Side 1 av 14 Skanska Teknikk Konstruksjonsavdelingen Geoteknisk Rapport Utarbeidet av: Dato: Svein Torsøe 12.08.2016 Kontrollert av: Pernille Rognlien 0 Revisjon: Åsmoen -Jessheim, Ullensaker Geotekniske vurderinger med dokumentasjon fra grunnundersøkelser 1 Innledning Skanska Teknikk har i forbindelse med planlagt utbygging av boliger på eiendommen bestilt sonderinger og utført prøvegraving som grunnlag for geoteknisk prosjektering med fundamentering, områdestabilitet og vurdering av tiltak for eventuelle lokale graveskråninger. 2 Prosjekteringsforutsetninger 2.1 Regelverk Følgende regelverk, standarder og veiledninger ligger til grunn for prosjekteringen. /1/ NS EN 1990:2002+NA:2008; og NA; 2010 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner (Eurokode 0) /2/ NS EN 1997 1:2004+NA:2008: Geoteknisk prosjektering del 1: Allmenne regler (Eurokode 7) /3/ NS EN 1997 1:2007+NA:2008: Geoteknisk prosjektering del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver 2.2 Geoteknisk kategori NS EN 1997 1:2004+NA:2008 stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 «Krav til prosjektering». Dette prosjektet innebærer utgraving i liten grad, uten sikring, generelt i middels faste til løs sand. Det er ikke registrert kvikkleire. Det aktuelle området ligger generelt på nærmest flatt terreng, og prosjektet vurderes ikke å innvirke på områdestabiliteten.
Side 2 av 14 Prosjektet klassifiseres som konvensjonelle typer konstruksjoner uten unormal risiko, og det velges krav til prosjektering i henhold til geoteknisk kategori 2. 2.3 Konsekvensklasse/pålitelighetsklasse (CC/CR) NS EN 1990:2002+NA:2008 definerer byggverkets plassering med hensyn til konsekvensklasse og pålitelighetsklasse (CC/CR). Konsekvensklasser er behandlet i standardens tillegg B (Informativt), mens veiledende eksempler på klassifisering av byggverk i pålitelighetsklasser er vist i nasjonalt tillegg NA(informativt), tabell NA.A1 (901). For geoteknisk prosjektering av prosjektet er det valgt pålitelighetsklasse 2. 2.4 Prosjekteringskontroll NS EN 1990:2002+NA:2008 gir videre føringer for krav til omfang av prosjekteringskontroll avhengig av pålitelighetsklasse. Dette innebærer i henhold til tabell NA.A1 (903) at det for prosjekteringskontroll av geotekniske arbeider kan forutsettes kontrollklasse N (normal). Kontrollert: 2.5 Kvalitetssystem NS EN 1990:2002+NA:2008 krever at ved prosjektering av konstruksjoner i klasse 2, 3 og 4 skal et kvalitetssystem være tilgjengelig, og at dette systemet skal tilfredsstille NS EN ISO 9000 serienfor konstruksjoner i pålitelighetsklasse 2. Skanskas system, Prosjekteringshåndbok Revisjon 9, tilfredsstiller sistnevnte, og kravet er ivaretatt også for pålitelighetsklasse 2.
Side 3 av 14 3 Grunnforhold 3.1 Prøvegraving 3.1.1 Området Åsmoen ligger ved rett øst for Jessheim i Ullensaker kommune. Terrenget er nærmest helt flatt. 3.1.2 Grunnforhold Det er i dette området vist breelvavsetning og det forventes da sand og grus i det øvre laget. Vi er kjent med at det er leire i området. Også der det er markert elveavsetning er det stor mektighet med marin leire. Det er også flere kvikkleiresoner i området, men det vurderes som meget gunstig at det ikke er avdekket kvikkleire og enda viktigere at det ikke er forhold som gjør at bløt leire utgjør noen stabilitetsrisiko. Sonderingene viser at det er mer enn 30 m til berg.
