Fosseteråsen ** Referanse: Hofton T. H. 2013. Naturverdier for lokalitet Fosseteråsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. ( Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2012 Kommune: Øvre Eiker Inventør: THH Kartblad: Dato feltreg.: 13-09-2012 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 90% sørboreal 10% Areal: 2189 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Fosseteråsen ligger lengst sør i Øvre Eiker kommune, inne på åsen mellom Eikeren og Sandsvær, nordvest for det store mot de store sammenhengende vannene Øksne-Tistillen-Burvannet i sør og vest, og mot mer påvirket skog i øst og nord. Et isolert delområde i nordøst-lia på vestsiden av Tistillen inngår også. Fattige gran- og furuskogssamfunn dominerer helt. Furuskog dominerer åsrygger, tørre sør- til vestvendte hellinger og det sentrale platået, i form av grunnlendt bærlyng- og knausfuruskog på ryggene, mer produktiv bærlyngfuruskog-barblan- skogen i hellinger og dalsøkk er i hovedsak blåbærskog (stedvis en humid, suboseanisk variant). Rikere skog er begrenset til ganske små partier, i første rekke i sørvestskrenten øst for Tistillen (lågurtskog, inkludert et lite parti urterik vekselfuktig furu-gran-blandskogsfelt), sørøst for Store Brånevann er et parti frodig småbregneskog og frisk lågurtskog. Med unntak av reguleringen av de store vannene er området praktisk talt upåvirket av nyere inngrep, og omtrent hele om- gjennomgående ganske gammel, og relativt store arealer er naturskog med rikelig død ved (men svak kontinuitet). Østre del har mer påvirket granskog, med lite dødved. Eneste parti yngre suksesjonsskog står i østhellinga mot Øksne helt i sørøst. Fosseteråsen har middels store naturverdier i kraft av å være et velavgrenset, litt større område med sammenhengende eldre til gammel skog, hvorav ganske store arealer er gran-naturskog med rikelig død ved, verdifulle furuskogs-elementer inngår, og det er et av de klart største arealene med gammelskog i distriktet (som ellers er hardt påvirket av bestandsskogbruket). Andelen verdifullt kjerneområde-areal er ganske god. Imidlertid mangler området spesielle og høyt prioriterte skogtyper, andelen rike skogsamfunn er lav, kontinuiteten i død ved er svak, og artsmangfoldet ikke spesielt rikt (men en fyller i svak til moderat grad viktige nasjonale skogvern-mangler. Området vurderes som regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) i løpet av en lang feltdag 13.9.2012. Værforholdene var gode. Tilgang til området skjedde fra nord, men pga. styrtregn på sommeren (stormen Frida ) var skogsbilveien opp knapt kjørbar. Av denne grunn var det ikke mulig å bruke mer enn én dag i området. Det meste av området ble befart, bortsett fra den vestlige delen av området (dvs halvøya som skiller Tistillen og Burvannet, vurderes ikke å ha innvirkning på verken verdivurdering, avgrensningsvurdering (bortsett fra at kjerne 2 kanskje er noe større enn det som er tegnet inn på kartet), og det er heller ingen grunn til å tro at det er avvikende skogsamfunn eller påvirkningsgrad på de ikke-befarte partiene. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt, og med unntak av de ikke-befarte vestlige arealene er området godt undersøkt mht. vegetasjon, skogstruktur og avgrensning. Artsdokumentasjonen vurderes som middels, og det er nok en del uoppdaget av interessante artsforekomster (men artsmangfoldet er ikke spesielt rikt i området, og antall ikke-kartlagte arter er nok ikke veldig høyt). Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern, i regi av Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmannen i Buskerud og grunneier Mastebogen sameie. Tilbudsområdet omfattet et areal på 2232 daa. Avgrenset område er en tanke mindre enn -
