Side 1 av 8 SIO EIENDOM AS STENSBERGGATA STUDENTHUS FORTETNING Stensberggata 13 0131 OSLO VVS ARBEIDER DEL 1 - RØRANLEGG FEBRUAR 2012
Side 2 av 8 INNHOLD Ytelsesbeskrivelse VVS tekniske arbeider Del 1 Røranlegg Kap. 30 Sammenstillingsskjema side 3 30.1 Orientering om rør anleggene side 4 30.2 Generelle krav og ytelser til VVS side 4 Kap. 31 Sanitæranlegg generelt side 6 31.1 Rivearbeider Sanitær side 6 31.2 Sanitæranlegg ombygging side 7 Kap. 32 Varmeanlegg generelt side 9 32.1 Rivearbeider varmeanlegg Side 9 32.2 Varmeanlegg ombygging side 10 Del 2 Ventilasjon Kap. 36 Sammenstillingsskjema side 2 36.1 Orientering om ventilasjonsanleggene side 3 32.2 Generelle krav og ytelser side 3 36.3 Rivearbeider Ventilasjon side 6 36.4 Ventilasjonsanlegg ombygging side 6 30 Sammenstillingsskjema røranlegg pris i kr eks mva 30.2 Generelle krav og ytelser 31.1 Rivearbeider Sanitæranlegg 31.2 Sanitæranlegg ombygging 32.1 Rivearbeider Varmeanlegg 32.2 Varmeanlegg ombygging Sum 30,31,32,33 Røranlegg overføres til bok 0
Side 3 av 8 30.1 Orientering om røranleggene Stensberggaten Studenthus, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo, er et hybelhus på 6 etasjer samt kjeller. Hver etasje er på ca 400 m², 5. etg er på ca. 300 m². Studentsamskipnaden skal utføre fortetning av hybler i bygningsmassen, ca 590 m² fordelt over etasjene skal bygges om, og i den forbindelse skal det utføres ombygninger på røranlegget. Bygget betjenes av fjernvarme til radiatorer og varmt tappevann. Fjernvarmesentral er i kjeller. Ombyggingen forårsaker ikke endringer i det totale oppvarmingsbehovet. Varmeanlegget, som er fra 1997, består av en hovedpumpe som forsyner tre kurser, en NØ-, en NV- og en SØ-lig kurs. Komplette tegninger fra 1997, varmeskjema, oppleggsskjema og FDV foreligger for anlegget. Plantegninger av eksisterende anlegg som viser omfanget av rivingen er lagt ved i tilbudet. Omfang 1. etg. Ombygging av varme og sanitæranlegg i forbindelse med at eksisterende garasje gjøres om til to stk hybler. Ombygging av røranlegg i forbindelse med at et vaskerom gjøres om til dusjrom og bøttekott. 2. etg. 3., 4., 5. etg - Ombygging av røranlegg i forbindelse med at et vaskerom gjøres om til dusjrom og bøttekott og at dobbelthybler gjøres om til enkelthybler med servant på hybel. 3. 6. etg. Ombygging av røranlegg i forbindelse med at en større leilighet gjøres om til hybler, et kjøkken flyttes og det etableres flere dusjer. 4. Søke ansvarsrett for prosjektering og utførelse 5. Supplere eksisterende innreguleringsprotokoll på varmeanlegget med endringen., Ny innreguleringsprotokoll, FDV og nye Som bygget tegninger. 6. Arbeidene utføres mens det er folk i øvrige deler av bygget og alle berørte områder må avstenges for ikke å spre luftforurensing til andre deler av bygget mens arbeidene pågår. 30.1 Generelle krav og ytelser til VVS anleggene Dette kapittelet beskriver generelle krav og ytelser som stilles til alle røranleggene som skal bygges. Det lages ikke mengdebeskrivelse av arbeidene og entreprenøren må selv gjøre vurderinger av omfanget ut fra vedlagte tilbudstegninger rør og befaringer. Hovedytelser er listet opp i ytelsesbeskrivelsen, men ikke nødvendigvis alle detaljer og ytelser som skal til for å lage er komplett anlegg, disse skal også medtas og prises. Arbeidstegninger videre prosjektering Som tilbudstegninger