1 Fremgangsmåte og anordning for overføring og mottak av kontrollinformasjon for randomisering av interferens mellom celler i et mobilt kommunikasjonssystem BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN 1. Oppfinnelsens område Den foreliggende oppfinnelsen vedrører generelt et mobilkommunikasjonssystem, og mer spesielt en fremgangsmåte og en anordning for overføring og mottak av kontrollinformasjon med sikte på å randomisere interferens mellom celler forårsaket av Opplink-overføring (eng: UpLink (UL) transmission) i et nestegenerasjons multicellebasert mobilt kommunikasjonssystem. 2. Beskrivelse av beslektet teknologi Innen området teknologi for mobil kommunikasjon har ortogonal frekvensdelt multiaksess (OFDMA) (eng.: Orthogonal Frequency Division Multiple Access) eller enkeltbærer-frekvensdelt multippel aksess (SC-FDMA) (eng.: Single Carrier- Frequency Division Multiple Access) nylig blitt studert for høyhastighetsoverføring på radiokanaler. Organisasjonen for standardisering innen asynkron cellebasert mobilkommunikasjon, 3. generasjons partnerskapsprosjekt (3GPP), arbeider for tiden med et neste generasjons mobilt kommunikasjonssystem, Long Term Evolution (LTE), i tilknytning til multiaksesssystemet. 3 LTE-systemet bruker et annet transportformat (TP) for UL-kontrollinformasjon, avhengig av dataoverføring eller ikke-dataoverføring. Når data og kontrollinformasjon overføres samtidig på UL-en, multiplekses de ved hjelp av tidsdelt multipleksing (TDM) (eng.: Time Division Multiplexing). Hvis bare kontrollinformasjon overføres, blir et spesielt frekvensbånd tilordnet kontrollinformasjonen.
2 FIG. 1 er et diagram som viser en overføringsmekanisme der bare kontrollinformasjon overføres på UL-en i et konvensjonelt LTE-system. Den horisontale aksen viser tid, og den vertikale aksen viser frekvens. En delramme 2 er definert i tid og en overførings (TX)-båndbredde 1 er definert i frekvens. Med henvisning til FIG. 1 er en grunnleggende UL-tidsoverføringsenhet, delramme 2, 1 ms lang og inkluderer to tidsluker 4 og 6, hver på 0, ms. Hver tidsluke 4 eller 6 består av en flerhet lange blokker (LB-er) 8 (eller lange SC-FDMA-symboler) og korte blokker (SB-er) 1 (eller korte SC-FDMAsymboler). I tilfellet som er illustrert i FIG. 1, er en tidsluke konfigurert slik at den har seks LB-er 8 og to SB-er 1. En minstefrekvensoverføringsenhet er en frekvenstone til en LB, og en tildelingsenhet for basisressurs er en ressursenhet (RU). RU 112 og 114 har hver en flerhet frekvenstoner. Heri utgjør 12 frekvenstoner én RU, som eksempel. Frekvensdiversitet kan også oppnås ved å danne en RU med spredte frekvenstoner i stedet for suksessive frekvenstoner. Da LB-ene 8 og SB-ene 1 har samme punktprøvingsfrekvens, har SB-ene 1 en frekvenstonestørrelse som er dobbelt så stor som den til LB-ene 8. Antallet frekvenstoner som er tildelt en RU i SB-ene 1, er halvparten av antallet frekvenstoner som er tildelt en RU i LB-ene 8. I tilfellet som er illustrert i FIG. 1, bærer LB-ene 8 kontrollinformasjon, mens SB-ene 1 bærer et pilotsignal (eller et referansesignal (RS)). Pilotsignalet er en forhåndsbestemt sekvens som en mottaker bruker til å foreta kanalestimering for koherent demodulasjon. Hvis bare kontrollinformasjonen overføres på UL-en, overføres den på et forhåndsbestemt frekvensbånd i LTE-systemet. I FIG. 1 er frekvensbåndet minst én av RU-ene 112 og 114 på hver side av TX-båndbredde 1. 3 Frekvensbåndet som bærer kontrollinformasjon, defineres generelt i RU-enheter. Når en flerhet RU-er nødvendig, brukes suksessive RU-er til å tilfredsstille en enkeltbærebølgeegenskap. For å øke frekvensdiversiteten for en delramme kan frekvenshopping foretas, heri på en lukebasis.
3 I FIG. 1 overføres den første kontrollinformasjonen (Kontroll nr. 1) i RU 112 i en første tidsluke 4 og i RU 114 i en andre tidsluke 6 ved hjelp av frekvenshopping. I mellomtiden overføres andre kontrollinformasjon (Kontroll nr. 2) i RU 114 i den første tidsluken 4 og i RU 112 i den andre tidsluken 6 ved hjelp av frekvenshopping. Kontrollinformasjonen er for eksempel tilbakemeldingsinformasjon som indikerer vellykket eller mislykket mottak av nedlinkdata (DL) (eng.: DownLink data), kvittering / negativ kvittering (ACK/NACK) (eng.: ACKnowledgment/Negative ACKnowledgment), som vanligvis er 1 bit. Den gjentas i en flerhet LB-er for å øke mottaksytelsene og utvide celledekningen. Når 1-bits kontrollinformasjon overføres fra ulike brukere, kan det overveies å bruke kodedelt multipleksing (CDM) (eng.: Code Division Multiplexing) for multipleksing av den 1-bits kontrollinformasjonen. CDM er kjennetegnet av robusthet i forhold til interferens sammenlignet med frekvensdelt multipleksing (FDM) (eng.: Frequency Division Multiplexing). En Zadoff-Chu-sekvens (ZC) drøftes som kodesekvens for CDM-multipleksing av kontrollinformasjon. Grunnet den konstante rammen med hensyn til tid og frekvens, tilbyr ZC-sekvensen gode Peak-to-Average Power Ratio-egenskaper (PAPR) og fremragende kanalestimeringsytelse i frekvens. PAPR er den viktigste overveielsen for UL-overføring. En høyere PAPR fører til mindre celledekning og øker dermed signaleffektbehovet til et brukerutstyr (UE User Equipment). Derfor bør kreftene først utvides mot PAPR-reduksjon i UL-overføring. En ZC-sekvens med gode PAPR-egenskaper har en sirkulær autokorrelasjonsverdi på 0 i forhold til et ikke-null-skift. Ligningen (1) nedenfor beskriver ZC-sekvensen matematisk. der N er lengden på ZC-sekvensen, p er indeksen til ZC-sekvensen og n angir indeksen til en prøve på ZC-sekvensen (n =0,..., N-1). Fordi p og N relativt bør være primtall, varierer antallet sekvensindekser p med sekvenslengden N. For N
