Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Mjøvannsholene-Branturtangen * Referanse: Hofton T. H Naturverdier for lokalitet Mjøvannsholene-Branturtangen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2014 Kommune: Øvre Eiker Inventør: THH Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% Areal: 568 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Mjøvannsholene og Branturtangen ligger lengst sør i Øvre Eiker kommune, på åsen mellom Eikeren og Sandsvær, og består av to delområder på hver side av det store vannet Øksne. Mjøvannsholene på vestsiden består av en brei åsrygg med slake hellinger og grunne søkk ned på øst- og nordsiden, mens Branturtangen er en markert tange ut på østsiden av Øksne, med bratte hellinger på sidene. Fattig barskog dekker området. Furuskog og barblandingsskog dominerer åsryggene, mest i form av lyngskog, med mindre arealer knausskog på ryggene og lyngfuktskog i søkk og hellinger. Granskog i form av blåbærskog og humid blåbærfuktskog inntar søkk og hellinger med mer løsmasser. Den bratte, tørre og solvarme sørvestskrenten av Branturtangen har litt avvikende naturtyper; tørr blåbærgranskog med fragmenter av svak lågurtgranskog nederst i skråningen, og grunnlendt furuskog høyere oppe (med ørlite innslag av sesongfuktig svak lågurtfuruskog). Området er nesten helt upåvirket av nyere inngrep (med unntak av reguleringen av Øksne), og dekkes av eldre og halvgammel skog. Imidlertid er skogen sterkt preget av gamle dagers gjennomhogster, og er i dag i en suksesjonsfase/selvrestaureringsfase. Biologisk gamle trær og grov sterkt nedbrutt dødved mangler helt. Tre kjerneområder med halvgammel granskog og mye læger (men kun i tidlige og midlere nedbrytningsstadier) har naturskogsstruktur. Furuskogen er nær utelukkende vanlig eldre skog, dominert av middelaldrende til halvgamle trær med spisse kroner, og det er svært lite død ved av furu. Området har begrensete naturverdier det er nesten utelukkende fattige og vanlige barskogstyper, naturskogskvaliteter er dårlig utviklet, og artsmangfoldet fattig (med kun 4 NT-rødlistearter påvist). Det oppfyller ikke viktige nasjonale skogvern-mangler. Imidlertid har området en viktig landskapsøkologisk funksjon i kraft av sin beliggenhet nær inntil, og midt mellom, Markenrud naturreservat (verdi ***) og Fosseteråsen frivilligvern-tilbud (verdi **). Med et samlet areal på ca. 5,5 km2 utgjør de tre områdene et meget viktig trekløver, ikke minst siden dette landskapet er sterkt preget av bestandsskogbruket og har lav naturskogsandel. Mjøvannsholene-Branturtangen har isolert sett svake naturverdier, men vurderes som lokalt verneverdig (*), knyttet særlig til (1) områdets viktige landskapsøkologiske funksjon, men også til (2) tre kjerneområder med halvgammel granskog med mye læger. Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) Det var grått oppholdsvær med tett tåke, men værforholdene var tilfredsstillende for gjennomføring av feltarbeidet. Storparten av arealet i begge delområdene ble befart, mens småøyene ute i Øksne krever båt, og ikke ble sjekket (men de dekkes av fattig, triviell furuskog og det er svært lite sannsynlig at de har viktige naturverdier). Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt for alle aktuelle kartleggingsparametre (naturtyper, vegetasjon, skogstruktur, avgrensning og artsmangfold). Det ble ikke vurdert nødvendig å legge ned omfattende feltinnsats på artsdokumentasjon, siden området har svakt potensial for spesielle/sjeldne/rødlistede arter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig skogvern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Buskerud og Viken Skogeierforening/Norges Skogeierforbund på vegne av grunneier (Mastebogen sameie). Tilbudsområdet omfattet et areal på ca daa, fordelt på 736 daa på Mjøvannsholene vest for Øksne, 236 daa på Branturtangen, samt en del småøyer i Øksne (til sammen ca. 50 daa). Avgrenset område er en del mindre enn tilbudsområdet, idet ca. 394 daa på vestre og søndre del av Mjøvannsholene er triviell skog uten spesielle naturverdier og uinteressant i vernesammenheng, og derfor tatt ut. Dette er fattig barskog, storparten yngre-middelaldrende