Innhold 1. INNLEDNING... 3

Politidirektoratet 20. september 2016

Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Lovbrudd... 4 2.2 Vinningslovbrudd... 7 Vinningslovbrudd generelt... 8 Grovt tyveri fra bolig... 9 Grovt tyveri fra person på offentlig sted... 9 Ran... 10 2.3 Narkotikalovbrudd... 11 Narkotikalovbrudd generelt... 12 Narkotikaovertredelser... 13 Grove narkotikaovertredelser... 13 Doping... 13 2.4 Voldslovbrudd... 13 Voldslovbrudd generelt... 15 Mishandling i nære relasjoner... 15 Krenkelse og skade mot kropp og liv... 16 Drap... 17 Trusler... 17 Menneskehandel... 17 2.5 Andre lovbrudd... 18 Andre lovbrudd generelt... 19 Menneskesmugling... 19 2.6 Seksuallovbrudd... 20 Seksuallovbrudd generelt... 22 Seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år... 22 Seksuell omgang med barn 14-16 år og seksuell handling med barn under 16 år 23 Voldtekt... 23 Kjøp av seksuelle tjenester... 24 3. POLITIETS STRAFFESAKSBEHANDLING... 24 3.1 Påtaleavgjorte saker... 24 Oppklaringsprosent... 25 Saksbehandlingstid... 26 Saker med særlig saksbehandlingstid... 27 3.2 Saker under arbeid og restanser... 28 Saker under arbeid... 28 Restanser... 29 3.3 Inndragning... 31 VEDLEGG... 32 2

1. Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling for 2. tertial i årene 2012-2016. Frem til 1. oktober 2015 ble lovbrudd benyttet som fellesbetegnelse for forseelser og forbrytelser. I tidligere STRASAK-rapporter har det hovedsakelig vært de anmeldte forbrytelsene som har blitt omtalt. Ved ikrafttredelsen av ny straffelov er skillet mellom forseelser og forbrytelser opphevet, og rapporten vil derfor behandle det samlede antall anmeldelser som fortsatt betegnes som lovbrudd. Ikrafttredelsen av ny straffelov medfører en rekke endringer i politiets driftsstatistikk. For å sammenlikne statistikk for anmeldte lovbrudd tilbake i tid må forseelser inkluderes i tallmaterialet som gjelder før 1. oktober 2015. I hovedtrekk er ingen områder ny- eller avkriminalisert som følge av ny straffelov. En viktig konsekvens av endringen er likevel manglende sammenlignbarhet av tall. Mange statistikkgrupper 1 etter gammel straffelov er ikke opprettholdt, bl.a. som følge av et ønske om forbedret statistikkgrunnlag eller som følge av endringer i straffeloven. Mange nye statistikkgrupper er også etablert som følge av den nye straffeloven. De gamle statistikkgruppene er imidlertid fremdeles gjeldende for nye saker der gjerningstidspunkt er før 1. oktober 2015. Driftsstatistikken vil derfor i lang tid fremover basere seg både på gammelt og nytt kodeverk. Ved sammenlikning av statistikk for de ulike kriminalitetstypene er det verdt å merke seg at enkelte lovbrudd er tilordnet en annen kriminalitetstype enn tidligere. Dette kommer først og fremst til uttrykk gjennom økningen i de økonomiske lovbruddene og voldslovbruddene, samt reduksjonen i vinningslovbruddene. Simple bedragerier som etter gammel straffelov ble kategorisert som vinningslovbrudd, er etter ny straffelov kategorisert som økonomilovbrudd. Trusler mot og forulemping av offentlige tjenestemenn og andre særskilt utsatte yrkesgrupper var etter gammel lov tilordnet kriminalitetskategorien "annen" 2, men er etter ny straffelov kategorisert som voldslovbrudd. Det redegjøres nærmere for sammenlikningen av statistikk i behandlingen av lovbruddsgruppene i kapittel 2. Kriminalitetsutviklingen beskrives på grunnlag av anmeldte straffbare forhold registrert av politiet i straffesaksregisteret (STRASAK). Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som er ansvarlig for den offisielle kriminalstatistikken i Norge. Denne er også basert på politiets registerinformasjon, men det kan likevel forekomme enkelte forskjeller mellom statistikkene. Dette fordi SSB foretar noen kontroller av datamaterialet. For utfyllende informasjon, se SSBs nettside 3. Anmeldelsesstatistikken omhandler kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette omtales gjerne som mørketall. Kunnskap om mørketall og omfang av kriminalitet som ikke er anmeldt er ikke tema for denne rapporten. I 3. tertial-/ årsrapport for 2015 pekes det på noen viktige forhold som kan påvirke antallet registrerte 1 Statistikkgrupper er koder i politiets driftsstatistikk STRASAK for de ulike straffbare forholdene. 2 I kategorien annen inngår blant annet brudd på taushetsplikt for enkelte yrkesgrupper, diskriminering, hatefulle ytringer, uriktig forklaring, dokumentfalsk, krenkelse av privatlivets fred og ordensforstyrrelser. 3 http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbrudda/aar/2015-04-15?fane=om#content 3