er det laget plantegninger for rør anleggene med forslag til løsning for endringer i ombyggingsområdene. Videre er det vedlagt tegninger av eksisterende røranlegg, hvor omfanget av riving framgår. Ref. tegningsliste for tilbudstegninger VVS. Entreprenøren står fritt med henblikk på valg av løsninger innenfor de krav og rammer som er angitt i ytelsesbeskrivelsen. Entreprenøren overtar ansvaret for den videre prosjekteringen, og skal søke om ansvarsrett PRO i forbindelse med IG. Entreprenøren utarbeider arbeidstegninger, og Som bygget tegninger og tar høyde for dette i prisingen. Myndighetskrav Alle leveranser og arbeider må tilfredsstille gjeldende statlige og kommunale lover, forskrifter og bestemmelser, aktuelle norske standarder. Nye sanitærinstallasjoner skal utføres i henhold til Teknisk forskrift 2010, Normalreglementet, Håndbok 42 Rør og våtrom og Våtromsnormen fra NBI.. Entreprenøren er ansvarlig for at detaljløsninger og utførelse tilfredsstiller dette.
Side 4 av 8 Plassforhold Entreprenøren er ansvarlig for at tilbudt anlegg og utstyr kan monteres innenfor den prosjekterte plassbegrensningen. Entreprenøren er ansvarlig for inntransport av materialer og utstyr. Renhet i rør og i kanalnett Rør, kanaler og komponenter må sikres slik at de er rene innvendig når lokalene tas i bruk. Jfr. NS50905.9.1 og 8. Elektrisk materiell og krav til elektrisk utstyr i forbindelse med VVS anleggene Byggets strømforsyning er 230 V og 3 faser. Lydkrav Komponentene i anlegget skal settes sammen på en slik måte at krav til støynivå i henhold til NS8175 tilfredsstilles. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Entreprenøren må lage risikoanalyse for arbeidene. Samt tiltaksplan for å ivareta SHA i gjennomføringen av arbeidene. Av spesielle risikoområder for VVS arbeidene nevnes følgende: - Spreding av byggestøv ved riving av vvs-installasjoner og bygging av nye. - Kvalitetssikring (KS) Entreprenøren skal ha system for kvalitetssikring og dokumentasjon på foretatt egenkontroll. Brannmessige forhold Entreprenøren plikter å sette seg inn i og etterkomme bestemmelsene i de offentlige krav og vedtekter. Rørføringer som krysser EI60 skiller skal være i ikke brennbart materiale. Det vises til branntegninger og brannteknisk rapport for prosjektet utarbeidet av Brannteknisk rådgiver, Reinertsen AS. Krav til leveranse og dokumentasjon I løpet av kontraktforhandlingsperioden og senest 5 uker etter at tilbyder er meddelt aksept av tilbudet, skal det leveres dokumentasjon av nyttet materiell og utstyr. Opplæring Etter at anlegget er prøvet og innregulert skal entreprenøren instruere byggherrens driftsog vedlikeholdspersonale. Merking Alle anlegg skal ha fullverdig merking i overensstemmelse med FDV instruks og i tråd med gjeldende forskrifter. Alle komponenter merkes med symboler i henhold til NS8340, og rørledninger i henhold til NS 813. Der utstyr, rør eller kanaler er dekket av andre installasjoner som himling eller liknende, monteres merkeskilt på himling. Det skal benyttes graverte skilt med varig merking som skrues fast til underlaget. Tetthetsprøving Samtlige rørledninger skal tetthetsprøves i henhold til NS3551 og VVS AMA 98. Protokoller framlegges. Innregulering av vvs-anleggene Anleggene skal rengjøres, funksjonstestes, kapasitetstestes og innreguleres og det skal lages innreguleringsprotokoller.
