V2412NO00 EP Tittel: reléfremgangsmåte og noder i et radiokommunikasjonssystem

Transkript

1 V2412NO00 EP Tittel: reléfremgangsmåte og noder i et radiokommunikasjonssystem

2 1 Beskrivelse TEKNISK FELT [0001] Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt radiokommunikasjonssystemer, relénoder, kontrollernoder, brukerutstyr (brukerterminaler), programvare og fremgangsmåter for nevnte systemer og noder, og, mer spesielt, mekanismer og teknikker for håndtering av kommunikasjon i radiokommunikasjonssystemer som omfatter reléer. Spesielt er et design av en relé fysisk delt nedlinkskanal «Relay - Physical Downlink Shared Channel» (R-PDSCH) presentert. BAKGRUNN [0002] Bakgrunnen er beskrevet med hensyn til LTE («Long Term Evolution»). Den fagkyndige vil imidlertid forstå at prinsippene ifølge oppfinnelsen kan anvendes i andre radiokommunikasjonssystemer, særlig i kommunikasjonssystemer som er avhengige av planlagte dataoverføringer. [0003] Nedlinks overføring av LTE (Long Term Evolution), eller E-UTRAN radiotilgang, er basert på ortogonal frekvensdelt multipleksing «Orthogonal Frequency Division Multiplex» (OFDM). Den grunnleggende LTE fysiske nedlinksressurs kan således sees på som et tid - frekvens rutenett som illustrert i figur 1, hvor hvert ressurselement (RE) svarer til en OFDM-delbærebølge i løpet av et OFDMsymbolintervall. Ressurselementene med mørk skygge danner en ressursblokk. [0004] I tidsdomenet, er sendinger i LTE strukturert i rammer og delrammer. Hver ramme med lengde T f = ms består ofte av like store delrammer med lengde T delramme = 1 ms. Hver delramme består i sin tur av to like store tidsluker med lengde T luke = 0, ms. [000] Ressursblokker (RB) er også definert i LTE, der hver RB består av 12 sammenhengende delbærere under én luke. Delbæreravstanden er Δf = 1 khz. I tillegg er en redusert avstand mellom hjelpebærerne på 7, khz definert rettet mot multicast eller kringkastingssendinger i enkeltfrekvensnettverk. [0006] Vanligvis kan et ressurselement defineres av visse områder i en hvilken som helst kombinasjon av overføringsressurser, som essensielt er tid, frekvens, kode og mellomrom, avhengig av det aktuelle overføringssystemet under vurdering.

3 2 [0007] LTE tidsdomenestrukturen, der en radioramme er delt inn i delrammer # 0 til 9, og der hver delramme er delt i en første og en andre tidsluke, der den første luke er en tidlig del og det andre luke er en senere del av hver delramme, som avbildet i fig. 2. [0008] I LTE er dataoverføringer til / fra et brukerutstyr (UE) under streng kontroll av planleggeren som ligger i enb. Kontrollsignalering blir sendt fra planleggeren til UE for å informere UE om planleggingsbeslutninger. Denne kontrollsignalering, bestående av én eller flere PDCCH (Fysisk nedlinks kontrollkanaler) så vel som andre kontrollkanaler, blir overført ved begynnelsen av hver delramme i LTE, ved hjelp av 1-3 OFDM-symboler ut av 14 tilgjengelig i en delramme (for normal CP og båndbredde større enn 1,8 MHz, kan andre konfigurasjoner være forskjellige). 1 [0009] Nedlinks planleggingstildelinger, som brukes for å indikere til en UE at den skal motta data fra enb forekommer i den samme delramme som selve dataene. Opplink planleggingsinnvilgninger som brukes til å informere UE at den skal sende i opplink opptrer et par delrammer før selve opplink overføringen. [00] Generelt kan kontrolldata omfatte minst ett av et nedlinkstildeling og en opplinks innvilgning. 2 3 [0011] Blant andre nødvendige opplysninger for dataoverføring, inneholder planleggingstildelinger (og innvilgninger) informasjon om frekvens-domenets plasseringen av ressursblokker som brukes for dataoverføring i den første luken. Frekvens-domenets plassering av RBS i den andre luken er avledet fra det sted i den første luken, for eksempel ved å bruke det samme frekvensområde i begge luker. Dermed opererer planleggingstildelinger / innvilgninger på par av ressursblokker i tidsdomenet. Et eksempel på dette er vist i figur 3. [0012] I figur 3 inneholder de skrått skraverte deler i hver ressurs blokk 0-9 kontrolldata, mens de horisontalt skraverte deler inneholder nyttelastdata. Delrammen er delt inn i en første luke, og en andre luke. Kontrolldata er en del av den første luken. [0013] Videresending overveies for «LTE-Advanced» som et verktøy for å forbedre f. eks dekning av høye datahastigheter, gruppemobilitet, midlertidig nettverk distribusjon, celleutkant gjennomstrømning og / eller å gi dekning i nye områder. Relénoden (RN) er trådløst forbundet med radiotilgangsnettverket, for eksempel via en donorcelle styrt av en giver enodeb (enb). RN overfører data til / fra UE kontrollert av RN og kan bruke

