Arne Willy Dahl. Händbok i militaer folkerett



Like dokumenter
Innhold Del A Generelle spørsmål

Innhold. DEL I Innføring... DEL II Alminnelig del... Forord... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser...

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan.

CARL AUGUST FLEISCHER FOLKERETT. 6. utgave. Universitetsforlaget Oslo

Internasjonal humanitær sedvanerett

KURS I FOLKERETT 2. AVDELING

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Dokument nr. 8:76 ( )

ICRCs sedvanerettsstudie i internasjonal humanitær rett side 4. Distinksjonsprinsippet Regel 1-24 side 6

Straflbare handlinger begått av utenlandsk militært personell i Norge og av norsk militært personell i utlandet - noen jurisdiksjonsspørsmål

Innhold. Forord GRMAT ABC i alminnelig strafferett indb :58

Høringssvar - forslag om ratifikasjon av konvensjon og forslag til straffebestemmelser om tvungen forsvinning

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/ /FD II 5/JEH/ Dato

Innhold FORORD TIL 5. UTGAVE... 5

KRIGENS FOLKERETT. Krigsfangebegrepet etter Genèvekonvensjonen artikkel 4 og første tilleggsprotokoll artikkel 43 og 44

Innspill til Meld. St. 19 ( ) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2017, eksportkontroll og internasjonalt ikkespredningssamarbeid

DIREKTE DELTAGELSE I IKKE-INTERNASJONALE VÆPNEDE KONFLIKTER

Innf0ring i folkerett

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Intervensjon i konflikter

Foto: Thomas Haga. Konseptutredning Sivilforsvaret

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING

Vår referanse:

Høring straffebestemmelser om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser

Beskyttelse av sivile i fredsoperasjoner

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill:

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Domsanalyse og domskritikk

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett

1.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring

FORSVARSSTUDIER 3/1997. Fredsoperasjoner. Erstatningsrettslig ansvar. Oie Martin Paulsen

Foredrag i Oslo Militære Samfund 6. oktober 2003 ved. Professor dr.juris Ståle Eskeland

Fakultetsoppgave i folkerett, innlevering 6. mars 2014

NOU 1988:25. side 1 av 5. Dokumenttype NOU 1988:25 Dokumentdato Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver

Last ned Krigsforbrytelser - Berit Nøkleby. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Krigsforbrytelser Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Kombattantbegrepet. Taliban- og Al Qaeda-innsatte på Guantánamo Bay

Talibans bruk av veibomber mot norske ISAF-soldater i lys av krigens folkerett

Last ned Folkerett i et nøtteskall - Sondre Torp Helmersen. Last ned

Norges adgang til å straffeforfølge krigsforbrytelser begått i Syria

INTERNASJONAL STRAFFEFORFØLGNING AV KRIGSFORBRYTELSER I INTERNE VÆPNEDE KONFLIKTER

Master rettsvitenskap, 2. avdeling, HHH-oppgave i folkerett innlevering 30. september Gjennomgang 27. november 2009 v/jon Gauslaa

1.3 Adgang til fravikelse Departementet kan fravike retningslinjene i enkeltsaker der særlige hensyn gjør seg gjeldene.

Kan lovlige stridshandlinger være terror?

Det juridiske fakultet

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Norske soldaters rettslige grunnlag for bruk av dødelig makt i Afghanistan

6 forord organisasjon, kapittel 3 om politimyndighet, kapittel 4 om plikter og rettigheter i polititjenesten og kapittel 14 om politiets behandling av

Sjak R. Haaheim. Straffe!!! Innf0ring i strafferettens regier. i FORLAGET

Å krige krever sterk etikk

Forelesninger alminnelig strafferett oktober Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Innhold. Del I Livsvilkår

(126) Behandlingen i ankeutvalget fortsetter for det som ikke ble avgjort ved utvalgets beslutning 2. september D O M :

Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr opplag

Fak.oppg. folkerett høst Vikram Kolmannskog, Selvstendig rådgiver og forsker

Falstadsenteret MØTESTED

Konsernretningslinje - Hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner

Generelt om oppgaven

ÅPENT HØRINGSMØTE OM GJENNOMFØRING AV KONVENSJONEN OM KLASEAMMUNISJON. Auditoriet R5 onsdag 24. september 2008 kl

