Sammendrag/Konklusjon

Teknisk notat Til: Statens vegvesen, Vegdirektoratet v/: Nils Uthus Kopi: Fra: Veiteknisk Institutt Dato: 2016-09-01 Dokumentnr.: Prosjekt: Varige Veier: Vurdering av resultater fra testing med Wheel Track og Prall Utarbeidet av: Ragnar Bragstad Prosjektleder: Roar Telle Kontrollert av: Roar Telle Sammendrag/Konklusjon Resultater fra undersøkelser av asfaltdekkers deformasjonsmotstand med Wheel track og motstand mot piggdekkslitasje med Prallmetoden er gjennomgått. Materialet foreligger i form av rapporter fra FoU-prosjekter samt entreprenørenes dokumentasjon av tilbudt PMBs forbedrende effekt på deformasjonsegenskapene ved å teste tilbudt asfaltresept med både standardbitumen og PMB. Konklusjoner mhp testing av deformasjonsmotstand med Wheel track: Det er ingen sammenheng mellom PRDair før og etter tilsetting av PMB, men PMB gir alltid en bedring av deformasjonsegenskapene. Siden PMB alltid gir en forbedring i forhold til standard penetrasjonsbitumen er det så lenge anvendt PMB har dokumentert effekt grunnlag for å vurdere å fjerne dagens dokumentasjonskrav til PMBs bedring av deformasjonsmotstanden for alle resepter med PMB. Med PMB er dagens forslag til krav til PRDair for de høyeste ÅDTklassene overkommelige å oppnå, og det bør derfor være grunnlag for ta dem i bruk i første omgang for de høyeste ÅDT-klassene. Testing av motstand mot piggdekkslitasje med Prall: Forslagene i N200 til krav til dokumentasjon av motstand mot piggdekkslitasje er ikke i samsvar med kategoriene angitt i produktstandardene i NS-EN 13108-serien. Det kan være et problem om man skal stille krav til Prall-verdi ved proporsjonering/typeprøving, men skal det bare gjelde som dokumentasjon av ferdig dekke står man friere i forhold til standarden. Prallverdiene påvirkes av andelen steinmateriale > 4 mm i tillegg til mølleverdien. 11-masser kan derfor måtte benytte steinmaterialer med lavere kulemølleverdier enn dagens krav for å tilfredsstille foreslåtte krav til Prallverdi. For masser med krav til kulemølle over 7 kan bruk av PMB også bidra til lavere Prallverdier. Før man setter krav til Prallverdi bør det foretas mer testing av prøver fra felt fordelt over et bredere spekter av varianter.

2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Wheel track... 3 2.1 Effekten av å tilsette PMB i forhold til å benytte ordinær bitumen... 3 2.2 Ska- og Ab-massers deformasjonsegenskaper med og uten PMB... 4 2.3 Forholdet mellom laboratorietillagede prøver og borkjerner... 5 2.4 Resultater i forhold til krav... 6 3 Prall-metoden... 7 3.1 Sliteparameter... 7 3.2 Effekt av å benytte PMB... 8 3.3 Forholdet mellom laboratorietillagede prøver og feltprøver (borkjerner)... 8 3.4 Prall-resultater i forhold til krav i håndbok N200... 9 4 Gjennomgåtte rapporter... 11 4.1 Testing av deformasjons- og slitasjeegenskaper av asfaltdekker fra Vestfold E18 (SIVstrekninger) (Lerfald, 2009)... 11 4.2 Laboratorietesting av asfalt med PMB utlagt i region øst og region sør i 2008 (Lerfald, 2009)... 11 4.3 Laboratorietesting Rapport for Statens vegvesens etatsprogram Varige veger... 12 4.4 Miljøvennlige vegdekker Testing av deformasjonsegenskaper (Wheel track) og slitasjeegenskaper (Prall) av forsøksdekker lagt i Trolla i 2005 (Lerfald, 2007)... 12 4.5 Deformasjon av asfaltdekker (Lerfald, 2007)... 12 4.6 Masteroppgave 2015: Effekter av tilsatt gjenbruksasfalt på egenskaper for asfaltbetong med polymermodifisert bindemiddel for bruk på høytrafikkert veg (Mirochnikova, 2015)... 13 4.7 Feltforsøk Rv 25 «Trysilveien» 2014 (Telle, 2015)... 13 Bibliografi... 14 Vedlegg 1 Wheel track data... 15 Vedlegg 2 Pralldata... 21

3 1 Bakgrunn Statens vegvesen har de siste årene foretatt testing av asfaltresepter med Wheel track og Prall for å få erfaringer med metodene og å vurdere deres egnethet for å stille krav til henholdsvis asfaltdekkers deformasjonsmotstand og motstand mot piggdekkslitasje. Testingen ble i første omgang foretatt hos SINTEF, men i senere år også i egenregi. I tillegg har Statens vegvesen fått tilsendt dokumentasjon fra entreprenørene i form av Wheel track resultater for å vise at tilbudt PMB i asfaltmasser bidrar til bedring av deformasjonsmotstanden. En større ringanalyse med alle norske laboratorier som har Wheel track-utrustninger som kjører prøven temperert i luft er også gjennomført. Denne rapporten prøver å se disse dataene i sammenheng og hvilke konklusjoner som kan trekkes fra dem. 2 Wheel track Dataene for Wheel track består i hovedsak av 32 par med resultater fra entreprenørers dokumentasjon av effekt av tilbudt PMB ved å teste resepter med og uten PMB. I tillegg foreligger SINTEF-rapporter fra testing av masser fra ulike landsdeler, SIV-prosjektet, samt masser fra dekker med PMB i Region øst og sør. Resultatene fra entreprenørenes dokumentasjon av tilbudt PMB er foretatt på laboratorietillagede prøver, mens testingen rapportert av SINTEF er utført både på borkjerner fra veg og laboratorietillagede prøver. Alle forsøk med Wheel track er i henhold til NS-EN 12697-22 og benyttede Wheel track utrustninger er av «liten type» kjørt etter prosedyre B med temperering av prøve i luft. Forsøkene er i hovedsak utført ved 50 C, men noen er også utført ved 40 C. Vurderingene er hovedsakelig gjort på bakgrunn av PRDair (prosent spor i forhold til prøvetykkelsen etter 20 000 passeringer) siden det er den parameteren som det settes krav til i N200. Et Wheel track resultat er i henhold til metodestandarden snittet av to prøver. Dataene er stort sett rapportert som snittverdier, men noen enkeltverdier kan også blitt med i datagrunnlaget. 2.1 Effekten av å tilsette PMB i forhold til å benytte ordinær bitumen Figur 1 viser effekten av å tilsette PMB, og er basert på entreprenørenes dokumentasjon av effekt av tilbudt PMB i forbindelse med asfaltkontrakter. Dataene er hovedsakelig for Viaflex 65 og 80 fra Veidekke Industri i tillegg til 5 prøver med PMB fra Nynas og Lemminkäinen. Figur 1 viser at deformasjonsegenskapene før tilsetting av PMB har lite å si for Wheel track resultatene. På den andre siden er det en klar effekt av å benytte PMB, og av 32 resepter med og uten PMB havner 21 resepter med PMB i klassen for ÅDT > 10 000 med PRDair under eller lik 5 %. 10 resepter havner i klassen for ÅDT mellom 5001 og 10 000 med PRDair mellom 5 og 7 %, og en resept ligger med 8,4 % i klassen for ÅDT mellom 3001 og 5000 med PRDair mellom 7 og 12 %. I det aktuelle datamaterialet er det ingen resepter uten PMB som oppnår PRDair 5 %.

