fokus tidende nr 2-2011/166 årgang GF 2011 Sterk tro i sør Klart vi skal på GF

fokus misjon s tidende nr 2-2011/166 årgang GF 2011 Sterk tro i sør Klart vi skal på GF 4 6 8

Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon 51 51 61 00 Telefax 51 51 61 61 E-post: misjonstidende@nms.no www.nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid (eha@nms.no) Redaksjonssekretær: Marit Rødland (60 %) (mro@nms.no) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (70 %) (san@nms.no) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) (ims@nms.no) Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 infosenter@nms.no Årsabonnement kr 380,- Studenter kr 190,- Utlandet utenom Skandinavia kr 440,- (med fly kr 540,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 380,- Bankgironr.: 8220 02 85030 Annonser: Halsne Reklame & Media tlf 51 31 57 00 Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. MILJØMERKET kjære lesar Ein søndag i januar høyrde eg følgjande sagt i radioprogrammet Mellom himmel og jord på NRK P1: Kjærlighet staves T I D. Det syntes eg var godt sagt. Når to er glade i kvarandre ønskjer ein å bruke mest mogeleg tid saman. Vi veit at det er viktigare å gi barna tid enn å gi dei ting. Misjonshistoria fortel at det tok heile 14 år før den fyrste eivind hauglid var døypt i Zululand som resultat av misjonærane sin innsats. Det er lang tid det! Misjonsarbeid er ikkje hastverksarbeid. Språk- og kulturforståing er ikkje gjort unna på eit helgekurs. Eg kan framleis hugse kor utruleg annleis det var å kome ut til andre periode enn til fyrste, då eg var misjonær i Thailand. Då kjende eg både språk og kultur, møtte att tidlegare kollegaer og opplevde att tida som eg hadde brukt på å bygge relasjonar i fyrste periode bar frukt. Kjære lesar, nå som vi har starta på våg mer! -året, vil eg gjerne utfordre deg til å bruke litt tid på å lese desse blada som du har fått i posten. Våg å bruke litt tid akkurat nå! I denne sendinga har du fått tre viktige blad, Misjonstidende, Giverkatalogen og informasjonsavisa om sommarens generalforsamling. Normalt sender vi ut ca. 10 000 eks av Misjonstidende. Dette opplaget er på 20 000. Dei som får denne sendinga er alle abonnentar på Misjonstidende. I tillegg sender vi til alle som plar få regionblada (landsdelsblada). Alle foreningane, alle som er tilknytta NMS Gjenbruksbutikkane og alle som er enkeltmedlemar i NMS får også pakka. Nokre av desse gruppene skal i følgje vedtektene til NMS også få eit innkallingsbrev til generalforsamlinga. Dette høyres ut som ein kjempekabal å få til å gå i hop, og det er det. Men vi har heldigvis ein datakunstnar på gangen som held styr på namn og adresser. Likevel må vi rekne med at nokon av dykk kan ha fått både to og tre sendingar. Det kan t.d. skuldast at det er fleire enkeltmedlemar i same husstanden. Personar med same adresse kan ha ulike etternamn, og ein av dei er kanskje formann i ei foreining. Vi kunne kanskje ha klart å luka ut alle slike tilfelle, men det ville kosta meir enn om vi sender ut nokre ekstra blad. Får du eit ekstra, så kan du t.d. bruke litt tid og invitere naboen til ein kopp kaffi. Eg vil også informere om at vi frå og med dette nummeret har gjort ein avtale med Gunnarshaug Trykkeri AS i Stavanger. I to år framover skal dei trykke alt av blad, brosjyrar o. l. som vi produserer. Samstundes har vi gått over til eit papir som er litt blankare og litt kvitare. Håpar at det fell i smak. Det vi har brukt nå i nokre år har vore 100 % resirkulert. Dette papiret er ikkje resirkulert, men likevel eit miljøvenleg og svanegodkjent papir. De kjem til å høyre (- og lese) mange våg -ord dette året. Men nå er altså utfordringa: Våg å bruke litt tid! forsiden: fra etiopia foto: ole henrik kalviknes 241 Trykksak 782

innhold i dette nummer 4 4 6 8 10 11 12 13 14 gf 2011: Kristiansand ferieby nr 1 NMS sin første generalforsamling ble holdt i Kristiansand i 1843. Senere har det blitt mange generalforsamlinger i Sørlandsbyen. Nå er det tid for å planlegge slik at du får med deg både NMS sin storsamling i sommer og et besøk til Norges ferieby nr 1 gf 2011: Troen står sterkt på Sørlandet Sørlandet ble en spesielt kristelig landsdel for snart 150 år siden gjennom bølger av vekkelser. Fortsatt er det et større antall aktive kristne i denne landsdelen enn i resten av Norge. Forskningsprosjektet Gud på Sørlandet beskriver årsakene til disse forskjellene. gf 2011: Klart vi skal på GF! etiopia/madagaskar: Gjør bruk av Guds mangfold norge: Kall gjennom Misjonstidende For 50 år siden satt den nygifte Carl Bjarne Johnson og leste i Misjonstidende som kona abonnerte på: NMS ønsket lærere til Tanzania. Da han nevnte dette for kona fikk han et uventet svar. madagaskar: Grønt program madagaskar/norge: Graver i Fianarantsoa og Stavanger fokus på etiopia: Samhold er viktig Møt kvinner som gjennom selvhjelpsgrupper får tro på seg selv, innflytelse i eget liv og egen inntekt. Vi er nærmere 30 kvinner som står sammen i tykt og tynt gjennom denne livsforvandlende gruppen, sier deltakerne i en av gruppene. 6 10 faste spalter 2 14 Kjære lesar Min vei til Jesus 26 28 Misjonærkontakten Rundturen 12 15 Utgangspunkt 31 Bokomtale 16 Nistepakken 32 Nytt 17 Bønnesiden 34 NMS U-sidene misjonstidende 2-2011 3