anmeldelser. Endringer i samfunn og miljø, i politiske og juridiske forhold, samt utviklingen innen økonomi og teknologi er alle forhold som kan påvirke kriminaliteten. Denne rapporten har to hoveddeler. Rapportens første del gir en oversikt over anmeldelsesstatistikken per 2. tertial de siste fem årene for de ulike kriminalitetstypene, samt anmeldelsesstatistikken innenfor utvalgte lovbruddsgrupper innen vinnings-, narkotika-, volds- og seksuallovbrudd. Statistikken som blir behandlet i kapittel 2 omfatter anmeldelsene per 2. tertial, dvs. fra og med 1. januar til og med 31. august. I rapportens andre del gis det en oversikt over resultater og utvikling i politiets straffesaksbehandling. 2. Kriminalitetsutviklingen 2.1 Lovbrudd I denne delen av rapporten gis det en oversikt over anmeldelsesstatistikken. Diagram 1 viser utviklingen i det totale antallet anmeldte lovbrudd for 2. tertial i perioden 2012-2016. Tallene for årene 2012-2015 inkluderer både forbrytelser og forseelser, slik at tallene for femårsperioden kan sammenliknes. Per 2. tertial 2016 ble det totalt anmeldt 225 609 lovbrudd. Diagram 1: Utviklingen i antall anmeldte lovbrudd, 2. tertial for perioden 2012-2016 Tabell 1 og diagram 2 viser utviklingen og fordelingen av det totale antallet anmeldelser på de ulike kriminalitetstypene. I tabellen fremkommer også den prosentvise endringen fra 2. tertial 2015 til 2. tertial 2016 og den gjennomsnittlige prosentvise endringen i 2. tertial de siste fem årene. 4

Tabell 1: Antall anmeldte lovbrudd etter kriminalitetstype, 2. tertial for perioden 2012-2016 Avvikene hva gjelder vinnings- og økonomilovbruddene, og volds- og andre lovbrudd skyldes i hovedsak innføringen av ny straffelov og endringer i tilordningen av statistikkgrupper/-koder. Disse vil bli nærmere utdypet i punktene under og i resten av kapitlet. Diagram 2: Utviklingen i kriminalitetstypene, 2. tertial for perioden 2012-2016 Diagram 3 viser den prosentvise andelen de ulike kriminalitetstypene utgjør av totalt antall anmeldte lovbrudd i 2. tertial 2016. 5

Diagram 3: Anmeldt lovbrudd i prosent etter kriminalitetstype 2. tertial 2016 Kommentarer til utviklingen i anmeldte lovbrudd Antallet anmeldte lovbrudd har vært synkende for 2. tertial de siste fem årene. Fra 2. tertial 2014 til 2. tertial 2015 var det en kraftig nedgang i antall anmeldelser, med nærmere 16 000. Til 2. tertial 2016 har anmeldte lovbrudd gått ytterligere ned, med over 9 000 anmeldelser. Den gjennomsnittlige årlige reduksjonen har vært på tre prosent for 2. tertial i femårsperioden, mens reduksjonen for 2. tertial siste året var på fire prosent. Reduksjonen i totalt antall anmeldelser skyldes først og fremst nedgangen i antallet anmeldte vinningslovbrudd. Fra 2. tertial 2012 til 2. tertial 2016 var reduksjonen på nærmere 44 600 anmeldelser. Noe av nedgangen i vinningslovbruddene har sammenheng med innføringen av ny straffelov, se punkt 2.2. Vinningslovbruddene utgjør likevel den desidert største kriminalitetstypen, med 34 prosent av det totale antallet anmeldelser i 2. tertial 2016. Trafikklovbruddene utgjør den nest største gruppen, med 17 prosent av totalen. Antallet anmeldelser i 2. tertial de siste fem årene har hatt en liten gjennomsnittlig årlig reduksjon på en prosent. I 2. tertial det siste året har det vært en økning i antall anmeldelser på 370, eller en prosent. Narkotikalovbruddene utgjorde 12 prosent, og lovbruddene innen kategorien annen og voldslovbruddene utgjorde henholdsvis 12 og ni prosent av totalt antall anmeldte lovbrudd. Seksuallovbruddene utgjorde to prosent av alle anmeldelsene. Mer om narkotika-, vold-, seksual- og andre lovbrudd i punktene under. De økonomiske lovbruddene har hatt en svært kraftig økning fra 2. tertial 2015 til 2. tertial 2016, på nærmere 13 000 anmeldelser. Økningen skyldes først og fremst at de simple bedrageriene etter ny straffelov er tilordnet økonomilovbruddene. I 2. tertial 2016 utgjorde de mindre alvorlige bedragerilovbruddene over 11 600 anmeldelser. De økonomiske lovbruddene til sammen, utgjorde åtte prosent av samtlige anmeldte lovbrudd per 2. tertial 2016. 6