2.2.3 Medvirkning til tortur

TENDENSER KAN RØDE KORS NEKTE Å UTLEVERE A. INNLEDNING INFORMASJON TIL NASJONALE DOMSTOLER? Av MADS HARLEM*

DET KONGEL IGE FORSVARSDEPARTEMENT. Vår ref. 2014/ /FD Il 5/EMS {OS\. \

HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

internasjonal strafferett

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene

JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Politiet og Forsvaret

KAPITTEL 4 OVERORDNEDE BEGRENSNINGER: GRUNNLOVEN IO2. 95

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

Vår referanse HØRING- FORSLAG OM KRIMINALISERING A V VISSE HANDLINGER KNYTTET TIL VÆ PNET KONFLIKT (FREMMED KRIGERE)

DEL 1 Sivilbeskyttelsesloven historisk tilbakeblikk og forholdet til krigens folkerett mv... 21

SAMFUNNSFAG. Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s ) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole


AKUTTHJEMLENE I BARNEVERNLOVEN

Høringsnotat. Innhold HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV VISSE HANDLINGER KNYTTET TIL VÆPNET KONFLIKT (FREMMEDKRIGERE)

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Rett, samfunn og demokrati

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid

Hensyn og problemstillinger vedrørende norske styrkers bruk av genferkorset i Afghanistan

Last ned De mest alvorlige forbrytelser - Ståle Eskeland. Last ned

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar

Flere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern

NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL

Innst. S. nr. 94 ( )

Politisk plattform for. Røde Kors Ungdom

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

ETIKKRADET. Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten

Transkript:

Arne Willy Dahl Händbok i militaer folkerett CAPPELEN AKADEMISK FORLAG 2003

Innhold DEL A GENERELLE SPORSMÄL 17 DELB INTERNASJONAL WEPNET KONFLIKT PRINSIPPER OG OVERSIKT 35 DEL C INTERN V^EPNET KONFLIKT (BORGERKRIG) 244 DEL D INTERNASJONALE (EKSTERNE) FREDSOPERASJONER 282 DEL E INTERNE FREDSOPERASJONER 305 DEL F MULTINASJONALE MILTT/EROPERASJONER 315 DEL G INFORMASJONSOPERASJONER 344 DEL H FLYKTNINGER OG HUMANIT^RT HJELPEARBEID 348 DEL I FOLKERETT I OPERATIV PLANLEGGING 3 6 0 DEL J RETTSFORF0LGNING 372 DEL K INTERN NORSK LOVGIVNING FOR KRIGSTID OG INTER- NASJONALE OPERASJONER 407 Del A Generelle sporsmäl 17 1 Forskj ellige former for militaere operasjoner 17 2 Sortering i to dimensjoner 18 3 Krigens folkerett, menneskerettigheter og intern rett 19 4 Rettskilder: Sedvanerett, traktater og dommer 20 4.1 Sedvanerett 21 4.2 Traktater 22 4.3 Dommer 2}> 4.4 Ekspertuttalelser 24 5 Terskelen for vsepnet konflikt 24 5.1 Problemstilling 24 5.2 Politiets doktrine og militaer doktrine 25 6 Grensen mellom internasjonal og intern vaepnet konflikt... 27 6.1 Stater og internasjonale organisasjoner 27 6.2 Visse frigjonngskriger 29

6.3 Bistand fra utlandet 29 6.4 Styring fra utlandet 31 7 Krig mot terrorisme 32 Del B Internasjonal vaepnet konflikt - prinsipper og oversikt 35 1 Prinsipper 35 1.1 Innledning 35 1.2 Hva er krig? 35 1.3 Inntreden og oppher av krigstilstand 38 1.4 Begrensning i maktanvendelse 40 1.5 Oversikt over de viktigste konvensjoner 41 1.6 Nasrmere om begrepet «militaer nodvendighet» 44 1.7 Erstatning for krigsskader 45 1.8 Praktiske forutsetninger for etterlevelse 46 1.9 Internasjonale tiltak for händheving 47 2 Rettsgrunnlag for bruk av makt 48 2.1 Histonsk tilbakeblikk 48 2.2 Noen merknader til problemstillingen 52 2.3 FN-pakten og selvforsvarsretten 53 2.4 Represalier 58 2.5 Intervensjon 59 2.6 Selvforsvarsrett for grupper under statsnivä? 62 2.7 Humanitaer intervensjon 64 3 Kombattantbegrepet 66 3.1 Prinsipper og oversikt 66 3.2 Militaere stridende og ikke-stridende 67 3.3 Leiesoldater 68 3.4 Motstandsbevegelser mv. 69 3.5 Sivile 70 3.6 Spioner 71 3.7 Opprarere 71 3.8 Rekruttering av barn og ungdom 72 4 Midier, mal og metoder 72 4.1 Prinsipper 72 4.2 Forbudte vapen 73 4.3 Lovlige og ulovlige metoder 87 4.4 Lovlige og ulovlige mal 95 4.5 Forholdsregler under angrep proporsjonalitet 103 4.6 Spesielt om hensyn til naturmiljoet 109