Tidligere undersøkelser En kjenner ikke til at det er gjort relevante naturfaglige undersøkelser i området tidligere. Unntaket er noen få funn på Artskart (2013) av enkelte vanlige sopp på østsiden av Tistillen (kjerne 3) etter en tur av Terje S. Nilsen og Karin S. Nilsen 21.7.2012, og noen få fugleobservasjoner av vanlige arter ved Tistill-stua og Øksne av Per Øystein Klunderud, Anne Sø- Det er ikke lokaliteter fra området på Naturbase (2013). Sigve Reiso) naturtypekartlegging langs Neselva og Senningelva i Kongsberg, og Vesleelv-Burvannet i Øvre Eiker (Hofton dette partiet grenser til tilbudsområdets nordvestre kant. Arne Smørgrav har besøkt dette partiet 10.5.2013 og funnet enkelte vanlige lav og moser. Beliggenhet Området ligger lengst sør i Øvre Eiker kommune, inne på åsen mellom Eikeren og Sandsvær, nordvest for det store vannet Øksne. Naturgrunnlag ner østover fra Tistillen tydelig tre høydetrinn opp til selve ryggen av Fosseteråsen. Mye av arealet tas opp av et sentralt øst-nordøstvendte brattskråninger på vestsiden av Tistillen og Store Brånevann. Geologi Berggrunnen er fattig, og består av granitt i form av alkaligranitt (ekeritt) (NGU 2013). Løsmassedekket er gjennomgående tynt, og langs ryggene og brattkantene er det mye berg i dagen, mens søkkene og konkave hellinger har noe bedre jordsmonn. Klima Regionalklimaet i de høyereliggende åstraktene i distriktet er tydelig suboseanisk, med relativt høye nedbørsmengder, og tilhører den mer humide delen av svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) på Østlandet. Vegetasjonssonen er i hovedsak mellomboreal (MB), men varme sør-sørvestvendte brattskrenter har delvis et sørborealt preg. Lokalklimaet varierer mye, fra svært tørt og varmt på de skrinne åsryggene og i sør-sørvestvendte brattskrenter, til relativt humid i nord- og nordøstvendte søkk og hellinger. Vegetasjon og treslagsfordeling dominerer, med intermediær skog begrenset til mindre partier, og rikere skog bare fragmentarisk til stede. Langs åsryggene og i sør- og vestvendte hellinger samt på slakere mark på det sentrale platået dominerer furuskog. Ryggene har grunnlendt, tørr bærlyng- og partivis knausskog med en del berg i dagen. Mer produktiv bærlyngfuruskog-barblandingsskog står på bedre jordsmonn nedover i hellingene. Flatere terreng har røsslyng-blokkebærskog, og langs myrene er det smale kanter furumyrskog. Granskog inntar hellinger og dalsøkk med mer løsmasser. Det meste er fattig blåbærskog, i nord- og østvendt terreng ofte av en noe humid, suboseanisk variant (med bl.a. bjønnkam og kystjamnemose). Rikere partier er begrenset til ganske skrenten opp fra Tistillen, østvendt helling i sørøst mot Øksne, og svakt utviklet i østskrenten av Brånevannskollen. Sørøst litt høgstaudeskog. Granskogen er i liten grad oppblandet med andre treslag, men spredte lauvtrær inngår stedvis (mest i brattkanter). Yngre skog i sørøst har betydelig oppslag av yngre bjørk, noe selje, osp og gråor. Her ble det også sett noen få småtrær av spisslønn (eneste edelløvtrær i området). Skogstruktur og påvirkning Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid dominerer helt, og området er praktisk talt upåvirket av nyere inngrep (med unntak av reguleringen av Øksne). Hele området er imidlertid hardt gjennomhogd i gamle dager. Mye av furuskogen domineres av middelaldrende til halvgamle trær, og er fattig på død ved. Spredte, eldre (ofte tiurbeita)
er vanlig på eldgamle furuhøgstubber, slike er sett også inne i tett granskog vest for Nordre Skattjernet, og også et par - opp fra Øksne. Granskogen er mer påvirket i øst enn i resten av området. Østre del har stort sett ordinær skog i sein optimalfase til tidlig aldersfase, uten biologisk gamle trær, og med lite død ved (bortsett fra noen små konsentrasjoner med læger i tidlige stadier). Ellers er det ganske store arealer gran-naturskog med god sjiktning, en del halvgamle trær (virkelig gamle trær synes i stor grad å mangle), stedvis ganske mye gadd, og på betydelige arealer mye læger. Noen større partier har oppløsningsfase med store konsentrasjoner av læger. Kontinuiteten i død ved er imidlertid svak, gamle læger mangler i praksis helt. Eneste parti med yngre skog er østskråningen opp fra Øksne helt sørøst i området. Her står middelaldrende grandominert kelig på midten av 1980-tallet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Fosseteråsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Brånevannskollen