4 det samme luftgrensesnittet som en enb, dvs. fra et UE-perspektiv er det ingen forskjell mellom celler som styres av en RN og en enb. 3 1 [0014] På grunn av at relé-senderen forstyrrer for sin egen mottaker, samtidig som enb-til-rn og RN-til-UE overføringer på den samme frekvensressurs ikke er mulig hvis ikke tilstrekkelig isolasjon av de utgående og innkommende signaler er anordnet for eksempel ved hjelp av spesifikke, godt adskilte og godt isolerte antennestrukturer. Tilsvarende, ved releet kan det være at det ikke er mulig å motta UE overføringer samtidig med reléoverføringen til enb. [001] En mulighet for å håndtere forstyrrelsesproblemet på er å betjene releet slik at releet ikke overfører til terminalene når de skal motta data fra en kontrollnode, f. eks giver enodeb, dvs. å skape "hull" i relé-til-ue overføringen. Disse "hullene" der terminalene (inkludert 3GPP Rel-8 terminaler) ikke er ment å forvente noen relé overføring kan skapes ved å konfigurere MBSFN delrammer som eksemplifisert i Figur 4. MBSFN delrammer inneholder en liten kontrollsignaleringsdel i begynnelsen, etterfulgt av en stille periode der UE ikke forventer noen overføringer fra RN. [0016] Under tidsperioden eller rammen eller delrammen, hvor UE ikke forventer data og / eller hvori RN ikke overfører data til UE, kan RN motta data, for eksempel kontrolldata i enb. [0017] RN-til-eNB overføringer kan gjøres lettere gjennom planlegging ved ikke å tillate noen terminal-til-relé sendinger i noen delrammer. 2 3 [0018] En hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe fremgangsmåter for effektivt å overføre kontrolldata og nyttedata i et nettverksscenario som omfatter en kontrollnode (giver enb), en relénode og muligens flere UEer. Deri skal de ovennevnte forstyrrelsesproblemer forbundet med bruk av relénoder løses. [0019] Oppfinnelsen er spesielt relevant for LTE-baserte systemer. Nedlinks kontrollsignal er omtalt i kapittel , side , av boken med tittelen «3G Evolution: HSPA og LTE for Mobile Broadband», første utgave 07 av Dahlmann, Parkvall Skoeld og Beming. Det er også pekt på standardene 3GPP LTE Rel- og til de tekniske rapporter 3GPP TR 36,814 og 36,912. Multipleksing av en «Relay - Physical Downlink Shared Channel» (R-PDCC) i nedlinks delrammen fra giver enb er omtalt i "Multiplexing of R-PDCCH and R-PDSCH" R GPP TSG RAH WG1 Meeting # 60 bis, Beijing april.

5 4 SAMMENDRAG 1 2 [00] Oppfinnelsen fokuserer hovedsakelig på kommunikasjonen mellom en kontrollnode (f. eks enb) og en relénode (RN). Oppfinnelsen dreier seg også om kommunikasjonen mellom en kontrollnode og en UE. Figur 7 viser et radiokommunikasjonssystem som omfatter en kontrollnode (enb) med en planlegger, en relénode (RN) og en første (UE 1) og et andre brukerutstyr (UE 2). Hver av kontrollnoden, relénoden, og det første og andre brukerutstyret omfatter en sender og en mottaker. Kontrollnoden, relénoden og brukerutstyret er forbundet via et trådløst grensesnitt. Pilene indikerer mulige opplinks og nedlinks kommunikasjon. Oppfinnelsen fokuserer på kommunikasjonen mellom kontrollnoden og relénoden. Oppfinnelsen kan også anvendes på en kommunikasjon mellom en kontrollnode og en UE. Retningen fra kontrollnoden til relénoden er regnet som nedlink, er retningen fra relénoden til kontrollnoden betraktes som opplink. [0021] Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for å operere en kontrollnode for et trådløst kommunikasjonssystem, omfattende trinnene: å opprette en dataramme omfattende en tidlig del og en senere del, der den tidlige del omfatter første kontrolldata for styring av en mottagende node; å sjekke om andre kontrolldata skal bli satt inn i den senere del; planlegging av nyttelastdata for mottakernoden i den senere del hvis andre kontrolldata ikke skal settes inn i den senere del; og overføring av datarammen til mottakernoden. [0022] Mottakernoden er en relénode. Mottakernoden kan også være en UE. [0023] De første kontrolldata indikerer den ressurs som de første kontrolldata overføres på hvis nyttedata skal overføres i den andre delen. [0024] Fremgangsmåten kan videre omfatte å sette andre kontrolldata inn i den senere del. De første kontrolldata kan omfatte en nedlinkstildeling, kan de andre kontrolldata omfatte en opplinks innvilgning. [002] Nyttedata kan være data for mottakernoden. 3 [0026] Kontrollnoden kan være en enodeb og også en Pico-eNodeB. [0027] De første kontrolldata kan omfatte en indikasjon på ressurser som nyttedata