4.7 Represalier 112 4.8 Forhold til ROE 113 5 Beskyttede personer 113 5.1 Prinsipper 113 5.2 Syke og särede samt sanitetstjeneste i feiten 117 5.3 Syke, särede og skipbrudne til sjos 133 5.4 Krigsfanger 136 5.5Sivile 156 5.6 Sivilforsvar 167 5.7 Parlamentasrer 171 5.8 Andre grupper 173 6 Beskyttede gjenstander og omräder 175 6.1 Prinsipper 175 6.2 Kulturgjenstander og -bygninger 175 6.3 Demninger, diker og kjernekraftverk 183 6.4 Sanitets- og sikkerhetssoner 186 6.5 Demilitariserte og lkke-forsvarte omräder 188 7 Sserlige regier for sjokrig 190 7.1 Sjokrigens sasrpreg og rettskilder 190 7.2 Maritime omräder 192 7.3 De krigforende 194 7.4 Midier, mal og metoder 195 7.5 Beskyttede personer 202 7.6 Beskyttede fartoy 209 7.7 Kontroll med sivil skipsfart 210 7.8 Noytralitetsreglene I sjokng 214 8 Sserlige regier for luftkrig 216 8.1 Luftkrigens sserpreg og rettskilder 216 8.2 Luftterritoriet 217 8.3 De krigforende 217 8.4 Midier, mal og metoder 218 8.5 Beskyttede personer 226 8.6 Sanitetslufttransporter 226 8.7 Andre beskyttede fly 231 8.8 Kontroll med sivil luftfart 231 8.9 Noytralitetsreglene i luftkrig 233 9 Noytralitet 234 9.1 Prinsipper og rettskilder 234 9.2 Hovedregler om den noytrale stats plikter 236

9.3 Status for borgere av neytral stat 237 9.4 Bestemmelser til fordel for beskyttede personer iht. Geneve-konvensjonene 237 9.5 Sivilforsvarsbistand fra noytrale land 238 10 FN-styrker som deltagere i internasjonal vaepnet konflikt.. 239 10.1 Prinsipper og historikk 239 10.2 FN-styrkers forhold til krigens folkerett 240 10.3 Hvilke regier er FN bundet av? 242 10.4 Rettslig interoperabilitet 243 Del C Intern vaepnet konflikt (borgerkrig) 244 1 Prinsipper 244 1.1 Forskjellige former for interne konflikter 244 1.2 Nedre terskel 246 1.3 En bemerkning om terminologi 247 2 Rettsgrunnlag 247 2.1 Rett til oppror? 247 2.2 Terrorisme 248 2.3 Betydningen av utenverdenens syn 249 3 Kombattantbegrepet 250 3.1 Kan opprerssoldater vaere kombattante? 250 3.2 Hvem er opprorssoldat? 254 3.3 Lovlig stridende pä regjeringssiden 256 3.4 Leiesoldater 257 4 Midier, mal og metoder 258 4.1 Prinsipper 258 4.2 Forbudte väpen 258 4.3 Lovlige og ulovlige metoder 261 4.4 Militaere mal 266 4.5 Forholdsregler under angrep proporsjonalitet 268 4.6 Spesielt om hensynet til naturmiljoet 268 4.7 Represalier 269 5 Personbeskyttelse 269 5.1 Generelt 269 5.2 Grunnleggende garantier 269 5.3 Sänket 274 5.4 Fangebehandling 276 5.5 Beskyttelse av sivilbefolkningen 277 5.6 Sivilforsvar 278 10

