Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015



Like dokumenter
Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

STYRKING AV LÆRINGSMILJØET

Sosialdemokratisk liste Program for valgperioden

Arbeidsprogram. studieåret 2016/2017. Studentorganisasjonen StOr

SOB. Forslag til handlingsplan 2017/18

Politisk plattform for Venstrealliansen

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Politisk dokument om internasjonalisering.

- Fordi trivsel er viktigst!

STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER

Politisk dokument Studiekvalitet

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Strategi for Studentinvolvering

Politisk dokument FOU-basert utdanning

KVALITET I UTDANNING HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

2012/1337-KJEHØ

Studentparlamentet UiB , vedtatt på møte SP 19-20/02

Årsplan IPED

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN

SAK FS-15/2018. Til: Fakultetsstyret Møtedato: 15. mars Strategi for HSL-fakultetet

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

SAKSLISTE SU-MØTE Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Modell for styring av studieporteføljen

HAV LIV SAMFUNN STRATEGI // UNIVERSITETET I BERGEN PLAN FOR OPPFØLGING

Utkast til UBs strategi

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Arbeidsprogram for Studenttinget 2017

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

UNIVERSITETET I BERGEN

Blå Liste Program

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

UNIVERSITETET I BERGEN

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Strategisk plan

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av styresak 124/15

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Fakultet for kunstfag

STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Dialogmøter studiekvalitet 2018 Oppsummering for STUT 9. mai 2018

Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning

Mennesker og samfunn i Arktis

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Digitalisering former samfunnet

Handlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder.

UTDANNINGSSTRATEGI

Foto: Colourbox.com HELSE, MILJØ OG SIKKERHET HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

Internasjonalisering av programplaner og studietilsynsforskriften. Prosjekt internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus

Digital tilstand i høyere utdanning

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

Årsplan Enhet A

UNIVERSITETET I BERGEN

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

HMS-arbeid er viktig. Lykke til med HMS-arbeidet! Kari Tove Elvbakken, Universitetsdirektør. Sigmund Grønmo, Rektor

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Transkript:

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det skal tas i bruk mer varierte undervisnings- og vurderingsformer ved UiB. 1.3 Det skal gis grundig tilbakemelding på alt innlevert arbeid. 1.4 Det må legges til rette for at man kan ta emner på tvers av fakultetene. 1.5 Alle vitenskapelig ansatte skal jevnlig gjennomføre kurs i universitetspedagogikk. 1.6 Undervisningen ved UiB bør være basert på ny og aktuell forskning. 1.7 Praksis må bli en større del av utdanningen der dette er relevant og faglig forsvarlig. 1.8 Klima skal bli et av de nye profilområdene ved UiB. 1.9 Andelen forskning som er åpent tilgjengelig for alle, bør økes. 2.0 Om læringsmiljø- velferd- og kultur: 2.1 Det skal være et godt og trygt læringsmiljø ved UiB. 2.2 De sanitære forholdene ved UiB skal holde en høy standard også for studenter. 2.3 Den sentrale koordineringen av fadderuken bør styrkes. 2.4 Det bør så langt det lar seg gjøre ikke legges obligatorisk undervisning i fadderuken. 2.5 Flere og bedre lesesalsplasser er avgjørende for utdanningskvaliteten ved UiB. 2.6 Det bør legges til rette for at man i større grad kan studere utenfor lesesalene. 2.7 Det bør tilstrebes at gode studentlokaler eksisterer og tilgjengeliggjøres for studenter på alle fakultetene. 2.8 Det bør arbeides for at det etableres flere sykkelparkeringer på universitetsområdet, henholdsvis parkeringsplasser under tak og med mulighet for avlåsning. 3.0 Internasjonalt: 3.1 Det skal ikke innføres studieavgift ved Universitetet i Bergen. 3.2 En skal gjøre godkjenningsprosedyren for utdanning tatt i utlandet enklere. 3.3 UiB skal gjennomgå og forbedre sine rutiner for inngåelse av institusjonelle samarbeidsavtaler der man også ivaretar etiske hensyn.. 3.4 Scholars- og Students at Risk opprettholdes og utvides. 4.0 Likestilling: 4.1 UiB skal ligge i forkant med arbeidet med å gjøre Norge universelt utformet innen 2025. 4.2 UiB skal satse målrettet på rekrutering til studier der en gruppe er klart underrepresentert. 4.3 UiB må få fortgang i arbeidet med kartlegging av diskriminering ved universitetet. 5.0 Organisasjon og synlighet: 5.1 UiB skal bli, og vedvare som en Miljøfyrtårn-institusjon