nr. 1 Norges ferieby Ja vel, se det... Skulle du være så heldig å komme i kontakt med en sørlending under generalforsamlingen til sommeren, så møter du ganske sikkert disse ordene. Hvis ikke så kan du nøye deg med å nyte alt hva en av Norges fremste feriebyer har å by på. tekst: håvard skattum foto: olav breen gf 2011: Lukk øynene et øyeblikk og tenk etter: Hva forbinder du med Kristiansand? La meg gjette: Kjenner du byen, så tenker du kanskje på skvulpende sjø mot blankskurte svaberg, eller lune sandstrender. Du ser for deg sol fra skyfri himmel, med et sydende liv av blide sørlendinger, og turister som vil ta del i sommeridyllen. Og så iskrem, da! Mye iskrem. Og når vi snakker iskrem, så holder det ikke med noe billig juggel. Nei, det er kun Hennig Olsen som er godt nok for kresne sørlandsganer, kan du tenke. Feriebyen Men har du ikke slike tanker, så fortvil ikke. Denne artikkelen er laget nettopp for å sette deg i stemning før et av sommerens absolutte høydepunkt NMS generalforsamling i Kristiansand, Norges ferieby nr. 1. Det er ikke uten risiko å tiltale Kristiansand som Norges fremste ferieby. Noen vil sikkert føle seg tråkka på, og det er forståelig. For det finnes vitterlig mange vakre byer i Norge! Da er det godt å kunne gjemme seg bak at det ikke er mine ord, men slagordet til turistnæringen i Sørlandets hovedstad. Der utnyttes alt maksimalt. Men at Kristiansand med sitt gunstige klima opererer i det øvre sjiktet kan det ikke være mye tvil om. Christian IV Kristiansand ble formelt grunnlagt av kong Christian IV av Danmark- Norge i 1641. Kongen grunnla også Christiania (Oslo) og Kongsberg. Sentrum av Kristiansand kalles også for Kvadraturen etter det særpregede gatemønsteret der gatene ligger vinkelrett på hverandre som et rutenett. Det er med andre ord lett å gå seg vill i byen. I dag er Kristiansand Norges femte største by med omkring 82 000 innbyggere. Det er mange grunner til å elske Kristiansand, særlig om sommeren. Byen har en rekke severdigheter, foruten mange soldager og lett tilgang til badestrender. Her er noe for en hver smak. Attraksjonen framfor noen er Kristiansand Dyrepark. I 2009 hadde Dyreparken omkring 700 000 besøkende, og er med det den mest besøkte turistattraksjonen i Norge ved siden av Holmenkollbakken og Skimuseet i Oslo. NMS og Dyreparken har forhandlet fram en unik tilbudspakke for deltakerne på årets GF. Så bra er tilbudet, at markedsdirektør Roger Lian i Dyreparken ikke ønsker å gå offentlig ut med konkrete tall. Her ligger det med andre ord en ekstra gulrot for de som melder seg på generalforsamlingen. Mye å finne på Byen med de bløde konsonanter bør imidlertid være kjent for langt mer enn Dyreparken. Mange gjør den feilen at de kjører raskt forbi Kristiansand på vei til eller fra et sted, gjerne broderlandet i sør. Søker man nysgjerrig etter alt hva byen har å by på, vil man imidlertid bli positivt overrasket. Ta for eksempel det brede tilbudet av friluftsområder rundt bykjernen. Her er det muligheter både for de som elsker sjø, og de som foretrekker ferskvann av frykt for sviende brennmaneter. Kristiansand sangen Mod Norges kyst i lengst hensvundne dage en prægtig flaade stevned frem, og høit fra masten vaied kongeflaget om bord var: Fjerde Kristian. Han steg i land ved Otra-elvens leie og skuet vidt omkring ved strand, og raabte: Her blir by paa strand, og den skal hede Kristiansand!. tekst & melodi: adolf hansen sangen 4 misjonstidende 2-2011

Kristiansand Mange husker sikkert storfilmen Kamilla og Tyven. Mye av filmen ble spilt inn i Kristiansand, og da i Posebyen, som er et unikt område av sentrum. Her dominerer små, hvite trehus med koselige vinduer, smijernsporter og fargerike blomster. Ønsker du å pleie kjærligheten under GF kan du med stort hell ta med din kjære på rusletur i Posebyen. Det er vanskelig å tenke seg mer romantiske omgivelser, særlig i det rette kveldslyset. Hvis du da ikke har en svakhet for palmer. Da er det bare å legge om kursen en tanke, vende nesen mot sør, og rusle ned til Bystranda og områdene rundt Christiansholm Festning og Fiskebrygga. Her er det utsikt over Skagerak og skjærgården utenfor sentrum. Alle disse godbitene er bundet sammen med en strandpromenade. Kanskje er du heldig å få kjøpt litt rægår (reker) også! Ferielykke Det er med andre ord nok av muligheter til å dyrke lidenskap og ferielykke under oppholdet i Kristiansand. Men det er en skyggeside. Sørlendingene kan være vanskelige å komme i kontakt med! De har rykte på seg å være blide, ja, men også innadvendte og treige. Sørlendingene ønsker å bli kvitt ryktet sitt som beskjedne og konfliktsky, så myndighetene har initiert et omdømmeprosjekt for å rette på forholdene. Det er lettere sagt enn gjort. Kultur endres ikke over natta. Du bør derfor ikke ha for høye forventninger til å stifte nye lokale bekjentskaper. Men det er lov til å bli positivt overrasket! Sørlendinger har også vanskelig for å si hva de mener. Derfor må du ta den minste antydning som et klart svar. Gode verdier Under GF er det planlagt en konsert i Ravnedalen. Dette er en park som ble gjort i stand på 1870- tallet, og som Kristiansand er veldig stolt av. Hjernen bak anleggingen av parken var broren til Henrik Wergeland, en ikke ukjent nasjonalromantisk dikter. Henrik Wergeland regnes som Norges fremste lyriker gjennom tidene, og er nok blant de bysbarna Kristiansand er mest stolt over. I dag er det utvilsomt H.K.H. Mette-Marit som frembringer sterkest følelser i den jevne sørlending. Sørlendinger elsker Mette-Marit. Hun er en perfekt representant for det sørlendinger ønsker å stå for livskraft, toleranse og gode verdier. Visste du at NMS hadde generalforsamling i Kristiansand så tidlig som i 1843 kun ett år etter at Det Norske Misjonsselskap formelt ble grunnlagt? Kristiansand ligger nemlig i selve hjertet av bibelbeltet. I Kvadraturen er det omtrent en menighet på hvert gatehjørne, og ved stortingsvalget i 2009 fikk Kristelig Folkeparti hele 14,4 % av stemmene i Kristiansand. Tallet er unikt tatt i betraktning at partiet på landsbasis kun fikk 5,5 % oppslutning. Kristiansand er med andre ord en by hvor den kristne kulturarven fortsatt står relativt sterkt, noe som er med på å forme byen og menneskene som bor der. Alt ligger med andre ord til rette for en idyllisk misjonsfest i sommer eller for å si det med et sørlandsk kraftuttrykk: Ja, det kan bli sabla greit. Kilder/ressurser: Kristiansand kommune Kristiansand Turistkontor Wikipedia om Kristiansand Prosjekt omdømme Sørlandet (debattinnlegg) misjonstidende 2-2011 5