6 Beskyttede gjenstander 278 6.1 Kulturverdier 278 6.2 Demninger, diker og kjernekraftverk 280 6.3 Sanitets- og sikkerhetssoner 280 6.4 Demilitariserte og ikke-forsvarte omräder 280 7 Noytralitet 281 Del D Internasjonale (eksterne) fredsoperasjoner 282 1 Prinsipper 282 1.1 Begreper 282 1.2 Fredsstettende operasjoner 283 1.3 Krisehändtering i Norge eller Norges naeromräde 284 2 Rettsgrunnlag for fredsoperasjoner 286 2.1 Kapittel Vl-operasjoner 286 2.2 Kapittel VH-operasjoner 287 2.3 Kapittel VIII regionale ordninger eller organer 288 3 Status i forhold til kombattantbegrepet 288 3.1 Er fredsbevarende styrker lovlig angrepsmäl? 288 3.2 Kan medlemmer av fredsbevarende styrker tas til fange?. 290 3.3 Fredsoperasjoner autorisert av FN 290 4 Maktbruk 291 4.1 Generelt 291 4.2Väpen 293 4.3 Maktbruk mot parter i den aktuelle konflikt 296 4.4 Inngrep mot stedlig befolkning 299 5 Politioperasjoner 302 5.1 Endrede forutsetninger 302 5.2 FNs criminal justice Standards 303 6 Bruk av bygninger og arealer (rekvisisjon) 303 7 Skadegjorende handlinger (erstatningsplikt) 304 Del E Interne fredsoperasjoner 305 1 Prinsipper 305 2 Rettsgrunnlag 305 2.1 Folkerettslige begrensninger 306 2.2 Interne norske begrensninger 307 2.3 Hjemmel for militaer politimyndighet 307 2.4 Hjemmel for bistand til politiet 308 3 Maktbruk 309 11

3.1 Generelt 309 3.2Väpen 310 3.3 Inngrep mot personer 311 3.4 Spesielt om inngrep mot terrorister 312 Del F Multinasjonale militaeroperasjoner 315 1 Innledning 315 2 Rettslig interoperabilitet 316 2.1 Hva saken gjelder 316 2.2 Noen grunnleggende juridiske synspunkter 317 2.3 Avvikende oppfatninger av den rettslige situasjon 318 2.4 Antipersonellminer 319 2.5 Mälutvelgelse («targeting») 322 2.6 Krigsfangestatus og -behandling 324 2.7 Beskyttelse av kulturverdier 326 2.8 Selvforsvarsbegrepet 328 3 Rules of Engagement 328 3.1 Hva er «Rules of Engagement»? 328 3.2 NATOs bruk av ROE 329 4 Rettslig Status for personellet 332 4.1 Generelt 332 4.2 NATOs statusavtaler 334 4.3 FN-styrkers Status 336 4.4 Multinasjonale operasjoner utenom NATO-lands territorier og utenom FN 339 4.5 Status i forhold til tredjestat 339 5 Norsk lovgivnings anvendelse i militaere utenlandsoperasjoner 340 6 Politimyndighet 341 7 Erstatningskrav 342 Del G Informasjonsoperasjoner 344 1 Innledning 344 2 Terskel for aggresjon 345 3 Grensene for informasjonsoperasjoner som lovlige krigshandlinger 346 3.1 Fremkalling av skade 346 3.2 Villedning 346 4 Vaepnet respons 347 5 Rettsforfolgning 347 12

Del H Flyktninger og humanitaert hjelpearbeid 348 1 Innledning 348 2 Regelverk 349 2.1 Oversikt 349 2.2 Historikk 349 2.3 Asylretten 350 2.4 Hvem er flyktning i 1951-konvensjonens forstand?... 351 2.5 Rettigheter og plikter 352 2.6 Internt fordrevne 353 3 Aktorer 354 4 Beskyttelse av flyktninger under internasjonal vaepnet konflikt 356 5 Humanitaert hjelpearbeid under internasjonal vaepnet konflikt 357 5.1 Fntt leide for hjelpesendinger til flenden 357 5.2 Hjelpesendinger til okkupert omräde 358 5.3 Personell og organisasjoner som deltar i hjelpeaksjoner. 359 6 Humanitaert hjelpearbeid under intern vaepnet konflikt... 359 Del I Folkerett i operativ planlegging 360 1 Generelt 360 1.1 Sjefens ansvar 360 1.2 Legal adviser/folkerettsrädgiver 361 1.3 Om veiledningen 361 2 G-I 0-1) - Personell 362 2.1 Inkorporering av personell i de vaepnede styrker. 362 2.2 Medisinsk personell og sjelesorgere 362 2.3 Sivile 362 2.4 Savnede 363 2.5 Syke og särede 363 2.6 Dode 363 2.7 Status for eget personell 363 2.8 Fanger - se Jogistikk 364 3 G-2 0-2) Etterretning 364 3.1 Bruk av spioner 364 3.2 Avhor av krigsfanger o.l 364 3.3 Viktig informasjon 364 4 G-3 0-3) - Operasjoner 365 4.1 Mälvalg 365 4.2 Egne/vennligsinnede sivile 365 4.3 Saerlige omräder 366 13

