Anbefaling til ny sikkerhetsfilosofi i forbindelse med utbygging/tiltak i områder med sensitiv leire

Like dokumenter
Effekt av progressiv bruddutvikling ved utbygging i områder med kvikkleire Sensitivitetsanalyse. Hans Petter Jostad & Petter Fornes (NGI)

Naturfareprosjektet: Delprosjekt 6. Kvikkleire. NGIs anbefalinger for krav til effekt av sprøbruddoppførsel

Mål. Er FE (endelig element metode) er like. Litt om stabilitetsberegning i kvikk- og. (grenselikevektsmetode)? effektiv som LE. sensitiv leire?

Teknologidagene 2012 NIFS Naturfare-infrastruktur, flom og skred

Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder. Delprosjektleder: Vikas Thakur Statens vegvesen Vegdirektoratet 15.

Naturfareprosjektet Dp. 6 Kvikkleire Effekt av progressivbruddutvikling for utbygging i områder med kvikkleire:

Utløsende årsaker og ulike bruddmekanismer for kvikkleireskred

R UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET

Naturfareprosjektet DP. 6 Kvikkleire Effekt av progressiv bruddutvikling for utbygging i områder med kvikkleire: Sensitivitetsanalyse-1

NØKKELINFORMASJON: OPPDRAGET. Storgate 124 KONTROLLØR RAMBØLL OPPDRAGSNR.: DATO UTFØRT KONTROLL: PROSJEKTERENDE

Teknisk notat. Innhold. Uavhengig kontroll av områderegulering Årnes

Jernbaneverket. Naturfareprosjektet Dp. 6 Kvikkleire Sikkerhet ifm utbygging i kvikkleireområder: Sannsynlighet for brudd med prosentvis forbedring.

TEKNOLOGIDAGENE 2012 Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder oktober 2012, Trondheim

Når GeoFuture målene om 3D dimensjonering/presentasjon i 2019?

Naturfareprosjektet DP.6 Kvikkleire Effekt av progressiv bruddutvikling for utbygging i områder med kvikkleire: Tilbakeregning av Vestfossenskredet

Workshop om sikkerhetsfilosofi. Naturfareprosjektet: Delprosjekt 6 Kvikkleire

KS-peler i passiv sone for stabilisering av spuntgroper. Dr. Philos Kjell Karlsrud Ekpert rådgiver, NGI

E6 Helgeland sør: Parsell 4. Reguleringsplan. Områder i geoteknisk kategori 2.

Workshop for næringslivet 8. januar 2014 Delprosjekt B: 3D Regnemotor Setning og stabilitet

R HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet

R HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet

R.1531 UTLEIRA IDRETTSANLEGG

NOTAT TILTAKSKATEGORI

NOTAT. 1. Innledning OMRÅDESTABILITET BETANIA MALVIK

Resultater fra prøvetaking i felt

Utløsende årsaker og bruddmekanismer for kvikkleireskred Maj Gøril Bæverfjord

Ved bruk av Leca Lettklinker for økt stabilitet, skal følgende parametre vurderes:

R Spongdal gamle skole, supplerende grunnundersøkelser

GeoSuite brukermøte, NGI 13. oktober 2011 Geosuite Peler Pelegruppeberegninger for bruer.

R.1685 Tillerbrua-Kambrua. Trase langs veg

NOTAT. Bjugn kommune, Botngårdsleira Geoteknisk vurdering, stabilitet

Tilsvar på 3.parts kontroll datert frå SINTEF Byggforsk, Trondheim

Vurdering av områdestabilitet aust/søraust for fotballbana i Bakkedalen

Naturfareprosjektet: Bruk av anisotropiforhold i stabilitetsberegninger i sprøbruddmaterialer R A P P O R T

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse. 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri Tlf Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien

Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet. Ørjan Nerland, NGI mai 2014

Jernbaneverket. Naturfareprosjektet Dp. 6 Kvikkleire Sikkerhet ifm utbygging i kvikkleireområder: Effekt av progressiv bruddutvikling i raviner

VERIFIKASJONSRAPPORT UTFØRT 3.PARTS KONTROLL OMRÅDESTABILITET TØMMERÅS, GRONG Verifikasjonsrapport nr. 01 dat

