Med pudder og pulver i siktet

Bevæpnet med boks side 5 Nr. 1-2010 - 19. årgang Med pudder og pulver i siktet Tusen ekstra narkotikasaker Sambandstjenesten - unikt i verdenssammenheng Foto: Kjetil Vilkensen

Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Bevæpnet med sprayboks........... side 5 Med pudder og pulver i siktet........ side 7 5 Smått og godt.................... side 12 Forsvaret og NNPF samarbeider om BRY DEG!..................... side 13 Sambandstjenesten - unikt i verdenssammenheng......... side 14 12 Risikabelt stoff - liten risiko......... side 16 Tusen ekstra narkotikasaker......... side 18 Tomas Norges største dopingsmugler................... side 20 13 Kommentar...................... side 23 Smått og godt.................... side 22 NNPF Oslo gjentok suksessen....... side 24 20 Neste Motgift kommer i juni. Frist for innlevering er 1. mai. 1-2010

lederen Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening ISSN 1502-0045 Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Drøm skaper virkelighet Drømmer skaper håp og drømmer skaper virkelighet. Uten håp ville mange gitt opp det livet de lever. Håp gir tro og styrke om en bedre tilværelse fra den virkeligheten mange av våre rusmisbrukere er i. Gjennom sitt daglige arbeid ser våre medlemmer hva ett av verdens rikeste land tilbyr de som har minst og som sliter mest. Jeg har vondt for å skjønne hvorfor vi ikke kan klare å gi et verdig botilbud, lavterskel helsetilbud, behandling til alle som trenger det og nødvendig ettervern. Vi trenger at et allerede eksisterende behandlingsapparat fungerer. Vi vet hvor vanskelig det er å komme seg ut av et misbruk. Vi trenger ikke hasj på resept eller enda et substitutt gjennom utdeling av heroin. I siste nummer av =Oslo kan vi lese følgende sitat: myndighetene kan snakke seg blå om ettervern, men jeg tror at for det fleste fungerer det veldig dårlig i praksis. Med et godt ettervern vet vi at muligheten til et verdigere liv øker, det er en investering den norske velferdsstaten må ta seg råd til. Stoltenbergutvalget har mottatt høringsuttalelsen fra NNPF, det er en pågående debatt om legalisering og avkriminalisering. Vi har kompetanse på dette området og vi er både aktør og bidragsyter inn i disse debattene. Den idealisme og det engasjement hver og en av dere legger ned gjør at vi som forening har en mulighet til å påvirke, alle bidrag er like viktige. Stoffene GBL, fenazepam og MCPP er fortsatt ikke inne på narkotikalisten. Det gjør arbeidet til politi- og tolletaten vanskelig, de siste domsavgjørelsene illustrerer dette i praksis. Alle sentrale aktører innenfor politi, toll og påtale er kjent med denne problemstillingen. Vi venter spent på fortsettelsen og håper at noen tar ansvar og løser dette. NNPF mener at norsk narkotikapolitikk må bygge på at mennesker skal ha rett til et verdig liv og et samfunn som tar vare på det enkelte individs behov for trygghet og sikkerhet. Narkotika må aldri tillates å true individets helse, livskvalitet og trygghet eller den allmenne velferd og demokratiske utvikling. Det overgripende målet for norsk narkotikapolitikk må være: Et narkotikafritt samfunn «Bare en drøm», sier snusfornuften. Da har den glemt at drøm skaper virkelighet (Rosemarie Köhn). Ansvarlig redaktør: Anette Glende Gultvedt Redaktør: Jørgen Steen (motgift@motgift.no) Redaksjon: Svend Arne Eriksen Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Aslak Berge Torgeir von Essen Kjetil Vilkensen Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep. 0032 Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien 48 0575 Oslo Telefon: 23 89 68 78 Epost: annonser@motgift.no Design: Per Frederiksen - www.vinceweb.no Trykk: Åkessons tryckeriaktiebolag Emmaboda, Sverige URL: www.nnpf.no Epost: nnpf@nnpf.no Bankkonto: 1607.55.71775 Anette Glende Gultvedt Åkessons tryckeriaktiebolag er miljøsertifisert og har rett til å benytte svanemerket. Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på www.motgift.no. Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten 4 1-2010

grafitti»et stunt mot en T-banevogn er aldri tilfeldig, men planlagt skadeverk Bevæpnet med sprayboks Etter å ha mannet seg opp med et par trekk av en joint, forsvinner guttegjengen ut i mørket, bevæpnet med sprayboks, på jakt etter en ubevoktet T-banevogn. TEKST: TORGEIR VON ESSEN FOTO: KJETIL VILKENSEN OG TORGEIR VON ESSEN Ingenting er mer ergerlig enn å våkne opp til at noen har «markert reviret sitt» ved å tagge ned inngangspartiet til blokken di. Noen mener det er kunst, andre hærverk. Vi møter to politibetjenter fra Sentrum politistasjon i Oslo som etterforsker graffitisaker. De skal gi oss et innblikk i hva taggerne egentlig holder på med. Taggerne er ikke opptatt av hvordan vanlige folk ser på det, men opptatt av å vise seg frem for sine egne, sier politibetjentene. PLANLAGT AKSJON Et stunt mot en T-banevogn er aldri tilfeldig, men planlagt skadeverk satt i system, sier politibetjentene. Skal et crew aksjonere mot en t-banevogn, som er noe av det gjeveste som finnes i graffitimiljøet, involveres kanskje 8-10 personer. Av disse er det noen som lager skissen, noen som fyller inn farge, i tillegg er det filmere som tar opp ugjerningen, fluktruter, fluktbiler, «spottere», rekognosering i forkant med mer. De gode blir sjelden tatt. De som blir tatt er ofte de som er ruset eller på vei hjem fra fest, forteller den mannlige politibetjenten. FRA FARAO TIL FAGERBORG Former for graffiti kan kobles helt tilbake til oldtidens Egypt, og enkle slagord, karikaturer og kommentarer har blitt risset inn på bygninger og gjenstander i alle kulturer helt siden bilder og skrift oppstod for flere tusen år siden. Graffiti i dagens form oppstod på 70 tallet i New Yorks fattigstrøk. Poenget er å finne de bokstavene en liker formen og ordlyden best på, for så å skape sin egen stil på den mest fete og stilfulle måten en klarer. Graffitien ble raskt tatt opp i hiphop-kul- 1-2010 5 turen, en subkultur som oppsto som en reaksjon på den utbredte gate- og gjengvolden. Ideologien bak var anti-dop, anti-vold og antirasisme. Graffiti handler om stil, form og farge og bokstavenes form skal speile hiphop-kulturens «in your face-attitude. HIPHOP Da hiphop-/graffitimiljøet ble etablert i Norge på 80-tallet, var det motstand mot narkotika innad i miljøet, og mange av dem som holdt på, var engasjert i organisasjoner mot rus, som for eksempel Ungdom mot rus. Først på 90-tallet ble narkotikaen virkelig en del av miljøet. På 90 tallet opplevde vi en endring i miljøet og de fjernet seg mer og mer bort fra de opprinnelige ideologiene. Det ble stadig mer narkotika, vold innad i miljøet og mot de som ikke ønsket graffiti. I tillegg så man at bla ALL som var Oslos største crew brukte bla hakekorset i piecene sine, sier politibetjentene. Påvirkningen er stor fra Amerika, og mange tar etter sine amerikanske kollegaer både innen rap, hiphop og graffiti. Flere artister rapper forherligende om et liv i ruset tilstand.

