Hvordan leve med kvikkleire? Vær smart! Kurs på Scandic Hell, 9. mars 2017 Stein-Are Strand Sjefingeniør NVE Region Midt-Norge Skred- og Vassdragsavdelinga
Innhold Hva er et kvikkleireskred? Terminolog Skredtyper Historiske skredhendelser Årsaker til skred Utredning av kvikkleireskredfare Kartlegging Retningslinjer Veiledere Databaser Geotekniske vurderinger og undersøkelser Sikringstiltak 2
Kvikkleire Kilde: Løken, NGI Overbelastning av jorda Naturlig påvirkning Menneskeskapt påvirkning Kvikkleire spesielt Overbelastning kan medføre fullstendig kollaps/omrøring Men også andre jordarter Løst lagret sand og silt Uheldig kombinasjon av flere Kilde: NGI 3
Skredtyper og utbredelse Terrengforhold Kvikkleiras egenskaper Kvikkleiras morfologi Kilde: NGI 4
Skredtyper og utbredelse Flyteskred Sand og silt Utløpet av elver Kilde: NGI 5
Områdestabilitet og lokalstabilitet 6
Løsneområder 7
Utløpsområder 8
Utløpsområder 9
Utløpsområder 10
Kvikkleireskred hva forteller historien oss? Historisk sett har det gått mange store skred i Norge Ca. et stort skred hvert 4. år de siste 100 år 8 stk. etter 2009! Ca. 200 omkomne siste 150 år Ca. 3 av 4 skred er utløst pga. menneskelig aktivitet de siste 100 år. 7 av 8 etter 2009! Relativt små tiltak kan medføre store skred med stor konsekvens 11
Verdalsskredet (19. mai 1883) Erosjon utløste sannsynligvis skredet Initialskred gikk i en høy terrasseskråning Utløp mot større elv og åpent område Skredets størrelse: 65 mill. m3 Tap: 116 døde (250 stk. befant seg i skredområdet) 33 hester, 202 storfe, 345 småfe og 25 griser. Over 130 hjem ble påført skader 12
Bekkelaget (7. okt. 1953) Trøgstad (29. ok. 1967) Kilde: NGI Sannsynlig utløsende årsak var utfylling ved Mosseveien 5 omkomne og 8 skadet My nedbør over lengre tid 4 av 49 mennesker innenfor skredområdet omkom 13
Nordreisa (7. mai 1959) Dårlig stabilitet i marbakken 3 millioner m3 Satte opp flodbølge 9 omkomne Ny kunnskap: mulig utfylling Kilde: Nord Troms museum 14
Rissaskredet (29. april 1978) (Liten) fylling utløste skredet Fritt utløp i sjø Ca. 1.5 km langt, 6 mill. m3 En omkom, 7 gårdsbruk og 5 bolighus forsvant. 15
Finneidfjord (20. juni 1996) Skredet oppsto i marbakken, ca. 50 70 meter fra E6 Kilde: NGU Skredet forplantet seg innover mot land, og tok med seg ca. 400 m av E6, og etter hvert to bolighus. 1 mill. m3 Til sammen 4 personer omkom. E6 og Nordlandsbanen ble stengt Utløsende årsak til skred ikke åpenbar, men sammenfall mellom følgende kan være årsak: Høye poretrykk grunnet klimatiske forhold Lekkasje fra vannledning i området. Rystelser fra trafikk på E6 Rystelser fra sprenging av tunell Utfylling for rasteplass i strandsonen 16
Leistad (24 april 2002) Kattmarka (13. mars. 2009) Kilde: Emdal, NTNU Oppfylling av område for toplanskryss og p-plass Fylling av 1700 m3 masse Ingen omkomne Sprenging (steinblokk) Kilde: Trønder-Avisa Utvidelse av kommunal veg Ingen omkomne (flaks?) 17
Lyngen (3. sept. 2010) Byneset (1. jan. 2011) Utløsende årsak var utfylling i strandsonen Ingen omkomne Kilde: NVE Utløsende årsak var erosjon i bekk Ingen omkomne Kilde: NVE 18
Statland (29. jan. 2014) Skjeggestad (3. feb. 2015) Kilde: Rambøll Utlegging (komprimering) av fylling i strandsonen Skred i løst lagret sand og silt Ingen omkomne, men store ødeleggelser pga flodbølge Kilde: TU Fylling ut mot en ravinedal er årsak Ingen omkomne, men ødelagt bru + stenging av E18 = kostnad 169 millioner NOK 19
Ogna i Steinkjer (17. mars 2015) Kilde: Leif Arne Holme Kartlagt kvikkleiresone Nydyrkingsarbeid pågikk Flytting av masser 20
Granvinvatnet, Voss (27. april 2016) Kilde: Bergens Tidende Utbedring av veg, inkludert ny tunnel som skredsikringstiltak! Heving av veg for 200-årsflom Grunnundersøkelser utført på forhånd Utredning gjennomført svikt på flere punkt i prosjektet 21
Asakveien, Sørum (10. november 2016) 3 omkomne Det forgikk deponering av masser i området Bakkeplaneringstiltak Se Google Street View fra sommeren 2016 Kilde: NVE Flere prosjekter gjennomført flere med gode geotekniske vurderinger 22
Kvikkleireskred hva forteller historien oss? Og hvordan leve med farene? Kunnskap Planlegging Oppfølging Informasjon Historisk sett har det gått mange store skred i Norge Ca. et stort skred hvert 4. år de siste 100 år 6 stk. etter 2009! Ca. 200 omkomne siste 150 år Ca. 3 av 4 skred er utløst pga. menneskelig aktivitet de siste 100 år. 7 av 8 etter 2009! Relativt små tiltak kan medføre store skred med stor konsekvens 23