Troen på Jesus står sterkt Sørlandet ble en spesielt kristelig landsdel for snart 150 år siden gjennom bølger av vekkelser på 1870-tallet. Det forteller professor i religionssosiologi Pål Repstad, som har ledet forskningsprosjektet Gud på Sørlandet. tekst: håvard skattum foto: terje askildsen gf 2011: På landsbasis deltar cirka en av ti på kristelige møter minst én gang per måned, mens tallene for Agder fylkene er litt over to av ti*. Forskere ved Universitetet i Agder startet for 7-8 år siden arbeidet med å finne mer ut om kristendommens sterke stilling på Sørlandet. Sørlandet har vært en landsdel hvor vekkelsesbevegelser og pietistisk kristendom har stått uvanlig sterkt. Vi var interesserte i å ta temperaturen på det, og se om det hadde skjedd noen endringer i den kristne profilen, særlig fra 1950-tallet og fram mot vår tid, forteller Repstad. Forskerne fant at det fortsatt er flere aktive kristne på Sørlandet enn i andre deler av landet. De aktive kristne i landsdelen er også litt mer konservative i moralspørsmål enn aktive kristne andre steder. Dette gjelder for eksempel synet på Bibelens autoritet og likestilling i hjemmet. Ulike forklaringer Historikere har pekt på ulike forklaringer til hvorfor kristendommen slo så godt gjennom i Agder-fylkene. Pål Repstad trekker frem flere mulige årsaker. Presten Lars Oftedal var en viktig enkeltperson som stod sentralt i vekkelsene på 1870-tallet. Vi forbinder jo han mest med Stavanger, men han var også en periode prest i Arendal. Han hadde noen enormt store friluftsmøter rundt om i Agder-fylkene. Det kunne samles tusenvis for å høre presten Oftedal, sier Pål Repstad. Nettopp enkeltpersoner som Oftedal, med sterk folkelig appell, trekkes fram som en viktig årsak til vekkelsene som ledet til kristendommens sterke stilling på Sørlandet. Forskere har også pekt på at de sosiale forskjellene som fantes på Østlandet, med storbønder og husmenn, gjorde at folk heller organiserte seg politisk. I Agder var det større sosial likhet, så det ble lettere å få gjennomslag for tanker om at alle var like for Gud, sier Repstad. En tredje mulig årsak som trekkes fram, er Agder-fylkenes sentrale beliggenhet i forhold til andre land i Europa. Det er konkrete eksempler på sjøfolk og fiskere som har brakt med seg frikirkelige impulser fra for eksempel England og Nederland tilbake til Sørlandet. Mykere kristendom En sentral hypotese i Gud på Sørlandet -prosjektet var at kristendommen på Sørlandet har blitt mykere, særlig når det gjelder synet på ulike moralspørsmål og kristen livsstil. Med en mykere kristendom, mener vi det at livsstilen er blitt mindre streng, og at de mer strenge sidene ved dogmatikken er blitt svekket i forkynnelsen. Vi fant at dette særlig gjelder læren om livets to utganger, sier Repstad. Det ble gjort spørreundersøkelser både blant prester i Den norske kirke, og blant pastorer i frikirker. Meningene om livets to utganger var delte, men selv ved det tradisjonelle synet på fortapelsen innrømmet de at de sjelden eller aldri forkynte dette. Når forkynnere i dag oppfordrer folk til å bli kristne, er nesten alltid begrunnelsen at man får et bedre liv her og nå. Det er ikke snakk om advarsler, og slett ikke trusler, om at det går deg ille hvis du ikke blir kristen, sier Repstad. En annen tid Leder i NMS Team Sør-Norge, Øivind Oterholt, kjenner seg igjen i det Pål Repstad sier. Fokuset i forkynnelsen er endret i forhold til de gamle vekkelsene, men jeg vil ikke si at alvoret er svekket. Vi er klare på at det finnes en fortapelse, men vi er ikke opptatt av å beskrive hva den går ut på, sier Oterholt. Oterholt ser også at andre sider ved den kristne tro har blitt viktigere enn moralspørsmål, men at folk fortsatt 6 misjonstidende 2-2011

er veldig opptatt av å leve ut den kristne troen i hverdagen. Individuell tro Pål Repstad ser tegn på at troen, i større grad enn tidligere, har blitt noe som hører til i den private sfæren. Dette kan igjen ha innvirkning på misjonsgløden blant kristne. Terskelen er nokså lav for å se på systematisk påvirkning fra misjonærer og kristne som utidig innblanding i folks privatliv. Forestillingen om at troen er en privatsak står forholdsvis sterkt i vår tid, sier Repstad, som påpeker at denne utviklingen gjelder samfunnet som helhet. Øivind Oterholt har i likhet med Pål Repstad sett tendensen til en sviktende frimodighet for å drive misjon, og at det kan være lettere å skape engasjement rundt bistand enn misjon. Det er nok slik at troen har blitt mer individuell for mange, og at mange vil definere troen sin mindre skarpt enn tidligere. Samtidig er kristen misjon avhengig av at tanken om frelse står fast. Misjon handler om å fortelle andre om Jesus og det han har gjort for oss, sier han. Veien videre En spørreundersøkelse fra høsten 2007 viser at det er flere som tror på Gud på Sørlandet enn i landet ellers. På landsbasis svarte en av to ja at de trodde på Gud, mens tallet for Vest- Agder var to av tre**. Pål Repstad er usikker på hva som vil skje i fremtiden. Det er verdt å merke seg at vi ikke har konkludert med at det skjer noen sekularisering i betydning av en svekkelse av religionen, våre konklusjoner handler mer om at religionen på Sørlandet er i stadig forandring, sier Repstad. Han forteller om et fagmiljø som for tretti år siden trodde at religionen ville bli svekket i takt med moderniseringen av samfunnet. I dag er det langt større uenighet om fremtiden. Det er nok en større forståelse for at hva man gjør og ikke gjør innenfor kirker og religiøse organisasjoner har innvirkning på oppslutningen, sier Repstad. Nyttig lærdom Øivind Oterholt tror misjonsfolket må se utover i verden for å hente inspirasjon til en ny vår for norsk misjon. Vi må innse at vi ikke lenger sitter i førersetet når det gjelder misjon. Inspirasjonen fra kirkene i misjonslandene må komme tilbake til oss. Vi har nok mer å lære av dem enn de har av oss, sier Oterholt, som like fullt understreker mye positivt som skjer også her hjemme. Han håper og tror sommerens generalforsamling kan bety mye for misjonsfolket både på Sørlandet og i hele organisasjonen. Våg mer burde kunne samle mange sørlendinger om misjon, og jeg håper den vil bli til stor inspirasjon for hele Sørlandet til å fortsette arbeidet for å gjøre Jesus kjent, sier Oterholt. * I disse tallene er kirkelig seremonier som dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd holdt utenfor. ** Aust-Agder ligger bare litt over landsgjennomsnittet. Forskningsprosjektet om Gud på Sørlandet. Springer ut fra fagmiljøet ved institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder, med økonomisk støtte fra Norsk Forskningsråd. Hovedfunnene i forskningen er gjort tilgjengelig for allmennheten i boken Gud på Sørlandet, utgitt i 2008. Forskningen har også resultert i en TV-dokumentar, som har blitt vist på TV2. Våren 2011 åpner det en utstilling, som delvis baserer seg på Gud på Sørlandet -prosjektet. misjonstidende 2-2011 7

