Har programvirksomheten en framtid?

Like dokumenter
18.2 Vurdering av tilbudet til den enkelte - framtidsplanlegging

Tilbakeføringsgarantien

Å sikre varig bolig i overgang fra fengsel til kommune utfordringer og løsninger

Akkreditering av programmer i den norske kriminalomsorgen

PROGRAMMER MOT RUSPÅVIRKET KJØRING i fengsel og friomsorg. fmr fagdag Gro Heidi Løvendahl Johansen, KRUS

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging

Grunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr Bakgrunn

UTVIKLINGSPROSJEKT VED KRUS FOR PERIODEN (UTVIKLINGSPLAN)

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND)

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen.

STRATEGI FOR FAGLIG VIRKSOMHET I KRIMINALOMSORGEN

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

FRA INNGANGSSAMTALE TIL PRAKSISATTEST OG FAGBREV ved Åna Fengsel. Konferanse om aktivitetstilbud til innsatte april

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

ROM TIL Å SNAKKE. Ungdom, konflikt og mangfold. Røde Kors

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Forvaringsprosjektet. En stor takk til: Løslatelse fra forvaring? Hva er forvaring? Plikt til å skape endringsarena

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

Bastøy fengsel, Rusmestringsenheten Informasjon/søknad

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

I den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell

STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Restorative Justice i fengsel.

Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff ( )

KS Effektiviseringsnettverk. Anders J. Moen Stavanger 7. april 2011

Forelesning 3: Hvorfor straff? Straffeteori og straffens begrunnelser

Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene

Rapport fra Tappetårnet

Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel?

RUSMESTRINGSENHETEN I HALDEN FENGSEL Møte mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen

Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift

FORSVARERGRUPPEN AV 1977

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.

Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi

Kartleggingsverktøy. Introduksjon. Hva nytter? Gerhard Ploeg, KSF

Kongsvinger fengsel. - Utlendingsenheten - KRUS 13. april 2016

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes

Betjentrollen og straffegjennomføringsloven

Justis- og politidepartementet

Handlingsplan Økning bruk av 12

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Erfaringer med ungdomsoppfølging og ungdomsstraff

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper

Samme problemstilling er også gjeldende overfor delgjennomføring på EK.

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Midler fra Fritz Moens forskningsfond (Stiftelsen Signo)

Innhold. Forkortelser... 17

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen

KRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Særregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff

Ungdoms syn på straff. Utformet av elever ved Hamar katedralskole

UNGDOMSOPPFØLGING OG UNGDOMSSTRAFF. JaneHeggheim Ungdomskoordinator Konfliktrådet Sogn og Fjordane

HØRINGSUTTALELSE FRA JUSSBUSS OM ENDRINGER I REGLENE OM FORVARING

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen

Straffet og isolert. Innsatte med funksjonsnedsettelser i norske fengsler. Hilde Haualand Forskningsstiftelsen Fafo/NTNU

Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen

Konferanse om. aktivitetstilbudet. Lillestrøm april 2017

Dokument nr. 3:14 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse i kriminalomsorgen

Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn

Fakta om. kriminalomsorgen

Evaluering av programmet Trafikk og fart som en del av samfunnsstraff overfor unge fartsovertredere i trafikken

Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø fengsel og Bodø kommune

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

Utfordringer vedr. samarbeid om rus og psykiatri i fengselshelsetjenesten fra Spes. helsetjenesten

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

Nytt fra Kriminalomsorgen Arbeidsdriftstrategi BRIK Kvinnesoningsrapporten KVU standardisering Nederland

Tilbakeføringsgarantien

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag

Mindreårige i fengsel. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten. Per Omdal, leder Kari Øverland, psykolog

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften

En forskningsbasert modell

Tidlig kartlegging et bidrag på veien til ET TRYGT SAMFUNN. v/ Tore Råen Prosjektleder/friomsorgsleder

Samfunnsstraffen i Norge. 2. rapport fra prosjektet «Hva nytter i Norge» Erlend Sand Bruer

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

Samfunnsstraff. Innholdet i samfunnsstraffen

Transkript:

Har programvirksomheten en framtid?

JA!!!

Programmer - utvikling 450 400 350 300 250 200 150 100 50 Programmer, akkreditert i rødt 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Deltakere - utvikling Deltakere, akkreditert i rødt 1.800 1.600 1.400 1.200 1.000 800 600 400 200 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Kriminalomsorgen skal bygge sin tiltakskjede på oppdatert og forskningsbasert kunnskap om hva som bidrar til å motvirke ny kriminalitet. Erfaringer fra de ulike tiltakene skal anvendes til fortsatt kunnskapsbygging og teoriutvikling. Dette krever dokumentasjon, forskning og evaluering.

Fagstrategien: Den domfelte skal, når dommen er sonet, være bedre skodd for et liv uten kriminalitet. Alt vi gjør, skal måles opp mot dette.

Hva sa Leonardo da Vinci? Life is pretty simple: You do some stuff. Most fails. Some works. You do more of what works.

NOTHING WORKS!

Forskning viser at det faktisk er noen programmer eller tiltak som kan virke for noen under noen forhold men WHAT WORKS og hvordan

Hva sier Stortingsmeldingsmannen? Sikkerhet!! Rehabilitering!!