6 overføres på. Det er fordelaktig at den ressurs som de første kontrolldata overføres på er indikert, hvis nyttedata overføres i den senere del. Ressursen kan, for eksempel, være et frekvensbånd eller et sett av bærebølger. 1 2 [0028] Den første del og den senere del kan overføres med forskjellige overføringsmetoder. Den senere del kan med fordel overføres med en høyere gjennomstrømning enn den første del. Den første del og den senere del kan også overføres med en identisk overføringsmetode. Den første delen og den andre delen kan ha en fleksibel kant. Grensen kan settes i midten av datarammen. Datarammen kan også betraktes som en delramme. [0029] Oppfinnelsen vedrører også en kontrollnode for et trådløst kommunikasjonssystem som omfatter: en kontrollenhet for å opprette en dataramme omfattende en tidlig del og en senere del, der den tidligedel omfatter første kontrolldata for å styre en relénode; en testenhet for å teste om andre kontrolldata skal settes inn i den senere delen; en planlegger for planlegging av nyttedata for relénoden i den senere delen hvis andre kontrolldata ikke skal settes inn i den senere delen; og en sender for sending av datarammen til relénoden. [00] Kontrollnoden kan videre omfatte en setteenhet for å sette andre kontrolldata inn i den senere del. [0031] Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for drift av en mottakernode for et trådløst kommunikasjonssystem, omfattende trinnene: å motta en dataramme fra en kontrollnode, der datarammen omfatter en tidlig del og en senere del, der den tidlige del omfatter første kontrolldata for å kontrollere mottakernoden, å detektere hvorvidt den senere del inneholder andre kontrolldata eller nyttedata; og prosessere den senere del avhengig av deteksjon. [0032] Mottakernoden er en relénode. Mottakernoden kan også være en UE. De første kontrolldata indikerer den ressurs som de første kontrolldata overføres på hvis nyttedata skal overføres i den andre delen. [0033] De første kontrolldata kan indikere minst én ressurs som nyttedata mottas på; 3 [0034] Fremgangsmåte for drift av en mottakernode kan ytterligere omfatte trinnene: å teste om en ressurs som de første kontrolldata mottas på er indikert av de første

7 kontrolldata; Bestemme om den senere delen inneholder andre kontrolldata eller nyttedata basert på testen. 6 1 [003] Oppfinnelsen relaterer også til en mottakernode for et trådløst kommunikasjonssystem som omfatter: en mottaker for å motta en dataramme fra en kontrollnode, der datarammen omfatter en tidlig del og en senere del, der den tidlige del omfatter første kontrolldata for styring av mottakernoden; en detektor for å detektere hvorvidt den senere del inneholder andre kontrolldata eller nyttedata; og en prosessor for prosessering av den senere del avhengig av deteksjon. [0036] Mottakernoden kan videre omfatte: en testenhet for å teste om en ressurs som de første kontrolldata mottas på indikeres av de første kontrolldata; en beslutningsenhet for å avgjøre om den senere delen inneholder andre kontrolldata eller nyttedata basert på testen. [0037] Mottakernoden er en relénode. Mottakernoden kan også være en UE. [0038] Oppfinnelsen anvendes med fordel i LTE systemer. I denne sammenheng pekes det på standardene 3GPP LTE Rel- og til de tekniske rapportene 3GPP TR 36,814 og 36, [0039] Et viktig aspekt ved oppfinnelsen er å tillate planlegging av data i de ubenyttede ressurser for UL, men bare til releet med DL tildeling i den foregående luken. Videre krever den foreliggende oppfinnelse ikke ytterligere spesifikasjon av DCI-formater siden tolkningen av DL-tildelinger ved RN tar tilstedeværelse / fravær av en R-PDCCH i det andre området for den samme RN i betraktning. [0040] Ytterligere utførelsesformer av oppfinnelsen er videre definert i de uselvstendige krav. KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE 3 [0041] Fig. 1 viser en fysisk ressurs i et tid frekvens nettverk som brukes i LTE. Fig. 2 viser en LTE tidsdomenestruktur. Fig. 3 viser et eksempel på en planleggingsbeslutning som indikerer ressursblokker som UE skal motta data i.

