Storberget NR utv. V * Referanse:

Transkript

1 Storberget NR utv. V * Referanse: Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011 Kommune: Trysil Inventør: THH Kartblad: 2117 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 100% (1540 daa) Areal: 1548 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Det aktuelle området består av en 1548 daa vestlig utvidelse av Storberget naturreservat. Storberget-Furuberget er et markant åsparti på den høyeste delen av kjølen mellom Trysilvassdraget og Ljørdalen, ca 5 km sørvest for Ljørdalen og 18 km øst-nordøst for Innbygda. Naturgrunnlaget er homogent, med jevne rolige hellinger som er dekket av ganske tjukke moreneløsmasser. Utvidelsesområdet består av for det meste nokså slake vestvendte hellinger, som i sør tiltar i bratthet under Storberget. Området har fattig fjellbarskog. Furudominert barblandingsskog er vanligst, mye er fuktig, dels forsumpet røsslyng-blokkebærskog i mosaikk med glissen myrlendt skog og små åpne myrdrag. Små felt bærlyngskog står på lave, tørrere rygger. Gran inngår mest som enkelttrær og mindre granholt, bortsett fra i kjerneområdet samt særlig i den bratte lia under Storberget som har kompakt blåbærgranskog med små halvrike innslag. Myrene er utelukkende fattige. Det meste av skogen er sterkt påvirket av tidligere gjennomhogster, og mye er noe glissen, halvgammel skog nesten uten biologisk gamle trær og med svært lite død ved. Den kompakte granlia under Storberget har sjiktet, nokså kompakt granskog i tidlig aldersfase uten gamle trær og nesten uten dødved. Kjerneområdet skiller seg markant ut; gammel naturskog med høyt innslag av del gammel furu, samt litt stående død furu. Området skiller seg lite ut fra store deler av de høyereliggende åstraktene i distriktet både mht. vegetasjon og skogstruktur/naturskogskvaliteter, og det meste av arealet har små naturverdier. Kjerneområdet har imidlertid gammel naturskog som er relativt lite påvirket, og såpass gammel skog er sjelden i distriktet og er bl.a. ikke påvist innenfor eksisterende reservat. Artsmangfoldet er imidlertid nokså fattig, selv om kjerneområdet har innslag av en del typiske naturskogsarter i til dels gode populasjoner. Området oppfyller isolert sett bare i liten grad viktige mangler ved skogvernet. Området forbedrer avgrensningen av eksisterende naturreservat svært mye, men det er uheldig at ikke mer av den kompakte granskogslia under Storberget inngår. Utvidelsesområdet til Storberget naturreservat vurderes isolert sett som lokalt verneverdig (*), men det er som supplement til eksisterende reservat (og som del av det større Granåsen-Storberget-området, som til en viss grad har storområdefunksjonalitet) at utvidelsen er relevant å vurdere. Først og fremst som følge av mye bedre arrondering, men også fordi et verdifullt kjerneområde med gammel naturskog som er mindre påvirket enn noe av det som er kjent innenfor reseservatet, vil utvidelsesområdet i vesentlig grad forsterke Storberget NR som et regionalt verneverdig (**) område. Feltarbeid Området ble ifbm. frivillig vern undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 10. september Med tilgang fra nordvest ble hele området gjennomgått. Værforholdene var gode. Lettgått og slakt terreng, homogene naturforhold, bare små arealer skog av betydelig biologisk interesse, og gode værforhold, gjorde at området var enkelt å få oversikt over på relativt kort tid. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt for alle aktuelle kartleggingsparametre, også for artsmangfoldet (potensialet for spesielle/sjeldne/rødlistede arter er relativt lite). Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern. Det på forhånd avgrensete undersøkelsesområdet omfattet et areal på ca 1490 daa, og dekket mesteparten av den vestvendte hellingen mellom Storberget-Furuberget og myrene i dalbunnen nordvestover til veien mellom Trysil og Ljørdalen (dvs. i hovedsak identisk med avgrenset område). Tidligere undersøkelser Eiendommen til Trysil Skog ble nøkkelbiotopkartlagt av WWF i 1998 (Bergmann 2000), og det ble da avgrenset en nøkkelbiotop på 203 daa med verdi B** oppunder Furuberget (lok Furuberget). Denne ble uendret innlemmet i naturtypekartleggingen (Reiso 2005a), og seinere innlagt som naturtypelokalitet på Naturbase (2012). Denne tilsvarer i stor grad kjerneområde 1 fra 2011-undersøkelsen (men det er mest fornuftig å snevre inn arealet noe). Enkelte artsfunn gjort under nøkkelbiotopundersøkelsen ligger på Artskart (2012), men disse synes å være grovt og noe feilaktig koordinatfestet. Det ble også avgrenset en restaureringsbiotop (lok Storberget) i granlia under Storberget, denne ble ikke innlemmet i naturtypekartleggingen pga. små kvaliteter. Ifbm. verneplan for skog på statsgrunn ble Furukjølen-Bjørnberget-Furuberget-Storberget avgrenset som et **-område på