grafitti Tekstene eller tegningene blir ofte kalt en «piece» og en som tagger kan omtales som «writer» eller «maler». Hver «maler» eller hvert «crew» utvikler ofte en egen utforming og stil slik at de er gjenkjennelige av andre taggere. Ujevne streker eller spray som renner er ofte et tegn på en uerfaren tagger. MER EN 1000 PROSENT ØKNING Skadeverket koster svimlende summer, og det har vært en økende tendens i antall og omfang de siste årene. Tall fra politimesteren som ble lagt frem i uke 3 i 2010 viste 7.000 saker med skadeverk i 2009. Tall fra Oslo sporvei viser at de gjennomsnittlig brukte nesten 700 000 kroner på å fjerne graffiti hver måned i hovedstaden i 2009. Dette er en økning på mer enn tusen prosent fra 2004, da Oslo sporvei bare brukte 50 000 kroner i måneden på fjerning av graffiti. Sommermånedene er høysesong for taggerne, og da kommer gjerne utenlandske taggere til Norge for å begå skadeverk, sier politibetjentene. TILTAKSKORT Patruljene over hele landet må skrive bedre anmeldelser, registrere taggerne, registrere «tagsa» i BL, ta bilder, beslaglegge spraybokser som igjen sendes inn til DNA-analyse og taggere må signaleres. Dette er ingenting revolusjonerende, men vi må alle følge bedre med for å bekjempe problemet, sier politibetjentene avslutningsvis. I enkelte «crew», eller grupper av taggere, er det utstrakt bruk av narkotika. De yngre driver stort sett med hasj, men vi har også eksempler på pillebruk og andre stoffer. En har til og med eksempler på overdosedødsfall innenfor taggemiljøet. Enkelte taggere er også en del av det kjente, tunge rusmiljøet utenfor Oslo s, sier den ene politibetjenten. På ransakinger hvor vi blant annet ser etter sprayutstyr og skisser, har vi også funnet forholdsvis store mengder narkotika og penger, som helt klart tyder på videre salg, sier en av de engasjerte politibetjentene. UNNTAKET FRA REGELEN Tagging er stort sett forbudt, men det finnes enkelte unntak. Hausmania i Oslo like ved Akerselva, hvor det hovedsakelig er ungdom fra Blitz-miljøet som frekventerer har forhandlet seg frem til en kontrakt med Oslo kommune, som sier at de har lov til å tagge innvendig, i tillegg til en vegg på utsiden, som bare er synlig inne fra bygården. Det mer kjente Blitz-huset har ikke dette, men det ser ikke ut til å hindre dem fra å tagge på det nylig oppussede bygget. En vegg på Dyvekes bro og Lilleborg er andre plasser hvor det blir tagget i den tro at det er lovlig, men politibetjentene opplyser oss om at det ikke er tilfellet. kjente plasser hvor det omsettes og brukes narkotika. Her møter ungdom som søker spenning andre i risikosonen. For noen vil graffiti være en metode å rømme fra virkeligheten. Her får de muligheten til å uttrykke seg gjennom tagging. Jeg tror at både narkotika og graffiti er en del av virkelighetsflukten, sier politibetjentene. NABOKJERRINGA NEDE FOR TELLING Selv om vi bør bry oss, er det ikke helt ufarlig å gripe inn. Det viser en episode fra Møllergata i Oslo da et vitne grep inn i et pågående skadeverk, og ble knivstukket i lysken. Hadde dette skjedd en annen plass enn Oslo, hvor man har kort vei til Ullevål Sykehus, hadde vitnet sannsynligvis ikke overlevd. Dette i tillegg til at kameraten til vitnet var sykepleier og visste hva han skulle gjøre med en gang, sier de to politibetjentene. KJÆRT BARN HAR MANGE NAVN Taggerne er organisert i ulike crew, slik som for eksempel ALL FOS (All living legends Fuck Oslo Sporveier). En tagger kan være med i flere crew og mens noen crew tar avstand fra dop, er piller og hasj en mer vesentlig del av tilværelsen for andre. Et annet crew er OMS som står for Oss mot snuten/staten, forklarer politibetjentene. Writer: En som holder på med de ulike delene innenfor graffiti Crew: En samling av writere. Ei gruppe. King: En som er god på de fleste ting, men også King på bombing,tags etc. All City: En writer/crew som lager mye, over alt Toy: Nybegynner Piece: Innfylte, tykke bokstaver. Character: En tegning, men uten bokstavene som i en piece. Burner: En skikkelig forsegjort piece med farger som er bra Whole-Car: Piece på hel togvogn Married Couple: To piecer som dekker 2 togvogner som henger sammen Throw-Up: Omriss av piece Blockbuster: Store blokkbokstaver med som regel 2 farger Panel: Piece på tog under vindushøyde og mellom dørene Silver: Piece med sølv-innfylling Outline: Den streken som tydeliggjør/adskiller bokstavene i en piece, og adskiller elementene i en character. Second-outline: Den streken som går rundt piecen/character n, som tydeliggjør formene. Cap: Dysen på toppen av sprayboksen Can: Sprayboks! Bombing: Tagging med signaturer Fade: Blande farger Flix: Fotografi av piece Wildstyle: En komplisert konstruksjon av bokstaver. Bokstavene henger tett sammen og dette er en av de vanskeligste stilene. SPENNINGSSØKEN Flere av de lovlige taggeplassene er også 6 1-2010

trysil Med pudder og pulver i siktet Norges største vintersportsted: Narkotikafangst Big Jump og Afterski Linjer i boblebadet MOTGIFT har vært i Trysil 1-2010 7

trysil Narkotika-aksjon i Trysil I nyttårshelgen gjorde Trysil lensmannskontor storeslem og pågrep hele 18 personer for bruk og besittelse av narkotika. I TRYSIL: TEKST: TORGEIR VON ESSEN FOTO: KJETIL VILKENSEN Dette er Trysil Har du planer om å dra en stripe kola eller fyre opp en rev, skal du ikke føle deg for trygg i Trysil, for i nyttårshelgen slo politiet til mot en hytte på Trysilfjellet hvor de pågrep 5 menn i alderen 20-22 år fra Asker for bruk av hasj. Og ikke nok med det, kort tid etter på et hotell ble 13 personer, som var på firmafest i Trysil, pågrepet for bruk av kokain. Vi hadde mye å gjøre den vakta, og det var ikke alle som ble bøtelagt samme kveld, sier politiførstebetjent Jon Christian Møller ved Trysil lensmannskontor med et stort smil. BLODET SPRUTET Det som møtte meg da jeg begynte her i påsken 2005, er det verste jeg har opplevd i min karriere. En fikk en sydenfølelse hvor slagmålene sto i kø, blodet sprutet og det rant inn med saker. Det var ti ganger verre enn i Karl Johans gate, sier Møller som tidligere har jobbet ved Manglerud politistasjon i Oslo. Innbyggertall: 6 760 Hedmark politidistrikt med grenser til Sverige. Kjent for landets største skisenter på Trysilfjellet. Skisenteret har 31 heiser, 65 nedfarter og seks stolheiser. Et dagskort koster 350 kroner. Se mer info på www.trysil.kommune.no og www.trysil.com RETT UT AV LÆREBOKA Noe måtte gjøres og sammen med eksterne samarbeidspartnere satt politiet seg ned for å se på hva som kunne gjøres, og bestemte seg for å ta i bruk POP-modellen fra forebyggende politiarbeid. Et POP-prosjekt høres i utgangspunktet forferdelig kjedelig ut, skyter Møller inn. Prosjektet har derimot fungert over all forventning, og ved å trekke inn eksterne samarbeidspartnere som utesteder, Skistar, Trysil Resort og Trysil Alpin, har politiet iversatt klassiske grep som blant annet fått montert belysning, fått orden i drosjekøen, engasjert vektere og flyttet potetbua. 8 1-2010