8 Fig. 4 viser et eksempel på en enb-til-rn overføring og en RN-til-UE overføring på grunnlag av en rammekonstruksjon. Fig. viser R-PDCCH multipleksing ifølge 3GPP RANI. Fig. 6 viser et tilfelle med flere DL-tildelinger enn UL-innvilgninger. Fig. 7 viser et radiokommunikasjonssystem. Fig. 8 viser en bruk av andre luke for en enb-til-rn-overføring. Fig. 9 viser et eksempel på en foreslått ressursindikasjon. Fig. viser et flytdiagram av en fremgangsmåte for drift av en kontrollnode i henhold til en utførelsesform. Fig. 11 viser en kontrollnode i henhold til en utførelsesform. Fig. 12 viser et flytdiagram av en fremgangsmåte for drift av en mottakernode i henhold til en utførelsesform. Fig. 13 viser en mottakernode i henhold til en utførelsesform. DETALJERT BESKRIVELSE [0042] I mange anvendelser er det ønskelig å justere tiden (muligens innenfor en liten offset) i delrammestrukturen i cellene som er kontrollert av enb og celler som kontrolleres av RN. Som en konsekvens av dette, kan RN ikke motta den normale kontrollsignalering fra RN ved begynnelsen av en delramme som RN trenger for å overføre kontrollsignalering til UE i den delen av delrammen. I stedet må L1 / L2 kontrollsignalering fra enb til RN plasseres senere i delrammen. [0043] Derfor vil LTE-Advanced støtte en ny kontrollkanal, R-PDCCH (relé-fysisk nedlinks kontrollkanal), som overføres senere til delrammen. En R-PDCCH bærer, på samme måte som en PDCCH, enten en opplink innvilgning eller en nedlink tildeling. Multiple R-PDCCH (og eventuelt andre kontrollkanal er definert for relédrift) kan overføres, og tid-frekvensregionene, der disse overføres er referert til som en "R- PDCCH region" heri. R-PDCCH regionen vil typisk ikke oppta hele systembåndbredden i en delramme, og de gjenværende ressursene kan benyttes for overføring av data til UE og / eller RNS. [0044] Multipleksing av R-PDCCH med andre sendinger i nedlinks delrammer fra donor enb kan gjøres på forskjellige måter, for eksempel ren FDM eller FDM + TDM, hver med sine respektive fordeler og ulemper. [004] Disse alternativene er omtalt i US

9 8 [0046] Vurder muligheten valgt av 3GPP også. I 3GPP, er den gjeldende antakelsen å dele delrammene som brukes til kommunikasjon mellom RN og enb i to deler (grensen mellom de to delene kan f. eks sammenfaller med lukegrensen). [0047] I den første delen, som ligger tidlig i delrammen, overføres R-PDCCH som inneholder tidskritisk informasjon, vanligvis i forbindelse med nedlinks overføring i den samme delrammen, for eksempel planleggingstildelinger. I den andre delen, som ligger senere i delrammen, overføres R-PDCCH som inneholder mindre tidskritisk informasjon, typisk relatert til opplink aktivitet i en senere hjelperamme, for eksempel planleggingsinnvilgninger og hvis definert, hybrid-arq bekreftelser [0048] Dette er illustrert i figur. Systemets båndbredde er vertikalt avbildet, og tidsrommet for en hjelperamme er horisontalt avbildet. Delrammen er delt ved lukegrensen. En rekke i vertikalretningen definerer et visst frekvensbånd av systemets båndbredde. En rekke i horisontalretningen definerer et bestemt tidsrom i delrammen. Kontrolldata for UE, data til relénodene #k og #i, DL tildelinger for relénodene #i, #j, #k, opplinks tildelinger til relénodene #x, #y, #z og data til UE overføres på et bestemt frekvensområde, og i løpet av en spesifisert tidsperiode i delrammen, som vist i figur. For eksempel DL tildelinger RN #i og UL innvilgninger RN #x er relé-fysisk nedlinks kontrollkanaler. [0049] Selv om det i figur er illustrert at hver R-PDCCH bare dekker en del av frekvensbåndet, kunne den like godt være fordelt i frekvensdomenet, for eksempel for å gi ytterligere variasjon. Merk at opplinksrelatert informasjon kan overføres i den første regionen i tillegg hvis ikke alle tilgjengelige ressurser i regionen har blitt brukt for nedlinksrelatert informasjon. Fordelene med denne konstruksjon er at nedlinks tildelinger kan dekodes tidlig i delrammen, og dermed redusere den totale ventetid, mens den noe mindre tidskritiske opplinks innvilgningen overføres i den senere del av delrammen. [000] DL tildeling og UL innvilgning ligger i samme frekvensområde kan (f. eks i = x i figur ) eller kan ikke (i x) være relatert til samme RN. Ved cellespesifikke referansesignaler som brukes for demodulering, er begge tidligere tilfeller mulige, mens dersom UE-spesifikke referansesignaler (også kjent som demodulasjonsteknikker spesifikke referansesignaler) bør innvilgninger / tildelinger rettes i samme RN (dvs. i = x).

