PREPARATOMTALE (SPC)

Side 1 av 13 PREPARATOMTALE (SPC) 1. LEGEMIDLETS NAVN Klexane 100 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning Klexane 100 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Enoksaparinnatrium 100 mg/ml. For hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Injeksjonsvæske, oppløsning 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Tromboseprofylakse ved kirurgi. Langtidsprofylakse ved hoftekirurgi. Profylakse hos pasienter med kraftig øket risiko for venøs tromboembolisme og som er immobilisert pga akutte medisinske tilstander som for eksempel hjertesvikt, respirasjonssvikt eller alvorlige infeksjoner. Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon. Akutt dyp venetrombose og lungeemboli, når trombolytisk behandling eller kirurgi ikke er indisert. Tilleggsbehandling av ustabil angina og myokardinfarkt uten Q-takk. Akutt hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon (STEMI), inkludert pasienter som behandles medikamentelt eller med perkutan koronar intervensjon (PCI). 4.2 Dosering og administrasjonsmåte P.g.a. høy biotilgjengelighet, er det generelt ikke nødvendig å gi preparatet intravenøst. Når den ferdigfylte sprøyten benyttes, skal ikke luftboblen i sprøyten fjernes før injeksjonen da dette kan føre til tap av legemiddel og dermed redusert dose. Må ikke gis intramuskulært. 1. Tromboseprofylakse ved kirurgi. Langtidsprofylakse ved hoftekirurgi: Som tromboseprofylakse pre- og postoperativt gis enoksaparin subkutant som en daglig injeksjon à 20 mg. Første injeksjon bør settes ca. 2 timer før operasjonen. Til pasienter med større risiko for tromboembolier og spesielt ved ortopedisk kirurgiske inngrep gis enoksaparin subkutant som en daglig injeksjon à 40 mg. Ved slike inngrep settes første dose 12 timer før operasjonen. Behandlingens varighet er 7-10 dager eller til mobilisering. Ved hoftekirurgi kan anbefales langtidsprofylakse dvs. en behandlingstid på ytterligere 3 uker med dosering 40 mg 1 gang daglig. Den ferdigfylte sprøyten og autoinjektoren er egnet til hjemmebehandling hos utskrevne pasienter. 2. Profylakse hos pasienter med akutte medisinske tilstander: 40 mg subkutant en gang daglig i minimum 6 dager og inntil pasienten er oppegående, maksimum 14 dager. 3. Akutt dyp venetrombose og lungeemboli, når trombolytisk behandling eller kirurgi ikke er indisert: Klexane kan administreres subkutant enten som én injeksjon med 1,5 mg/kg eller som to injeksjoner med 1 mg/kg daglig. Hos pasienter med kompliserte tromboemboliske

Side 2 av 13 tilstander er det anbefalt å gi 2 injeksjoner med 1 mg/kg daglig. Behandling med oralt antikoagulasjonspreparat (vitamin K antagonist) startes vanligvis samtidig med Klexane. Behandling med Klexane skal fortsette inntil terapeutisk antikoagulasjonseffekt er oppnådd (Internasjonal Normaliserings Ratio 2 til 3). Pasienter med stor risiko for blødning, lever- eller nyresvikt kan kreve laboratoriemessig overvåking av behandlingen, fortrinnsvis ved måling av anti-xa plasmanivå. Behandling med Klexane bør fortsette til nivåene av protrombinkompleksets faktorer (FII, FVII, FIX, FX) har sunket til terapeutisk nivå, vanligvis minst 5 døgn. 4. Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon: Ved kronisk intermitterende hemodialyse gis 0,5-1 mg/kg i den arterielle delen av dialyseenheten ved begynnelsen av behandlingen. Dette rekker normalt for 4 timers dialyse. Hvis det oppstår fibrindannelse kan man gi 0,5-1 mg/kg som fornyet injeksjon avhengig av tidspunkt for avslutning av dialysen. Til pasienter med stor risiko for blødning (pre- og postoperativ dialyse), eller med progressive blødningsforstyrrelser, kan man dosere 0,5 mg/kg (dobbel vaskulær adgang), eller 0,75 mg/kg (enkel vaskulær adgang). 5. Tilleggsbehandling av ustabil angina og myokardinfarkt uten Q-takk. Subkutan injeksjon av 1 mg/kg hver 12. time administrert samtidig med 100-325 mg ASA gitt oralt. Behandlingsvarighet: vanligvis 2-8 dager, minimum 2 dager. 6. Akutt hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon. Anbefalt dosering er 30 mg gitt som en intravenøs bolusdose, med tillegg av en 1 mg/kg subkutan dose, etterfulgt av 1 mg/kg administrert subkutant hver 12. time (maks 100 mg for de første to doser, deretter 1 mg/kg for de gjenværende doser). For dosering hos pasienter eldre enn 75 år se pkt 4.2 Eldre. Ved samtidig administrering med trombolytika (fibrin eller ikke-fibrinspesifikk) bør enoksaparin gis mellom 15 minutter før og 30 minutter etter at fibrinolytisk terapi er startet. Alle pasienter bør få acetylsalisylsyre (ASA) så snart STEMI er konstatert, og deretter oppfølgingsbehandling med ASA 75-325 mg en gang daglig, dersom ASA ikke er