Nordhordland folkehøgskule Side 4-5. Studiestart Side 10-11. Alle folkehøgskolene på Facebook Side 14-15

Nr. 2-2010 74. årgang Nordhordland folkehøgskule Side 4-5 Studiestart Side 10-11 Alle folkehøgskolene på Facebook Side 14-15

andakt Harald Wiig Andersen inspektør Nordhordland folkehøgskule Prester og levitter er ålreite folk... Hvert år på Israels-turen med våre elever, stanser vi midt i ødemarken mellom Jeriko og Jerusalem. Det er ikke så langt mellom de to byene. Med buss går turen unna på ca 30 minutter. Men høydeforskjellen er stor. Mens Jeriko ligger 250 meter under havets overflate, ligger Jerusalem 800 meter over havets overflate. Med andre ord, en slitsom tur for dem som skulle denne veien. Her stanser vi med alle elevene en liten stund for å fremføre Jesu kjente lignelse om den barmhjertige samaritan. Her har vi med kostymer og alt som skal til. Ja til og med et ekte esel leies inn for denne begivenheten! Vi kjenner alle historien. Vandringsmann slått ned av røvere, presten og levitten spaserer forbi, mens vår helt, den barmhjertige samaritan, redder dagen for vandringsmannen. Hver gang jeg hører denne historien tenker jeg på hvorfor presten og levitten bare gikk forbi. Prester, i alle fall de jeg kjenner, er koselige og varmhjertede mennesker. Kan ikke si at jeg kjenner noen levitt, men jeg innbiller meg at også de er ålreite mennesker! Så hva tenkte du på Jesus, da du fortalte denne lignelsen? Presten og levitten var på vei til Jerusalem. Her fantes deres største arbeidsplass og helligdom, nemlig templet. Guds egen bolig på jorden! For å gjøre sin tjeneste i tempelet måtte prester og levitter leve etter et meget strengt regelverk. Dette gjaldt blant annet leveregler, klesdrakt og renselse. Ingenting måtte stå i veien for deres perfekte gudstjeneste! Det var bare det at på deres vei lå det en mann slått av røvere, full av blod og kanskje død... Det er her presten og levitten gjør sine valg som i 2000 år har hengt ved dem. Begge ser den voldsutsatte mannen ligge der, begge vet de at tempelreglene forbyr dem å ta i noe dødt før man skal gjøre tjeneste i tempelet. Gjør man det kan man ikke være i templet før karantenetiden er omme. Så begge bestemmer seg for å ikke røre mannen i tilfelle han er død, og dermed har man galant overholdt de strenge tempelpåbudene. Dessuten så de kanskje en barmhjertig samaritan litt lengre ned i bakken. Han hadde til og med et esel. Han kan nok ordne opp. Han skal jo ikke tjene Gud i tempelet... På vår vei gjennom livet møter vi stadig på mennesker som på en eller annet måte sitter i grøftekanten og trenger vår hjelp. Ikke minst blant våre elever er det sånn. Vi møter det hver dag og flere ganger om dagen. La denne lignelsen bli en stadig påminnelse om å ha fokus på hva som i bunn og grunn er det viktigste. Bibelen forteller ikke noe om dem som vandret på veien etter at vandringsmannen var tatt hånd om. Hva om det ikke kom noen samaritan? Hva om nestemann som kom var vaktmesteren, rektoren eller læreren. Eller, hva om det var deg... Forsidebilde: Elev på Global Exstreme linjen på surfekurs i Australia. FOTO STEINAR DALE WESSMANN innhold Andakt................................. 2 Redaksjonelt............................ 3 Teambuildingsløype...................... 4-5 Tyske folkehøyskoler...................... 6 Musikal - vår største årlige fellessatsing...... 7 Bistandslinjen i Peru...................... 8 Innspill og utspill......................... 9 På turné for folkehøgskolene.............. 10-11 Ut på tur aldri sur....................... 12 4 Internasjonalt utvalg..................... 13 Alle folkehøgskolene i Norge på Facebook... 14-15 KL har gjort meg til en bedre formidler...... 16-17 Nytt fra NKF............................ 18-19 Setesdal folkehøgskole.................... 20 4 10 16 20 KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 2

Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontoret for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: 22 47 43 00 e-post: ikf@ikf.no NKF på nettet: www.folkehogskole.no/nkf Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd ANDREAS MELBERG (leder), Sagavoll ØYVIND REINARTSEN, Molde MARIT ASHEIM, IKF JORUNN TVEIT, Danvik Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: 3000 16 00873 Helside: kr 1900,- Halvside: kr 1000,- Pris pr. mm. kr 3,- Halv pris for stillingsannonser Noregs Kristelege Folkehøgskolelag LEON HAUGSBØ (leder), Sunnfjord HILDE MARIA ESPELID (nestleder), Sunnmøre EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun SOLVEIG ROGNSTAD, Øytun REIDUN BORØY, Viken Informasjonskontor for kristen folkehøgskole KJELL KONSTALI (leder), Solborg ANNE APESLAND, Grenland JOHN PETTER STANGELAND, Hurdal Verk Gunnar Birkeland, Birkeland LEON HAUGSBØ, leder NKF Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no JON ILSENG informasjonsrådgiver, jon@ikf.no MARIT ASHEIM, IKF Informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no ODD HADDAL pedagogisk konsulent, odd@ikf.no ARILD BØE, redaktør, Minnefondet, arild@ikf.no Skjult pensum redaksjonelt Ordet pensum har vært litt vrient i norsk folkehøgskole. Det har for mange hatt en dårlig klang fordi det ble forbundet med eksamen, som folkehøgskolene ikke skal ha, og med at noen utenfor skolen bestemmer hva det skal undervises i. Men en skole har selvfølgelig planer for hva det skal undervises i og hvilke sider ved fagene det skal legges vekt på. I den forstand skal en folkehøgskole ha pensum. Det er ingen ting å skjule, og det er ikke det denne lederen handler om. Det er verre enn som så. Jeg lærte uttrykket først på engelsk, The hidden curriculum kan oversettes med det skjulte pensum eller kanskje den skjulte læreplan. Det betyr ikke at skolen eller læreren prøver å holde læreplanen skjult, men at vi kanskje gjør det likevel, og ikke skjønner det. Et eksempel utenfor folkehøgskolen først: Skolen holder fram for elevene at samarbeid og fellesskap er viktige verdier. Det er gruppearbeid i undervisningen. Men eksamen er individuell. Det skjulte pensum er i så fall at når det virkelig blir alvor, er det konkurranse og den sterkestes eller flinkestes rett som gjelder. Et annet eksempel fra ett av mine egne fagområder i folkehøgskolen, frilufstsliv. Klassen har vært på flere lange og spektakulære turer, kanskje på flere kontinenter i løpet av et kort skoleår. Elevene har sikkert sterke og flotte opplevelser og minner for livet. De har antakelig lært nye eller forbedret sine ferdigheter. Samtidig har vi formidlet at friluftsliv, i alle fall når det er på sitt beste, er noe som drives når man har mye sammenhengende (fri)tid til rådighet, man må ha god råd, spesialisert utstyr, og friluftsliv drives helst langt hjemmefra. Poenget her er at dette ikke handler om bevisst dobbeltspill fra skolens eller lærerens side. Men det er den pedagogiske varianten av ordtaket om at jeg hører ikke hva du sier, for handlingene dine taler så mye høyere. Eller med andre ord: Det handler om for dårlig refleksjon over hvilke elementer som inngår i den totale pedagogiske situasjonen. NKF har nylig startet et pedagogisk utviklingsarbeid om reisens pedagogikk. Dette er et område som roper etter å bli analysert med tanke på eventuelle skjulte læreplaner. Fordi undervisningssituasjonen inneholder så mange elementer vi ikke kontrollerer. Hvordan står elevenes faktiske læringsresultat, i kunnskaper, holdninger og handlingsberedskap, i forhold til de intensjoner skolen har med undervisningstilbudet? I prinsippet gjelder dette selvsagt alle sider ved en folkehøgskoles undervisning og formidling. Og min utfordring til skolene og medarbeiderne er å begynne å gå på jakt etter skjulte læreplaner på egen skole. Hvordan er forholdet, eller samspillet, mellom liv og lære? Er det noe av det vi gjør som trekker i en annen retning enn det vi sier og det vi ønsker? Hva kan vi gjøre for å få alle elementene i folkehøgskolens sammensatte undervisningssituasjon til å formidle det samme? Vi har vel ingen ting å skjule? TOR GRØNVIK Daglig leder NKF/IKF NKF på nett: www.folkehogskole.no/nkf SIDE 3 nr 2 - KRISTENfolkehøgskole