trysil» Dersom en person blir tatt for bruk eller besittelse av narkotika i Trysil, kjører vi full pakke med ransaking av hytta hvor vedkommende bor, og urinprøve av alle som er på stedet. Politiførstebetjent Jon Christian Møller og politibetjent Lisa Wærp Samarbeidet har fungert strålende, og situasjonen er vesentlig bedret, sier Møller. I ALLES INTERESSE Prosjektet har ikke kostet politiet en krone utover noen overtidstimer, og de har brukt tid på å overbevise samarbeidspartnerne om at tiltakene er til alles beste, for å opprettholde Trysils rykte som en familieskisportsted. Lensmannskontoret har også vært i Sälen i Sverige for å se hva de kunne lære av svenskene. SATSER PÅ NARKOTIKA Narkotika skal i følge prosjektet være et satsningsområde og lensmannskontoret har som et mål å øke oppdagelsesrisikoen, og sammen med samarbeidspartnerne prøver de å forhindre at Trysil får rykte på seg for å være en frisone for narkotika. I ETTERRANSAKINGENS NAVN Dersom en person blir tatt for bruk eller besittelse av narkotika i Trysil, kjører vi full pakke med ransaking av hytta hvor vedkommende bor, og urinprøve av alle som er på stedet. Det er ofte da vi kommer over mange i slengen som bruker narkotika. Vi har ikke god kontroll på hvor mange som ruser seg på hyttene sine her, men det blir naivt å tro at det ikke blir konsumert en god del narkotika i løpet av en vintersesong. Særlig med tanke på at det eksisterer kulturer og aktiviteter, som glorifiserer bruk av narkotiske stoffer, sier Møller. NARKOTIKA PÅ HJUL Uten å være helt sikre kommer trolig mesteparten av stoffet til Trysil sammen med forbrukerne. Trysil samler i høysesongene 40.000-50.000 turister hovedsakelig fra Oslo, Akershus, Østfold, Danmark og Sverige. Vi har god kontroll på det lokale narkotikamiljøet, og det er ikke akkurat noen av de lokale som står oppi bakken og tilbyr narkotika til forbipasserende, sier Møller. DET VANLIGE, TAKK Trysil er som ellers i landet og i tillegg til hasj og amfetamin, har kokainen i stor grad overtatt mye av amfetaminens plass de siste årene. Av de som blir pågrepet er hovedvekten mellom 18-35 år og menn. Det er 23- årsaldersgrense på å leie hyttene, noe som fører til at det aller yngste klientellet begrenses noe. LYNLÅSPOSER PÅ DO Selv om mye av forbruket foregår innenfor hyttas fire vegger, har politiet flere ganger kommet over tomme lynlåsposer på utestedenes toaletter. De har en god dialog med utestedene som melder i fra så fort de har mistanke om rusa personer eller kommer over narkotika. SPANING SOM PRIVATBETALT OVERTID Samarbeidet med utestedene er så bra at et utested har valgt å betale politiet for å ha spanere tilstede i høysesongen for å avdekke bruk og omsetning av narkotika. Politiet benytter seg hyppig av tegn- og symptomer, og bruker urinprøver både på unge og voksne for å avdekke narkotikabruk. PÅ OFFENSIVEN Møller forteller at de ikke gir seg med dette, og vil derfor sette inn narkotikahund til å gå søk langs køene inn til utestedene, noe politiet i Hedmark har god erfaring med fra blant annet The Gathering, i Vikingskipet. Dette har lenge vært intensjonen, men det har vært vanskelig å få bistand fra hundepatruljen, men nå ser det ut til at vi får det på plass, sier Møller. 1-2010 9

trysil Linjer i boblebadet Det er tidlig lørdag kveld og en ung mann raver rundt i Trysil sentrum, uten mål og mening. Politiet er på plass og stopper mannen for en nærmere sjekk. Vi kjørte en tur rundt i sentrum og kom helt tilfeldig over den unge mannen som gikk rundt i sentrum, og bestemte oss for å kontrollere ham. Det endte med at han slo ut på urinprøve på kokain, metamfetamin og amfetamin, sier politiførstebetjent Møller. FIRMAFESTER Mannen var han kommet til Trysil sammen med firmaet hvor han jobbet, for å stå på ski og feste. Han fortalte at han hadde snortet LANGT TIL BISTAND kokain på toalettet på afterskien på et av Når politiet er ute og kjører patrulje i Trysil utestedene i Trysil kvelden før. kan nærmeste patrulje være et stykke unna, Etter at mannen ble plukket opp i sent- og det byr på utfordringer når en skal inn på 10 1-2010 rum reiste de to politibetjentene opp til hytta på fjellet hvor mannen bodde, for å ransake. Der ble de møtt av sjefen for firmaet som fortalte at han samme dag hadde sendt hjem fem av sine ansatte på grunn av utagerende festing dagen i forveien. LINJER I BOBLEBADET Sjefen fortalte at han hadde kommet tilbake til hytta kvelden i forveien og blitt møtt av kokain som fløt og rusede ansatte. Han ble så sint at han sendte hjem fem av sine ansatte, ba dem om å kaste ut all «dritten», og kokainen ble spylt i toalettet. Det ble ikke funnet noe mer på hytta, men på telefonen til den pågrepne fant politiet skrytemeldinger til kamerater om at de snortet linere i boblebadet på hytta. 20 eller 30-mannshytter. Vi går inn med høy stemme og lys for å få kontroll, men det kan det er ikke alltid gøy å bare være to stykker, så vi forsøker å få bistand, men på denne hytta var det bare åtte personer, så det gikk greit, sier politiførstebetjent Møller. HØY TREFFPROSENT Vi er flinke til å sjekke PO-meldinger på de vi stopper, og i ni av ti tilfeller, så stemmer tilbakemeldingen, med den magefølelsen vi har hatt. Senere på natten pågrep patruljen en VIC-klient fra Oslo med hasj og piller, og politiførstebetjent Møller er fornøyd med å få enda noen narkotikasaker på statistikken. KREMJOBB Politiførstebetjenten avslutter med å si at de innimellom har ledige stillinger og kan i tillegg til en variert hverdag tilby halv pris på sesongkort for eventuelle nyansatte.