barblandingsskog (hogstklasse 3), mindre arealer vanlig eldre furuskog (helt uten naturskogselementer), små kanter med ordinær granskog. Det er også noe ungskog og en del nyere hogster. Heller ikke småøyene i Øksne er inkludert (men se Avgrensnings-kapitlet). Tidligere undersøkelser En kjenner ikke til at det er gjort systematiske, relevante naturfaglige undersøkelser i området tidligere. Noen artsobservasjoner fra Mjøvannsholene ligger på Artskart (2015); fugl av Arild Arnesen (inkl. NT-artene fiskemåke, strandsnipe og tårnseiler), sopp og karplanter og nordpadde av Terje S. Nilsen og Karin S. Nilsen (vanlige arter, samt duftskinn (Cystostereum murrayii)). Det er ikke lokaliteter fra området på Naturbase (2015). Fosseteråsen (avgrenset til

2 2189 daa) ca 1 km lenger nord på samme eiendom ble kartlagt som et frivilligvern-objekt i 2012, og vurdert som ** (regionalt verneverdig) (Hofton 2013). Beliggenhet Området ligger lengst sør i Øvre Eiker kommune, inne på åsen mellom Eikeren og Sandsvær, like inntil fylkesgrensa mot Vestfold (Hof kommune) med Markenrud naturreservat meter unna. Det består av to delområder på hver side av den store innsjøen Øksnes midtre del; Mjøvannsholene (vestsiden) og Branturtangen (østsiden). Naturgrunnlag Topografi Skogåsen mellom Eikeren og Sandsvær er i store trekk et kupert åslandskap med små høydeforskjeller men mye småskalatopografi, preget av et stort antall innsjøer og vann. De to aktuelle delområdene er pga. begrenset størrelse mindre topografisk varierte enn bl.a. Fosseteråsen. Mjøvannsholene ( moh) på vestsiden av Øksne er en bred, bølgende åsrygg med grunne søkk og slake hellinger mot nordøst og nordvest. Branturtangen ( moh) er en drøy kilometerlang markert tange som stikker ut i Øksne, med bratte hellinger ned i vannet mot sørvest og øst. Geologi Berggrunnen er fattig, og består av granitt i form av alkaligranitt (ekeritt) (NGU 2015). Løsmassedekket er gjennomgående nokså tynt, langs rygger og brattkanter er det berg i dagen, mens søkk og konkave hellinger har noe tjukkere jordsmonn (morene). Klima Regionalklimaet i de høyereliggende åstraktene i distriktet er tydelig suboseanisk, med relativt høye nedbørsmengder, og tilhører den mer humide delen av svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) på Østlandet. Vegetasjonssonen er i sin helhet mellomboreal (MB). Lokalklimaet mangler ekstreme utslag, men varierer fra moderat tørt og varmt i den sørvestvendte brattskrenten på Branturtangen til moderat humid i nord- og nordøstvendte søkk og hellinger på Mjøvannsholene. Vegetasjon og treslagsfordeling Gran- og furuskog er enerådende, i all hovedsak fattig. Langs åsryggene dominerer furu- og (vanligst) barblandingsskog i form av lyngskog og lyngfuktskog, sistnevnte begrenset til slakere partier på Mjøvannsholene. Ryggene har grunnlendt mark med små islett av knausskog på rabbene. På Mjøvannsholene er fattig sumpskog ganske hyppig i myrkanter og små søkk, men typen er bare fragmentarisk tilstede og dekker samlet små arealer. Til sammenlikning har liknende terreng på østsiden at Tistillen velutviklet lågurtfuruskog. Småøyene ute i Øksne er dels dekket av tørr furuskog, dels er det nakne steinete strandsoner. Granskog inntar hellinger og grunne dalsøkk med mer løsmasser. Det meste er fattig blåbærskog, i nord- og østvendt terreng ofte i form av humid blåbærfuktskog med klare suboseaniske trekk (med bl.a. bjønnkam og kystjamnemose). Den bratte, tørre og solvarme sørvestskrenten av Branturtangen avviker noe fra resten av arealet. Øvre og midtre deler her dekkes av grunnlendt furudominert skog med mye røsslyng og noe einer. På et lite felt ble det observert fragmenter av sesongfuktig lågurtfuruskog (bl.a. blåknapp), men bare helt marginalt utviklet. Også granskogen i bunnen av skrenten har innslag av svak lågurtskog. Skogstruktur og påvirkning Av nyere inngrep er et større hogstfelt oppe på toppryggen av Branturtangen (som ikke er mulig å unngå), og reguleringen av Øksne (som ikke har betydning for skogkvalitetene). Mer hogstpåvirkete arealer sør-sørvest på Mjøvannsholene er arrondert ut av området. Ellers dominerer gammelskog. Storparten av