Vi skal på GF... (i hvert fall nesten sikkert J) Det er mange som gleder seg til å reise til Kristiansand i sommer, og for venner av Det Norske Misjonsselskap er det ekstra mange som gleder seg. For denne sommeren er det generalforsamling, og den er det ekstra fint å oppleve! Dagene fra 29. juni til 3. juli er derfor alt satt av for mange misjonsvenner. Misjonstidende har spurt noen av dem om hvilke forventninger de har til samlingen, tankene deres om årets GF-tema (Våg mer!) og om hva de gleder seg mest til. Her er svarene: Knut Alfsvåg, Stavanger: Knut Alfsvåg skal til Kristiansand på generalforsamling i sommer. Han forteller at han har forventninger til GF som går på to ting: Det ene er at han håper på et godt fellesskap og en god forkynnelse. Det andre er at han håper å treffe mennesker som han ikke ser så ofte. Det er alltid hyggelig. Når det gjelder temaet Våg mer! så synes jeg dette er et godt tema. Vi må være litt dristige i misjonssammenheng også, sier Alfsvåg. Han gleder seg til å komme til Kristiansand og få kjenne seg som en del av et stort selskap! Og han gleder seg til forkynnelsen som alltid pleier å være godt forberedt og vel framført. tekst: marit rødland hovedfoto: olav breen Knut Alfsvåg Harald Oftebro, Gressvik (ved Fredrikstad): Ja, jeg planlegger å reise til Kristiansand på generalforsamlingen, men helsen bestemmer, sier Harald Oftebro. Han forteller at for ham er det inspirasjonen som vil være det viktigste når det gjelder forventningene. Og inspirasjonen kan komme gjennom det meste; drøftingene, seminarene, ja, hele tilstedeværelsen. Det å treffe folk som man har truffet før, både fra inn- og utland, det er også veldig inspirerende, sier han. Våg mer er et veldig vidt tema, og det taler til dette med å følge opp oppdraget vårt som kristne. At vi må få større frimodighet. Temaet er en hjelp til akkurat dette. Og vi må stå på for den tredje b en i NMS sine program: Bistand, bygging og budskap. Det primære for oss må være misjon, og så følger det andre naturlig med, sier Harald Oftebro. Harald Oftebro Lisbeth Holler Danielsen Lisbeth Holler Danielsen, Lillesand: Jo da, visst skal jeg dra til generalforsamlingen i Kristiansand, sier Lisbeth Holler Danielsen. Hun forteller at for henne er det en selvfølge, i og med at den avholdes så nært Lillesand. Da er ikke reisen noe problem, kan du si. Og når man også er interessert i Det Norske Misjonsselskap, så er det naturlig å delta. Lisbeth Holler Danielsen gleder seg mest til å delta på de forskjellige seminarene. De pleier å være veldig fine, interessante og givende. Og så er det selvfølgelig hyggelig å treffe folk, både kjente og ikke så kjente. Det er alltid fint å treffe så mange som man gjør på en generalforsamling, det er veldig godt å være mange sammen! 8 misjonstidende 2-2011

Agnar Aasland, Mandal: Når vi spør Agnar Aasland om han har forventninger til denne generalforsamlingen, hører vi han smiler i andre enden av telefonrøret. Jo visst har jeg forventninger! Jeg har forventninger til de tre som skal holde bibeltimene, og jeg gleder meg alt! Jeg håper og tror de på en god måte skal utfordre meg personlig og NMS som organisasjon, slik at vi føler oss ordentlig utfordret! Og så har Aasland forventinger til at når man er så mange sammen, så er det fint å se den store helheten. Alle norske Hald-studenter på Connect (NMS sitt utvekslingsprogram på Hald Internasjonale Senter i Mandal) skal delta på generalforsamlingen, og ganske mange av de utenlandske studentene fra NMS sine partnerorganisasjoner, også. Det gleder jeg meg til! Jeg håper å se mange fra 18 30-aldersgruppen på denne generalforsamlingen. Jeg har både håp og tro på at den er upcoming, sier Agnar Aasland. Når det gjelder temaet Våg mer så ønsker jeg at det må utfordre oss på alle nivåer, sier han. Og han mener videre at selv om organisasjonen har hatt en tid med tunge tak, så er det noe vi kan legge bak oss, for nå å se framover. Jeg har forventninger om at dette GF skal bli et slags vendepunkt, et ny giv -punkt. Det blir spennende, sier Agnar Aasland. Agnar Aaland Sigmund Edland, Ålgård: Jeg forventer å treffe venner hvis vi drar til Kristiansand på generalforsamling, sier Sigmund Edland. Det er ikke helt sikkert at han kan dra, men håper han får det til. Han synes det å treffe kjente fra fjern og nær er noe av det fine med å dra på GF. Det blir nesten som et vennetreff, det er veldig kjekt, sier han. Ellers synes han for sin del at bibeltimene og inspirasjonsinnslagene kan være ganske spennende. Der er det mye å hente, og spesielt i en tid hvor NMS har hatt det tøft er det fint med ny inspirasjon, sier Edland. Når det gjelder temaet så er det et gammelt, historisk tema i misjonssammenheng. Vent store ting av Gud. Våg store ting for Gud. Dette med å våge ting for Gud har fulgt oss i alle år. Har vi våget for lite de siste ti år? Eller ha vi våget ting på en annen front enn før? Hvor fører det oss hen denne gangen? spør Edland. Jeg gleder meg mest til storsamlingene om misjonstema, enten i GF-hallen eller i det store kirkerommet. De synes jeg alltid er så flotte!...skal du? Sigmund Edland misjonstidende 2-2011 9

Gjør bruk av Guds mangfold Med Women Empowerment-prosjektet (WEGE) ønsker vi å være en stemme for de stemmeløse, sier Abeya Wakwoya Fufa. Hun deltok på genderseminaret i desember. tekst: siv ane nerhus & silje lunden gotehus etiopia/madagaskar: Fire afrikanske ildsjeler hadde kommet den lange veien til Norge for å delta på et WEGE-seminar i Oslo i regi av Bistandsnemda. De har alle vært delaktige i gjennomføringen av to WEGE-prosjekter i henholdsvis Etiopia og Madagaskar. Women Empowerment and Gender Equality (WEGE) har fokus på kvinners myndiggjøring og likhet mellom kjønnene. I den anledning besøkte de fire også Stavanger og holdt foredrag under et genderseminar hvor alle ansatte ved hovedkontoret var invitert. Det at jeg er både kvinne og prosjektleder viser kvinnene i menigheten at vi kan bidra med annet enn tradisjonelle kvinneoppgaver, forteller Tadelech Mamo Beyene, som er leder og koordinator for de integrerte prosjektene som NMS støtter i Mekane Yesus. Hun forteller også om det arbeidet som ble gjort ut fra Mekane Yesus-kirken og hvor intrikat arbeidet til tider kan være. WEGE i Etiopia WEGE-prosjektet i Vest-Etiopia har mange komponenter og innsatsområder. En del av innsatsen går ut på å p Abeya Wakwoya Fufa og Tadelech Mamo fra Etiopia sammen med Rakotoarison Zo og Andriandandrasana Noël fra Madagaskar. Foto: Eivind Hauglid istandsette kvinner til å heve sin egen posisjon i samfunnet gjennom opplæring og kapasitetsbygging, mens andre deler av arbeidet er av mer konkret art, som å forhindre omskjæring og hjelpe kvinnene med å skaffe seg sitt eget levebrød. For å skaffe sitt eget levebrød er kvinnene med i hjelp-til-selvhjelp grupper, en bærekraftig måte å hjelpe på med enkle midler. NMS startet arbeidet med disse gruppene i 2007 og det er etter hvert mange av disse gruppene som står på egne ben rundt om i distriktet. Utdannelse Abeya Wakwoya Fufa er en av lederne i utviklingsavdelingen i Mekane Yesus kirken. Han forteller ivrig om arbeidet med genderprosjektet. Den største utfordringen vår er at det er vanskelig for kvinner å bli ledere uten at de har utdannelse. Vi må derfor tenke langsiktig når vi jobber med å styrke kvinners rettigheter blant annet retten til utdannelse. WEGE på Madagaskar Andriandandrasana Noël er direktør for utviklingskontoret i Den gassisklutherske kirke (FLM). Han forteller om hvordan han selv, som gutt, ble favorisert i familien. Han var yngst av åtte søsken, men som den eneste gutten fikk han langt flere muligheter enn sine søstre. Han var nemlig mannen som familien hadde ventet på. Han fikk ta høyere utdannelse, mens søstrene kun fikk gå ut barneskolen. Gamle mønster Både han og Rakotoarison Zo, sekretariatslederen i FLM, er enige om at det er vanskelig å snu gamle mønster hos folk. Misforståelser kan fort oppstå, og det har de begge erfart. Som i Etiopia begrenses kvinners involvering på Madagaskar av manglende utdannelse. Presteyrket er forbeholdt menn, og dette gjør også at kvinner ikke får innpass på alle nivå i kirkene. 10 misjonstidende 2-2011