GREÅKERVEIEN 123 FEBRUAR 2015 STENSETH GRIMSRUD ARKITEKTER AS PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER- GEOTEKNIKK

NGF In situ seminar Stjørdal CPTU ved homogene grunnforhold Praktisk eksempel fra Papirbredden II, Drammen

NØKKELINFORMASJON: OPPDRAGET KONTROLLØR RAMBØLL OPPDRAGSNR:

Skredet i Kattmarkvegen i Namsos 13. mars 2009 Del 1

R.1633-rev.01 Rydningen kvikkleiresone

R.1657 Nedre Mule kvikkleiresone

Raset ved Leistad 24. April 2002

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Einar Ballestad-Mender Mingbo Yang

Vår oppdragsgiver er Oslo Kommune, Gravferdsetaten. Oppdragsformidler er HR Prosjekt AS v/ Margareta Erlandsson.

Parameterner valgt basert på laboratorieundersøkelser på prøver som er tatt opp på andre siden av ravinen.

R.1677 Høgskoleringen Strindvegen

Effektiv, gjennomsnittlig spenning, σ av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig spenning, σ' av. Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.

E6 Helgeland sør: Parsell 6. Reguleringsplan

Prøvetaking - fra valg av utstyr til vurdering av prøvekvalitet. Prøving i laboratoriet spesialforsøk 21 Mai

Utredning av kvikkleiresoner i Trondheim, Malvik og Stjørdal - 3. partskontroll Tredjepartskontroll kvikkleiresone 206 "Romolslia"

Supplerende stabilitetsberegninger Rv.22 GS-vei Skjønhaug - Raknerudveien

NOTAT. 1. Innledning. 2. Terreng- og grunnforhold GEOTEKNISKE VURDERINGER FOR PLANLAGT VILBERG SKOLE I TYNSÅKVEIEN

R.1670 Amundsdalvegen pumpestasjon, alt. 1

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet

2.1 Topografi Figur 2-1 indikerer aktuell strekning med røde streker, og det er gitt en underdeling med henholdsvis delstrekning 1 og 2.

R.1665 Amundsbekken - Solemsbekken, rørbru

Dokumentnummer: ETM-10-Q Dato: Nordlandsbanen, Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen,

R rev.01 Blomsterbyen, supplerende grunnundersøkelser

Kvikkleire en utfordring for geoteknikere

R Kristiansten barnehage. Supplerende grunnundersøkelser.

Statens vegvesen. Stabilitetsvurdering av deponi på Stormyra etter grunnbrudd

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter

NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Eksempler

ET BLIKK FRAMOVER GEOSUITE OG GEOFUTURE Hva skjer framover med GeoSuite-programmene? GeoFuture et nytt FoU-prosjekt (ramme på 22 Mkr)

Statens vegvesen. Rv 36 Skyggestein Skjelbredstrand, geoteknisk vurdering av deponiet ved Kirkebekken bru

R UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET

Deres ref: RWK Vår ref: 14032/KR Dato:

Rambøll har fått i oppdrag å utføre geotekniske grunnundersøkelser og vurderinger for det nye hotellbygget.

DATO SINTEF er enig i vurderingen av konsekvensklasser for den nye vegstrekningen for Fv.714.

HAFTOR JONSSONSGATE 36 INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Geoteknisk grunnlag 2. 3 Topografi og grunnforhold Topografi 3 3.

Teknologidagene 2012, oktober Clarion hotell & Congress Trondheim. Tema: Kvikkleireproblematikk

Beregningshefte 2. Innhold. Stabilitet av fylling / skjæring

Schuckertlinna. Geoteknisk prosjekteringsforutsetninger

Vegfylling på kalk- og sementpeler

Kvikkleire: En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder

R Risvollan senterområde

DIVISJON GEO & MILJØ, OSLO

Områdestabilitet gangvei, Nerdrum, Fet kommune Geotekniske vurderinger - områdestabilitet

E6 Helgeland sør: Parsell 5. Reguleringsplan

VEDLEGG A. Geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS)

Endringer/vurderinger/tillegg finns rapportert i revidert geoteknisk rapport datert

