fungere som reklame for film og musikk? I en rapport fra Sveriges Kungliga tekniska högskole 17 undersøker forfatterne hvorvidt fildeling kan stimulere interessen for musikk i tillegg til om nedlasting fører til mer eller mindre kjøp av musikk. I mange tilfeller kjøper nedlasterne musikken de allerede har lastet ned og går på konsertene til utøverne. Denne trenden er sterkest blant de nedlasterne som laster ned mest musikk. Imidlertid viser denne undersøkelsen at mellom 10-35 % av de spurte nedlasterne bruker mindre penger på musikk enn de gjorde før de begynte å laste ned og dele filer (dette kan henge sammen med at prisen på musikk har gått ned). Fri fildeling kan altså bety gratisreklame for artistene, siden det markedsfører musikken uten å ha behov for 12 http://www.nrk.no/lydverket/inntektene- fra- streaming- oker/ 13 http://www.nrk.no/kultur- og- underholdning/1.7830292 14 http://www.teknofil.no/artikler/digital_musikk_selger_naa_bedre_enn_fysisk_musikk/1 05334 15 http://www.ifpi.no/statistikk/2011/index.htm 16 http://www.hardware.no/artikler/stromming- tar- igjen- fildeling/113850 17 Blomquist et al., 2005, Trends in downloading and filesharing of music, Sveriges kungliga tekniske högskole

8 markedskanaler og at de som liker musikken som regel kjøper den eller drar på konsert. Musikkdelingens historie og plateselskapenes rolle Før CD er fikk sitt gjennombrudd, var kassetter utbredt. Disse var det lett å kopiere og man kunne enkelt ta opp musikk fra radio. På bakgrunn av dette ble det innført en ekstra avgift på hver enkelt kasset der inntektene gikk til Norsk Kassettavgiftsfond. Dette fondet fordelte da ut disse midlene til norske utøvere etter en delingsnøkkel fastsatt av Kulturdepartementet. På mange måter hadde platebransjen sin storhetstid i perioden fra LP ble innført og til Napster kom i 1999. Dette fordi platebransjen i stor grad har hatt eierskap på hele distubosjunsløpet, fra innspilling til butikk. I tillegg til dette, har lovliggjøringen av DRM (Digital Rights Management) gitt selvskapene kontroll til å begrense hvilke flater det er lovlig å bruke produktene på, noe som har gitt ytterligere kontroll over hele distribusjunsløpet. Digitalisering har gjort det enklere å lagre, kopiere og dele musikk. Internett, tilgjengelighet, digitalisering av musikk og mp3-formatet gjorde det enklere å få rask tilgang til den kulturen man liker, uten å forholde seg til platebransjen og fysiske avspillingsmedier. Ulovlig fildelings utspredning startet med Napster i 1999, som var en (ulovlig) fildelingstjeneste. Moderne (lovlige) streamingtjenester (f.eks. Spotify) dukket ikke opp før i 2008. Her ble det altså skapt et skille mellom hva som ble tilbudt av leverandørene og hva forbrukerne ville ha. Dette utviklet seg til et vakuum mellom forbrukere og leverandører, der forbrukere ble vant med en enkel tilgang til musikk og leverandørene fortsatt sverget til sin modell, med fortsatt eierskap til hele distibusjonen. I 2001 lanserte selskapet Apple ipoden, som var tilknyttet den lovlige nedlastningstjenesten itunes. Dette gjorde at man enkelt kunne ta med seg mye musikk på liten plass. Som konkurrent til å ta med seg flere CD-er og risikere skade på produktene, økte dette konkurransen mellom CD og digitale filformater. Samtidig lanserte de konseptet med å kunne kjøpe en sang, fremfor hele album. I tillegg til ulovlig fildeling og konvertering til digitale filformater fra CD, ble itunes det første store lovlige alternativet til CDer. Grunnen til at itunes ikke ble noen stor suksess, er fordi filene ved DRM var låst til selvskapets ipod. Man kunne derfor ikke spille av filene man hadde kjøpt på de flatene man ønsket. Videoens rolle i fildeling Måten filmbransjen er bygget opp, er ut fra en modell der filmen først vises på kino og det ikke blir tilgjengliggjort digitale kopier så lenge visningen pågår. Det tar så rundt ett halvt år før filmen kommer ut på DVD eller Bluray og blir allment