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Antall resultater innen hvert intervall PRDair (%) for resepter med PMB 4 40 35 30 25 20 15 10 5 0 R² = 0,2437 0 10 20 30 40 PRDair (%) for resepter med bitumen PRDair (%) Lineær (PRDair (%)) Figur 1 PRDair (%) for resepter med PMB plottet mot samme resept med bitumen 2.2 Ska- og Ab-massers deformasjonsegenskaper med og uten PMB Figur 2 viser hvor mange av resultatene for henholdsvis borkjerner (BK) og laboratorietillagede prøver (Lab) av Ska med og uten PMB som ligger i ulike intervaller. Resultatene kommer fra forskjellige laboratorier og testingen er gjort over flere år slik at det er flere faktorer som bidrar til spredningen enn bare om prøvene er borkjerner eller laboratorietillagede. Verdien på x-aksen angir øverste verdi i intervallet. F.eks. angir 5 hvor mange resultater som ligger i intervallet 4,01 til 5,00 %, og en ser at det er 7 resultater for laboratorietillagede prøver med Ska med PMB og en borkjerneprøve med bitumen i området. Resultatene med lavest deformasjon for borkjerner av Ska uten PMB kommer fra SINTEF som ikke har testet noen Ska med PMB. 8 7 6 5 4 3 2 Frekvens Ska BK bitumen Frekvens Ska Lab Bitumen Frekvens Ska Lab PMB 1 0 PRDair (%) resultatintervaller Figur 2 Antall prøveresultater for Ska innen resultatintervallet (n-1) < x n

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Antall prøveresultater innen hvert intervall 5 Figur 3 viser tilsvarende resultater for Ab. 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Frekvens Ab BK Bitumen Frekvens Ab BK PMB Frekvens Ab Lab Bitumen Frekvens Ab Lab PMB PRDair (%) resultatintervaller Figur 3 Antall prøveresultater for Ab innen resultatintervallet (n-1) < x n 2.3 Forholdet mellom laboratorietillagede prøver og borkjerner I Figur 4 er det plottet resultater for forsøk hvor det er testet borkjerner og laboratorietillagede prøver med samme resept. For PRDair større enn ca 8 % har de tilgjengelige resultatene høyere verdier for borkjerner enn for laboratorietillagede prøver, men for PRDair mindre enn ca 8 % er rekkefølgen på resultatene for borkjerner eller laboratorietillagede prøver mer tilfeldig. Prøvene av Agb er med 160/220-bitumen, mens prøvene av Ska og Ab uten PMB er med 70/100 med unntak av to Ska 11 resepter med 50/70. «Ab bitumen fra Trysilvegen» er gjennomsnittsverdien for ringanalysen med materiale fra Trysilveien. Forskjellen mellom borkjerner og laboratorietillagde prøver ved PRDair > 8 % kan komme av at prøvene er komprimert ulikt og at det generelt er større spredning på resultatene for borkjerner, men kan også komme av at prøvene har ulik geometri og spennes inn ulikt. Dersom man ønsker å vurdere effekten av dette kunne man lage laboratorietillagede prøver og bore ut prøver av noen av dem og kjøre resten på vanlig måte.

PRDair (%) for labtillagede prøver 6 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 R² = 0,6552 R² = 0,4444 R² = 0,8727 R² = 0,0041 0 5 10 15 20 25 30 PRDair (%) for borkjerner Ab-masser med bitumen Ab-masser med PMB Agb-masser med bitumen Ska-masser med bitumen Ab med bitumen Trysilveien Lineær (Ab-masser med bitumen) Lineær (Ab-masser med PMB) Lineær (Agb-masser med bitumen) Lineær (Ska-masser med bitumen) Figur 4 PRDair (%) for labtillagede prøver plottet mot resultater for borkjerner med samme resept 2.4 Resultater i forhold til krav Tabell 1 viser de veiledende kravene i N200 til deformasjonsmotstand målt med Wheel track, og i tillegg er det angitt hvilke massetyper og bindemidler som anbefales benyttet ved hvilke ÅDT-klasser. Tabell 1 Veiledende krav til deformasjonsmotstand målt med Wheel track og tradisjonelle bruksområder for massetyper med anbefalt bindemiddel Maks tillatte spordybde, % av prøvetykkelse Tradisjonelt bruksområde og anbefalt bindemiddel ÅDT <1500 1501-3000 3001-5000 5001-10000 >10000 20 12 7 5 Agb 160/220 330/430 Ab 70/100 160/220 50/70 70/100 Ska 70/100 160/220 50/70 70/100, PMB 35/70 70/100, PMB 35/70 70/100, PMB Figur 1 til 3 viser at masser med PMB jevnt over oppfyller kravet på <7 % ved ÅDT > 5000, og det bør være overkommelig å lage en resept som oppfyller kravet til <5 % for ÅDT >10000. Det er mulig for masser uten PMB å oppfylle kravet til <12 % for ÅDT 3001-5000, men det er ingen selvfølge. Kravet til <20 % for ÅDT 1501-3000 bør kunne oppfylles, men alle resultatene presentert her er basert på testing av Ab med 70/100. Agb med 160/220 oppnådde henholdsvis 10,6, 13, 13,1, 15,5, 16,1 og 25,9 % (alle testet hos SINTEF).

