Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative prosesser på nasjonalt og internasjonalt nivå, samt innsikt i samfunnsvitenskapelige metoder for å kunne gjennomføre empiriske studier. Målgruppe Studiet er egnet både for deg som kommer rett fra videregående skole, og for deg som har vært noen år i yrkeslivet i offentlig eller privat virksomhet. Studiet er godkjent som 1-årig videreutdanning for lærere. /opptakskrav Opptak til studiet krever generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller mere, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Formell kompetanse Årsstudiet gir 60 studiepoeng og kan inngå som en årsenhet i en bachelorgrad. Læringsutbytte En kandidat med fedrig utdanning skal ha grunnleggende kunnskaper om ulike offentlige institusjoners oppbygning og virkemåte, samt forståelse av politiske prosesser på nasjonalt og internasjonalt nivå. Kandidatene skal også ha innsikt i samfunnsvitenskapelig metode og statistikk og være i stand til å planlegge og gjennomføre empiriske undersøkelser. Arbeids- og undervisningsformer Nettstudier Eksamens- og vurderingsordninger Slutteksamen, deleksamen Studiets oppbygging Studiet er bygd opp rundt fire kurs som hver er inndelt i studieenheter. Her foreleses det direkte over pensum, men studenten oppfordres til å betrakte forelesninger og arbeidskrav som bidrag til å kaste lys over problemstillinger i en videre samfunnssammenheng. Målet er at

studentene skal tilegne seg kompetanse i å analysere og vurdere faglige spørsmål og problemstillinger, samt evne til å sette dette i en praktisk ramme. Emnebeskrivelser Samfunnsvitenskapelig metode SVG 5287 Samfunnsvitenskapelig metode 15 Ingen spesielle Karaktertype Samfunnsvitenskapelig metode er først og fremst en hjelpedisiplin. Kunnskap om metode er en forutsetning for å kunne gjennomføre systematiske (vitenskapelige) undersøkelser av virkeligheten, enten disse undersøkelsene faller inn under politisk adferd, internasjonal politikk eller offentlig politikk og administrasjon. Dessuten er en viss metodeforståelse nødvendig for å kunne forstå og vurdere andres vitenskapelige arbeider. Enkelte kvier seg for å gi seg i kast med et kurs som dette fordi de føler seg hjelpeløse i møte med tabeller, tall, statistikker og utregninger. Slike matematiske hjelpemidler og verktøy utgjør en relativt viktig del av studieenhet 3 i dette kurset. Ett av målene med dette heftet er å bidra til å minske frykten for blant annet tall og tabeller. Statistikk kan være spennende, spesielt om man er klar over at det viktigste er å fokusere på tolkningen av resultatene, ikke på resultatene i seg selv. Det er vanlig å dele metodefaget i to hovedemner. Det første kalles kvalitativ metode og er basert på data som det er vanskelig eller lite formålstjenlig å kvantifisere (tallfeste). Dataene krever derfor spesielle teknikker for analyse og tolkning, og disse teknikkene er ikke først og