4 = 6, p =1,, følger herav at to ZC-sekvenser genereres. Hvis N er et primtall, genereres sekvensene N-1. To ZC-sekvenser med forskjellige p-verdier som er generert med ligning (1), har en kompleks krysskorrelasjon, hvorav den absolutte verdien er 1/ N og fasen varierer med p. Kontrollinformasjon fra en bruker skjelnes fra kontrollinformasjon fra andre brukere med en ZC-sekvens og forklares mer detaljert ved hjelp av et eksempel. I samme celle identifiseres 1-bits kontrollinformasjon fra forskjellige UE-er ved hjelp av tidsdomenerelaterte sykliske skiftverdier i en ZC-sekvens. De sykliske skiftverdiene er UE-spesifikke for å oppfylle betingelsen om å overstige den maksimale overføringsforsinkelsen til en radio-overføringsbane, og garanterer dermed gjensidig ortogonalitet blant UE-ene. Derfor avhenger antallet UE-er som kan tilpasses multiaksess, av lengden på ZC-sekvensen og de sykliske skiftverdiene. Hvis for eksempel ZC-sekvensen er 12 prøver lang og en minimums syklisk skiftverdi som sørger for ortogonalitet mellom ZC-sekvenser, er 2 prøver, er multiaksess tilgjengelig for seks UE-er (= 12/2). FIG. 2 illustrerer en overføringsmekanisme der kontrollinformasjon fra UE-er er CDM-multiplekset. 3 Med henvisning til FIG. 2 bruker første og andre UE 4 og 6 (UE nr. 1 og UE nr. 2) samme ZC-sekvens, ZC nr. 1 i LB-er i en celle 2 (celle A) og syklisk skift ZC nr. 1 med henholdsvis 0 8 og Δ 2, for å identifisere brukerne. I tilfellet som er illustrert i FIG. 2, for å utvide celledekningen, genererer UE nr. 1 og UE nr. 2 hver et kontrollkanalsignal ved å gjenta modulasjonssymbolet til den påtenkte 1-bits UL-kontrollinformasjonen seks ganger, dvs. i seks LB-er, og ved å multiplisere de gjentatte symbolene med den syklisk skiftede ZC-sekvensen, ZC nr. 1 i hver LB. Disse kontrollkanalsignalene holdes ortogonale uten interferens mellom UE nr. 1 og UE nr. 2 med sikte på ZC-sekvensens sirkulære autokorrelasjonsegenskap. Δ 2 er satt til å være større enn den maksimale overføringsforsinkelsen for radio-overføringsbanen. To SB-er i hver tidsluke bærer piloter for koherent demodulasjon av kontrollinformasjonen. Av illustrasjonshensyn vises bare én tidsluke av kontrollinformasjonen i FIG. 2.
I en celle 2 (celle B) bruker tredje og fjerde UE 222 og 224 (UE nr. 3 og UE nr. 4) samme ZC-sekvens, ZC nr. 2 i LB-ene og syklisk skiftet ZC nr. 2 med henholdsvis 0 226 og Δ 228, for å identifisere brukerne. Med sikte på ZCsekvensens sirkulære autokorrelasjonsegenskap holdes kontrollkanalsignalene fra UE nr. 3 og UE nr. 4 ortogonale uten innbyrdes interferens. Men denne ordningen for overføring av kontrollinformasjon medfører interferens mellom forskjellige celler, da kontrollkanalsignaler fra UE-er i cellene bruker ulike ZC-sekvenser. I FIG. 2 bruker UE nr. 1 og UE nr. 2 i celle A andre ZC-sekvenser enn de i UE nr. 3 og UE nr. 4 i celle B. Krysskorrelasjonsegenskapen til ZCsekvensene medfører interferens blant UE-ene i forhold til krysskorrelasjonen mellom ZC-sekvensene. Det foreligger derfor et behov for en fremgangsmåte som reduserer interferensen mellom celler forårsaket av overføringen av kontrollinformasjon som beskrevet ovenfor. Dokumentet "Multiplexing Method for Orthogonal Reference Signals for E-UTRA- Uplink", 3GPP TSG-RAN WG1 MEETING#4, R1-061193 (NTT-DOCOMO) beskriver bruk av ortogonal CDM til opplink-pilotmultipleksing. KORT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN Den foreliggende oppfinnelsen skal ta opp i det minste problemene og/eller ulempene ovenfor og tilveiebringe minst fordelene som er beskrevet nedenfor. Følgelig tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen i ett av sine aspekter en fremgangsmåte og en anordning for å redusere interferensen mellom celler når kontrollinformasjonen fra forskjellige brukere multiplekses i et flercellemiljø. Et annet aspekt av den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte og en anordning for videre randomisering av interferens mellom celler ved å bruke en cellespesifikk eller UE-spesifikk vilkårlig sekvens til å kontrollere informasjon i en delramme. 3 Et ytterligere aspekt av den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte og en anordning for å notifisere en UE i en vilkårlig sekvens som er anvendt på kontrollinformasjon i en delramme med lag 1/lag 2-signalering (L1/L2).
6 Et annet aspekt av den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte og en anordning for effektivt mottak av kontrollinformasjon i en delramme uten interferens mellom celler. Ifølge ett aspekt av den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å overføre kontrollinformasjon i et SC-FDMA-system. Forskjellige ortogonale koder er generert forskjellige tidsluker som hver inkluderer en flerhet SC-FDMA-symboler i en delramme. Et kontrollkanalsignal genereres ved å multiplisere kontrollsymboler som bærer kontrollinformasjon, med en sekvens tildelt for CDM av kontrollinformasjonen. Kontrollkanalsignalet multipliseres med chiper for de ortogonale kodene på en SC-FDMA-symbolbasis og overføres i SC-FDMA-symbolene. Ifølge et annet aspekt av den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å motta kontrollinformasjon i et SC-FDMA-system. Forskjellige ortogonale koder er generert forskjellige tidsluker som hver inkluderer en flerhet SC-FDMA-symboler i en delramme. Et mottatt kontrollkanalsignal multipliseres med en konjugert sekvens av en syklisk sekvens tildelt for CDM av kontrollinformasjonen. Kontrollinformasjonen oppnås ved å multiplisere det multipliserte kontrollkanalsignalet med chiper for de ortogonale kodene på en SC-FDMA-symbolbasis. Ifølge et ytterligere aspekt av den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en anordning for å overføre kontrollinformasjon i et SC-FDMA-system. En kontrollkanalsignalgenerator genererer et kontrollsignal ved å multiplisere kontrollsymboler som inkluderer kontrollinformasjon, med en sekvens tildelt for CDM av kontrollinformasjonen. En transmitter genererer forskjellige ortogonale koder for forskjellige tidsluker som hver inkluderer en flerhet SC-FDMA-symboler i en delramme, multipliserer kontrollkanalsignalet med chiper for de ortogonale kodene på en SC-FDMA-symbolbasis, og overfører det multipliserte kontrollkanalsignalet i SC-FDMA-symbolene. 3 Ifølge et annet aspekt av den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en anordning for å motta kontrollinformasjon i et SC-FDMA-system. En mottaker mottar et kontrollkanalsignal som inkluderer kontrollinformasjon. En mottaker av kontrollkanalsignaler multipliserer kontrollkanalsignalet med en konjugert