kontraindisert. Behandlingsvarighet: 8 dager eller inntil utskriving fra sykehus, avhengig av hva som intreffer først. For pasienter som behandles med perkutan koronar intervensjon (PCI): Hvis den siste subkutane administrasjonen av enoksaparin ble gitt mindre enn 8 timer før ballongen blåses opp, behøves ingen ytterligere dose. Hvis den siste subkutane administrasjonen av enoksaparin gis mer enn 8 timer før ballongen blåses opp bør en intravenøs dose på 0,3 mg/kg enoksaparin administreres. Eldre: Ved akutt hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon hos pasienter eldre enn 75 år brukes ikke intravenøs bolus som startdose. Start med 0,75 mg/kg subkutant hver 12. time (maks 75 mg for de første to doser, deretter 0,75 mg/kg for de gjenværende doser). Andre indikasjoner: Det er ikke nødvendig med dosejusteringer hos eldre, med mindre nyrefunksjonen er svekket (se Redusert nyrefunksjon nedenfor, pkt. 4.4 Forsiktighetsregler Blødning hos eldre og pkt. 5.2 Farmakokinetikk Eldre og Nedsatt nyrefunksjon ). Barn: Sikkerhet og effekt hos barn er ikke klarlagt. Redusert nyrefunksjon: Se pkt. 4.4 Forsiktighetsregler Nedsatt nyrefunksjon og pkt. 5.2 Farmakokinetikk Nedsatt nyrefunksjon.

Side 3 av 13 Alvorlig grad av nedsatt nyrefunksjon: Da eksponering for enoksaparinnatrium er signifikant økt i denne gruppen, er dosejustering nødvendig hos pasienter med alvorlig grad av nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <30 ml/min) etter følgende tabeller: Følgende dosejusteringer anbefales ved terapeutiske doser: Standarddosering Alvorlig grad av nedsatt nyrefunksjon 1 mg/kg subkutant (sc) 2 ganger daglig 1 mg/kg sc 1 gang daglig 1,5 mg/kg sc1 gang daglig 1 mg/kg sc 1 gang daglig En iv bolus 30 mg med tillegg av 1 mg/kg sc, En iv bolus 30 mg med tillegg av 1 mg/kg sc, etterfulgt av 1 mg/kg sc 2 ganger daglig etterfulgt av 1 mg/kg sc 1 gang daglig Eldre pasienter 75 år gamle (kun for akutt STEMI indikasjonen) 0,75 mg mg/kg sc 2 ganger daglig uten bolus 1 mg/kg sc 1 gang daglig uten bolus som som startdose startdose Følgende dosejusteringer anbefales ved profylaktiske doser: Standard dosering Alvorlig grad av nedsatt nyrefunksjon 40 mg sc 1 gang daglig 20 mg sc 1 gang daglig 20 mg sc 1 gang daglig 20 mg sc 1 gang daglig De anbefalte dosejusteringene gjelder ikke følgende indikasjon: Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon. Moderat til mild grad av nedsatt nyrefunksjon Selv om det ikke foreligger anbefaling om dosejustering hos pasienter med moderat (kreatininclearance 30-50 ml/min) og mild (kreatininclearance 50-80 ml/min) grad av nedsatt nyrefunksjon, tilrådes nøye klinisk overvåking. I flere av studiene ble kreatinin clearance (CLcr) beregnet ut fra serumkreatinin (µmol/l) ved hjelp av Cockcroft-formelen: CLcr = [ 140-alder (år) ] x vekt (kg) 0,8 x serumkreatinin (µmol/l) Verdien reduseres med 15 % hos kvinner. Redusert leverfunksjon: P.g.a. manglende farmakokinetiske data bør enoksaparin gis med forsiktighet til pasienter med nedsatt leverfunksjon. Administrasjon Subkutan injeksjon Enoksaparin administreres som subkutan injeksjon for tromboseprofylakse, profylakse hos pasienter med akutte medisinske tilstander (for eksempel hjertesvikt, respirasjonssvikt eller alvorlige infeksjoner), antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon, behandling av akutt dyp venetrombose og lungeemboli, ustabil angina og myokardinfarkt uten Q-takk og akutt hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon (STEMI). Injeksjonen bør fortrinnsvis gjøres når pasienten ligger eller i en halvt sittende stilling. Enoksaparin skal administreres ved dyp subkutan injeksjon. Injeksjonsstedet bør byttes mellom høyre og venstre side av mageregionen/flankene. Hele nålen skal stikkes rett inn i

Side 4 av 13 hudfolden som holdes forsiktig mellom tommelen og pekefingeren. Huden skal ikke slippes før injeksjonen er helt ferdig. Ikke gni på stikkstedet etter administrasjon. Intravenøs (bolus) injeksjon (kun for indikasjonen akutt hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon, STEMI) Behandling av akutt hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon initieres med en intravenøs bolus injeksjon, straks etterfulgt av en subkutan injeksjon. Flerdose-hetteglass brukes for intravenøs administrasjon. Enoksaparin administreres via en intravenøs tilgang. Enoksaparin skal ikke blandes eller administreres sammen med andre legemidler. For å unngå mulig blanding av enoksaparin med andre legemidler skal den intravenøse tilgangen som er valgt skylles med en tilstrekkelig mengde fysiologisk saltvann eller glukoseløsning før og etter intravenøs bolus administrasjon av enoksaparin. Enoksaparin kan administreres sammen med fysiologisk saltvann (0,9 %) eller med 5 % glukoseløsning. Arteriell del av dialyseenhet Ved hemodialyse administreres enoksaparin via den arterielle delen av dialyseenheten for å forhindre trombedannelse i enheten. Enoksaparin må ikke injiseres intramuskulært. Den ferdigfylte sprøyten er klar til bruk. Når man bruker hetteglass med enoksaparin må injeksjonsvolumet måles nøyaktig med en gradert sprøyte med en egnet nål for subkutan injeksjon. Sylinderampullen er ferdig til egenmedisinering og skal brukes sammen med en flergangs autoinjektor. 