SENSORMAPPEN til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1
Mål 1. juli 2003 ble det innført et nytt nasjonalt karaktersystem for bedømmelse av mastergrader. Sensormappen er en samling av retningsgivende dokumenter og andre relevante dokumenter for bedømmelse av mastergrader ved Institutt for fysikk og teknologi. Formålet med sensormappen er å sikre at alle impliserte parter (kandidat, veiledere, sensor og eksaminator) har en felles forståelse av gjeldende regler, samt kjennskap til den praksis som det legges opp til ved Institutt for fysikk og teknologi. Eksamenskommisjonen Institutt for fysikk og teknologi Bergen, 20. juni 2005 Innhold Karaktersystemet generelle og kvalitative beskrivelser...3 Grunnprinsipper for bruk av det nasjonale karaktersystemet... 4 Felles forståelse av det nye karaktersystemet... 5 Brev fra Norsk Fysikkråd om bruken av den nye karakterskalaen på høyere grad i fysikk 7 Retningslinjer for bruk av karakterskalaen A - F ved Institutt for fysikk og teknologi. 9 Retningslinjer for gjennomføring av mastereksamener ved Institutt for fysikk og teknologi... 11 Studieadministrasjonen Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Tlf. 55 58 28 64 Faks: 55 58 94 40 Grete.Ersland@ift.uib.no http://www.ift.uib.no/ 2
Karaktersystemet generelle og kvalitative beskrivelser Utdrag fra brev fra Universitet- og Høyskolerådet (UHR) om justerte generelle og kvalitative beskrivelser av det nye karaktersystemet. Brevet er datert 20.08.04. Beskrivelsene er lagt ut på følgende lenke: http://www.uhr.no/utvalg/studie/nasjonalkarakterskala.htm Bokmål symbol betegnelse generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Nynorsk symbol nemning generell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium A framifrå Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende. B mykje god Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende. C god Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda. D nokså god Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende. E tilstrekkeleg Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende. F ikkje greidd Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende. Engelsk symbol description General, qualitative description of valuation criteria A Excellent An excellent performance, clearly outstanding. The candidate demonstrates excellent judgement and a high degree of independent thinking. B Very good A very good performance. The candidate demonstrates sound judgement and a very good degree of independent thinking. C Good A good performance in most areas. The candidate demonstrates a reasonable degree of judgement and independent thinking in the most important areas. D Satisfactory A satisfactory performance, but with significant shortcomings. The candidate demonstrates a limited degree of judgement and independent thinking. E Sufficient A performance that meets the minimum criteria, but no more. The candidate demonstrates a very limited degree of judgement and independent thinking. F Fail A performance that does not meet the minimum academic criteria. The candidate demonstrates an absence of both judgement and independent thinking. 3
Grunnprinsipper for bruk av det nasjonale karaktersystemet Utdrag fra Departementets brev datert 10.05.04 til universiteter og høyskoler. http://odin.dep.no/ufd/norsk/aktuelt/pressem/045071-110003/dok-bn.html Etter universitets- og høgskoleloven 50 nr. 6 skal universiteter og høyskoler benytte samme karakterskala for vurdering av studentenes prestasjoner en skala fra A- F, med fem trinn (A-E) for bestått og F for ikke bestått. Alternativt kan det gis bestått - ikke bestått. UHR har utarbeidet generelle beskrivelser for hvilken prestasjon som skal ligge til grunn for det enkelte karaktertrinn. Videre er det etablert nasjonale referansepaneler for karakterbruk, som skal samordne karakterbruken ved institusjonene innenfor samme fagområde (se retningslinjer for referansepanelene http://www.uhr.no/utvalg/studie/refpanelanbarbeidsrutiner.htm). På bakgrunn av det som fremkom under møtet, samt de punkter som universitetsrektorene fastsatte for forståelsen av karaktersystemet i november 2003, slår departementet fast at følgende grunnprinsipper skal legges til grunn for bruken av det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå: 1. Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, der karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Den verbale beskrivelsen må forstås med referanse til anerkjente faglige standarder for det aktuelle studiet og de kunnskapsmål som er satt for det enkelte program eller emne. Kravene vil naturlig stige fra lavere til høyere studienivå. Det eksisterer således ingen forhåndsgitt fordeling av karakterer som noe eksamens- eller studiekull skal presses inn i. 2. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen. 3. Den enkelte student skal i utgangspunktet vurderes opp mot hele skalaen, uansett nivå (bachelor/master) og seleksjonsprosess, for å skjelne gode fra mindre gode prestasjoner og rangere studentene innbyrdes. 4
Felles forståelse av det nye karaktersystemet jf U&H- lovens 50 nr. 6 Notat fra rektorene ved NTNU, UiB, UiO, UiT 6. november 2003 Norge har, som en del av Bologna-prosessen, sluttet seg til en internasjonal avtale som fastlegger hvordan den felles omregningsskalaen for nasjonale karaktersystem, ECTS, skal brukes. Men Norge har gått videre, man har valgt å nedlegge hele sin tidligere flora av sprikende karaktersystemer og har i stedet innført ECTS-skalaen som karaktersystem for hele U&H-sektoren. Vår sektor er derfor bundet av de internasjonale regler for ECTS når skalaen brukes som nasjonalt karaktersystem. Ved vurdering av prestasjoner forligger, ifølge ECTS, to muligheter Prestasjonen vurderes til bestått/ikke bestått uten ytterligere graderinger av bestått. Prestasjoner som vurderes til bestått, graderes etter en femtrinns skala fra A til E, der A er beste karakter, E svakeste ståkarakter, og C er gjennomsnittlig ståkarakter over store populasjoner, der og da eller akkumulert over tid. I den innkjøringsfasen der vi nå befinner oss, er det viktig at ikke lokale tolkninger oppstår og innarbeides. Denne muligheten til å utvikle og konsolidere felles holdninger i U&H-sektoren må ikke forskusles. For å bidra til en mest mulig lik bruk av den nye karakterskalaen, har rektorene for de fire universitetene samlet seg om følgende felles forståelse: 1. Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av de enkelte nivåene. 2. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglige mestringer i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått prestasjon skal ikke gjøres avhengige av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet. 3. For store populasjoner skal karakter C stå for det en forventer som en typisk prestasjon av gjennomsnittsstudenten. Man bør altså forvente at C blir gjennomsnittlig ståkarakter, for store populasjoner der og da, ellers over noe tid. 4. På fagområder med noenlunde tilsvarende utdanningstilbud mellom universitetene etableres et sett nasjonale referansepaneler bestående av en representant for hvert universitet som gir undervisning på fagområdet. Referansepanelene får følgende hovedoppgaver: a. Å sikre at kravene til en bestått prestasjon er de samme ved alle læresteder. Det kan i praksis skje ved at panelet gjennomgår et mindre utvalg besvarelser i grenselandet mellom laveste ståkarakter og stryk. 5
