Utslipp fra Granefeltet Årsrapport 2009 AU-EPN ONS GRA-00067

fra Granefeltet Årsrapport 2009 1 av 61 AU-EPN ONS GRA-00067 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-12-23

Innhold 1 Feltets status...6 2 fra boring...11 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske...11 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske...12 2.3 Boring med oljebasert borevæske...12 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske...13 2.5 Boring med syntetisk borevæske...14 2.6 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske...14 2.7 Borekaks importert fra felt...14 3 av olje...15 3.1 av olje og oljeholdig vann...16 3.2 av løste komponenter i produsert vann...18 4 Bruk og utslipp av kjemikalier...24 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier...24 4.2 Bore- og brønnkjemikalier...25 4.3 Produksjonskjemikalier...27 4.4 Injeksjonskjemikalier...28 4.5 Rørledningskjemikalier...28 4.6 Gassbehandlingskjemikalier...28 4.7 Hjelpekjemikalier...28 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen...29 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder...30 4.10 Kjemikalier for reservoarstyring...30 4.11 Vannsporstoffer...30 5 Evaluering av kjemikalier...31 5.1 Samlet utslipp fordelt på utfasingskriterier...31 5.2 Bore- og brønnkjemikalier...32 5.3 Produksjonskjemikalier...33 5.4 Injeksjonskjemikalier...34 5.5 Rørledningskjemikalier...34 5.6 Gassbehandlingskjemikalier...34 5.7 Hjelpekjemikalier...34 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen...35 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder...35 5.10 Reservoarstyring...35 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser...36 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser...36 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter...37 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter...37 7 til luft...38 7.1 til luft fra forbrenningsprosesser...38 Side 3 av 61 App A

7.2 ved lagring og lasting av olje...40 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering...40 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer...41 8 Akutt forurensning...42 8.1 Akutt oljeforurensning...43 8.2 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæske...43 8.3 Akutt forurensning til luft...44 9 Avfall...45 9.1 Farlig avfall...45 9.2 Kildesortert vanlig avfall...47 10 Vedlegg...49 Side 4 av 61 App A

Innledning Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til luft og sjø, samt håndtering av avfall for Granefeltet i rapporteringsåret 2009. Rapporten er utarbeidet av EPN ONS HSE. Kontaktperson hos operatørselskapet er Rita Iren Johnsen, E-post ritijo@statoil.com, tlf. 55 99 27 35. Side 5 av 61 App A

1 Feltets status PUD for Grane ble godkjent av Stortinget 14.6.2000. Produksjonen startet 23.9.2003. Feltet ble bygget ut med en integrert bolig-, bore- og prosessplattform på et bunnfast stålunderstell. Havdypet er 128 m. Plattformen har 40 brønnslisser. Grane er et tungoljefelt med små mengder assosiert gass. Mengde forventet utvinnbar olje er estimert til 116,7 mill Sm 3 (Revidert nasjonalbudsjett 2010). Oljen fra Grane blir transportert i rørledning fra feltet til Stureterminalen for måling, lagring og utskiping. Gass til injeksjon for trykkstøtte, gassløft og for bruk i gassturbinene importeres fra Heimdal gjennom en egen rørledning. Feltet består av en hovedstruktur og noen tilleggsstrukturer. Reservoaret består av sandstein av tertiær alder med gode reservoaregenskaper. Oljen har høy viskositet. Utvinningen er planlagt med gassinjeksjon på toppen av strukturen og lange horisontale produksjonsbrønner i bunnen av oljesonen. Ni oljeprodusenter og to gassinjektorer er forboret i tillegg til en brønn for injeksjon av borekaks. Produsert vann injiseres på Grane. Operatørskapet for Grane ble fra og med 01.10.2007 overført til StatoilHydro etter fusjonen mellom Hydro Olje og Gass og Statoil. Det fusjonerte selskapet endret navn til Statoil 1.11.09. Status for forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/produsert vann for Granefeltet er gitt i tabell 1.0a. Tabell 1.0b gir status for produksjonen på Granefeltet. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Statoil i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2 -avgift. Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme mindre avvik i disse tabellene sammenlignet med det som angis i produksjonssystemet PROFF dersom oppdateringer har vært utført etter innrapportering av tall til OD (se tabell 3.1 og 7.1 a) Det gjøres oppmerksom på at leverte mengder diesel for april er oppgitt fra Statoil å være 187 000 liter. Summen i tabell 1.0a for 2009 blir da 2 211 000 liter, hvilket stemmer overens med dieselmengdene i tabell 7.1.a. Side 6 av 61

Tabell 1.0a Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert vann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 307 122 000 267 305 181 430 8 761 133 0 Februar 286 105 000 226 965 1 336 299 6 965 189 0 Mars 310 599 000 233 594 2 458 438 8 624 550 150 000 April 321 480 000 241 387 73 284 8 207 916 200 000 Mai 292 444 000 223 349 232 536 8 065 868 0 Juni 104 325 000 115 640 3 440 741 4 447 176 1 109 000 Juli 298 488 000 225 847 188 945 8 538 750 245 000 August 289 135 000 238 021 1 924 648 7 718 847 100 000 September 291 698 000 216 037 1 110 862 7 152 934 270 000 Oktober 285 176 000 196 974 1 988 143 7 441 025 0 November 278 592 000 219 759 7 512 7 374 547 0 Desember 279 668 000 243 675 303 864 7 472 278 150 000 3 344 832 000 2 648 553 13 246 702 90 770 213 2 224 000 Tabell 1.0b Status produksjon Måned Brutto olje (m3)* Netto olje (m3)** Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3)*** Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 894 844 894 845 0 0 145 007 000 0 270 872 0 Februar 777 446 777 446 0 0 129 862 000 0 230 822 0 Mars 892 072 892 071 0 0 127 932 000 0 245 343 0 April 976 951 976 955 0 0 140 930 000 0 245 224 0 Mai 947 378 947 379 0 0 130 237 000 0 233 424 0 Juni 585 721 585 724 0 0 62 425 000 0 118 317 0 Juli 956 064 956 062 0 0 129 920 000 0 231 054 0 August 965 047 965 044 0 0 149 687 000 0 242 699 0 September 883 593 883 589 0 0 146 560 000 0 219 883 0 Oktober 928 123 928 392 0 0 151 430 000 0 211 698 0 November 950 210 950 209 0 0 151 574 000 0 227 157 0 Desember 966 215 966 213 0 0 142 459 000 0 249 181 0 10 723 664 10 723 929 0 0 1 608 023 000 0 2 725 674 0 Side 7 av 61

* Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformen ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som total gass produsert fra brønnene. Grane har importert gass til injeksjon og brenngass i 2009. Dette forklarer misforholdet mellom mengde brutto gass produsert i tabell 1.0b og injisert gass angitt i tabell 1.0a. Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet startet produksjonen i 2003. Tallene til og med 2009 er produksjonstall mens det for 2010-2017 er oppgitt prognoser. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett (RNB 2010, Ressursklasse 0-2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. 14 000 000 2500 12 000 000 10 000 000 2000 Sm3 olje 8 000 000 6 000 000 4 000 000 2 000 000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1500 1000 Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet samt prognoser for kommende år Tabell 1.1 oppgir gjeldende utslippstillatelser for Grane. 500 0 Mill Sm3 gass Sm3 olje Prognose Sm3 olje Mill Sm3 gass Prognose mill Sm3 gass Tabell 1.1 Følgende utslippstillatelser er gjeldende på Grane i 2009 stillatelse Dato Referanse Tillatelse til kvoteplitig utslipp 13.03.2008 2007/1034 405.14 Tillatelse til kvotepliktig utslipp, oppdatert 15.01.2010 Boring og produksjon på Granefeltet, oppdatert utslippstillatelse med NOx og beredskapskrav 30.10.2008 2008/321 448.1 Det har ikke vært avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår i rapporteringsåret. Side 8 av 61

Tabell 1.2 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Optimalisering av emulsjonsbryter EB-8753 med hensyn til forbruk ble gjennomført i januar 2009. Testen viste at dagens dosering i produksjonsanlegget er optimal. Det ble videre gjennomført flasketest med alternative produkt. Resultatet viste at de gule alternativene som ble testet ikke kunne benyttes på Grane. Et annet rødt kjemikalie ble vurdert som mulig erstatter grunnet høyere effektivitet/lavere dosering enn nåværende produkt. Det vil bli foretatt uttesting av dette produktet i 2010. Tabell 1.2 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Driftskjemikalier DF-9029 16.01.2004 Silikonbaserte produkter. Funksjonelle bionedbrytbare alternativer er pt ikke tilgjengelige. Lav utslippsmengde. EB-8753 16.01.2004 Alternativer er pt ikke tilgjengelige. Nytt rødt produkt vil bli uttestet vår 2010 Ikke fastsatt Mulig erstatter er EB- 8228 Brønnbehandling CC-5149 26.10.2007 Utfasingsdato ikke gitt Ikke benyttet i 2009 Oceanic HW443 Benyttes til havbunnsventil på importgasslinjen fra Heimdal (går ikke til utslipp). Utfasingsdato ikke gitt Borekjemikalier Bentone 128 16.01.2004 Utfasingsdato ikke gitt Emul HT 16.01.2004 Utfasingsdato ikke gitt Ikke benyttet i 2009 Safe-Surf E 16.01.2004 Utfaset Safe Surf Y Versatrol / Versatrol M 16.01.2004 Utfasingsdato ikke gitt Versapro P/S 16.01.2004 01.04.10 Erstatningsprod ukt identifisert Hjelpekjemikalier Flowzan Liquid 16.01.2004 Utfaset 01.11.2009* EMI-1769 Windscreen wash (vindu spylevæske) Intern vurdering Alternativt produkt er identifisert og vil bli tatt i bruk i 2010 *det har vært nødvendig å ta dette i bruk igjen vinteren 2010 grunnet kulde og problem med de fysiske egenskapene til EMI-1769 (produktet stivner i kulden). Tabell 1.3 viser historisk oversikt over EIF (E nvironmental Impact Factor). EIF-beregninger er utført i h enhold til EIF Guidelines (O LF 2003), basert på årsgjennom snitt av volum produsert vann til s jø, samt analyserte niv åer av naturlige kom ponenter og kjem ikalier i det produserte vannet. Tabell 1.3 EIF informasjon 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 EIF - - 2 1 0 4 7 Det ble i 2009 foretatt ny EIF beregning fo r 2008. Denne viste en økning sammenlignet m ed foregående år, som et resultat av økt utslipp av produsert vann i 2008. Det gjøres oppmerksom på at verdien 10 ble oversendt SFT som svar på spørsm ål til års rapport 2008 (ref AU-EPN ONS GRA-00054). Verdien viste seg å være for høy da det ikke var blitt tatt hensyn til olje/vann-fordelingen i beregningene. Side 9 av 61