7 sekvens av en sekvens tildelt for CDM av kontrollinformasjonen og oppnår kontrollinformasjonen ved å multiplisere det multipliserte kontrollkanalsignalet med chiper av forskjellige ortogonale koder som brukes til forskjellige tidsluker, som hver inkluderer en flerhet SC-FDMA-symboler i en delramme, på en SC- FDMA-symbolbasis. KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE De ovennevnte og andre aspekter, trekk og fordeler ved visse utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen som gis som eksempler, vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelsen som presenteres i sammenheng med de medfølgende tegningene, der: FIG. 1 er et diagram som viser en overføringsmekanisme for kontrollinformasjon i et konvensjonelt LTE-system; FIG. 2 illustrerer en overføringsmekanisme der kontrollinformasjon fra UE-er er CDM-multiplekset; FIG. 3 er et flytdiagram som viser operasjon for overføring av kontrollinformasjon i en UE i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen; FIG. 4 er et flytdiagram som viser operasjon for mottak av kontrollinformasjon i en node B i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen; FIG. er et diagram som viser en overføringsmekanisme for kontrollinformasjon i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen; FIG. 6A og 6B er blokkdiagrammer som viser en transmitter i UE-en i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen; FIG. 7A og 7B er blokkdiagrammer som viser en mottaker i node B i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen; FIG. 8 er et diagram som viser en overføringsmekanisme for kontrollinformasjon i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen; FIG. 9 er et diagram som viser en annen overføringsmekanisme for kontrollinformasjon i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen;
8 FIG. A og B er blokkdiagrammer som viser en transmitter i MS-en i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen; FIG. 11A og 11B er blokkdiagrammer som viser en mottaker i node B i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen; FIG. 12A og 12B er diagrammer som viser en overføringsmekanisme for kontrollinformasjon i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen; FIG. 13 er et diagram som viser en annen overføringsmekanisme for kontrollinformasjon i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. DETALJERT BESKRIVELSE AV DE FORETRUKNE UTFØRELSESFORMENE Foretrukne utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen beskrives mer detaljert med henvisning til de medfølgende tegningene. Det skal bemerkes at det er henvist til lignende komponenter med lignende henvisningstall selv om de er illustrert i forskjellige tegninger. Detaljerte beskrivelser av konstruksjoner eller fremgangsmåter ifølge kjent teknikk kan utelates for å unngå tilsløring av den foreliggende oppfinnelsen. Utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer overførings- og mottaksoperasjoner i en UE og en node B i det tilfellet der ULkontrollinformasjon fra en flerhet UE-er er multiplekset via et forhåndsbestemt frekvensområde til et systemfrekvensbånd. Utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen vil bli beskrevet i konteksten av CDM-overføring av kontrollinformasjon fra en flerhet UE-er i et SC-FDMAcellekommunikasjonssystem. Den foreliggende oppfinnelsen gjelder også multipleksing som ikke deler spesielle tidsfrekvensressurser, for eksempel FDMeller TDM-overføring av kontrollinformasjonen. CDM kan være ett av flere CDMAsystemer, inkludert tidsdomene-cdma og frekvensdomene-cdm. 3 For CDM brukes en ZC-sekvens, mens en hvilken som helst annen kodesekvens med lignende egenskaper også er tilgjengelig for bruk. Kontrollinformasjonen er
9 1-bits kontrollinformasjon, for eksempel ACK/NACK heri, som eksempel. Men en fremgangsmåte for reduksjon av interferens mellom celler ifølge den foreliggende oppfinnelsen gjelder også kontrollinformasjon med en flerhet biter, for eksempel en kanalkvalitetsindikator (CQI) (eng.: Channel Quality Indicator). I så tilfelle overføres hver bit av kontrollinformasjonen i ett SC-FDMA-symbol. Fremgangsmåten for reduksjon av interferens mellom celler gjelder også CDMoverføring av forskjellige typer kontrollinformasjon, for eksempel 1-bits kontrollinformasjon og kontrollinformasjon med en flerhet biter. Interferens mellom celler skjer når UE-er i tilstøtende celler overfører sin kontrollinformasjon med forskjellige ZC-sekvenser av lengden N i M SC FDMAsymboler, dvs. M LB-er som er UL-tidsoverføringsenheter. Dersom korrelasjonsfasene mellom sekvenser i LB-er fra UE-er innen tilstøtende celler randomiseres mens egenskapene til den sirkulære autokorrelasjonen og krysskorrelasjonen til ZC-sekvensen opprettholdes, randomiseres interferensfasen mellom de tilstøtende cellene på tvers av LB-er ved akkumulering av LB-ene som bærer kontrollinformasjonen for en delramme på en mottaker, som dermed senker en gjennomsnittlig interferenseffekt. I samsvar med en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, genererer hver UE sin ZC-sekvens på en LB-basis i en delramme og bruker en vilkårlig sekvens med en vilkårlig fase eller en vilkårlig syklisk skiftverdi på ZC-sekvensen i hver LB, som dermed randomiserer ZC-sekvensen. Deretter overfører UE-en kontrollinformasjonen ved hjelp av den randomiserte ZC-sekvensen. Den vilkårlige sekvensen er cellespesifikk. Randomiseringen av interferens økes videre ved bruk av en annen vilkårlig sekvens av faseverdier eller sykliske skiftverdier for hver UE. Utførelsesformene av den foreliggende oppfinnelsen fremsetter tre fremgangsmåter. I den følgende beskrivelsen angis en ZC-sekvens av lengden N ved g p (n). ZC-sekvensen g p (n) randomiseres via M LB-er, og kontrollinformasjonen multipliseres med den randomiserte ZC-sekvensen g' p,m,k (n), der k angir indeksen til en kanal som bærer kontrollinformasjonen. 3 Ligning (2) beskriver den randomiserte ZC-sekvensen i henhold til fremgangsmåte 1.
der d k angir en syklisk skiftverdi av samme ZC-sekvens, som identifiserer kanalen k som bærer kontrollinformasjonen. Den sykliske skiftverdien er foretrukket en tidsdomenerelatert syklisk skiftverdi selv om den kan være en frekvensdomenerelatert syklisk skiftverdi. I ligning (2) representerer mod modulooperasjon. For eksempel representerer A mod B restverdien når A deles med B. S M,m angir en ortogonal kode med lengden M, lik +1s eller -1s. Denne ortogonale koden kan være en Walsh-kode. m angir indeksen til en LB som kontrollinformasjonen er mappet til. Hvis kontrollinformasjonen gjentas fire ganger i tidslukene i en delramme, multipliseres chipene én etter én i en Walshsekvens med lengde 4 med LB-ene til hver tidsluke, og en kombinasjon av Walsh-sekvenser for to tidsluker i delramme er forskjellig for hver celle, noe som dermed randomiserer interferensen mellom cellene. En annen kombinasjon av Walsh-sekvenser kan brukes for hver UE for ytterligere randomisering. Ligning (3) beskriver den randomiserte ZC-sekvensen i henhold til fremgangsmåte 2. der φ m angir en vilkårlig faseverdi som endrer fasen til ZC-sekvensen g p (n) i hver LB. Interferensen mellom celler randomiseres ved hjelp av forskjellige sett med vilkårlige faseverdier, dvs. forskjellige vilkårlige fasesekvenser {φ m } for tilstøtende celler i LB-ene til en delramme. Ligning (4) beskriver den randomiserte ZC-sekvensen i henhold til fremgangsmåte 3.