R.1576 Blomsterbyen kvikkleirekartlegging

Naturfareprosjektet Dp. 6 Kvikkleire. En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer

R rev.01 Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger

Naturfareprosjektet: Bruk av anisotropiforhold i stabilitetsberegninger i sprøbruddmaterialer»

GeoSuite Stability. Erfaringer fra to prosjekter: - Horten havn utfylling i sjø - Kjevik lufthavn kvikkleirekartlegging

Udrenert skjærfasthet, s ua (kn/m 2 ) OCR=σ c '/σ v0 ' hvor POP=σ c '-σ v0 '=60 kpa I P =10 % sua, designlinje sua, designlinje - 15%

NGF In situ seminar Stjørdal CPTU i kvikkleire Generelle erfaringer og praktisk eksempel

Utbredelse av skred i sensitive leirer. Vikas Thakur Statens vegvesen, Vegdirektoratet

INNHOLDSFORTEGNELSE. Tegninger. Vedlegg

Detaljert beskrivelse av forutsetninger og resultater fra de utførte stabilitetsberegningene fremgår av foreliggende beregningshefte.

Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. NVE Retningslinjer 1/2008

Naturfareprosjektet: Likestilling mellom bruk av absolutt materialfaktor og prosentvis forbedring?

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

Kvikkleireskred i Kattmarka, Namsos Vurdering av stabilitetsforhold og sikringstiltak i Kattmarka

1. INNLEDNING. vedlegg 1. a Krav til forbedring og vesentlig forbedring av av stabilitet er definert i figur 3.1 i NVE retningslinje ,

Transkript:

nbefaling til ny sikkerhetsfilosofi i forbindelse med utbygging/tiltak i områder med sensitiv leire Hans Petter Jostad & Petter Fornes, NGI Teknologidagene, Trondheim 7. oktober 2014

Geoteknisk prosjektering i områder med sensitive eller kvikke leirer Sikkerhetsfilosofi? Saint-Jude, Quebec, Canada, May 11 2010

Karakteristisk oppførsel til sensitive materialer - Softening og Sprøbruddoppførsel Type forsøk Prosent høyre styrke blokk/54 mm ktivt 10-50 Passivt 0-10 DSS 5-20 Hvordan ta hensyn til økt styrke og sprøhet på en sikker måte? Prøveforstyrrelse reduserer maks skjærstyrke og sprøhet Fra Kjell Karlsruds Bjerrum foredrag 2010

Dagens krav til sikkerhet - SVV ~ 7 % økning Pga begrensning i perfekt-plastiske beregningsmodell Hvor stor effekt av «softening» er inkludert i 1.4?

Krav til sikkerhet - NVE Strengt krav! γ M =1.4 15% red. Bør reduksjonen være større?

nbefaling av Kjell Karlsrud/NGI Type forsøk Kvikk/meget sensitiv, S t > 15 Lite/middels sensitiv leire, S t < 15 ktivt 10 15% 0 10% DSS 5 10% 0-5 % Passivt 0 5% 0 Tabell 1 nbefalt reduksjon av maks udrenert skjærstyrke oppnådd på blokkprøver Korreksjon basert på sensitivitet kun i lag med sprøbruddmateriale! Ikke nødvendigvis dekkende for sprøbruddoppførsel til sensitive leirer

Progressiv bruddutvikling p max < 5.14 s u V P E C First yield τ Redusert motstand i passiv sone. Kan være > 5% s u P γ DSS τ s u DSS γ τ s u γ => Refordeling av spenninger Progressivt brudd => refordeling er tilstrekkelig til å gi økte forskyvninger (tøyninger) uten økning i last Stivhetshavhengig kapasitet pga instabilitet gir lavere kapasitet en perfekt plastisk oppførsel Kan ikke beregnes vha grenselikevektsmetoder

Ønsket krav til sikkerhet Sammenligne sannsynlighet for brudd med og uten softening Krav til økt materialfaktor basert på lik bruddsannsynlighet γ M Softening Perfekt plastisk Sannsynlighet for brudd

nisotrop materialmodell med softening τ s u s u DSS NGI-DP_Soft s ur s DSS ur s u ( α, γ ) σ zz σ 1 τo s ur P γ τ xz α z σ xx s u P Egendefinert materialmodell implementert i Plaxis 2D