2 4313 daa (Reiso 2005b), der det ble kartlagt 4 kjerneområder (1 B-verdi, 3 C-verdi) (også kartlagt ifbm. nøkkelbiotopkartleggingen på statsskogen i Trysil (Solås 2000). Som følge av dette ble Storberget naturreservat på 4072 daa opprettet (Naturbase 2012). Frivilligvern-tilbudet i 2011 er en utvidelse av eksisterende naturreservat. Beliggenhet Storberget-Furuberget er en markant ås på den høyeste, østlige delen av kjølen mellom Trysilvassdraget og Ljørdalen, på brekket før kjølskogene faller ned i Ljørdalen. Området ligger rett sør for veien mellom Ljørdalen sentrum og Østby, ca 5 kilometer sørvest for Ljørdalen og 18 kilometer øst-nordøst for Innbygda. Naturgrunnlag Mesteparten av området består av ei homogen sørvest- til vest-nordvestvendt liside, som fra litt større myrområder nede i dalbunnen stiger slakt opp mot Furuberget. Mot sør blir lia markant brattere, og går over i ei ganske bratt og lang vestvendt liside under Storberget, som fortsetter et godt stykke sørover ut av tilbudsområdet. Geologi Berggrunnen er fattig og består av sandstein og konglomerat (Sigmond et al. 1984), nærmere bestemt Trysilsandstein. berg i dagen. Klima Ljørdalen ligger i den delen av Skandinavia som er i størst avstand til havet, og dette gjenspeiles i et kontinentalt preget klima med varme somre og lange, kalde vintre. Mens dalførene i regionen ligger i svakt kontinental vegetasjonsseksjon (C1), har de høyereliggende kjølskogene et noe fuktigere klima og ligger trolig helst i overgangsseksjonen (OC). Lokalklimaet er derfor mer humid enn ventet, noe som trolig dels skyldes at den høye åsryggen fanger opp og drar til seg området helt mangler partier med stabilt høy luftfuktighet (i motsetning til bl.a. den østvendte lia av Granåsen i nordvest). Vegetasjon og treslagsfordeling Storparten av området dekkes av barblandingsskog med dominans av furu, men det står også en del gran her og der som ler har fuktig, dels forsumpet røsslyng-blokkebærskog i mosaikk med glissen myrlendt skog og små åpne myrdrag. Røsslyng-blokkebærskog er klart vanligste skogsamfunn. På små lave rygger med tørrere, veldrenert mark er det bærlyngskog. Grandominert skog inntar litt brattere, veldrenerte hellinger som blåbærskog, eller (sjelden) i form av grandominert røsslyng-blokkebær-barblandingsskog (bl.a. i kjerne 1). Bortsett fra vestlia av Storberget dekker granskog imidlertid bare små arealer. Denne lia skiller seg ut ved å ha kompakt granskog. Det meste er av vanlig blåbærtype, men på noen små lågurtskog (med mye mose og barmatter), og helt smale bånd med fattig høgstaudevegetasjon langs våte sig. Gullris, skogstorkenebb, gaukesyre, teiebær er observert her. Det er imidlertid bare den nordre biten av denne granskogslia som inngår i tilbudsområdet, og videre sørover er granskogen generelt av noe bedre bonitet og det er mer av halvrike innslag (mosaikker av småbregne- og lågurtskog). Myrene er for det meste bakkemyrer med stedvis små kildeframspring, men i dalbunnen der marka er slakere og dels kende fattige. Skogstruktur og påvirkning Det meste av skogen er betydelig påvirket av tidligere tiders gjennomhogster, og er i dag en relativt ordinær, halvgammel skog, med et ofte noe glissent skogbilde. En del halvgammel furu med avtakende vekst inngår, men det er middelaldrende trær som dominerer, og biologisk gamle trær og trær av grove dimensjoner mangler nesten helt. Både gadd og læger er svært fåtallige og meget spredt. Den kompakte granskogslia under Storberget er tidligere sterkt gjennomhogd (tallrike gamle, overgrodde stubber er synlige), og er nå en mer eller mindre godt sjiktet skog i tidlig aldersfase, uten biologisk gamle trær og grove trær, og med svært lite dødved. Øvre deler av hellingen opp mot Furuberget (kjerne 1) skiller seg markant ut ved å ha gammel naturskog som tydeligvis i langt mindre grad enn resten av området har vært utsatt for omfattende gjennomhogster. Av gran er det her godt innslag av gamle trær (inkludert virkelig gamle; særlig gjelder dette seinvokste, noe smådimensjonerte trær på forsumpet mark), grove gulrotgraner, og kontinuiteten i død ved er god, med en god del læger jevnt fordelt i alle nedbrytningsstadier, inkludert gamle, grove, sterkt nedbrutte. Det er også en del ganske gammel furu her, samt litt stående gammel gadd og høgstubber, men virkelig gammel furu mangler.