7 3 Prall-metoden Dataene som ligger til grunn for de etterfølgende sammenstillingene er hentet fra testinger som SINTEF har gjort for Statens vegvesen, blant annet i forbindelse med SIV-prosjektet og Varige Veier, samt resultater fra forsøk utført av Vegvesenet på eget laboratorium i Trondheim. De testede prøvene er både laboratorielagede og fra veg, og med tradisjonelt bindemiddel og PMB. Dataene er fremstilt i tabellform i Vedlegg 2. Her er det også angitt resultater fra testing av masser av Ab 4, Ab 6 og Ab 8 lagt i Trolla i 2005i forbindelse med prosjektet Miljøvennlige vegdekker (Lerfald, 2007), se kapittel 4.4. Siden disse massene er så finkornige er de ikke tatt med i videre beregninger. Det har vist seg at det er ganske stor spredning mellom ulike Prall-utrustninger, og derfor er det de siste årene kjørt et felles nordisk prosjekt for å samkjøre Prall-utrustningene i Norden. Disse undersøkelsene har også dannet grunnlaget for revisjon av CEN-metoden NS-EN 12697-16 «Bituminøse masser - Prøvingsmetoder for varmblandet asfalt - Del 16: Piggdekkslitasje». Dataene rapportert her ble gjort før den siste runden med samkjøring av utrustningene. 3.1 Sliteparameter Prallmetoden er en test av asfaltdekkers motstand mot piggdekkslitasje. Fram til nå har nøkkelparameteren for å kontrollere denne egenskapen vært krav til tilslagsmaterialet i form av krav til kulemølleverdien. I tillegg har andelen grovt materiale en del å si, og det har derfor også ofte blitt valgt grovere masser til høytrafikkerte veier. Resultatene av Pralltesting korrelerer godt med kulemølleverdien for asfalt av samme massetype og nominell steinstørrelse, men for å sammenligne prøver av ulik massetype og steinstørrelse ble det på 80-90 tallet tatt frem begrepet sliteparameter som er en funksjon av kulemølleverdi og andelen grovt tilslag (>4 mm): Kulemølleverdi (A N ) Sliteparameter = Andel materiale > 4 mm 100 Figur 5 viser Prallverdien som funksjon av mølleverdien (AN) for henholdsvis masser med tradisjonell penetrasjonsbitumen og med PMB, og Figur 6 viser det samme som funksjon av sliteparameteren. Figurene viser at korrelasjonen blir bedre med Prallverdien som funksjon av sliteparameteren. Det som også er viktig å merke seg at mange mølleverdier rapporteres som kategorier i henhold til produktstandarden for tilslag til asfalt, dvs maksverdier som mølleverdien ligger under. Vi ser dette av at mange tilslag er rapportert å ha akkurat 14, 10 eller 7 i mølleverdi. Hadde man hatt eksakte mølleverdier for tilslagene ville antakelig korrelasjonen med Prallverdien blitt bedre, men det gjelder tilsvarende for Prall som funksjon av sliteparameteren.

Prallverdi [cm 3 ] Prallverdi [cm 3 ] 8 60 50 y = 2,791x + 6,088 R² = 0,4908 40 30 PMB Penetrasjons-bitumen 20 10 0 y = 1,4773x + 9,2141 R² = 0,6809 0 5 10 15 Kulemølleverdi Lineær (PMB) Lineær (Penetrasjonsbitumen) Figur 5 Prallverdi som funksjon av mølleverdi 60 50 40 30 20 10 0 y = 1,9449x + 3,127 R² = 0,6735 y = 0,9129x + 8,6648 R² = 0,7696 0 5 10 15 20 25 30 Sliteparameter PMB Penetrasjons-bitumen Lineær (PMB) Lineær (Penetrasjonsbitumen) Figur 6 Prallverdi som funksjon av sliteparameter 3.2 Effekt av å benytte PMB Som Figur 6 viser er stigningstallet for masser uten PMB dobbelt så høyt som med. Tradisjonelt har man ikke regnet med at PMB har nevneverdig effekt på motstand mot piggdekkslitasje, men som figuren viser så er Prallverdien ganske lik med og uten PMB rundt mølleverdi < 7, dvs for dekker til høytrafikkerte veger der vi vanligvis har benyttet PMB. 3.3 Forholdet mellom laboratorietillagede prøver og feltprøver (borkjerner) Det er bare (Lerfald, 2009) som har en ren sammenligning av laboratorietillagede prøver og borkjerner, se Figur 7. I alle tilfellene slites feltprøvene mer enn laboratorieprøvene, men samtidig har også alle laboratoriprøvene lavere hulrom enn feltprøvene. Se også pkt 3.3 for vurdering av forholdet mellom felt- og laboratorietillagede prøver.

9 Figur 7 Forholdet mellom Prall-verdier for felt og laboratorieprøver I henhold til metodebeskrivelsen for Prall (NS-EN 12697-16) skal prøver fra felt kjøres på uskåret overflate, mens laboratorieprøver kjøres på skåret overflate. Dette vil også kunne bidra til at man må forvente forskjeller i resultatene mellom laboratorie- og feltprøver. 3.4 Prall-resultater i forhold til krav i håndbok N200 Tabell 2 viser kravene til Prall-verdier målt på borkjerner fra veg i dagens N200. I tillegg er det gitt de nærmeste lovlige kategoriene som er gitt i metodestandarden for Prall-testing. For å relatere resultatene til dagens krav til slitasjeegenskaper er også krav til kulemølleverdi for tilslaget ved de ulike ÅDTene tatt med. Tabell 2 Dagens krav i N200 til Prall-verdier målt på borkjerner i dagens N200, nærmeste tillatte krav i produktstandardene og dagens krav til kulemølle ÅDT 1500 1501-3000 3001-5000 5001-10000 >10000 Maks tillatt Prall-verdi i 36 28 25 22 N200 [cm 3 ] Nærmeste tillatte grenser i 36 28 24 20 NS-EN 13108-1 [cm 3 ] Kulemøllekrav 14 10 10 10-7 ÅDT-grensen for kulemølleverdi lavere enn 7 går ved 15 000. Figur 8 viser at i det tilgjengelige tallmaterialet med prøver med kulemølle bedre enn 7 er det ingen Ab11 med umodifisert bitumen som greier et Prallkrav på 20 uten modifisering, og også umodifisert Ska11 kan ha problemer når mølleverdien ligger rett under 7. Det er først ved kulemølleverdi bedre enn 6 for Ska 11 og 5 for Ab11 at man kan regne med å få en Prallverdi under 20. For masser med steinmaterialer med kulemølle rett under 7 kan det se ut til at det kreves 16-masser for å klare et krav til mindre enn 20. Umodifiserte 11-masser med kulemølle lavere enn 10 kan ha problem med å oppfylle et krav på 28, og tilsvarende vil umodifiserte 11-masser med kulemølle lavere enn 14 ha problemer med et krav til Prall-verdi lavere enn 36.

Prallverdi [cm 3 ] 10 60 50 40 30 20 10 Ab11 Ab11 PMB Ab16 Ab16 PMB Ska11 Ska11 PMB Ska16 0 0 5 10 15 Kulemølleverdi Figur 8 Prallverdi som funksjon av mølleveredi for forskjellige massetyper Alle prøveresultatene som har 50 % eller mer høyere Prallverdier enn gjennomsnittet for Ab11, Ab 16 og Ska16 uten PMB og med kulemølle <7 kommer fra undersøkelsen «Laboratorietesting Rapport for Statens vegvesens etatsprogram Varige veger» (Rise, et al., 2013) Prøvene her er borkjerner fra felt, og høyere Prallverdier stemmer med resultatene fra «Laboratorietesting av asfalt med PMB utlagt i region øst og region sør i 2008» (Lerfald, 2009) hvor feltprøver lå 30 til 50 % over laboratorieprøver. På den andre siden ligger resultatene fra SIV-prosjektet (Lerfald, 2009) på samme nivå som de laboratorietillagede prøvene. Før man innfører strenge krav til Prall bør man kjøre større sammenligninger mellom laboratorie- og feltprøver. Det bør tilstrebes å teste et utvalg med jevn spredning i steinkvalitet, bindemidler, massetyper og gradering. Mer enn ett laboratorium bør stå for testingen.

