Prosjektledersamling VRI Bodø 5.-6.mars 2014
Program, onsdag 5.mars Velkommen til Bodø! Prosjektleder Karin Kristensen Runde rundt bordet - hva er viktig i min VRI-region akkurat nå? Lunsj 12.30-14.30 Rib-tur ut i Saltstraumen! 15.00 Dypdykk i virkemidlet mobilitet Erfaringer med virkemiddelet; Troms og Buskerud innleder Case: bedrift og forsker Gruppearbeid; hvordan få fart på mobilitet- koblet mot regional policy Kort benstrekk Runde rundt bordet fortsetter - hva er viktig i min VRI-region akkurat nå? Vi diskuterer tema som er kommet opp ila. dagen. 19.30- Aperitif og middag på Smak, http://restaurant-smak.no/
Program, torsdag 6.mars 08:30-Nytt fra Forskningsrådet Utlysning innovasjonsforskningsprosjekter VRI3 Samling og kursing for kompetansemeglerne i 2013 Kort pause; utsjekking Oppfølging av bedriftsprosjekter Forskningsrådet innleder. Erfaringsutveksling Sluttmål og Samarbeid mellom VRI-regioner Hva gjør regionene for å forberede tiden etter VRI? Fokus på hva som fungerer i VRI og som bør videreføres i en eller annen form. Stikkord til diskusjon: type virkemidler, hvordan organisere, aktuelle finansieringsmåter, ansvarsdelingen region-nfr, osv. Nordland og Møre og Romsdal innleder til diskusjon 12.30-Kort oppsummering, avslutning og lunsj
Mobilitet
Mobilitet i 2012 og 2013 2012 2013 Fou-miljø til Bedrift Studenmobilitet Bedrift til FoU miljø Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 1 2 8 7 5 14 7 1 3 10 1 2 2 32 15 1 15 11 2 3 Personmobilitet Fou-miljø til Bedrift Studenmobilitet Bedrift til FoU miljø Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 1 0 0 0 1 0 19 2 3 6 7 2 0 1 5 3 7 6 4 0 1 13 32 1 3 1 3 1 2 8 6 0 1 4 145 145 3 1 4 12 10 9 3 7 253 257 3 23 4 4 1 1 2 2 5 12 2 13 1 5 140 140 3 1 5 21 1 4 13 20 1 7 18 200 213 9 22
Mobilitet Noen hypoteser om utfordringer: Dårlig finansiering? Dårlig markedsføring av de ordningene som finnes? Dårlig administrert dvs «byråkratisk»? Svake incentiver for forskerne? Svake incentiver for FoU-institusjonene? Svake incentiver for bedrifter? Kulturell avstand? Fordommer om hverandres motiver og egenskaper? Hva skal til for å få fart på mobilitet mellom forskning og næringsliv (og offentlig sektor) Hva kan hvem gjøre i praksis?
Nytt fra Forskningsrådet
Årsrapportering
Endring 2012 til 2013: Økonomi Finansieringen fra Forskningsrådet er ca. samme for de to årene Regional finansiering er samme eller har økt i alle regioner unntatt en Private bedrifters finansiering er samme eller har økt Økning i 8 regioner, flere steder betydelig Økning gjennom hele VRI 2-perioden DVS: Totalsum faktisk finansiering er høyere i 2013 enn i 2012
VRI i tall 2008-2012
Forskningsrådet bevilgning per år VRI 1 VRI 2 80 000 000 70 000 000 60 000 000 50 000 000 40 000 000 30 000 000 20 000 000 10 000 000-2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Involverte enkeltbedrifter i VRI fra 2008-2013 1200 1000 800 1175 VRI 1 858 1026 767 1035 VRI 2 949 600 400 200 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Antall bedriftsnettverk i VRI 2008-2013 80 70 60 50 40 30 20 10 VRI 1 VRI 2 19 76 70 74 67 72 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Antall søknader fra bedrifter sendt til regionale og nasjonale program som følge av VRI 250 200 150 VRI 1 VRI 2 153 212 100 50 101 53 73 100 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Antall søknader fra bedrifter sendt til internasjonale program som følge av VRI 14 12 10 8 6 4 2 12 14 VRI 1 VRI 2 5 3 12 11 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Kompetansemegling i VRI 2008-2013 700 600 500 608 VRI 1 VRI 2 578 517 588 400 300 200 100 294 356 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Mobilitet i VRI 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 VRI 1 185 190 VRI 2 178 146 149 125 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Foresight i VRI 2009-2013, antall prosesser/arrangementer gjennomført 30 30 VRI 1 VRI 2 25 20 15 19 15 16 10 5 0 2009 2010 2011 2012 2013 0