Det er miljømessig gul biocid (MB 544C) som bidrar mest; denne utgjør 48 % av b idraget til EIF (fig. 1.2). Beregningen viste videre at de to røde produks jonskjemikaliene Grane benytter (skumdemper DF-9029 og emulsjonsbryter EB-8753) ikke bidrar til EIF-risikoen. svolumet av produsert vann i 2009 har vært betydelig mindre enn i 2008 hvilket vil medføre en lavere EIF-verdi for 2009. Weighted contribution to risk, EIF = 7 CC-5105-komp2 4% BTEX 1% Napthalenes 2% PAH 2-3 ring 12% CC-5105-komp1 8% CC-115-komp2 2% MB549 4% PAH 4 ring+ 2% Phenols C4-C5 1% Phenols C6+ 1% Disp.olje 13% SI-4470 1% MB544C 48% Figur 1.2 Bidrag til EIF-risiko 2008 Tabell 1.4 gir en oversikt over brønnstatus pr 31.12.09. Tabell 1.4 Brønnstatus 2009 antall brønner i aktivitet Plattform Gassprodusent Olje-produsent Vanninjeksjon Gass-injeksjon Kaks-injeksjon VAG 1 (inj) Grane - 25 1 2 1-1 Vann, Alternerende Gass Side 10 av 61

2 fra boring Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Det er ferdigstilt 2 brønner på feltet i løpet av rapporteringsåret (G-13 og G-15). Brønn G-3 ble påbegynt i slutten av 2009. Topphullsseksjonen til brønnene G-32 og G-37 ble boret i mai. I tillegg har det vært utført komplettering av brønnene G-18 og G-19. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. Denne faktoren er brønnspesifikk og er beregnet ut fra seksjonsspesifikke faktorer gitt i Statoils miljøregnskap. 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Bruk og utslipp av vannbasert borevæske etter boreoperasjoner på feltet fremgår av tabell 2.1. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 25/11-G-13 3 349 3 229 109 0 11.3 0 0 GRANE 25/11-G-3 2 458 1 711 122 618 7.5 0 0 GRANE 25/11-G-32 573 573 0 0 0.0 0 0 GRANE 25/11-G-37 840 840 0 0 0.0 0 0 GRANE 7 220 6 353 231 618 18.8 0 0 Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. Side 11 av 61

20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 Tonn 10 000 8 000 Forbruk 6 000 4 000 2 000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Forbruket av vannbasert slam i 2001-2003 skyldes forboring på Granefeltet. Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske økte i 2004 som følge av økt boreaktivitet, etter at fokus i 2003 var tie in av forborede brønner og oppstart produksjon på Grane. Forbruket av vannbasert borevæske har i rapporteringsåret vært noe lavere enn i 2008. 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Disponering av kaks etter boreoperasjoner med vannbasert borevæske på feltet fremgår av tabell 2.2. Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 25/11-G-13 1 309 382 1 192 0 1 192 0 0 GRANE 25/11-G-3 1 294 422 1 295 0 1 295 0 0 GRANE 25/11-G-32 152 100 311 0 311 0 0 GRANE 25/11-G-37 152 89 278 0 278 0 0 GRANE 2 907 3 076 0 3 076 0 0 2.3 Boring med oljebasert borevæske Forbruk av oljebasert borevæske på feltet fremgår av tabell 2.3. Side 12 av 61

Tabell 2.3 Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 25/11-G-13 5 067 0 2 798 0 2 269 0 0 GRANE 25/11-G-15 1 352 0 1 110 0 242 0 0 GRANE 25/11-G-3 536 0 32 281 224 0 0 GRANE 6 954 0 3 939 281 2 734 0 0 Figur 2.2 gir en oversikt over historisk forbruk av oljebaserte borevæsker. 9000 8000 7000 6000 m 3 5000 4000 3000 2000 1000 Forbruk 0 2001 2003 2005 2007 2009 Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Forbruket av oljebasert borevæske i 2009 er noe høyere enn i 2008, grunnet økt boreaktivitet. I årene før 2004 ble det ikke benyttet oljebaser borevæske på Grane, det pågikk da forboring på feltet med vannbasert borevæske. Borevæskestrategien peker på vannbasert borevæske som foretrukket dersom ikke risikovurderinger utelukker dette. Oljebasert borevæske er valgt for de nederste seksjonene på brønner på Grane, etter risikovurderinger i boreprogrammet, ihht borevæskestrategien. Det tilstrebes så stor gjenbruk av borevæske som mulig i selskapet. 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Tabell 2.4 viser disponering av kaks generert med oljebasert borevæske. Side 13 av 61

Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning 25/11-G-13 11 014 785 2 245 0 0 2 245 0 0 0 GRANE 25/11-G-15 9 332 342 935 0 0 935 0 0 0 GRANE 25/11-G-3 1 369 212 608 0 0 0 608 0 0 GRANE 21 715 1 339 3 788 0 0 3 180 608 0 0 2.5 Boring med syntetisk borevæske Syntetiske borevæsker benyttes ikke på Grane. 2.6 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske Ikke aktuelt for Grane 2.7 Borekaks importert fra felt Ikke aktuelt for Grane Side 14 av 61

3 av olje i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inkludert i kapittel 3. KLIF ber om at det i årsrapporten angis usikkerhet i målinger. For utslipp av oljeholdig vann og løste komponenter oppgis følgende: Usikkerhet vannmengdemåler: Grane har en ultrasonisk vannmengdemåler, Sauer-Danfoss Sono 3200-2. Usikkerhet for denne er oppgitt til +/- 0,6 %. Usikkerhet i Olje i vann analysen: Statoil har deltatt i en ringtest arrangert av TUV NEL. Formålet med dette prosjektet var å finne ytelse til olje i vann referansemetode (OSPAR 2005-15). Resultatet ble at repeterbarhet ble funnet til 15 % og reproduserbarhet ble funnet til 20 %. Statoil laboratoriet på Mongstad (PTC) er akkreditert for olje i vann referansemetode (OSPAR 2005-15). I forbindelse med akkreditering, har PTC internt funnet repeterbarhet og reproduserbarhet til å være 4 % og 15 %. Deteksjonsgrense for denne analysen er 0,2 mg/l, som er ihht til referansemetoden. De installasjoner som ikke bruker referansemetoden bruker Infracal for å analysere olje i vann. Fra 2008 begynte Statoil med korrelasjonskurver som beskrevet etter OSPAR Guidline for correlation. Da rapporterte plattformene oljeindeks direkte etter OSPAR 2005-15. Kurven er laget slik at resultatene ligger innfor en konfidensgrense på 95 %. Alle korreleringer mot referansemetode (OSPAR 2005-15) er gjort av PTC. Det er sendt inn prøver fra alle utslippstrømmer. Prøvene er opparbeidet og analysert på Infracal offshore og på GC hos PTC, PTC har sendt ut korrelasjonsdata til installasjonene. Usikkerhet ved analyse på Infracal er funnet til 15 % (måleverdier over 5 mg/l) og 50% (måleverdier under 5 mg/l). Deteksjonsgrense på Infracal er 2 mg/l. Prøvetaking er ikke med i disse usikkerhetene. Det finnes rapporter som går på usikkerhet rundt prøvetaking, men disse er nok litt begrenset for å kunnen brukes generelt. Usikkerhet i analysene av løste komponenter: Tabell 3.0 viser en oversikt med informasjon knyttet til miljøanalyser for Statoil i 2009. Side 15 av 61