Syklisk kryp - microstrain [µε] 11 4 Gjennomgåtte rapporter 4.1 Testing av deformasjons- og slitasjeegenskaper av asfaltdekker fra Vestfold E18 (SIV-strekninger) (Lerfald, 2009) Prosjektet Steinkvalitet og sporutvikling I Vegdekker (SIV) etablerte 7 teststrekninger på E18 i Vestfold på et nytt anlegg som ble åpnet høsten 2001. Målet med SIV prosjektet var i utgangspunktet å undersøke effekten av steinkvalitet på sporutvikling, men samtidig ble det brukt et polymermodifisert bindemiddel (PmB) i fire av teststrekningene for å undersøke effekten av bruk av PmB i slitelag på sporutviklingen. Det var Ab 16 og Ska 16 masser som ble brukt i slitelaget på strekningene. I 2008 ble det fra forsøksfeltene tatt ut borkjerner som er analysert mhp deformasjonsmotstand vha Wheel track og syklisk kryp (NAT, Nothingham Asfalt Tester) samt motstand mot piggdekksliteasje vha Prall. Figur 9 viser resultatene fra testing av deformasjonsmotstand testet med syklisk kryp i NAT mot PRDair fra testing i Wheel track. Kravene til deformasjonsmotstand i form av maksimumverdier for ulike ÅDT klasser for de to metodene er tegnet inn i form av fargede linjer. Forsøket viser at det er en viss korrelasjon mellom metodene, men kravene til resultater bestemt med NAT synes litt slakkere enn med Wheel track. 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 y = 1371,6x + 6083,6 R² = 0,794 0 5 10 15 20 25 PRDair (%) Syklisk kryp som funksjon av PRDair Krav ÅDT>1000 Krav ÅDT 5001-10000 Krav ÅDT 3001-5000 Krav ÅDT 3000 Figur 9 Microstrain etter syklisk kryp som funksjon av PRDair etter testing i Wheel track 4.2 Laboratorietesting av asfalt med PMB utlagt i region øst og region sør i 2008 (Lerfald, 2009) Massene som er testet er en Ab 11 med 70/100 (referanse), tre Ab 11 med PMB og to Ab 16 med PMB. Det er tatt ut prøver i felt i form av borkjerner samt laget prøver i laboratoriet. Testene som er kjørt er deformasjonsmotstand med Wheel track og syklisk kryp, samt motstand mot piggdekkslitasje testet med Prall.

12 Rapporten inneholder ikke oppnådde verdier for syklisk kryp resultatene, bare kurver, men konklusjonen er at prøver tatt fra utlagt dekke har fått mellom ca 2,5 og 5,5 ganger større deformasjon enn prøver tillaget med gyratorisk kompaktor i laboratoriet. I dette forsøket bedømte syklisk kryp prøvene strengere enn Wheel track. Prøver fra felt har mellom 1,3 og 1,5 ganger større slitasje testet i Prall enn prøver tillaget med gyratorisk kompaktor. Deformasjonstesting med Wheel track ga jevnt over relativt lave PRDair-verdier og forholdet mellom resultatene for prøver fra utlagt vegdekke og laboratorietillagede prøver varierte mellom ca 0,6 og 1,9. Wheel track ble kjørt både ved 40 C og 50 C og som ventet ble deformasjonene minst ved 40 C. 4.3 Laboratorietesting Rapport for Statens vegvesens etatsprogram Varige veger (Rise, et al., 2013) Det er testet borprøver fra to veger i hver av Statens vegvesens fem regioner, dvs til sammen ti veger. Massetypene er Ab 11 (4 stk), Ab 16 (2 stk), Ska 11 (1 stk) og Ska 16 (3 stk). Rapporten angir ikke hvilke bindemiddeltyper som er benyttet. Borprøvene er testet med hensyn på deformasjonsmotstand med Wheel track og motstand mot piggdekkslitasje i Prall både hos SINTEF og Statens vegvesen. Det var ikke signifikant forskjell på resultatene mellom SINTEF og Statens vegvesens laboratorium. Det var ikke angitt ÅDT-klasser for vegstrekningene hvor prøvene var tatt ut, men legges ÅDT-data fra Statens vegvesens Vegkart til grunn ligger 5 av 7 Prallresultater og 4 av 10 Wheel track resultater utenfor krav. 4.4 Miljøvennlige vegdekker Testing av deformasjonsegenskaper (Wheel track) og slitasjeegenskaper (Prall) av forsøksdekker lagt i Trolla i 2005 (Lerfald, 2007) Det er testet Ab 6, Ab 8, Ab 11, Ska 6, Ska 8 og Ska 11 fra et forsøksfelt med støysvake belegninger i Trolla. Benyttet bindemiddel er 70/100. SINTEF har benyttet roller-kompaktor til å lage tre prøveplater av hver massetype av tilsendte masseprøver. To prøveplater er testet i Wheell track og prøver til Prall-testing er boret ut av den tredje. Wheel track-resultatene viser ikke at de grove massene har best deformasjonsmotstand som man ville forventet. Noe av årsaken til det kan skyldes at prøveplatene av Ab 6 og Ska 6 er laget med 25 mm tykkelse, mens det er laget 40 mm tykke plater av 8- og 11-massene. Pralltestingen viste som forventet at de grove massene hadde bedre slitasjeegenskaper enn de fine. 4.5 Deformasjon av asfaltdekker (Lerfald, 2007) Det er testet deformasjonsmotstand på prøver fra 10 asfaltdekker ved hjelp av: syklisk kryp (NAT) på borkjerner fra dekkene Wheel track på borkjerner fra dekkene, samt laboratorietillagede prøver på masseprøver fra produksjonen av dekkene. Dekkene var 11-masser av Agb, Ab og Ska produsert med umodifisert bitumen med penetrasjon 50/70 260/220. Resultatene viser som ventet at deformasjonene øker med økende penetrasjon (mykere bindemiddel). Forholdet mellom PRDair for borkjerner og laboratorietillagede prøver varierer fra 0,6 til 1,8. PRDair varierer mellom 4,0 og 25,9 % for borkjerner og 5,9 og 16,1 % for laboratorietillagede prøver.