Teambuildin Bilde av elever i første skoleuke. FOTO: RONALD ØYEN Vi fortsetter med folkehøgskolestoff presentert av skolene selv. Tidligere skoler som har levert bidrag er Danvik (8-2009) og Solborg (1-2010). I dette nummeret er det Nordhordland folkehøgskule som kommer med sitt bidrag. På begynnelsen av hvert skoleår har vi alltid fokus på at elevene skal bli godt kjent med hverandre, bli trygge og oppleve at dette er en spennende og kjekk skole å komme til. Vi har lenge hatt ulike bli kjent aktiviteter. TEKST/FOTO: NORDHORDLAND FOLKEHØGSKULE Etter en av våre turer til Israel fikk vi inspirasjon fra et senter der til å lage vår egen teambuildingsbane. Banen har i dag 15-20 ulike poster med bålplass og amfi med plass til ca 100 stk. Vi kan ha fra sju-åtte deltakere til 150 stk. Opplegget kan tilpasses de ulike behov. Her blir deltakerne utfordret på å løse uvante og utfordrende oppgaver. Laget er avhengig av et godt samarbeid, god organisering og kreativitet for å løse oppgavene på en best mulig måte. Dette gir mye moro og et godt redskap for å arbeide med relasjoner mellom mennesker. Til nå har vi brukt banen mest i starten av skoleåret, men vi ser også at dette kan være et godt redskap for å jobbe med klassemiljø, samarbeid, gruppeprosesser, bli bevisst egen og andres roller i grupper, kommunikasjon og relasjoner. Etter gode tilbakemeldinger har vi også begynt å ha kurs for grupper utenfor skolen som konfirmantgrupper, KRIK-lag og barnehageansatte. Dette er et konsept vi vil gå ytterligere ut med i løpet av våren til bedrifter og skoler. Dette konseptet er noe vi arbeider med for å utvikle videre og stadig gjøre bedre. Hvordan gjøre hverandre gode? Hvordan gjøre hverandre gode har vært et tema vi på Nordhordland folkehøgskule har hatt fokus på de to siste årene. Vi tror vi har mye å vinne på å gjøre hverandre best mulige i jobben vi gjør. I en jobb som av og til kan oppleves travel, der en har oppgaver KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 4

gsløype knyttet til sin avdeling og linje kan det fort bli lett å ha fokus på seg selv og sitt. Vi vil ha mer fokus på vårt fellesskap og hvordan vi kan gjøre hverandre gode, gi hverandre energi og tilbakemeldinger slik at vi sammen kan utvikle oss og få en best mulig skole. Vi har satt ned en liten gruppe som har lagt frem ulike temaer for resten av kollegaene, med fokus på hvordan gjøre hverandre gode, hva gir deg energi i jobben, hva skal til for at du trives, hvordan gi god og konstruktiv feedback til hverandre. Vi har skrevet lapper til hverandre med positive tilbakemeldinger. Disse kan en ta frem å titte på når en trenger litt påfyll! Vi har også brukt teambuidingsløyøpen på skolen, med fokus på gruppeprosess, hva skal til for at en oppgave blir løst på en god måte og relasjoner. Hver og en ble også utfordret på hvilke roller en inntar i gruppen, og hva denne rollen innebærer. Det ble en fantastisk morsom dag, særlig siden det hele var en konkurranse mellom de ulike gruppene, det fikk nok frem både det verste og det beste i oss! I forbindelse med dette har vi også latt årets selvevaluering ha fokus på trivselen i personalet. På Hordalandsmøtene, de årlige regionsmøtene blant folkehøyskolene i Hordaland, har også temaet disse to årene vært: hvordan gjøre hverandre gode, der Nordhordland folkehøgskule og Åsane folkehøgskole har samarbeidet om opplegget for de andre skolene. Vi håper og tror at prosjektet skal gjør oss enda bedre som ansatte på folkehøyskole, og at elvene våre skal ha nytte av dette fremover. Idrett og Friluftsliv til Malaga og El Chorro TEKST: HENNING IVERSEN Linjelærer I november 2009 tok idrett og friluftslivslinjen for første gang turen til Spania og fjellene i Malagaområdet. Vi bodde i Caratracca, som er en typisk fjellandsby med trange gater, koselige hvite hus og flott atmosfære. I tillegg finnes det her et gammelt og ærverdig, men nyoppusset spa og en konstant rennende kilde med rent vann som alle kan forsyne seg av! Av aktiviteter var klatring hovedaktiviteten. Vi brukte fire dager i El Chorro - Spanias største klippeklatreparadis, der vi klatret og gikk El Caminito del Rey. Caminitoen er en Via Ferrata med en (delvis ødelagt) tilrettelagt "vei" som er lagt utenpå fjellet. For å gå denne må en ha klatreutstyr og kunnskap om hvordan man sikrer seg. Denne turen hadde alle gledet (og grudd) seg til og det var ingen som ble skuffet. En slik blanding av høyde, utfordringer, vakker natur, teamarbeid, mestring, med mer skal man lete lenge etter! Elevene storkoste seg med klatringen også. Vi fant ruter i alle vanskelighetsgrader og vi fikk virkelig testet oss på balanse, utholdenhet og psyke. Flere gikk ruter på led for første gang, mens andre makset ganske så solid i forhold til tidligere. Leif Arne ledet blant annet en 6b rute, noe som er en veldig god prestasjon for en som nettopp har begynt å klatre. Vi var av gårde hver dag fra ca. 09.00 og klatret til solen gikk ned:) Ingenting å si på aktiviteten, været, forholdene og omgivelsene. Alt var helt topp! I tillegg hadde vi også tid til andre aktiviteter som falt i god jord hos elevene, så alt i alt kan vi konkludere med at turen ble svært vellykket i forhold til det som var målet: Gode opplevelser, personlig utvikling, felleskapsfølelse og samhold. Fra en av klatrerutene i El Chorro. Fotograf: Henning Iversen SIDE 5 nr 2 - KRISTENfolkehøgskole