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet for enoksaparin eller for heparin og heparinderivater, inkludert andre lavmolekylære hepariner, eller trombocytopeni forårsaket av enoksaparin. Blødninger og ulcererende prosesser med blødningstendens. Nylig hjerneblødning. Alvorlige koagulasjonsforstyrrelser. Septisk endokarditt. Nylige skader og operasjoner i sentralnervesystemet, øyet og øret. Ved Klexane-behandling av akutt dyp venetrombose er spinal- og epiduralanestesi som hovedregel kontraindisert. Hypersensitivitet overfor benzylalkohol (gjelder hetteglasset). Hetteglassene skal ikke brukes til nyfødte eller for tidlig fødte barn (se 4.4. Advarsler og forsiktighetsregler). 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Generelt: Lavmolekylære hepariner bør ikke brukes om hverandre pga. forskjeller i fremstillingsprosess, molekylvekt, spesifikk anti Xa-aktivitet, enheter og dosering, som igjen medfører ulikheter i farmakokinetikk og biologisk aktivitet, for eksempel anti IIa-aktivitet og blodplateinteraksjon. Retningslinjene ved bruk av hvert enkelt preparat må derfor følges nøye. Heparin og lavmolekylære hepariner må ikke administreres intramuskulært. Forsiktighet anbefales i forbindelse med trombocytopeni og trombocyttfunksjonsforstyrrelser. Forsiktighet bør utvises ved lever- og nyreinsuffisiens. Man bør også være forsiktig ved høydosebehandling av nyopererte pasienter.

Side 5 av 13 Blødning: Som for andre antikoagulantia, kan det under enoksaparinbehandling oppstå blødning. Dersom dette skjer, må årsaken undersøkes og adekvat behandling iverksettes. Som ved annen antikoagulasjonsbehandling, bør forsiktighet utvises ved tilstander som øker blødningsfaren, som for eksempel svekket hemostase, tidligere magesår, nylig ischemisk slag, ukontrollert alvorlig arteriell hypertensjon, diabetes retinopati, nylig gjennomgått nevrokirurgi eller øyeoperasjoner eller samtidig behandling med andre legemidler som påvirker hemostasen (se 4.5. Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjoner). Spinal- og epiduralanestesi: Som for andre antikoagulantia, er det rapportert enkelttilfeller av intraspinale hematomer ved samtidig bruk av enoksaparin og spinal-/epiduralanestesi som resulterte i langvarig eller permanent paralyse. Dette er sjelden med daglige enoksaparindoser på 40 mg eller lavere. Risikoen er større ved høyere dosering, ved bruk av postoperativt inneliggende epiduralkateter eller ved samtidig bruk av legemidler som påvirker hemostasen, som acetylsalicylsyre, klopidogrel eller NSAIDs (se 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjoner). Risikoen er øket ved traumatisk eller repetert spinalpunksjon. For å redusere den potensielle blødningsrisikoen ved enoksaparinbehandling og samtidig epidural- eller spinalanestesi/-analgesi, må den farmakokinetiske profilen til legemiddelet vurderes (se Farmakokinetikk). Plassering og fjerning av kateter bør utføres når den antikoagulante effekten av enoksaparin er lav. Plassering og fjerning av kateter må utsettes til 10-12 timer etter administrasjon av enoksaparin gitt i profylaktiske doser. Pasienter som får høyere doser av enoksaparin (1 mg/kg to ganger daglig eller 1,5 mg/kg én gang daglig) vil kreve lengre utsettelse (24 timer). Når katetret er fjernet, bør enoksaparin gis tidligst etter 2 timer. Beslutter man å gi antikoagulasjon sammen med epidural-/spinalanestesi, må det utvises ekstrem årvåkenhet. Det må foretas hyppige kontroller for å oppdage eventuelle symptomer på nevrologisk svikt som ryggsmerter, sensoriske eller motoriske defekter (nummenhet eller kraftløshet i bena), eller dysfunksjon i mage og/eller blære. Sykepleiere bør læres opp til å oppdage slike tegn og symptomer. Pasienten må instrueres om å melde fra øyeblikkelig hvis noen av symptomene nevnt over skulle forekomme. Mistenkes spinalt hematom, kreves rask diagnose og behandling inkludert spinal dekompresjon som må igangsettes omgående. Dersom det har oppstått betydelig eller åpenbar blødning under innsettelse av kateter må det foretas en nøye nytte-/risikovurdering før oppstart/gjenopptak av enoksaparin-behandling. Heparin-indusert trombocytopeni: Enoksaparin må