9 tilgjengelig. Dette kan sammenlignes med en modell der musikk først spilles på konserter og så lanseres på CD og andre digitale flater. TV-serier har en lignende modell for gjennomføring som film, men denne fungerer ved at serien først vises på den kanalen som produserer den. Så selger de den videre til andre kanaler, kanaler i andre land og gir den til slutt ut på DVD, Bluray eller legger de ut på tjenester som Netflix (en strømmetjeneste for film, basert på en lignende modell som f.eks. Spotify). Spredning av kultur Et av de viktigste argumentene for fildeling er at det gjør det enklere å oppdage ny musikk og film. F.eks. slipper man å kjøpe hele album av en artist man blir anbefalt, og kan i stedet laste det ned for å se om man liker det. Kultur blir dermed mer tilgjengelig. Kriminalisering av fildeling Lovgivningen som i dag eksisterer på feltet, ble utviklet i en tid der kopiering var et reelt problem for utgivere. Det det var snakk om på den tid, var å få på plass en lovgivning som motvirket kopiering for salg og var tilpasset en tid da det å kopiere var dyrt og forbehold få. Den var også spesielt utviklet med tanke på bøker og for å motvirke storstilt kopiering av bøker for videresalg. Denne lovgivningen er sagt å være utdatert, siden folk flest i dag har mulighet til å kopiere det meste og i de fleste tilfeller er dette til privat bruk. Modeller for betaling Det er tenkt ut flere modeller for tilbakebetaling til kunstnere for inntektstapet fildeling påfører. De fleste av disse tar utgangspunkt i en avgift tilsvarende den som eksisterte på film- og musikkassetter, men blir lagt til det man betaler for bredbånd. Denne modellen er ikke i seg selv negativ, men en av de mest populære modellene for betaling til utøvere er lett manipulerbar og åpner for utnyttelse. Modellen det refereres til over, er en modell basert på betaling av utøvere fra et fond, der summen av betaling regnes ut fra dagens salg. Det legger med andre ord til rette for at de artistene med størst salg og antatt popularitet vil få størst del av potten. I tillegg til denne modellen, finnes det en modell som tidligere har vært i bruk i Norge, nemlig den tidligere nevnte kassettavgiftsmodellen, der pengene går inn til et sentralt fond (Fond for lyd og bilde) som forvaltes av Kulturdepartementet. Midlenes skal deles ut til norsk kulturliv ut i fra en utdelingsnøkkel fastsatt av Kulturdepartementet. Denne vil ikke nødvendigvis gi utøvere direkte betalt for sin musikk, men vil stimulere norsk kulturliv. En tredje modell kan være en sammenslåing av disse, der en del av potten går til norsk kulturliv, og en annen deles ut til strømmetjenestene for å sikre at utbyttet fra antall avspillinger øker for utøverne.

10 Landsstyres mening Landsstyret konkluderer med at ikke-kommersiell fildelings betydning burde defineres i arbeidsprogrammet. Definisjonen burde inneholde momenter av hva vi mener ikke-kommersiell fildeling betyr, som for eks. at selve deleren, tilbyder av deletjenesten eller andre ikke skal tjene penger. Landsstyret mener at dersom denne definisjonen gjelder, skal ikke-kommersiell fildeling avkriminaliseres. Bakgrunnen for dette er at artister ikke taper inntekstgrunnlag på grunn av dette og fordi viktigheten av kulturspredning er viktigere enn store selskapers inntektsgrunnlag. For å rettferdiggjøre en avkriminalisering, kan en modell lignende kassettavgiften innføres på bredbånd, men denne skal ikke baseres på en lett manipulerbare modeller. Landsstyret mener en modell for tilbakebetaling til artister burde defineres som en del av kulturpolitikken vår, basert på en utredning om hvordan dette kan gjøres rettferdig og med lav mulighet for misbruk. Landsstyrets vedtak * Konsekvensene av en faktisk legalisering av ikke-kommersiell fildeling skal utredes. Særlig konsekvensene lovliggjøring vil ha for strømmetjenesters konkurransedyktighet og artisters inntektsgrunnlag skal vektlegges. Utredningen skal ha et sterkt kulturpolitisk fokus. Grønn Ungdom mener videre at intensjonen i følgende punkter bør vedtas som en del av Miljøpartiet De Grønnes arbeidsprogram: * Ikke-kommersiell fildeling burde i arbeidsprogrammet defineres som Deling av filer til privat bruk, der ingen aktører tjener penger på tilgjengeliggjøringen. * Avkriminalisere ikke-kommersiell fildeling. * Avkriminalisere tilgjengeliggjøring av kultur man har kjøpt bruksrett/lisens til på alle avspillingsflater. I tillegg må DRM forbys. * Verk som er fullfinansiert av det offentlige må frigjøres under åpne lisenser, senest 5 år etter utgivelse. Verket mister automatisk all opphavsrettslig beskyttelse 10 år etter utgivelse.