Tyske folkehøyskoler Heimvolkshochschulen / Landvolkshochschulen Forbundet av tyske folkehøyskoler består av 44 skoler fordelt rundt omkring i alle delstatene i Tyskland. Skolene har ca 900 medarbeidere og et samlet budsjett på 43,6 milioner (2008). TEKST: EINAR NIELSEN I1951 besluttet den katolske og den evangeliske kirke og bondeorganisasjonene å slå sine folkehøgskoler (Heimvolkshochschulen) sammen i et forbund - Verband ländlicher Heimvolkshochschulen. Deres mål var etter nasjonalsosialismens fall å skape en verdibasert videreutdanning bygget på demokratiske prinsipper. Fortsatt var det noen skoler som tilbød helårskurs, men i løpet av 1950- og 1960-årene forsvinner disse og folkehøgskolen blir kortkursskoler, selv om noen enda har kurs som går over flere måneder. For få år siden forandret forbundet av skolene sitt navn til Verband der Bildungszentren im Ländlichen Raum, men de fleste skoler beholdt sitt opprinnelige navn. Etter at muren falt i 1989, ble det i de østlige delstatene dannet nye skoler for blant annet å fremme en demokratisk prosess. Skolene ligger ofte vakkert til i landlige omgivelser der man er borte fra det hektiske livet i et tettbefolket land. Lernen im Grünen - å lære i naturen - hvor man kan finne ro, konsentrasjon, inspirasjon og felleskap, er felles for skolene. Felles for skolene er også som hos oss at kursdeltagerne får del i felleskap, opplevelser og verdifull kunnskap. Et annet viktig folkehøgskoleprinsipp følges: hver skole står fritt til å utvikle sine kurstilbud. Vi finner en et mangfold av kurstilbud under følgende hovedtema: Menneske og samfunn Familiekurs for barn, voksne og hele familien Musikk, kunst og kultur Personlig utvikling Kurs for mennesker i en overgangsfase Pensjonistforberedende kurs Økologi og miljø: Menneske og natur Kristen tro Studiereiser til de forskjelligste kulturer og land Økonomisk blir skoleslaget støttet sentralt av Departementet for Familie, Frauen und Jugend og av den enkelte delstatregjerings Departement for Bildung, Wissenschaft und Kultur og av eierorganisasjonene. Da undertegnede startet som leder av kortkurstilbudet på Nordhordland Folkehøgskole i 1994, fikk jeg kontakt med en folkehøgskole den tidligere BRD - Evangelsche Landesvolkshochschule Koppelsberg nå Akademie am See -like sør for Kiel og en skole i tidligere DDR i Lubmin - Heimvolkshochchule Lubmin i nærheten av Greifswald nordøst i Tyskland. Akademie am See startet i 1954 med nær tilknytning til den evangelisk lutherske kirken i Schleswig Holstein. Skolen ligger vakkert til i utkanten av byen Plön med fin utsikt mot innsjøen Grosser Plöner See. Kontakten med daværende rektor Klaus Radtke gav innblikk i en skole med mange aktuelle, attraktive tilbud og et engasjert personale. Skolens hovedtilbud er innenfor foto - Fotoschule Plön, noe som førte til at Nordhordland Folkehøgskule i flere år har hatt studietur med vår Fotoklasse dit. Men skolen tilbyr også en rekke kurs innenfor tema som Familie, Kunst og kultur. Skolen tilbyr også en rekke opplevelsesreiser og flere av disse reisene har vært i samarbeid med Nordhordland Folkehøgskule til Norge. Heimvolkshochschule Lubmin startet i 1991 etter gjenforeningen av de to tyske stater. Ute Sbach sammen med ektefellen Eckhard Sbach ble oppfordret av delstaten Mecklenburg Vorpommerns til å starte en skole innenfor rammen ungdom og voksenopplæring. Begge hadde vært opposisjonelle i DDR-tiden, og tok fatt på denne oppgaven med friskt mot, og de var gjennom danske folkehøgskolefolk oppglødet av folkehøgskoletanken. Skolen har i løpet av få år etablert seg i naturskjønt område direkte ved Østersjøen med nye, tjenlige undervisningsrom og internat. Et av hovedtilbudene på denne skolen har vært Møte mellom Øst og Vest. Ungdom og voksne fra tidligere BRD og DDR har møttes til dialog, men også kurs med deltagere fra Polen, Tsjekkia og land i Vest-Europa har møttes til utveksling av tanker, følelser og forståelse. I tillegg har skolen hatt veldig interessante tilbud innenfor kunst og kultur og natur og miljø, noe som har ført til studiereiser i Norge i samarbeid med Nordhordland Folkehøgskule og til Grønland i samarbeid med Folkehøgskolen i Sisimut på Grønland. I sin presentasjon skriver skolen: Det er vårt mål at vårt program når mange og at deltagerne gjennom kursene, seminarene og prosjektene oppnår: å kjenne seg selv, får nye opplevelser og inntrykk og venner og at skolen på denne måten er med og bidrar til et sosialt, kreativt, kunnskapsrikt, åpent og demokratisk samfunn. For meg var det veldig interessant å oppleve disse skolene, den hjertelige mottagelsen, det fruktbare samarbeidet og den interessen de viste for folkehøgskolen i Skandinavia. Og jeg anbefaler gjerne andre til å gjøre det samme. Det gjelder ikke bare de to ovennevnte skolene, men også flere andre som jeg gjennom årene har besøkt og hatt kontakt med. Mer informasjon om forbundet for Heimvolkshochschulen, og den enkelte skole finnes på deres hjemmeside : www.verband-bildungszentren.de eller www.lernen-im-gruenen.de KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 6

Musikal - vår største årlige fellessatsing Er det mulig å få 155 elever til å jobbe sammen i to uker med det mål å sette opp en musikal? Vår erfaring er et ubetinget JA. Årets musikal er den tiende i rekken, og vi vil ikke være mer beskjeden enn å si at årets musikal var en suksess, både blant elevene, lærerne og de som kom på forestillingene. I siste halvdel av januar melder elevene seg på forskjellige arbeidsgrupper. Gruppene er "kulisse", "regi", "dans", "multimedia", "kor", "drama", "sirkusartister", "band", "inspirasjon" og "kostyme". Det er med andre ord en stor kabal som skal gå opp, og elevene fortjener stor honnør for å være fleksible og stille opp der det trengs. Regigruppen begynte å jobbe med musikalen i desember. De fikk i oppgave å skrive en gladmusikal, men fikk ganske frie tøyler innenfor visse rammer. Regigjengen tok virkelig oppgaven på alvor, og har brukt veldig mye av fritiden sin på at dette skulle bli et bra produkt. Årets musikal ble SIRKUS MANIA, en historie om ei jente som blir sparket fra et sirkus. Hun møter en mann som er veldig lei og fortvilet over jobben han har i et korrupt økonomifirma. Sammen vikler de seg inn i mye, men det slutter "happy" med at de ansvarlige skurkene blir satt bak lås og slå. Vi har positive erfaringer med å la elevene få mye ansvar med hensyn til regi og innlæring. De har egen evne og mulighet til å skape entusiasme blant medelevene. Det er også morsomt og spennende å ha et avbrekk fra vanlig aktivitet. Elevene har en god mulighet til å bli bedre kjent med hverandre på tvers av linjene de til daglig er en del av. Årets musikal hadde tre forestillinger med fulle hus og stående applaus, neste år går vi for fire. Fra Musicalen Sirkus Mania. FOTOGRAF RONALD ØYEN SIDE 7 nr 2 - KRISTENfolkehøgskole