11 der Δ m angir en vilkårlig syklisk skiftverdi som endrer den tidsdomenerelaterte sykliske skiftverdien d k til ZC-sekvensen g p (n) i hver LB. Interferensen mellom celler randomiseres ved hjelp av forskjellige sett med vilkårlige tidsdomenerelaterte sykliske skiftverdier, dvs. forskjellige vilkårlige tidsdomenerelaterte sykliske skiftsekvenser {Δ m } for tilstøtende celler i LB-ene til en delramme. Selv om de vilkårlige sykliske skiftverdiene brukes i det tilsvarende tidsdomenet heri, kan de tilpasses til bruk i frekvensdomenet. FIG. 3 er et flytdiagram som viser operasjon for overføring av kontrollinformasjon ved bruk av randomisert ZC-sekvens ifølge en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. Med henvisning til FIG. 3 mottar en UE sekvensinformasjon og informasjon om vilkårlig sekvens fra en node B ved å signalere i trinn 2. Sekvensinformasjonen gjelder en ZC-sekvens til bruk i overføring av kontrollinformasjon, inkludert ZC-sekvensens indeks og en syklisk skiftverdi. Informasjonen om vilkårlig sekvens brukes til å randomisere ZC-sekvensen, inkludert en vilkårlig fasesekvens, som er et sett vilkårlige faseverdier eller en vilkårlig tidsdomenerelatert syklisk skiftsekvens som er et sett vilkårlige tidsdomenerelaterte sykliske skiftverdier, for bruk på LB-er i en delramme. Signaleringen er basert på øvre lag (f.eks. L2) eller fysisk lag (L1). For å randomisere interferensen mellom celler er den vilkårlige fasesekvensen eller den vilkårlige tidsdomenerelaterte sykliske skiftsekvensen forskjellig for hver celle. For å randomisere interferensen ytterligere kan den vilkårlige fasesekvensen eller den vilkårlige tidsdomenerelaterte sykliske skiftsekvensen også defineres forskjellig for hver UE. I trinn 4 genererer UE-en kontrollinformasjon og genererer modulasjonssymboler med komplekse verdier (heretter kalt kontrollsymboler) ved hjelp av kontrollinformasjonen. Antallet kontrollsymboler er likt antallet LBer som er tildelt for overføring av kontrollinformasjonen. Hvis for eksempel kontrollinformasjonen er 1 bit, oppretter UE-en like mange kontrollsymboler som tildelte LB-er ved gjentakelse. 3 I trinn 6 genererer UE-en ZC-sekvensen med indeksen og den sykliske skiftverdien inkludert i sekvensinformasjonen. UE-en genererer deretter vilkårlige verdier i henhold til den vilkårlige fasesekvensen eller den vilkårlige
12 tidsdomenerelaterte sykliske skiftsekvensen som er inkludert i informasjonen om vilkårlig sekvens i trinn 8. De vilkårlige verdiene er en Walsh-sekvens, vilkårlige faseverdier eller vilkårlige tidsdomenerelaterte sykliske skiftverdier. Disse vilkårlige verdiene er forskjellige for hver celle og/eller hver UE. UE-en genererer en randomisert ZC-sekvens ved å bruke ZC-sekvensens vilkårlige verdier på en LB-basis i trinn 3. I trinn 312 multipliserer UE-en den randomiserte ZC-sekvensen med kontrollsymbolene, mapper produktene til LBene og overfører de mappede LB-ene. FIG. 4 er et flytdiagram som viser en operasjon for mottak av kontrollinformasjon i node B i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. Med henvisning til FIG. 4 oppnår node B et korrelasjonssignal ved å korrelere et signal mottatt fra en tiltenkt UE i en flerhet LB-er med en ZC-sekvens som brukes på signalet i trinn 402. I trinn 404 utfører node B kanalestimering på et pilotsignal mottatt fra UE-en, og utfører kanalkompensering for korrelasjonssignalet ved hjelp av kanalestimatet. Node B oppnår kontrollinformasjon ved å bruke vilkårlige verdier som svarer til UE-en, på det kanalkompenserte korrelasjonssignalet på en LB-basis og fjerner dermed vilkårlige verdier fra det kanalkompenserte korrelasjonssignalet i trinn 406. De vilkårlige verdiene som svarer til UE-en, er kjent fra informasjonen om vilkårlig sekvens som node B overførte til UE-en. I overføringen og mottaket av kontrollinformasjon som er angitt ovenfor, er en LB (dvs. et SC-FDMA-symbol) en basisenhet som kontrollinformasjonen mappes til for overføring. ZC-sekvensen gjentas i enheter av LB-er, og elementene til den vilkårlige fasesekvensen eller den vilkårlige tidsdomenerelaterte sykliske skiftsekvensen endrer LB-enkeltvis. 3 I det tilfellet der en flerhet celler eksisterer under samme node B, multiplekser UE-ene i hver celle sine kontrollkanaler ved hjelp av samme ZC-sekvens og forskjellige tidsdomenerelaterte sykliske skiftverdier. Dersom forskjellige vilkårlige fasesekvenser eller vilkårlige tidsdomenerelaterte sykliske skiftverdier brukes på en LB-basis i cellene til node B, kan ortogonaliteten gå tapt blant UEene. I dette miljøet er derfor en vilkårlig fasesekvens eller en vilkårlig tidsdomenerelatert syklisk skiftsekvens spesifikk for node B, og cellene til node B bruker samme vilkårlige sekvens.