trysil Bare bigjump og afterski Når skitrekket stenger og en er mør i låra, går turen ikke tilbake til hytta, men på after-ski. TEKST TORGEIR VON ESSEN FOTO KJETIL VILKENSEN Vi er i den lille bygda Trysil, og har slått følge med tusenvis av andre fra storbyen for å trekke litt frisk luft og kjenne på skiføret, og selv om gradestokken viser -20 grader på toppen av skitrekket, ser det ikke ut til å skremme de tilreisende. VARMESTUA Men etter hvert har vi mistet følelsen i tærne og ser oss nødt til å hinke inn på varmestua en tur. Inne er det flere andre som har vært i samme situasjon. Vi kommer i prat med en gruppe snowboardfrelste svensker som jobber som sesongarbeidere i Trysil, og er etter hvert nysgjerrige på hvilke erfaringer de har med narkotika i Trysil. Vi har faktisk jobbet her i nesten et år, og har aldri sett noen som har brukt stoff. Det er litt rart for en skulle tro at det ville være mer av det her hvor så mye folk kommer for å stå på ski og feste, sier en av de eldre guttene mens resten av gjengen nikker. Etter en hyggelig prat har varmen kommet tilbake og vi setter kursen ut igjen. BIG-JUMP Det er dagen for konkurranse i big-jump, med både lokale helter og tilreisende turister som deltar, og vi finner oss en plass for å overvære vel et dusin våghalser utfordre naturlovene. Underveis slår vi fast at vi verken har talent eller guts til å melde oss på, og siden vi ikke har betalt for å se på at andre står på ski, legger vi heller turen nedover til stolheisen for å ta en siste tur før trekket stenger. På vei ned igjen stopper vi og snakker med en danske og to svenske snowboardere for å høre om de har opplevd at personer ruser seg i Trysil. Vi er sesongarbeidere og har jobbet her siden november, og er veldig positivt over hvordan det er her i Trysil. Jeg har jobbet i utelivsbransjen i Oslo i mange år og sett mye dop, men har enda ikke sett noen som har brukt narkotika her. Det eneste vi har hørt er at det var noen som ble tatt av politiet i slutten av desember, sier en av guttene. 1-2010 11

notiser Mange pågrepne Midt i januar gjennomførte politiet i Oslo en to-dagers narkoaksjon. Resultatet ble 56 pågrepne og store mengder narkotika. Til sammen ble det funnet 4,8 kilo heroin, 2 kilo amfetamin, to pistoler, tre kniver, 267.000 kroner i kontanter og flere hundre gram med hasj og marihuana. Det meste av den store mengden med heroin ble funnet under avdekking av et narkotikadepot i Oslo sentrum. Aksjonen rettet seg mot narkomiljøene på Vaterland, Grünerløkka og nederste del av Karl Johan. Bra beslag på Fauske Saltenposten melder at to hadselværinger ble tatt på fersken med narkotika to ganger i løpet av to dager. Begge mennene er i 20-årene og er fra Hadselområdet. En av dem ble stanset på Hamarøy, mens den andre ble pågrepet på Fauske. Totalt ble det beslaglagt 1,3 kilo hasj i løpet av de to kontrollene, fordelt på 500 og 800 gram. All ære til Salten politidistrikt for den jobben de har gjort her. Begge de to pågrepne var på vei til Vesterålen med stoffet, og det er klart vi er glade for at det ble stoppet, sier vakthavende politifullmektig Viktor Madsen ved Salten politidistrikt. Sjelden innvendig smugling 22, januar i år ble en spansk statsborger sjekket av tollere på Oslo lufthavn. Mannen, som kom med fly fra Roma via Praha, oppga at han ønsket å selge italienske merkeklær i Norge. Han ville også bruke besøket til å se hoppbakken i hovedstaden. Denne er som kjent under oppbygging og det kan vel hende dette var noe av grunnen til at tollerne undersøkte mannen grundigere. Det viste seg at spanjolen hadde svelget over ett kilo hasj. 77 av 100 kuler med det narkotiske stoffet så igjen dagens lys hos politiet på Gardermoen, mens de resterende kom ut på Akershus Universitetssykehus. Det hører til sjeldenhetene at noen smugler hasj i kroppens hulrom. De smugler gjerne sterkere narkotiske stoffer som heroin og kokain på denne måten, sier kontorsjef Tor Fredriksen i Tollvesenets kontrollkontor. Noen dropper gram, andre dropper tonn... Narkomane dropper ofte grammet de har i lomma når den Bergans-kledde politimannen nærmer seg. Smuglere utenfor Filippinene droppet like så godt et tonn kokain. Nå skyller det hundrevis av kilo i land på den østlige kysten av Samar-øya. Forseglede pakker med stoffet finner veien opp på strendene og myndighetene advarer befolkningen mot å plukke det opp. Det skal, ifølge amerikansk kystvakt være stoff som var ment for Hong Kong, men smuglerne følte seg overvåket og kastet det ulovlige stoffet over bord. Hittil har det offentlige funnet 203 kilo, men de mistenker at lokale fiskere også har hamstret en del. Ifølge justisminister Agnes Devanadera vil alle bli straffeforfulgt selv om man sier at man har plukket det opp i sjøen. Hvis vi tar deg, vil du ikke bli sluppet ut av fengsel, uttaler ministeren. Besittelse av store mengder narkotika straffes med livstid på Filippinene. Stupid is who stupid does Den britiske rockeren Pete Doherty måtte nylig møte for Gloucester Crown Court for uforstandig kjøring. Det er nok ikke bare kjøring han sliter med. Artisten hadde med seg heroin i lomma og regnet med at dette ikke var noe stort problem. Det var det heller ikke før han klarte å miste det ut av lomma, på vei ut av rettslokalet. Vaktene i lokalet fikk øye på heroinen og Doherty kunne derved plusse på boten han allerede var ilagt for villmannskjøring med 7800 kroner. Han slapp unna tvangspålagt rehabilitering, siden han betaler for privat behandling mot narkotikaavhengigheten sin. Foto: celebitchy..com Facebook kan brukes til så mangt En av Storbritannias farligste menn, Colin Gunn, skal ha styrt sitt omfattende narkotikanettverk og annen organisert kriminalitet via sin profil på Facebook. 42-åringen ble dømt til 35 år fengsel for å ha bestilt drap på to besteforeldre i Lincinshire i 2004. Grunnen til den spesielle bestillingen skal ha vært ren hevn etter at ofrenes sønn skal ha drept en i familien til Gunn, skriver Dagbladet.no. Gunn sin gjeng, Bestwood Cartel, var kjent for å drive byen med jernhånd gjennom vold, narkotika og hyppige skyteepisoder før lederen ble fengslet. Det skal ha vært fengselsdirektøren som ga tillatelse til å opprette profilen, som nå skal være fjernet. 12 1-2010