Ø Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av store Brånevann, i østhellinga av Brånevannskollen, og består av ei bratt østvendt liside som blir noe slakere sørover. Berggrunn: alkaligranitt (ekeritt) (NGU 2013). Bioklima-region: mellomboreal svakt oseanisk (MB O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lia dekkes av granskog, mest av blåbærtype, med mindre felt svak lågurtskog og småbregneskog. Marka er delvis steinete i brattskråningen. I tillegg til gran inngår sparsomt bjørk og i øvre del i sør noen eldre osp. Skogen er relativt gammel. Det er sjiktet naturskog i alderse- og noe oppløsningsfase, med halvgamle og halvgrove trær, bra med gadd og rikelig med læger i tidlige og midlere nedbrytningsstadier. Gamle råtne læger mangler derimot nesten helt. kjuke (Skeletocutis brevispora) (VU). Svak kontinuitet begrenser imidlertid artsutvalget, og naturskogsartene opptrer bare sparsomt. På Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som har ligget upåvirket ganske lenge. Store Brånevann, Burvannet, Tistillen, Øksne henger sammen og er regulert til kraftproduskjon. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Lokaliteten har klare naturverdier knyttet til gammel granskog med mye død ved, men har bare ganske svak kontinuitet i død ved. Artsmangfoldet er middels rikt. Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er nødvendig for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. 2 Tistillen-Brånevann Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordøst for Tistillen og sørøst for Store Brånevann, og består av et småkupert og to- gammelskog vestover som burde inkluderes i lokaliteten (ikke undersøkt), mot øst er avgrensningen satt mot skrinn furuskog. Berggrunn: alkaligranitt (ekeritt) (NGU 2013). Bioklima-region: mellomboreal svakt oseanisk (MB O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området dekkes av kompakt granskog. Det meste er blåbærskog av en noe humid utfor- vendte hellinger sørøst for Store Brånevann skiller seg ut ved å ha frodig småbregneskog i veksling med frisk lågurtskog (intermediær er kompakt og relativt gammel, godt sjiktet skog i aldersfase og stedvis oppløsningsfase. Halvgamle og halvgrove trær dominerer, men i myrkanter står også noen tydelig gamle (grov bark, grove greiner langt ned). Det meste av området har brukbart med gadd og mye læger, stedvis i store konsentrasjoner (litt glissen oppløsningsfase), men nesten bare i tidlige og midlere nedbrytningsstadier, og kontinuiteten i har grovvokst, høyreist og virkesrik skog, men bare ganske lite dødved. Noen få eldgamle furuhøgstubber og furulæger med brannspor Artsmangfold: Store mengder læger gir i utgangspunktet gode forhold for vedlevende arter, og en del av de mer vanlige signal- og rødlisteartene av naturskogs-vedsopp er påvist. Svak kontinuitet begrenser imidlertid artsutvalget, trivialarter dominerer og naturskogsartene opptrer stort sett spredt og sparsomt (med unntak av granrustkjuke, som er relativt hyppig), og kravfulle/sjeldne arter er få. Påvist er duftskinn (Cystostereum murrayii) (NT), rosenkjuke (Fomitopsis rosea) (NT), kjøttkjuke (Leptoporus mollis), granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus), svartsonekjuke (P. nigrolimitatus) (NT), rynkeskinn (Phlebia centrifuga) (NT), kronepiggskinn (Sistotrema raduloides)
(NT), klengekjuke (Skeletocutis brevispora) (VU), praktbarksopp (Veluticeps abietina). På gamle, seinvokste grantrær i sumpskog vokser gammelgranskål (Pseudographis pinicola) (NT). Mengden skjegglav er sparsom, men litt gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT) og - for Store Brånevann). Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som har ligget upåvirket ganske lenge. Store Brånevann, Burvannet, Tistillen, Øksne henger sammen og er regulert til kraftproduskjon. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Lokaliteten har klare naturverdier knyttet til gammel granskog med mye død ved, er relativt stor, og er trolig blant de mest verdifulle granskogsområdene oppe på åsen mellom Eikern og Lågen. Imidlertid er kontinuiteten i død ved svak. Artsmangfoldet er middels rikt, med en god del naturskogsarter, men i lav tetthet. Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er nødvendig for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. 3 Tistillen Ø Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av Tistillen, og består av en langstrakt sørvestvendt brattskrent, avgrenset av vatnet i nedkant og skrinn, tørr furuskog på åsryggen bak. Berggrunn: alkaligranitt (ekeritt) (NGU 2013). Bioklima-region: mellomboreal/ sørboreal svakt oseanisk (MB/SB O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Skråningen har et tørt og solvarmt lokalklima, og domineres av mer eller mindre tørre skogsamfunn, men grunne søkk og små vannsig gir ganske varierte skogtyper. Det veksler mellom tørr bærlyngfuruskog, bærlyng-barblandingsskog, blåbærgranskog, en god del lågurtgranskog, og fuktige-våte søkk med fattig-intermediær småbregneskog og fragmenter av sumpskog. Inn mot bratta er det tørr rasmarks-blandingsskog. Lågurtskogen er dels fattig, men det er også en del halvrik barmatte-lågurtskog og lågurtskog med bl.a. blåveis (mest langs ei smal hylle langsmed lia). I sør, øst for sundet ved Tistillstua, er det vekselfuktig, urterik lågurt-barblandingsskog, med innslag av høgstauder langs våte søkk. Skogen er eldre-halvgammel, godt sjiktet, med trær mest av midlere alder og dimensjoner, men også med enkelte halvgamle innimellom. Av dødved inngår spredt til en del gadd og læger av gran i Lågurtskogen har trolig en ganske rik mykorrhizasoppfunga, med et visst (men ikke stort) potensial for interessante og rødlistede arter duftskinn (Cystostereum murrayii) (NT), granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus) og (i nord, nær de dødvedrike partiene i tilgrensende Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som har ligget upåvirket ganske lenge. Store Brånevann, Burvannet, Tistillen, Øksne henger sammen og er regulert til kraftproduskjon. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Lokaliteten har naturverdier knyttet til gammelskog av varierte typer, der størst interesse er knyttet til rikere lågurtgranskog og ikke minst urterik, vekselfuktig furu-gran-blandingsskog. Slike rike skogtyper er uvanlige oppe på åsplatået mellom Eikern og Lågen, og området har et i lokal sammenheng ganske høyt artsmangfold (men rike skogsamfunn og tilhørende artsmangfold er mye bedre utviklet i brattliene ned mot Eikern og Lågen). Artsmangfoldet er ikke spesielt rikt mht. spesielle/sjeldne/rødlistede arter. Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er fordelaktig for å bevare naturverdiene best mulig. Skjøtsel er ikke nødvendig. 4 Fosseteråsen N Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: C Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord på Fosseteråsen, og består av et nordvendt småkupert terreng med små, men markerte NV-SØ-gående dalsøkk, stort sett avgrenset mot tørrere furudominert skog. Berggrunn: alkaligranitt (ekeritt) (NGU 2013). Bioklima-region: mellomboreal svakt oseanisk (MB O1). sidene er det overgang mot bærlyng-barblandingssskog. Granskogen er kompakt, i overangen sein optimalfase aldersfase, med trær i hovedsak av moderat alder (noen få halvgamle, grovere trær). Skogstrukturen er stort sett ganske homogen og svakt sjiktet, men på mindre partier mer opprevet og bedre sjiktet der det har vært små sammenbrudd og etterfølgende god foryngelse. Det er jevnt over lite dødved, bortsett fra i sammenbruddspartiene, som har mye granlæger i tidlige nedbrytningsstadier. Artsmangfold: Ganske fattig, og typisk for blåbærgranskog med bare svakt utviklet naturskogsstruktur. Det humide, suboseaniske preget vises ved forekomster av bjønnkam og kystjamnemose. Artsmangfoldet av naturskogsarter er fattig, med sparsomme forekomster av granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus) og skjegglavene gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT) og sprikeskjegg (Bryoria nadvornikiana) (NT) som eneste påviste arter av interesse. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som har ligget upåvirket ganske lenge.
Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Lokaliteten har visse naturverdier knyttet til eldre, fuktig granskog, men naturskogsstrukturen er bare svakt utviklet, og artsmangfoldet er ganske fattig. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (verdi C). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er fordelaktig for å bevare naturverdiene best mulig. Skjøtsel er ikke nødvendig. 5 Fosseteråsen SØ Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog BMVERDI: B Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst på Fosseteråsen-ryggen ut mot Øksne, og består av et lite parti langs brekket av åsryggen og ned i bratt vestskrent, avgrenset av mer ordinær skog med lav tetthet av nøkkelelementer omkring. Berggrunn: alkaligranitt (ekeritt) (NGU 2013). Bioklima-region: mellomboreal svakt oseanisk (MB O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her er tørr bærlyngfuruskog med noe berg i dagen. Furuskogen er relativt gammel. Halvgamle og middelaldrende trær dominerer, men aldersfordelingen er god, og det inngår også noen tydelig gamle levende trær med vridd og utgjør viktige og sjeldne nøkkelelementer. Artsmangfold: De gamle høgstubbene og lægrene har potensial for furu-naturskogsarter som er sjeldne i dette distriktet. Påvist ble lys Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som har ligget upåvirket ganske lenge. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Selv om tettheten av biologisk gammel furu og død ved ikke er spesielt stor, er dette likevel ganske godt utviklet furu-naturskog. Furu-naturskog er sjelden i distriktet, og dette partiet har den eldste furuskogen i Fosseteråsen-området, og trolig også av den Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er nødvendig for å bevare naturverdiene best mulig. Skjøtsel er ikke nødvendig. Arealet er lite, og også omkringliggende furuskog før forvaltes som fri utvikling slik at også denne på sikt utvikler naturskogskarakter. Artsmangfold Tistillen, samt den østvendte lia mot Øksne helt sørøst i området, skiller seg ut. Disse partiene har en del typiske lågurt- nisk klima. potensial for rike samfunn av jordboende sopp. Unntaket er deler av kjerne 3 (brattskrentene øst for Tistillen), hvor stedvis relativt rik lågurtgrankog og vekselfuktig furu-gran-lågurtskog gir grunnlag for en ganske variert funga av mykorrhizasopp. er lite. I deler av granskogene er det på ganske store arealer store mengder læger, noe som i utgangspunktet gir gode forhold for vedlevende arter. En del av de mer vanlige signal- og rødlisteartene av naturskogs-vedsopp er da også påvist. Svak kontinuitet begrenser imidlertid artsutvalget, trivialarter dominerer stokkene, naturskogsarter opptrer stort sett spredt og sparsomt (med unntak av granrustkjuke, som er relativt hyppig), og kravfulle/sjeldne arter er få. store mengder), der gubbeskjegg og sprikeskjegg opptrer sparsomt. Lauvtrærne mangler i stor grad interessante lavsamfunn. På eldgamle furu-høgstubber er det potensial for noen interessante arter, selv om dette artsmangfoldet ikke er godt utviklet siden slike elementer er sjeldne i området. En slik art ble påvist i kjerne 5, nemlig lys brannstubbelav, som er en sjelden art tilknyttet eldgamle, oftest brannskadde furu-høgstubber.