Vi må fortsette å undervise og forklare fordelene med WEGE for alle parter. Rakotoarison Zo mener at dersom kvinnene blir involvert vil også menighetsarbeidet utvikle seg og menighetene vokse. Slik situasjonen er på Madagaskar nå risikerer en kvinne mye dersom hun ytrer sine meninger i det offentlige rom. Mannen hennes vil ikke kjefte på henne foran andre, men når de kommer hjem kan hun risikere å bli banket opp. Slik sett er det enklere å jobbe med likestilling innad i kirken. Kall gjennom Misjonstidende Hørt rundt bålet: Representant Klaus-Christian Küspert refererer i et brev en samtale mellom lokale evangelister i Etiopia: Heldigvis har vi ikke denne forferdelige tradisjonen med omskjæring i gumuzkulturen. Kvinnene våre blir ikke omskåret. Men dere gumuz har vel fremdeles tradisjonen med søsterbytte? Å ja, det er en del av kulturen her i Metekel selv om det er forbudt av staten. Når jeg gifter meg med en jente, blir søsteren min gitt til familien til konen min og normalt gift med broren hennes. Heldig den som har søstre som kan gis i bytte, ellers får han kanskje ikke kone i det hele tatt Det ser ut til at de fleste er enige i at dette er en god ordning. Da jeg stiller meg tvilende fortsetter de: Det er jo på en måte en god tradisjon. På denne måten beholder familien nødvendig arbeidskraft. Når en kvinne giftes bort blir hun straks erstattet av en annen kvinne som kan overta arbeidet hennes. Men hva om søsteren min ikke vil gifte seg med broren til konen min? spør jeg. Da blir hun vel banket til hun vil! Svaret kommer kontant. Så selv om det ikke er omskjæring av kvinner i gumuzkulturen er det en lang vei å gå før kvinner er mer enn et bytteobjekt hvis verdi bedømmes etter arbeidskraften. tekst: marit rødland foto: privat norge: Hvis dette kommer om igjen, vil jeg respondere, tenkte Carl Bjarne Johnson. Han satt og leste i Misjonstidende som kona var abonnent på da de var nygifte. Der stod det at det var behov for flere lærere i Tanganykia, som dagens Tanzania het. Han kjente at dette berørte ham. Året var 1961. I 2011 sitter Carl Bjarne Johnsen atter en gang og blar i Misjonstidende. Nå finner han stoff til en spalte om hva bladet skrev om for 50 og 100 år siden. Da ser han akkurat det samme som for 50 år siden, og han tenker på hvordan dette fikk innvirkning på livet hans. Kall gjennom MT Jeg fulgte nøye med i neste nummer av Misjonstidende, og der stod det igjen. De trengte fortsatt lærere til Tanganykia! Da måtte jeg ta en prat med Ragnhild, kona. Jeg fortalte henne hva jeg hadde opplevd, og at jeg kjente at jeg hadde fått et kall til å dra til Tanganykia som lærer. Og jeg lurte på hvordan hun så på dette. Da kunne hun fortelle at hun hadde tenkt å søke på Misjonsskolen for kvinner før hun traff meg, men etterpå var det ikke blitt noe av Etter dette kom vi til at vi skulle melde oss til tjeneste, jeg som lærer og hun som sykepleier. Og slik gikk det til at vi var i Tanganykia fra 1962 til 1970. Der var jeg lærer ved Ilboru Secondary School i Arusha, mens Ragnhild jobbet på sykestuen. Jakob Aano (far til generalsekretær Kjetil Aano) hentet oss på flyplassen. Han hadde akkurat overlatt rektorjobben til en afrikaner, forteller Carl Bjarne Johnsen. Ringvirkninger Ragnhild og Carl Bjarne fikk sitt første barn før de reiste til Tanganykia. Det var datteren Åse. Mens de var i Tanganykia fikk de sitt andre barn, Hilde. Hilde er blitt kjent som både stortingsrepresentant, regjeringsmedlem og minister i Bondeviks regjering. Mindre kjent er at hun var norsk fredsmekler mellom nord og sør i Sudan. Nå jobber hun i FN og bor i New York. Den grundige Afrika-kunnskapen hennes må i alle fall delvis kunne sies å være et resultat av et lite stykke i Misjonstidende som fikk en mann til å kjenne seg kallet til å være lærer i Tanganykia. misjonstidende 2-2011 11