Bistandslinjen i Peru Bistandsklassen var i høst i Peru i tre uker. Dette er andre gang at linjen reiser til Sør- Amerika. Linjen har et tett samarbeid med Strømmestiftelsen, og det var et av deres prosjekter vi besøkte. Vi arbeidet i Huaycan, et slumområde litt utenfor Lima. Området er svært rus og voldsbelastet Elevene fikk varierte oppgaver. De underviste blant annet på lokale barneskoler der de hadde et ikke-vold-budskap til barna. Vi hjalp også fattige enkeltfamilier med praktisk Erlend Åsebø, linjelærer. November 2009 hadde Dans og Pilates en danseforestilling i Sundtsenteret sine butikkvinduer. Linjeleder Siren Godø fikk forespørsel om å lage en forestilling i butikken, og valgte seg utstillingsvinduene som scene. Elevene fikk i oppgave å koreografere en dans. Norge Rundt kom og lagde en reportasje om det. Du kan se denne reportasjen på http://www.youtube.com/user/nordh ordlandfhs. FOTOGRAF ERLEND ÅSEBØ KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 8

innspill og utspill SYNNØVE SANDNES TJORA Inga fare! Du er heilt trygg Fire personer fra fire skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. GEIR ERTZGAARD lærer Solborg folkhøgskole SYNNØVE SANDNES TJORA inspektør Rødde folkehøgskole GUNNAR LARSEN lærer journalistikk Danvik folkehøgskole VEGARD FAGERLI friluftslivlærer Nordfjord folkehøgskule - Korleis gjer de det, spør ein tilsynelatande interessert landsmøtedeltakar. Og du set i gang og fortel, oppmuntra av dette hyggelege spørsmålet. Etter tre og ei halv setning tek førstemann over igjen. - Vi brukar heller å seier han og argumenterer ivrig med både det eine og det andre. Har du prøvd å samanlikne skolebrosjyrer? Diskutere om ein bør ha daglege andakter på skulane eller ikkje? Om det er viktig at ein lærar går tilsynet i staden for ein stipendiat, ein student eller Securitas? Kva prisen for eit folkehøgskuleår skal vere? Av og til snakkar vi om dette at vi er konkurrentar, og den ambivalente haldninga vi har til kvarandre. Vi vil vere både hjelpsomme og vennlegsinna, vi vil støtte og oppmuntre, bidra og dele, mens vi samtidig har lyst til å halde att informasjon i frykt for at nokon andre skal ta opplegget vårt og kapre elevar vi elles kunne ha fått. Eller kanskje den andre skulen sine elevar blir meir fornøgde enn våre på grunn av tipsa eg gav? Inga fare. Det er ingen som høyrer etter likevel. Når det blir snakk om korleis de gjer det, korleis vi gjer det, korleis få eller dei fleste gjer det, har eg lagt merke til noko som etter kvart har begynt å more meg: Ingen stoppar opp og reflekterer over svara til dei andre. Om det er eit tema som engasjerer nok til at trongen til å tie blir overvunnen, kan du seie kva som helst. Alle står og hoppar for å få sleppe til med dei gode løysingane dei har funne, alle er overbeviste om at måten deira skule handterer dette på er den soleklart beste, og at dei har svært mange argument på si side. Og eg kjenner meg att sjølv. Eg vil så gjerne forklare og forsvare. Kvifor har vi dette voldsomme engasjementet, har eg tenkt på. Eg trur bakgrunnen til dette er positiv. Utgangspunktet for at vi så entusiastisk forsvarer vår måte er nok at vi har måtta kome på metoden sjølv. Vi har vore med frå starten. Vi har bestemt plasseringa til bøttekotta på planteikninga til nybygget, vi har prioritert bruken av kostpengar, vi har diskutert oss fram til møteformer, vi har utvikla nye linjetilbod. På vegen fram har vi gjerne vore gjennom mange rundar med vurderingar saman - basert på tidlegare erfaring på skulen kombinert med dei ferske blikka til dei nytilsette. Når vi då til slutt har teke avgjerda, går vi gjerne i kamp for å forsvare ho. Og særleg mot konkurrentane. Vi høyrer altså ikkje kva dei andre seier. Vi har diskutert oss ferdige heime. Og kanskje gjer det ikkje så mykje. Vi skal ikkje bli like. 19-åringar er ulike dei, også. Kanskje er det noko bra i det som blir sagt - at det einaste ein oppnår i ein diskusjon er at begge partar blir meir sikre på sine eigne argument. Kanskje treng vi opplevinga av at vala våre held mål vurdert opp mot andre løysingar. Fridomen vi i folkehøgskulen har til å ta val kan jo vere skummel. Men kan det til og med vere at vi forsvarer dei ordningane vi har av dårleg samvit, i mangel på betre løysingar? Også dei som ikkje er så godt grunngitt - fordi andre skular sine velfunderte opplegg verkar truande og pirkar i det som vi skulle ha gjort noko med? Det kan naturligvis vere at vi i vårt stille sinn noterer dei andre sine forslag bak øret, går heim og gjer det same, utan å kreditere den som lanserte idéen i første omgang. Men kva med å vise det, kva med å anerkjenne dei andre sine synspunkt og vinklingar? Alt for ofte blir runden rundt bordet ein skryterunde med skråsikre påstandar om at dette er måten å gjere det på. Har du fått oppleve kommentaren - Ja, det var jammen lurt. Det trur eg vi må prøve, vi også? Kor artig det var å kunne hjelpe nokon som stod litt fast? Kor mykje lettare det då var å våge å spørje etter råd om noko anna? Lat oss slappe av når vi møtest. Vi blir aldri like likevel. Vi har nok vi heldigvis ser ulikt på. SIDE 9 nr 2 - KRISTENfolkehøgskole