brukes med ekstrem forsiktighet hos pasienter med heparin-indusert trombocytopeni med eller uten trombose i anamnesen (se også 4.3 Kontraindikasjoner). Risiko for antistoffmediert heparinindusert trombocytopeni kan vedvare i flere år, og er også tilstede med lavmolekylære hepariner. Slik trombocytopeni oppstår vanligvis mellom 5. og 21. dag etter start av enoksaparin-behandlingen. Det er derfor anbefalt å bestemme antall trombocytter før og jevnlig under behandlingen. Ved fall i platetallet på 30-50 % av initial verdi, må behandlingen umiddelbart avbrytes og pasienten settes på annen terapi. Perkutan koronar revaskularisering: For å minske risikoen for blødning etter vaskulære inngrep ved behandling av ustabil angina, myokardinfarkt uten Q-takk og akutt hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon, må de anbefalte doseringsintervallene følges nøye. Det er viktig å oppnå hemostase ved innstikkstedet etter PCI. I de tilfeller en lukkemekanisme brukes kan innføringshylsen fjernes med en gang. Hvis en manuell kompresjonsmetode brukes skal innføringshylsen fjernes 6 timer etter den siste

Side 6 av 13 iv/sc enoksaparindosen. Hvis behandling med enoksaparin fortsetter skal den neste dosen ikke gis før 6-8 timer etter at innføringshylsen er fjernet. Prosedyrestedet bør observeres for å kunne oppdage tegn til blødninger eller dannelse av hematomer. Kunstige hjerteklaffer: Bruk av enoksaparinnatrium som tromboseprofylakse hos pasienter med kunstige hjerteklaffer (gjelder også gravide) er ikke tilstrekkelig undersøkt. I en klinisk studie av gravide kvinner med kunstige hjerteklaffer som fikk enoksaparinnatrium (1 mg/kg 2 ganger daglig) profylaktisk mot tromboemboli, utviklet to av åtte kvinner tromber som førte til blokkering av klaffene med dødelig utgang for både mor og foster. Enkeltstående spontanrapporter etter markedsføring, både fra gravide kvinner og andre, beskriver tilfeller av tromboseutvikling som medførte blokkering av kunstige hjerteklaffer hos pasienter behandlet med enoksaparinnatrium som tromboseprofylakse. Mangelfulle opplysninger om underliggende sykdom og andre kliniske data begrenser evalueringen av disse hendelsene. Hos enkelte gravide medførte trombosen død hos mor og foster. Gravide kvinner med kunstig hjerteklaff kan ha en forhøyet risiko for tromboembolisme (se 4.6. Graviditet og amming). Laboratorietester: I doser brukt ved profylakse mot dyp venetrombose påvirker enoksaparinnatrium ikke blødningstid eller standard blodkoagulasjonstester signifikant. Plateaggregeringen eller bindingen av fibrinogen til platene påvirkes heller ikke. Ved høyere doser kan økning i APTT (aktivert partiell tromboplastintid) og ACT (activated clotting time) forekomme. Økning i APTT og ACT er ikke lineært korrelert med økning av enoksaparinnatriums antitrombotiske aktivitet. De er derfor upålitelige og uegnet til å måle enoksaparinaktivitet. For monitorering av effekt anbefales derfor anti-xa-metoden. Pasienter som behandles med kronisk hemodialyse med Klexane trenger normalt bare noen få dosejusteringer og dermed noen få undersøkelser av anti-xa-nivåene. Pasienter som behandles med akutt hemodialyse har et smalere terapeutisk doseringsområde og bør få omfattende monitorering av anti-xa-nivåene. Blødning hos eldre: Ved bruk av forebyggende doser er det ikke observert økt tendens til blødning hos eldre. Ved terapeutiske doser kan eldre pasienter (spesielt de som er åtti år eller eldre) ha større risiko for blødninger. Nøye klinisk overvåking anbefales. Nedsatt nyrefunksjon: Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon er eksponeringen for enoksaparinnatrium økt, noe som øker risikoen for blødning. Siden eksponeringen for enoksaparinnatrium er signifikant økt hos pasienter med alvorlig grad av nedsatt nyrefunksjon (kreatinin clearance <30 ml/min), er en dosejustering anbefalt for terapeutiske og profylaktiske doser. Selv om dosejustering ikke er anbefalt hos pasienter med moderat (kreatinin clearance 30-50 ml/min) og mild (kreatinin clearance 50-80 ml/min) grad av nedsatt nyrefunksjon, tilrådes påpasselig klinisk overvåking (se pkt. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Redusert nyrefunksjon og pkt. 5.2 Farmakokinetikk Nedsatt nyrefunksjon ). Lav vekt: En økning i eksponeringen for enoksaparinnatrium ved profylaktiske doser (ikke vektjusterte) er blitt observert hos kvinner med lav vekt (<45 kg) og menn med lav vekt (<57 kg), noe som kan føre til økt risiko for blødning. Følgelig er nøye klinisk overvåkning anbefalt hos disse pasientene (se pkt. 5.2 Farmakokinetikk Vekt ). Barn:

Side 7 av 13 Hetteglassene inneholder benzylalkohol (15 mg/ml)som konserveringsmiddel, og skal ikke benyttes hos nyfødte eller for tidlig fødte barn (se 4.3 Kontraindikasjoner). Enoksaparin kan forårsake forgiftninger og anafylaktoide reaksjoner hos spedbarn og barn opp til tre år. Administrering til premature spedbarn av medikamenter som inneholder benzylalkohol som konserveringsmiddel, er blitt assosiert med den livsfarlige tilstanden Gasping Syndrome (en meget sjelden tilstand som skyldes at premature barn har sterkt redusert evne til å nedbryte benzylalkohol. Barna får en gispende respirasjon, og de kan dø av en alvorlig hjerneskade som skyldes benzylalkoholen). 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Det anbefales at behandling med midler som påvirker hemostasen om mulig avsluttes før enoksaparin-behandling startes. Slike substanser er: - systemiske salisylater, acetylsalisylsyre og andre NSAID-preparater - Dextran 40, ticlopidin og klopidogrel - systemiske glukokortikosteroider - orale antikoagulantia - trombolytika - andre platehemmere, inkludert glykoprotein IIb/IIIa-antagonister Dersom den kliniske indikasjonen er så sterk at man allikevel ønsker å gjennomføre kombinasjonsbehandling, må enoksaparin-behandling følges nøye med klinisk monitorering og laboratoriemålinger. 4.6 Graviditet og amming Graviditet: Det foreligger ingen adekvate, kontrollerte studier hos gravide. Det er ikke holdepunkter for at enoksaparin passerer placentabarrieren i andre trimester. Data fra første og tredje trimester mangler. Det er ikke funnet reproduksjonstoksiske effekter i dyrestudier. Slike resultater fra dyrestudier betyr nødvendigvis ikke fravær av skadelige effekter i humane foster. Preparatet bør derfor bare brukes under graviditet hvis fordelen for moren oppveier en mulig risiko for fosteret. Enoksaparin anbefales ikke brukt til gravide kvinner med kunstige hjerteklaffer (se 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler). Amming: Hos diegivende rotter er overgang til melk vist å være lav. Det er ukjent hvor mye enoksaparin som går over i human morsmelk, men absorpsjon av enoksaparin etter oralt inntak hos barnet er lite sannsynlig. For sikkerhets skyld frarådes likevel amming under enoksaparinbehandling. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner Enoksaparin påvirker ikke evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner. 4.8 Bivirkninger Blødninger: Som for andre antikoagulantia kan det under enoksaparin-behandling oppstå blødning hvis det er andre risikofaktorer tilstede, som lesjoner med økt blødningstendens, invasiv behandling eller bruk av medikamenter som påvirker hemostasen (se 4.5 Interaksjoner). Blødningsrisikoen øker ved høy dosering. Større blødninger inkludert retroperitoneal og intrakranial blødning har blitt rapportert, hvorav noen dødelige. Enkelttilfeller av intraspinale hematomer ved samtidig bruk av enoksaparin og spinal- /epiduralanestesi og postoperativt inneliggende katetre er rapportert, som har ført til

Side 8 av 13 varierende grad av nevrologisk skade inkludert langvarig eller permanent paralyse (se 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler). Trombocytopeni: Mild, forbigående, asymptomatisk trombocytopeni er rapportert de første dagene av behandlingen. Sjeldne tilfeller av immunoallergisk trombocytopeni med trombose er rapportert. I enkelte tilfeller ble trombosen ytterligere komplisert av organinfarkt eller ischemi i ekstremitetene (se 4.4. Advarsler og forsiktighetsregler). Reaksjoner på injeksjonsstedet: Smerter, hematom og mild lokal irritasjon kan oppstå etter subkutan injeksjon. I sjeldne tilfeller harde infiltrater (ikke cystiske uten enoksaparin) som forsvinner etter få dager. Avbryting av behandlingen er unødvendig. Meget sjelden observeres hudnekrose på injeksjonsstedet etter bruk av hepariner og lavmolekylære hepariner. Forut for slike reaksjoner opptrer ofte purpura eller infiltrerende og smertefulle erytematøse utslett. Behandling med enoksaparin må avbrytes. Andre: Reaksjoner i huden (bulløse erupsjoner) og systemiske allergiske reaksjoner inkludert anafylaktoide reaksjoner kan oppstå, men er sjeldne. I visse tilfeller kan avbrytelse av behandlingen være nødvendig. Svært sjeldne tilfeller av hypersensitiv vaskulitt i huden er blitt rapportert. Asymptomatisk og reversibel økning i platetall og leverenzymer er rapportert. Osteoporose ved langtidsbehandling har ikke vært observert, men kan sannsynligvis forekomme. 