fremst matematiske. Den andre hovedmetoden kalles kvantitativ metode.i kvantitativ metode oversettes informasjonen vi får til tallstørrelser, og den analyseres ved hjelp av statistiske teknikker. På kurssidene skal vi naturligvis gå gjennom begge hovedmetodene, og vi skal se litt mer prinsipielt på forholdet mellom dem. I studieenhet 2 skal vi fokusere på kvalitative metoder og i studieenhet 3 på kvantitative. Studieenhet 1 tar opp generelle spørsmål som i stor grad er felles for de to metodene. Kurset i samfunnsvitenskapelig metode skal gi en generell og praktisk innsikt i fremgangsmåter som blir benyttet i forbindelse med empiriske undersøkelser. Kurset skal på den ene siden gjøre studentene i stand til å foreta enkle empiriske undersøkelser av god kvalitet. Resultatene man kommer frem til, skal være pålitelige og troverdige fordi de har valgt en fremgangsmåte som bidrar til å sikre kvaliteten. Slike undersøkelser kan være basert på egne data eller på data som er innhentet og gjort tilgjengelig av andre. På den andre siden skal kurset også gi studentene best mulig grunnlag for å vurdere kvaliteten i andres faglige arbeider. En vitenskapelig artikkel vil vanligvis være lettere å forstå og vurdere hvis man forstår hvordan forfatteren har gått frem for å nå sine resultater og konklusjoner. Kurset vil for eksempel gi studentene bedre muligheter til å foreta en kritisk vurdering av de mange meningsmålinger som presenteres i presse og kringkasting. Når studentene har gjennomgått et kurs i samfunnsvitenskapelig metode, vil de i større grad kunne stille spørsmål ved undersøkelsenes kvalitet. Studiet og kurssidene er som nevnt inndelt i tre studieenheter. Hver studieenhet består av flere deler i kurssidene, og av flere hovedtemaer og enkeltforelesninger i form av lydfiler med tilhørende PowerPoint-filer. I begynnelsen av hver del presenteres læringsmål. Deretter følger leseanvisning, veiledning og forelesninger knyttet til det pensumstoffet du skal lese. Både i kurssidene og i forelesningene legges det vekt på å gi eksempler og å tilrettelegge stoffet i en pedagogisk form. Vær likevel oppmerksom på at forelesningene og kurssidene ikke kan dekke hele pensum. Du må bruke det som et hjelpemiddel. Det er ikke tilstrekkelig å kun gå gjennom PowerPoint-filer og forelesninger for å få fullstendig overblikk over alle deler av pensum. Kurssidene er stort sett disponert og strukturert i samsvar med strukturen i boken til Dag Ingvar Jacobsen. De øvrige kapitlene på pensum (fra boken til Holter og Kalleberg) utdyper Jacobsens bok på enkelte områder i de to første studieenhetene. Innledningsvis i hvert kapittel i kurssidene er det anvist når det er mest aktuelt å se nærmere på stoffet i disse bidragene. Politisk teori SVG 5288 Politisk teori 15

Ingen spesielle Karaktertype Formålet med kurset er å gi en innføring i politisk filosofi og i samfunnsvitenskapelige grunnlagsproblem og tilnærmingsmåter. Utvikling av evnen til å tenke kritisk og analytisk omkring samfunnspolitiske problemstillinger er en sentral målsetting i kurset. Studiet og kurssidene er inndelt i tre studieenheter. Hver studieenhet består av flere deler i kurssidene, og av flere hovedtemaer og enkeltforelesninger i form av lydfiler med tilhørende PowerPoint-filer. I begynnelsen av hver del presenteres læringsmål. Deretter følger leseanvisning, veiledning og forelesninger knyttet til det pensumstoffet du skal lese. Vær likevel oppmerksom på at forelesningene og kurssidene ikke kan dekke hele pensum. Du må bruke det som et hjelpemiddel. Det er ikke tilstrekkelig å kun gå gjennom PowerPoint-filer og forelesninger for å få fullstendig overblikk over alle deler av pensum. Det norske politiske og administrative system SVG 5289 Det norske politiske og administrative system 15 Ingen spesielle