På turné for folkeh Med besøk på 268 skoler, møter Studiestart årlig ca 27 000 elever. Mange fremtidige elever får trolig sitt første møte med folkehøgskolen her. TEKST: MARIT ASHEIM Informasjonskonsulent Skal du starte utdanningen din til høsten, eller skal du kanskje reise et år? Venter militæret først, eller muligens et år på folkehøgskole? Mulighetene er mange - og det er DITT valg! Vi befinner oss på Persbråten videregående i Oslo en tidlig torsdagsmorgen. Avgangselevene har fått besøk av Studiestart, og en hel skoledag skal vies veiskillet som venter til sommeren. Flere trøtte ansikter våkner til da det blir snakk om fremtiden - deres fremtid. Innholdsrikt Hele 12 utdanningsinstitusjoner skal presenteres før lunsj, og det er mye informasjon som skal synke inn. Hva er forskjellen på en høyskole og et universitet, og hva får man for et år på folkehøgskole? Kan jeg få stipend selv om jeg bor hjemme, og kan jeg ta deler av utdanningen min i utlandet? Studiestarts utsendte team svarer så godt de kan, og hjelper gjerne med oppklaring av misforståelser. Studiepoeng og tilleggspoeng er for eksempel ikke det samme, ei heller opptakskrav og karaktersnitt. Det gjelder å holde tunga rett i munnen! Lett å presentere Kristina Daae Smedsvig (21) er folkehøgskolenes representant, og deltar i teamet som dekker Oslo, Akershus og Østfold. Selv har hun aldri vært folkehøgskoleelev, men ser ikke på det som noe hinder for å kunne reklamere for skolene: - På forhånd syntes jeg det var vanskelig å skulle presentere folkehøgskolene når jeg selv ikke har gått på noen, men etter hvert som vi kom i gang har det vist seg mye lettere enn det å presentere universitetet, sier Kristina og sikter til Universitetet i Agder hvor hun selv studerer økonomi og administrasjon. - Jeg har mange venner som har gått på folkehøgskole, og mye av det de har fortalt meg er ting jeg bruker i presentasjonen. Det sosiale med skoleåret er gjerne det de trekker frem, det at du får så mange nye, gode venner, og det prøver også jeg å legge vekt på. At det kan føles som om man har kjent hverandre siden barneskolen etter bare ni måneder. Ellers er det mye felles ved skolene som det er enkelt å prate om, og som elevene gjerne vil høre, fortsetter hun. Lav terskel Informasjonsøkten før lunsj er felles for alle elevene, og foregår i skolens auditorium. Her presenteres alle deltagende utdanningsinstitusjoner i kortform, og det er obligatorisk for avgangselevene å delta. Etter drøye tre timer skal du sitte igjen med en formening om hvilke tilbud som finnes hvor, og hva som peker seg ut som mest fristende - det du vil vite mer om. Etter lunsj sprer nemlig Studiestarts representanter seg på ulike klasserom, og elevene kan selv velge hvem de vil besøke. Folkehøgskolene får dermed et eget rom på lik linje med alle andre høyskoler eller universitet. - Folkehøgskolene peker seg ut som populære, og jeg har alltid mange innom på de separate presentasjonene, sier Kristina. - Her kommer det gjerne mange spørsmål, og det er enklere å komme under huden på MENINGSFYLT: - Jeg har selv lært masse om folkehøgskolene disse månedene, og har definitivt en meningsfylt jobb, sier Kristina Daae Smedsvig om sitt engasjement i Studiestart. KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 10

høgskolene FOLKEHØGSKOLE NESTE: Etter endt skoledag er i alle fall disse fire elevene overbevist om at det er folkehøgskole som gjelder til høsten. Aller mest frister reisetilbudene, og muligheten til å utsette videre studier et år. For ikke å snakke om nye venner som venter der ute! Fv. Anni Ritzler, Fredrik August Sandborg, Thorkild Bretteville-Jensen og Thea Bache- Mathisen. folk. Presentasjonen inneholder ikke så mye tung teori, og terskelen er lav for å spørre meg om noe. Interesserte elever Men ikke alle spørsmål er like enkle. FAKTA - Studiestart Studiestart har arrangert skolebesøksturneer hvert år siden oppstarten i 1999. Folkehøgskolene har vært representert på turneene siden 2003, og skolene får selv tilbud om besøk fra Studiestart. Studiestart har i dag åtte team, som til sammen besøker 268 skoler og ca. 27 000 elever. For avgangselever er besøk fra Studiestart obligatorisk undervisningstid, og videregående-elever fra de 16 sørligste fylkene får dermed økt kjennskap til muligheter på folkehøgskolene. Skolebesøkene foregår i januar og februar. - Heldigvis er det som oftest generelle spørsmål jeg får, som jeg kan svare på med en gang. Mange lurer på når vi har søknadsfrist, eller hvor de for eksempel kan studere film. Vanskeligere blir det når de vil vite hvilke valgfag som finnes på en konkret skole, eller når de vil ha hjelp til å måle skoler opp mot hverandre. Da er det fint å ha folkehøgskolekatalogen og nettsiden å vise til, smiler Kristina. - Tilbakemeldingene fra elevene får meg til å tenke, og jeg har lært masse av denne turneen. Jeg opplever at elevene får noe ut av besøkene våre, og de ser ting som jeg absolutt skulle ønske at jeg selv hadde fått med meg da jeg gikk på videregående. Og selv om Kristina går glipp av noen uker med forelesninger i Kristiansand, og turnélivet til tider kan bli litt slitsomt, angrer hun ikke på at hun engasjerte seg i Studiestart. - Jeg opplever at det jeg gjør utgjør en forskjell for elevene, og det er ikke akkurat alle deltidsjobber du kan si dét om, avslutter hun. SIDE 11 nr 2 - KRISTENfolkehøgskole

Fra elevenes bloggeside på Grenland folkehøgskole Ut på tur, aldri sur! Etter flere uker med vanlig undervisning, begynner vi på botrening å se fram til det som skal skje de neste ukene. 15 februar drar botrening + idrettslinjene til Hemsedal for å kose oss i snøen. Det tar ca. 4 timer å kjøre dit, så det er veldig langt. Etter Hemsedal skal vi reise hjem på vinterferie. Etter vinterferien skal vi reise til London med fly. Det blir gøy og vi gleder oss veldig. I london skal vi på Madam Tussaud, Buckingham palace, London Eye, Big Ben, kjøre dobbeldekker, Lion King-musikal, 3Dkino, shoppe litt (hvertfall vi jentene) og spise masse god mat ute på restaurant. Stip'ene overrasker Har du ikke blitt med på stip-overraskelse på søndager før, har du ingen god grunn til og ikke dukke opp på neste ukes surprise! Til tider overrasker vi oss selv, men vi er alltid fornøyde! Enten er det miming, Alias, konkurranser, film, ulike aktiviteter, rebuser, yeopardy eller rett og slett kos med oss! Hvem velger vel å ditche det? Forrige helg slo vi til med Alias med tre runder, først forklaring av ordet, så kun forklare med ett ord og til slutt miming! Dette var gøy, og vi lo oss igjennom to timer med kreative ord sammen med en herlig gjeng! Vi håper på en ønskereprise iløpet av året :) Ellers i januar har vi hatt konkurranser, hvor det var om og gjøre å blåse opp størst gummihanske! Her var det Kjersti, og hennes lag, som stakk av med seier n! Vi anbefaler, bli med på stipoverraskelsen på søndager du og! Vinterferie er deilig...... men vi savner skolen og alle de fantastiske elevene! Ja, nå er vinterferien snart over! Men for vi idrettselever har vi en uke til hjemme, vi skal ha en uke praksis! Vinterferien har vært veldig deilig. Møte venner hjemmefra igjen, kose oss med familien, kanskje jobbe litt og nyte tiden hjemme! Deilig rett og slett :) Snart er den over og det er klart for praksisuke. Alle idrettselevene, utenom de som har vært så smarte å ha en trenerjobb jevnt over hele året i porsgrunn, skal ha en uke praksis. Det vil si at vi skal være trenere på en skole eller i et idrettslag eller liknende. Gunn skal ha videregående og Anine skal ha ungdomsskolen. Vi skal i hovedgrunn ha elevene i volleyball, men Anine er så heldig å få et par timer med svømming siden det er hennes store lidenskap. Vi gleder oss til praksis :) Fotballtur til London Lørdag 30. februar dro fotballinja til London for å se kamp. Det ble en opplevelse for livet! 14 reiseklare fotballentusiaster dro lørdag formiddag fra Torp til Stansted i London. Etter å ha sjekket inn på hotellet, nøt vi et av turens mange flotte måltider. Vi dro på en topp restaurant som het McDonalds. Dette var totalt ukjent for mange, og vi ble overrasket over at dette faktisk er en verdenskjent matkjede. I løpet av de 2 neste dagene oppdaget vi mange andre eksklusive og flotte spisesteder, som f.eks Burger King og Pizza Hut. Selv om dette var noen utrolige opplevelser, må det nok sies at fotballkampen vi var på var høydepunktet på turen. Vi så nemlig selveste Arsenal mot giganten Manchester United... (mer om dette i bloggen). KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 12