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Storberget NR utv. V. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Furuberget V Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Areal: 189,6daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern Tidligere undersøkt av WWF i 1998 ifbm. nøkkelbiotopkartlegging på Trysil Skog (Bergmann 2000), og innlagt på Naturbase (2012) som lokalitet BN Furuberget. Ny beskrivelse og avgrensning erstatter gammel lokalitet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger opp mot toppen av Furuberget, og består av ei jevnt hellende, slak vestvendt liside, avgrenset av myrlendt terreng i nordvest og sør, mer påvirket skog i nedkant, og skrinnere skog opp mot toppen. Hele området dekkes av tjukk morene. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lia dekkes av fattig grandominert fjellskog med innslag av en god del furu og bjørk. Mye er fuktig røsslyng-blokkebærskog som en del steder er forsumpet, mens mindre felt er blåbærskog (med sterk grandominans) og fragmentarisk bærlyngskog. Skogen er oftest noe åpen, men godt sjiktet. I øvre del er skogen gammel naturskog. Her er det høyt innslag av tydelig gamle trær, grove gulrotgraner, på fuktig/våt mark (svært) seintvoksende og smådimensjonerte trær, og en god del læger jevnt fordelt i høyere, med markant færre biologisk gamle trær og lite død ved. trærne henger litt skjegglav, inkludert noe gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa), på stammene vokser granseterlav (Hypogymnia bitteri) og sukkernål (Chaenotheca subroscida), på gammel bjørk rustdoggnål (Sclerophora coniophaea), og på gammel furugadd blanknål (Calicium denigratum). Gammelgranskål (Pseudographis pinicola) er ganske vanlig på gammel gran og grangadd. På lægrene er duftskinn (Cystostereum murrayii) og svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) ganske hyppige, mens granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus) og praktbarksopp (Veluticeps abietina) mer sjeldne. Bruk, tilstand og påvirkning: Liten/ingen i nyere tid. Verdivurdering: Lokaliteten har gammel fjellnaturskog med god tetthet av viktige nøkkelelementer, og såpass lite påvirket skog er relativt sjelden i distriktet. Skogen er imidlertid fattig og høytliggende, og artsmangfoldet er ikke særskilt rikt. Verdien settes til viktig (verdi B). Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av det større naturskogsområdet på Furuberget. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for best mulig ivaretakelse av naturverdiene. Artsmangfold av epifyttiske lav og vedboende sopp. De interessante artene er knyttet til gamle levende eller døde stående grantrær (lav) og til granlæger (sopp). Artsmangfoldet tilknyttet furu og bjørk virker fattig. Det er imidlertid ikke påvist sjeldne og/eller høyt rødlistede arter, og artsmangfoldet må sies å være relativt fattig, og for eksempel klart fattigere enn deler av Granåsen naturreservat mot nordvest der det er påvist en god del sjeldne og kravfulle naturskogsarter av sopp og epifyttiske lav. Utenfor kjerneområdet er artsmangfoldet helt ordinært. Avvikende er imidlertid de små rikskogsfeltene nede i granlia under - melskogsarten gulskivevokssopp (Hygrophorus karstenii). I blåbærgranskog i denne lia ble skrubbær sett et par steder, en art som bare er kjent fra et fåtalls lokaliteter i østre Hedmark. Som del av et større, sammenhengende naturskogsområde (Storberget-Granåsen, anslagsvis km2 til sammen) har området delfunksjon som leveområde for arealkrevende gammelskogsarter av fugl.