5.2 UiB skal bruke klimaregnskapet aktivt for å redusere utslipp når dette er ferdig utarbeidet. 5.3 Studentparlamentet skal ha et godt samarbeid med student-, institutt- og fagutvalgene ved universitetet. 5.4 Studentparlamentet skal være lett tilgjengelig og synlig ovenfor dem en representerer. 5.5 Studentparlamentet skal ta en aktiv rolle i integreringen av internasjonale studenter. Utdypende forklaring til programmet: 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. Vi ser for oss en mentorordning der masterstudenter fungerer som mentor for en gruppe studenter. Vi mener dette er den beste løsningen, både fordi terskelen for å kontakte de vitenskapelige ansatte er høy og fordi noen fakulteter har veldig mange studenter per ansatt. Det er likevel viktig at det er en klar kobling til de vitenskapelige ansatte, slik at man lett kan sendes videre til dem av sin mentor hvis det er ønskelig. 1.2 Det skal tas i bruk mer varierte undervisnings- og vurderingsformer ved UiB. Det er viktig at undervisning og vurdering legger opp til god læring, og gir et godt bilde av hva studentene kan. Vi mener at digitale virkemidler vil være et viktig verktøy for å få til dette. Det er derfor naturlig og se dette i sammenheng med satsningen på DigUiB, og sørge for at man i det arbeidet også har fokus på varierte undervisnings- og vurderingsformer. 1.3 Det skal gis grundig tilbakemelding på alt innlevert arbeid. Med innlevert arbeid mener vi her oppgaver, prøver eller muntlige fremlegg som finner sted i løpet av semesteret, eksamensoppgaver er altså ikke inkludert. En grundig tilbakemelding mener vi må innebære at man får en automatisk tilbakemelding på arbeidet, og at denne er individuell. 1.4 Det må legges til rette for at man kan ta emner på tvers av fakultetene. UiB er et breddeuniversitet, og det må studentene få utbytte av. Vi skal jobbe for at flere emner åpnes for studenter fra andre fakultet, og at det blir enklere å melde seg opp i disse fagene. 1.5 Alle vitenskapelig ansatte skal jevnlig gjennomføre kurs i universitetspedagogikk. I dag er det slik at de ansatte må ta et grunnkurs i pedagogikk når de ansettes. Dette mener vi ikke er tilstrekkelig, da pedagogikk er et fag som er kontinuerlig i endring. Vi mener derfor at de ansatte jevnlig, for eksempel hvert femte år, bør ta kurs i pedagogikk. For å få til dette må kapasiteten på UniPed økes.