Earth hour bare en symbols handling? 27. mars kl. 20.30 skal byer, bedrifter, organisasjoner og enkeltmennesker over hele verden slukke lyset i én time for klimaet. Earth Hour er den største klimakampanjen noen gang. I år er målet en milliard deltakere. Bli med og vis at du vil være en del av løsningen - meld deg på nå! (www.wwf.no) Fenomenet startet i 2007 hvor Andy Ridley, prosjektleder i WWF, fikk store deler av den australske byen Sydney mørklagt en time. Frem til i dag har denne klimakampanjen vokst til en global demonstrasjon med en milliard deltagere. Dette er et eksempel på at folk bryr seg om at vi bare har en klode og at det hjelper å gjøre noe i fellesskap. Begrunnelsen bak aksjonen er ifølge lederen at et så stort, felles problem trenger en felles aksjon hvor folk deltar aktivt, i motsetning til vanlige énveiskampanjer med plakater og propaganda. Differansen imellom det faktiske strømbruket i Sydney den timen og forventet forbruk ut ifra værvarsel og tidligere års statistikk viste en besparelse på ti prosent. Kanskje ikke den helt store praktiske konsekvensen. Derimot førte det til økt bevissthet og engasjement rundt bærekraftighet generelt. Alt fra land, organisasjoner til enkelt personer kan melde seg på, også skoler. Arrangement kan tilrettelegges og skapes blest om både på skolen og i lokalsamfunnet. Stiller du opp for Earth Hour, verdens største klimakampanje, er du med på å sende ut en tydelig beskjed om at kampen mot klimaendringene må fortsette! Praktisk eller symbolsk verdi? - delta uansett, - i verste fall risikerer du bare å spare en time strøm... SIDE 13 nr 2 - KRISTENfolkehøgskole

Alle folkehøgskolene i Endelig har det kommet en side på facebook der alle skolene kan profilere seg selv. Nå venter vi bare på at alle skolene skal gjøre nettopp dette: Profilere seg på denne siden. Helt gratis. TEKST. JON ILSENG Informasjonsrådgiver IKF Sosiale medier er et gratis spleiselag. Som i alle andre sosiale sammenhenger vil kvaliteten på det sosiale avhenge av hva hver enkelt har å bidra med. Altså, hva du har å tilføye samtalen du deltar i. Hvis alle er stille rundt lunsjbordet kan det knapt kalles sosialt. Først når alle deltar fungerer det tilfredsstillende. Slik er det også med vår nylig lagde facebookside. Fra web 1.0 til Web 2.0 For noen år siden brukte folk Internett kun for å hente ut informasjon. Det er dette man i ettertid kaller web 1.0. Nå bruker man nettet i nesten like stor grad til å laste opp ting. Dette er det vi kaller web 2.0, og det er dette som gjør sosiale medier mulig. Nå er det ikke en person eller administrator som styrer informasjonen, men brukerne selv som generer innholdet. Eneste ulempen med dette er at man er helt avhengig at brukerne bidrar. Og det er her du som folkehøgskoleansatt kommer inn Startfase og barnesykdommer Facebooksiden Alle folkehøgskolene i Norge er i en startfase. Vi har i skrivende stund 301 fans og har som mål å få minst 1000 før sommeren. Siden er helt åpen for alle som vil se, men for å legge inn noe må du være fan. Den mest utpregede barnesykdommen hos sider som dette er at administratoren er den som bidrar mest. Dette er den fødselshjelp man gir en slik side for at den i det hele tatt skal kunne lanseres, men etter kort tid blir dette et kunstig åndedrett. Siden må etter hvert driftes av brukerne, og det er det jeg håper å motivere dere til ved denne artikkelen. Siden vår på facebook kan bli en viktig rekrutteringskilde, kanskje en av de viktigste. Dette koster ingen penger, bare litt innsats, og du trenger ikke være informasjonsansvarlig for å bidra. Linja di gjør også helt sikker noe spennende du har lyst til å skryte av. I så fall ber jeg deg om å skryte av det her hvor alle kan se det. Hva skal vi med en felles facebook side? Gode spørsmål krever gode svar. Målet med siden er å kunne samle opp det mest spennende av folkehøgskolerelaterte saker som allerede ligger ute på nettet. Alt som ligger på Youtube (og det er ikke lite) kan linkes opp her. Alle bilder som er tatt på folkehøgskole, kan i utgangspunktet legges ut her. Link til din skoles side kan postes opp her. I tillegg kan de også selvsagt legges ut helt nye saker som ikke er lagt ut på nettet tidligere. Å være der elevene våre er Siden vi vet at absolutt alle de fremtidige elevene våre er på facebook, er sjansen ganske stor for at de vil komme over denne siden. Hvis de skriver folkehøgskole i søkerfeltet på facebook, vil siden komme opp om et alternativ, og siden den omhandler ALLE folkehøgskolene er det stor sannsynlighet for at de klikker seg inn på siden. Vil de da se en video eller et bilde fra din skole? Ja, det kommer jo an på om du har lagt ut noe der. For oss som bedriver informasjonsarbeid KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 14

i Norge på Facebook for alle skolene, er det viktig at nye elever ser hvor mye spennende som foregår på de ulike skolene. Dette er naturligvis i din interesse også. Konkurranse eller samarbeid Noen som leser dette har sikkert en tanke om at det er deres egen side på facebook som vil generere nye søknader. Ikke en felles side der alle konkurrentene også er. Dette er både riktig og galt. Det riktige er at, jo, det er nok via deres eget informasjonsmateriell dere rekrutterer. Dere bør altså ha en side på facebook som fungerer godt, akkurat som dere må ha en egen hjemmeside. Deretter må fellesskapet ha en god side, akkurat slik fellesskapet har en god hjemmeside. Det er via denne dere får både trafikk og elever. Det er gode tider om dagen. La oss vise dette frem. Jeg tror en slik facebook side er et fantastisk sted å gjøre dette. Skaffer dere fans og legger ut saker på facebook siden Alle folkehøgskolene i Norge, så kan jeg garantere at det kommer til å resultere i nye elever. Derfor håper jeg du hjelper oss og hjelpe deg. På forhånd takk. Vil satse på folkehøgskolene - For første gang på mange år har vi godkjent en ny folkehøgskole. Nettopp dette er et tydelig signal om at vi ser den store verdien folkehøgskolene har for mange ungdommer, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i et intervju i annonsebilaget Folkehøgskolen som fulgte Adresseavisen, Bergens Tidende og Aftenposten nylig. På spørsmål om hvilken plass hun mener folkehøgskolene bør ha i samfunnet og i utdanningssystemet, svarer hun: - Folkehøgskolene har hatt og har en viktig plass i utdannings-norge. Mange har gode minner og ekstra lærdom på grunn av et opphold ved en av de 77 skolene vi har i dag. Skolene skal være et opplæringstilbud til unge mennesker med høy faglig kvalitet. Samtidig har denne skoleformen unike muligheter til å gi ungdommene noe ekstra det vi kan kalle dannelse. Elever ved folkehøgskoler lærer om fellesskap, ansvar og selvstendighet, avslutter kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen Fra Gjesteboka på Rødde folkehøgskole Hilsen fra 30-årsjubilanter Navn: Georg Aarsland Kull: 78/79 Dato: 28.08.09 Melding: Takk til alle for et "sjikkele jillt " elevstevne nå i august..!! Helt topp..!! Navn: Naomichi Masaki Kull: 1978-1979 Dato: 06.02.09 Melding: Kjære venner! I am writing from US. It's been nearly 30 years since I graduated from Rødde. I am wondering if there are anyone who still remember me from the years 1978-1979. Is there going to be a reunion this summer? I now teach at Concordia Theological Seminary in Ft. Wayne, Indiana, US, training future Lutheran pastors, missionaries, and deaconesses. It will be fun to get in touch with my old classmates! Navn: Lisbeth Fjell Leithe Kull: 77/78 og 78/79 Dato: 12.08.08 Melding: Hei ale kullinger.det var kjempegøy å møte dere på jubeleumshelga. Litt rart også. 30 år er lang tid!! Gøy å friske opp gamle minner i alle fall! Navn: Oddny Lien Kull: 1974-75 Dato: 10.03.09 Melding: En side for denne årsgruppe fins på Facebook. Der fins og andre årsgrupper eller års kull. Gå dit å se, kanskje finner du dine kamerater der. Det er jo alltid artig å få vite som har hent med dere alle. Å bor man i Sverige som jeg har gjort i 30 år, så man ingen informasjon. Hadde vert artig å vite om vi ska ha noen treff? SIDE 15 nr 2 - KRISTENfolkehøgskole