13 4.6 Masteroppgave 2015: Effekter av tilsatt gjenbruksasfalt på egenskaper for asfaltbetong med polymermodifisert bindemiddel for bruk på høytrafikkert veg (Mirochnikova, 2015) Høsten 2014 ble det gjort et feltforsøk initiert av KFA-ordningen for å se på effekten av gjenbruk tilsatt i asfalt med PMB-bindemiddel. Forsøksstrekningen ble etablert på en ca. 4 km lang strekning av E6 på Romerike, og består av følgende fire varianter: A) Ab 16 med PMB uten tilsetning av granulat (referanse) B) Ab 16 med PMB tilsatt 10 % granulat med vanlig blandetid på 33 sekunder C) Ab 16 med PMB tilsatt 10 % granulat med utvidet blandetid på 38 sekunder D) Ab 16 med PMB tilsatt 15 % granulat med utvidet blandetid på 38 sekunder Det ble målt penetrasjon, mykningspunkt, Fraass bruddpunkt og elastiske egenskaper på gjenvunnet bitumen fra de forskjellige massetypene. Elastiske egenskaper ble testet ved hjelp av MSCR-test, i tillegg til måling av elastisk tilbakegang. Borkjerner fra hvert felt ble testet for motstand mot permanente deformasjoner (Wheel track), piggdekkslitasje (Prall) og partikkeltap (Cantabro). Det var bare variant B) og C) med 10 % gjenbruk som oppfylte kravet i N200 om PRDair < 5 % for ÅDT > 10000. På grunn av mistanke om feil på kurveforløpet på en borkjerne fra A) og B) bygger resultatene fra disse feltene på bare en borkjerne. Det var bare variant A) som oppfylte kravet om maks 22 cm 3 i Prallslitasje, de andre ble slitt henholdsvis 24,2, 26,9 og 25,9 cm 3. 4.7 Feltforsøk Rv 25 «Trysilveien» 2014 (Telle, 2015) Det ble det tatt ut 20 borkjerner med 20 cm diameter og masseprøver for å gjennomføre en ringanalyse mellom de norske Wheel track utrustningene som kan kjøre testen temperert i luft. Tabellen under viser hvilke utstyr laboratoriene har og hvilke prøvetyper som ble testet. Laboratorium Utstyrsleverandør Prøvetype Borkjerner Plater Statens vegvesen, Trondheim Cooper X X Veidekke Industri, kompetansesenteret i Trondheim Infratest X X Cooper X X Lemminkäinen, Fjellhamar Cooper X X NCC, Drammen Infratest X X NTNU, Trondheim Cooper X Gjennomsnitt PRDair mellom laboratoriene for testing av borkjerner ble 11,4 % med et standardavvik på ca 2,4%, dvs at et 95 % konfidensintervall blir 11,4 ± 4,7 %. Gjennomsnittlig PDRair for laboratorietillagede prøver ble 7,8 % med et standardavvik på 1,0 %, dvs at et 95 % konfidensintervall blir 7,8 ± 2,0 %. I tillegg ble det tatt ut 22 borkjerner med diameter 20 cm som ble sendt til Statens vegvesens laboratorium i Trondheim, hvorav 18 ble testet i Wheel track. Disse er rapportert med enkeltverdier for hver borkjerne og gjennomsnittet ble 9,35 % med et standardavvik på 2,04 % som samsvarer med Statens vegvesens resultat på 9,5 % i ringanalysen. Et resultat for Wheel

14 track skal minimum være gjennomsnittet av to prøver og dersom man beregner det for to og to prøver i den rekkefølgen de er rapportert vil standardavviket bli 1,8 %. Dekkejobben som prøvematerialet ble tatt fra ble fulgt opp med IR-skanner for å dokumentere homogeniteten og det ble foretatt hulromsmålinger på områder med ulik homogenitet. Prøvene til ringanalysen ble tatt fra et område som ble vurdert til å være homogent. Bibliografi Lerfald, Bjørn Ove. 2007. Deformasjon av asfaltdekker. Trondheim : SINTEF, 2007.. 2009. Laboratorietesting av asfalt med PMB utlagt i region øst og region sør i 2008. Trondheim : SINTEF, 2009.. 2007. Miljøvennlige vegdekker Testing av deformasjonsegenskaper (Wheel track) og slitasjeegenskaper (Prall) av forsøksdekker lagt i Trolla i 2005. Trondheim : SINTEF, 2007.. 2009. Testing av deformasjons- og slitasjeegenskaper av asfaltdekker fra Vestfold E18 (SIV-strekninger). Trondheim : SINTEF, 2009. Mirochnikova, Olga. 2015. Effekter av tilsatt gjenbruksasfalt på egenskaper for asfaltbetong med polymermodifisert bindemiddel for bruk på høytrafikkert veg. 2015. Rise, Torun og Brcic, Haris. 2013. Laboratorietesting Rapport for Statens vegvesens etatwsprogram Varige veger. Trondheim : SINTEF, 2013. Telle, Roar. 2015. Feltforsøk Rv 25 «Trysilveien» 2014. Høvik : Veiteknisk Institutt, 2015.

15 Vedlegg 1 Wheel track data Reseptnr/ Kapittelnr Gjennomgåtte rapporter (Kap. 4) RDair PRDair [%] WT slope [mm/1000 passeringer] Prøvetykkelse Prøvetype Temp Merknad Lab Masse-type Bitumentype Test-dato Resept 141210913 Ab8 70/100 9,4 18,8 0,37 21 18.06.2013 Lab 50 Fr.f VDI Fr.f Resept 141210913 Ab8 Nypol 82 2,4 4,8 0,04 67 18.06.2013 Lab 50 Fr.f VDI Fr.f Resept 11823313, Ab11 70/100 10,6 21,2 0,4 25 12.04.2013 Lab 50 Jessheim VDI VDI Resept 11823313, Ab11 Viaflex 80 2,3 4,6 0,04 65 12.04.2013 Lab 50 Jessheim VDI VDI Viaflex 80 Resept 12273310 Ab11 (65?) 2,5 5 0,05 60 15.06.2012 Lab 50 Værnes. VDI VDI Prøvedekke Kvernberget Resept 12123312 Ab11 Viaflex 80 1,6 3,2 0,04 50 15.06.2012 BK 50 Kr.sund VDI VDI resept 12273310 Ab11 160/220 14,5 29 0,62 14 24.05.2012 Lab 50 Kr.sund VDI VDI resept 12273310 Ab11 ViaFlex 65 2,5 5 0,05 60 24.05.2012 Lab 50 Værnes VDI VDI Resept 13273302 Ab11 70/100 8,5 17 0,37 13 24.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13273303 Ab11 Viaflex 65 3,2 6,4 0,07 56 24.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13313304 Ab11 70/100 12,4 24,8 0,46 26 23.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13313305 Ab11 Viaflex 65 4,2 8,4 0,09 57 23.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13319410 Ska 11 70/100 5 10 0,15 40 23.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept13319411 Ska 11 Viaflex 65 2,1 4,2 0,03 71 23.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13903313 Ab11 70/100 10,5 21 0,29 45 14.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13903313 Ab11 Viaflex 65 3,2 6,4 0,07 56 14.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 141312113 Ab11 70/100 6,2 12,4 0,19 39 09.04.2013 Lab 50 Fr.f VDI Fr.f pmb 65/105- Resept 141310913 Ab11 80 2,5 5 0,05 60 09.04.2013 Lab 50 Fr.f VDI Fr.f Entreprenør