b. Å samordne bruken av beste karakter (A) og forventet gjennomsnittskarakter (C). Ansvaret for å etablere og administrere slike paneler fordeles på tilsvarende måte som ansvaret for nasjonale opprykkskomitéer. 5. Der sterk seleksjon eller andre forhold fører til en sterk konsentrasjon av besvarelser innenfor et lite intervall (for eksempel A og B), bør en alvorlig vurdere å gå over til karaktersettingen bestått/ikke bestått. 6. For å bidra til gjennomsiktighet og tillit, vil hvert universitet offentliggjøre den statistiske fordeling av karakterer for det enkelte studieprogram og for de viktigste elementene som inngår i programmet. 7. Bruk av karakterer på tvers av universitets- og høgskolesektoren som overordnet sorteringsmekanisme ved konkurranse om opptak til videregående lukkete studier, stipend eller lignende, er bare realistisk på fagområder der tillit til gjennomgående kvalitetsstandarder knyttet til karaktersystemet er opprettet. Begrunnet tvil om denne betingelsen er oppfylt vil føre til at vi må vurdere å basere beslutningene på et annet grunnlag (eksempelvis egne opptaksprøver). 6
Norsk Fysikkråd 9.12. 2004 Fysisk institutt, Universitet i Oslo Institutt for fysikk, NTNU Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen Institutt for fysikk, Universitetet i Tromsø Institutt for matematikk og naturvitenskap, Høgskolen i Stavanger Institutt for matematiske realfag og teknologi, Norges Landbrukshøgskole Ensartet bruk av den nye karakterskalaen på høyere grad i fysikk Norsk Fysikkråd bestemte på møte i Bergen 3. november 2004 å sende brev til alle fysikkinsituttene i landet med sterk anmodning om ensartet bruk av den nye karakterskalaen, og da spesielt i forbindelse med masteroppgaver. Det er bestemt at den nye karakterskalaen skal brukes slik at alle prestasjoner vurderes relativt til det nivå studenten er på, og slik at C blir gjennomsnittskarakter over tid, også for masteroppgaver. Eller som Universitets- og Høgskolerådet uttrykker det: Karakteren C gir uttrykk for en jevnt god prestasjon. Ved de fleste fysikkinstituttene i Norge er snittkarakteren i dag et sted mellom A og B for masteroppgaver, og det er derfor nødvendig med en justering. Norsk Fysikkråd oppmoder herved alle fysikkmiljøene til å gjennomføre denne justeringen for alle masterstudenter som er tatt opp til tidsavgrenset studium, det vil si første gang i august 2005. Det at masterprosjektene skal gjennomføres på fast tid vil naturlig senke snittkarakteren, men ikke tilstrekkelig til at den havner på C. Det er derfor nødvendig med en justering for å tilfredsstille de nye kravene og for å sikre ensartet vurdering av studentene uavhengig av lærested. Det er påpekt at en slik praksis vil gjøre det vanskelig for norske studenter som søker seg til utenlandske universiteter hvor mange i praksis krever A for opptak. Dette løses ved å bruke Diploma Supplement (http://www.nokut.no/sw180.asp) som beskriver hvordan karakterskalaen brukes i Norge. Norsk Fysikkråd foreslår med dette at den engelske versjonen av UFDs vedtekter for det nye karaktersystemet brukes som Diploma Supplement sammen med en forklaring med grenseverdier som relaterer oppnådd skåring til bokstavkarakterene; se vedlegg. Disse grenseverdiene er altså forslag fra Norsk Fysikkråd, men vil gjøre det forholdsvis lett for ulike læresteder å forstå det norske karaktersystemet. Oppnådd skåring vurderes ved hjelp av den såkalte %-poengmetoden tar utgangspunkt i at alle prestasjoner som skal vurderes og bedømmer disse innenfor et område som kan skaleres fra 0 til 100 %. Total skåring bestemmes ut fra (eventuelt vektede) gjennomsnitt for alle deler/ oppgaver som inngår. For at sikre ensartet bruk av karakterskalaen er det viktig at hver institusjon etablerer gode rutiner for fastsettelse av karakterer. Hvordan en slik kvalitetssikring skal gjøres må være opp til hver enkel institusjon. En løsning som er utarbeidet ved Kjemisk institutt, UiB, er å oppette en eksamenskommisjon for karaktersetting av masteroppgaver. Denne består av to vitenskapelige ansatte oppnevnt av studieprogramstyret. Bedømmelsen av masteroppgaver skjer av en 7