Problemtilfelle: Sund-Bradden, Rissa

Beregninger Fylling Deterministisk studie: Probabilistisk studie: Perfekt plastisk Materialfaktor γ M Styrkeprofil: Middelverdi og forsiktig valgt (µ-σ) Perfekt plastisk Strain softening

Resultat Økning av materialfaktor pga sprøbruddoppførsel: Perfekt plastisk: γ M = 1.4 P f = 5 % Sprøbruddoppførsel: P f = 5 % γ M = 1.7 20% økning P f = 5 % Lite avhengig av valg av sannsynlighet for brudd

Sensitivitetsstudie - Vegfylling i hellende terreng nalyser med og uten softening (sprøbrudd) Helning, β Skjærstyrke profil, s u C Stivhet (τ-γ kurve) nisotropi (styrke og stivhet) Sprøhet (softening og skjærbåndtykkelse) Initialspenning (K o, γ, β) NGIs blokkprøvedatabase

Resultat - korreksjonsfaktor Sund-bradden Ekstremt sprø oppførsel? For grenselikevekt: F softening γ M Karlsrud/NGI Beregnet middelverdi Håndbok 016 standard prøver?

Eksempel, valg av korreksjonsfaktor Ønsker lik sannsynlighet for brudd, med og uten softening γ M γ M =? Med softening γ M = 1.4 Perfekt plastisk P f

Eksempel, perfekt plastisk F.eks. s u,k = 28 kpa, γ M = 1.4 s u,d = s u,k /γ M = 20 kpa P f = P(s u <s u,d ) = P(s u <s u,k /γ M ) = P(s u <20 kpa) s u E(s u )=30 kpa, Std(s u )=3 kpa E(s u )=30 kpa, Std(s u )=6 kpa P f γ M s u,k γ M s u,k 10-2 1.4 33.1 1.4 26.0 10-3 1.4 30.7 1.4 22.3 10-4 1.4 28.8 1.4 19.7

Eksempel, med softening Korrigert styrke: s u /F softening P f = P(s u /F softening < s u,k /γ M ) γ M Samme s u,k ny γ M som gir lik P f s u E(s u )=30 kpa, Std(s u )=3 kpa E(s u )=30 kpa, Std(s u )=6 kpa P f γ M s u,k γ M s u,k 10-2 1.60 33.1 1.56 26.0 10-3 1.69 30.7 1.58 22.3 10-4 1.80 28.8 1.61 19.7

Behov for differensiering Samme sannsynlighet for brudd - høy korreksjonsfaktor Valg av korreksjonsfaktor påvirket av usikkerhet i styrke og sannsynlighet for brudd Hvor mye er inkludert i dagens praksis, γ M =1.4?

Dagens praksis - sprøbruddmateriale τ Dilatant Perfekt Onsøy: plastisk S t < 15! Sprøbrudd Dagens praksis? γ

Differensiering av korreksjonsfaktor Mindre konservativt valg av F softening Inndeling i grupper fra sensitivitetsstudiet Sprøhetsparameter γ 80 Beregnet fra inputparametere Styrkeprofil y ref s u inc Belastningssituasjon Klasser av problemtilfeller

Inndeling γ 80 y ref s u inc 3 x 3 x 3 = 27 Parameter Lav Middels Høy Sprøhet, skjærtøyning γ 80 [%] > 5 2 5 0 2 Styrkeøkning med dybde, s u inc [kpa/m] 2 3.5 3.5 5 > 5 Dybde med konstant styrke, y ref [m] 0 2 2 4 > 4

Sprøhet

Styrkeøkning med dybde Lav sprøhet Høy sprøhet Middels sprøhet

Dybde, konstant styrke Høy styrkeøkning med dybde s u inc > 5 kpa/m Lav sprøhet γ 80 > 5 % Lav styrkeøkning med dybde s u inc = 0 3.5 kpa/m Middels styrkeøkning med dybde s u inc = 3.5 5 kpa/m