16 Reseptnr/ Kapittelnr Gjennomgåtte rapporter (Kap. 4) Masse-type Bitumentype RDair PRDair [%] WT slope [mm/1000 passeringer] Prøvetykkelse Test-dato Prøvetype Temp Merknad Lab Entreprenør Avbrutt etter ca 12000 passeringer VDI VDI Resept 09863404 Ab16 70/100 17,1 34,2 0,7 18 15.03.2013 Lab 50 Resept 09863404 Ab16 Viaflex 65 3,2 6,4 0,08 50 15.03.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 11863403 Ab16 70/100 12 24 0,4 33 20.03.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 11863403 Ab16 Viaflex 65 3,3 6,6 0,08 52 20.03.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 12823454 Ab16 70/100 6,2 12,4 0,27 13 09.01.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 12823454 Ab16 Viaflex 80 2 4 0,03 70 09.01.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13413409, Ab16 70/100 6,1 12,2 0,2 34 19.04.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13413409, Ab16 Viaflex 65 2,4 4,8 0,05 58 19.04.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13823455 Ab16 70/100 5,6 11,2 0,17 39 12.03.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13823455 Ab16 Viaflex 80 2 4 0,03 70 12.03.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13863404 Ab16 70/100 16,3 32,6 0,7 14 14.03.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13863404 Ab16 Viaflex 65 2,3 4,6 0,06 48 14.03.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13863413 Ab16 70/100 5,1 10,2 0,17 33 08.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13863413 Ab16 Viaflex 65 1,7 3,4 0,03 65 08.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13863414 Ab16 70/100 5,2 10,4 0,16 38 11.06.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13863414 Ab16 Viaflex 65 2 4 0,03 70 11.06.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13903410, Ab16 70/100 5,1 10,2 0,17 33 08.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13903410, Ab16 Viaflex 65 1,7 3,4 0,03 65 08.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13903412 Ab16 70/100 5,2 10,4 0,16 38 11.06.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13903412 Ab16 Viaflex 65 2 4 0,03 70 11.06.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13903422, Ab16 70/100 7,6 15,2 0,25 34 06.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13903422, Ab16 Viaflex 65 2,9 5,8 0,07 52 06.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 141410113 Ab16 70/100 7,3 14,6 0,24 34 05.04.2013 Lab 50 Fr.f VDI Fr.f pmb 65/105- Resept 14149913 Ab16 80 3,1 6,2 0,06 61 05.04.2013 Lab 50 Fr.f VDI Fr.f

17 Reseptnr/ Kapittelnr Gjennomgåtte rapporter (Kap. 4) RDair PRDair [%] WT slope [mm/1000 passeringer] Prøvetykkelse Prøvetype Temp Merknad Lab Masse-type Bitumentype Test-dato Resept 13169303 Ska 8 70/100 5,2 10,4 0,16 38 24.04.2013 Lab 50 Odal VDI VDI Resept 13169303 Ska 8 Viaflex 65 2,2 4,4 0,04 64 24.04.2013 Lab 50 Odal VDI VDI Resept 13279303 Ska 8 70/100 6,7 13,4 0,23 31 18.04.2013 Lab 50 Midt vest VDI VDI Resept 13279303 Ska 8 Viaflex 65 2,2 4,4 0,04 64 18.04.2013 Lab 50 Midt vest VDI VDI Resept 13169451 Ska 11 70/100 4,5 9 0,15 33 25.04.2013 Lab 50 Odal VDI VDI Resept 13169451 Ska 11 Viaflex 65 1,8 3,6 0,03 67 25.04.2013 Lab 50 Odal VDI VDI Resept 13279405 Ska 11 70/100 4,9 9,8 0,15 39 29.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13279406 Ska 11 Viaflex 65 2,1 4,2 0,04 62 29.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 1349403 Ska 11 70/100 6,5 13 0,25 23 02.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 1349403 Ska 11 Viaflex 65 2,5 5 0,05 60 02.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 14039913 Ska 11 70/100 5,3 10,6 0,2 25 20.03.2013 Lab 50 VDI Fr.f pmb 65/105- Resept 14039913 Ska 11 80 2,2 4,4 0,03 73 20.03.2013 Lab 50 VDI Fr.f Resept 13169551 Ska 16 70/100 4,8 9,6 0,16 33 29.04.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13169551 Ska 16 Viaflex 65 2,2 4,4 0,03 73 29.04.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 1349502 Ska 16 70/100 9 18 0,42 7 03.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 1349502 Ska 16 Viaflex 65 3 6 0,06 60 03.05.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13483306 Ab11 70/100 6,28 12,56 0,26 17 05.03.2013 Lab 50 VDI VDI Resept 13483326 Ab11 Viaflex 65 2,55 5,1 0,05 61 05.03.2013 Lab 50 VDI VDI Nynas PG 64- Resept 11125306 Agb11 28 3,6 7,2 0,08 56 31.05.2012 Lab 50 VDI VDI Resept 14363404 Ab16 Viaflex 65 2 4,7 0,04 43 24.11.2014 BK 50 Sørliverket VDI VDI Resept 13903410 Ab16 70/100 5,1 10,2 0,17 50 08.05.2013 Lab 50 Mobil Sørli VDI VDI Resept 13903410 Ab16 Viaflex 65 1,7 3,4 0,03 50 08.05.2013 Lab 50 Mobil Sørli VDI VDI Resept 14363403 Ab16 Viaflex 65 1,6 4,1 0,03 39 08.01.2015 BK 50 Sørliverket VDI VDI Resept 14363403 Ab16 Viaflex 65 2,3 5,8 0,05 40 08.01.2015 BK 50 Sørliverket VDI VDI Resept 13903412 Ab16 70/100 5,2 10,4 0,16 50 11.06.2013 Lab 50 Mobil Sørli VDI VDI Entreprenør