Litt historikk Fra begynnelsen av nittitallet Sterkt basert på What Works-tilnærmingen Formell status

Rundskriv KSF 3/2002 Retningslinjer for programvirksomheten i kriminalomsorgen Programmer er en benevnelse på tiltak i kriminalomsorgen som retter seg mot domfelte og varetektsinnsatte i form av undervisning, ferdighetstrening og strukturerte samtaler en del av aktivitetene i fengselet en del av samfunnsstraff en del av innhold i prøveløslatelse en del av innhold i elektronisk kontroll

2004: Strategi for faglig virksomhet Programdefinisjon Et kriminalitetsforebyggende program skal - bygge på en klar teoretisk modell med dokumentert effekt - ha definerte og spesifikke mål - rette seg mot bestemte målgrupper - være multimodal, dvs. inneholde flere temaer som gjensidig påvirker hverandre, og som samlet gir en økt forebyggende effekt. Eksempler på slike temaer kan være selvhevdelse, økt kunnskap, mestring, misbruk, sosial kompetanse, sinnekontroll, empati, kommunikasjonsferdigheter og kognitive forstyrrelser. - lære domfelte ferdigheter som skal til for å mestre et liv uten kriminalitet.

2006: Akkrediteringsordning Rådgivningspanel med seks eksterne medlemmer: forskere med bakgrunn i psykologi og sosiologi Kognitiv atferdsteori Sosial læringsteori Motiverende samtale Åtte kriterier: 1. En tydelig endringsmodell 2. Begrunnet deltagerutvalg 3. Sikte mot et flertall av dynamiske risikofaktorer 4. Effektive metoder 5. Ferdighetsorientert 6. Pedagogiske aspekter 7. Programintegritet og kvalitetssikring 8. Regelmessig evaluering

Status per i dag 8 akkreditert: Motivator ROS Brotts-brytet Pappa i fengsel Sinnemestring (Brøset) VINN 2 0 1 3 En-til-en NSAP

Innhold i soningen hva nå? Quickfix finnes ikke!!!

Hvilke metoder virker best for hvilke typer av lovbrytere, på hvilke betingelser og under hvilke omstendigheter?

Livet under straffegjennomføring n et helhetlig og sammenhengende læringsmiljø n problemløsing og mestring er viktig n programmer, kartlegging (BRIK), miljøarbeid, kontaktbetjentarbeid, arbeidsdrift, undervisning, helsetjenester, kultur og livssynstjenester med mye, mye mer må styrke og supplere hverandre! n planlegge løslatelse fra første dag - tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien n n n n n n n n Et sted å bo Inntekt Utdanning Arbeid Helsetjenester Rusbehandling Gjeldsrådgivning ID-papirer Hele regjeringen!

Hvorfor så få programmer/så få deltakere? Få innsatte, korte straffer, stor spredning à Vanskelig å finne de riktige kandidatene

Hvorfor så få programmer/så få deltakere? Kriminalomsorgens budsjettmodell Ulike prioriteringer på regionsnivå

Look to region sør.. KRIMINALOMSORGEN REGION SØR PLAN FOR UTVIKLING AV PROGRAMVIRKSOMHETEN 2011-2013

Tiltak og ikke program: ATV-samtalegrupper Mye brukt Mange dedikerte programledere Politisk støtte Kategorisk avvist for akkreditering Hvordan opprettholde et kvalitetssikret tilbud?

Positive bivirkninger av programsatsingen n Har økt kompetanse og faglighet hos de som har tatt utdanning som instruktører n Har bidratt til å endre oppfatningen/bildet av fengselsbetjenten n Har bidratt til økt optimisme om endring/liv uten kriminalitet n Har stimulert forskning og evaluering rundt kriminalomsorgsfaget n Har hatt en positiv virkning på arbeidsmiljø

Vi må ha flere og flere tanker i hodet på en gang n Vi må bygge stein på stein og ikke hoppe fra det ene til det andre

Konfliktløsningskompetanse Regjeringen vil styrke innsatsen for å løse konflikter tidlig, ha økt bruk av rettsmekling og styrke Konfliktrådene. Kompetanse på meglingsprosesser

Teori om det å slutte med kriminalitet (Desistance theory) - er en prosess som bygger på å bruke den enkeltes styrke og kompetanse - å vokse ut av det - å utvikle sosial kapital - å skape «alternative fortellinger» om seg selv

Fremtidens kriminalomsorgsarbeider n En kompleks og mangfoldig straffegjennomføring trenger både en bred, faglig plattform og spisskompetanse n Ansatte med ulik kompetanse utfyller hverandre og gjør sluttresultatet bedre. Betinger kunnskap om hverandre og gode samarbeidsevner n Målsetning om et tverrfaglig kriminalomsorgsarbeid gjennom hele straffegjennomføringen gir flere arbeidsmuligheter for den enkelte medarbeider

Visdom og ikke bare kunnskap Kvalitet i kriminalomsorgen skal ikke måles bare ut fra effekten av tiltak for å forebygge videre kriminell atferd. Det er et selvstendig mål å gjøre livet under frihetsberøvelsen verd å leve.

Har programvirksomheten en framtid? JA, vi må: øke antallet domfelte som får tilbud øke kvaliteten se programmene som en del av helheten