Side 5 av 8 Drift og vedlikeholdsinstruks og som bygget dokumentasjon Det skal utarbeides enkel drift- og vedlikeholdsinstruks som supplering til eksisterende FDV for ombyggingen. Det skal utarbeides som bygget dokumentasjonstegninger for røranleggene som skal inngå i FDV- dokumentasjonen. Trykktestingsprotokoller, innreguleringsprotokoller og ventilguide skal inngå i FDV- dokumentasjonen. FDVdokumentasjonen skal foreligge elektronisk og i papirformat. 31.1 Rivearbeider Sanitæranlegg Omfang I alle ombygningsområdene skal det utføres rivearbeider. Omfanget av hva som skal fjernes og hva som skal beholdes framgår av anvisninger på vedlagte tegninger av eksisterende røranlegg. Det lages ikke detaljert mengdebeskrivelse av det som skal rives og entreprenøren må selv gjøre vurderinger på befaring. Hovedytelser er listet opp i ytelsesbeskrivelsen, men ikke nødvendigvis alle detaljer og ytelser for komplett rivearbeid, disse skal også prises. Forhindring av spredning av støv Det er studenter i bygningene mens riving og ombygningsarbeidene pågår og det skal derfor forhindres at det spres støv til omgivelsene under rivearbeidene og under ombygningsarbeidene for øvrig. Områdene skal avgrenses med plasttildekking og liknende tiltak. Riving av rør og utstyr generelt Rivingen skal inkludere alle rørdeler, ventiler, isolasjon, oppheng, festeanordninger, gjennomføringer i dekker, braketter etc. Det skal fortløpende ryddes etter rivearbeidene og alt avfallet skal kildesorteres og kjøres til gjenvinningsanlegg og/eller avfallsplasser, godkjente mottak. 31.1 Sanitæranlegg ombygging Omfatter forbruksvann og spillvann. I 2.-5.- etasje skal to dobbelthybler gjøres om til enkelthybler med servanter. Felles dusjbad, toaletter og et vaskerom skal bygges om. I 1. etasje skal en dobbelt garasje bygges om til to hybler med servanter og en dobbelthybel gjøres om til to enkle hybler med servanter. Dusjbad, toaletter og et vaskerom skal bygges om. I 6. etasje skal en leilighet bygges om til 4 hybler med servanter og et felleskjøkken. Eksisterende kjøkken skal gjøres om til hybel med servant. Felles bad, vaskerom og toalettrom skal bygges om og det skal etableres to nye dusjrom. Generelt Skal det benyttes robust utstyr av anerkjente fabrikat for alt sanitært utstyr og deler til vedlikehold av utstyret skal være tilgjengelig i nærmiljøet. Brosjyrer, drift og vedlikeholdinnstrukser til alt utstyr i alle deler av anlegget skal være på norsk. Eksisterende taksluk og nedløp skal beholdes uforandret. Ingen taknedløp berøres av ombygningen. Spillvann Alle spillvannsrør legges i MA. Føringer fra vegg ut til servant, i kjøkkenbenk etc. i PP. Avløpsrør fra servanter på baderom kan legges i påstøp via sluk. Sluk tilknyttes igjennom dekket fra himlingen i etasjen under. For øvrig skal vann og avløpsledninger i hovedsak komme ut av vegg og ikke opp av gulv. Alle spillvannsrør skal ha stakeluker i henhold til forskriftskrav.