notiser Forsvaret og NNPF samarbeider om BRY DEG! Forsvaret har som en del av sitt HMS arbeid de siste årene hatt et årlig fokus på doping, alkohol og narkotika. Årets tema er narkotika. I dette arbeidet har Forsvaret valgt å samarbeide med NNPF om å gjennomføre kampanjen BRY DEG si nei til narkotika. TEKST OG FOTO: ASLAK BERGE Et arbeidsutvalg med representanter fra Forsvaret og NNPF har utarbeidet et undervisningsopplegg, og det har nettopp blitt gjennomført to instruktørkurs over to dager med totalt 50 deltagere fra de fleste avdelinger i Forsvaret. Disse instruktørene skal så tilbake til egen avdeling og gjennomføre BRY DEG foredrag, både for militært og sivilt ansatte samt de vernepliktige mannskapene. Instruktører på kursene har vært fra «Jeg har jobbet i Forsvaret i 15 år, og dette er det beste kurset jeg har vært på noensinne!» kursdeltaker både Forsvaret, inkludert Forsvarets Narkotikagrupper og NNPF. Gjennom BRY DEG si nei til narkotika, vil jeg at alle i Forsvaret skal være tydelig i grensesetting og ha et avklart forhold til rusmidler. Vi skal og vi vil påvirke og vi skal uavbrutt uttrykke Forsvarets klare budskap: Forsvaret har nulltoleranse for misbruk av alle rusmidler. BRY DEG handler om å ta viktige valg i livet. BRY DEG handler om å vise omsorg, ta ansvar og vise respekt for Forsvaret og alle som jobber her. Ved å BRY DEG utviser du mot. Ved å BRY DEG er du en ekte soldat, Harald Sunde, General og Forsvarssjef Det er utarbeidet undersvisningsmateriell som kursdeltagerne får med seg og bruker på egen avdeling, blant annet store plakater med et tydelig budskap fra Forsvarssjefen om å BRY SEG. Disse plakatene vil bli hengt opp på strategiske steder i de respektive avdelinger. Videre er det produsert en brosjyre som i februar vil bli sendt ut sammen med tidsskriftet F (Tidligere Forsvarets Forum) til om lag 80.000 husstander i hele landet. Hvis bare en tredjedel av de som til enhver tid er i Forsvaret av ansatte og vernepliktige, deltar på denne undervisningen, vil om lag ti tusen personer ha vært med på opplæringen. Til sammen vil da undervisningen, brosjyren og plakatene kunne nå om lag en kvart million mennesker. Dette bør gi en svært god effekt i det narkotikaforebyggende arbeidet i landet vårt. 1-2010 13

samband Sambandstjenesten - unik Storbritania Tyskland Nederland med Luxembourg og Belgia Serbia med Kroatia, Slovenia, Bosnia- Hercegovina, Montenegro Den nordiske sambandsmannsordningen er unik på mange måter. Ikke bare er det et samarbeid på tvers av landegrenser, det er også på tvers av myndighetsgrenser. I snart 30 år har tjenesten vært en viktig del av den internasjonale kriminalbekjempelsen for Norge sin del. AV ROAR SELLEVOLL Kosovo Spania med Portugal PTN-samarbeidet Politi- og toll i Norden ble initiert i 1982 på et nordisk justisministermøte. Formålet var å bekjempe - gjennom en felles nordisk ordning den økende narkotikakriminaliteten rettet mot Norden. I dag er sambandsmennene såkalte generalister og dekker alle områdene innen kriminalitetsbekjempelse. Grunnpilaren i PTN-samarbeidet er sambandsmennene. De representerer tollog politimyndighetene i Norge, Finland, Island, Danmark og Sverige i sitt vertsland. Noen av sambandsmennene er også sideakreditert til andre land. Foruten PTN-sambandsmennene er både Interpol og Europol viktige fora for norsk toll og politi. All kontakt med sambandstjenesten går via «Desken Kripos» eller «Desken TAD» med mindre annet er avtalt på forhånd. Albania med Makedonia Syria med Jordan og Libanon 14 1-2010

samband kt i verdenssammenheng Estland Latvia Russland Litauen Hviterussland Polen Romania Bulgaria Kina Tyrkia Pakistan med Afghanistan De forente Arabiske Emirater Thailand INTERPOL (International Criminal Police Organisation) ble etablert i 1923 og er den eneste verdensomspennende politiorganisasjonen, med over 187 medlemsland. (2009) INTERPOL er betydningsfull i kampen mot internasjonal kriminalitet og opererer i henhold til den internasjonale menneskerettighetserklæringen og nasjonal lovgivning i de enkelte medlemsland. INTERPOLs generalsekretariat ligger i Lyon i Frankrike, og der tjenestegjør to representanter fra norsk politi. Europol er EUs organisasjon for politisamarbeid innen kriminaletterretning. Med kriminaletterretning menes innhenting av ulike typer opplysninger om kriminelle og deres aktiviteter til bruk i etterforskning og analyse. Norge har siden 2002 utvekslet etterretningsinformasjon og annen relevant informasjon med Europol, og har en representant fra politiet og en fra tollvesenet utplassert ved hovedsetet i Haag i Nederland. 1-2010 15

GBL Risikabelt stof Forskjellen kan bety mange år i fengsel og smuglerne løper liten risiko. Uenigheten i hvorvidt GBL og fenazepam skal ligge inn under derivatregelen tjener kun omsetterne. Taperne er kontrollmyndighetene og ungdom som tar overdose på GHB. AV LARS KOSTVEIT I juni 2009 avsa Norges Høyesterett en dom som skulle få stor betydning ikke bare for de tiltalte, men også for fremtidige omsettere av det mange ser på som narkotika. For menigmann er det vanskelig å skjønne at et stoff, som alle kan koke om på kjøkkenet for å få et livsfarlig narkotisk stoff, ikke strafferettsmessig skal være på linje med sluttproduktet. Hvis man velger å drikke GBL (gammabutyrolakton) omdannes det til GHB (gammahydroksybutyrat) i kroppen. Men isteden for dommen fra lagmannsretten på seks år og seks måneder, fikk smugleren og omsetteren av GBL to år og ni måneder i høyesterett. Kun fire av disse månedene ble gjort ubetinget og disse var utholdt i varetekt. Mannen ble dømt etter straffelovens 162, første, jfr andre ledd, for denne delen av tiltalen. I STRID MED EMK Høyesterett skulle i sin dom ta en avgjørelse på om GBL, som ikke står på narkotikalisten, er derivat av GHB. Tingretten hadde kommet til at dette ikke var tilfellet, mens lagmannsretten konkluderte med at GBL måtte anses som et derivat av GHB. De domfelte anket saken videre med følgende begrunnelse: GBL kan ikke anses som derivat av GHB. Subsidiært at det vil være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 7 å anvende derivatbestemmelsen da straffebestemmelser etter praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol må inneholde en klar og uttømmende beskrivelse av den straffbare handling. I tillegg hadde de bemerket at det ved straffeutmålingen måtte tas hensyn til at spredningsfaren for GHB er mindre enn for de mer vanlige narkotiske stoffene, da stoffet ikke er lett omsettelig. Påtalemyndigheten anførte at det må være tilstrekkelig for å tilfredstille det strafferettslige krav om lovhjemmel at en likefrem lesning av loven må vekke tvil om dens forståelse. I tillegg mente aktoratet at derivatbegrepet i narkotikaforskriften er videre enn det rent kjemiske derivatbegrepet. at selv om det er mulig å lage GBL av GHB, er GBL ikke avledet av GHB ved ombytting av atomer eller atomgrupper. Når dette ikke er tilfellet kan GBL i forhold til narkotikaforskriften ikke anses som derivat av GHB. KRIPOS IKKE ENIG I 2002 la Statens Legemiddelverk til grunn at GBL omfattes av derivatregelen i narkotikaforskriften. Dette standpunktet ble fulgt opp i en pressemelding fra legemiddelverket året etter. Kripos tok i 2008 avstand fra denne tolkningen. I Borgarting lagmannsrett avsa man en dom i 2008 hvor det ble lagt til grunn at GBL er et derivat. Denne dommen ble anket til Høyesterett, men den gangen ble anken ikke tillatt fremmet. Høyesterett sier i dommen fra juni 2009 at brev og pres- Mange GHB-overdoser i konferansebyen Antallet overdoser i Bergen har økt med nærmere 40 prosent i 2009 i forhold til året før. GHB/GBL-overdoser står for over en tredjedel av disse, noe som utgjør 193 tilfeller. Disse overdosene skjer ofte i forbindelse med fester, og dette er en ny type unge brukere som ikke har noen tilknytning til Nygårdsparken, sier Guttorm Brattebø, leder ved akuttmedisinsk seksjon på Haukeland sykehus. Selv tunge heroinmisbrukere i byen sier at det er pisse farlig og at de skyr stoffet som pesten. 2.000 KILO Den tiltalte hadde innført 2000 kilo GBL fra Kina til Norge. Halvparten av dette hadde GBL må anses som et forstadium til han gjort om til 700 kilo GHB. Ifølge lagmannsretten GHB. Den vanligste måten å lage GHB på, kan en kilo GHB sammenlig- er å varme opp GBL og tilsette en basisk løs- nes med 50 gram hasj. Dette ut fra en vurdering ning, for eksempel natronlut. Det er også av brukerdoser og farlighetsgrad. mulig å tilbakeføre GHB til GBL ved å tilføning, Denne vurderingen delte Høyesterett. re syre. Vår høyeste domstol legger til grunn 16 1-2010