Tabell: Artsfunn i Fosseteråsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Grasfamilien Festuca altissima Skogsvingel 1 2 1 Vintergrønnfamilien Monotropa hypopitys Vaniljerot 1 3 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 5 1 1 1 2 1 3 1 4 1 Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT 3 2 1 3 1 4 1 Leptogium saturninum Filthinnelav 2 2 2 Parmeliella triptophylla 2 2 2 Skorpelav Hypocenomyce anthracophila Lys brannstubbelav VU 1 5 1 Sopp vedboende Cystostereum murrayi Duftskinn 2 2 1 3 1 Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT 2 1 1 2 1 Okerporekjuke NT 1 1 1 Leptoporus mollis Kjøttkjuke 1 2 1 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 17 1 5 2 7 3 3 4 2 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 1 2 1 Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT 4 2 4 Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT 3 1 2 2 Sistotrema raduloides NT 1 2 1 Skeletocutis brevispora Klengekjuke VU 4 1 1 2 2 3 1 Veluticeps abietina Praktbarksopp 2 2 2 Avgrensing og arrondering Området er godt arrondert. Det er naturlig avgrenset langs de store vannene i vest og strekker seg derfra østover til forbi toppen av Fosseteråsen, inkludert dalsøkkene mot nord og sør, og omfatter i så måte omtrent hele det aktuelle åspartiet. Delområdet på vestsiden av Tistillen er egentlig mer å betrakte som et eget tilleggsareal i så måte. Det ser også ut til at området fanger opp det meste av gammelskogen i området. Unntaket er i nordvestre kant. Her er det gammelskog litt videre mot nordvest (både i vesthellinga av Brånevannskollen og i dalsøkket nordvest for Burvannet, opp av vann fra Store Fiskelausen til Burvannet (Statkraft 2012) vil det ikke gjennomføres inngrep i dette området ifbm. vannoverføringen. Andre inngrep Foruten reguleringen av Øksne-Tistillen-Burvannet-Brånevann er området nesten uten inngrep. En gammel hestevei/kjerrevei går fra Tistill-stua over neset ut i Øksne i sør og videre nordøstover. Det ser ikke ut til å være bygninger eller andre byggverk innenfor området. Vurdering og verdisetting Fosseteråsen har på mange måter middels naturverdier. Området er helt dominert av eldre skog og gammelskog, og foruten reguleringen av de store vannene er det tilnærmet uten nyere inngrep. Større arealer er relativt gammel gran-naturskog og det ikke er snakk om gammel furu-naturskog på annet enn helt små arealer, er dette viktige kvaliteter som er sjeldne i distriktet. Imidlertid er kontinuiteten i død ved svak, noe som merkes på artsmangfoldet som ikke utmerker seg som spesi- Området er representativt for det høyereliggende åslandskapet på ryggen mellom Eikeren og Sandsvær/Lågen, med god og rike skogsamfunn er bare i liten grad representert og ganske dårlig utviklet. Fragmenter av dette inngår likevel på mindre arealer, inkludert vekselfuktig urterik furu-gran-blandskog som trolig er sjelden i dette høyereliggende åslandskapet. Åsen Eikeren-Sandsvær er betydelig påvirket av bestandsskogbruket, Såpass store sammenhengende enheter av gammelskog som på Fosseteråsen, og særlig såpass store arealer med dødvedrik gammel granskog, er svært få i dette landskapet. Markenrud naturreservat (2675 daa, opprettet 17.12.2010) i Hof kommune 2 km sørøst for Fosseteråsen ble frivillig-vern-kartlagt i 2007 og vurdert som nasjonalt verneverdig (***) (Røsok 2008). Det området har større naturverdier enn Fosseteråsen. De to områdene ligger såpass nær hverandre at de gjensidig forsterker hverandres kvaliteter (bl.a. ved at spredningsavstand for arter er kort).