18 Reseptnr/ Kapittelnr Gjennomgåtte rapporter (Kap. 4) Masse-type Bitumentype RDair PRDair [%] WT slope [mm/1000 passeringer] Prøvetykkelse Test-dato Prøvetype Temp Merknad Lab Resept 13903412 Ab16 Viaflex 65 2 4,0 0,03 50 11.06.2013 Lab 50 Mobil Sørli VDI VDI Resept 14363404 Ab16 Viaflex 65 1,9 5,1 0,04 37 19.09.2014 BK 50 Sørliverket VDI VDI Resept 14363404 Ab16 Viaflex 65 2,1 4,9 0,05 43 19.09.2014 BK 50 Sørliverket VDI VDI Resept 14363404 Ab16 Viaflex 65 1,4 3,2 0,02 44 25.09.2014 BK 50 Sørliverket VDI VDI Resept 14363404 Ab16 Viaflex 65 1,5 3,4 0,02 44 25.09.2014 BK 50 Sørliverket VDI VDI Resept 13903412 Ab16 Viaflex 65 1,2 3,0 0,02 40 19.11.2013 BK 50 Mobil Sørli VDI VDI Resept 13903412 Ab16 Viaflex 65 1 2,6 0,02 38 19.11.2013 BK 50 Mobil Sørli VDI VDI Resept 12322085 Ska 16 Lemiflex A 3 6 Lab LMK LMK Resept 12322085 Ska 16 70/100 3,69 7,38 Lab LMK LMK Resept 12322126 Ab11 Lemiflex A 2,15 4,3 Lab LMK LMK Resept 12322126 Ab11 70/100 2,97 5,94 Lab LMK LMK Resept 12323621 Ma11 V12000 6,77 13,54 Lab LMK LMK Resept 12323621 Ma11 V12000 5,35 10,7 Lab LMK LMK Resept 13322128 Ab 11 70/100 3,25 6,5 Lab LMK LMK Resept 13322128 Ab11 Lemifelx A60 2,35 4,7 Lab LMK LMK Resept 13315061 Ska 8 70/100 5,87 11,74 Lab LMK LMK Resept 13315061 Ska 8 Lemiflex A60 3,29 6,58 Lab LMK LMK 4.5 Def.test 2007 A Ska11 70/100 3 7,2 0,069 42,05 Lab 50 SINTEF LMK 4.5 Def.test 2007 B Agb11 160/220 4,4 10,6 0,148 41,55 Lab 50 SINTEF LMK 4.5 Def.test 2007 C Ab11 70/100 2,8 6,8 0,075 40,95 Lab 50 SINTEF LMK 4.5 Def.test 2007 D Ska11 50/70 2,5 5,9 0,05 42,55 Lab 50 SINTEF VDI 4.5 Def.test 2007 E Ska11 70/100 3,1 7,6 0,091 41,05 Lab 50 SINTEF VDI 4.5 Def.test 2007 F Agb11 160/220 5,5 13 0,255 42,4 Lab 50 SINTEF VDI 4.5 Def.test 2007 G Ab11 70/100 3,5 8,5 0,123 41 Lab 50 SINTEF Mesta 4.5 Def.test 2007 H Agb11 160/220 6,7 16,1 0,37 41,55 Lab 50 SINTEF Mesta 4.5 Def.test 2007 I Ska11 70/100 4,8 11 0,174 43,45 Lab 50 SINTEF Mesta Entreprenør

19 Reseptnr/ Kapittelnr Gjennomgåtte rapporter (Kap. 4) Masse-type Bitumentype RDair PRDair [%] WT slope [mm/1000 passeringer] Prøvetykkelse Test-dato Prøvetype Temp Merknad Lab 4.5 Def.test 2007 J Ska11 70/100 2,9 6,7 0,068 43,6 Lab 50 SINTEF NCC 4.5 Def.test 2007 A Ska11 70/100 4,6 9,4 0,121 49,5 BK 50 SINTEF LMK 4.5 Def.test 2007 B Agb11 160/220 7,4 15,5 0,28 47,55 BK 50 SINTEF LMK 4.5 Def.test 2007 C Ab11 70/100 2,5 4,9 0,094 50,9 BK 50 SINTEF LMK 4.5 Def.test 2007 D Ska11 50/70 2 4,3 0,046 48,25 BK 50 SINTEF VDI 4.5 Def.test 2007 E Ska11 70/100 3 6,1 0,096 49,3 BK 50 SINTEF VDI 4.5 Def.test 2007 F Agb11 160/220 6 13,1 0,307 45,5 BK 50 SINTEF VDI 4.5 Def.test 2007 G Ab11 70/100 7,2 15,1 0,31 48,15 BK 50 SINTEF Mesta 4.5 Def.test 2007 H Agb11 160/220 12,9 25,9 0,502 49,65 BK 50 SINTEF Mesta 4.5 Def.test 2007 I Ska11 70/100 4,3 9 0,178 48,3 BK 50 SINTEF Mesta 4.5 Def.test 2007 J Ska11 70/100 1,9 4 0,041 48,1 BK 50 SINTEF NCC 4.2 Reg S og Ø 2008 A Ab11 70/100 1,6 3,6 0,062 44 BK 40 hulroms-% 1,9 SINTEF NCC 4.2 Reg S og Ø 2008 A Ab11 70/100 3,6 8,3 0,127 43 BK 50 hulroms-% 2,3 SINTEF NCC 4.2 Reg S og Ø 2008 B Ab11 PMA PMA 1,7 3,9 0,043 44 BK 40 hulroms-% 3,3 SINTEF NCC 4.2 Reg S og Ø 2008 B Ab11 PMA PMA 1,9 4,4 0,072 43 BK 50 hulroms-% 4,0 SINTEF NCC 4.2 Reg S og Ø 2008 C Ab11 RV282 SBS 2,2 4,9 0,048 45 BK 40 hulroms-% 3,1 SINTEF NCC 4.2 Reg S og Ø 2008 C Ab11 RV282 SBS 3 6,6 0,115 45 BK 50 hulroms-% 3,3 SINTEF NCC 4.2 Reg S og Ø 2008 D Ab11 E18 SBS 1 2,2 0,021 45 BK 40 hulroms-% 3,1 SINTEF VDI 4.2 Reg S og Ø 2008 D Ab11 E18 SBS 1,3 2,9 0,034 45 BK 50 hulroms-% 3,3 SINTEF VDI 4.2 Reg S og Ø 2008 E Ab16 E18 SBS 1,2 2,7 0,03 44 BK 40 hulroms-% 1,1 SINTEF VDI 4.2 Reg S og Ø 2008 E Ab16 E18 SBS 2,2 4,8 0,048 46 BK 50 hulroms-% 0,4 SINTEF VDI 4.2 Reg S og Ø 2008 F Ab16 E18 SBS 1,2 2,7 0,03 44 BK 40 hulroms-% 1,1 SINTEF VDI 4.2 Reg S og Ø 2008 F Ab16 E18 SBS 2,2 4,8 0,048 46 BK 50 hulroms-% 0,4 SINTEF VDI 4.2 Reg S og Ø 2008 G Ab11 70/100 2,4 5,8 0,076 41 Lab 40 hulroms-% 3,6 SINTEF NCC 4.2 Reg S og Ø 2008 G Ab11 70/100 3,2 7,7 0,111 42 Lab 50 hulroms-% 3,7 SINTEF NCC 4.2 Reg S og Ø 2008 H Ab11 PMA PMA 1,5 3,6 0,024 42 Lab 40 hulroms-% 5,0 SINTEF NCC Entreprenør