Som påpekt innledningsvis har innføringen av ny straffelov konsekvenser for sammenlikning av statistikk. Det er ikke mulig å sammenlikne alle bestemmelsene i gammel og ny lov én til én. Denne rapporten vil derfor ha samme utformingen som STRASAK-rapporten for 3. tertial-/årsrapporten 2015 og 1. tertial 2016. For å kunne sammenlikne statistikk på et lavere nivå enn hovedstatistikkgruppene har vi valgt å etablere noen lovbruddsgrupper som gir sammenliknbarhet over tid. Lovbruddsgruppene er valgt med bakgrunn i bl.a. prioriterte områder gitt i styringsdokumenter for politi- og lensmannsetaten, områder Politidirektoratet mener det er viktig å følge særskilt med på og/eller som har stort mediafokus. Lovbruddsgruppene vil omfatte ulike typer straffbare forhold både fra ny og gammel straffelov. Det er foretatt en vurdering av hvilke straffbare forhold som samsvarer i gammel og ny lov. Dette kan medføre noen avvik eller unøyaktigheter i tallmaterialet, og gjenspeiler ikke nødvendigvis reelle endringer i kriminalitetsbildet. Det vil bli redegjort for de vesentligste avvikene. I tabellene i dette kapitlet vises det til de ulike lovbruddsgruppene. Hvilke straffbare forhold (tidligere nevnte statistikkgrupper) som er definert inn i de ulike lovbruddsgruppene ligger som vedlegg til rapporten. Nedenfor vil utvalgte lovbruddsgrupper innen kriminalitetsområdene vinning, narkotika, vold og seksuelle lovbrudd, samt menneskesmugling bli behandlet. 2.2 Vinningslovbrudd Vinningslovbruddene er som nevnt den desidert største kategorien lovbrudd. Vinningslovbrudd regnes for å være en kriminalitetstype med høy grad av anmeldelsestilbøyelighet. Dette kan delvis sees i sammenheng med forsikrings- og støtteordninger der anmeldelse er en forutsetning for utbetaling av erstatning. På den andre siden antas det å være mørketall der den stjålne gjenstanden har lav verdi og/eller der egenandelen er høy. Diagram 4 og tabell 2 under gir en oversikt over anmeldelsestallene og utviklingen. Diagram 5 illustrerer utviklingen for noen utvalgte grupper vinningslovbrudd. Diagram 4: Utviklingen i antall anmeldte vinningslovbrudd, 2. tertial for perioden 2012-2016 7

Tabell 2: Antall anmeldte vinningslovbrudd, 2. tertial for perioden 2012-2016 Nedgangen i antall anmeldelser for grovt tyveri fra person på offentlig sted og kategorien annet skyldes først og fremst innføringen av ny straffelov og endringer i tilordningen av eller nyopprettede statistikkgrupper/-koder. Diagram 5: Utviklingen i utvalgte vinningslovbrudd, 2. tertial for perioden 2012-2016 Kommentarer til utviklingen i anmeldte vinningslovbrudd Vinningslovbrudd generelt Antallet anmeldte vinningslovbrudd har i 2. tertial i perioden 2012-2016 vært jevnt synkende. Nedgangen har vært kraftigere i 2. tertial de siste årene enn i 2. tertial de første årene. Siste året har antallet anmeldelser sunket med nærmere 17 000. Noe av reduksjonen fra 2. tertial 2015 til 2. tertial 2016 kan også skyldes endringer i politiets sakskoding og statistikkuttrekk som følge av ikrafttredelse av ny straffelov. Simple bedragerier som etter gammel straffelov ble tilordnet vinningslovbruddene, er etter ny straffelov tilordnet de økonomiske lovbruddene. Som tidligere påpekt utgjorde disse over 11 600 anmeldelser. I femårsperioden har anmeldelsene samlet sunket fra 121 374 i 2. tertial 2012 til 76 818 i 2. tertial 2016. Det er en nedgang på opp mot 44 600 anmeldelser. Den årlige gjennomsnittlige reduksjonen i femårsperioden har vært på ni prosent. 8

Det er usikkerhet knyttet til forklaringene på den generelle nedgangen i vinningskriminaliteten. Noe kan ha sammenheng med svingninger knyttet til et marked for omsetning av nye mobiltelefoner og andre elektroniske apparater 4. Samtidig har politiet hatt en betydelig satsning for å redusere vinningslovbruddene, særlig den organiserte vinningskriminaliteten og tyverier fra person på offentlig sted. Grovt tyveri fra bolig Statistikkgruppen grovt tyveri fra villa etter gammel straffelov er etter ny straffelov delt inn i to ulike statistikkgrupper. Statistikkgruppene benevnes hhv grovt tyveri fra bolig og tyveri fra bolig. Statistikkgruppen tyveri fra bolig kan inneholde tyverier som etter gammel straffelov ville blitt definert som grove tyverier, men det er ikke mulig å estimere hvor mange uten å måtte gjennomgå samtlige anmeldelser. I 3. tertial-/årsrapport 2015 og i 1. tertialrapport 2016 valgte vi å ta med denne statistikkgruppen i beregningen av anmeldelsene. Det medførte en kraftig økning i anmeldelsene for grovt tyveri fra bolig fra 1. tertial 2015 til 1. tertial 2016. Siden statistikkgruppen fra og med 1. oktober 2015 bare skal benyttes på alminnelige eller simple tyverier fra bolig, har vi i denne rapporten valgt å utelate den 5. (Eventuelle anmeldelser i perioden 1. oktober 2015 og 31. desember 2015 er også tatt ut.) Utviklingen i 2. tertial de fem siste årene har vært jevnt synkende, fra 2 585 i 2. tertial 2012 til 2 093 i 2. tertial 2016. Den gjennomsnittlige årlige reduksjonen har vært på fire prosent. I 2015 rapporterte en del politidistrikt om såkalte "raid", dvs. at en eller flere gjerningspersoner utførte tre eller flere tyverier i løpet av en begrenset tidsperiode 6. Gjerningspersonene kunne være tilreisende vinningskriminelle og/eller gjengangere med grove tyverier fra bolig som fast modus. På en annen side har det vært en økning i anskaffelser av boligalarmer og andre sikringstiltak 7. Med utgangspunkt i tall hentet fra SSB og NHO Service kunne opptil 1/5 av norske privatboliger i 2014 ha alarm tilknyttet alarmstasjon 8. Dette i kombinasjon med politiets målrettede innsats kan forklare reduksjonen selv om det forekommer såkalte "raid". Grovt tyveri fra person på offentlig sted Antallet anmeldelser for grove tyverier fra person på offentlig sted, gjerne kalt lommetyverier, har per 2. tertial de fem siste årene vært jevnt og kraftig synkende. I 2. tertial 2012 var antallet anmeldelser 16 986, mens antallet i 2. tertial 2016 var på 4 442. Etter gammel straffelov ble tyveri fra person offentlig sted (lommetyverier) ansett som 4 Oslo politidistrikt (2015) "Trender i kriminaliteten 2016-2017" 5 For utdypende redegjørelse se Ot.prp. nr.22 (2008-2009) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr- 22-2008-2009-/id540219/?ch=1&q= side 282 følgende, se også side 451 6 Kripos (2015) "Trendrapport 2016. organisert og annen alvorlig kriminalitet i Norge" 7 Oslo politidistrikt (2015) "Trender i kriminaliteten 2016-2017", samt http://www.nhoservice.no/article.php?articleid=4870&categoryid=139 8 Ifølge SSB var det 2 286 445 privathusholdninger i 2014 (https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/familie/aar/2016-04-14) og ifølge NHO Service (http://www.nhoservice.no/article.php?articleid=4870&categoryid=139) hadde nesten 400 000 norske boliger installert boligalarm i 2014. 9