skogen har stått urørt relativt lenge, men hele området er hardt gjennomhogd i gamle dager, noe skogstruktur tydelig bærer preg av. Furuskogen er i sin helhet dominert av middelaldrende til halvgamle trær med spisse kroner, med unntak av noen få litt eldre trær med avflatende krone på åsryggene. Biologisk gammel furu mangler, og det er praktisk talt ikke dødved av furu. Et interessant unntak ble sett nede i granskogen vest på Mjøvannsholene; én eldgammel grov kelo-furulåg i helt grandominert skog vitner om at det i riktig gammel tid var mer furu her (langvarig fravær av brann kombinert med hogst av gammel furu). Granskogen er jevnt over halvgammel naturskog i overgangen sein optimalfase aldersfase i pågående suksesjon etter opphør av gamle dagers gjennomhogster, dominert av eldre trær av moderate dimensjoner. Det er spredt til en del granlæger, stedvis i kjerneområdene i større og mindre konsentrasjoner, men praktisk talt utelukkende i tidlige og midlere nedbrytningsstadier. Det ble knapt observert biologisk gammel gran eller grove godt nedbrutte lægre. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Mjøvannsholene-Branturtangen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

3 1 Mjøvannsholene V Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereligende granskog BMVERDI: C Areal: 51,3daa Hoh: moh Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig skogvern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordvest på Mjøvannsholene på vestsiden av Øksne, og består av vest-nordvestvendte hellinger og grunne granskogssøkk, avgrenset mot hogstflate i sør, innsjøen i nordvest og eller mot tørrere og mer ordinær furu-barblandingsskog. Berggrunn: alkaligranitt (ekeritt) (NGU 2015). Bioklima-region: mellomboreal svakt oseanisk (MB O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området har relativt humid granskog i form av blåbærskog og blåbærfuktskog (med bl.a. bjønnkam), små felt fattig sumpskog inngår i flate søkk. I tillegg til gran inngår noen få bjørk og furu. I overkant er det overganger mot bærlyng-barblandingssskog. Granskogen er stort sett en svakt til moderat sjiktet skog i overgangen sein optimalfase aldersfase, dominert av halvgamle trær av moderate dimensjoner, og med spredte læger i lav tetthet. Noen få litt grovere trær står på de mest produktive stedene. Skogstrukturen er for det meste kompakt, men brytes stedvis opp av små sammenbruddsfelt med konsentrasjoner av granlæger i tidlige og midlere nedbrytningsstadier. Én eldgammel grov kelo-furulåg i helt grandominert skog vitner om at det i riktig gammel tid var mer furu her. Artsmangfold: Ganske fattig, og typisk for blåbærgranskog med svakt utviklet naturskogskarakter. Det humide, suboseaniske preget vises ved forekomster av bjønnkam og kystjamnemose. Artsmangfoldet av naturskogsarter er fattig, eneste påviste arter av interesse er sparsomme forekomster av vedsoppene rosenkjuke (Fomitopsis rosea) og granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus) på granlæger, og skjegglaven gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) på levende trær. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som er sterkt preget av gamle dagers gjennomhogster, men som nå har stått upåvirket i relativt lang tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av tre granskogs-naturtypelokaliteter på Mjøvannsholene-Branturtangen. Dette danner danner ei landskapsøkologisk bru mellom Markenrud naturreservat på østsiden av Øksne og Fosseteråsen-Tistillen nord for Øksne. Selv om førstnevnte isolert sett har vesentlig lavere naturkvaliteter enn de to andre, har det ved sin beliggenhet viktig rolle som sammenbindingsareal. Den store åsen mellom Eikeren og Lågen er ellers sterkt påvirket av bestandsskogbruket, og naturskogsandelen er lav. Verdivurdering: Lokaliteten har moderate naturverdier knyttet til eldre, fuktig granskog. Skogen er humid og har stedvis en god del død ved, men mangler biologisk gamle trær og sterkt nedbrutt død ved (svak dødvedkontinuitet), noe som gjør at artsmangfoldet er ganske fattig (hittil påvist to 2010-rødlistearter, begge NT). Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (verdi C). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er optimalt for å bevare naturverdiene best mulig. Skjøtsel er ikke nødvendig. 2 Mjøvannsholene Ø Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereligende granskog BMVERDI: C Areal: 61,2daa Hoh: moh Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig skogvern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst på Mjøvannsholene på vestsiden av Øksne, og består av grunne østvendte søkk med granskog, avgrenset mest mot tørrere og mer ordinær furu-barblandingsskog. Berggrunn: alkaligranitt (ekeritt) (NGU 2015). Bioklima-region: mellomboreal svakt oseanisk (MB O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området har relativt humid granskog, mest blåbærfuktskog (med bl.a. bjønnkam), og en del fattig sumpskog i søkkene. I tillegg til gran inngår noen få bjørk og furu. Granskogen er moderat til stedvis godt sjiktet skog i overgangen sein optimalfase aldersfase, med halvgamle trær av moderate dimensjoner, og med spredte læger i tidlige og midlere nedbrytningsstadier. Mindre partier har større konsentrasjoner av læger. Artsmangfold: Typisk for fuktig granskog med svakt utviklet naturskogskarakter. Humid, suboseaniske preg vises ved forekomster av bjønnkam og kystjamnemose. Det ble ikke leitet aktivt etter signal- og rødlistearter, men det antas at et lite antall av de vanligste naturskogsartene finnes i lave tettheter. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som er sterkt preget av gamle dagers gjennomhogster, men som nå har stått upåvirket i relativt lang tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av tre granskogs-naturtypelokaliteter på Mjøvannsholene-Branturtangen. Dette danner danner ei landskapsøkologisk bru mellom Markenrud naturreservat på østsiden av Øksne og Fosseteråsen-Tistillen nord for Øksne. Selv om førstnevnte isolert sett har vesentlig lavere naturkvaliteter enn de to andre, har det ved sin beliggenhet viktig rolle som sammenbindingsareal. Den store åsen mellom Eikeren og Lågen er ellers sterkt påvirket av bestandsskogbruket, og naturskogsandelen er lav. Verdivurdering: Lokaliteten har moderate naturverdier knyttet til eldre, fuktig granskog (blåbærfuktskog og ganske godt utviklet sumpskog). Skogen er humid og har en del død ved, men mangler biologisk gamle trær og sterkt nedbrutt død ved (svak dødvedkontinuitet), og potensialet for spesielle/rødlistede arter er lite. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (verdi C). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er optimalt for å bevare naturverdiene best mulig. Skjøtsel er ikke nødvendig. 3 Branturtangen Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereligende granskog BMVERDI: C Areal: 81,7daa Hoh: moh Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig skogvern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ytterst på Branturtangen på nordsiden av Øksne, og består av de sørvest- og østvendte brattskrentene på begge sider av tangen, avgrenset mot furudominert skog oppe på ryggen. Berggrunn: alkaligranitt (ekeritt) (NGU 2015). Bioklima-region: mellomboreal svakt oseanisk (MB O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Brattskrentene dekkes av grandominert skog. Partiet på vestsiden har relativt tørt lokalklima, som kombinert med grunnlendt mark gjør at granskogen mest står lavt nede i skrenten, og furu raskt overtar oppover. Dette er tørr blåbærskog med overganger til svak lågurtskog (bl.a. barmatter under trærne). På østsiden er lokalklimaet mer humid, og her dominerer