Kartlegging 24
Grunnlag og tidligere regional Kvikkleirekartlegging - NVE Utført ihht NGI-metoden (NGI rapport 20001008-2) Terrengkriterier: H>10m Helning 1:15 >10 da Store naturlige kvikkleireskred Grov kartlegging Kilde: NVE Veileder 7/2014
Marin grense (MG) og kvartærgeologiske kart (NGU) 26 Utsnitt kvartærgeologisk kart Trondheim (www.ngu.no)
Topografiske kriterier jevne skråninger i leirterreng Terrengkriterier: H>10m Helning min 1:15. 27 Kvikk/sensitiv leire indikert/påvist i strategisk borpunkt
Topografiske kriterier - ravineskråninger i leirterreng Maks utstrekning flakskred: helningslinje gjennom KLlaget ikke slakere enn 1:15-20 Avgjørende for soneavgrensning Kvikk/sensitiv leire indikert/påvist i strategisk borpunkt Helningslinje 1:15 28
Faregradsevaluering
Skadekonsekvens
Kartlagte Kvikkleiresoner Trøndelag og Østlandet Senere år i mest befolkede områder: Troms og Nordland Utvalgte fjordområder i Møre og Romsdal. Snåsa Snart ferdig: Kristiansand, Søgne og Sogndalen kommune Nå 10 kommuner Østlandet, Grimstad og Arendal Grunnlag: kvartærgeologiske kart min kartlagt på 1:50000 (utføres av NGU) Kilde: www.nve.no -Kartkatalog
32
33
34
35
36
37
38
39
Dokumentasjon av sikkerhet mot kvikkleireskred NVEs «kvikkleireveileder» gir svaret! Tilfredsstiller kravene i PBL 28-1 og TEK 10 kap. 7 3 ROS - analysen For arealplanlegging (og byggesaksbehandling) er særlig kap. 4 og 5 viktig Kap.4.5 «Prosedyre for utredning av aktsomhetsområder og faresoner» Kap. 5.2 Krav til utredning og sikkerhet for ulike tiltakskategorier» Kap. 5.3 Kvalitetssikring av utredninger 40
Utredning av skredfare 1. Innledning - Formål og virkeområde 2. Terminologi 3. Prinsipper for bruddmekanismer og eksempler på skredtyper 4. Geotekniske utredninger i arealplanlegging og byggesaksbehandling 5. Hvordan oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot områdeskred 6. Krav til grunnundersøkelser 7. Krav til stabilitetsvurderinger 8. Stabiliserende tiltak 9. Rapportering av soneutredninger 10. Oppfølging av utredete og sikrede soner 11. Referanser Vedlegg 1: Innhold i rapport for utredning av områdestabilitet Vedlegg 2: Skjema for innmelding av reviderte/nye faresoner til NVE
Faresoner (Reguleringsplan) Aktsomhetsområder (Kommuneplan) Prosedyre NVE - veileder 7/2014 1. Tiltakskategori 2. Marin grense 3. Marine avsetninger 4. Kartlagte kvikkleiresoner 5. Terrengkriterier 6. Befaring og grunnundersøkelser 7. Løsneområder 8. Utløpsområder 9. Faregradsklassifisering 10.Stabilitetsvurdering
Soneutredning detaljkartlegging Detaljerte grunnundersøkelser, gjerne i flere faser Avgrens og faregradsklassifiser kvikkleiresonen Vurdere utløpsområde Hensynta strandsone Detaljerte stabiltetsberegninger Vurdering av stabiliserende tiltak Uavhengig kvalitetssikring
Områdestabilitet - soneutredning Kritiske snitt Utbygging
Terrengsnitt for vurderinger Profiler fra kart Lagdeling fra grunnundersøkelser Materialegenskaper fra grunnundersøkelser Kilde: NGI 45
Terrengsnitt for vurderinger 46
Terrengsnitt for vurderinger og beregninger 47
Løsne- og utløpsområder
Løsneområder 49
Utløpsområder Utløpsdistanse Retrogressive skred kanalisert terreng: Utløpsdistanse Lu= 3X Løsneområdet, L Retrogressive skred åpent terreng: Utløpsdistanse Lu= 1,5X Løsneområdet, L Rotasjon/flakskred, alle typer terreng: Utløpsdistanse Lu= 0,5X Løsneområdet, L
Utløpsområder Illustrasjoner: NGI Kvikkleiresone Leira i Trondheim
Tilstrekkelig sikkerhet? Sikring av Børsaelva, Skaun. Foto/illustrasjon: NVE
Samspill geoteknikk og arealplan (og videre) ROS analyse viktig Planbestemmelser Tidspunkt for involvering
Faresoner (Reguleringsplan) Aktsomhetsområder (Kommuneplan) Prosedyre NVE - veileder 7/2014 1. Tiltakskategori 2. Marin grense 3. Marine avsetninger 4. Kartlagte kvikkleiresoner 5. Terrengkriterier 6. Befaring og grunnundersøkelser 7. Løsneområder 8. Utløpsområder 9. Faregradsklassifisering 10.Stabilitetsvurdering
Bestillerkompetanse Geoteknisk konsulent må være kjent med NVE nr. 7-2014 Geoteknisk konsulent bør være godkjent for ansvarsrett for tiltaksklasse 2 (3) Geoteknisk konsulent bør fremlegge referanseprosjekter! 55
Bestillerkompetanse Dokumentasjon SKAL utføres etter NVE nr. 7-2014 prosedyre (kap. 4.5) Egen sjekkliste for geoteknisk rapport Tydelig konklusjon og begrunnelse 56
Vil dere lære mer? https://mediasite.ntnu.no/mediasite/catalog/catalogs /grunnleggende-geoteknikk 57
Takk for oppmerksomheten! 58