grove tyverier. Dette er ikke videreført i ny straffelov og det er i stedet innført en rekke statistikkgrupper for registrering av alminnelige eller simple tyverier fra person på offentlig sted. Tallmaterialet for tyveri fra person på offentlig sted er derfor ikke direkte sammenliknbart uten at det foretas en manuell gjennomgang av enkeltsaker. I arbeidet med 2. tertialrapport er det også oppdaget feil bruk av statistikkgrupper. I 3.tertial-/årsrapport 2015 og 1. tertialrapport 2016 inngikk statistikkgruppen grovt tyveri fra annet offentlig bygg eller sted i tallmaterialet, mens statistikkgruppen grovt tyveri fra person i annet næringsbygg eller areal ikke var tatt med. I denne rapporten har vi korrigert dette. Anmeldelsestallene omfatter med andre ord ikke grovt tyveri fra annet offentlig bygg eller sted, mens anmeldelsene for grovt tyveri fra person i annet næringsbygg eller areal inngår i statistikken. Andre forhold som kan forklare nedgangen i grove tyverier fra person på offentlig sted er ulike tyverisikringstiltak. For eksempel la Apple inn en tyverisikring på sine telefoner senhøsten 2013 9. Stadig økende bruk av betalingskort og ytterligere redusert bruk av kontanter kan også virke inn på omfanget av lommetyverier. Grove tyverier fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen og tyveriene skjer ofte der mange mennesker er samlet. De nasjonale tallene påvirkes sterkt av utviklingen i Oslo politidistrikt 10. Det er klart flest anmeldte tilfeller av grovt tyveri fra person på offentlig sted i Oslo og lommetyveriene utgjør den største enkeltstående lovbruddskategorien i Oslo politidistrikt 11. Distriktet arbeider målrettet mot lommetyverier. Ran Ransanmeldelsene har i 2. tertial de fire siste årene vist en jevn nedadgående trend. Fra 2. tertial 2012 til 2. tertial 2013 var det en liten økning på omtrent 20 anmeldelser, men siden 2. tertial 2013 er antallet anmeldelser mer enn halvert. Den gjennomsnittlige årlige reduksjonen har vært på 14 prosent. I likhet med lommetyveriene påvirkes de nasjonale ranstallene sterkt av utviklingen i Oslo politidistrikt. I 2. tertial 2016 utgjorde ranslovbruddene anmeldt til politiet i Oslo over 40 prosent av det totale antallet ransanmeldelser (219 av 521) 12. Distriktet har en målrettet innsats også mot ranskriminaliteten generelt, og særlige mot de aktive unge ranerne. Organiserte ran av finansinstitusjoner har de siste årene fremstått som en marginal utfordring i Norge 13. Med stadig bedre sikringstiltak og mindre tilgang til kontanter i banker og postkontor kreves det mer for å gjennomføre vellykkede ran. Det er mulig at ulike organiserte ransmiljøer vil velge andre typer mål, hvor den fysiske sikringen av verdiene er begrenset. Dette kan for eksempel være forretninger med særlig kostbare varer, eller bank og post i butikk. 9 Oslo politidistrikt (2015) "Trender i kriminaliteten 2016-2017" 10 Ibid. 11 Ibid. 12 Beregningen er basert på tall fra tidligere Oslo politidistrikt, omtales nå som politiet i Oslo. 13 Kripos (2015) "Trendrapport 2016, organisert og annen alvorlig kriminalitet i Norge" 10