Studier ved Mediehøgskolen Gimlekollen KL har gjort meg ti KL-studiet har lært meg å knytte Bibelen opp mot populærkulturen, og gjort meg til en bedre formidler for ungdom, sier ungdomssekretær Kjetil Fyllingen. TEKST: ODD AKSNES Informasjonskonsulent Fyllingen er ungdomssekretær i Sunnmøre Indremisjon, og er i sin jobb innom formidling for ungdom både i forsamling, grunnskole og folkehøgskole. Han er en av etter hvert mange ungdomsarbeidere fra ulike organisasjoner som har tatt studier i «Kommunikasjon og Livssyn» (KL) ved Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand. Selv har han tatt KL-studier ved siden av jobb, noe som er mulig takket være det fleksible studieopplegget. Det er flere trekk ved ungdomskulturen i dag som gjør at kristen formidling til ungdom stiller andre krav enn for få år siden, mener Fyllingen. Disse utfordringene opplever han at KL-studiet besvarer på en unik måte. - Det handler om å kjenne kulturen, å forstå både hvordan ungdom tenker og hvorfor de tenker som de gjør. Mangfoldet i ungdomskulturen er større, og det er viktig å forstå de store forskjellene innen livssynsmangfoldet. Medietilbudet til ungdom er også mye større, og ikke minst så benyttes det også mye mer, poengterer Fyllingen. Å bruke populærkulturen Han synes KL-studiet er relevant nettopp fordi det fokuserer så sterkt på å forstå ungdomskulturen og det som påvirker den. - KL-studiet gjør oss flinkere til å forstå hva som formidles i populærkulturen og til å finne tilknytningspunkter og spenningspunkter for formidling av kristen tro. Det å knytte Bibelen opp mot samtiden og populærkulturen, er noe av det viktigste jeg har lært på KL, sier Fyllingen, og legger til: Areopagos-prinsippet - Jeg tenker at dette er viktig først og fremst fordi det er et bibelsk prinsipp å knytte an til samtidskulturen. Det var et prinsipp da Paulus holdt sin Areopagos-tale, og det er et prinsipp i dag. Man må finne elementer i kulturen som man kan bruke som inngangsdør for evangeliet. Et annet hovedfokus i KL-studiet er apologetikken, forsvaret for den kristne troen. Dette mener Fyllingen er veldig viktig i dag. - Skal jeg trekke fram én ting som jeg personlig har hatt særlig utbytte av på KL, så vil jeg si apologetikken, sier han. Fyllingen er opptatt av å kunne begrunne troen rasjonelt, og å kunne besvare innvendinger fra filmer og bøker som angriper troen. Film og populærkultur er et sentralt tema når bibel og samtid koples sammen på KL-studiet. Her er det Bjørn Hinderaker som underviser med James Bond som eksempel. T.v. student Ingvild Hellesnes. KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 16

il en bedre formidler Kristen formidling til ungdom må knytte an til ungdommenes livsverden og deres bruk av medier og populærkultur, mener ungdomssekretær Kjetil Fyllingen. Forstå, forklare, forsvare Forstå, forklare, forsvare kristen tro, benyttes som slogan for KL-studiet. Samtidig som kristen tro møter utfordringer utenfra som krever forsvar, er behovet hos ungdom ofte mer elementært, og det handler om å forstå den kristne troen. Også denne utfordringen står i fokus i KL-studiet. - Manglende bakgrunnskunnskap er en stor utfordring. Bibelkunnskapen hos ungdom er blitt betydelig mindre de siste årene. Krl-generasjonen, som vi kaller det, preges av oppfatninger der ulike ting blandes sammen. I større grad enn før må en ta høyde for at mange mangler kunnskaper, forteller Fyllingen. Spennende enkeltemner KL-studiet er satt sammen av en rekke emner, og Fyllingen anbefaler å i alle fall ta et enkeltemne om man ikke har mulighet til å ta et helt års- eller bachelorstudium. - Alt er jo egentlig veldig gøy på dette studiet. Innføringsemnet Kommunikasjon og livsyn (30 stp) gtir svært god innsikt i både ungdomskulturen, populærkulturen, livssynsmarkedet og kristent trosforsvar. Dette emnet kan tas på deltid over to semester, noe som gjør det veldig relevant å kombinere med jobb. Personlig vil jeg også anbefale emnene Kristen tro i apologetisk perspektiv og Kristen tro som livssyn, avrunder Fyllingen. SIDE 17 nr 2 - KRISTENfolkehøgskole