Arealet er ikke spesielt stort til å være et hovedsakelig mellomborealt fattig barskogsområde, men likevel stort nok til at det utgjør en akseptabel økologisk enhet. Avgrensningen er god, men det bør vurderes om det er mulig å få med litt mer gammelskog på vestsiden av Brånevannskollen/Burvannet NV. Området vil være et viktig bidrag til å øke verneandelen på Eikeren-Sandsvær-åsen, der naturskogsandelen er lav. På nasjonalt nivå oppfyller området i svak til moderat grad viktige mangler ved skogvernet. Av generelle mangler er (1) større arealer skog under naturlig dynamikk og (2) rødlistearter som til en viss grad er oppfylt. Av prioriterte skogtyper er egentlig bare (1) boreal naturskog, særlig granskog rik på død ved, representert, foruten fragmenter av (1) gammel furuskog og (2) lågurtgranskog. Oppsummert har Fosseteråsen middels store naturverdier i kraft av å være et velavgrenset, litt større område med sammenhengende eldre til gammel skog, hvorav ganske store arealer er gran-naturskog med rikelig død ved, innslag av verdifulle furuskogs-elementer, og det er et av de klart største arealene med gammelskog i distriktet. Andelen verdifullt kjerneområde-areal er ganske god. Imidlertid mangler området spesielle og høyt prioriterte skogtyper, andelen rike skogsamfunn er lav, kontinuiteten i død ved er svak, og artsmangfoldet ikke spesielt rikt. Fosseteråsen vurderes som regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Fosseteråsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteri- Kjerneområde 1 Brånevannskollen Ø 2 Tistillen-Brånevann Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Topo- variasjon Vegetasjonsvariasjon Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Rikhet Størrelse Arrondering *** *** * * * * * * * ** - ** *** *** * ** 0 * ** * * ** - ** 3 Tistillen Ø *** ** * * * ** * ** ** * - ** Samlet verdi 4 Fosseteråsen N 5 Fosseteråsen SØ Samlet vurdering *** * 0 * 0 * * * 0 * - * *** ** * ** 0 * * * 0 * - ** *** *** * * * * ** ** * ** ** *** ** Referanser om vannoverføring til Hakavik kraftverk. BioFokus-rapport 2012-3. NGU 2013. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ Røsok, Ø. 2009. Naturverdier for lokalitet Markenrud, registrert i forbindelse med prosjekt Frivillig vern 2007. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig Utredning. Statkraft 2012. Overføring av Store Fiskelausen. Konsesjonssøknad med prosjekt- og miljørapport. O/U-Prosjekt. November 2012.
Fosseteråsen (Øvre Eiker, Buskerud). Areal 2.189daa, verdi ** Flåtjern 358 Holmtjern 6610 Ålevanna 404 487 408 Blikktjernet 1 Brånavanna 2 4 Fosseteråsen 09 492 Burvannet 460 451 Nordre 5 459 Skattjernet Mørt Søndre 415 503 Fagervannet 464 Tistillen 3 08 Øksne Utrygg 474 Bjertnesflåren 6607000mN 514 es- 482 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2012 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Målestokk 1:17 000 Omr. for vurdering (DN/FM 2012) Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 Auretjernet Kartgrunnlag N50 Produsert 01.05.2013 550000mE 51 552000mE
Bilder fra området Fosseteråsen Fra toppen av Fosseteråsen mot vest. Foto: Tom Hellik Hofton Søndre Skattjernet. Foto: Tom Hellik Hofton Tistillen sett nordover, med kjerne 3 på høyre side. Foto: Tom Hellik Hofton Gammel granskog med mye dødved nord for Nordre Skattjernet, kjerne 2. Foto: Tom Hellik Hofton