2.3 Narkotikalovbrudd Etter innføringen av ny straffelov reguleres narkotikalovbruddene av straffeloven 231 og 232 (narkotika) og 234 og 235 (doping). Det er ingen realitetsendringer i forhold til gammel lov. Bruk og besittelse av narkotika rammes fortsatt av legemiddelloven. Narkotikalovbruddene utgjør den tredje største kriminalitetstypen av samtlige lovbrudd. Omfanget av narkotikalovbrudd er vanskelig å beregne bl.a. fordi anmeldelsesstatistikken ikke er et resultat av en anmeldelse fra en fornærmet. Til forskjell fra de fleste andre lovbrudd blir narkotikalovbruddene hovedsakelig anmeldt av politi og tollvesen. Anmeldelsestallene gjenspeiler således i stor grad etatenes prioriteringer og ressurstilgang, og må leses som det. De er i liten grad et uttrykk for variasjon i lovbruddenes omfang. Diagram 6 og tabell 3 gir en oversikt over anmeldelsestallene og utviklingen. Diagram 7 illustrerer utviklingen for noen utvalgte grupper narkotikalovbrudd. Diagram 6: Utviklingen i antall anmeldte narkotikalovbrudd, 2. tertial for perioden 2012-2016 Tabell 3: Antall anmeldte narkotikalovbrudd, 2. tertial for perioden 2012-2016 11

Diagram 7: Utviklingen i utvalgte narkotikalovbrudd, 2. tertial for perioden 2012-2016 Kommentarer til utviklingen i anmeldte narkotikalovbrudd Narkotikalovbrudd generelt Utviklingen i 2. tertial de siste fem årene følger samme trend som i 1. tertial. Fra 2. tertial 2012 til 2. tertial 2014 var det en økning i antall anmeldte narkotikalovbrudd, mens det fra 2. tertial 2014 til 2. tertial 2016 har vært en nedgang. Nedgangen har vært høyere enn økningen, hvilket gir en gjennomsnittlig årlig reduksjon i anmeldelsene på to prosent i femårsperioden. Nedgangen fra 2. tertial 2015 til 2. tertial 2016 var på 11 prosent. Oslo er et knutepunkt for spredning og handel til lokalsamfunn i Norge 14. Det er derfor naturlig at Oslo politidistrikt vil stå for en stor andel av anmeldelsene også innenfor narkotikalovbruddene. Vi har som i de to forutgående tertialrapportene valgt å kategorisere narkotikalovbruddene i fire grupper: mindre grove narkotikaovertredelser, grove narkotikaovertredelser, doping og annet 15. I 2. tertial 2016 utgjorde de mindre grove og de grove narkotikaovertredelsene til sammen 25 687 anmeldelser. Politiet i Oslo sto for 17 prosent (4 298) av disse 16. I likhet med utviklingen nasjonalt har også politiet i Oslo hatt en reduksjon i narkotikalovbruddene 17. Det kan bl.a. skyldes satsningen mot de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum 18. En strategi innenfor satsningen har vært i større grad å benytte bortvisning som en alternativ reaksjon til anmeldelse. Det er de mindre grove narkotikaovertredelsene som utgjør den største lovbruddsgruppen, med over 90 prosent av alle anmeldte narkotikalovbrudd. 14 Oslo politidistrikt (2015) "Trender i kriminaliteten 2016-2017" 15 Se vedlegg for hvilke koder som inngår i de ulike lovbruddsgruppene. 16 Beregningen er basert på tall fra tidligere Oslo politidistrikt, omtales nå som politiet i Oslo. 17 https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/oslo/vedlegg_3728.pdf 18 Oslo politidistrikt (2015) "Trender i kriminaliteten 2016-2017" 12

Narkotikaovertredelser Utviklingen i anmeldelsene for de mindre grove sakene er avgjørende for trenden i 2. tertial de siste fem årene, jf. diagram 6. Det har vært en nedgang både i anmeldelsene for bruk av narkotika etter legemiddelloven og de såkalte 1. leddsakene etter gammel straffelov/narkotikaovertredelser etter ny straffelov. Dette er en bevisst utvikling, da grove narkotikaovertredelser i større grad skal prioriteres. Grove narkotikaovertredelser Utviklingen i de grove narkotikaovertredelsene i 2. tertial de fem siste årene har til en viss grad fulgt utviklingen for samtlige narkotikalovbrudd. Det var imidlertid en mer markant økning i antall anmeldelser fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2014. Fra 2. tertial 2014 til 2. tertial 2016 har det vært en nedgang i anmeldelsene. Nedgangen har vært litt større enn økningen, hvilket gir en gjennomsnittlig årlig reduksjon på to prosent i femårsperioden. En årsak til at det ikke har vært en økning i anmeldelsene for grove narkotikalovbrudd siden 2. tertial 2014 kan være at noen politidistrikt har prioritert ressurser for å fokusere på noen svært tunge og ressurskrevende saker, også innenfor andre kriminalitetsområder. Et eksempel på en slik type sak er LIME-saken i tidligere Romerike politidistrikt. Saken ble ferdig etterforsket i 2015, og la beslag på store etterforskningsressurser. Sakstilfanget vil også være avhengig av kontrolletatenes aktivitet. Doping Fra 1. juli 2013 ble kjøp, besittelse og bruk av doping forbudt. I årene før forbudet inntrådte gjelder anmeldelsene den som "ulovlig tilvirker, innfører, utfører, oppbevarer, sender eller overdrar stoff". Antallet anmeldelser nærmest doblet seg fra kriminaliseringen i 2013 til 2. tertial 2014. Siden har antallet anmeldelser steget, og i 2. tertial siste året har økningen vært på 15 prosent. Innføringen av forbudet mot doping er hovedårsaken til økningen i anmeldelsestallene fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2014. Samtidig har politiet de siste par årene jobbet med kompetansehevende tiltak for å bli bedre til å avdekke, etterforske og påtale dopingssaker. Det er de mindre grove sakene som dominerer. I 2. tertial 2016 utgjorde besittelse og bruk av doping 50 prosent av dopinganmeldelsene. 2.4 Voldslovbrudd I den nye straffeloven er kapitlet om voldslovbrudd endret. Felles for bestemmelsene i kapitlet er at de er ment å verne om individets fysiske integritet mot alvorlige krenkelser. Innholdsmessig er det få endringer, men det er gjort store endringer med tanke på terminologi og systematikk 19. Det som tidligere ble omtalt som legemsfornærmelse er erstattet med kroppskrenkelse, og legemsbeskadigelse er erstattet med kroppsskade. Videre er staffealternativene betydelig forenklet og redusert i den nye loven. Voldslovbruddene inneholder flere lovbruddsgrupper hvor anmeldelsestilbøyeligheten vil være varierende. Eksempelvis er mishandling i nære relasjoner et område hvor det er grunn til å tro at mørketallet kan være høyt. 19 Ot.prp. nr.22 (2008-2009) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-22-2008-2009- /id540219/?ch=1&q= 13