Tabell 3.0 oratorier, metoder, akkreditering og instrumenter som inngår i Miljøanalyser 2009 Komponent- Gruppe oratorium Metode Akkreditert Metode Ikke akkreditert Metode Analytisk måleprinsipp/ Instrument Olje i vann (C7-C40) IWL OSPAR 2005-15 x GC/MS PAH/NPD IWL Intern metode x GC/MS M-036 Alkylerte fenoler Battelle Mod EPA 8270 x GC/MS Analysis for PAH and Phenols BTEX IWL Intern metode x GC/FID Headspace M-024 Metanol IWL Intern metode x GC/FID Headspace M-024 Metansyre (C1) ALS Scandinavia NEST-CHO-SEA x Isotacoforese Etansyre (C2) til IWL Intern metode x GC/FID Headspace heksansyre (C6) M-024 Hg ALS Scandinavia Mod EPA x Atomfluorescens 200.7/200.8 As ALS Scandinavia Mod EPA x ICP/SMS 200.7/200.8 Øvrige tungmetaller ALS Mod EPA 200.7/200.8 x (Magnetfelt ICP-MS) ICP/SMS (Magnetfelt ICP-MS) Statoil har beregnet usikkerhet i analysene av løste komponenter målt i 2008. Beregning av usikkerhet i analysene av løste komponenter er svært omfattende og det har derfor ikke vært mulig å gjøre nye beregninger med 2009 data innen fristen for denne rapport. 2008 resultatene ble presentert i møte med KLIF 16.10.2009. Kort oppsummert kan en si at det var generelt godt samsvar mellom de to måleseriene i 2008 med unntak av to installasjoner. Usikkerhet i måleresultatene var for: BTEX <4 % Organiske syrer <4 % Tot Co-C3 <15 % 16 PAH <10 % Statoil har i 2009 gjennomført følgende tiltak for ytterligere å bedre kvaliteten på analysene av løste komponenter: Innført matriks spike Deuterert intern standard innført for PAH/NPD-analyser. Dette gir bedre identifikasjon og kvantifikasjon. Generell fokus på økt kvalitet i analysene. 3.1 av olje og oljeholdig vann Oljeholdig vann fra produksjonsplattformer kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Produsert vann på Grane renses i hydrosykloner og i egen avgassingstank med flotasjon og skimming. Produsert vann vil normalt reinjiseres og Grane har derfor ikke utslipp av Side 16 av 61

produsert vann i regulær drift. Dersom systemet for reinjeksjon er ute av drift blir renset produsert vann sluppet ut 1,5 m over havoverflaten. Drenssystemet er delt i et åpent og et lukket drenasje system. Det lukkede systemet vil vesentlig inneholde olje og blir pumpet tilbake til prosessen. Det åpne systemet, som i tillegg til vann inneholder olje og kjemikalier, går til en dren-caisson. Dren-caissonen fungerer som en tofase separator/renseanlegg. Oljen skiller seg fra vannet pga. gravitasjon og oppholdstid og blir pumpet tilbake i prosessen ved hjelp av en neddykket pumpe. Vannet går ut i bunnen av caissonen som stikker -110 m under havoverflaten. Det er prøvetakingspunkter på -35, -65 og -105 m, og prøver blir tatt på regulær basis. Drensvann fra det åpne systemet i bore og brønn modulene samles opp i dedikerte tanker og reinjiseres i egen kaks/slop injektor. Dette vil utføres så lenge boreoperasjonen pågår. Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1 av oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert 2 725 406 0 0 22.2 0.480 2 648 553 21 634 55 219 0 0 Fortregning 0 0.0 Drenasje 944 0 0 18.3 0.017 0 944 0 0 0 2 726 350 0 0.497 2 648 553 22 578 55 219 0 0 Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø. Side 17 av 61

12 350 000 10 300 000 8 6 4 2 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Tonn olje 250 000 200 000 150 000 100 000 m3 produsert vann Olje til sjø m3 oljeholdig vann til sjø 50 000 0 Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø Den kraftige økningen i utslipp av oljeholdig vann og olje fra 2003 til 2005 skyldes økning av antall brønner i drift uten at system for reinjeksjon av produsert vann var kommet ordentlig i gang. Reduksjon i utslipp av produsert vann fra 2005 2007 gjenspeiler økende grad av reinjeksjon av produsert vann. I 2008 var regulariteten på injeksjonsbrønnen dårlig i to perioder grunnet utfordringer med tett vanninjektorbrønn. I 2009 har regulariteten vært meget god. Totalt har 97,2 % av det produserte vannet blitt injisert, 0,8 % er sluppet til sjø mens de resterende 2 % har fulgt oljeeksporten. Det har ikke vært utført jetting på Grane i 2009 som har medført utslipp til sjø. Vann og sand etter jetting separeres på innretningen. Vannet injiseres sammen med produsert vann, mens jettesand sendes til avfallsmottak på land. 3.2 av løste komponenter i produsert vann Tabell 3.2.1 gir en oversikt over totalt utslipp av olje i vann på Grane i rapporteringsåret. Oljeutslippet er beregnet ut fra oljeinnhold i vannprøver fra vår og høst 2009. Dette oljeutslippet avviker derfor fra oljeutslipp angitt i Tabell 3.1, som er basert på døgnprøver for hele året. Tabellene 3.2.2-3.2.10 gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser til sjø fra feltet i rapporteringsåret. Side 18 av 61