4.9 Overdosering Symptomer: Store doser enoksaparin etter intravenøs, ekstrakorporal (ved dialyse) eller subkutan administrasjon kan gi blødningskomplikasjoner. Selv etter store orale doser er det usannsynlig at enoksaparin blir absorbert. Behandling: Antikoagulasjonseffekten kan nøytraliseres med protaminsulfat gitt som langsom intravenøs injeksjon. Dosen av protaminsulfat avhenger av hvor mye enoksaparin som er injisert, hvor 1 mg protaminsulfat nøytraliserer antikoagulasjonseffekten av 1 mg enoksaparin hvis enoksaparin er gitt innen 8 timer tidligere. Hvis enoksaparin er gitt mer enn 8 timer tidligere, eller hvis det er behov for gjentatt dosering av protaminsulfat, gis 0,5 mg protaminsulfat per 1 mg enoksaparin. Dersom enoksaparin er gitt mer en 12 timer tidligere, er ikke injeksjon av protaminsulfat nødvendigvis påkrevd. Selv ved høye doser protaminsulfat, kan anti-xa aktiviteten aldri fullstendig nøytraliseres (maksimalt 60%). 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Lavmolekylært heparin, fremstilt ved depolymerisering av ufraksjonert svineheparin. Relativ gjennomsnittlig molekylmasse varierer mellom 3800 og 5000 dalton, med en karakteristisk verdi på omtrent 4.500 dalton. ATC-kode: B01A B05. Molekylær vektfordeling er: <2000 Da 12% - 20% 2000-8000 Da 68% - 82% >8000 Da 18%

Side 9 av 13 Virkestoffet er natriumsalt av enoksaprin. Enoksaparinnatrium er fremstilt ved alkalisk depolymerisering av heparinbenzylester fra tarmmukosa av gris. Strukturen er karakterisert ved en 2-O-sulfo-4-enepyranosuroniksyre-gruppe ved den ikke-reduserende enden, og en 2- N,6-O-disulfo-D-glukosamin ved den reduserende enden av kjeden. Omtrent 20% (15% til 25%) av enoksaparinstrukturen inneholder et 1,6 anhydroderivat ved den reduserende enden av polysakkaridkjeden. Virkningsmekanisme: Virker antitrombotisk, først og fremst ved å akselerere hemmingen av aktiverte koagulasjonsfaktorer gjennom kompleksbinding til antitrombin. Hemmer blodets koagulasjon via hemming av visse aktiverte koagulasjonsfaktorer, først og fremst faktor Xa. Har in vitro høy anti-xa aktivitet (ca. 100 IE/mg) og lav anti-iia eller antitrombin aktivitet (ca. 28 IE/mg). Enoksaparin har en relativt liten effekt på trombocyttfunksjon og trombocyttadhesivitet sammenlignet med tradisjonelt heparin, og derfor liten effekt på primær hemostase. I dyrestudier har forskjellige lavmolekylære hepariner vist ulik effekt på blødningstendens. Akutt hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon (STEMI) I en stor multisenterstudie ble 20479 pasienter, med STEMI på indikasjon fibrinolytisk terapi, randomisert til å motta enten en enoksaparin iv bolus 30 mg med tillegg av 1 mg/kg sc, etterfulgt av 1 mg/kg sc 2 ganger daglig, eller intravenøs ufraksjonert heparin justert ifølge aktivert partiell tromboplastin tid (APTT) i 48 timer. Alle pasientene ble også behandlet med ASA i minimum 30 dager. Dosering av enoksaparin ble justert for pasienter med alvorlig grad av nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 30 ml/min) og for eldre 75 år. Subkutane injeksjoner med enoksaparin ble gitt inntil utskriving fra sykehus eller i maksimalt 8 dager, avhengig av hva som inntraff først.. Det ble utført PCI på 4716 pasienter som fikk antitrombotisk behandling med blindet legemiddel. For pasienter som fikk enoksaparin ble PCI derfor utført mens de stod på enoksaparinregimet som ble etablert i tidligere studier (intet bytte), det vil si ingen tilleggsdoser enoksaparin dersom siste subkutane dose enoksaparin ble gitt mindre enn 8 timer før oppblåsning av ballongen og bolusdose 0,3 mg/kg intravenøst dersom siste subkutane dose ble gitt mer enn 8 timer før oppblåsning av ballongen. Sammenlignet med ufraksjonert heparin reduserte enoksaparin den totale insidensen av kombinasjonen død uansett årsak eller myokard- reinfarkt i løpet av de første 30 dager etter randomiseringen [9,9 % i enoksaparingruppen, sammenlignet med 12,0 % i ufraksjonertheparingruppen] med en absolutt risikoreduksjon på 2,1 %, som tilsvarer en 17 % relativ risikoreduksjon (p<0,001). Behandlingsfordelene for enoksaparin, ut fra flere effektparametere, viste at etter 48 timer var det en 35 % relativ risikoreduksjon for reinfarkt, som tilsvarer en absolutt risikoreduksjon på 0,5 %, sammenlignet med behandling med ufraksjonert heparin (p<0,001). Den positive virkningen av enoksaparin på det kombinerte primære endepunktet (død/reinfarkt) var konsistent på tvers av flere undergrupper inkludert alder, kjønn, infarktlokalisasjon, diabeteshistorikk, tidligere hjerteinfarkthistorikk, type fibrinolytikum administrert og tid før behandlingsoppstart med enoksaparin/ufraksjonert heparin. Sammenlignet med ufraksjonert heparin var det en signifikant behandlingsfordel med enoksaparin hos pasienter som fikk PCI innen 30 dager etter randomisering (23 % reduksjon i relativ risiko, tilsvarende en absolutt risikoreduksjon på 3,1 %) eller som ble behandlet medikamentelt (15 % reduksjon i relativ risiko, tilsvarende en absolutt risikoreduksjon på 1,7 %, p=0,27 for interaksjon).