eksamenskomité bestående av veileder, ekstern sensor, en av de to fra eksamenskommisjonen, samt en vitenskapelig ansatt fra instituttet oppnevnt av eksamenskommisjonen. Det er oppnevnt et nasjonalt referansepanel for overvåking av karakterbruken i fysikk. Detaljerte retningslinjer for panelet er ikke klar enda, men hensikten er å hente inn statistisk data fra FS og bruke disse til å slå ned på feilaktig bruk av karakterskalaen (http://www.uhr.no/utvalg/studie/refpanelanbarbeidsrutiner.htm). Men det er opp til hver enkelt institusjon å sikre rutiner for korrekt bruk av skalaen. En annen og beslektet problemstilling som også ble drøftet i Norsk Fysikkråds møte i Bergen 3. november er opptaktskravene til PhD-studiet og krav til karakterer i emner som inngår i graden. Dersom den nye karakterskalaen blir brukt som beskrevet over ville det være naturlig å kreve karakteren C for opptak hvis ikke kravene skal innskjerpes i forhold til det gamle kravet om karakteren 2.5 eller bedre. I dag er kravet satt til C eller bedre ved UiB, mens det er B eller bedre ved NTNU og UiTø. Dette gjelder gjennomsnittskarakterene på henholdsvis spesialiseringen i bachelorgraden, emnene i mastergraden samt masteroppgaven. Ved UiO er kravet C eller bedre for gjennomsnittskarakter på bachelor-emner og tilsvarende B på master-emner, samt at karakteren på mastergradsoppgaven er minst B. Når det gjelder godkjent karakter på emner i PhD-studiet mener Norsk Fysikkråd at karakter C bør være godkjent. Hvis man legger seg på karakterkrav B, betyr dette at middelkarakteren (se ovenfor) ikke er nok for å stå i emner som inngår i doktorgradsstudiet. Norsk Fysikkråd vil anmode fagmiljøene å ta opp denne problemstillingen slik at representantene kan drøfte dette på neste rådsmøte i januar 2005. Fysikkmiljøet i Norge står som mange realfagmiljøer i landet, overfor en utfordring om å etterkomme en lovpålagt endring i måten det gis karakterer på høyere grad. Man kan være enig eller uenig i dette, men med hensyn til like vilkår for studentene uavhengig av lærested, så er det viktig at dette får prioritet og blir gjort. Med hilsen Asgeir Brekke Leder, NFyR Geir Anton Johansen Nestleder, NFyR Kopi til: Det nasjonale fakultetsmøte for realfag/ UHR Nasjonal referansepanel i fysikk 8
Retningslinjer for bruk av karakterskalaen A F ved Institutt for fysikk og teknologi Vedtatt av Eksamenskommisjonen 19. mai 2005 og av instituttleder 20. mai 2005 Karakterbeskrivelser for en masteroppgave i fagområdene fysikk, petroleumsteknologi (studieretning reservoarfysikk) og prosessteknologi. En masteroppgave i fysikk, petroleumsteknologi og prosessteknologi vil ofte være kandidatens første bidrag til et vitenskapelig arbeid. Ved vurderingen av en innlevert oppgave skal det legges vekt på generelt inntrykk, disposisjon, introduksjonens relevans for oppgaven og generell litteraturoversikt, formulering av oppgavens målsetning, beskrivelse og bruk og valg av metoder, presentasjon av resultater i figurer og tabeller, resultatomtale, diskusjon og konklusjoner, beskrivelse av videre perspektiver, språk, ortografi og formuleringsevne, selvstendighet, initiativ og kreativitet. På basis av disse elementer skal oppgaven gis karakter etter følgende beskrivelser: A Framragende Kandidaten har svært god oversikt over teorien og litteraturen som er aktuell for oppgaven og kan i meget stor grad anvende denne selvstendig. Kandidaten viser usedvanlig stor grad av vitenskapelig modenhet og forståelse for vitenskapelig metode. Kandidaten har selv identifisert, formulert og undersøkt viktige momenter i oppgaven. Kandidaten tar initiativ til å gjennomføre avanserte modellberegninger