Grønt program Den gassisk-lutherske kirke (FLM) har de senere år utviklet et grønt utdanningsprogram som kombinerer teoretisk utdanning med praktiske ferdigheter i et moderne pedagogisk opplegg. tekst og foto: eivind hauglid madagaskar: I høst var tre representanter fra det grønne programmet, ProVert på studietur til Stavanger. Vertskap var Lesesenteret ved Universitet i Stavanger, og besøket var en gjenvisitt etter at en tur til Madagaskar våren 2010. I perioden 2007-2009 har Lesesenteret arbeidet for å få utgitt lesebøker for barn på Madagaskar, og tre bøker ble i denne perioden produsert. Et større Norad-finansiert samarbeidsprosjekt mellom Lesesenteret og det nasjonale utdanningsministeriet på Madagaskar var klart til lansering i 2009, men ble stoppet av statskuppet den 17. mars 2009. Ny partner Lesesenteret ga imidlertid ikke opp planene, og samarbeider altså med ProVert. ProVert er en interessant partner for oss på lesesenteret. Da det ikke ble noe av kontrakten med myndighetene, åpnet det seg en mulighet for oss på denne måten. Provert har målsettinger som vi kan identifisere oss med, sier Ragnar Gees Solheim, prosjektleder ved Lesesenteret. Han forklarer at samarbeidsprosjektet mellom Lesesenteret og ProVert får støtte av Fredskorpset og at representanter fra Fredskorpset deltok på samtaler i Stavanger. Grønt program Mamisoa Naina Andrianjafy har vært nasjonal leder for ProVert siden 2007. Han forteller at det som kjennetegner og gjør utdanningsprogrammet grønt er en kombinasjon av tre ting: For det første skal det være kvalitetsundervisning bygd på moderne pedagogiske opplegg. På Madagaskar har skolene vært preget av at p Mr. Mamisoa Naina Andrianjafy har siden 2007 vært nasjonal leder for Pro-Vert. Mrs. Isabelle Jeno har ti år bak seg som nasjonal direktør for Den gassisk lutherske kirkes skolearbeid. Hun er kirkens representant i styret for ProVert. Mr. Rija Harimanana Randrianarivo er økonomiansvarlig og styrer årlig et budsjett på ca. ni millioner kroner elevene lærer stoffet utenat. På den måten blir det mye repetisjon og liten forståelse av stoffet. For det andre ønsker vi en bevisst holdning til naturressurser og miljø. Det tredje aspektet er det vi kaller for godt styresett. Inkludering av blinde og døve Den gassisk lutherske kirke har en lang tradisjon for å gi skolegang til både blinde og døve. Nå arbeider ProVert for å inklude- 12 misjonstidende 2-2011

re disse i vanlige skoler. Av kirkens mange skoler er ti skoler valg ut til å være pilotskoler. Å inkludere døve og blinde i vanlig skole er en stor utfordring, men jeg tror det begynner å gå seg til, sier Mamisoa. I begynnelsen var det noen foreldre som protesterte og sa at det ikke var bra for barna deres å studere sammen med døve og blinde, men det sier de ikke lenger. Det viser seg at flere av disse elevene gjør det svært bra. Vi håper at dette skal føre til at elevene også blir bedre inkludert i samfunnet, forklarer han. Finansiering Det grønne undervisningsprogrammet er finansiert av Norad gjennom den norske ambassaden på Madagaskar, mens samarbeidsprosjektet mellom ProVert og Lesesenteret får økonomisk støtte av Fredskorpset. Deltakerne fra Madagaskar skal ha fokus på produksjon av litteratur for barn, lærebøker etc. De norske deltakerne skal bidra med sine spesielle ferdigheter oppnådd på Lesesenteret og bidra i etterutdanningskurs for lærere i regi av den gassisk-lutherske kirken eller liknende skoler, forteller tidligere Madagaskar-misjonær Øyvind Dahl. Nye ideer Dagen før gruppen besøkte hovedkontoret til NMS hadde de besøkt Nylund skole i Stavanger. Det var veldig nyttig, forteller Isabelle Jeno, som i ti år har vært leder for FLM sitt skolearbeid. På landsbasis har hun ansvar for 268 barne- og ungdomsskoler, 45 videregående skoler og tolv høyskoler. 30 av barnskolene har et spesielt samarbeid med Pro- Vert. Vi fikk mange nye ideer som vi tar med oss tilbake til Madagaskar, f.eks. gruppearbeid. ProVert er veldig viktig for kirken sitt skolearbeid, og samarbeidet med Lesesenteret her i Stavanger vil styrke undervisningen ytterligere, avslutter hun. Graver tekst & foto: knut holter t Fra venstre: Radalimanana Jean de Dieu, Randranjaka Olivier, Fredrik Moss-Iversen, Nils Kristian Høimyr. i Fianarantsoa & Stavanger Sekoly Amboni Loterana momba ny Teolojia i Fianarantsoa (SALT) og Misjonshøgskolen (MHS) i Stavanger har en lang historie med samarbeid og samhandling. madagaskar - norge: En side av dette samarbeidet er at noen av de som kom på besøk fant sin grav i fremmed land. I Fianarantsoa, noen meter ned av åsen som skolen ligger på, er det en gravlund med norske misjonærgraver. Men også i Stavanger er det en tilsvarende grav, av Joela, som døde kort etter sin ankomst til Stavanger for 120 år siden. Joela ble født i Sakalava i 1865, og mot sin families vilje ble han en kristen. Han tilbrakte mye tid med norske misjonærer, og da misjonsskipet Paulus forlot Madagaskar tidlig i 1890, spurte han om å få bli med og arbeide om bord. Da skipet nådde Stavanger 17. april, var Joela blitt forkjølet. Det utviklet seg raskt til lungebetennelse. Han kom på sykehus, og mange besøkte ham, bl.a. misjonærer som hadde vært på Madagaskar, og styreren for MHS. Som pasient kunne han fortsatt vitne, og han skal ha sagt til en sykepleier, som seinere ble misjonær på Madagaskar: Sørg ikke, jeg skal møte Jesus. Joela døde 5.mai, og et bilde av ham ble sendt til familien på Madagaskar sammen med hans eiendeler. Begravelse Joela ble begravet 16. mai 1890, og mange fulgte ham fra kapellet til graven. Pastor Aas leste fra 1. Kor 15,26, og sa at hans grav ville bli et vitnesbyrd for oss i det kalde nord. Dette ble fulgt opp 30. juni 2010. For å ære hans minne, og for å fokusere på kontinuiteten i samarbeidet mellom SALT og MHS, samlet noen venner av SALT og MHS seg ved Joelas grav. Vi la noen blomster foran gravsteinen, vi leste begravelsesteksten på gassisk og norsk, og vi bad for våre institusjoner og deres fortsatte samarbeid. misjonstidende 2-2011 13