Side 10 av 13 Frekvensen av det kombinerte endepunktet død, reinfarkt eller ICH (et mål for netto klinisk fordel) var signifikant lavere (p<0,0001) i enoksaparingruppen (10,1 %) sammenlignet med heparingruppen (12,2 %), noe som tilsvarer en absolutt risikoreduskjon på 2,1 % og en relativ risikoreduksjon på 17 % til fordel for enoksaparin. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper De farmakokinetiske parametrene er fremkommet først og fremst ved målinger av plasma anti-xa aktivitet (gitt i profylaktiske doser) og anti-iia aktivitet, ved de anbefalte doser etter en enkelt og gjentatt subkutan administrasjon og etter en enkelt intravenøs administrasjon. Kvantitativ bestemmelse av både farmakodynamisk og farmakokinetisk aktivitet av anti-xa og anti-iia er bestemt ved validert amidolytisk metode med spesifikke substrater og en enoksaparin-standard som er kalibrert mot den internasjonale standarden for LMWH (NIBSC). Biotilgjengelighet og absorpsjon: Den absolutte biotilgjengeligheten av enoksaparinnatrium etter subkutan injeksjon basert på anti-xa aktivitet, er tilnærmet 100%. Injeksjonsvolum og dosekonsentrasjon i området 100-200 mg/ml påvirker ikke farmakokinetiske parametere i friske frivillige. Absorpsjon: Gjennomsnittlig maksimal anti-xa aktivitet sees 3-5 timer etter en enkelt subkutan injeksjon og oppnår verdiene 0,2, 0,4, 1,0 og 1,3 anti-xa IE/ml etter respektive doser på 20 mg, 40 mg, 1 mg/kg og 1,5 mg/kg. En iv bolus på 30 mg umiddelbart fulgt av 1 mg/kg subkutant hver 12. time ga initiale anti-xa toppnivåer på 1,16 IE/ml (n=16) og gjennomsnittlig eksponering tilsvarende 88 % av nivået ved steady-state. Steady-state oppnås etter 2 dager med behandling. Farmakokinetikken til enoksaparin fremstår som lineær i det anbefalte doseområdet. Intrapasient og inter-pasient variabiliteten er lav. Etter gjentatt subkutan administrasjon av 40 mg 1 gang daglig og 1,5 mg/kg 1 gang daglig i friske frivillige, nås steady-state på dag 2 med en gjennomsnittlig eksponeringsratio omtrent 15% høyere enn etter en enkelt dose. Aktivitet av enoksaparin ved steady-state forutsies godt ut fra singeldose-kinetikk. Etter gjentatt subkutan administrasjon av 1 mg/kg 2 ganger daglig nås steady-state ved dag 3-4. Gjennomsnittlig eksponering er om lag 65% høyere enn etter en enkelt dose, og med gjennomsnittlige maksimums- og minimumsnivåer på henholdsvis omtrent 1,2 og 0,52 IE/ml. Ut i fra farmakokinetikken til enoksaparinnatrium er denne forskjellen i steady-state forventet og innenfor det terapeutiske området. Plasma anti-iia aktivitet etter subkutan administrasjon er omtrent ti ganger lavere enn anti-xa aktivitet. Gjennomsnittlig maksimal anti-iia aktivitet sees 3-4 timer etter en subkutan injeksjon og når opptil 0,13 IE/ml og 0,19 IE/ml etter gjentatt administrasjon av hhv. 1 mg/kg 2 ganger daglig og 1,5 mg/kg 1 gang daglig. Distribusjon: Distribusjonsvolumet av enoksaparin målt ved anti-xa aktivitet er omtrent 5 liter og tilnærmet lik blodvolumet. Eliminasjon og metabolisme: Enoksaparinnatrium har lav clearance med gjennomsnittlig anti- Xa plasma clearance på 0,74 liter/time etter intravenøs infusjon på 1,5 mg/kg gitt over 6 timer. Eliminasjonen er monofasisk, hvor halveringstiden er i området ca. 4 timer etter en enkelt subkutan dose til ca. 7 timer etter gjentatt administrering.