Nytt fra NKFs årsmøte 2010: Det er på Høgtun det skjer! Ansatte (både NKF-medlemmer og ikke-medlemmer), ønskes velkommen til NKFs landsmøte, stipendiatkurs og pensjonistkurs på Høgtun folkheøgskole Halv pris for førstegangsdeltakere på NKF-landsmøtet 1. - 4. juni! NKF-styret har vedtatt at alle som i 2010 deltar for første gang på et NKF-landsmøte, får oppholdet for halv pris! Vi håper dette vil stimulere unge/nytilsatte/andre som ikke har vært på landsmøte før, til å finne veien til årets landsmøte. Landsmøteprogrammet er klart og detaljene finner du på NKFs nettside : www.folkehogskole.no/nkf Kurs for stipendiatansvarlige 31. mai - 1. juni Kurset er for lærere eller andre ansatte med spesielt ansvar for elevstipendiatene (2. årselevene). Kurset holdes på Høgtun folkehøgskole i forkant av NKFs landsmøte. Gode ideer og god praksis får en viktig plass i kursprogrammet. Se NKFs nettside : www.folkehogskole.no/nkf Besøk fra tysk folkehøgskole Astrid Amelung fra Tyskland skal i år være med som gjest på NKFlandsmøtet. Hun jobber som lærer på Niedersachsischen Lutherische heim Volkshochschule, og har tidligere vært elev på Sunnmøre folkehøgskule. Hun har skrevet diplomoppgave om folkehøgskolen i Norge. Astrid Amelung Kurs for pensjonister parallelt med NKF-landsmøtet NKF arrangerer kurs for pensjonister parallelt med NKFlandsmøtet på Høgtun Folkehøgskole 1. - 4. juni. Deltakerne vil delvis delta på landsmøtets ulike programposter og delvis ha sitt eget kursopplegg/program. Kursprogrammet finner du på NKFs hjemmeside på nettet www.folkehogskole.no/nkf Ansatte (både NKF-medlemmer og ikke-medlemmer), ønskes velkommen til NKFs landsmøte, stipendiatkurs og pensjonistkurs på Høgtun folkheøgskole Valgnemndas innstilling Valgnemnda i NKF foreslår følgende kandidater til nytt styre som skal velges på årsmøtet under NKF-landsmøtet på Høgtun 1.-4. juni: Leder: Edgar Fredriksen (rektor, Høgtun, styremedlem 2009-2010). Styrekandidater: Hilde Maria Espelid (lærer, Sunnmøre, gjenvalg), Ingrid Mjøen (lærer, Grenland, varamedlem 2008-2010), Ørnulf Mathisen (kjøkkenleder, Danvik, ny), KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 18

Nytt fra Terje Flaten (lærer, Valdres, ny), Arne Håberg (lærer, Sunnfjord, ny). Varamedlem: Helge Kjøll (rektor, Molde, ny) Kandidatene vil bli grundigere presentert i neste nummer av Kristen folkehøgskole. Solborg med rekord På Solborg Folkehøgskole er det nå 27 NKF-medlemmer! Vi kan ikke huske at noen skole har hatt et så stort medlemstall før. Kjempebra! Aktuelle kurs for lærere Pedagogiske medlemmer i NKF, som jo også er medlemmer i Utdanningsforbundet (dobbeltmedlemskap) har full adgang til å delta på Utdanningsforbundets kurs. Vi har avklart med Utdanningsforbundet at lærere på folkehøgskoler, som ikke er NKF-medlemmer, også kan delta på Utdanningsforbundets kurs. Disse betaler imidlertid en litt høyere kurspris. Direkte lenke til Utdanningsforbundets kurs: www.utdanningsforbundet.no/no/akademiet/utdanningsa kademiet/kurs-og-konferanser/ NKF arrangerer fagdag om veiledning NKF arrangerer også denne våren en fagdag om veiledning. Samlingen finner sted på Hotel Opera i Oslo tirsdag 13. april kl 10.30-17. Denne kursdagen er åpen for alle ansatte som er interessert i veiledning, - enten man deltar i veiledning på egen skole eller fordi man har tanker om å komme i gang. Alle som tok arbeidsveilederutdanning i regi av NKF og Modum Bad i 2005-2006 og ansatte som har annen veilederutdanning, inviteres også til å delta. Program blir lagt ut på NKFs nettsted: www.folkehogskole.no/nkf Nytt folkehøgskolebilag med Aftenposten For andre gang har vi laget et eget annonsebilag for folkehøgskolene til distribusjon med Aftenposten, og årets bidrag kom med avisen den 17.februar. Nytt er det at bilaget også ble sendt ut med Adresseavisen og Bergens Tidende. Totalopplaget er på 410 000 eksemplarer, og vi håper med det å nå ut til mange potensielle elever. Disse er da også hovedmålgruppen, i tillegg til foreldregenerasjonen med barn i folkehøgskolealder. Hensikten med bilaget er å vise frem noe av bredden som finnes ved skolene, og som eksempler på dette kan nettavisen ved Danvik og kickboksingslinjen på Fredtun nevnes. Det samme gjelder offpiste-skiene som bygges på Øytun, og landets eneste tegneserielinje på Bjerkely. Om du ikke har sett bilaget, kan det lastes ned elektronisk på www.folkehogskole.no. Egne eksemplarer vil også bli sendt ut til skolene. Over 60 skoler valgte å kjøpe større eller mindre annonser, og Aftenposten er fornøyd med salget. Vi får en evaluering av leserne av bilaget senere. Rekordpåmelding til NKFs kjøkkenkurs Vi gleder oss over rekordoppslutning om NKFs kjøkkenkurs 22.-24. mars. Kurset har 40 påmeldte deltakere. Rigmor Orderdalen Tveit og Ørnulf Mathisen kan glede seg over stor oppslutning på kjøkkenkurset. SIDE 19 nr 2 - KRISTENfolkehøgskole

B- blad Retur: IKF Postboks 420 sentrum 0103 Oslo NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2010 Inspirasjonsdager: Skolens kristne visjon i praksis 15.-16. mars Hurdalsenteret, Hurdal Kurs for kjøkkenpersonalet 22.-24. mars Sanner Hotell, Gran, Hadeland Fagdag om veiledning 13. april Hotel Opera, Oslo Vårkonferansen: Bærekraftig folkehøgskole 13.-14. april Nordiska Folkhögskolan, Kungälv Kurs for stipendiatansvarlige 31. mai-1. juni (i forkant av landsmøtet) Høgtun folkehøgskole, Torvikbukt, Nordmøre Kurs for pensjonister parallelt med NKFs landsmøte 1.-4. juni Høgtun folkehøgskole, Torvikbukt, Nordmøre NKFs landsmøte 1.-4. juni Høgtun folkehøgskole, Torvikbukt, Nordmøre Ny i folkehøgskolen 9.-12. august Sted: Ikke bestemt Setesdal folkehøgskole Etter mange års planlegging og venting er det nå gitt grønt lys for Setesdal folkehøgskole i Valle. Skolen settes i gang i høst og har fått tilnavnet: Motorsportskulen. Prosjektleder har vært Lene Dyrkorn fra Hobøl som flyttet til Valle i 2006 for å lede prosjektet. Hun har allsidig bakgrunn med bachelor i idrettsvitenskap og medlem i forbundsstyret i Norges motorsportforbund. Som aktiv trialkjører med gullmedalje i NM og tre nordiske titler og i tillegg flotte plasseringer i EM og VM, er hun godt kjent med motorsportmiljøet i Norge. - Jeg var ganske fersk da jeg søkte på stillingen Lene Dyrkorn som prosjektleder for opprettelsen av folkehøgskole i Valle, forteller hun. - Ikke hadde jeg særlig kjennskap til folkehøgskole heller, så det var et stort og ukjent landskap jeg skulle begi meg inn i. Men etableringsplanen var utarbeidet, stor politisk velvilje fra fylke og kommune og flotte folk rundt meg, så det var både morsomt og spennende. Skolen er åpen for ungdom fra 16 år og henvender seg kanskje først og fremst til de som trenger et pusterom mellom ungdomsskole og videregående utdanning. - Selv har jeg alltid vært interessert i motorsport og hadde mange drømmer som 16-åring, sier Lene Dyrkorn, men legger til at motorsport er en tøff idrett og mange harde tak. - Vi ønsker et tilbud for alle og det er et stort behov for å få samlet motorsportinteressert ungdom og jeg tror folkehøgskolen er en god løsning på dette. At vi nå er godkjent som folkehøgskole ser hun på som en stor anerkjennelse og belønning for målrettet og hardt arbeid. Nå begynner alvoret! Og moroa! Sier Lene.