10 [001] Når antall opplinks innvilgninger som overføres fra enb er mindre enn antall nedlink tildelinger er spørsmålet hvordan man bruker den siste delen av delrammen i ressursblokkene som er okkupert av R-PDCCH oppstår. Denne situasjonen er illustrert i figur 6. De sistnevnte deler av R-PDCCH som ikke brukes for UL innvilgninger er merket med et "?". [002] En mulighet er å la disse ressursene forbli ubrukt. Så lenge hver tildeling / innvilgning bare bruker en liten mengde av ressursene og / eller antallet UL innvilgninger ikke er vesentlig mindre enn antallet DL tildelinger, er tapet i effektivitet fra denne tilnærmingen akseptabelt. [003] En annen mulighet er å bruke disse ressurser for overføring av data til relénoder. Dette krever imidlertid at definisjonen av en ny datakanal, "R-PDSCH", med en annen (mindre) utstrekning i tid enn den allerede eksisterende PDSCH (tidsrommet kan også være forskjellig i forskjellige ressursblokker, avhengig av tidsplanleggingsavgjørelser). Videre er ytterligere kontrollsignalformater nødvendig for å planlegge data i den forkortede "relédataregionen" (merket med "?" i figur 6) siden aktuelle kontrollsignalformater i LTE er definert med antakelsen at dataoverføring over (mer eller mindre) hele delrammes varighet (dvs. begge lukene). Dette fører til ytterligere spesifikasjons og applikasjonskompleksitet. [004] Den første del av oppfinnelsen er å tillate bruk av ressursblokkene etter en DL tildeling til RN #i kun for data til RN #i (og ikke for data til andre RNS eller UE) som illustrert i figur 8. [Ressursblokkene kan også brukes for kontrollsignalering til de samme eller andre RNS, men ikke for data til andre RNS. ] I den følgende beskrivelse er det antatt at det første området (DL tildelingsregion) er plassert i den første luken til en delramme, og det andre området (UL innvilgningsregionen) er plassert i den andre luken til en delramme for enkelhets skyld, men fremgangsmåten kan lett generaliseres til andre inndelinger mellom den første og den andre regionen. [00] Figur 8 viser en struktur av en delramme 1 (som skal overføres av en enb) i henhold til et tidsfrekvensnett. En varighet 2 av delrammen 1 utgjør et ms. Delramme 1 er delt i tidsdomenet ved en lukegrense 3 inn i en første luke 4 og en andre luke. Den første luke 4 omfatter en UE-kontrolldel 6 som brukes for å styre UE og en del 7, som kan brukes til å overføre nedlinks tildelinger til relénodene. En systembåndbredde 8 er inndelt i flere delbånd. I et første delbånd 9 under del 7 overføres en DL tildeling 14 for RN # i og under luken (i Delbånd 9) overføres nyttedata 1 for samme RN # i. I et