4.4 Krigslist og svik 366 5 G-4 (J-4) - Logistikk 366 5.1 Fanger 366 5.2 Evakuering av syke og särede 367 5.3 Sivilbefolkning 367 6 G-5 (J-5) - Sivilt/militaert samarbeid (CIMIC) 368 6.1 Generelt 368 6.2 Saerskilt beskyttede soner for sanitet og sivile formal... 368 6.3 Sanitetstjeneste for sivile 368 6.4 Religiöse tjenester 369 6.5 Sivilforsvar 369 6.6 Polititjeneste 369 6.7 Rettssaker mot lokale sivile 369 6.8 Internering av sivile 370 6.9 Kulturobjekter 370 7 G-6 0-6) - Samband (CIS) 371 7.1 Kontakt med partene 371 7.2 Bruk av det elektromagnetiske spektrum 371 7.3 Informasjonsoperasjoner 371 7.4 Hospitalskip 371 Del J Rettsforfedgning 372 1 Begrepet krigsforbrytelse innledning 372 2 Lovlig krigshandling som straffutelukkelsesgrunn 373 3 Straffansvar etter norsk rett 375 3.1 Straffelovens virkekrets 376 3.2 Folkerettslig begrensning 376 4 Noen generelle problemer ved strafferettslig behandling av brudd pä konvensjonsforpliktelser 378 4.1 Formuleringen av straffebudet 378 4.2 Skyldkravet 379 4.3 Foresattes befaling 379 4.4 Oppsummering 381 5 Straffansvar direkte etter folkeretten innledning 381 6 Nürnberg-domstolen 382 6.1 Forhistorie 382 6.2 Organisering 383 6.3 Tiltaltes rettigheter 383 6.4 Juridiske prinsipper og problemer 384 14

6.5 Utfall 385 6.6 Etter Nürnberg 385 7 FNs krigsforbryterdomstol (criminal tribunal) for Jugoslavia 386 7.1 Opprettelse 386 7.2 Saklig kompetanse 387 7.3 Organisering 388 7.4 Virksomhet 388 8 Andre domstoler for spesielle omräder eller konflikter 389 8.1 Rwanda 389 8.2 Sierra Leone og 0st-Timor 389 8.3 Indonesia 390 9 Den internasjonale straffedomstol International Criminal Court 390 9.1 Historikk og mandat 390 9.2 Jurisdiksjon 391 9.3 Naermere om forbrytelser som faller inn under domstolens jurisdiksjon 392 9.4 Alminnelige strafferettslige prinsipper 399 9.5 Tiltaltes rettigheter 400 9.6 Straffereaksjoner og rettsmidler 401 9.7 Internasjonalt samarbeid og internasjonal rettshjelp... 402 9.8 Forholdet til norsk rett 402 10 Har det noen hensikt ä straffeforfolge krigsforbrytere? 405 Del K. Intern norsk lovgivning for krigstid og internasjonale operasjoner 407 1 När er det krigstid? 407 1.1 Krigserklaering 407 1.2 Vaepnet overfall 407 1.3 Avdelinger pä krigsfot 408 1.4 Utenlandsoperasjoner 409 1.5 Beredskapssituasjon hvor Norge er truet 409 2 Strafferett, disiplinaerrett og prosess - generelt 410 3 Beredskapsloven av 15. desember 1950 nr. 7 410 4 Rekvisisjonsloven 413 5 Verneplikt og militsernekting i krigstid 413 6 Andre lover for krigstid 414 6.1 Prisedomstoler 414 6.2 Samkvem med fienden 414 15

16 6.3 Fiendegods 414 6.4 Ytringsfrihet 415 7 Kngspensjon 415 8 Krigsskadeerstatning 416 9 Forsikringer og andre privatrettslige forhold 416 10 Fredstjenesteloven 417 Vedlegg I 421 Vedlegg 2 429 Vedlegg 3 431 Vedlegg 4 444 Vedlegg 5 451 Litteratur 453