1.6 Undervisningen ved UiB bør være basert på ny og aktuell forskning. Undervisningen ved UiB skal være forskningsbasert, det er også nedfelt i UH-loven. Men det er mange definisjoner av hva forskningsbasert undervisning er. Vi har valgt å definere dette som at undervisningen skal være basert på ny og aktuell forskning. Det er viktig at innholdet i undervisningen følger den utviklingen som har skjedd i faget de siste årene. 1.7 Praksis må bli en større del av utdanningen der dette er relevant og faglig forsvarlig. Vi skal jobbe for at man kan ta praksisemner i de utdanningene der dette sees på som relevant, og der det tydelig vil heve den faglige kvaliteten på utdanningen. 1.8 Klima skal bli et av de nye profilområdene ved UiB. 1.9 Andelen forskning som er åpent tilgjengelig for alle, bør økes. Det er stor usikkerhet rundt hvor stor andel av de vitenskapelige artiklene som er åpent tilgjengelig i dag. Kunnskapsdepartementet og UiB har et mål om at all offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig. Noen av utfordringene rundt dette er at forskere selv må betale for publisering i en del tidsskrift, og at det generelt finnes lite anerkjente tidsskrift som er åpent tilgjengelige. Vi mener det er viktig at man har gode støtteordninger som legger til rette for at man kan publisere åpent tilgjengelig når man ønsker det. Vi skal derfor spesielt jobbe for at UiBs Open Access fond har tilstrekkelig med midler. 2.0 Om læringsmiljø- velferd- og kultur: 2.1 Det skal være et godt og trygt læringsmiljø ved UiB. Det er avgjørende med et godt og trygt læringsmiljø for å sikre god trivsel og høy utdanningskvalitet ved UiB. Gjennom Læringsmiljøutvalget kan studentene aktivt være med å påvirke læringsmiljøet og sette i verk tiltak for å styrke både det fysiske og det psykososiale læringsmiljøet. Det er viktig at studentene har trygge rammer og derfor bør en kontinuerlig arbeide for mer belysning av og trygghet på Nygårdshøyden. 2.2 De sanitære forholdene ved UiB skal holde en høy standard, også for studenter. Studentene ved UiB skal ikke måtte grue seg til å benytte seg av universitetets toaletter. Det er derfor viktig at en rekke eksisterende fasiliteter pusses opp, at alle lokaler til enhver tid er rene og at sanitærartiklene holder høy kvalitet. 2.3 Den sentrale koordineringen av fadderuken bør styrkes. Fadderuken skal fremdeles være studentstyrt og fadderlederne ved hvert fakultet bør ha en aktiv rolle i utforminga av fadderkoordinator sine arbeidsoppgaver. 2.4 Det bør så langt det lar seg gjøre ikke legges obligatorisk undervisning i fadderuken.

Fadderuken er et viktig tiltak for at studentene skal få tilhørighet til UiB og komme inn i et sosialt miljø. Det bør derfor så langt det lar seg gjøre ikke legges undervisning i denne, slik at faddere får mulighet til å lage et best mulig opplegg og studentene får mulighet til å delta på dette. 2.5 Flere og bedre lesesalsplasser er avgjørende for utdanningskvaliteten ved UiB. Gode arbeidsplasser er viktig for at studentene skal få mest mulig ut av studietiden sin. Utbygging av nye arbeidsplasser for studentene må sees i sammenheng med digitaliseringen av UiB. Behovet for arbeidsplasser er konstant, men med digitalisering vil behovet for nye typer arbeidsplasser bli større. Dette er et punkt som vi vurderer å gjennomføre en kampanje på i denne perioden. 2.6 Det bør legges til rette for at man i større grad kan studere utenfor lesesalene. Arbeidsvanene til studentene endrer seg stadig. Det bør i større grad åpnes for at en kan studere utenfor de tradisjonelle lesesalene, gjennom flere sittegrupper og arbeidsbord i åpne og fleksible areal. Det bør sikres god tilgang til Eduroam på hele campus og i parkområder tilknyttet campus. 2.7 Det bør tilstrebes at gode studentlokaler eksisterer og tilgjengeliggjøres for studenter på alle fakultetene. 2.8 Det bør arbeides for at det etableres flere sykkelparkeringer på universitetsområdet, henholdsvis parkeringsplasser under tak og med mulighet for avlåsning. 3.0 Internasjonalt: 3.1 Det skal ikke innføres studieavgift ved Universitetet i Bergen. Dette gjelder både for norske og internasjonale studenter. 3.2 En skal gjøre godkjenningsprosedyren for utdanning tatt i utlandet enklere. I dag må en gjennom mange prosesser for å kunne reise på utveksling, blant annet ved før- og ettergodkjenning av utenlandsoppholdet. Dette bør bli en enklere prosess for studentene enn det er i dag. Blir prosessen forenklet kan det også føre til at flere reiser på utveksling, som er et av UiB sine mål innen internasjonalisering. 3.3 UiB skal gjennomgå og forbedre sine rutiner for inngåelse og oppfølging av institusjonelle samarbeidsavtaler der man også ivaretar etiske hensyn. Som samfunnsaktør og samarbeidspartner spiller Universitetet i Bergen en viktig rolle i å støtte forskere og studenter som hindres i å utøve sin akademiske frihet. Det er ønskelig at UiB på en mer systematisk måte inkluderer etiske hensyn som menneskerettigheter og akademisk frihet ved inngåelse av og oppfølging av samarbeidsavtaler. Dette innebærer ikke akademisk boikott,