Side 6 av 8 Forbruksvann Hyblene tilknyttes eksisterende varmt og kaldt tappevann som ligger tilgjengelig i sjakt etc. KV/VV legges i Cu eller alupex fram til tappevannsfordeler over himling på hvert bad og isoleres forskriftsmessig i henhold til TEK10. Fra fordelerskap i himling på baderom legges rør-i-rør over himling og i vegger uten skjøter og avsluttes med veggbokser på alle tappesteder også i kjøkkenbenk. Som Sanipex eller tilsvarende. Alle rør skal merkes og Rør-i-rør skal ha fargemerking av varmt og kaldt. Klamring av rør-i-rør systemet skal være 1 klammer per meter rør og 3 klammer per 90 graders rørbøy. Det skal benyttes spikeravvisere i metall for å redusere risikoen for punktering av vannledningene. Alle rørsystemets deler skal ha VSK-godkjenning og være godkjent av nemda for sanitært materiell (GNFS). Synlige rør legges over alt i forkrummet utførelse. Alle synlige rørgjennomføringer avsluttes med krage mot vegg, tak i hvit utførelse eller utførelse avtalt med arkitekt. Rør i ikkeforkrummet utførelse skal ikke være synlig ut av vegg, opp av gulv eller under himling. Ventiler Det monteres stengeventiler på KV/VV i fordelerskap og foran hvert utstyr i forkrummet utførelse. Alle ventiler skal være i dråpetett utførelse ved normalt driftstrykk og stengt posisjon. For stengeventiler benyttes kuleventiler. Strupeventiler skal ha måleuttak. Servantbatterier Servantbatterier skal generelt være vannsparende, ett- greps med keramisk tetning. Som type Gustavsberg eller tilsvarende. Dusjbatterier Dusjbatterier skal være, trykkstyrt som type Oras Oramix eller tilsvarende. Kjøkkenbatterier Kjøkkenbatterier skal være vannsparende, ettgreps med keramisk tetning og med lang svingbar tut, type Oras, Gustavsberg eller tilsvarende. Ekspansjon Ekspansjonsanordninger på rørføringer beregnes av entreprenøren og monteres etter behov. Gjennomføringer gjennom murte og støpte vegger skal ha godkjent rørhylser slik at rørene kan ekspandere fritt. Sluk I alle dusjer skal det være gulvsluk i plast med rist i rustfritt stål. Taksluk Servanter og toaletter Servanter og toaletter skal være i hvitt porselen som type Gustavsberg eller tilsvarende. Komplett, ferdig montert, alt nødvendig tilbehør skal inngå. Servantens størrelse og utforming. ref. ark tegning. Alle toaletter skal være i vegghengt utførelse og med påbygget sisterne som type Grohe eller tilsvarende. Tilknytning til oppvaskmaskiner Det skal være opplegg for oppvaskmaskiner i kjøkken. Oppvaskmaskiner skal tilknyttes vann og avløp
Side 7 av 8 Oppvaskkummer Skal være doble kummer i rustfritt stål og for nedfelling i benk i henhold til arkitektens skjemategning for kjøkken. Tilkoblingene skal ha uttak for oppvaskmaskin. Alt nødvendig tilbehør skal inngå. Dusjer Skal ha lang dusjstang og være i sparedusjutførelse. Type Oras eller tilsvarende. Brannskap Eksisterende brannskap benyttes, ingen nye brannskap. Rørfordelere og fordelerskap Rørfordeler monteres i fordelerskap i himling på bad. Mål på skap må ikke være større enn 400x600 mm. 32 Varmeanlegg Orientering Ref. kap. 30. VVS anlegg. Studenthuset har i dag vannbåren varme og oppvarmes i dag med radiatorer under vinduer. Etter ombyggingen skal det fortsatt benyttes radiatorvarme til oppvarming og i tillegg utrustes alle nye bad med elektrisk gulvvarme. Eksisterende radiatoranlegg blir berørt av ombygningene i 1. etg. og i 6. etg. Dimensjonerende tur/retur temperatur på eksisterende anlegg er 80ºC/60ºC. Radiatoranlegget beregnet til å dekke