min vei til jesus mat, men morskjærligheten var sterkere enn presset fra nabolaget. Det var en tøff tid for meg, jeg var fullstendig isolert og eide ingenting. De få kristne i landsbyen hjalp meg med det aller nødvendigste. Men jeg følte også at jeg fikk hjelp fra Gud og at han støttet meg i troen. En lang vei til Jesus Mitt navn er Qes Fekadu Atomsa, prest i Den etiopiske evangeliske kirke Mekane Yesus, leder for barne- og ungdomsarbeidet i Vestsynoden. Jeg bor i Bodji, er gift og har en sønn på sju år. Jeg har det bra nå. Men det har vært en lang og vanskelig vei. tekst: klaus-christian og sonja küspert foto: sonja küspert Jeg vokste opp langt ute på landet, i Babo distrikt i Western Wollega. Det er et muslimsk område. Familien min er aktive muslimer, og en bror av meg er nå leder for moskeen i Babo. Da jeg var åtte år gammel, kom Mekane Yesus-kirken til landsbyen og bygde den eneste skolen i mils omkrets. Skolen var åpen for alle, og det var andakt hver morgen og bibelundervisning. Det likte jeg å være med på. Sammen med en kristen venn skaffet vi oss til og med en bibel. Slik kom jeg for første gang i kontakt med Jesus. Kristen påvirkning De neste 10 årene levde jeg med begge religionene side om side. Det å bli kristen var ikke aktuelt. Men da jeg var 18, måtte jeg dra til byen Nedjo for å ta artium. Der ble jeg med i en kristen gruppe, og familien jeg bodde hos var aktive kristne. Faren min hadde forbudt meg å delta i gudstjenester, men der i byen kunne jeg våge å gå til kirken, og jeg ble stadig friere og sterkere i troen. Da jeg var 22 tok jeg det siste skrittet og ble døpt. Det var det året jeg tok artium. Etter videregående hadde jeg ikke noe annet valg: Jeg måtte flytte hjem til landsbyen. Der ville de ikke ha noe med meg å gjøre, hverken familien eller naboene. De bygget en egen hytte til meg, ti meter fra huset til foreldrene mine for at de ikke skulle smittes når jeg leste i Bibelen eller sang kristne sanger. Noen krevde at moren min skulle slutte å gi meg Presteutdanning Omsider ble det organisert en innsamlingsaksjon i menighetene omkring for å få meg ut av denne håpløse situasjonen. På denne måten fikk jeg råd til en toårig utdannelse til elektriker i Addis Abeba. Der kom jeg i kontakt med mange kristne, og jeg følte et stadig sterkere kall til å arbeide for Herren: Jeg ville gjerne bli prest! Igjen måtte jeg hjem til Babo, og igjen ble det samlet penger i de små og fattige menighetene der. Denne gangen for at jeg skulle kunne begynne som student på Onesimus Nesimus Seminary i Aira. Etter bare tre år var jeg utdannet prest! Takker Gud Nå skulle jeg være profet i min egen hjemby. Synoden sendte meg som sogneprest til Babo, men det ble en håpløs oppgave. De fire årene der var kanskje de vanskeligste i mitt liv. Det var umulig å forlate huset, og folk fra menigheten gikk sammen med meg når jeg skulle til kirken for å beskytte meg mot fysiske angrep. Skjellsord kunne ingen beskytte meg imot. Familien min, som bodde omtrent 20 km utenfor Babo, slo seg imidlertid til ro med tanken på at en av sønnene hadde funnet veien til Jesus. Etter disse tunge årene bød det seg igjen en uventet mulighet: Ved hjelp av et stipend fra NMS sendte Synoden meg til Mekane Yesus Seminary i hovedstaden for å studere Christian Muslim Relationship, et svært aktuelt tema for meg. Ja, og nå er jeg altså her i Bodji ved synodesenteret, er prest og leder for barne- og ungdomsarbeidet. Jeg takker Gud for denne muligheten og for veien han har ført meg! 14 misjonstidende 2-2011

utgangspunkt leif hadland, assisterende generalsekretær i det norske misjonsselskap Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør- Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 75, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 100 for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har 592 misjonsavtaler med 557 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2011: ca. 86,7 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030 NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073 utgangspunkt Den gode arv Lovosoa den gode arv det er kanskje første gang du hører ordet, men sikkert ikke siste. Dette ordet er blitt navnet på et nytt senter som nå bygges opp på Antsirabe, Madagaskar. På den store eiendommen som i flere generasjoner har huset norske skolebarn, skal det nå skapes noe nytt; et internasjonalt senter for kultur og kompetansedeling. Etter ønske fra Den gassisk-lutherske kirke (FLM) har altså Lovasoa blitt valgt som navn på dette senteret. Et navn som indikerer at senteret skal forvalte en stor og verdifull arv etter nesten 150 års misjonshistorie, og bygge videre på de nære forbindelser som dette har skapt mellom Norge og Madagaskar. Når senteret tas opp i denne spalten, er det for å belyse tre forhold: Dette representerer en ny type partnerskap: I mange år har vi tenkt misjonsarbeidet i faser. Misjonsorganisasjonen starter opp, så er kirke og misjon sammen en tid før arbeidet videreføres av kirken alene. Dette vil ofte være en naturlig og tjenlig strategisk tankegang. I forhold til Lovasoa er imidlertid ikke planene slik. Dette senteret skal bygges opp, startes og drives av misjon og kirke sammen, fra dag èn, og så langt noen planer rekker. Sammen skal vi eie og drive, og sammen skal vi sette fokus på hva det vil si å være kirke i samfunnet. Gjennom arkiver og museum skal vi forvalte vår felles arv, og sammen skal vi bygge opp kompetanse til å møte dagens og morgendagens utfordringer. Forskning og undervisning skal gå hånd i hånd med gjestehusdrift og sosialt fellesskap. Et bredt samarbeid: Svært mange institusjoner både i Norge og på Madagaskar- har nå skrevet under på en intensjonsavtale om å være med på samarbeidet, og å bruke senteret. Det dreier seg om universiteter, høgskoler og andre institusjoner som ser Lovosoa som en god mulighet til å videreutvikle sitt internasjonale engasjement. Verken FLM eller Det Norske Misjonsselskap har noen gang før vært involvert i et slikt prosjekt med en slik bredde. Gjennom Lovosoa etableres det relasjoner mellom ulike aktører som ikke tidligere har hatt nevneverdig kontakt. Det gir lovende utsikter. Arven er ikke bare god: NMS ser klart at det navnet som er valgt på senteret kan være problematisk i forhold til det som Den norske skolen også representerer av trist historie. Slik sett er det svært forståelig at noen kunne ønsket seg et annet navn. Det er likevel viktig å understreke at navnet ikke har blitt valgt ut fra den bakgrunn stedet har som norsk skole, men ut fra et mer generelt ønske om å hedre fortiden på vei inn i framtiden. Og nettopp fordi vi her bygger et kompetansesenter, så vil det ligge til rette for at disse temaene kan forbli på dagsorden, og at den kunnskap som norsk misjon i dag har fått om adskillelse av foreldre og barn, kan tilflyte andre. Det vil også være viktig at senteret bygges opp slik at historien om de norske barna som en gang gikk der fortelles, og at det snakkes sant om alt det som skjedde. Lovosoa skal nå forvalte en eiendom som bærer med seg historie som aldri bør bli glemt. Historien om misjonærbarna. Det vil være viktig at det nye senteret forstår sin oppgave her. (Misjonstidende vil i et senere nummer skrive mer om senteret.) misjonstidende 2-2011 15