Tabell 3.2.1 av løste komponenter i produsert vann, olje i vann Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 512 Tabell 3.2.2 av løste komponenter i produsert vann, BTEX Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen 11.8 Toluen 28.1 Etylbenzen 4.4 Xylen 18.6 63.0 Tabell 3.2.3 av løste komponenter i produsert vann, PAH Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen* 6.8100 C1-naftalen 5.9500 C2-naftalen 5.3400 C3-naftalen 6.2000 Fenantren* 0.4430 Antrasen* 0.0045 C1-Fenantren 0.9370 C2-Fenantren 1.5000 C3-Fenantren 0.4650 Dibenzotiofen 0.1290 C1-dibenzotiofen 0.2920 C2-dibenzotiofen 0.6270 C3-dibenzotiofen 0.0136 Acenaftylen* 0.0209 Acenaften* 0.0617 Fluoren* 0.2560 Fluoranten* 0.0111 Pyren* 0.0260 Krysen* 0.0219 Side 19 av 61

Benzo(a)antrasen* 0.0045 Benzo(a)pyren* 0.0026 Benzo(g,h,i)perylen* 0.0049 Benzo(b)fluoranten* 0.0066 Benzo(k)fluoranten* 0.0008 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.0010 Dibenz(a,h)antrasen* 0.0018 29.1000 Tabell 3.2.4 av løste komponenter i produsert vann, sum NPD NPD (kg) 28.7 Tabell 3.2.5 av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA-PAH (med stjerne) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår 7.68 2009 Tabell 3.2.6 av løste komponenter i produsert vann, fenoler Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol 3.090 C1-Alkylfenoler 2.500 C2-Alkylfenoler 2.030 C3-Alkylfenoler 1.130 C4-Alkylfenoler 1.430 C5-Alkylfenoler 0.498 C6-Alkylfenoler 0.130 C7-Alkylfenoler 0.017 C8-Alkylfenoler 0.006 C9-Alkylfenoler 0.006 10.800 Tabell 3.2.7 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C1-C3 Alkylfenoler C1-C3 (kg) 5.66 Side 20 av 61

Tabell 3.2.8 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C4-C5 Alkylfenoler C4-C5 (kg) 1.925480085 Tabell 3.2.9 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C6-C9 Alkylfenoler C6-C9 (kg) 0.159 Tabell 3.2.10 av løste komponenter i produsert vann, Organiske syrer Gruppe Organiske syrer Forbindelse (kg) Maursyre 22 Eddiksyre 3 101 Propionsyre 346 Butansyre 54 Pentansyre 54 Naftensyrer 54 3 631 av tungmetaller i produsert vann er gitt i tabell 3.2.11. Tabell 3.2.11 av tungmetaller Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen 0.032 Bly 0.014 Kadmium 0.004 Kobber 0.022 Krom 0.004 Kvikksølv 0.003 Nikkel 0.022 Zink 0.093 Barium 595.000 Jern 32.500 Side 21 av 61

Figur 3.3 gir en oversikt over utslipp av løste komponenter i produsert vann. I oversikten andre er ikke barium og jern tatt med. Det har i 2009 vært en stor reduksjon i utslipp av oljeholdig vann på Granefeltet sammenlignet med foregående år. Følgelig observeres også en reduksjon i utsluppet mengde av de ulike komponentene sammenlignet med 2008. 1000 800 600 400 200 0 BTEX, [kg] 500 400 300 200 100 0 PAH, [kg] 400 350 300 250 200 150 100 50 0 NPD, [kg] 2003 2005 2007 2009 2003 2005 2007 2009 2003 2005 2007 2009 300 250 200 150 100 50 0 EPA-PAH, [kg] 500 400 300 200 100 0 Fenol, [kg] Alkylfenol C1-C3, [kg] 300 250 200 150 100 50 0 2003 2005 2007 2009 2003 2005 2007 2009 2003 2005 2007 2009 14 12 10 8 6 4 2 0 Alkylfenol C4-C9, [kg] 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Organiske Syrer, [kg] 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2003 2005 2007 2009 25 20 15 10 5 0 2003 Andre, [kg] 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 3.3 Historisk oversikt over utslipp av organiske forbindelser til sjø Side 22 av 61

Figur 3.4 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller, unntatt barium og jern. 25 20 15 10 5 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3.4 av tungmetaller (historisk) av isotoper gitt i tabell 3.2.12 er basert på til sammen elleve prøver fra 2009 analysert ved IFE og multiplisert med antall liter produsert vann sluppet til sjø. Månedlig prøvetaking er utført, men resultatet for prøve tatt i desember var ikke mottatt fra laboratoriet da denne rapport ble utarbeidet. Tabell 3.2.12 av radioaktive komponenter i produsert vann Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 75 350 818 228Ra 63 474 582 210Pb 5 865 690 228Th 0 Side 23 av 61

4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Teams miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 2 beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell 10.5.1 og 10.5.6 er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter fra installasjonen. 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 11 067 2 074.0 4 107 B Produksjonskjemikalier 1 052 0.8 99 C D E Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 89 31.5 48 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 51 0.0 0 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 12 260 2 106.0 4 254 Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon de siste årene. 2 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Side 24 av 61