Dybde, konstant styrke Høy styrkeøkning med dybde s u inc > 5 kpa/m Middels sprøhet γ 80 = 2-5 % Lav styrkeøkning med dybde s u inc = 0 3.5 kpa/m Middels styrkeøkning med dybde s u inc = 3.5 5 kpa/m

Dybde, konstant styrke Høy styrkeøkning med dybde s u inc > 5 kpa/m Høy sprøhet γ 80 = 0-2 % Lav styrkeøkning med dybde s u inc = 0 3.5 kpa/m Middels styrkeøkning med dybde s u inc = 3.5 5 kpa/m

S t > 15 høy sprøhet S t < 15 Usikkerhet Ingen tydelige korrelasjoner med lav sprøhet! Korrelasjoner fra blokkprøvedatabasen Sprøhetsparameter, γ 80 Sensitivitet, S t Vanninnhold, w Plastisitet, I P Likviditet, I L OCR Dybde Motivasjon: Indeksparametere lav sprøhet

Hvordan ta hensyn til effekt av sprøbruddoppførsel Korreksjon ved bruk av lite forstyrret styrke Sprøbruddeffekt dekker ikke konsekvens Samlet korreksjon av γ M (γ M sprøbrudd = γ M F softening ) Ikke for konservativt krav totalt (forutsetter at 1.4 er OK) Differensiering av korreksjonsfaktor Lite datagrunnlag høyere korreksjonsfaktor Mulighet for ikke-lineære FE-analyser lav mobilisering

Klasser av problemtilfeller 1. Pålastning (aktiv lokal stabilitet) Naturlig avsatt flatt terreng, normalkonsolidert + raviner, erodert terreng 2. vlastning (passiv lokal stabilitet) Skjæringer, passiv mobilisering 3. Områdestabilitet Prosentvis forbedring, liten spenningsendring

Klasse 1 Pålastning Samme forslag for raviner og naturlig terreng Lokal stabilitet, mobilisert område relevant Differensiere korreksjonsfaktor Valg av korreksjonsfaktor ses i total sammenheng

Valg av differensiert korreksjonsfaktor Høy sprøhet - γ 80 = 0-2 % Lav styrkeøkning med dybde s u inc = 0 3.5 kpa/m

Klasse 2 vlastning Samme korreksjonsfaktor som Klasse 1 Sprøhetsparameter γ 80 fra passiv spenningssti (CUP)

Klasse 3 Områdestabilitet Liten spenningsendring (ikke definert) Ikke for lokal stabilitet Korreksjonsfaktor F softening = 1.0 Prosentvis forbedring tiltak må tilfredsstille lokal stabilitet (med korreksjon)

nbefaling Differensiering Belastningssituasjon Sprøhet Styrkeprofil Valg av korreksjonsfaktor må ses i sammenheng med total sikkerhetsfilosofi Lik bruddsannsynlighet for perfekt plastisk og med softening Hvor mye sprøbruddoppførsel er inkludert i dagens krav til γ M = 1.4?

Spørsmål?

1. Korrelasjoner fra blokkprøvedatabasen Motivasjon: indeksparametere - lav sprøhet Sprøhetsparameter, γ 80 Sensitivitet Vanninnhold Plastisitet Likviditet OCR Dybde

Sprøhetsparameter, γ 80 Økt skjærtøyning for reduksjon av udrenert skjærstyrke fra peak til 80 % 20 % reduksjon γ p γ 80 γ 80

Sensitivitet og sprøhet S t > 15 høy sprøhet St < 15 Usikkerhet Lav sprøhet ingen tydelig korrelasjon