4 blåbærgranskog helt opp. Skogen er halvgammel naturskog; dels svakt sjiktet og homogent, dels mer opprevet og variert bl.a. pga. små sammenbruddspartier. Trærne er av moderat alder, men den produktive skogen har stedvis relativt grove trær. Mye av området har betydelige mengder læger i tidlige og midlere nedbrytningsstadier, men gamle stokker mangler helt. Artsmangfold: Typisk for granskog med svakt utviklet naturskogskarakter. Artsmangfoldet av naturskogsarter er fattig, med sparsomme forekomster av et mindre knippe av de vanligste naturskogsvedsoppene. Påvist er vasskjuke (Climacocystis borealis) (på grangadd), duftskinn (Cystostereum murrayii), granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus) og svartsonekjuke (P. nigrolimitatus). Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som er sterkt preget av gamle dagers gjennomhogster, men som nå har stått upåvirket i relativt lang tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av tre granskogs-naturtypelokaliteter på Mjøvannsholene-Branturtangen. Dette danner danner ei landskapsøkologisk bru mellom Markenrud naturreservat på østsiden av Øksne og Fosseteråsen-Tistillen nord for Øksne. Selv om førstnevnte isolert sett har vesentlig lavere naturkvaliteter enn de to andre, har det ved sin beliggenhet viktig rolle som sammenbindingsareal. Den store åsen mellom Eikeren og Lågen er ellers sterkt påvirket av bestandsskogbruket, og naturskogsandelen er lav. Verdivurdering: Lokaliteten har moderate naturverdier knyttet til halvgammel granskog. Skogen har relativt mye læger, men mangler biologisk gamle trær og sterkt nedbrutt død ved (svak dødvedkontinuitet), og artsmangfoldet er relativt fattig (hittil påvist to 2010-rødlistearter, begge NT). Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (verdi C). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er optimalt for å bevare naturverdiene best mulig. Skjøtsel er ikke nødvendig. Artsmangfold Karplante- og mosefloraen er artsfattig, lite variert og typisk for de aktuelle naturtypene. En del bjønnkam og stedvis kystjamnemose i granskog vitner om områdets humide, suboseaniske karakter. For jordboende sopp mangler området skogtyper med potensial for artsrik funga. Naturskogs-artsmangfoldet (sopp, lav) er tydelig negativt preget av de omfattende gjennomhogstene som området har vært utsatt for i gamle dager. Deler av granskogene har relativt mye læger, som i utgangspunktet skulle gi godt grunnlag for vedlevende granskogs-arter. Svak/ingen kontinuitet begrenser imidlertid artsutvalget vesentlig, trivialarter dominerer stokkene, bare noen få av de vanligste naturskogsartene er påvist i lave tettheter, og kravfulle/sjeldne arter er ikke påvist. Artsmangfoldet av dødvedsopper er vesentlig fattigere enn i kjerneområdene på Fosseteråsen (Hofton 2014) og i enda større grad kjerneområdene i Markenrud NR (Røsok 2008). Lavfloraen er fattig, både på gran, furu, lauvtrær og berg. I fuktig granskog er det stedvis litt skjegglav (men ikke store mengder), med sparsomme mengder gubbeskjegg som eneste påviste signalart. Tabell: Artsfunn i Mjøvannsholene-Branturtangen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Sopp Climacocystis borealis vasskjuke 1 Cystostereum murrayi duftskinn 2 Fomitopsis rosea rosenkjuke NT 1 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 4 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 Funnet i kjerne-område (nr) Avgrensing og arrondering Området er nå avgrenset i form av to delområder på hver side av Øksne; Mjøvannsholene (342 daa) og Branturtangen (226 daa). Sammen omfatter dette relativt helhetlige landskapselementer naturlig avgrenset av Øksne, og er således terrengmessig velarrondert. Det synes også som om all gammelskog med biologisk verdi i tilknytning til området er fanget opp i avgrensningen. Arronderingsmessig kunne ideelt sett mer areal innover på Branturtangen vært inkludert, men mye yngre skog og en del hogstflater, og generelt små biologiske kvaliteter, gjør dette lite aktuelt og av liten betydning. Det kan også vurderes å inkludere noen småøyer i Øksne, disse har små skoglige kvaliteter men kan ha funksjon for forstyrrelsesfølsomme fugl. Tilbudsområdet på Mjøvannsholene er en del innsnevret i sør og vest. Disse arealene har mye yngre skog betydelig preget av nyere skogbruksaktivitet, resterende eldre skog er uten spesielle kvaliteter, og arealene har svært lang restaureringshorisont. Siden disse partiene heller ikke har (nevneverdig) betydning for områdets arrondering, anbefales de ikke inkludert i et evt. verneområde. Andre inngrep Foruten reguleringen av Øksne-Tistillen-Burvannet-Brånevann, og ovenfor nevnte hogst på Branturtangen-ryggen, er området uten nyere inngrep. Det ser ikke ut til å være bygninger eller andre byggverk innenfor området.