Dialog og bred medvirkning i VRI 2009-2013 300 250 VRI 1 VRI 2 231 273 251 200 150 140 100 50 0 2009 2010 2011 2012 2013
Bedriftsprosjekter i VRI 2009-2013 250 235 200 150 100 110 144 127 126 50 0 2009 2010 2011 2012 2013
2013 og 2012 i tall 2012 2013 Antall involverte enkeltbedrifter 1035 949 Antall bedrifter involvert i mobilitet 178 149 antall personer involvert i mobilitet 546 469 Antall bedriftsprosjektsøknader sendt FR 137 145 Antall forprosjekt godkjent av IN 28 33 Antall søknader sendt til eksterne program 210 223 av disse Totalt regionalt 169 160 Nasjonalt 28 52 Internasjonalt 13 11 DPV Rapporte rt prosent 2012 prosent 2013 sone 2-4 266 305 30 32 utenfor (sone 1) 625 644 70 68 totalt 891 949
Tellekanter Antall 2011 Antall 2012 Antall 2013 Publisert artikkel i periodika og serier 16 31 50 Publisert artikkel i antologi 7 29 64 Publiserte monografier 4 11 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets 239 520 500 målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) 29 29 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 77 247 217 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 6 15 28 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 18 14 18 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 17 12 14 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 15 11 17 Søkte patenter 6 3 3 Inngåtte lisensieringskontrakter 1 3 - Nye foretak som følge av prosjektet 4 7 5 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 8 4 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 30 28 36 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 22 3 - Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 15-14 105
Spørsmål til diskusjon dette trenger vi å svare på i årsrapporteringen! Enkeltbedrifter Færre enkeltbedrifter er involvert og likevel øker antall bedriftsprosjekter litt. Hvordan henger det sammen? Søknader Antall søknader til regionale og internasjonale program har gått litt ned og det er bare to regioner som har vekst i antall nasjonale søknader? Hvorfor er det sånn? Hvordan klarer de to å få så høy vekst? Er det store «mørketall» på søknader mobilisert til andre program? Hva vil være et rimelig nivå å forvente? Går det an å gjøre noe for å få til mer?
Andre spørsmål Andel KM og BP Hvor stor del av aktiviteten i VRI i din region er kompetansemegling og bedriftsprosjekter? resultatene i forhold til ressursbruken? Nettverksjobbing Hva er hovedjobben som blir gjort i nettverkene? Hvordan får man opp den forskningsbaserte innovasjonen gjennom denne jobbingen?
Annet nytt!
Utvikling VRI 1 til 2 til 3 i bevilgning fra Forskningsrådet Fra VRI 1 til 2 ble budsjettene lavere To regioner fikk høyere budsjetter, resten fikk mindre Fra VRI 2 til VRI 3 er budsjettet litt høyere 8 regioner har fått høyere budsjetter 7 regioner har fått lavere
Vinternytt er sendt ut er det noen spørsmål? Årsrapportering og sluttrapportering for VRI 2 Nye søknader om samhandlingsprosjekt i VRI 3 Midler til innovasjonsforskning er lyst ut Bedriftsmidler Prosjektidéutlysning fra Forskningsrådet Synteseprosjektene trenger tilgang til VRI-data Brosjyre om innovasjonsforskningen i VRI 2 Læringsarenaer i 2014 Kontrakter Regional policy
Kompetansemeglersamling Dag 1 kompetansemegling Teori og praksis Erfaringsutveksling og opplæring Dag 2 programmer og mobiliseringsordninger Forskningsrådet Innovasjon Norge Horisont 2020 Samling 29.-30.april? Samling for både nye og erfarne meglere
Neste prosjektledersamling Hvor? I forbindelse med RIP 16-17 okt? Ansvarlige? Formidling fra forskningsprosjektene Hva ønsker dere dere?