11 annen delbånd under del 7 og luke overføres nyttedata 16 til RN # i. I et tredje delbånd 11 under del 7 overføres en DL tildeling 17 for RN # j og under luke 2 (i delbånd 11) overføres nyttedata 18 for samme RN # j. I et fjerde delbånd 11 under del 7 og luke, overføres nyttedata 19 til UE, f. eks en fysisk nedlinkdelt kanal. I et femte delbånd 13 under del 7 og luke overføres nyttedata til RN # j [006] Det er viktig å merke seg at nyttedata 1 for RN # i, som er den samme relénoden hvor DL tildeling 14 har blitt overført, blir overført på det samme første delbånd 9. Med andre ord, brukes luke på delbånd 9 etter DL tildeling 14 til RN # i for nyttedata i den samme RN # i og ikke for nyttedata på en hvilken som helst annen relé-node. Luke på delbånd 9 kan også brukes til opplinks innvilgning til ethvert RN. Det samme konseptet er også reflektert på delbånd 11, hvor luken brukes for nyttedata 18 i samme RN #j, hvor DL tildeling 17 er blitt overført under en del 7 på det samme delbånd. [007] Den andre delen av oppfinnelsen er å bruke de eksisterende DCI-formater, men endrer tolkningen av RN. DCI formater for nedlinks tildelinger som brukes i LTE utg. 8 og nyere utgivelser spesifiserer ressursene som mottakeren (UE) bør forvente at data fra enb blir overført fra. Ressursindikasjonen angir i frekvensdomenet hvilke ressursblokker som skal motta og det er implisitt antatt at hele delrammen (bortsett fra kontrollområdet) brukes for dataoverføring. Siden en RN planlagt i nedlink vet på hvilke ressurser den har mottatt en DL tildeling, foreslås det, på RN, å ekskludere ressursene okkupert av dekodet R-PDCCH når man skal avgjøre på hvilke ressurser dataene fra enb skal mottas. Dette er eksemplifisert i figur 9. Anta at RN detekterer nedlinks planleggingstildelingen på R-PDCCH overført på ressursblokk 4 i første luke, og at planleggingstildelingen indikerer data på ressursene 0, 1, 4 og 6, for eksempel ved å bruke en av DCI formatene som allerede er fastsatt for LTE utg. 8. RN skulle i dette tilfellet motta tilsvarende dataoverføring på ressursblokkene 0, 1 og 6 i den første luken, og på 0, 1, 4 og 6 i den andre luken, dvs. ressursblokk 4 (hvor R-PDCCH ble detektert) er ekskludert fra datamottak i den første luken. For enkelhets skyld antok eksempelet at R-PDCCH slutter ved grensen mellom de to lukene til en delramme men fremgangsmåten kan enkelt og greit generaliseres til enhver deling mellom to "regioner". På samme måte, for å illustrere prinsippet ved oppfinnelsen, enhver ekstra tid (f. eks ubrukte OFDM-symboler ved begynnelsen eller slutten av enb-rn overføringen) som potensielt kan kreves for enb-til-rn koblingen, er ikke en del av illustrasjonen, men kan lett gjøres rede for. [008] Selvfølgelig bør enb fortrinnsvis ikke overføre data til RN på ressurser der RN

12 11 1 ikke vil motta slike data (ressurs blokk 4 i den første luken i eksempelet ovenfor). Dette kan oppnås ved å modifisere R-PDSCH-til-RE kartlegging i LTE slik at RE i den første del av delrammen som brukes av kontrollsignalering til den planlagte RN hoppes over. Fra et senderperspektiv, ville den eneste forskjellen være et mindre antall RE tilgjengelige for PDSCH (på grunn av at noen av dem brukes til kontrollsignalering til RN) mens koding og modulasjon vil forbli den samme. En annen mulighet kan være å kode dataene for RB separat i den andre luken (dvs. biter i RB med frekvensindeksen 0, 1, 6 i figur 9 blir kodet og modulert separat fra biter i RB med frekvensindeksen 4, eventuelt med forskjellig modulasjons og kodesystemer). [009] Figur 9 viser en delramme 31 som omfatter en første luke 34 og en andre luke 3 adskilt av en lukegrense 33. I frekvensdomenet, blir ressurser nummerert fra 0 til 9. Hvert tall indikerer et bestemt delbånd. Luken 34 omfatter en UE-kontrolldel 36 og en del 37, som kan brukes til å overføre nedlinkstildelinger til relénoder. I del 37, på delbånd 4 a overføres nedlinkstildeling 44 for RN # i. I dette eksemplet indikerer nedlinkstilordning 44 ressursblokkene 0, 1, 4 og 6 for nedlinksendinger til RN # i. Relénoden RN # i forstår fra denne indikasjon, at i en del 37 til luken 34 og i luken 34 på delbånd 0, 1, 6 kan nedlinksendingene til RN # i mottas. Videre, siden nedlinkstildelingen 44 også har indikert ressursblokk 4 og siden nedlinkstildeling 44 har blitt mottatt i del 37 på delbånd 4, vil denne situasjonen bli tolket som nedlinksendinger til RN # i mottas også i luken 3 på delbånd 4. På denne måten kan luke 3 til delbånd 4 også brukes effektivt for nedlinksendinger til RN # i. 2 [0060] Fig. viser et flytdiagram til en fremgangsmåte for drift av en kontrollnode i henhold til en utførelsesform. Fagmannen vil merke seg at fremgangsmåtetrinnene kan i det minste delvis utføres i forskjellig rekkefølge. I trinn S1, tester kontrollnoden hvorvidt andre kontrolldata (UL innvilgninger) skal settes inn i en senere del. Hvis andre kontrolldata ikke blir satt inn i den senere del, blir nyttedata planlagt inn i den senere del i trinn S2. En dataramme er opprettet med en tidlig del og den senere del, der den tidlige del omfatter første kontrolldata (DL tildeling) og den senere del omfatter nyttedata (trinn S3). Den opprettede rammen overføres. [0061] Med dette konseptet kan den senere del brukes til å overføre nyttedata i tilfeller hvor andre kontrolldata (UL midler) ikke trenger å overføres i den senere del. 3 [0062] Fig. 11 viser en kontrollnode 0 ifølge en utførelsesform. Kontrollnoden 0 omfatter en kontrollenhet 2 for å opprette en dataramme som har en tidlig del og en senere del. Fra en planlegger 3 og en testenhet 4, forstår kontrolleren, at enten