GBL f - liten risiko semeldinger, som ble sendt av legemiddelverket, ikke kan erstatte vedtak om å føre opp stoffet på narkotikalisten. SAMME FOR FENAZEPAM I slutten av november i fjor ble det holdt ankeforhandling med lagrette i Frostating lagmannsrette. En mann var tidligere samme år dømt i tingretten for å ha innført ca. 1,850 kilo pulverstoff inneholdende fenazepam. Ifølge tiltalen hadde han oppbevart 1,750 kilo pulverstoff og 28 580 tabletter inneholdende samme stoff i februar 2008, samt solgt 30.000 fenazepamholdige tabletter. Dommen lød på fire år ubetinget fengsel. Anken gjaldt om fenazepam var et derivat og derved å anse som narkotika. Det var innkalt to sakkyndige som skulle uttale seg. Cand. Pharm. professor Asbjørg Solberg Christophersen svarte bekreftende på at fenazepam var avledet av ett eller flere stoffer på Narkotikalisten. Konklusjonen etter hennes redegjørelse var at fenazepam er blitt fremstilt fra klonazepam. Hun sa at dette ikke var noen enkel kjemisk prosess. Dette i motsetning til GBL, som etter hennes definisjoner, var avledet av GHB ved ombytting av atomer eller atomgrupper hvor den kjemiske prosessen kun krever ett trinn og kan gjennomføres uten kjemisk kunnskap. BØNES IKKE ENIG Tormod Bønes, som er seniorrådgiver ved Kripos, ga uttrykk for at fenazepam ikke er avledet av et stoff som er inntatt på Narkotikalisten. Dette begrunnet han med at stoffet må tilvirkes etter en egen synteserute og med helt spesielle utgangskjemikali- 1-2010 er. Bønes kunne likevel ikke utelukke at fenazepam kunne dannes av klonazepam. I likhet med Christophersen sa seniorrådgiveren at, sett fra en kjemikers synspunkt, er GBL et derivat av GHB. Mannen i 30-årene, som sikkert hadde tjent gode penger på å selge narkotiske tabletter, ble i lagmannsretten frifunnet. Ikke uventet vedtok han dommen på stedet. HASTEPROSEDYRE? Erfaringsmessig tar det veldig lang tid å få nye stoffer inn på Narkotikalisten. Ifølge overlege Svein Skjøtskift ved Avdelingen for rusmedisin på Haukeland universitetssjukehus, tar det ofte minst seks måneder fra prosessen er i gang til det narkotiske stoffet er inne på listen. I våre naboland Danmark og Sverige er GBL ansett som et narkotisk stoff. Hos naboen i øst har de ingen derivatregel, men det går vesentlig kortere tid å få nye stoffer inn på Narkotikalisten. Med jevne mellomrom kommer en gruppe bestående av fagfolk fra ulike etater sammen og diskuterer nye narkotiske stoffer. De samler fakta og skriver så et dokument som de sender til regjeringen. Her foreslår de at stoffet skal inn på Narkotikalisten, sier Gunnar Hermansson, redaktør i fagbladet til SNPF. Det kan være store forskjeller i hvor fort dette går, men man har opplevd at nye stoffer blir oppført tre uker etter at forslaget er sendt inn. NNPF ba om en redegjørelse fra Statens legemiddelverk på hvor saken står og fikk svar fra seniorrådgiver Anne Onsgård Sagabråten. Hun opplyste at Legemiddelverket forbereder en høring med henblikk på oppdatering av Narkotikalisten. De vil vurdere å gjennomføre en hasteprosedyre i form av kortere høringsfrister for enkelte stoffer. Bruk av en slik hasteprosedyre forutsetter at Helse- og omsorgsdepartementet kan slutte seg til at det foreligger en tilstrekkelig begrunnelse. Det bør kanskje ikke være veldig vanskelig, eller ta veldig lang tid, å forfatte den begrunnelsen. Narkotikalisten: Fastsettes av Statens legemiddelverk Hjemlet i narkotikaforskriften 3 nr. 2 I listen oppføres de stoffer og droger som kommer inn under: Den alminnelige narkotikakonvensjonen av 1961 Konvensjonen om psykotrope stoffer av 1971 Narkotikaforskriften: Som narkotika regnes også salter og derivater av de oppførte stoffer eller droger og mulige isomere, estere og etere av stoffene eller deres salter. Preparater regnes som narkotika m.v. når de inneholder stoff eller droger som nevnt. Derivat: Substantivet derivat er dannet av verbet derivere, som er av latinsk opprinnelse og betyr avlede, utlede Derivatalternativet finnes i narkotikaforskriften 2 annet ledd En kjemisk forbindelse er et derivat av en annen når den formelt kan avledes av denne ved ombytting av visse atomer eller atomgrupper med andre. 17