25 000 20 000 Tonn 15 000 10 000 Forbruk Reinjeksjon 5 000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.1 Samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier Forbruk og utslipp i 2001 og 2002 er relatert til forboring på Granefeltet. Produksjonen startet på Granefeltet i 4. kvartal 2003. Forbruk og utslipp av kjemikalier har derfor vært betydelig lavere i 2003 sammenlignet med 2002. Boreaktiviteten ble tatt opp igjen i 2004, samtidig som Grane-plattformen var i produksjon hele året. Dette har ført til økt kjemikalieforbruk. Det har også i årene i 2005-2009 vært samtidig boring og produksjon på Grane. Tallene for 2009 ligger på omtrent samme nivå som i 2008. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i Tabell 4.2. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Side 25 av 61

Tabell 4.2 Forbruk, utslipp og injeksjon av bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr 4.1.1) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 2.9 0.53 0.59 2 Korrosjonshemmer 4.9 0.57 2.10 4 Skumdemper 0.1 0.00 0.09 5 Oksygenfjerner 1 020.0 951.00 62.60 9 Frostvæske 1.3 0.00 0.00 11 ph regulerende kjemikalier 123.0 1.10 67.80 12 Friksjonsreduserende kjemikalier 7.9 0.00 3.29 13 Voksinhibitor 0.0 0.00 0.88 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 4 210.0 653.00 1 763.00 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 69.1 0.33 32.20 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 145.0 53.90 47.30 21 Leirskiferstabilisator 683.0 347.00 38.20 22 Emulgeringsmiddel 193.0 0.00 101.00 23 Gjengefett 1.0 0.07 0.00 24 Smøremidler 69.8 0.00 37.00 25 Sementeringskjemikalier 884.0 63.60 8.48 27 Vaske- og rensemidler 94.8 0.00 53.80 29 Oljebasert basevæske 3 547.0 0.00 1 888.00 37 Andre 9.4 1.87 0.00 11 067.0 2 074.00 4 107.00 Figur 4.2 gir en historisk oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier. Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i 2001 og 2002 skyldes i hovedsak bruk av vannbasert borevæske og sementkjemikalier i forbindelse med forboringen på Granefeltet. Side 26 av 61

25 000 20 000 Tonn 15 000 10 000 5 000 Forbruk Reinjisert 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.2 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier Redusert bruk av kjemikalier i 2003 skyldes en betydelige lavere boreaktivitet. Boreaktiviteten ble tatt opp igjen i 2004. Forbruk og utslipp i 2009 har vært på nivå med det foregående året. 4.3 Produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell 4.3 Mengdene er oppgitt som tonn handelsvare. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i Kapittel 10, Tabell 10.5.2. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Denne er beskrevet i årsrapport for 2008 og tidligere. Tabell 4.3 gir en oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.3 Forbruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.2) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 3 Avleiringshemmer 94 0.7830 93.00 4 Skumdemper 112 0.0001 0.01 15 Emulsjonsbryte 847 0.0530 5.95 1 052 0.8360 99.00 Emulsjonsbryter (EB-8753) er største bidragsyter til forbruk av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. På grunn av Graneoljens egenskaper er emulsjonsbryteren viktig for å oppnå stabil drift. Side 27 av 61

Figur 4.3 gir en historisk oversikt over produksjonskjemikalier for Grane. Det totale forbruket i 2009 er på nivå med året før. av kjemikalier beregnes på grunnlag av andel produsert vann til sjø. stallet er lavere i 2009 enn foregående år grunnet økt reinjeksjon (ref kap. 3.1). 1400 1200 1000 Tonn 800 600 400 Forbruk Reinjisert 200 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.3 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av produksjonskjemikalier 4.4 Injeksjonskjemikalier Ikke aktuelt for Grane. 4.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuelt for Grane. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Ikke aktuelt for Grane. 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.4 gir en historisk oversikt. Side 28 av 61

Tabell 4.7 Forbruk, utslipp og injeksjon av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 4.2.6) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 33.70 22.6 11.1 3 Avleiringshemmer 5.05 5.1 0.0 7 Hydrathemmer 35.90 0.1 35.8 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 0.02 0.0 0.0 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 6.52 0.0 0.0 27 Vaske- og rensemidler 7.95 3.4 1.6 37 Andre 0.33 0.3 0.0 89.50 31.5 48.5 120 100 Tonn 80 60 40 20 Forbruk Injisert 0 2001 2003 2005 2007 2009 Figur 4.4 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier Forbruket av hjelpekjemikalier har blitt redusert noe fra 2008 til 2009. Den markante økningen i forbruket av hjelpekjemikalier fra 2006 til 2007 skyldes i hovedsak at metanol ble flyttet i miljøregnskapet fra produksjonskjemikalie til hjelpekjemikalie. 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 4.8 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som følger eksportstrømmen i rapporteringsåret. Tabell 4.8 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen (EW Tabell nr 4.2.7) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer 50.6 0 0 Side 29 av 61

50.6 0 0 Korrosjonshemmeren KI-3777 tilsettes den stabiliserte oljen før den sendes i rørledningen til Sture. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt for Grane. 4.10 Kjemikalier for reservoarstyring Ikke aktuelt for Grane i rapporteringsåret. 4.11 Vannsporstoffer Ikke aktuelt for Grane i rapporteringsåret. Side 30 av 61