Side 11 av 13 Enoksaparinnatrium metaboliseres hovedsakelig i leveren ved desulfatering og/eller depolymerisering til stoffer med lavere molekylvekt og mye lavere biologisk effekt. Renal clearance av aktive fragmenter representerer ca. 10% av den administrerte dosen og total renal utskillelse av aktive og ikke-aktive fragmenter 40% av dosen. Farmakokinetikk i spesielle populasjoner: Eldre: Ut i fra farmakokinetiske analyser kan man si at den kinetiske profilen til enoksaparinnatrium ikke er endret hos eldre personer sammenlignet med yngre når nyrefunksjonen er normal. Imidlertid, siden nyrefunksjonen er kjent for å bli svekket med alderen, kan eldre pasienter utvise nedsatt eliminasjon av enoksaparinnatrium (se pkt. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Eldre og Redusert nyrefunksjon, pkt. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Blødning hos eldre og pkt. 5.2 Farmakokinetikk Eldre og Nedsatt nyrefunksjon ). Nedsatt nyrefunksjon: Et lineært forhold mellom anti-xa plasma clearance og kreatinin clearance ved steady-state er observert, noe som indikerer nedsatt clearance av enoksaparinnatrium hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Etter gjentatte subkutane doser av 40 mg gitt en gang daglig er anti-xa eksponering, representert ved AUC, ved steadystate marginalt økt ved mild (kreatinin clearance 50-80 ml/min) og moderat (kreatinin clearance 30-50 ml/min) grad av nedsatt nyrefunksjon. Hos pasienter med alvorlig grad av nedsatt nyrefunksjon (kreatinin clearance <30 ml/min), er AUC ved steady-state signifikant økt, gjennomsnittlig med 65% etter gjentatte subkutane doser av 40 mg en gang daglig (se pkt. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Redusert nyrefunksjon og pkt. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Nedsatt nyrefunksjon ). Vekt: Gjennomsnittlig AUC for anti-xa aktivitet ved steady-state er marginalt høyere hos overvektige friske frivillige (BMI 30-48 kg/m 2 ) sammenlignet med normalvektige kontroller etter gjentatte subkutan dosering med 1,5 mg/kg gitt 1 gang daglig, mens Amax (maksimal absorpsjon) ikke er forhøyet. Vektjustert clearance er lavere hos overvektige ved subkutan administrasjon. Ved ikke-vektjustert dosering av en enkelt subkutan dose på 40 mg, fant man at anti-xa-eksponeringen var 52% høyere i kvinner med lav vekt (<45 kg) og 27% høyere i menn med lav vekt (<57 kg), sammenlignet med normalvektige kontroller (se pkt. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Lav vekt ). Hemodialyse: I en studie var eliminasjonsraten tilsynelatende lik, mens AUC var dobbelt så høy som i kontrollindividene etter en enkelt intravenøs dose på 0,25 eller 0,5 mg/kg.. Prekliniske sikkerhetsdata Foruten forventede farmakologiske effekter viste konvensjonelle prekliniske studier av gjentatt-dose toksisitet, gentoksisitet og reproduksjonstoksisitet ingen spesiell fare for mennesker. Ingen langtidsstudier er blitt gjennomført for å vurdere det karsinogene potensialet av enoksaparin. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Ferdigfylte sprøyter og sylinderampuller: vann til injeksjonsvæsker. Hetteglass: benzylalkohol (15 mg/ml) og vann til injeksjonsvæsker. 6.2 Uforlikeligheter Subkutan injeksjon

Side 12 av 13 Må ikke blandes med andre legemidler. Intravenøs (bolus) injeksjon (kun for indikasjonen akutt STEMI) Enoksaparin kan administreres sammen med fysiologisk saltvann (0,9 %) eller med 5 % glukoseoppløsning. 6.3 Holdbarhet Klexane 100 mg/ml: Sylinderampuller/hetteglass: 2 år Ferdigfylt sprøyte: 3 år 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares ved høyst 25 C. Må ikke fryses (gjelder ferdigfylte sprøyter og sylinderampuller). Flerdose hetteglasset som inneholder benzylalkohol må ikke oppbevares i mer enn 28 dager etter at det er tatt i bruk. 6.5 Emballasje (type og innhold) 100 mg/ml: Ferdigfylte sprøyter: 10 x 0,2 ml 10 x 0,4 ml 10 x 0,6 ml 10 x 0,8 ml 10 x 1 ml 50 x 0,2 ml 50 x 0,4 ml Sylinderampuller til bruk i autoinjektor: 2 x 0,2 ml 7 x 0,2 ml 10 x 0,2 ml 2 x 0,4 ml 7 x 0,4 ml 10 x 0,4 ml Hetteglass: 3 ml 6.6 Instruksjoner vedrørende bruk og håndtering Ferdig tilberedt oppløsning i ferdigfylte sprøyter, sylinderampuller til autoinjektor eller hetteglass. Hetteglasset inneholder konserveringsmiddel. 6.7 Øvrige opplysninger Autoinjektor: Pasienten må henstilles til å lese bruksanvisningen nøye. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN sanofi-aventis Norge AS Postboks 133 1325 Lysaker 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMRE 7507 (100 mg/ml) 05-3487 (100 mg/ml med konserveringsmiddel) 9. MT-DATO FOR FØRSTE GANG/SISTE FORNYELSE

Side 13 av 13 Ferdigfylte sprøyter 100 mg/ml: 05.02.90/05.02.05 Hetteglass 100 mg/ml: 06.11.97/18.05.05 Sylinderampulle 100 mg/ml: 04.05.99/05.02.05 10. OPPDATERINGSDATO 2010-03-12