13 12 nyttedata eller andre kontrolldata (UL innvilgning) skal settes inn i den senere delen. Den tidlige delen omfatter første kontrolldata (DL tildelinger). Den opprettede dataramme, som har en tidlig del og en senere del, skal overføres via en sender [0063] Fig. 12 viser et flytdiagram av en fremgangsmåte for drift av en mottakernode i henhold til en utførelsesform. I trinn S, blir en dataramme omfattende en tidlig del og en senere del mottatt fra en kontrollnode, f. eks kontrollnode 0. I trinn S6, er det detektert hvorvidt den senere del inneholder andre kontrolldata (UL innvilgning) eller nyttedata. Den videre behandling er avhengig av deteksjon (trinn S7). Deteksjonen ifølge trinn S6 kan utføres ved følgende trinn: å teste om en ressurs som de første kontrolldata mottas på er indikert av de første kontrolldataene ved å bestemme, basert på resultatet av testen, hvorvidt den senere del inneholder andre kontrolldata eller nyttedata. En indikasjon av ressursen som de første kontrolldata mottas er f. eks ressurs nummer 4 i figur 9. På denne måte oppnås en særlig effektiv fremgangsmåte for å detektere nyttedata i den andre luken. [0064] Fig. 13 viser en mottakende node 60 som omfatter en mottaker 61 for å motta en dataramme fra en kontrollnode, f. eks fra kontrollnode 0. Den mottatte dataramme omfatter en tidlig del og en senere del. Den tidlige delen består av første kontrolldata (DL tildelinger). Detektoren / kontrolleren 62 detekterer om den andre delen inneholder andre kontrolldata (UL innvilgning) eller nyttedata. For deteksjon kan detektoren / kontrolleren 62 bruke en kontrollenhet 63 for å kontrollere om en ressurs som de første kontrolldata mottas på indikeres av de første kontrolldata og en beslutningsenhet 64 for å bestemme hvorvidt den senere del inneholder andre kontrolldata eller nyttedata basert på en utmating fra kontrollenhet 63. FORKORTELSER 3 [006] ARQ CP DCI DL enb enodeb E-UTRAN FDM 3GPP Automatisk gjentatt forespørsel Syklisk prefiks Nedlink kontrollinformasjon Nedlink enodeb LTE-basestasjon «Evolved UMTS Terrestrial Radio Access Network» Frekvensdelt multipleksing «Third Generation Partnership Project»

14 13 1 L1 Lag 1 L2 Lag 2 LTE langtids evolusjon MBSFN Multicast - kringkasting enkeltfrekvensnettverk OFDM Ortogonal frekvensdelt multipleksing PDCCH Fysisk nedlinks kontrollkanal PDSCH Fysisk nedlinkdelt Channel RB Ressursblokk RE Ressurselement Rel Utgivelse R-PDCCH Relé- fysisk nedlinks kontrollkanal R-PDSCH Relé- Fysisk delt nedlinks kanal TDM Tidsdelt multipleksing UE Brukerutstyr UL Opplink UMTS «Universal Mobile Telecommunication System»