Karaktertype Det norske politiske og administrative system skal gi en innføring i hvordan det politiske og administrative systemet i Norge er oppbygd og fungerer. Dette innebærer at kunnskaper om de politiske og administrative institusjonenes organisering og virkemåte vil stå sentralt i kurset. Likedan vil vi gå inn på den historiske bakgrunnen for framveksten og utviklingen av institusjonene. De politiske institusjoner eksisterer imidlertid ikke uavhengig av samfunnet for øvrig. Systemet blir jevnlig utsatt for påvirkning fra omgivelsene på ulike måter. Uten slik påvirkning kunne ikke det politiske systemet fungert. I et demokratisk samfunn er det helt livsnødvendig at myndighetene er oppmerksomme på holdninger og verdier som gjør seg gjeldende i samfunnet. Systemet trenger aksept og støtte både på generelt grunnlag og i forhold til den konkrete politikken som skal utformes innen ulike områder. Vi snakker gjerne om at systemet trenger legitimitet. Dessuten er man avhengig av mer generell informasjon om samfunnsmessige forhold når beslutninger skal fattes. Styring gjennom iverksetting og evaluering vil også stå sentralt. Spesielt i norsk sammenheng har vi i etterkrigstiden hatt relativt sterke styringsidealer. Etter hvert har en satt større fokus på hvordan det politiske systemet er i stand til å skaffe seg kunnskaper om virkningene av offentlig politikk. Vi snakker her om hvordan og i hvilken grad systemet er i stand til å lære i forhold til beslutninger og virkemidler. Både innledningsvis og underveis i modulen blir du presentert for teorier og modeller som kan brukes i analyse eller framstilling av det politiske systemet. Dette er verktøy/redskaper som skal hjelpe oss til å få øye på viktige sammenhenger og interessante trekk ved systemet. Modellene er forenklede bilder av virkeligheten. De kan være hjelpemidler, men de må ikke forveksles med den komplekse og konkrete virkeligheten. Som mennesker har vi hele tiden behov for å forenkle en komplisert virkelighet. Også i hverdagslivet er vår læring basert på forenklinger. Mer eller mindre bevisst bygger vi våre egne modeller og utvikler egne begreper. Også innen vitenskapen må vi utvikle modeller og begreper når vi skal systematisere og utvikle kunnskapen vår. Denne teori- og modellbyggingen foregår likevel på en noe annen måte innen en vitenskap enn det som skjer i hverdagslivet. For det første skal kunnskapen her være basert på en mer systematisk innsamling av data. Dessuten skal man være mer bevisst de modeller og begrepsmessige forutsetninger man baserer seg på. Det er også viktig å være klar over at det finnes andre måter å se virkeligheten på. Internasjonal og komparativ politikk SVG 5290 Internasjonal og komparativ politikk

15 Ingen spesielle Karaktertype Studiet av dette emnet har som mål å trekke ut generelle lærdommer fra det mangfold av begivenheter som finnes på den internasjonale arena. Meget forenklet kan vi si at i motsetning til historie, som har som mål å fastslå hva som faktisk skjedde empirisk hva som er fakta, så har internasjonal politikk som formål å se etter faste eller generelle mønstre som kan forklare hvorfor hendelser inntreffer i internasjonal politikk. Komparativ eller sammenliknende politikk har et annet fokus. Mens internasjonal politikk søker å forklare staters og andre aktørers atferd ut fra hvordan staten er strukturert, så søker komparativ politikk å si noe om hvordan, i og i hvilken grad, slike konstitusjonelle forskjeller innvirker på staters, eller andre aktørers atferd. Sammenliknende politikk står overfor en tosidig oppgave: innsamling og analyse av data om samtidige politiske systemer, og oppbygging og testing av tankeøkonomiske modeller for å forklare variasjoner i utvikling, strukturering og levedyktigheten til slike systemer. Den som studerer internasjonal og komparativ politikk, kan imidlertid ikke bare sette seg i godstolen og komme fram til generelle teorier om internasjonale hendelser. Han eller hun må også ha god historisk oversikt og følge med i den løpende utviklingen av hva som faktisk skjer. Nå er det ikke alltid enighet om hendelsesforløp, men dersom man ønsker å si noe om Irans atomprogram, EUs integrering og utvidelse, eller politiske avtaler om klima, må man kjenne til dagens virkelighet og landenes eller problemstillingens forhistorie. Formålet med kurset er å gi en innføring i internasjonal og komparativ politikk. Den sentrale målsettingen er at studenten skal være i stand til å fortolke hendelser på den internasjonale arena, kritisk og analytisk.