5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Samlet utslipp fordelt på utfasingskriterier De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene grønne, gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften) i tabell 5.1. Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 2 013.0 638.000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 5 162.0 1 427.000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 0.2 0.000 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 364.0 0.005 Andre Kjemikalier 100 Gul 4 720.0 40.600 12 260.0 2 106.000 Figur 5.1.1 gir en oversikt over fordelingen av utfasingskategoriene i 2009 mens figur 5.1.2 gir en historisk oversikt. Det har ikke vært forbruk av kjemikalier som inneholder svarte stoff (kategori 2, 3 og 4) i rapporteringsåret. Forbruk av kjemikalier som inneholder røde stoff (kategori 6 og 8) skyldes i hovedsak bruk av additiver i oljebasert borevæske og emulsjonsbryter (EB-8753). I tillegg bidrar blant annet skumdemper (DF-9029). av kjemikalier som inneholder røde stoff (kategori 6 og 8) skyldes nesten utelukkende bruk av emulsjonsbryter (EB-8753). Totalt er det sluppet ut 5 kg rødt stoff til sjø fra Grane i rapporteringsåret. Dette er en reduksjon sammenlignet med 200, da 30 kg rødt stoff ble sluppet ut, grunnet dårlig regularitet på vanninjeksjonssystemet i 2008. Side 31 av 61 App B

39 % Forbruk 2,97 % 1,9 % 0,00 % 0,000 % 0 % 58 % Grønne Gule Røde Svarte 98 % Grønne Gule Røde Svarte Figur 5.1.1 Fordeling på utfasingsgrupper 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Grønne stoff [Tonn] 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Gule stoff [Tonn] 25 0,001 20 0,0008 15 10 Røde stoff [Tonn] 0,0006 0,0004 Svarte stoff [Tonn] 5 0,0002 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 5.1.2 Historisk utvikling (siden 2001) av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Side 32 av 61 App B

Tabell 5.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 1 895.00 615 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 5 109.00 1 427 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 0.10 0 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 142.00 0 Andre Kjemikalier 100 Gul 3 921.00 32 11 067.00 2 074 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 76 0.635 Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 222 0.005 Andre Kjemikalier 100 Gul 754 0.196 1 052 0.836 Side 33 av 61 App B

5.4 Injeksjonskjemikalier Ikke aktuelt for Grane i rapporteringsåret 5.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuelt for Grane. 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Ikke aktuelt for Grane i rapporteringsåret 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 30.80000 22.70000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 39.70000 0.46600 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 0.06880 0.00000 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.00004 0.00003 Andre Kjemikalier 100 Gul 18.80000 8.33000 89.50000 31.50000 Side 34 av 61 App B

5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Tabell 5.8 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen fordelt på utfasingsgrupper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 11.5 0 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 13.2 0 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 25.9 0 50.6 0 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt for Grane. 5.10 Reservoarstyring Ikke aktuelt for Grane i rapporteringsåret. Side 35 av 61 App B

fra Granefeltet Årsrapport 2009 Dok. nr. AU-EPN ONS GRA-00067 Trer i kraft 2010-03-01 Rev. nr. 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. For kjemikalier som slippes til sjø er det stor fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. Brannskum (AFFF) inneholder fluorholdige surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representerer en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen og kan derfor også mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan ta til. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter Ikke inkludert i rapporten - se EW. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-12-23 Side 36 av 61

fra Granefeltet Årsrapport 2009 Dok. nr. AU-EPN ONS GRA-00067 Trer i kraft 2010-03-01 Rev. nr. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i 2009. 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er listet i tabell 6.3 I denne tabellen inngår ikke nikkel og sink. Disse er utelatt fra 2004. En del mineralbaserte borekjemikalier, som barytt og bentonitt, inneholder små metallforurensninger. Mengdene i tabell 6.3 er basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv 0.02 0.02 Kadmium 0.15 0.15 Bly 30.60 30.60 Krom 11.00 11.00 Kobber 45.20 45.20 Arsen 1.43 1.43 Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 88.40 0 0 0 0 0 0 0 0 88.40 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-12-23 Side 37 av 61

fra Granefeltet Årsrapport 2009 Dok. nr. AU-EPN ONS GRA-00067 Trer i kraft 2010-03-01 Rev. nr. 7 til luft Ved årsrapportering frem til 2008 benyttet Statoil sine offshore innretninger bedriftsspesifikke utslippsfaktorer for utslipp av CO2 fra fakkel. I forbindelse med implementering av klimakvoteforskriften, krevde KLIF bruk av klimakvoteforskriftens standardfaktor for 2008. Den gjennomsnittlige bedriftsspesifikke faktoren for CO2 fra fakkel er ca 0,0024 tonn CO 2 /Sm 3 gass, mens klimakvoteforskriftens standardfaktor er 0,00373 tonn CO 2 /Sm 3. Dette medførte en administrativt bestemt økning i utslippene fra fakling for 2008 på over 50 % for Statoil sine innretninger på norsk sokkel, uten at den rapporterte økningen ansees som reell. Statoil har søkt om å få benytte bedriftsspesifikke faktorer for fakkel for de av de kvotepliktige enhetene som har forberedt dette. De bedriftsspesifikke faktorene baserer seg bruk av en fakkelgassmodell utarbeidet av CMR på oppdrag fra Statoil. Det ble søkt om bruk av bedriftsspesifikk faktor kun for de enhetene som har registrert nødvendige bakgrunnsdata for hele 2009 (deriblant er Grane). For fakkelstrømmer som ikke har registrert nødvendige bakgrunnsdata eller som ikke kan benytte CMR fakkelgassmodellen, må standardfaktoren brukes for 2009. Alle kvotepliktige enheter registrerer nå bakgrunnsdata for kildestrømmer der det er mulig å benytte CMR fakkelgassmodellen, på en slik måte at bedriftsspesifikke faktorer kan benyttes fra 2010. Statoil har gjort en mindre oppdatering av NOx faktorer i løpet av 2009, søkt og fått anledning av Oljedirektoratet til å benytte disse. Arbeidet med NOx monitorering fortsetter, og planene er at flere innretning vil få implementert metoden i løpet av 2010. Statoil har kjøpt klimakvoter for sine utslipp i 2009. Det årlige utslippet ligger an til å bli om lag 9,1 millioner tonn kvotepliktig CO2. Det endelige utslippsvolumet blir fastsatt gjennom KLIFs aksept av Statoils årlige utslipp. Energistyringsaktivitetene i Statoil identifiserer kontinuerlig forbedringspotensial for energieffektivisering. 7.1 til luft fra forbrenningsprosesser Tabell 7.1.a gir en oversikt over utslipp fra forbrenningsprosesser fra Grane. Kilder for utslipp til luft relatert til forbrenningsprosesser er: Turbiner (gass) Fakkel Dieselmotorer Dieselturbiner Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-12-23 Side 38 av 61