15 14 Patentkrav 1. En fremgangsmåte for drift av en kontrollnode (0) for et trådløst kommunikasjonssystem, omfattende trinnene: 1 å danne (S3), en dataramme omfattende en tidlig del og en senere del, der den tidlige del omfatter første kontrolldata (14, 17) for å kontrollere en relénode (60); å teste (S1) hvorvidt andre kontrolldata skal settes inn i den senere del; å planlegge (S2) nyttedata (1, 18) for relénoden (60) i den senere del hvis andre kontrolldata ikke skal settes inn i den senere del, hvis nyttedata skal overføres i den senere del, å indikere i de første kontrolldata (14, 17) en ressurs som de første kontrolldata (14, 17) overføres på; og å overføre (S4) datarammen til relénoden (60). 2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, der de første kontrolldata (14,17) omfatter en nedlinks tildeling og / eller de andre kontrolldata omfatter en opplinks innvilgning. 3. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1 og 2, der de første kontrolldata (14, 17) omfatter en indikasjon på ressurser som nyttedata overføres på. 4. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1 til 3, der den senere del overføres med en høyere gjennomstrømning enn den første del. 2. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1 til 4, der den første delen og den andre delen har en fleksibel grense. 6. En kontrollnode (0) for et trådløst kommunikasjonssystem som omfatter: 3 en kontroller (2) for å opprette en dataramme omfattende en tidlig del og en senere del, der den tidlige del omfatter første kontrolldata (14, 17) for å styre en relénode (60); en testenhet (4) for å teste om andre kontrolldata skal settes inn i den senere delen; en planlegger (3) for planlegging av nyttedata (1,18) for relénoden (60) i den senere del hvis andre kontrolldata ikke skal settes inn i den senere del, hvis nyttedata (1, 18) skal overføres i den senere del, å indikere i de første kontrolldata (14, 17) en ressurs som de første kontrolldata (14, 17) skal overføres på, og

16 1 en sender (1) for overføring av datarammen til relénoden (60). 7. Kontrollnoden (0) ifølge krav 6, der senderen er innrettet til å overføre den senere del med en høyere gjennomstrømning enn den første del, 8. Kontrollnoden (0) ifølge ethvert av kravene 6 og 7, der kontrollnoden er en enodeb eller et Pico-eNodeB eller en relénode En fremgangsmåte for drift av en relénode (60) for et trådløst kommunikasjonssystem, omfattende trinnene: å motta (S) en dataramme fra en kontrollnode (0), der datarammen omfatter en tidlig del og en senere del, der den tidlige del omfatter første kontrolldata (14, 17) for kontroll av relénoden (60), å teste om en ressurs som de første kontrolldata (14, 17) er mottatt på er indikert av de første kontrolldata (14, 17); å bestemme (S6) om den senere delen inneholder nyttedata (1,18) hvis ressursen er indikert; og å prosessere (S7) den senere del i henhold til bestemmelsen.. Fremgangsmåte ifølge krav 9, der de første kontrolldata (14, 17) indikerer i det minste én ressurs som nyttelastdata mottas på; Fremgangsmåten ifølge ethvert av kravene 9 og, der de første kontrolldata (14,17) indikerer den ressurs som de første kontrolldata (14, 17) overføres på hvis nyttelastdata (1, 18) skal overføres i den andre delen. 12. Fremgangsmåten ifølge ethvert av kravene 9 til 11, videre omfattende trinnene: 3 å teste om en ressurs som de første kontrolldata (14, 17) er mottatt på er indikert av de første kontrolldata (14, 17); å avgjøre om den senere delen inneholder andre kontrolldata eller nyttedata (1, 18) basert på testen. 13. En relénode (60) for et trådløst kommunikasjonssystem som omfatter:

17 16 en mottaker (61) for å motta en dataramme fra en kontrollnode (0), karakterisert ved at datarammen omfatter en tidlig del og en senere del, der den første del omfatter første kontrolldata (14, 17) for kontroll av relénoden (60); en testenhet (63) for å teste om en ressurs som de første kontrolldata (14, 17) er mottatt på er angitt av de første kontrolldata (14,17); en beslutningsenhet (64) for å bestemme om den senere del inneholder nyttedata (1, 18) hvis ressursen er indikert; og en prosessor (63) for prosessering av den senere del i henhold til bestemmelsen. 14. Relénoden (60) ifølge krav 13, ytterligere omfattende: en testenhet (63) for å teste om en ressurs som de første kontrolldata (14, 17) er mottatt på er indikert av de første kontrolldata (14, 17); en beslutningsenhet (64) for å bestemme hvorvidt den senere del inneholder andre kontrolldata eller nyttedata (1, 18) basert på et utgangssignal fra testenheten (63). 1