Diagram 8 og tabell 4 gir en oversikt over anmeldelsestallene og utviklingen. Diagram 9 illustrerer utviklingen for noen utvalgte grupper voldslovbrudd. Diagram 8: Utviklingen i antall anmeldte voldslovbrudd, 2. tertial for perioden 2012-2016 Tabell 4: Antall anmeldte voldslovbrudd, 2. tertial for perioden 2012-2016 Økningen i antallet voldsanmeldelser og særskilt i kategorien annet, skyldes først og fremst innføringen av ny straffelov og endringer i tilordningen av eller nyopprettede statistikkgrupper/- koder. 14

Diagram 9: Utviklingen i utvalgte voldslovbrudd, 2. tertial for perioden 2012-2016 Kommentarer til utviklingen i anmeldte voldslovbrudd Voldslovbrudd generelt Utviklingen i anmeldte voldslovbrudd følger samme utviklingen i 2. tertial de fem siste årene som i 1. tertial. Det har vært noen svingninger i antallet anmeldelser. Frem til 2. tertial 2015 var det små svingninger i anmeldelsestallene, mens det siste året har det vært en kraftig økning. Fra 18 581 anmeldelser i 2. tertial 2015 til 20 832 i 2. tertial 2016. Det tilsvarer en prosentvis økning på 12 prosent. Hovedårsaken til økningen fra 2. tertial 2015 til 2016 er endringer i kodeverket som følge av ny straffelov. Trusler, forulemping og hindring av offentlige tjenestemenn og andre særskilte yrkesgrupper var etter gammel straffelov tilordnet kriminalitetskategorien "annen". Etter ny straffelov er disse straffebudene nå tilordnet voldslovbruddene. Til sammen utgjorde disse omtrent 2 500 anmeldelser. Mishandling i nære relasjoner Anmeldelsene for mishandling i nære relasjoner har vært stigende i 2. tertial i femårsperioden. Økningen i antallet anmeldelser har imidlertid variert fra år til år. Fra 2. tertial 2015 til 2. tertial 2016 økte antall anmeldelser med 25, mens fra 2. tertial 2014 til 2. tertial 2015 var økningen på 283 anmeldelser. Den gjennomsnittlige årlige prosentvise økningen har vært fem prosent. Det har vært, og er, en sterk satsning på dette området. Eksempelvis har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Kripos kampanjer som kan ha trygget flere til å anmelde mishandling i nære relasjoner. NKVTS har laget nettportalen dinutvei.no, som er en nasjonal veiviser til hjelpetilbud, informasjon og kunnskap om vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep 20. Kripos har utarbeidet informasjonskampanjen hvorlite.no, hvor målsettingen er å gi økt kunnskap om 20 https://dinutvei.no/om-portalen 15