5 Vurdering og verdisetting Mjøvannsholene-Branturtangen er et relativt lite område med eldre-halvgammel skog, foruten reguleringen av Øksne nesten uten nyere inngrep (slik avgrensningen nå er trukket). Fattig barskog dominerer helt, og skogen er sterkt preget av gamle dagers omfattende gjennomhogster (biologisk gamle trær, og kontinuitet i død ved, mangler). Området mangler derfor kvaliteter knyttet til spesielle skogtyper, naturskogskvaliteter er dårlig utviklet, og artsmangfoldet er ordinært (begrenset til et beskjedent innslag av et lite knippe relativt vanlige signal- og rødlistearter, hittil påvist 4 NT-rødlistearter). Imidlertid har tre kjerneområder halvgammel granskog med relativt mye læger, og er i ferd med å utvikle naturskogskarakter. Disse partiene har godt utviklingspotensial. Furuskogen er derimot ordinær eldre skog omtrent helt uten naturskogselementer og med lang restaureringshorisont. Beliggenheten midt mellom Markenrud naturreservat (2675 daa, opprettet ) og Fosseteråsen-Tistillen (frivilligvern-tilbud 2012), med kort avstand til begge, gjør at området har en viktig landskapsøkologisk funksjon. Det fungerer som ei viktig bru mellom disse områdene og forsterker på den måten naturverdiene i landskapet, ikke minst ved å gi økt bæreevne (og kortere spredningsskranker) for naturskogsarter. Dette er områdets viktigste naturkvalitet. Småøyene ute i Øksne er uten skoglige naturverdier (triviell furuskog), og er ikke inkludert i avgrensningen. Imidlertid kan det være at øyene periodevis har funksjon som leve-/hekkeområde for forstyrrelsesfølsomme fugl (bl.a. fiskemåke, storlom, fiskeørn). Isolert oppfyller området ingen viktige mangelkriterier for skogvernet. Imidlertid danner det sammen med de to ovenfor nevnte områdene et nærliggende trekløver på til sammen ca 5,5 km2 gammelskog, med relativt høy samlet verdi. Dette forsterkes av at åspartiet mellom Eikeren og Sandsvær har lav naturskogsandel, og er sterkt preget av bestandsskogbruket. Av disse tre er Markenrud NR mest verdifullt (vurdert som nasjonalt verneverdig *** (Røsok 2008)), mens Fosseteråsen er vurdert som regionalt verneverdig ** (Hofton 2013). Mjøvannsholene-Branturtangen har isolert sett svake naturverdier, men vurderes som lokalt verneverdig (*), knyttet særlig til (1) områdets viktige landskapsøkologiske funksjon, men også til (2) tre kjerneområder med halvgammel granskog med mye læger. Kjerneområde 1 Mjøvannsholene V 2 Mjøvannsholene Ø 3 Branturtangen Samlet vurdering Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Mjøvannsholene-Branturtangen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** 0 * 0 * * * 0 * - * *** ** 0 * 0 * * * 0 * - * *** ** 0 * 0 * ** * * * - * *** ** * * 0 * * * * * * ** * Samlet verdi

6 Mjøvannsholene-Branturtangen (Øvre eiker, Buskerud). Areal 568daa, verdi * 512 Øksne 3 Brandturtangen rnet mN 448 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2014 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2014) verneområder WGS84, sonebelte mE mE

7 Bilder fra området Mjøvannsholene-Branturtangen Deler av granskogene har konsentrasjoner av nyere granlæger (kjerne 1). Foto: Tom Hellik Hofton Typisk barblandingsskog på åsryggene på Mjøvannsholene. Foto: Tom Hellik Hofton Mye av granskogene i området er humide, som her i kjerne 2. Foto: Tom Hellik Hofton Eldre granskog i vestskrenten av Branturtangen (kjerne 3). Foto: Tom Hellik Hofton