nistepakken qes ephrem fikru, synodepresident i western synod, bodji etiopia oversatt av carl bjarne johnson Bli i oppmuntret Kristus Den gode nyheten er at Guds Ord og troen på Kristus er det eneste som aldri endrer seg med tid og sted. Det er Guds rike som bekrefter seg selv ved å stå fast med den evigvarende kraft som oppmuntrer de som er sanne mot troen. Den kjente forfatter og taler Myles Munroe nevner i sin bok Forandringens tid: Det eneste verd å dø for er din tro på Jesus. Det og det alene er verd å dø for. Det er mye i verden som folk kan synes er verd å dø for. Noen foretrekker å dø framfor å miste all sin eiendom, som den rike unge mann som foretrakk sin rikdom. Noen vil heller dø enn å miste muligheten til å få den tilbake. Mange begår selvmord i troen på at de ikke har mer å leve for i verden. De har tapt alt de ikke trodde var mulig å tape. Hadde slike mennesker sett at verden er i stadig forandring, ville de aldri ha valgt døden. Det er ikke verd å dø for ting som stadig endrer seg med tid og sted. Det er uten verdi å dø for noe som selv vil forsvinne og bli glemt. Det er meningsløst å dø for døden. Da Jesus kalte sine disipler, planla han å utruste dem både med Den hellige ånd og tro, så de kunne bli modne nok i hjerte og sinn til å bli krigere som kan beseire det onde med fred, og endre verden ved å arbeide for evangeliets evige flamme. Han kalte sine disipler til trofasthet mot evangeliets sannhet like til døden. Han kalte og utrustet dem så de kunne bruke evangeliets kraft og i Hans navn helbrede, omvende og vinne nasjoner og generasjoner for Guds rike. Han ønsker å se sine disipler opphøye og ære Gud i liv og død. Han viste dem at det eneste verd å ofre livet for er troen på evangeliet. I de tre år som han var sammen med disiplene i Judea og Samaria, og som endte med hans død og oppstandelse, utdypet han dette for dem. La oss derfor være tro mot sannheten. La oss sette vår lit til Gud og bli oppmuntret i den tro vi har i Kristus, så vi kan beseire det onde gjennom troen på Hans navn. Amen! De forkynte evangeliet i denne byen og vant mange disipler. De styrket disiplene og formante dem til å holde fast ved troen og sa: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler. Ap.gj.14:22 foto: ole henrik kalviknes

bønnesiden Etiopia Hald Internasjonale Senter: Takk og be for de mange dyktige studentene Takk og be for de ansatte Takk for den tjenesten studentene utfører i Norge og i andre land Be om mange og gode søkere til neste skoleår Be om trygghet og personlig vekst for alle som er ute i praksis foto: ole henrik kalviknes Ettåringstjenesten i NMS: Takk og be for årets ettåringer Takk for alt de får bidra med Be om at de må klare å se Guds ledelse i livet sitt når det gjelder utdannelse og jobb Be om at de må klare å finne sin plass i NMS/NMS U Be om mange og gode søkere til et nytt arbeidsår Team Sør-Norge: Takk og be for alle ansatte og frivillige som fortsatt står på i en vanskelig tid for NMS Takk og be for de mange som tar på seg lederoppgaver i lokalmiljøet Be for planleggingen av GF-2011 i Kristiansand Be for vårens områdemøter Be om Guds ledelse i en travel hverdag NMS U i Agder: Takk og be for de mange som er med på årets lederkurs Takk og be for de ansatte og frivillige Takk og be for de mange leirlederne Etiopia: Takk for vekst og fremgang i Mekane Yesus-kirken Takk for Guds beskyttelse av misjonærer og medarbeidere Takk og be for de mange prosjektene som sørger for at mange får en lettere hverdag Be for prosessen rundt rekruttering av nye misjonærer til Etiopia Be om at kvinner i Etiopia skal få det bedre og få leve under verdige forhold Be for administrasjonen i landsbyutviklingsprogrammet i Vest-Etiopia Be for en vellykket integrering av HIV/Aids prosjektet i landsbyutviklingsprogrammet Be for kirkebyggingen i Metekel Be for språk- og evageliseringsarbeid blant Mao-og Komo-folket, at de skal få forkynnelse og undervisning på morsmålet sitt Be for kristne som lever som en minoritet blant muslimer i mange deler av Etiopia, og at kristne og muslimer skal ha gjensidig respekt for hverandre Be for redusert kvinne- og barnedødelighet i Etiopia NMS U: Takk og be for alle som sitter i et regionråd Be for ansatte og frivillige som forbereder leirer i vinterferien Be for et godt samarbeid mellom NMS U og NMS Be om Guds ledelse i en travel hverdag Takk og be for de mange barn og unge som har vært på leir Bønneemnene finner du også på www.nms.no misjonstidende 2-2011 17

fokus prosjektet Styrk kvinners rettigheter beyr mye Jeritu Berhanu leder prosjektet Styr- arbeidet høster for mange, og king av kvinners rettigheter. også mange lovord. Det er virkelig et foregangsprosjekt i Etiopia og ikke minst skyldes dette Jeritu Berhanu, den meget dyktige prosjektledesamhold er viktigst Samholdet blant medlemmene er uvurderlig for oss. Det får oss til å føle at vi er sammen om det vi gjør og i den kampen vi kjemper. p Workinesh, Aragash og Dinkinesh. tekst & foto: silje l. og aslak gotehus etiopia: Utsagnet kommer fra tre stolte kvinner i Vest-Etiopia, Workinesh, Aragash og Dinkinesh. De er alle med i en såkalt hjelp til selvhjelpgruppe som er opprettet som en frukt av arbeidet med å styrke kvinners rettigheter. Undertrykkelse, kjønnslemlestelse, manglende helse- og utdanningstilbud og få muligheter til å delta i beslutningsprosesser er hverdagen for mange kvinner i Etiopia. Nå står problemstillingene på dagsorden, og det skjer mye positivt på mange områder blant annet gjennom hjelp til selvhjelp-gruppene: Livsforvandlende gruppe Det første og viktigste vi har oppnådd er enhet blant oss som er med i gruppen. Samholdet blant kvinnene betyr svært mye, det får oss til å føle at vi er sammen om det vi gjør og i den kampen vi kjemper. Det andre viktige er fellesskapet i arbeidet. Vi møtes for å jobbe sammen når vi skal produsere noe, og vi er også sammen om å selge produktene våre. Innkjøp av råvarer blir gjort i fellesskap, og all inntekt av salget går til felleskassen, fastslår Workinesh, Aragash og Dinkinesh. Sjef i eget liv Gruppen de tre tilhører har sitt eget styre der Workinesh er styreleder, Aragash er kasserer og Dinkinesh er styremedlem. Vi er nærmere 30 kvinner som står sammen i tykt og tynt gjennom denne livsforvandlende gruppen, sier de. For Workinesh og Dinkinesh er ikke likestilling et tema i hjemmet; de er begge enker. Alene må de ta seg av alle barna, og alene må de forsørge familien og styre huset. Aragash, derimot, har fortsatt mannen sin i live, og de er dermed to til å ta seg av de daglige gjøremål. For henne har prosjektet absolutt påvirket posisjon og status på hjemmebane. For, som hun sier med et smil; nå er jeg også sjef i hjemmet! Felles styrke I fjor ble det også startet en selvhjelpsgruppe i Kobara menighet. Der har 23 kvinner gått sammen for å spare penger. Annenhver uke betaler medlemmene inn 1 birr ca 35 øre til en felles pott. Iblant hender det at noen ikke klarer å betale inn sitt bidrag. Da trår noen andre fra gruppen til og betaler for dem. På spørsmål om hva som er motivasjonen for å være med, er svaret klart: Ingen kan klare seg alene. Dyktig leder Disse små glimtene viser at 18 misjonstidende 2-2011