vold i nære relasjoner og hva politiet kan bistå med, og trygge flere voldsutsatte til å søke hjelp og komme ut av den voldelige situasjonen 21. Økningen i antall anmeldelser er således en ønsket utvikling. Det er imidlertid nærliggende å tro at økningen ikke skyldes en reell økning i de straffbare forholdene, men økt avdekking av mørketall. Den økte oppmerksomheten som disse alvorlige lovbruddene har hatt de siste årene kan ha bidratt til at flere ønsker å anmelde mishandlingen. På en annen side kan den nære relasjonen mellom fornærmede og voldsutøver gjøre at fornærmede ikke ønsker å anmelde 22. Politiet har i de senere årene også tatt i bruk ulike verktøy som kan beskytte ofrene. Et eksempel er risikovurderingsverktøyet SARA: SV. SARA skal brukes i saker med partnervold, og har som formål bl.a. å lettere kunne identifisere de alvorligste sakene. De ulike verktøyene kan bidra til at trussel- og voldsutsatte føler seg tryggere på at de blir ivaretatt, som igjen kan stimulere til at flere anmelder. Mishandling i nære relasjoner omfatter både fysisk og psykisk voldsutøvelse. Majoriteten av anmeldelsene omfatter fysisk vold (mishandling med kroppskrenkelse(r) og kroppsskade(r)). I 2. tertial 2016 utgjorde disse 90 prosent av anmeldelsene innen mishandling i nære relasjoner (2 032 av 2 268). Tallene i dette avsnittet fremkommer ikke i diagrammene eller tabellen, men er hentet ut fra lovbruddsgruppen mishandling i nære relasjoner. Antallet anmeldelser for fysisk vold har variert i femårsperioden, men fra 2. tertial 2014 til 2. tertial 2016 har det vært en jevn økning i antallet anmeldelser, fra hhv 1 741 til 2 032. Anmeldelsene for psykisk vold (mishandling uten kroppskrenkelse(r) og kroppsskade(r)) hadde en kraftig økning fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015, fra henholdsvis 85 til 368. I 2. tertial 2016 har det derimot vært en markant nedgang, til 236 anmeldelser. Det er ikke mulig å gi noen enkeltstående forklaringer på den kraftige økningen i antallet anmeldelser for psykisk vold i perioden 2013-2015. Årsakene er trolig flere og sammensatte. Det er imidlertid blitt allment akseptert at mishandling i nære relasjoner ikke bare omfatter fysisk voldsutøvelse. Et uttrykk for aksepten om at vold ikke bare handler om fysiske skader og krenkelser, er straffeprosessloven 292 som slår fast at barn som er vitne til vold også skal anses som fornærmet. Krenkelse og skade mot kropp og liv Lovbruddsgruppen krenkelse og skade mot kropp og liv tilsvarer i stor grad kategorien forbrytelser mot liv, legeme og helbred etter den gamle straffeloven. Anmeldelser om krenkelser og skader mot kropp og liv omhandler fysisk vold og består av en rekke ulike straffbare forhold. Oslo politidistrikt erfarer at majoriteten av anmeldelsene dreier seg om mindre alvorlige kroppskrenkelser og kroppsskader, ofte i tilknytning til fest og uteliv 23. Anmeldelsene for krenkelser og skader mot kropp og liv var fra 2. tertial 2012 til 2. tertial 2015 synkende. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2014 var det en markant nedgang i anmeldelsene, mens det fra 2. tertial 2015 til 2. tertial 2016 har det vært en markant 21 http://www.hvorlite.no/ 22 Oslo politidistrikt (2015) "Trender i kriminaliteten 2016-2017" 23 Oslo politidistrikt (2015) "Trender i kriminaliteten 2016-2017" 16

økning. Anmeldelsene i 2. tertial 2016 var på omtrent samme nivå som i 2. tertial 2013. Nedgangen har vært litt større enn økningen, hvilket gir en gjennomsnittlig årlig reduksjon på en prosent. Økningen det siste året skyldes først og fremst en økning i antall anmeldelser for kroppskrenkelser og grove kroppsskader. En årsak til økningen kan skyldes innføringen av ny straffelov og registreringspraksis i straffesaksregisteret, men loven har virket for kort tid til at det kan fastslås. Drap Drap er det alvorligste lovbruddet innen lovbruddsgruppen krenkelse og skade mot kropp og liv. Kripos utarbeider årlige oversikter over drap begått i Norge. I disse fremkommer opplysninger om antall drapssaker og antall drapsofre 24. Det er derfor ikke innhentet drapsstatistikk for 2. tertial 2012-2016. Trusler I likhet med lovbruddsgruppen krenkelse og skade mot kropp og liv omfatter også lovbruddsgruppen trusler en rekke ulike straffbare forhold, bl.a. trusler mot polititjenestemenn/-kvinner og andre særskilt utsatte yrkesgrupper og trusler med våpen og farlige redskaper. Frem til 2. tertial 2014 har antallet anmeldelser svingt. Siden 2. tertial 2014 har det vært en jevn økning i anmeldelsene. Økningen i anmeldelsene har vært litt høyere enn reduksjonen, hvilket gir en gjennomsnittlig årlig økning på en prosent i femårsperioden. Noe av økningen fra 2. tertial 2015 til 2. tertial 2016 kan forklares med at trusler, forulemping og hindring av offentlige tjenestemenn og andre særskilte yrkesgrupper nå er tilordnet voldslovbruddene, mens de før innføringen av ny straffelov var tilordnet kriminalitetstypen "annen". Som nevnt utgjorde disse til sammen omtrent 2 500 lovbrudd i 2. tertial 2016, hvorav noe over 900 gjaldt trusler mot offentlige tjenestemenn og andre særskilt utsatte yrkesgrupper. Disse anmeldelsene inngår i tallmaterialet for lovbruddsgruppen trusler. Opp mot 1 600 lovbrudd gjaldt forulemping og hindring. Disse er tilordnet annet-kategorien, se tabell 4. Trusler med skytevåpen og kniv eller andre liknende redskaper, grove inkludert, utgjorde 13 prosent (751 av 5 778) av samtlige anmeldte trusler i 2. tertial 2016. Menneskehandel Anmeldelsene for menneskehandel og for grov menneskehandel har variert relativt mye i 2. tertial i femårsperioden. Svingningene gir en gjennomsnittlig årlig reduksjon på seks prosent. Både i 2. tertial i 2013 og 2014 ble det anmeldt 45 saker, hhv 39 for menneskehandel og seks for grov menneskehandel og 42 for menneskehandel og tre for grov menneskehandel. Siden har antallet anmeldelser sunket jevnt, til totalt 28 i 2. tertial 2016. Majoriteten av anmeldelsene dreier seg om utnyttelse til prostitusjon eller andre seksuelle formål. 24 For mer informasjon om drapsstatistikken: https://www.politi.no/kripos/statistikk/drap/ 17