på egen hånd. I eksperimentelle oppgaver demonstrerer kandidaten meget gode tekniske ferdigheter og kan gjennomføre avanserte eksperimenter på egen hånd. Framstillingen er svært oversiktlig og veldig klar og presis. Den inneholder ingen vesentlige mangler eller feil. Språkføringen er usedvanlig god. B Meget god Kandidaten har meget god oversikt over teorien og litteraturen som er aktuell for oppgaven og kan i stor grad anvende denne selvstendig. Kandidaten kan gjennomføre modellberegninger på egen hånd. I eksperimentelle oppgaver demonstrerer kandidaten meget gode tekniske ferdigheter og kan gjennomføre eksperimenter på egen hånd. Framstillingen er oversiktlig, klar og presis, og den har få mangler. Språkføringen er meget god. C God Kandidaten har god oversikt over teorien og litteraturen som er aktuell for oppgaven og kan til en viss grad anvende den selvstendig. Etter veiledning klarer kandidaten å gjennomføre modellberegninger på egen hånd. I eksperimentelle oppgaver demonstrerer kandidaten tekniske ferdigheter og kan etter veiledning gjennomføre en del eksperimenter på egen hånd. Framstillingen er gjennomgående god og forstålig, men har mangler. Språkføringen er god. D Nokså god Kandidaten kjenner hovedtrekkene i teorien og litteraturen som er aktuell for oppgaven, men viser tegn på manglende oversikt. Kandidaten kan gjennomføre rutinemessige modellberegninger. I eksperimentelle oppgaver demonstrerer kandidaten begrensete tekniske ferdigheter, men kan gjennomføre rutineforsøk. Framstillingen er forståelig, men kan være ustrukturert og vise manglende innsikt på enkelte områder og ha vesentlige feil. Språkføringen er ofte mindre god. 9
E Tilstrekkelig Kandidaten kjenner hovedtrekkene i teorien og litteraturen som er aktuell for oppgaven, men viser klare tegn på manglende oversikt. Kandidaten kan gjennomføre rutinemessige modellberegninger under veiledning. I eksperimentelle oppgaver demonstrerer kandidaten meget begrensete tekniske ferdigheter, men kan gjennomføre rutineforsøk. Kandidaten arbeider i liten grad selvstendig. Framstillingen er stort sett akseptabel, men er ustrukturert, mangelfull og har vesentlige feil. Språkføringen er ofte dårlig og lite gjennomarbeidet. F Ikke bestått Kandidaten har bare et overfladisk kjennskap til teorien og litteraturen som er aktuell for oppgaven. Kandidaten viser stor usikkerhet og uselvstendighet i planleggingen og gjennomføringen av oppgaven. Framstillingen er ufullstendig og preget av klare feil og misforståelser. Framstillingen er ustrukturert og vanskelig å følge. Språkføringen er dårlig og lite gjennomarbeidet. 10
Retningslinjer for gjennomføring av mastereksamener ved Institutt for fysikk og teknologi Utdrag fra Utfyllende regler for masterstudiet ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet 13. Avsluttende mastergradseksamen a) Eksamen i hele masterpensumet må være fullført og bestått før avsluttende mastergradseksamen. Eksamen i eventuelt spesialpensum kan i spesielle tilfeller legges på samme dag som mastergradseksamen. b) Etter at masteroppgaven er innlevert og godkjent, avsluttes studiet med en muntlig mastergradseksamen. Denne eksamen består av en offentlig presentasjon på rundt 30 minutter hvor studenten selv gir en oversikt over oppgaven. Sensor og veileder skal være til stede ved den offentlige presentasjonen. Deretter følger en muntlig eksaminasjon/samtale med sensor og veileder om oppgaven. c) Før presentasjonen skal det være satt en karakter på oppgaven. Presentasjonen kan sammen med den påfølgende muntlige eksaminasjonen/samtalen være justerende på den endelige karakteren på oppgaven. Det er den endelige karakteren som gjøres kjent for kandidaten og som kommer frem på karakterutskriften. Karakterene for hver enkelt deleksamen i masterstudiet skal komme fram på