Side 4 av 14 Det er ikke kjente kvikkleiresoner nær Gystadjordet, eller Åsmoen, øst for Jessheim 3.1.3 Prøvegraving 2016
Side 5 av 14 Grop 1 3 Dybde [m] 3 3 Beskrivelse Opptil 50 cm løs sand med antatt innhold av humus. Brun farge, ikke sterk lukt. Dypere enn 50 cm fra terreng: løst lagret sand, ikke vann i massene, manglende kohesjon/ massene raser og dypere enn 3 m prøvegraving kan ikke utføres uten slake skråninger Opptil 50 cm løs sand med antatt innhold av humus. Brun farge, ikke sterk lukt. Dypere enn 50 cm fra terreng: løst lagret sand, ikke vann i massene, manglende kohesjon/ massene raser og dypere enn 3 m prøvegraving kan ikke utføres uten slake skråninger Målt skjærstyrke [kpa] Sensitivitet Grunnvann Ikke registrert vann i prøvegrop Prøvegrop 1:
Side 6 av 14 Prøvegrop 3:
Side 7 av 14 Det ble registrert noe fuktighet i massene helt i østre del av området ved prøvegraving: 3.1.4 Stabilitet Områdestabilitet vil ikke være noe problem; stabilitet av skråninger for byggegrop for kjeller skal graves med tilstrekkelig slak skråning for å beholde god stabilitet, i utgangspunktet ikke brattere enn 1:1,5. Områdestabiliteten er meget god på grunn av det flate terrenget. 3.2 Sonderinger Sonderinger er utført av COWI etter en borplan utarbeidet av Skanska Teknikk: Bestilling / borplan 05 Stkd1 6669199.811 623791.990 200.127 0.028 05 Stkd2 6669207.099 623874.584 200.347 0.019 05 Stkd4 6669098.345 623886.798 199.709 0.019 05 Stkd3 6669095.700 623802.814 200.419 0.015
Side 8 av 14
Side 9 av 14
Side 10 av 14
Side 11 av 14
Side 12 av 14 4 Seismisk grunntype Fra Eurocode 8 velges grunntype C som den som passer best til grunnforholdene. Forsterkningsfaktor for disse grunntypene finnes i Tabell NA3.3. S = 1,4 for grunntype C. 5 Grunnvann Grunnvannet varierer både fra sted til sted og over tid og antas å ligge dypere enn 2m under terreng. 6 Radon Radongass er en radioaktiv gass som dannes ved nedbryting av radium (fra uran som finnes i berggrunnen). Radongass kan forårsake lungekreft, og utgjør dermed en helsetrussel. Radongass konsentreres innendørs og mengden varierer ut fra berggrunn, løsmasser og bygninger.
Side 13 av 14 Det er ikke antatt fare for radongass med stor konsentrasjon i dette området. Selv om det ikke er stor fare for radongass i området skal det gjøres tiltak for å sikre mot denne faren ved å legge tett membran mot grunnen og/eller klargjøre for utlufting eller undertrykk som kan redusere gasstettheten i oppholdsrom. Tiltakene skal detaljprosjekteres. 7 Aggressivt miljø Det er ikke registrert alunskifer eller annen aggressiv bergart som kan føre til behov for sulfidresistent betong. 8 Konstruksjon og løsning 8.1 Fundamentering Bygg på 2 5 etasjer kan bygges her uten spesielle tiltak. Masser med organisk innhold samt løs sand skal fjernes, dette gjelder de øverste 20 50 cm med stedlige masser. For fundamentering på løs sand kan bæreevnen her angis som Nq(p +a)+½n B 0 a. Verdien av reduseres om fundamentbredden økes slik at bæreevne må beregnes for masser lavere enn grunnvannstanden. For fundamenter 0,5 2m under terreng er det vurdert at bæreevnen (kapasitet i bruddgrense målt i kpa) kan angis som hhv 30+90xB 0 og 250+50xB 0. B 0 er effektiv bredde målt i meter. I tillegg til bæreevne må setninger vurderes. Det forventes noen mindre setninger ved pålasting på massene her, men disse vil komme nærmest umiddelbart. Det er derfor viktig med nøyaktig beskrivelse av komprimering. Fundamenteringen må detaljprosjekteres.
Side 14 av 14 8.2 Kjeller Kjeller kan bygges med drenert løsning. Stabilitet for lokale graveskråninger må vurderes spesielt. 9 Risiko Det er forbundet risiko for skader og økte kostnader ved avvik fra foreslåtte løsninger, eller manglende detaljering av viktige løsninger og tiltak.