20 Reseptnr/ Kapittelnr Gjennomgåtte rapporter (Kap. 4) Masse-type Bitumentype RDair PRDair [%] WT slope [mm/1000 passeringer] Prøvetykkelse Test-dato Prøvetype Temp Merknad Lab 4.2 Reg S og Ø 2008 H Ab11 PMA PMA 1,8 4,1 0,016 44 Lab 50 hulroms-% 5,2 SINTEF NCC 4.2 Reg S og Ø 2008 I Ab11 RV282 SBS 1,2 3 0,025 40 Lab 40 hulroms-% 2,6 SINTEF NCC 4.2 Reg S og Ø 2008 I Ab11 RV282 SBS 1,4 3,4 0,025 41 Lab 50 hulroms-% 2,6 SINTEF NCC 4.2 Reg S og Ø 2008 J Ab11 E18 SBS 1,5 3,6 0,029 42 Lab 40 hulroms-% 3,4 SINTEF VDI 4.2 Reg S og Ø 2008 J Ab11 E18 SBS 1,8 4,4 0,034 41 Lab 50 hulroms-% 3,8 SINTEF VDI 4.2 Reg S og Ø 2008 K Ab16 E18 SBS 1,3 3,2 0,025 41 Lab 40 hulroms-% 2,9 SINTEF VDI 4.2 Reg S og Ø 2008 K Ab16 E18 SBS 1,6 3,8 0,025 41 Lab 50 hulroms-% 2,6 SINTEF VDI 4.2 Reg S og Ø 2008 L Ab16 E18 SBS 1 2,4 0,018 42 Lab 40 hulroms-% 2,9 SINTEF VDI 4.2 Reg S og Ø 2008 L Ab16 E18 SBS 1,3 3,2 0,023 41 Lab 50 hulroms-% 2,6 SINTEF VDI 4.1 E18 VF SIV Felt 1 Ab16 Pmb PMB 60 1,1 2,4 0,035 46 Felt 50 hulroms-% 1,2 SINTEF NCC 4.1 E18 VF SIV Felt 2 Ab16 Pmb PMB 60 6,4 14,3 0,319 45 Felt 50 hulroms-% 1,2 SINTEF NCC 4.1 E18 VF SIV Felt 3 Ab16 Pmb PMB 60 1,3 3 0,038 43 Felt 50 hulroms-% 4,5 SINTEF NCC 4.1 E18 VF SIV Felt 4 Ab16 Pmb PMB 60 1,3 2,9 0,052 45 Felt 50 hulroms-% 3,0 SINTEF NCC 4.1 E18 VF SIV Felt 5 Ska Fib 16 70/100 1,2 2,8 0,044 43 Felt 50 hulroms-% 4,2 SINTEF NCC 4.1 E18 VF SIV Felt 6 Ska Fib 16 70/101 2,8 6,4 0,116 44 Felt 50 hulroms-% 3,1 SINTEF NCC 4.1 E18 VF SIV Felt 7 Ab16 70/102 2,5 5,7 0,099 44 Felt 50 hulroms-% 0,9 SINTEF NCC Entreprenør

21 Vedlegg 2 Pralldata Merknad/ Kapittelnr Gjennomgåtte rapporter (Kap. 4) Massetype mat>4mm kulemølle Sliteparameter Prall Bitumen labtillaget Ab11 58,8 7 11,9 25 Bitumen labtillaget Ab16 65,4 7 10,7 19 Bitumen labtillaget Ska 11 71,4 7 9,8 20 Bitumen labtillaget Ska 16 82,4 7 8,5 14 Bitumen labtillaget Ska 11 77,8 7 9 22 Bitumen labtillaget Ska11 65,0 7,6 11,7 20 Bitumen labtillaget Ab11 58,8 7,7 13,1 26 Bitumen labtillaget Ab11 58,8 14 23,8 47 Bitumen labtillaget Ab11 58,9 7,3 12,4 25 Bitumen labtillaget Ab11 58,8 14 23,8 52 Bitumen labtillaget Ska11 71,4 14 19,6 43 Bitumen labtillaget Ab11 58,8 10 17 36 Bitumen labtillaget Ska11 71,4 10 14 31 Bitumen labtillaget Ab11 58,8 10 17 34 Bitumen labtillaget Ska11 71,4 10 14 32 PMB labtillaget Ab 11 PMB 58,8 7 11,9 18 PMB labtillaget Ab 11 PMB 58,8 7,7 13,1 19 PMB labtillaget Ska 11 PMB 71,4 7,5 10,5 16 PMB labtillaget Ab11 pmb 58,8 14 23,8 30 PMB labtillaget Ab 11 PMB 58,8 10 17 25 PMB labtillaget Ab 11 PMB 58,8 10 17 26 PMB labtillaget Ska 11 PMB 71,4 7 9,8 14 PMB labtillaget Ska 11 PMB 71,4 10 14 23 PMB labtillaget Ska 11 PMB 71,4 10 14 23 4.3 Varige veger Ab16 N 62 6,9 11,1 45 4.3 Varige veger Ska 16 N 70 6 8,6 29 4.3 Varige veger Ab11 M 45 7 15,6 32 4.3 Varige veger Ska 11 M 61 7 11,5 23 4.3 Varige veger Ab11 Ø 55 11,8 21,5 49 4.3 Varige veger Ska 16 Ø 72 14 19,4 33 4.3 Varige veger Ab11 s 48 7 14,6 43 4.3 Varige veger Ska 16 S 70 7 10 30 4.1 SIV Ab 16PMB 56 6,2 11,1 18 4.1 SIV Ab16 PMB 56 14 25,0 29,3 4.1 SIV Ab16 pmb 56 8,3 14,8 22,9 4.1 SIV Ab16PMB 56 3,8 6,8 12 4.1 SIV Ska 16 72 6,2 8,6 19,9 4.1 SIV Ska16 72 6,2 8,6 13,5 4.1 SIV Ab16 56 6,2 11,1 17,9 4.2 øst/sør Ab11 50 7 14 26

22 Merknad/ Kapittelnr Gjennomgåtte rapporter (Kap. 4) Massetype mat>4mm kulemølle Sliteparameter Prall 4.2 øst/sør Ab11 pma 50 7 14 23 4.2 øst/sør Ab11pmb sbs 50 7 14 19 4.2 øst/sør Ab11pmb sbs 60 6,1 10,2 22 4.2 øst/sør Ab16pmb sbs 64 6 9,4 22 4.2 øst/sør Ab16pmb 53 7 13,2 20 sba Kragerø Ska11 57 6,9 12,1 23 Kragerø Ska11pmb 57 6,9 12,1 19 Kragerø Ab11pmb 48 6,9 14,4 23 Kragerø Ab11 48 6,9 14,4 32 4.4 Trolla Ab6 11 12,5 113,6 52 4.4 Trolla Ab8 28 12,5 44,6 40 4.4 Trolla Ab11 44 12,5 28,4 38 4.4 Trolla Ska8 45 12,5 27,8 35 4.4 Trolla Ska11 63 12,5 19,8 30 4.4 Trolla Ska6 15 12,5 83,3 50