transmisjonstap, infiltrasjonstap. Distribusjonsnett med tilhørende komponenter skal utføres i henhold til VVS- bransjens varmenorm. Dimensjonerende tur og retur temperaturer Radiatorvarme 80/60 ºC Ventilasjonsvarme 80/40 ºC Ventilasjonsvarmen berøres ikke av ombyggingen. Alle rør isoleres i henhold til TEK2010 32.0 Riving av varmeanlegg Omfang I ombygningsområdene i 1.etg. og 6. etg., skal det utføres rivearbeider. Omfanget av hva som skal fjernes og hva som skal beholdes framgår av anvisninger på vedlagte tegninger av eksisterende røranlegg. Det lages ikke detaljert mengdebeskrivelse av det som skal rives og entreprenøren må selv gjøre vurderinger på befaring. Hovedytelser er listet opp i ytelsesbeskrivelsen, men ikke nødvendigvis alle detaljer og ytelser for komplett rivearbeid, disse skal også prises. Forhindring av spredning av støv Det er studenter i bygningene mens riving og ombygningsarbeidene pågår og det skal derfor forhindres at det spres støv til omgivelsene under rivearbeidene og under ombygningsarbeidene for øvrig. Områdene skal avgrenses med plasttildekking og liknende tiltak. Riving av rør og utstyr generelt Rivingen skal inkludere alle rørdeler, ventiler, isolasjon, oppheng, festeanordninger, gjennomføringer i dekker, braketter etc. Det skal fortløpende ryddes etter rivearbeidene og
Side 8 av 8 alt avfallet skal kildesorteres og kjøres til gjenvinningsanlegg og/eller avfallsplasser, godkjente mottak. Utstyr som skal rives Tre radiatorer i 6. etg. skal rives og ribberørsradiatorer i garasje. Rives med tilhørende rørledninger. Om noen av radiatorene eventuelt med fordel kan gjenbrukes, vurderes på stedet i samarbeid med byggherren. 32.2 Varmeanlegg ombygging I sjakt og over himling legges rørene i alupex. Alle rør legges med tanke på gunstigst mulig utlufting og luftepotter monteres etter behov. Synlige rør legges over alt i forkrummet utførelse. Alle synlige rørgjennomføringer avsluttes med krage mot vegg eller tak i hvit utførelse eller i utførelse avtalt med arkitekt. Rør i ikke forkrummet utførelse skal ikke være synlig under himling eller ut av vegg. Komplett inklusive røroppheng. Ventiler Varmeanlegget skal ha avstegningsventiler og mulighet for avtapping. Alle ventiler skal være i dråpetett utførelse ved stengt posisjon og normalt driftstrykk. Minimum trykklasse PN10. Avstegningsventiler skal være kuleventiler og ha gir ved dimensjoner > DN15. Strupeventiler skal ha faste måleuttak med mulighet for enkel etterkontroll av innregulerte vannmengder. Både strupe- og stengeventiler skal ha flenser ved dimensjoner > DN 50. Ekspansjon Ekspansjonsanordninger på rørføringer beregnes av entreprenøren og monteres etter behov. Gjennomføringer gjennom murte og støpte vegger skal ha godkjent rørhylser slik at rørene kan ekspandere fritt. Radiatorer Det benyttes samme type radiatorer som er i anlegget fra før, Ludvig radiatorer fra Lyngson as med direktestyrt termostatventil, vegghengte radiatorer med radiatorfeste i vandalsikker utførelse. Radiatoren skal minimum kunne tåle 1000 N ekstra vekt i tillegg til egen vekt. Radiatorene skal være av typen med integrerte rør og ha brennlakkert hvit overflate. Radiatorene utstyres med stengeventiler og direktevirkende termostatventiler. Radiatorene monteres fortrinnsvis 15 cm opp fra gulv og 7 cm fra vegg og skal monteres på yttervegg og tilpasses arkitektens møbelering/innreding. Brannskap Det er to stk brannskap i hver etasje. Eksisterende brannskap og tilhørende rørføringer beholdes uendret.