FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

Like dokumenter
STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR

Plan for realfagskurs (halvårig)

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen:

STUDIEPLAN. <Forkurs i realfag> <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø*, Mo i Rana*>

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Master i idrettsvitenskap

STUDIEPLAN. sivilingeniørutdanning> <Forkurs for ingeniør-og. <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø, Mo i Rana>

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi studiepoeng

Studieplan, årsenhet idrett

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning

STUDIEPLAN. Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. 180 studiepoeng. Tromsø

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

Studieplan; årsenhet idrett

1-ÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG/ Foundation course for BSc & MSc in Engineering

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) med vekt på trinn

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

Engelsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan for KJEMI 1

STUDIEPLAN. Årsstudium i tysk. 60 studiepoeng. Tromsø

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Fagplan-/Studieplan Studieår Data. Oppstart H2010, 1. kl.

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET

Studieplan 2018/2019

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Fagplan for matematikk 2MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Studieplan 2019/2020

Studieplan for Norsk 1 ( trinn) Studieåret 2016/2017

FSAT mottok høringssvar fra HiAls, HiOA, HiST, HiT, HiØ, UiS og UiT. Disse er vedlagt og diskutert i notatet..

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

Forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for trinn

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

lærerutdanning og kunst- og kulturfag

Studieplan for Norsk 2 ( trinn) Studieåret 2016/2017

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Utfyllende bestemmelser for graden master i teknologi (300 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO)

Studieplan 2019/2020

Studieplan for Fysikk 1

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, videreutdanning

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Helse, miljø og sikkerhet

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av

Mastergradsprogram i sosiologi

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:

Matematikk påbygging

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 ( trinn) Studieåret 2015/2016

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13)

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Studieplan 2018/2019

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Studieplan - KOMPiS Matematikk DELTA

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

Studieplan for årsenhet idrett

Master i tilpassa opplæring

Fagplan for matematikk 2, trinn 5-10 (30 studiepoeng) oppdrag

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master

Transkript:

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009

1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet på bakgrunn av Studieplan Forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning anbefalt av Universitets- og høgskolerådet. Studieplanen gjelder fom. studieåret 2009/2010. Opptakskrav og generell målsetting Forkurset er et 1-årig studium som er spesielt tilrettelagt for å dekke inntakskravene til ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning. Det tas opp søkere innenfor følgende grupper: 1. Søkere som har fullført videregående kurs 1 eller videregående kurs 2 fra andre studieretninger enn studieretning for allmenne fag, samt søkere som har avlagt godkjent fagbrev eller svenneprøve. 2. Søkere som har fullført videregående kurs 2 fra studieretning for allmenne fag, men som ikke fyller kravene for direkte inntak til ingeniørutdanningen. 3. Søkere som har grunnskole og minst 5 års arbeidserfaring, eventuelt en kombinasjon av arbeidserfaring og utdanning på videregående nivå på til sammen minst 5 år. Bestått forkurs gir kompetanse for å søke opptak ved alle landets ingeniørhøgskoler. Hvis det er flere søkere enn plasser på en studieretning, avsettes minst 20 % av plassene til kandidater fra forkurset. Forkurskvoten gjelder kun kandidater som tar fullt forkurs. Forkurset omfatter emnene matematikk, fysikk, engelsk, norsk, teknologi og samfunn. Emnene gir ikke uttelling i form av studiepoeng. Tabell 1 Antall timer per uke for hvert av emnene på forkurset. Emner Timer per uke Semester Matematikk 10 Høst og vår Fysikk 7 Høst og vår Engelsk 4 Høst og vår Norsk 8 Høst og vår Teknologi og samfunn 4 Høst og vår Totalt 33 timer per uke Side 1

Gjennomføring Forkurset gjennomføres som en kombinasjon av flere læringsformer (forelesninger, prosjekt, gruppearbeid, øvingstimer, veiledning, laboratoriearbeid etc.). Studiet krever stor egeninnsats og en stor grad av selvstudium. I en rekke emner er det krav til et visst antall obligatoriske øvinger. Opplysninger om antall obligatoriske øvinger og innleveringsfrister for disse gis skriftlig av faglærer. I emnene matematikk, fysikk og norsk vil det bli avholdt 5 timers prøver til jul. I de to emnene engelsk samt teknologi og samfunn vil det bli avholdt 3 timers prøver til jul. For å få adgang til disse prøvene må et visst antall obligatoriske arbeider være utførte og godkjente. For å få adgang til vårsemesteret i et emne må studenten ha bestått juleprøven i dette emnet. For å få adgang til den avsluttende eksamen må studenten foruten å ha bestått juleprøven i emnet også ha utført og fått godkjent et visst antall obligatoriske arbeider i emnet. Det gis én endelig karakter i hvert emne. Dette vil være den karakteren studenten har oppnådd på den avsluttende eksamen i emnet. Faglige prestasjoner vurderes med bokstavkarakterer (tabell 2), mens øvinger og laboratoriearbeid vurderes med godkjent / ikke godkjent. Juleprøvene vurderes med bestått / ikke bestått. Tabell 2 Generell, kvalitativ beskrivelse av trinnene i bokstavkarakter-skalaen utarbeidet av universitets- og høgskolerådet. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A B C Fremragende Meget god God Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Se ellers Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø Side 2