13 En første utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen implementerer fremgangsmåte 1 beskrevet i ligning (2). FIG. viser en overføringsmekanisme for kontrollinformasjon i henhold til den første utførelsesformen av den foreliggende oppfinnelsen. Med henvisning til FIG. forekommer samme 1-bits kontrollinformasjon 8 ganger i en delramme, og er gjenstand for frekvenshopping på en tidslukebasis for å oppnå frekvensdiversitet. Hvis to SB-er og første og siste LB-er bærer piloter for kanalestimering i hver tidsluke, kan de andre LB-ene i tidsluken brukes til å overføre kontrollinformasjonen. Selv om én RU brukes til overføre kontrollinformasjonen heri, kan en flerhet RU-er brukes til å støtte en flerhet brukere. I en første tidsluke forekommer modulasjonssymbolene som bærer 1-bits kontrollinformasjonen fire ganger, for overføring i fire LB-er, og multipliseres med en ortogonal kode med lengden 4, S1 02 (=S1 4,1 S1 4,2 S1 4,3 S1 4,4 ) på en LB-basis. S1 4,x representerer chip x i den ortogonale koden S1. Pilotsekvensen multipliseres også med en ortogonal kode med lengden 4, S1' 04 (=S1' 4,1 S1' 4,2 S1' 4,3 S1' 4,4 ) på en LB- eller SB-basis. Bruken av ortogonale koder kan øke antallet brukere med multippel aksess. Det finnes for eksempel fire ortogonale koder for lengde 4. Bruken av de fire ortogonale kodene gjør det mulig for fire ganger flere brukere å bli rommet i samme tidsfrekvensressurser, sammenlignet med ikke-bruk av ortogonale koder. I en andre tidsluke forekommer 1-bits kontrollinformasjonen fire ganger, og multipliseres med en ortogonal kode med lengden 4, S2 06 (= S2 4,1 S2 4,2 S2 4,3 S2 4,4 ) på en LB-basis. Pilotsekvensen multipliseres også med en ortogonal kode med lengden 4, S2' 08 (=S2' 4,1 S2' 4,2 S2' 4,3 S2' 4,4 ) på en LB- eller SB-basis. 3 Node B signalerer de ortogonale kodene S1 02, S1' 04, S2 06, og S2' 08 til UE-en. Grunnet de ortogonale kodenes natur, må deres lengde multipliseres med 4. I FIG. brukes ortogonale koder med lengde 4 på hver tidsluke. Hvis frekvenshopping ikke finner sted på en tidslukebasis i overføringsmekanismen i FIG., kan det antas at kontrollinformasjonen opplever en uvesentlig liten kanalendring i frekvens i løpet av en-delramme-overføring. Derfor er
14 ortogonalitet fortsatt opprettholdt, selv om lengden på de ortogonale kodene er utvidet til én delramme. I dette tilfellet kan ortogonale koder av lengde 8 brukes til å overføre kontrollinformasjonen i en delramme. En annen kombinasjon av ortogonale koder som skal brukes på tidslukene i en delramme, defineres for hver celle for å randomisere interferensen mellom cellene. For eksempel, for å overføre kontrollinformasjon i tidslukene, bruker celle A ortogonale koder {S1, S2} i sekvens, og celle B bruker ortogonale koder {S3, S4} i sekvens. Kombinasjonen av ortogonale koder {S3, S4} inkluderer minst én ortogonal kode som er forskjellig fra kombinasjonen av ortogonale koder {S1, S2}. FIG. 6A og 6B er blokkdiagrammer som viser en transmitter i UE-en i henhold til et eksempel på en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. Med henvisning til FIG. 6A inkluderer transmitteren en kontroller 6, en pilotgenerator 612, en generator 614 av kontrollkanalsignaler, en datagenerator 616, en multiplekser (MUX) 617, en seriell-til-parallell-omformer (S/P) 618, en Fast Fourier Transform-prosessor (FFT) 619, en mapper 6, en Inverse Fast Fourier Transform (IFFT) 622, en parallell-til-seriell-omformer (P/S) 624, en generator 626 av ortogonale koder, en multiplikator 628, en Cyclic Prefixadderer (CP) 6 og en antenne 632. Komponenter og en operasjon knyttet til UL-dataoverføring vil ikke bli beskrevet her. Kontrolleren 6 tilveiebringer generell kontroll for driften av transmitteren, og genererer kontrollsignaler som trengs for MUX 617, FFT-prosessoren 619, mapperen 6, pilotgeneratoren 612, generatoren 614 av kontrollkanalsignaler, datageneratoren 616 og generatoren 626 av ortogonale koder. Kontrollsignalet som tilveiebringes til pilotgeneratoren 612, angir en sekvensindeks og en tidsdomenerelatert syklisk skiftverdi som en pilotsekvens genereres med. Kontrollsignalene som er tilknyttet UL-kontrollinformasjon og dataoverføring, tilveiebringes til generatoren 614 av kontrollkanalsignaler og datageneratoren 616. 3 MUX 617 multiplekser et pilotsignal, et datasignal og et kontrollkanalsignal mottatt fra pilotgeneratoren 612, datageneratoren 616 og generatoren 614 av kontrollkanalsignaler i henhold til tidsinnstillingsinformasjonen som angis av et
kontrollsignal mottatt fra kontrolleren 6, for overføring i en LB eller en SB. Mapperen 6 mapper det multipleksede signalet til frekvensressurser i henhold til informasjon om LB/SB-tidsinnstilling og frekvenstildeling mottatt fra kontrolleren 6. Når bare kontrollinformasjonen overføres uten data, genererer generatoren 626 av ortogonale koder ortogonale koder for LB-er/SB-er i henhold til informasjon om cellespesifikke eller UE-spesifikke ortogonale koder som skal brukes for tidsluker, og som mottas fra kontrolleren 6, og bruker chipene i de ortogonale kodene på kontrollkanalsignalet som mappes til LB-er i henhold til tidsinnstillingsinformasjonen som mottas fra kontrolleren 6. Informasjonen om ortogonal kode tilveiebringes til kontrolleren 6 ved hjelp av node B- signalering. S/P-omformeren 618 omformer det multipleksede signalet fra MUX 617 til parallelle signaler og tilveiebringer dem til FFT-prosessoren 619. Inn- /utdatastørrelsen på FFT-prosessoren 619 varierer i henhold til et kontrollsignal som mottas fra kontrolleren 6. Mapperen 6 mapper FFT-signaler fra FFTprosessoren 619 til frekvensressurser. IFFT-prosessoren 622 omformer de mappede frekvenssignalene til tidssignaler, og P/S-omformeren 624 anordner tidssignalene i serier. Multiplikatoren 628 multipliserer serietidssignalet med de ortogonale kodene som er generert fra generatoren 626 av ortogonale koder. Det vil si at generatoren 626 av ortogonale koder genererer de ortogonale kodene som skal brukes på tidslukene i en delramme som kommer til å bære kontrollinformasjonen i henhold til tidsinformasjonen mottatt fra kontrolleren 6. CP-addereren 6 tilføyer en CP til signalet som mottas fra multiplikatoren 628, for å unngå interferens mellom symboler, og overfører det CD-tilføyde signalet gjennom overføringsantennen 632. FIG. 6B er et detaljert blokkdiagram som viser generatoren 614 av kontrollkanalsignaler i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. 3 Med henvisning til FIG. 6B genererer en sekvensgenerator 642 til generator 614 av kontrollkanalsignaler en kodesekvens, for eksempel en ZC-sekvens på en LBbasis. For å kunne utføre dette mottar sekvensgeneratoren 642
16 sekvensinformasjon, for eksempel en sekvenslengde og en sekvensindeks, fra kontrolleren 6. Sekvensinformasjonen er kjent for både node B og UE-en. En generator 640 av kontrollinformasjon genererer et modulasjonssymbol som har 1-bits kontrollinformasjon, og en repeater 643 gjentar kontrollsymbolet for å produsere like mange kontrollsymboler som antallet LB-er som er tildelt kontrollinformasjonen. En multiplikator 646 CDM-multiplekser kontrollsymbolene ved å multiplisere kontrollsymbolene med ZC-sekvensen på en LB-basis og produserer dermed et kontrollkanalsignal. Multiplikatoren 646 fungerer for å generere kontrollkanalsignalet som er multiplekset av brukeren, ved å multiplisere symbolutdataene fra repeateren 643 med ZC-sekvensen. Det er mulig å tenke seg en modifisert utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen ved at multiplikatoren 646 erstattes med en tilsvarende innretning. FIG. 7A og 7B er blokkdiagrammer som viser en mottaker i node B i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. Med henvisning til FIG. 7A inkluderer mottakeren en antenne 7, en CP-fjerner 712, en S/P-omformer 714, en FFT-prosessor 716, en demapper 718, en IFFTprosessor 7, en P/S-omformer 722, en demultiplekser (DEMUX) 724, en kontroller 726, en mottaker av kontrollkanalsignaler 728, en kanalestimator 7, samt en datademodulator og dekoder 732. Komponentene og en operasjon tilknyttet UL-datamottak vil ikke bli beskrevet her. 3 Kontrolleren 726 tilveiebringer generell kontroll for driften av mottakeren, og genererer kontrollsignaler som trengs for DEMUX 724, IFFT-prosessoren 7, demapperen 718, mottakeren 728 av kontrollkanalsignaler, kanalestimatoren 7 samt datademodulatoren og dekoderen 732. Kontrollsignaler som er knyttet til UL-kontrollinformasjon og data, tilveiebringes til mottakeren 728 av kontrollkanalsignaler og til datademodulatoren og dekoderen 732. Et kontrollkanalsignal som angir en sekvensindeks og en tidsdomenerelatert syklisk skiftverdi, tilveiebringes til kanalestimatoren 7. Sekvensindeksen og den tidsdomenerelaterte sykliske skiftverdien brukes også til å generere en pilotsekvens som er tildelt UE-en.
