Erosjonssikring av bruer. Utbedring av skadde bruer i Telemark

Like dokumenter
Bjørn Kristoffer Dolva, Region sør, Ressursavdelingen, Vegteknisk seksjon Innlegg på Teknologidagene i Trondheim

Erosjonsskader ved Middøla bru: årsak og tiltak

Naturfaredag Skagerak arena 7. april 2014

Notat: vurdering av erosjonssikringstiltak i utvidet område ved Svemorka.

Kunde: Statens vegvesen Region vest. Alsåkerbrua. Vannlinjeberegning og erosjonssikring

Erosjonssikring. NOTAT Oppdragsgiver: Skanska Oppdragsnr.: Dokumentnr.: NO-HYDRO-001 Versjon: -

Notat 1 MULTICONSULT. Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.:

Impleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B

Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen

Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B

Flomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke

1 Flom- og vannlinjeberegning

1. INNLEDNING NOTAT INNHOLD

A. NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Wolf Marchand KONTROLLERT AV. Wolf Marchand. Hydrologiske og hydrauliske beregninger for dimensjonering av kulverter

FAGRAPPORT HYDROLOGI VIKERSUND

Flomvurdering av utfylling ved Berentsen Mineralvandfabrik. Eigersund Mineral Vandfabrik AS

FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM

DBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark

Hydraulisk vurdering i forbindelse med bygging av ny Nes bru ved Harran i Nord-Trøndelag. Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke

Flomvurdering Sigstadplassen

Vannlinjeberegning for Rolvselve (015.JB7A), i Nore og Uvdal, Buskerud

Flomberegninger. Langmyrvegen 19 B

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr

Hydraulisk beregning av Middøla ved Middøla bru

Tiltaksplan Masseuttak i Frya elv

Vannstandsberegninger Åretta

Lundbekken, dimensjonering av erosjonssikring og vurdering av massebasseng

Skisseplan. Flomsikringstiltak i Verdalselva ved Vuku - Bygging av flomvoll - Forbedret flomavledningskapasitet for eksisterende kulvert

FLOMSONEKARTLEGGING FOR VIKØYRI

Flomberegning, vannlinjeberegning og vurdering av erosjonsfare Steia tun - Fjaler kommune DOKUMENTKODE RIVass-NOT-002

Miljøtiltak i vassdrag, NVEs erfaringer. Tommy Johan Granheim Region Nord

5- og 10-årsflom er deretter benyttet for å beregne vannstander og vannhastigheter for midlertidig bru og fylling:

Revidert håndbok N200

Tiltak i vassdrag. Omlegging og sikring av bekk ved Melkjær. Plan AKEB AS. Einar Beheim. Saksb: ehandl Vassdr.: Sign.: er.:

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå

Notat om forutsetninger og flomberegninger for konstruksjonene på parsellen Morgedal - Mostøyl

Flomberegning og hydrauliske beregninger for nye bruer ved Trofors i Nordland. Oppdragsrapport 4/2013 Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

STATENS VEGVESEN RAPPORT. Ny E6 Ulsberg-Vindåsliene-Korporalsbrua-Støren KAPASITETSBEREGNING FOR BRU OG KULVERT TIL ELV OG BEKKEKRYSSING

Hydraulisk vurdering for Rømua (002.D2Z) ved nye Hammeren bru i Sørum kommune i Akershus fylke

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon

Hydrologiske vurderinger i forbindelse med ny bru over Langvassåga i Rana i Nordland. Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke

NOTAT SAMMENDRAG. Bygg & Infrastruktur

Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata

Vannlinjeberegning Skorrabekken ved 200 års flom

Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

NOTAT Norconsult AS Gotfred Lies plass 2, NO-6413 Molde Notat nr.: 5 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Mosvollelva ved Ørnes sykehjem

RISIKOVURDERING FOR BEFARING AV FLOM (OVERSVØMMELSE) ELLER ISGANG

Flomberegning og hydraulisk analyse i forbindelse med nye bruer i prosjektet Helgeland Nord.

OPPDRAGSLEDER. Jan Inge Claudius OPPRETTET AV. Kjetil Sandsbråten. Tilpasning av masser langs planlagt bekkestrekning i Skytterdalen

Hydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun

Geoteknikk og geologi

Innledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning... 2 Vannlinjeberegning Oppsett Resultat... 4 Referanser... 8

Dimensjonering av erosjonssikring Mølnelva ved Salten Smolt AS

VANNSTANDSBEREGNING SAGELVA INNHOLD. 1 Beskrivelse av oppgaven. 1 Beskrivelse av oppgaven 1. 2 Nøkkeltall 3. 3 Beregninger 6.

FLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON

Eidsiva Vannkraft AS. Tolga kraftverk. Vannlinjeberegning i Glomma. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: R04 Versjon: E

Kunstbrua, vannlinjeberegninger ved Kistefoss

Aurland kommune. Flomsonekart i Flåm. Leinafossen kraftverk. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: C

FLOMVURDERING EIODALEN

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Vegårshei kommune v/ Chantal van der Linden

2 0 FEB Vår dato: 19 FEB, 2009 Vår ref.: Arkiv:

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget

Erosjonssikring av bruer i Telemark

Risiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet. med fokus på klimasårbare konstruksjoner. Arne Gussiås, Region midt

Oppdatering av femtidige flomstørrelser Hva kan vi vite om fremtidige flommer? Hege Hisdal

VEDLEGG: FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER REGULERINGSPLAN FV. 17 DYRSTAD - KVARVING. Steinkjer kommune

PROSJEKTLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn. Flomberegning for Tullbekken, Grasmybekken og strekninger uten bekker.

Hydraulisk analyse i forbindelse med ny E-6 på strekningen Sørelva-Storjord Nordland

NOTAT SAMMENDRAG RIVass-NOT-001. flomsonekartlegging og kulvertdimensjonering

3/15/0 105/36/0 3/14/0. Tegneforklaring og informasjon 3/15. : Rekkverk

NOTAT SAMMENDRAG. Standard rørlengde. Maks overdekning. Anbefalt diameter. Nødvendig lengde

Klassifisering av faresoner for kvikkleireskred i DOKUMENTKODE RIG-NOT-002

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA

LONA-VASSDRAGET I BAMBLE KRAGERØ KOMMUNER.

Den nedre grensen er satt nedstrøms Dalevegen sin krysning av Otra. Her er grensebetingelsen også normalstrømning.

NOTAT VURDERING AV FLOMFARE

Numedalslågen informasjon om celleterskler

Klimatilpasning i NVE

1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5

Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Parsell: Rv. 3 Grundset nord Elverum kommune

Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Fjelna på Vinjeøra. Oppdragsrapport B nr. xx/2013 Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke

NOTAT 1 INNLEDNING HYDRAULISK BEREGNING AV HØYLANDSKANALEN

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

Flomberegninger for Leira og Nitelva, behov for oppdatering?

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Vår dato: 1 A F U, 2009 Vår ref.: Arkiv: 411/127 Saksbehandler. Deres dato: Torger Wisth Deres ref.: B.

Flomsikring av Frya ved masseuttak

Areal + AS. Vannlinjeberegning Haugerenga Vest. Utgave: 1 Dato:

FISKESONER I ØJFFs FORVALTNINGSOMRÅDE

Referat fra møte vedrørende pilotprosjekt i Frya

Transkript:

Erosjonssikring av bruer. Utbedring av skadde bruer i Telemark Bjørn Kristoffer Dolva, Statens vegvesen Region sør. Innlegg på geoteknisk nettverksmøte i Oslo 4. mai 2011

Middøla bru, Tinn kommune i Telemark

3 rapporter om pilotprosjektet Fv 37 Middøla bru Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (november 2009) fra Lars Jenssen, NTNU. Oppsummerer de ulike beregningene og vurderingene som er gjort i tilknytning til prosjektet, herunder historikk, flomberegninger, hydrauliske beregninger og dimensjonering av erosjonssikringen. Flomberegning for Middøla (januar 20009) fra Erik Holmquist, NVE. Beskriver vassdraget og de relevante hydrometriske stasjonene, dokumenterer flomanalyser/-beregninger for vassdraget Middøla, en sidegren til Måna i Skiensvassdraget, og gir et grunnlag for erosjonssikring av Middøla bru. Rapporten gir også et historisk tilbakeblikk på store historiske flommer. Hydraulisk beregning av Middøla ved Middøla bru (januar 2009) fra Kari Svelle Reistad, NVE. Beskriver området, metodikken, databehovet og datainnsamlingen samt dokumenterer selve den hydrauliske modelleringen. Rapportene har noe forskjellig tilnærming til flomberegningene, og de vil derfor kunne gi et noe forskjellig resultat (nødvendig steinstørrelse) knyttet til dimensjonering av erosjonssikring.

Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (2009, L. Jenssen, NTNU) Middøla bru (08-1489), ligger der fylkesvei 37 krysser elva Middøla, i Tinn kommune, ca. 8 km øst for Rjukan, og den ble bygget i 1990. Fundamentene har blitt undergravd flere ganger, senest i 2008. På grunn av erosjonsproblemene blir brua brukt som case i prosjektet Klima og transport, delprosjekt 3.2, Erosjonssikring mot strømmende vann. Rapporten gir et sammendrag av de ulike beregningene og vurderingene som ble gjort i tilknytning til prosjektet

Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (2009, L. Jenssen, NTNU) Historikk, skader og utbedring, befaring av brua, vurdering av erosjonsproblem. Vinkelen mellom brua og elven er ca. 45 o. Brua er en fritt opplagt platebru i slakkarmert betong med spennvidde 20,3 m, fundamentert på landkar på sålefundamenter i elvekanten. Brua ble prosjektert av Statens vegvesen Telemark, og bygget av vegvesenets anleggsavdeling Eksisterende elvebunn på stedet bestod av grove steinmasser, med rund steinform. Fundamentene for brua ble gravd ned noe i eksisterende elvebunn. Det ble avrettet med pukk før sålene ble støpt som tørrstøp. Etter at landkarene var ferdige, ble det tilbakefylt med stedlige masser til litt over sålen. Det var ikke planlagt, og ble heller ikke utført, spesielle erosjonssikringstiltak ved brua.

Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (2009, L. Jenssen, NTNU) Historikk, skader og utbedring, befaring av brua, vurdering av erosjonsproblem. Flomskade 1, juni 2004 (Andreas Kåsa) Undergraving av vestre (høyre, sett medstrøms) sålefundament. Opptil ca. 80-90 cm undergraving i nedstrøms ende under sålen. Flomskade 2, juli 2007 (Olav Lahus) Ny undergraving av vestre fundament (høyre, sett medstrøms). Understøpen under sålen, som ble foretatt etter flommen i 2004, var undergravd i størrelsesorden 60-90 cm. Flomskade 3, juli 2008 (Bjørn K. Dolva) Ny flomskade i slutten av juli 2008. Det lavestliggende fundamentet på Mæl-siden (venstre, sett medstrøms), som tidligere ikke har hatt skader, ble undergravd i stort omfang. Opptil 1,5-2,0 m inn under fundamentet ble erodert vekk i nesten hele fundamentbredden. Elvebunnen ble erodert bort til et nivå om lag 1 m under opprinnelig underkant av fundamentet.

Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (2009, L. Jenssen, NTNU) Venstre landkar etter flomskade i juli 2008

Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (2009, L. Jenssen, NTNU) Fra oppstrøms side etter flomskade i juli 2008

Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (2009, L. Jenssen, NTNU) Fra oppstrøms side etter flomskade i juli 2008

Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (2009, L. Jenssen, NTNU) Fra nedstrøms side etter flomskade i juli 2008 Avslutning av sikring Bratt parti

Erosjon ved Middøla bru. Vurdering av årsak og forslag til tiltak (2009, L. Jenssen, NTNU) De viktigste konklusjonene er: Brua er bygget på en vifte av elveavsatt material, der man må forvente perioder med bunnsenking og bunnheving. Dét ble det ikke tatt hensyn til da brua ble planlagt. Undergraving av fundamentene skyldes ikke primært lokalerosjon, men bunnsenking over en strekning på flere hundre meter. Ulike flomberegninger gav svært ulikt resultat. Generelt er det viktig å være oppmerksom på at flomberegninger er usikre, og ta hensyn til dette ved dimensjoneringen. For Middøla bru var en enkel hydraulisk beregning (håndregning) tilstrekkelig nøyaktig, men beregning med numeriske modell gir bedre oversikt over strømningsforholdene. Eksisterende sikring fra 2008, unntatt nedstrøms avslutning, vurderes som tilstrekkelig. For å hindre undergraving, bør sikringen forlenges ned til Måna. Det er brukt sprøytebetong på eksisterende sikring. Det er ugunstig for miljøet og usikkert om sikringen blir mer stabil.

Aktuelle rapporter og dokumenter Erosjonssikring av bruer - prosedyre for gjennomføring av pilotprosjekter Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein (2009, NVE)

Miland bru

Miland bru

Miland bru

Fv.H-362 Bitu bru, Vinje

Fv.H-362 Bitu bru, Vinje

Fv.H-362 Bitu bru, Vinje

Fv.H-362 Bitu bru, Vinje I 2008 oppdaget undergraving av østre landkar. Rapporten gir grunnlag for å sikre og sluttføre reparasjonsarbeidet og tar for seg hydrologien i vassdraget Vannhastighet, vanndyp og strømningsregime brukes til å dimensjonere enkeltstein for erosjonssikring. Utløpet under brua er mest utsatt for store vannhastigheter. Tilpasset løsning består av blokkstein lagt i forband i bruutløpet og langs brukar. Flomkapasiteten til brua opprettholdes og det skal være et definert lavvannsløp midt under brua ved lave vannføringer som sikrer fiskepassasje.

Fv.H-37 Stavså bru, Vinje

Fv.H-37 Stavså bru, Vinje

Fv.H-37 Stavså bru, Vinje

Fv.H-37 Stavså bru, Vinje

Fv.H-37 Stavså bru, Vinje

Fv.H-37 Tansåi bru, Vinje

Fv.H-37 Tansåi bru, Vinje

Fv.H-37 Tansåi bru, Vinje

Fv.H-364 Ullern bru, Vinje

Fv.H-364 Ullern bru, Tinn

Fv.H-364 Ullern bru, Tinn

Ev.134 Vinje bru

Ev.134 Vinje bru

Ev134 Vinje bru

Bakkeveien bru, Bamble

Bakkeveien bru, Bamble