smått og godt Bailey hadde en god dag I starten av desember ble en 25 år gammel mann fra Nederland stanset av tollere i Kristiansand. Han oppga at han skulle til Oslo og lete etter en venninne som hadde rømt hjemmefra. Leteaksjonen skulle ifølge nederlenderen vare i en uke. Men det blir nok lite leting og et lengre opphold i landet siden tollhunden Bailey fant 17 kilo amfetamin i bilen hans. Politiet i Agder overtok både narkotikaen, mannen og saken. Mer enn til eget bruk I midten av januar i år ble fire menn pågrepet i en narkotikaaksjon i Ringsaker. Tjenestemenn fra både Gudbrandsdal og Vest-Oppland politidistrikt deltok når det ble slått til mot fire adresser. Det ble beslaglagt hasj og amfetamin, sier lensmann i Ringsaker, Terje Krogstad. Fangsten ble på 20-30 gram amefetamin og 80 gram hasj. Det er såpass med mengder at det er lit mer enn til eget bruk, sier Krogstad, som også legger til at de har økt satsingen mot narkotikamiljøet i distriktet. Utrygt i rommet På et toalett i en strengt bevoktet romfergehangar ble det funnet en mindre mengde kokain. Det er romfergen Discovery som er under oppussing i hangaren. NASA frykter nå at vedlikeholdet på den noe kompliserte flymaskinen ble utført i narkorus. Alle de 200 som jobbet i hangaren da beslaget ble gjort ble testet før de fikk dra hjem. NASA vil nå dobbeltsjekke utstyret på Discovery før den skal frakte forsyninger til den internasjonale romstasjonen. En kjenning... Munnspray med thc og alkohol I Ålseund måtte en mann flykte fra leiligheten sin da han oppdaget at uvedkommende hadde tatt seg inn. Mens mannen løp fra stedet tok tyvene med seg en PC og flere andre gjenstander. Det noe spesielle var at mannen kjente igjen en av innbruddstyvene og politiet fikk derfor en enkel jobb. De fant flere av de stjålne gjenstandene og også noe narkotika på den pågrepne. Fant bag full av amfetamin Det er ikke alle narkotikamisbrukere forunt å finne en bag full av favorittstoffet sitt på tur i parken. I fjor ble en 44 år gammel mann stanset på Halhjem fergekai med en bag full av amfetamin. Forklaringen til mannen var at han hadde funnet bagen i en park i Stavanger, noe som jo var kjekt siden han selv bruker amfetamin. Han regnet med å få dekket sitt forbruk i lang tid fremover ved partiet han hadde funnet. Retten trodde ikke mye på denne historien og mannen ble dømt til tre år og fire måneder bak murene. Under ransaking ble det også funnet mer stoff, to rifler, en revolver og ammunisjon. Våpnene ble inndratt sammen med 120 000,- kr. i kontanter. Fire små, lekre sprayflasker med ulike fargekoder, i en toalettveske. PA - Pocket Alchemy er eneste merkingen. Da tjenestemannen spurte den kontrollerte i grønn sone hva dette var, opplyste kontrollobjektet at dette var parfyme. Men sannheten er nok at dette dreier seg om en munnspray med narkotika og alkohol. TEKST ROAR SELLEVOLL FOTO TOLL Det er ikke alltid lett for tjenestemennene å vurdere produktene de kommer over i ulike kontrollsituasjoner. På Gardermoen fattet en toller mistanke til noen sprayflasker som ble funnet i bagasjen hos en reisende fra Amsterdam. Først Ikke lett å holde på det man ikke har i hånden En av tollvesenets firebeinte hjelpere ga utslag på en 21-åring som satt på Københavnbussen i starten av januar. Mannen hadde svelget 710 gram heroin, noe som vanligvis gjør det vanskelig for de ivrige hundene. Men det spørs om ikke bussturen ble litt lang for mannen fra Portugal for en av de 70-80 pakkene hadde kommet ut. Dette gjorde at hunden markerte, tollerne fant stoffet og turen mot Bergen ble stanset. Partiet har en gateverdi på litt over 700.000 kroner. ble det hevdet at det var parfyme. Dereter var det olje til å smøre på tørr hud. Sannheten er at det er en blanding av alkohol og cannabisolje, ment for å spraye i munnen slik at man får en rus. De ulike fargekodene representerer ulike tilsetninger, som peppermynte, appelsin osv. Innholdet (oljen og alkoholen) i sprayflasken skiller seg hvis man ikke ryster den, I dette tilfellet ble mistanken forsterket ved at vedkommende hadde med seg litt marihuana og hasj, 10 cannabisfrø, 2 jointer med hasj og noen ecstasy tabletter. Saken kommer på trykk etter tips fra Romerike lokallag av NNPF. Ta kontakt med Motgift på motgift@motgift.no om du har tips til artikler som bør publiseres i blandet. Ufin spøk Man kan spøke med meste, men bør kanskje unngå å kopiere en sikkerhetsansatt på flyplassen i Philadeliphia. 22 år gamle Rebecca var i utgangspunktet redd for å fly etter mye snakk om terror i USA. Det spørs om dette ble noe bedre da en uniformskledd sikkerhetsvakt dro opp en pose med narkotika opp fra bagen hennes. Rebecca begynte å kaldsvette, fikk hjertebank og ble målløs da hun så posen med det hvite pulveret. Vakten så strengt på henne, men begynte å glise og sa at det bare var en spøk. Han hadde dratt posen opp av sin egen lomme. Ikke uventet jobber ikke kontrolløren ved flyplassen lenger. 18 1-2010

lokallag Tusen ekstra narkotikasaker Valutahund, Gatepatruljen og bry deg var temaer som ble omhandlet på lokallagets andre seminar. AV ESPEN SANDVOLD Tidlig i februar gjennomførte NNPF Romerike sitt andre seminar siden lokallaget ble stiftet høsten 2007. Kvelden ble en fin anledning for de vel 40 fremmøtte til å få faglig påfyll fra meget gode foredragsholdere og ikke minst knytte bånd og kontakter med kolleger og ansatte på tvers av etater. De fremmøtte var en god blanding av ansatte fra politi og tollvesen. POLITIMESTERÅPNING Seminaret ble åpnet av politimesteren i Romerike, Jørgen L. Høidahl. Høidahl roste engasjementet og initiativet til NNPF Romerike og seminaret og sa at narkotikaarbeidet krever fokus også utenfor ordinær arbeidstid for politiet og på andre arenaer og i så måte mente han at slike samlinger som dette er viktig. Han benyttet videre anledningen til å rose samarbeidet mellom politi og tollvesen på Gardermoen. Samtidig minnet politimesteren om at distriktet for 2010 skal ha en økning på 1000 ekstra narkotikasaker. Dette mente han burde være oppnåelig i form av at budsjett-og mannskapssituasjonen nå ser ut til å være så vidt god at utsiktene til å få til et godt år for distriktet burde være tilstede. Politimesteren sa seg også fornøyd med innsatsen mot narkotika i 2009, og pekte da særlig på innsatsen i siste del av 2009 hvor flere målrettede aksjoner ga meget gode resultater og man oppnåde sågar i Romerike en overoppfyllelse i antall narkotikasaker, også i forhold til 2. og 3.leddssakene. Høidahl pekte på at man for 2010 s del spesielt ønsker å øke antallet 1.ledds-og legemiddellovensaker og at måltallet for 2. og 3.leddssaker forblir uendret i 2010. Videre opplyste politimesteren at en publikumsundersøkelse viser at 62% av innbyggerne i Romerike mener politiet gjør en god jobb opp mot narkotikasituasjonen, dette er etter nasjonal målestokk et godt resultat i følge Høidahl. VALUTAHUND I tillegg til at Tollvesenet hadde mange fremmøtte på seminaret, hadde de også to meget interessante forelesninger med to gode og engasjerte foredragsholdere. Toller Kristin Skulstad med hunden Ben viste interesse for penger ved å demonstrere et søk. Hun kunne opplyse at det pr i dag finnes tre valutahunder i Norge. England er foregangslandet hva gjelder slike hunder og der har man pr i dag 30 valutahunder i tjeneste. 1-2010 Hundene markerer på større mengder sedler og hun opplyste at man mener det er kombinasjonen av papiret sedlene er trykt på og trykksverten som hundene markerer på. Skulstad påpekte at dette er hunder som er sosiale og trygge på mennesker, dette er helt nødvendig fordi hundene jobber i miljø hvor det ferdes mange mennesker. Til slutt informerte Skulstad om at valutahunden kan brukes av politiet ved f.eks ransaking av eiendommer, biler etc. Det ble en fin kveld med mye faglig påfyll for medlemmene i lokallaget. IVRIG TOLLER Toller Arild Øverby var neste foredragsholder. Øverby jobber ved Kontrollkontoret Oslo og har primært sitt virke på Oslo Lufthavn Gardermoen. Han kalte sitt foredrag Posten- Norges største narkotikadistributør. Øverby opplyste forsamlingen på en glimrende måte og la frem flere flotte eksempler på godt arbeid av tollerne. Han fremla hvordan man som toller kunne kontrollere postsendinger og hvilke klassiske tegn man ser etter for å plukke ut interessante brev, pakker og forsendelser. Ved hjelp av kunnskap, teft, hunder og røntgen greier disse tollerne å avdekke større og mindre forsendelser på veg inn i landet. I januar 2010 hadde tre ansatte ved Kontrollkontoret alene gjort 76 beslag hvorav 13 av disse er såkalte alvorlige saker (mer enn 1 kg hasj, 100 gr pulver, 1000 tabletter). I hele 2009 tok de tre ansatte 483 beslag hvorav 84 var alvorllige saker. Til slutt påpekte Øverby at det opplevdes at politiet ofte måtte henlegge disse sakene. GATEPATRULJEN Vidar Nesbu og Andre Stormorken holdt et meget interessant foredrag om Gatepatruljen ved Grønland politistasjon i Oslo. De orienterte om organisering, arbeidsmetoder og andre relevante ting som forsamlingen fant nyttig. Det ble gjennom deres foredrag en del nyttig dialog opp mot en del juridiske problemstillinger spesielt. Det spesielle med Gatepatruljen er at de jobber spesifikt mot ungdom under 18 år, således ble foredraget spesielt interessant. BRY DEG Lars Holmen holdt som alltid et engasjerende og spennende foredrag og som nyansatt Bry Deg-koordinator snakket han varmt om temaet. Holmen var i likhet med politimester Høidahl fornøyd med initiativet til NNPF Romerike og opplyste samtidig at i nær fremtid ville hele politi-norge ha NNPF-lokallag. Pr i dag er det 23 lokallag i Norge. LEDEREN Til slutt oppsummerte leder Anette Gultvedt kvelden med å si seg meget godt fornøyd med seminaret. Videre opplyste Gultvedt at et av hennes mål for 2010 er å få engasjert og involvert lederne i politiet i større grad i forhold til både NNPF s arbeid, NNPF-konferansen og generelt opp mot forebyggende narkotikaarbeid. 19