MATEMATIKK Studentene skal få nødvendig kunnskap i matematikk for å starte studier ved ingeniørutdanning og maritim utdanning. Studentene skal utvikle ferdigheter i grunnleggende emner i matematikk og få trening i matematisk tenkemåte. Studentene skal på en reflektert og begrunnet måte bruke sine kunnskaper og ferdigheter ved gjennomføringen av sine arbeidsoppgaver, både selvstendig og som deltaker i en gruppe. Aritmetikk og algebra. Mengdelære, likninger og ulikheter. Trigonometri 1. Funksjoner. Grenseverdier og kontinuitet. Derivasjon. Trigonometri 2. Geometri. Eksponential og logaritmefunksjoner. Vektorer. Integrasjon og differensiallikninger. Rekker. Sannsynlighetsregning. Læringsformer Forelesninger, oppgaveøvinger, gruppearbeid m/veiledning og obligatoriske regneøvinger med løsningsforslag. Studentene vurderes med én endelig bokstavkarakter som settes på bakgrunn av en avsluttende 5 timers skriftlig eksamen som er sentralgitt. Side 3

FYSIKK Studentene skal få nødvendig kunnskap i fysikk for å starte studier ved ingeniørutdanning og maritim utdanning. Studentene skal utvikle ferdigheter i å løse fysiske problemer med matematikk som verktøy og utvikle ferdigheter i eksperimentelle arbeidsmetoder. Studentene skal på en reflektert og begrunnet måte bruke sine kunnskaper og ferdigheter ved gjennomføringen av ulike arbeidsoppgaver, både selvstendig og som deltaker i en gruppe. eenheter og beregninger. Rettlinjet bevegelse. Kraft og bevegelse langs ei rett linje. Kraft og bevegelse i to dimensjoner. Mekanisk energi. Statikk. Mekanikk i væsker og gasser. Termofysikk. Elektrisitet. Lys og bølger. Atom og kjernefysikk. Læringsformer Forelesninger, demonstrasjonsforsøk, laboratorieøvinger, obligatoriske regneøvinger og gruppearbeid m/veiledning. Studentene vurderes med én endelig bokstavkarakter som settes på bakgrunn av en avsluttende 5 timers skriftlig eksamen som er sentralgitt. Side 4

TEKNOLOGI OG SAMFUNN Studentene skal ha grunnleggende kunnskap om teknologiens rolle for nærings og samfunnsutviklingen i fortid og nåtid. De skal ha kunnskap om ingeniøryrket og hvilken betydning kjemi har for teknologi og samfunn. Teknologi, nærings og samfunnsutvikling. Ingeniørrollen og ingeniørarbeid. Kjemi som bærebjelke i teknologi. Etikk og normer. Læringsform Forelesninger, regneøvinger, tverrfaglige arbeider og prosjekt. Studenten vurderes med én endelig bokstavkarakter som settes på bakgrunn av en avsluttende 3 timers skriftlig eksamen som er lokalgitt. Side 5

NORSK Studentene skal skaffe seg kunnskap om hvordan språket brukes som verktøy for god kommunikasjon og kunnskap om hovedtrekkene i norsk litteratur fra midten av 1800 tallet og fram til i dag. Studentene skal utvikle ferdigheter i å bruke norsk som verktøy til kommunikasjon skriftlig og muntlig i ulike sjangere og ut fra kontekst, situasjon og mål. Studentene skal på en reflektert og begrunnet måte bruke sine kunnskaper og ferdigheter ved gjennomføringen av ulike arbeidsoppgaver, både selvstendig og som deltaker i gruppe. Språket og kommunikasjonsprosessen. Skriftlig framstilling. Muntlig framstilling. Litteratur. Informasjonsinnhenting. Prosjektarbeid og samarbeid. Sidemål. Læringsformer Forelesninger, gruppearbeid, foredrag, særoppgave og prosjektarbeid. Studenten vurderes med én endelig bokstavkarakter som settes på bakgrunn av en avsluttende 5 timers skriftlig eksamen som er sentralgitt. Side 6

ENGELSK Studentene skal skaffe seg kunnskap om engelsk som verktøy for god kommunikasjon og kunnskap om teknisk engelsk og engelsk fagterminologi. Studentene skal utvikle ferdigheter i å bruke engelsk fagterminologi korrekt i skriftlig og muntlig kommunikasjon innenfor ulike kontekster og formål. Studentene skal på en reflektert og begrunnet måte bruke sine kunnskaper og ferdigheter ved gjennomføringen av ulike arbeidsoppgaver, både selvstendig og som deltakere i en gruppe. Språk og kommunikasjon, kulturkunnskap, skriftlig og muntlig framstilling, prosjektarbeid. Læringsformer Forelesninger, individuelle oppgavebesvarelser og gruppearbeid med rettledning. Studenten vurderes med én endelig bokstavkarakter som settes på bakgrunn av en avsluttende 3 timers skriftlig eksamen som er lokalgitt. Side 7