Anbefaling! Bok fra VRI 2; Hordaland, Agder og Finnmark https://www.cappelendammund ervisning.no/undervisning/produ ct-detail.action?id=161423 Hva kjennetegner den norske innovasjonsmåten? Innovasjon organisasjon, region, politikk diskuterer sentrale begreper, modeller og teorier for innovasjon fra den internasjonale faglitteraturen, og setter dem i sammenheng med særegenheter ved norsk økonomi. Boken gir innsikt i hvordan innovasjonsaktivitet foregår i bedrifter og regioner, og hvorfor noen bedrifter og regioner fremstår som særlig innovative, mens andre bedrifter og regioner i liten grad evner å utvikle nye varer og tjenester. Videre beskriver boken hvordan innovasjonspolitikk utvikles og gjennomføres, og Norges utfordringer og muligheter innen innovasjonspolitikk.
Bokprosjekter? Virkemiddelhåndbok Kokebok og teori! Diskusjonsbok om innovasjonssystemteori og betydningen for politikk og samfunnsutvikling
Møter Dialogmøter med styringsgruppelederne og næringssjefene Regional policy (ikke for næringssjefene) VRI 3 Kobling regional policy og sluttmål Næringssjefene ønsker møte til høsten om organiseringen av VRI Rapportering Få kommentarer, men vi skal gjennomgå før 2014 Møte om S3 og Norge arrangert av KMD Nordland, Agder og Akershus FK deltok, Nordland presenterte Et verktøy for bedre koordinering, horisontalt og vertikalt? Uklart om betydning for Interreg og H2020
Oppfølging av bedriftsprosjekter
Viktig Forskningsrådet tar ikke lenger i mot søknader utenom det elektroniske systemet! Målgruppe for bedriftsmidlene er bedrifter med liten erfaring med å forske og bruke forskning i sitt utviklings- og innovasjonsarbeid
Bedriftsprosjektene i 2013 Totalt har Forskningsrådet godkjent 126 bedriftsprosjekter i 2013 80 bedrifter fra 10 regioner fikk bevilgning gjennom det elektroniske søknadssystemet Vi finner følgende når vi ser på disse: 24 % (19 bedrifter) har fått SkatteFUNN de siste ni årene 12,5 % (10 bedrifter)har vært prosjektleder for prosjekter som fått midler fra Forskningsrådet siden 2005 Disse har også hatt SkatteFUNN (untatt to) Flere bedrifter har ledet tre Forskningsrådsprosjekter Bedrifter kan ha deltatt i prosjekter uten at det framgår her Hva kan vi regne som liten eller ingen erfaring?
Avslagene på bedriftsprosjekter 19 avslag på bedriftsprosjektsøknader i 2013 Avslagene er gitt etter råd fra eller i dialog med regionene Begrunnelser avslag Formelle feil Dårlige søknader Utenfor målgruppen og/eller lav addisjonalitet av andre grunner
Hva er egentlig Industriell forskning er forskning! Teknisk forstudie støtte til kostnader ved tekniske forstudier i forkant av industriell forskningsvirksomhet og eksperimentell utvikling. Som tekniske forstudier regnes utgreiinger av mulige tekniske tilnærminger, hvilken teknologi som er tilgjengelig og vurderinger av tvilsmomenter i prosjektplanen. Eksperimentell utvikling
Eksperimentell utvikling er en overordnet kategori Tilegnelse, kombinering, utforming og bruk av eksisterende vitenskapelig, teknologisk, forretningsmessig og annen relevant kunnskap og ferdigheter for å utarbeide planer, prosjekter eller tegninger til nye, endrede eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester. Begrepsmessig definisjon, planlegging og dokumentasjon av nye produkter, prosesser og tjenester. Utarbeiding av utkast, tegninger og planer eller annen dokumentasjon, forutsatt at de ikke er beregnet på kommersiell bruk.