fra Granefeltet Årsrapport 2009 Dok. nr. AU-EPN ONS GRA-00067 Trer i kraft 2010-03-01 Rev. nr. Tabell 7.1.a fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel 0 13 246 702 27 875 19 0.8 3.2 0.07 0 0 0 0 0 Kjel Turbin 1 830 91 042 213 198 986 393 21.9 82.8 2.32 0 0 0 0 0 Ovn Motor 41 0 129 2 0.2 0.0 0.04 0 0 0 0 0 Brønntest Andre kilder 1 871 104 288 915 226 990 414 22.9 86.0 2.43 Det har ikke vært utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger på Granefeltet i rapporteringsåret. Figur 7.1 gir en sammenligning pr år for utslipp av CO 2 og NO x. Det er en liten reduksjon i CO2-utslippene fra 2008 til 2009. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-12-23 Side 39 av 61

fra Granefeltet Årsrapport 2009 Dok. nr. AU-EPN ONS GRA-00067 Trer i kraft 2010-03-01 Rev. nr. 300 000 1200 250 000 1000 200 000 800 Tonn CO2 150 000 100 000 600 400 Tonn NOX CO2 NOx 50 000 200 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0 Figur 7.1 til luft Den kraftige reduksjonen i utslipp av NOx fra 2006 til 2007 skyldes at utslippsfaktor for fakkel ble endret av Oljedirektoratet i desember 2006 fra 12 g NOx/ Sm3 gass til 1,2g/Sm3, gjeldende fra 1.1.2007. Faktoren igjen ble endret i 2008 fra 1,2 til 1,4. 7.2 ved lagring og lasting av olje Ikke aktuelt for Grane. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.3 gir en oversikt over utslipp til luft fra feltet relatert til diffuse utslipp. Diffuse utslipp beregnes i hht OLF retningslinjer med utgangspunkt i prosess- og brønnrelaterte forhold. ene er relatert til mengde gass produsert totalt. Diffuse utslipp i rapporteringsåret er litt høyere enn i 2008 (med henholdsvis 61,3 tonn mnvoc og 67,1 tonn CH4). Dette skyldes i hovedsak at total mengde gass produsert i 2009 er høyere enn i 2008 (Fig. 1.1). Tabell 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc CH4 GRANE 90.8 99.9 90.8 99.9 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-12-23 Side 40 av 61

fra Granefeltet Årsrapport 2009 Dok. nr. AU-EPN ONS GRA-00067 Trer i kraft 2010-03-01 Rev. nr. 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Grane har ikke benyttet gassporstoffer i 2009. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-12-23 Side 41 av 61

fra Granefeltet Årsrapport 2009 Dok. nr. AU-EPN ONS GRA-00067 Trer i kraft 2010-03-01 Rev. nr. 8 Akutt forurensning Det har vært ett varslingspliktig akutt utslipp til luft på Grane i 2009. Det har vært ett mindre utilsiktet utslipp av boreslam; dette var ikke varslingspliktig ihht foruresningsloven. I Granes HMS-program er tiltak for reduksjon av antall og volum utilsiktede utslipp til sjø og luft en viktig del. Utilsiktede utslipp følges opp ved bruk av KPI-er (Key Performing Indicator). Resultatene tas opp på ledelsesmøter i Drift, HMS og feltenhetene på lik linje med økonomiske og produksjonsrelaterte KPIer. Alle utilsiktede utslipp er rapportert internt og behandlet som uønskede hendelser i Synergi. Figur 8.1 gir en oversikt over historisk utvikling i akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier. De to siste årene har det vært et meget positivt resultat på Grane, med kun to mindre uhellsutslipp. Volum akutte utslipp (m 3 ) Antall akutte utslipp 2,5 4 2 3,5 3 m3 1,5 1 Olje Kjemikalier Antall 2,5 2 1,5 Olje Kjemikalier 0,5 1 0,5 0 2004 2006 2008 0 2004 2006 2008 Figur 8.1 Akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-12-23 Side 42 av 61

fra Granefeltet Årsrapport 2009 Dok. nr. AU-EPN ONS GRA-00067 Trer i kraft 2010-03-01 Rev. nr. 8.1 Akutt oljeforurensning Det har ikke vært akutt oljeforurensning fra Grane i rapporteringsåret. 8.2 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæske Det har vært ett mindre utilsiktet utslipp av 100 liter boreslam, som gikk til sjø under overføring av boreslam fra forsyningsfartøy til Grane, grunnet slangebrudd (tabell 8.2.1, Synergi nr. 1085343). Miljøegenskapene til utslippet er oppgitt i tabell 8.2.2. Tabell 8.2.1 - Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret (EW tabell 8.2) Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Oljebasert borevæske 1 1 0.100 0.100 0 1 0 1 0 0.100 0 0.100 Tabell 8.2.2 - Akutt forurensning av kjemikalier og borevesker fordelt etter deres miljøegenskaper (EW tabell 8.3) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.0024 Andre Kjemikalier 100 Gul 0.0558 Vann 200 Grønn 0.0064 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 0.0415 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-12-23 Side 43 av 61