smugling Tomas Norges største dopingsmugler 20 Tomas var trolig Norges største dopingsmugler gjennom tidene til og med 2002. Da ble han pågrepet i en tollkontroll med 10 kilo amfetamin, ecstasy og store mengder anabole steroider. Tomas ble dømt til 12 års fengsel. AV HEIDI JOENSUU Det å holde foredrag på NNPF konferansen foran et publikum bestående av tollere og politi føltes bisart. Enkelte ansikter i salen kjente Tomas igjen fra sin kriminelle fortid. Allikevel vil Tomas betale tilbake til samfunnet på den eneste måten han kan. Ved å fortelle om hvordan og hvorfor hans kriminelle karriere utviklet seg slik den gjorde. GYMMEN Tomas sin oppvekst var normal og bra, og han hadde to velutdannede foreldre. Etter skole og fullført militærtjeneste, jobbet han utenlands og returnerte til Norge etter noen år. Ved en tilfeldighet havnet Tomas i en styrketreningsklubb. På begynnelsen av nitti-tallet var det lovlig å bruke anabole steroider, og innførslene ble regulert av Legemiddelloven. Steroidene kom fra land rundt Middelhavet, og i særdeleshet fra Spania. Innførselen var verken stor eller velorganisert, og først og fremst til privat bruk. Steroider ble sendt i posten, eller så passet man på å handle på sydenturen. KRIMINALISERING PÅ MIDTEN AV NITTI-TALLET Innførselen av anabole steroider til Norge ble kriminalisert på midten av nitti-tallet. Da sluttet de som tok inn anabole til privat bruk og andre aktører tok over, blant andre Tomas. Man organiserte seg, og da gjerne med en medhjelper i Sverige. Det var da lett å ta en mc-tur over grensen for å hente inn anabole. Fortsatt dreide innførselen seg om ganske små mengder. Og fortsatt var Spania størst som avsenderland. De mange nordmenn som bodde i Spania gjorde at det var lett å få med seg en sending i personbil eller på bussene fra solkysten til Norden. Det var heller ikke uvanlig å ta båt til Skagen, leie en seilbåt der og seile tilbake til Norge. Etter hvert forsvant land som Italia og Frankrike som leverandører og østblokklandene kom inn i bildet. Jo mer korrupt land, desto enklere var det å få fatt i anabole. Mot slutten av nitti-tallet foregikk smuglingen av anabole steroider i større og større skala, og ble mer forbrytelse- og strømlinjeformet. 9-11 Den vanligste modusen for den mer organiserte smuglingen var de såkalte trasketurene. De forløp seg på følgende måte; Man bestilte preparatet fra Spania, dro ned med en kurér som man dresset opp skikkelig. Deretter ble kuréren instruert til å kjøpe tax-free varer som en normal reisende, og kuréren kunne uten problemer reise til Arlanda med en veske full av anabole steroider. Etter at de strenge sikkerhetskravene ble innført etter 11. september aksjonen, ble man tvunget å tenke nytt. Og det var da man utnyttet den regulære lastebiltrafikken at storskalasmuglingen tok form. Tomas som var språkkyndig, reiste mye, var kreativ og hadde et stort kontaktnett, fikk nå en sentral rolle. Til slutt kontrollerte Tomas hele smuglingskjeden. Fra «trasketurenes» normalsending på 40-50.000 tabletter og 10.000 ampuller økte kvantumet til 500.000 tabletter og 20.000 ampuller med det nye moduset. Med fire til seks reiser i året tjente Tomas mye penger. Og alt Tomas tok inn kunne han selge etterspørselen var det ikke noe å si på. DEN KRIMINELLE ORGANISASJONEN Da Tomas skulle kjøpe inn et nytt parti ble pengene vekslet inn til euro eller lokal valuta. Innkjøpspengene ble tatt ut eller vekslet av noen utenfor den kriminelle organisasjonen. Dopingpreparatene ble bestilt i god tid via faks, e-post eller telefon. Selve kjøpet kunne ikke ta for lang tid, da det innebar en ekstra sikkerhetsrisiko. Når alt var klart dro Tomas ned til Spania og gjennomførte kjøpet. Steroidene ble så smuglet til Tyskland med lastebil. Fra Tyskland tok en annen lastebilsjåfør over og kjørte til Norge. Lastebilsmoduset var veldig sikkert og bra. Sjåførene kjørte i den regulære trafikken med fisk fra Norge til Holland, og ble lastet med blomster og frukt på returen. De ble sjelden eller aldri stoppet for kontroll. I Norge hadde Tomas fem-seks sentralt plasserte mellommenn som hentet sin andel av forsendelsen. Gode kunder kunne til og med 1-2010