karakterutskriften. Masteroppgaven skal normalt innleveres i minst 5 eksemplarer og bedømmes av en sensor, som ikke er tilknyttet Universitetet i Bergen. Eventuell kan det i tillegg oppnevnes en intern sensor. Det gis bokstavkarakter. Masteroppgaver som er fellesarbeid bedømmes med bokstavkarakter og presenteres individuelt. Programstyret kan foreslå regler for bruk av fellesarbeid. Reglene godkjennes av studiestyret. Den avsluttende muntlige mastereksamen skal normalt avholdes innen utgangen av det 4. semesteret, og senest innen 2 måneder etter innlevering av oppgaven. 11
Utfyllende regler for mastereksamen ved Institutt for fysikk og teknologi 1. Det opprettes en fast eksamenskommisjon for å sikre en konsistent karaktersetting av mastergradsoppgaver ved instituttet. Kommisjonen består av fire interne vitenskapelige medlemmer; to fra fagområdet fysikk, én fra prosessteknologi, og én fra petroleumsteknologi. Medlemmene oppnevnes for en periode på ett år. Medlemskapet skal rullere blant instituttets vitenskapelige personale, men på en slik måte at bare to av kommisjonens medlemmer skiftes hvert år. 2. Ved hver mastereksamen opprettes det en eksamenskomité. Denne består av en ekstern sensor som ikke er knyttet til Universitetet i Bergen og to interne medlemmer. Kandidatens veileder foreslår den eksterne sensoren som skal godkjennes av kommisjonen før sensor kontaktes. Sensor bør som hovedregel arbeide ved et norsk universitet/høgskole innenfor samme fagfelt som kandidatens avhandling omhandler. De to interne medlemmene utpekes av eksamenskommisjonen og den ene skal være et av de faste medlemmene av eksamenskommisjonen. 3. Den avsluttende muntlige eksamen foregår slik: a. Forut for eksamen kommer eksamenskomiteen sammen og setter en foreløpig karakter på masteroppgaven, slik fakultetets utfyllende regler for masterstudiet krever. b. Kandidaten gir en oversikt over oppgaven i form av en offentlig presentasjon på 30 40 minutter. Hele komiteen skal være til stede ved presentasjonen. c. Sensor foretar en muntlig eksaminasjon av/samtale med kandidaten om oppgaven. De to øvrige komitémedlemmene har også anledning til å komme med utfyllende kommentarer eller spørsmål til kandidaten og veilederen. 4. Eksamenskomiteen bestemmer den endelige karakteren. Denne blir gitt på grunnlag av den skrevne oppgaven, med muligheter for justering ut fra den offentlige presentasjonen og den påfølgende eksaminasjonen/samtalen. 5. Eksamenskommisjonens representant skal under karakterfastsettingen redegjøre for hvordan karaktersystemet oppfattes og benyttes på instituttet. Begge de to interne komitémedlemmene skal bidra til at karakterskalaen blir anvendt på en konsistent og koherent måte ved instituttet. Veilederen er til stede ved diskusjonen om karakteren for å kunne gi utfyllende opplysninger, men deltar ikke i selve karakterfastsettelsen. 6. Sensor har det endelige ord i karakterfastsettelsen. Det kan derfor ikke gies en karakter som ikke sensor godtar. 7. Eventuell dissens i eksamenskomiteen om karakterfastsettelsen skal innrapporteres til instituttleder av representanten fra eksamenskommisjonen. Kommentarer til punkt 3: b) Kandidaten anbefales å rette presentasjonen inn mot et publikum bestående av instituttets ansatte og studenter, d.v.s. ikke-spesialister på kandidatens fagområde. c) Den muntlige gjennomgangen har følgende hovedformål: - Å belyse elementer i oppgaven som eksamenskomitéen ønsker å få utdypet. - Å la kandidaten ta del i en vitenskapelig kritisk diskusjon med utgangspunkt i egne resultater konklusjoner. - Å sette kandidaten i stand til å forstå den endelige karakteren ved at oppgavens sterke og svake sider blir belyst. Det er naturlig å fremheve positivt kandidatens bidrag til ny viten, ettersom samtalen avrunder ett års forskningsinnsats. 12