17 DEMUX 724 demultiplekser et signal som mottas fra P/S-omformeren 722, til et kontrollkanalsignal, et datasignal og et pilotsignal i henhold til tidsinnstillingsinformasjonen som mottas fra kontrolleren 726. Demapperen 718 henter disse signalene fra frekvensressursene i henhold til informasjon om LB/SB-tidsinnstilling og informasjon om frekvenstildeling som den har mottatt fra kontrolleren 726. Ved mottak av et signal som inkluderer kontrollinformasjon fra UE-en via antennen 7, fjerner CP-fjerneren 712 en CP fra det mottatte signalet. S/Pomformeren 714 omformer det CP-frie signalet til parallelle signaler, og FFTprosessoren 716 behandler de parallelle signalene ved hjelp av FFT. Etter demapping i demapperen 718, blir FFT-signalene omformet til tidssignaler i IFFTprosessoren 7. Inn-/utdatastørrelsen på IFFT-prosessoren 7 varierer med kontrollsignalet som mottas fra kontrolleren 726. P/S-omformeren 722 anordner IFFT-signalene i serier, og DEMUX 724 demultiplekser seriesignalet til kontrollkanalsignalet, pilotsignalet og datasignalet. Kanalestimatoren 7 oppnår et kanalestimat fra pilotsignalet mottatt fra DEMUX 724. Mottakeren 728 av kontrollkanalsignaler kanalkompenserer kontrollkanalsignalet som mottas fra DEMUX 724 ved hjelp av kanalestimatet, og henter kontrollinformasjon som er overført av UE-en. Datademodulatoren og dekoderen 732 kanalkompenserer datasignalet som mottas fra DEMUX 724 ved hjelp av kanalestimatet, og oppnår så dataene som overføres av UE-en, på grunnlag av kontrollinformasjonen. Når bare kontrollinformasjon overføres uten data på UL-en, oppnår mottakeren 728 av kontrollkanalsignaler kontrollinformasjonen slik det er forklart med henvisning til FIG.. FIG. 7B er et detaljert blokkdiagram som viser mottakeren 728 av kontrollkanalsignaler i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. 3 Med henvisning til FIG. 7B inkluderer mottakeren 728 av kontrollkanalsignaler en korrelator 740 og en derandomiserer 742. En sekvensgenerator 744 til korrelatoren 740 genererer en kodesekvens, for eksempel en ZC-sekvens som brukes for at UE-en skal generere 1-bits kontrollinformasjon. For å kunne utføre dette mottar sekvensgeneratoren 744 sekvensinformasjon som angir en
18 sekvenslengde og en sekvensindeks, fra kontrolleren 726. Sekvensinformasjonen er kjent for både node B og UE-en. En konjugator 746 kalkulerer ZC-sekvensens konjugerte konsekvens. En multiplikator 748 CDM-multiplekser kontrollkanalsignalet som er mottatt fra DEMUX 724, ved å multiplisere kontrollkanalsignalet med den konjugerte sekvensen på en LB-basis. En akkumulator 70 akkumulerer signalet som er mottatt fra multiplikatoren 748, for lengden av ZC-sekvensen. En kanalkompensator 72 kanalkompenserer det akkumulerte signalet ved hjelp av kanalestimatet som er mottatt fra kanalestimatoren 7. I derandomisereren 742 genererer en generator 74 av ortogonale koder de ortogonale kodene som UE-en bruker ved overføring av 1-bits kontrollinformasjonen, i henhold til informasjonen om ortogonale koder. En multiplikator 78 multipliserer det kanalkompenserte signalet med chipsene til de ortogonale sekvensene på en LB-basis. En akkumulator 760 akkumulerer signalet som mottas fra multiplikatoren 78, for antallet LB-er som 1-bits kontrollinformasjonen gjentatte ganger blir mappet til, og oppnår dermed den 1- bits kontrollinformasjonen. Informasjonen om ortogonal kode er signalert fra node B til UE-en, slik at både node B og UE-en kjenner til ortogonal kodeinformasjonen. I en endret utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, er kanalkompensator 72 anbrakt mellom multiplikator 78 og akkumulator 760. Selv om korrelator 740 og derandomiserer 742 er konfigurert separat i FIG. 7B, kan sekvensgenerator 744 til korrelator 740 og generator 74 av ortogonale koder til derandomiserer 742 bygges inn i en enkelt innretning, avhengig av en konfigurasjonsfremgangsmåte. Hvis for eksempel korrelator 740 er konfigurert slik at sekvensgenerator 744 genererer en ZC-sekvens med en ortogonal kode som brukes på en LB-basis for hver UE, brukes ikke multiplikator 78 og generator 74 av ortogonale koder til derandomiserer 742. Dermed oppnås en innretning som tilsvarer det som er illustrert i FIG. 7B. 3 En andre utførelsesform ifølge den foreliggende oppfinnelsen implementerer fremgangsmåte 2 beskrevet i ligning (3). FIG. 8 er et diagram som viser en overføringsmekanisme for kontrollinformasjon i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen.