Gjennomsnitt og standardavvik γ 80 = 0-2 % Gjennomsnitt og standardavvik av F softening y ref = 0-2 m y ref = 2-4 m y ref > 4 m s u inc = 2-3.5 kpa/m 1.059 ± 0.020 1.125 ± 0.044 1.164 ± 0.055 s u inc = 3.5-5 kpa/m 1.041 ± 0.021 1.083 ± 0.035 1.138 ± 0.038 s u inc > 5 kpa/m 1.021 ± 0.023 1.057 ± 0.023 1.107 ± 0.017 γ 80 = 2-5 % Gjennomsnitt og standardavvik av F softening y ref = 0-2 m y ref = 2-4 m y ref > 4 m s u inc = 2-3.5 kpa/m 1.062 ± 0.027 1.111 ± 0.041 1.167 ± 0.058 s u inc = 3.5-5 kpa/m 1.041 ± 0.020 1.066 ± 0.029 1.110 ± 0.040 s u inc > 5 kpa/m 1.024 ± 0.006 1.046 ± 0.025 1.081 ± 0.026 γ 80 > 5 % Gjennomsnitt og standardavvik av F softening y ref = 0-2 m y ref = 2-4 m y ref > 4 m s u inc = 2-3.5 kpa/m 1.000 * 1.070 ± 0.026 1.138 ± 0.046 s u inc = 3.5-5 kpa/m 1.030 ± 0.021 1.045 ± 0.012 1.104 ± 0.052 s u inc > 5 kpa/m 1.019 * 1.042 ± 0.013 1.045

Lav sprøhet Høy styrkeøkning med dybde s u inc > 5 kpa/m γ 80 > 5 % Lav styrkeøkning med dybde s u inc = 0 3.5 kpa/m Middels styrkeøkning med dybde s u inc = 3.5 5 kpa/m

Middels sprøhet Høy styrkeøkning med dybde s u inc > 5 kpa/m γ 80 = 2-5 % Lav styrkeøkning med dybde s u inc = 0 3.5 kpa/m Middels styrkeøkning med dybde s u inc = 3.5 5 kpa/m

Mulig differensiering γ 80 = 0-2 % F softening for høy sprøhet y ref = 0-2 m y ref = 2-4 m y ref > 4 m s u inc = 2-3.5 kpa/m 1.10 1.20 1.25 s u inc = 3.5-5 kpa/m 1.10 1.15 1.20 s u inc > 5 kpa/m 1.05 1.10 1.15 γ 80 = 2-5 % F softening for middels sprøhet y ref = 0-2 m y ref = 2-4 m y ref > 4 m s u inc = 2-3.5 kpa/m 1.10 1.15 1.25 s u inc = 3.5-5 kpa/m 1.10 1.10 1.15 s u inc > 5 kpa/m 1.05 1.10 1.10 γ 80 > 5 % y ref = 0-2 m F softening for lav sprøhet y ref = 2-4 m y ref > 4 m s u inc = 2-3.5 kpa/m 1.05 1.10 1.20 s u inc = 3.5-5 kpa/m 1.05 1.05 1.15 s u inc > 5 kpa/m 1.05 1.05 1.05

Prosedyre 1. Beregner kapasiteten vha FEM med softening 2. Finner reduksjon i maks udrenert skjærstyrke s u /F softening som gir samme kapasitet i en analyse uten softening

Skjærtøyninger ved brudd Kritisk bruddflate perfekt plastisk F softening ~1.2 γ = 1.2% 1.8 2.4 2.8 3.2% γ p = 2% NB! Ikke tøyningskompatibilitet, men progressivt brudd Passiv styrke ikke fullt mobilisert ved maks global last

Metode for korreksjon Passiv sone ikke fullt mobilisert ved progressivt brudd Ikke tøyningskompatibilitet ved maks last (instabilitet)! Korreksjonsfaktor for materialfaktoren: γ sprøbrudd M = γ M F softening Strain-softening Perfekt plastisk

Grunnlag for differensiering Progressivt brudd-prosjektene Blokkprøvedatabasen 1. Korrelasjoner fra blokkprøvedatabasen 2. Differensiering av korreksjonsfaktor 3. Metode for korreksjon

Parametere for differensiering av korreksjonsfaktor Belastningssituasjon Klasser av problemtilfeller Sprøhet γ 80 Styrkeprofil y ref s u inc

Konklusjon - Progressiv Bruddutvikling Ikke fullt utviklet bruddmekanisme ved brudd, passiv sone ikke fullt mobilisert ennå Mobilisering av sensitiv leire effekt av sprøbruddoppførsel NB! Ikke bare kvikkleire som er sprø Kan ikke bruke grenselikevektsmetoden for å finne kritisk mekanisme Ikke tøyningskompatibilitet ved maks last (instabilitet)! Strain-softening Perfekt plastisk