Fylkesplan Trøndelag 2018-2030 - å knytte fylket sammen Gruppeoppgaver Politikk og plan 2017
Gjennomgående tema bl.a. Livskraftige distrikter Folkehelse Det grønne skiftet 3 temaområder: Sosial og kulturell bærekraft Økonomisk bærekraft Økologisk bærekraft Bolyst og livskvalitet Senterstruktur og kommunikasjoner Kompetanse, verdiskaping, naturressurser Illustrasjoner som gir gode Trøndelagskart
Tettsteder i Trøndelag I Trøndelag er det 106 tettsteder, 54 i Sør-Trøndelag og 52 i Nord-Trøndelag. Totalt bor det 327 382 i disse tettstedene, dette tilsvarer 73,4 % av befolkningen i Trøndelag. 64% av befolkningen i Trøndelag bor i de 25 største tettstedene Det største tettstedet er Trondheim med 175 068 innbygger og det minste er Trøa (Selbu) med 203 innbyggere. Det er totalt 34 tettsteder i Trøndelag med mer enn 1 000 innbyggere. Kartet viser alle tettstedene i Trøndelag. Størrelsen på sirkelen er proporsjonal med antall innbyggere i tettstedet. TETTSTED Statistisk sentralbyrå s definisjon: En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter.
Metoder og kriterier for utvalg av tettsteder Eksempel: 1. Bruker tettsteder som etter SSB sin tettsteder definisjon har med mer enn 800 personer i 2016. Dette er 42 tettsteder 2. Tar bort tettsteder som har et annet større tettsted i samme kommune, bruker kommunegrenser per 2017 Står da igjen med 31 tettsteder 3. Tar bort tettsteder i kommuner hvor mer enn 50 % av sysselsatte etter bosted pendler ut av kommunen. Dette gjelder Malvik (75 %), Klæbu(75%), Skaun (71 %), Melhus (63 %) og Inderøy (50 %). Står igjen med 26 tettsteder. 4. Tettsteder som ikke er kommunens administrative senter tas vekk. Gjelder bare Løkken.(ikke gjort her) Tettsteder med mer enn 800 personer Etter steg 2 Etter steg 3 Tettsteder med befolking etter steg 2 Tettsteder med befolking etter steg 3 Navn Befolknig Navn Befolknig Trondheim 175 068 Trondheim 175 068 Steinkjer 12 341 Steinkjer 12 341 Stjørdalshalsen 11 725 Stjørdalshalsen 11 725 Levanger 9 637 Levanger 9 637 Namsos 8 369 Namsos 8 369 Verdalsøra 8 097 Verdalsøra 8 097 Orkanger/Fannrem 7 949 Orkanger/Fannrem 7 949 Malvik 6 719 Oppdal 4 162 Melhus 6 003 Røros 3 761 Oppdal 4 162 Rørvik 3 043 Røros 3 761 Kyrksæterøra 2 479 Klæbu 3 277 Støren 2 317 Rørvik 3 043 Brekstad 1 922 Buvika/Ilhaugen 2 754 Kolvereid 1 663 Kyrksæterøra 2 479 Løkken 1 309 Støren 2 317 Malm 1 187 Brekstad 1 922 Å i Åfjord 1 166 Kolvereid 1 663 Botngård 1 156 Straumen 1 591 Grong 1 153 Løkken 1 309 Årnset 1 067 Malm 1 187 Leksvik 1 065 Å i Åfjord 1 166 Midtbygda 1 042 Botngård 1 156 Berkåk 936 Grong 1 153 Fillan 911 Årnset 1 067 Mebonden 905 Leksvik 1 065 Sistranda 834 Midtbygda 1 042 Berkåk 936 Fillan 911 Mebonden 905 Sistranda 834
Tettsteder med beregnet omland Befolkning tettsted Befolkning Omland Trondheim 175 068 216 459 Steinkjer 12 341 22 632 Stjørdalshalsen 11 725 26 785 Levanger 9 637 21 717 Namsos 8 369 17 220 Verdalsøra 8 097 20 307 Orkanger/Fannrem 7 949 20 235 Oppdal 4 162 7 021 Røros 3 761 7 678 Rørvik 3 043 5 448 Kyrksæterøra 2 479 4 427 Støren 2 317 11 060 Brekstad 1 922 5 903 Kolvereid 1 663 4 809 Løkken 1 309 6 770 Malm 1 187 4 721 Å i Åfjord 1 166 5 725 Botngård 1 156 4 833 Grong 1 153 10 544 Årnset 1 067 6 986 Leksvik 1 065 3 028 Midtbygda 1 042 2 979 Berkåk 936 2 627 Fillan 911 4 241 Mebonden 905 5 127 Sistranda 834 5 663 1. Lager omland etter beregnet reisetid til/fra hvert av tettstedene. (Skiltet hastighet, ingen annen trafikk på veien, grønt lys i alle lyskryss og ferjene kjører med en gang du har kommet om bord.) 2. Omlandet er definert som tilhørende det tettstedet som nås med kortest reisetid 3. En «foring» på 1,2 mil er lagt til veinettet. Merknad: Noen av 250mx250m ruten ligger på begge siden av grensen mellom to omland dette fører til noe dobbelt telling. Summen av befolkingen omlandene er dermed på 349 personer høyere enn befolkingen i Trøndelag
Fylkeskommunen er utfordret på å ta rollen som en tydelig regional samfunnsutvikler. Dvs. å se utviklingen i Trøndelag fra et regionalt ståsted. Gjennom å peke ut noen Regionale tyngdepunkt, kan fylkeskommunen - sikre at alle deler av fylket har visse sentrale tjenester inne egen region - forplikte seg på at disse stedene skal ha en videregående skole, tannklinikk og kollektivtilbud med en viss frekvens - forplikte seg på alltid å vurdere disse stedene når nye aktiviteter, tjenester eller virksomheter skal etableres Mange steder i fylket peker seg ut ved allerede å ha en regional funksjon. Andre steder kan det være behov for å gjennomføre både en analytisk og en politisk prosess. For sentra med kort avstand mellom, som har ulike styrker og tilbud, kan det legges opp til en form for arbeidsdeling. Vil dette fungere i din region? For din kommune?
Hvordan kan vi innenfor senterstruktur og kommunikasjoner bidra til det grønne skiftet? Hvordan bør det grønne skiftet prege senterstruktur og kommunikasjoner?
Hvordan kan senterstruktur og kommunikasjoner påvirke folkehelsa? Og hvordan bør folkehelse prege senterstruktur og kommunikasjoner?
Hvordan kan senterstruktur og kommunikasjoner bidra til livskraftige distrikter? Hvordan bør målsettingen om livskraftige distrikter prege senterstruktur og kommunikasjoner?