4 Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Hypogymnia bitteri Granseterlav Skorpelav Calicium denigratum Blanknål NT Chaenotheca subroscida Sukkernål Sopp jordboende Hygrophorus karstenii Gulskivevokssopp 1 1 Sopp vedboende Cystostereum murrayii Duftskinn NT Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 1 1 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Sopp vedboende Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT Veluticeps abietina Praktbarksopp Avgrensing og arrondering Området er i stor grad et supplementsareal til eksisterende Storberget NR, som har en ganske dårlig arrondering og unaturlig avgrensning i dag utvidelsesforslaget omfatter i praksis hele den vestvendte lia nedenfor eksisterende reservat, og vil gi vesentlig bedret avgrensing siden en da vil få inkludert store deler av lisidene omkring Storberget-Furuberget. Det er både arronderingsmessig og med tanke på andel produktiv granskog uheldig at ikke mer av den bratte granskogslia under Storberget inngår (utenfor tilbudsområdet), selv om det her er noen gamle stripehogstfelt med hogstklasse 2-3. kunne utredes med tanke på inkludering i reservatet. Fordi Storberget-Granåsen er et større sammenhengende naturskogsområde som bør ses under ett bl.a. med tanke på storområdefunksjonalitet, vil det være et naturfaglig positivt tiltak å maksimere arealet av gammelskog i de to reservatene. Andre inngrep Området er helt uten nyere inngrep. Vurdering og verdisetting Utvidelsesforslaget til Storberget NR framstår som ganske typisk både vegetasjonsmessig og mht. skogstruktur/naturskogskvaliteter for høytliggende kjølskog i distriktet, med stor dominans av ganske ordinær halvgammel fjellskog som er fattig på viktige nøkkelelementer, og med et trivielt og fattig artsmangfold. Skogen er utelukkende fattig, men det er likevel en viss vegetasjonsmessig interesse knyttet til den homogene lisida med svært glidende og myke overganger mellom fastmarksskog (blåbær-bærlyngskog) til mye fuktig og forsumpet røsslyng-blokkebærskog, videre til barblandingssumpskog i hellende terreng, glissen myrskog og åpne myrdrag. Isolert sett er de klart viktigste naturverdiene knyttet til kjerneområdet, der det står gammel naturskog som er relativt lite påvirket. Såpass gammel skog, med gamle trær og kontinuitet i død ved, er temmelig sjelden i distriktet. Imidlertid er heller ikke her artsmangfoldet spesielt rikt, bl.a. er det ikke påvist sjeldne og/eller høyt rødlistede arter. Selv om området samlet sett har ganske ordinære naturverdier og representerer kjølskog som er ganske vanlig på betydelige arealer i distriktet, utgjør det et positivt tilfang til eksisterende naturreservat. Dette særlig pga. en mye bedre arrondering, men også fordi kjerneområdet innehar gammel naturskog med mindre påvirkningsgrad enn det som er kjent innenfor reservatet (Reiso 2005b). Det er imidlertid fortsatt klare svakheter arronderingsmessig særlig fordi bare mindre deler av den bratte granskogslia under Storberget inngår. Fordi maksimert areal eldre skog i seg selv er en kvalitet her (pga. at Storberget-Granåsen til sammen har en viss grad av storområdefunksjonalitet), teller også arealtilfanget ved utvidelsesforslaget positivt. Isolert sett oppfyller området bare i liten grad viktige punkter i mangelanalysen for skogvern. Av generelle kriterier inngår (1) skog under naturlig dynamikk men bare på relativt lite areal (kjerne 1), og på mer overordnet nivå også (2) storområder fordi området bidrar til arealøkning av Storberget-Granåsen som til sammen delvis faller inn under kategorien storområde (selv om samlet produktivt areal nok er under 10 km2). Av prioriterte skogtyper er det bare (1) boreal naturskog som inngår, men bare i begrenset grad pga. lite areal (kjerne 1). Isolert vurderes Storberget NR utv. V som lokalt verneverdig (*), men det er som supplement av reservatet det er mest fornuftig å vurdere utvidelsesforslaget, og det vil i relativt vesentlig grad styrke Storberget NR som et regionalt verneverdig (**) område.

5 Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Topo- variasjon Arter Vegetasjonsvariasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Furuberget V *** ** ** ** * * * * 0 ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** * ** ** 0 * * * 0 * * ** * Referanser Artskart Artsdatabanken. Bergmann C. Registrering av nøkkel- og restaureringsbiotoper, Trysil Skog. NORSKOG og WWF-Rapport Skog Nr Naturbase Direktoratet for Naturforvaltning. Reiso, S Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Trysil kommune. Siste Sjanse rapport Reiso, S Naturverdier for lokalitet Furuberget, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2004, DP 2. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig Utredning. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse. Solås, A Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statsskogene i Trysil. Ressursdata-rapport nr s.

6 Storberget NR utv. V (Trysil, Hedmark). Areal daa, verdi * Storkjølen 05 Furuber Storberget mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2011 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2011) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mE mE

7