Eksperimentell utvikling (fortsatt) Utvikling av kommersielt anvendelige prototyper og forsøksprosjekter, dersom prototypen nødvendigvis er det endelige kommersielle produktet og dersom det er for dyrt å produsere prototypen for bare å brukes til demonstrasjon og validering. Dersom demonstrasjons- eller forsøksprosjekter ved en senere anledning brukes kommersielt, må all inntekt av slik bruk trekkes fra de støtteberettigede kostnadene. Eksperimentell produksjon og prøving av produkter, prosesser og tjenester skal også være støtteberettiget, forutsatt at de ikke kan brukes eller endres for å brukes til industrielle eller kommersielle formål. Eksperimentell utvikling skal ikke omfatte rutinemessige eller regelmessige endringer av produkter, produksjonslinjer, produksjonsprosesser, eksisterende tjenester eller annen pågående virksomhet, selv om slike endringer kan innebære forbedringer.
Verifisering og pilotering er eksperimentell utvikling Verifisering: uttesting og dokumentasjon av at foreslåtte løsninger (teknologiske eller tjenester) virkelig fungerer etter hensikten i slike omgivelser eller under slike forhold som de er tiltenkt. Ofte må det utvikles en pilot eller et demo-anlegg for å avklare funksjonsdyktig-heten, eventuelt teste dette mot pilotkunder. Begrepet validering brukes i mange sammenhenger tilnærmet synonymt med verifisering. Pilotering: utvikling av en ny (state of the art) fungerende løsning (produkt, tjeneste eller prosess) for uttesting i mindre skala enn fullskala. Skalaen kan variere mellom teknologiområder og overlappe med demonstrasjonsprosjekter. Testen kan gjelde rent tekniske forhold eller utprøving mot en (pilot) kunde. Det er en forutsetning at det er teknisk, industriell eller markedsmessig risiko forbundet med uttestingen. Begrepet prototyping brukes i mange sammenhenger tilnærmet synonymt med pilotering.
Demonstrasjonsprosjekter er eksperimentell utvikling Demonstrasjonsprosjekter: videreutvikling av en (state of the art) fungerende løsning (produkt, tjeneste eller prosess) for uttesting i stor skala før den eventuelt settes i full industriell produksjon eller lanseres som fullverdig tjeneste. Testen kan gjelde rent tekniske forhold eller utprøving mot kunder. Det er en forutsetning at det er teknisk, industriell eller markedsmessig risiko forbundet med uttestingen. Det er også en forutsetning at produktet, tjenesten eller prosessen ikke brukes eller tilpasses/endres for å brukes i en industriell applikasjon eller kommersielt. State of the art refererer til selve kobling mellom det problem/ den mulighet som skal undersøkes og den konkrete løsningen som prøves. Hvert enkelt element i løsningen trenger ikke i seg selv være ny.
Prosjektidé Pilotutlysning fra Forskningsrådet: http://www.forskningsradet.no/no/utlysning/innomobi/125399350 0732/p1173268235938?progId=1253993500145&visAktive=true Enkel vei inn til rådgivning Løpende, en epost, raskt svar Hva skal bedriften svare på Beskriv den planlagte innovasjonen (bakgrunn, ideen, markedsverdien og nytteverdien) Beskriv behovet for ny kunnskap (den forskningsmessige utfordringen) Hvilken type kompetanse kreves for å gjennomføre prosjektet? (fagområder, aktører: Bedrifter, kompetansemiljøer, næringsorganisasjoner, andre) Hvilke steg tror dere gjenstår før ideen kan bli et prosjekt? Kan kompetansemeglerne hjelpe å få inn idéer?
Sluttmål
Sluttmål - etter VRI Tre «kategorier» sluttmål i regionene Etablere arbeidsform for fortsatt samhandling i regionen Sikre videreføring av spesifikke innsatsområder Sikre videreføring av enkelte virkemidler (fremst kompetansemegling) Forskningsrådets regionale policy satser på Sikre nytte og relevans (med utgangspunkt i regionenes egenskaper og forutsetninger) Bidra til mobilisering og mobilitet Utvikle kunnskap om regionale innovasjonssystemer (innovasjonsforskningen) Veien videre: samarbeid mellom regionene? RFF-basert samarbeid? Forskningsrådets rolle? Nasjonal koordinering? Hvordan sikre sammenheng og arbeidsdeling mellom regionale, nasjonale og internasjonale aktører?