men heller at UiB ovenfor sine samarbeidspartnere er en aktiv pådriver for at menneskerettighetene blir ivaretatt hos sine samarbeidspartnere. 3.4 Scholars- og Students at Risk opprettholdes og utvides. Scholars at risk er en etablert ordning som UiB bør fortsette å være en del av og bruke aktivt. Students at risk er en prøveordning som vi vil jobbe for at skal gjøres permanent. Det er et mål at UiB hvert år skal tilby studieplasser til studenter gjennom Students At Risk. 4.0 Likestilling: 4.1 UiB skal ligge i forkant med arbeidet med å gjøre Norge universelt utformet innen 2025. Dette innebærer blant annet at eiendomsavdelingen på UiB som i dag jobber med å få UiB universelt utformet blir tildelt flere økonomiske midler for å kunne nå dette målet. 4.2 UiB skal satse målrettet på rekrutering til studier der en gruppe er klart underrepresentert. En bør skaffe en oversikt over hvilke studier som har mangel på representasjon av enkelte grupper. Deretter bør en ta en gjennomgang av UiBs rekrutteringstiltak og se om en kan rekruttere mer målbevisst blant underrepresenterte grupper. Rekrutteringstiltak bør være rettet mot mer enn bare kjønn. 4.3 UiB må få fortgang i arbeidet med kartlegging av diskriminering ved universitetet. Dette er i tråd med UiBs handlingsplan for likestilling. Arbeidet med dette har foreløpig blitt satt på vent av UiB, men vi mener det er viktig å få fortgang i gjennomføringen av dette. 5.0 Organisasjon og synlighet: 5.1 UiB skal bli, og vedvare som en Miljøfyrtårn-institusjon 5.2 UiB skal bruke klimaregnskapet aktivt for å redusere utslipp når dette er ferdig utarbeidet. UiBs totale klimaregnskap blir ferdig til siste styremøte i 2014. Etter dette må UiB aktivt bruke dette klimaregnskapet og se hvor utslipp kan kuttes. Dette er i tråd med UiBs handlingsplan for miljø. 5.3 Studentparlamentet skal ha et godt samarbeid med student-, institutt- og fagutvalgene ved universitetet. Det er viktig at de studentdemokratiske ressursene som er tilgjengelige på universitetet er godt samkjørte og at organisasjonene ved informasjonsutveksling har et godt samarbeid seg i mellom. 5.4 Studentparlamentet skal være lett tilgjengelig og synlig ovenfor dem en representerer.

For å opprettholde studentparlamentets legitimitet og sikre studentparlamentets relevans er det viktig at en jobber for at Studentparlamentet er synlige overfor dem en er satt til å representere. Samtidig er det viktig at Studentparlamentet fremstår som en åpen og lett tilgjengelig organisasjon som alle studentene ved UiB kan komme med innspill til og bruke aktivt. 5.5 Studentparlamentet skal ta en aktiv rolle i integreringen av internasjonale studenter. Studentparlamentet skal samarbeide aktivt med lokale studentorganisasjoner og bidra med å arrangere aktiviteter for internasjonale studenter og delta på andres.