19 Med henvisning til FIG. 8 inkluderer en tidsluke et totalt antall av 7 LB-er, og den fjerde LB-en bærer et pilotsignal i hver tidsluke. Dermed har én delramme 14 LB-er i alt, og 2 LB-er brukes til pilotoverføring og 12 LB-er til overføring av kontrollinformasjon. Mens én RU brukes til å overføre kontrollinformasjonen heri, kan en flerhet RU-er brukes til å støtte en flerhet brukere. Samme 1-bits kontrollinformasjon forekommer 6 ganger i hver tidsluke og dermed 12 ganger i én delramme. For frekvensdiversitet utføres frekvenshopping for kontrollinformasjonen på en tidslukebasis. En vilkårlig fase brukes på en ZC-sekvens i hver LB som bærer kontrollinformasjonen. Den resulterende randomiseringen av ZC-sekvensen randomiserer interferensen mellom celler. De vilkårlige faseverdiene som brukes på ZC-sekvensen i LB-er, er φ 1, φ 2,,φ 12 802 til 824. ZC-sekvensen multipliseres med e jφm (m=1,2,,12) og blir dermed faserotert. Da en vilkårlig fasesekvens som er et sett vilkårlige faseverdier for LB-er, er cellespesifikk, randomiseres interferensen mellom celler. Det vil si at siden korrelasjonen mellom randomiserte ZC-sekvenser som brukes for LB-er av ulike celler, blir vilkårlig faserotert over én delramme, reduseres interferensen mellom kontrollkanaler fra cellene. Node B signalerer den vilkårlige fasesekvensen til UE-en slik at begge er kjent med den. For å redusere interferensen mellom celler kan også en cellespesifikk vilkårlig faseverdi brukes på pilotsignalet. Node B signalerer den vilkårlige faseverdien til UE-en slik at begge er kjent med den vilkårlige fasesekvensen. FIG. 9 er et diagram som viser en annen overføringsmekanisme for kontrollinformasjon i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. 3 Med henvisning til FIG. 9 inkluderer en tidsluke et totalt antall av 6 LB-er og 2 SB-er som bærer et pilotsignal. Dermed har én delramme 12 LB-er i alt, og 4 LBer brukes til pilotoverføring og 12 LB-er til overføring av kontrollinformasjon. Samme 1-bits kontrollinformasjon forekommer 6 ganger i hver tidsluke og dermed 12 ganger i én delramme. For frekvensdiversitet utføres
frekvenshopping for kontrollinformasjonen på en tidslukebasis. De vilkårlige faseverdiene som brukes på ZC-sekvensen i LB-er, er φ 1, φ 2,,φ 12 902 til 924. FIG. A og B er blokkdiagrammer som viser en transmitter i UE-en i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. Med henvisning til FIG. A inkluderer transmitteren en kontroller, en pilotgenerator 12, en generator av kontrollkanalsignaler 14, en datagenerator 16, en MUX 17, en S/P-omformer 18, en FFT-prosessor 19, en mapper, en IFFT 22, en P/S-omformer 24, en CP-adderer og en antenne 32. Komponenter og en operasjon knyttet til ULdataoverføring vil ikke bli beskrevet her. Kontrolleren tilveiebringer generell kontroll for driften av transmitteren, og genererer kontrollsignaler som trengs for MUX 17, FFT-prosessoren 19, mapperen, pilotgeneratoren 12, generatoren 14 av kontrollkanalsignaler og datageneratoren 16. Et kontrollsignal som tilveiebringes til pilotgeneratoren 12, angir en sekvensindeks som angir en tildelt pilotsekvens og en tidsdomenerelatert syklisk skiftverdi for pilotgenerering. Kontrollsignalene som er tilknyttet UL-kontrollinformasjon og dataoverføring, tilveiebringes til generatoren 14 av kontrollkanalsignaler og datageneratoren 16. MUX 17 multiplekser et pilotsignal, et datasignal og et kontrollkanalsignal mottatt fra pilotgeneratoren 12, datageneratoren 16 og generatoren 14 av kontrollkanalsignaler i henhold til tidsinnstillingsinformasjonen som angis av et kontrollsignal mottatt fra kontrolleren, for overføring i en LB eller en SB. Mapperen mapper den multipleksede informasjonen til frekvensressurser i henhold til informasjon om LB/SB-tidsinnstilling og frekvenstildelingen som mottas fra kontrolleren. 3 Når bare kontrollinformasjon overføres uten data, genererer generatoren 14 av kontrollkanalsignaler et kontrollkanalsignal ved å bruke en ZC-sekvens som er randomisert på en LB-basis, til å kontrollere informasjonen i fremgangsmåten som beskrevet ovenfor.
21 S/P-omformeren 18 omformer det multipleksede signalet fra MUX 17 til parallelle signaler og tilveiebringer dem til FFT-prosessoren 19. Inn- /utdatastørrelsen på FFT-prosessoren 19 varierer i henhold til et kontrollsignal som mottas fra kontrolleren. Mapperen mapper FFT-signaler fra FFTprosessoren 19 til frekvensressurser. IFFT-prosessoren 22 omformer de mappede frekvenssignalene til tidssignaler, og P/S-omformeren 24 anordner tidssignalene i serier. CP-addereren tilføyer en CP til seriesignalet og overfører det CP-tilføyde signalet gjennom overføringsantennen 32. FIG. B er et detaljert blokkdiagram som viser generatoren 14 av kontrollkanalsignaler i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. Med henvisning til FIG. B genererer en sekvensgenerator 42 til generatoren 14 av kontrollkanalsignaler en kodesekvens, for eksempel en ZC-sekvens som skal brukes til LB-er. En randomiserer 44 genererer en vilkårlig faseverdi for hver LB, og multipliserer den vilkårlige faseverdien med ZC-sekvensen i hver LB. For å gjøre dette mottar sekvensgeneratoren 42 sekvensinformasjon, for eksempel en sekvenslengde og en sekvensindeks, fra kontrolleren, og randomisereren 44 mottar informasjon om vilkårlig sekvens om den vilkårlige faseverdien for hver LB fra kontrolleren. Deretter roterer randomisereren 44 ZC-sekvensens fase med den vilkårlige faseverdien i hver LB, og randomiserer dermed ZC-sekvensens fase. Sekvensinformasjonen og informasjonen om vilkårlig sekvens er kjent for både node B og UE-en. En generator 40 av kontrollinformasjon genererer et modulasjonssymbol som har 1-bits kontrollinformasjon, og en repeater 43 gjentar kontrollsymbolet for å produsere like mange kontrollsymboler som antallet LB-er som er tildelt kontrollinformasjonen. En multiplikator 46 CDM-multiplekser kontrollsymbolene ved å multiplisere kontrollsymbolene med den randomiserte ZC-sekvensen på en LB-basis og produserer dermed et kontrollkanalsignal. 3 Multiplikatoren 46 fungerer for å randomisere symbolutdataene fra repeateren 43 ved hjelp av den randomiserte ZC-sekvensen på en symbolbasis. Det er mulig å tenke seg en endret utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen ved å erstatte multiplikatoren 46 med en innretning som utfører en funksjon som tilsvarer bruk eller kombinering av den randomiserte ZC-sekvensen til eller med
22 kontrollsymbolene. For eksempel kan multiplikatoren 46 erstattes med en faserotator som endrer fasene i kontrollsymbolene i henhold til faseverdiene i den randomiserte ZC-sekvensen, φ m eller Δ m. FIG. 11A og 11B er blokkdiagrammer som viser en mottaker i node B i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. Med henvisning til FIG. 11A inkluderer mottakeren en antenne 11, en CPfjerner 1112, en S/P-omformer 1114, en FFT-prosessor 1116, en demapper 1118, en IFFT-prosessor 11, en P/S-omformer 1122, en DEMUX 1124, en kontroller 1126, en mottaker av kontrollkanalsignaler 1128, en kanalestimator 11, samt en datademodulator og dekoder 1132. Komponentene og en operasjon tilknyttet UL-datamottak vil ikke bli beskrevet her. Kontrolleren 1126 tilveiebringer generell kontroll for driften av mottakeren. Den genererer også kontrollsignaler som trengs for DEMUX 1124, IFFT-prosessoren 11, demapperen 1118, mottakeren 1128 av kontrollkanalsignaler, kanalestimatoren 11 samt datademodulatoren og dekoderen 1132. Kontrollsignaler som er knyttet til UL-kontrollinformasjon og data, tilveiebringes til mottakeren 1128 av kontrollkanalsignaler og til datademodulatoren og dekoderen 1132. Et kontrollkanalsignal som angir en sekvensindeks, som angir en pilotsekvens tildelt UE-en og en tidsdomenerelatert syklisk skiftverdi, tilveiebringes til kanalestimatoren 11. Sekvensindeksen og den tidsdomenerelaterte sykliske skiftverdien brukes til pilotmottak. DEMUX 1124 demultiplekser et signal som mottas fra P/S-omformeren 1122, til et kontrollkanalsignal, et datasignal og et pilotsignal i henhold til tidsinnstillingsinformasjonen som mottas fra kontrolleren 1126. Demapperen 1118 henter disse signalene fra frekvensressursene i henhold til informasjon om LB/SB-tidsinnstilling og informasjon om frekvenstildeling som den har mottatt fra kontrolleren 1126. 3 Ved mottak av et signal som inkluderer kontrollinformasjon fra UE-en via antennen 11, fjerner CP-fjerneren 1112 en CP fra det mottatte signalet. S/Pomformeren 1114 omformer det CP-frie signalet til parallelle signaler, og FFTprosessoren 1116 behandler de parallelle signalene ved hjelp av FFT. Etter behandling i demapperen 1118, blir FFT-signalene omformet til tidssignaler i
23 IFFT-prosessoren 11. P/S-omformeren 1122 anordner IFFT-signalene i serier, og DEMUX 1124 demultiplekser seriesignalet til kontrollkanalsignalet, pilotsignalet og datasignalet. Kanalestimatoren 11 oppnår et kanalestimat fra pilotsignalet mottatt fra DEMUX 1124. Mottakeren 1128 av kontrollkanalsignaler kanalkompenserer kontrollkanalsignalet som mottas fra DEMUX 1124 ved hjelp av kanalestimatet, og henter kontrollinformasjon som er overført av UE-en. Datademodulatoren og dekoderen 1132 kanalkompenserer datasignalet som mottas fra DEMUX 1124 ved hjelp av kanalestimatet, og oppnår så dataene som overføres av UE-en, på grunnlag av kontrollinformasjonen. Når bare kontrollinformasjon overføres uten data på UL-en, oppnår mottakeren 1128 av kontrollkanalsignaler kontrollinformasjonen slik det er forklart med henvisning til FIG. 8 og 9. FIG. 11B er et detaljert blokkdiagram som viser mottakeren 1128 av kontrollkanalsignaler i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. Med henvisning til FIG. 11B inkluderer mottakeren 1128 av kontrollkanalsignaler en korrelator 1140 og en derandomiserer 1142. En sekvensgenerator 1144 til korrelatoren 1140 genererer en kodesekvens, for eksempel en ZC-sekvens som brukes for at UE-en skal generere kontrollinformasjon. For å kunne utføre dette mottar sekvensgeneratoren 1144 sekvensinformasjon som angir en sekvenslengde og en sekvensindeks, fra kontrolleren 1126. Sekvensinformasjonen er kjent for både node B og UE-en. 3 En konjugator 1146 kalkulerer ZC-sekvensens konjugerte konsekvens. En multiplikator 1148 CDM-multiplekser kontrollkanalsignalet som er mottatt fra DEMUX 1124, ved å multiplisere kontrollkanalsignalet med den konjugerte sekvensen på en LB-basis. En akkumulator 10 akkumulerer produktsignalet for lengden av ZC-sekvensen. Multiplikatoren 1148 til korrelatoren 1140 kan erstattes med en faserotator som endrer fasene i kontrollkanalsignalet på en LBbasis i henhold til faseverdiene d k til sekvensen som mottas fra sekvensgenerator 1144. En kanalkompensator 12 kanalkompenserer det
24 akkumulerte signalet ved hjelp av kanalestimatet som er mottatt fra kanalestimatoren 11. I derandomisereren 1142 kalkulerer en vilkårlig verdigenerator 16 de konjugerte faseverdiene til de vilkårlige faseverdiene som UE-en bruker i overføringen av kontrollinformasjonen, i henhold til informasjonen om vilkårlig sekvens. En multiplikator 18 multipliserer det kanalkompenserte signalet med de konjugerte faseverdiene på en LB-basis. I likhet med transmitterens multiplikator 46 kan multiplikatoren 18 til derandomisereren 1142 erstattes med en faserotator som endrer fasene i kontrollkanalsignalet på en LB-basis i henhold til faseverdiene φ m eller Δ m til den vilkårlige sekvensen som mottas fra sekvensgeneratoren 16. En akkumulator 1160 akkumulerer signalet som mottas fra multiplikatoren 18, for antallet LB-er som 1-bits kontrollinformasjonen gjentatte ganger blir mappet til, og oppnår dermed den 1-bits kontrollinformasjonen. Informasjonen om vilkårlig sekvens signaleres fra node B til UE-en slik at begge er kjent med informasjonen om vilkårlig sekvens. I en endret utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, er kanalkompensatoren 12 anbrakt mellom multiplikatoren 18 og akkumulatoren 1160. Selv om korrelatoren 1140 og derandomisereren 1142 er konfigurert separat i FIG. 11B, kan sekvensgeneratoren 1144 til korrelatoren 1140 og generatoren 16 av vilkårlige verdier til derandomisereren 1142 bygges inn i en enkelt innretning, avhengig av en konfigurasjonsfremgangsmåte. Hvis for eksempel korrelatoren 1140 er konfigurert slik at sekvensgeneratoren 1144 genererer en ZC-sekvens der det brukes en vilkårlig sekvens for hver UE, brukes ikke multiplikatoren 18 og generatoren 16 av vilkårlige verdier til derandomisereren 1142. Dermed oppnås en innretning som tilsvarer det som er illustrert i FIG. 11B. I likhet med transmitterens multiplikator 46 kan multiplikatoren 1148 til korrelatoren 1140 i dette tilfellet erstattes med en faserotator som endrer fasene i kontrollkanalsignalet på en symbolbasis i henhold til faseverdiene (d k + φ m ) eller (d k + Δ m ) til sekvensen som mottas fra sekvensgeneratoren 1144. 3 Ved å definere en annen faseverdi for hver LB til hver UE kan randomiseringen av interferensen mellom celler økes ytterligere. Node B signalerer faseverdien av hver LB til hver UE.