Politiet har per i dag mer kunnskap og erkjennelse av at menneskehandel eksisterer i Norge. Anmeldelsestallene for menneskehandel speiler likevel i stor grad politiets innsats på området. Svært mange som blir utnyttet i menneskehandel tør ikke, kan ikke eller vil ikke anmelde utnyttelsen 25. Kunnskap om fenomenet er derfor viktig for å kunne avdekke menneskehandelssaker, både blant operativt mannskap, etterforskere og påtalejurister. Det er grunn til å tro at det fortsatt er mørketall innen kriminalitetsområdet menneskehandel. Ifølge Europol er det viktig å være ekstra oppmerksom mot menneskehandel og utnyttelse til tvangsarbeid i tider med høy migrasjon 26. 2.5 Andre lovbrudd Menneskesmugling er tilordnet kriminalitetskategorien "annen". I denne inngår bl.a. brudd på taushetsplikt for enkelte yrkesgrupper, diskriminering, hatefulle ytringer, uriktig forklaring, dokumentfalsk, krenkelse av privatlivets fred og ordensforstyrrelser. Vi har valgt å redegjøre nærmere for anmeldelsene om menneskesmugling. Bakgrunnen er den ekstraordinære asyl- og migrasjonssituasjonen i Europa og Norge i 2015. I siste halvår 2015 økte asylankomstene til Norge kraftig. I oktober 2015 søkte nærmere 9 000 mennesker om beskyttelse, mot 5-600 i månedene januar-april 2015 og mellom 200-400 per måned i 2016 27. Europol har anslått at omtrent 1 million flyktninger kom til Europa i 2015 28. Tabell 5 og diagram 10 gir en oversikt over anmeldestallene og utviklingen i anmeldelsene for menneskesmugling. Tabell 5: Antall anmeldte andre lovbrudd, 2. tertial for perioden 2012-2016 25 KOM (2016) "Rapport fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel 2015" 26 https://www.europol.europa.eu/content/latest-trends-migrant-smuggling-epmt-one-year-anniversary-infographic 27 https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/asylsoknader-etter-statsborgerskap-og-maned-2015/ https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/asylsoknader-etter-statsborgerskap-og-maned-2016/ 28 Europol (2016) "Migrant smuggling in the EU" 18

Diagram 10: Utviklingen i anmeldelser for menneskesmugling, 2. tertial for perioden 2012-2016 Kommentarer til utviklingen i andre anmeldte lovbrudd Andre lovbrudd generelt Anmeldelsene for andre lovbrudd har vært relativt stabile i 2. tertial for årene 2012-2015. Fra 2. tertial 2015 til 2. tertial 2016 har det vært en markant nedgang. Dette kan skyldes endringene i ny straffelov, hvor statistikkgrupper som tidligere var kategorisert under andre lovbrudd nå er tilordnet andre kriminalitetstyper. Menneskesmugling Antallet anmeldelser for menneskesmugling har variert i 2. tertial de fem siste årene. Det laveste antallet anmeldelser ble registrert i 2. tertial 2014, med 26, det høyeste i 2. tertial i 2015 og 2016, med 38. Selv om antallet asylankomster er kraftig redusert, er migrasjon fortsatt et område med høyt fokus. Saker som gjelder menneskesmugling er sammensatte og krevende å etterforske, og fordrer ofte utstrakt internasjonalt samarbeid. Til sammen kom det godt over 30 000 asylsøkere til Norge i 2015. Det er ikke mulig å estimere hvor mange som er blitt smuglet til landet, men omfanget av nettverk som driver menneskesmugling til Europa har trolig økt i omfang og profesjonalitet 29. Europol har anslått at opp mot 90 prosent av flyktningene som kom til Europa i 2015 har kjøpt tjenester fra kriminelle nettverk, og da i hovedsak menneskesmuglingsnettverk 30. Det er ingen klar grenseoppgang mellom menneskesmugling og menneskehandel, og mange saker som har startet som mistanke om menneskesmugling kan ende opp som menneskehandelssak. 29 Politidirektoratet (2016) "Politiets omverdensanalyse 2015" 30 Europol (2016) Migrant smuggling in the EU 19

2.6 Seksuallovbrudd Kapittelet om seksuallovbrudd er modernisert i ny straffelov. En vesentlig endring fra gammel til ny lov er at seksuell omgang 31 med barn under 14 år nå betegnes som voldtekt. Dette er gjort for å styrke barns beskyttelse mot overgrep og for å signalisere alvoret i seksuelle overgrep mot barn 32. Det er en understrekning av at barn under den seksuelle lavalder ikke kan samtykke i seksuell omgang. For en utdypning av endringene, se rapport fra Kripos om voldtektssituasjonen i Norge i 2015 33. Seksuallovbrudd kan bestå både av fysiske overgrep og overgrep som ikke involverer fysisk kontakt 34. Eksempler på fysiske overgrep er seksuell omgang, handling 35 og atferd 36 med/overfor barn. Ikke-fysiske overgrep kan for eksempel være nedlasting og/eller distribusjon av bilder eller filmer som dokumenterer seksuelle overgrep mot barn. Et annet eksempel er når barn forledes til å begå seksuelle handlinger med seg selv, og at dette filmes og deles. Dette materialet kan deretter benyttes til å lure eller true til seg ytterligere bilder eller filmer eller andre seksuelle tjenester. I noen tilfeller vil hendelser hvor barn forledes/trues til å begå seksuelle handlinger med seg selv gå inn under bestemmelsen om voldtekt. I likhet med vold i nære relasjoner er seksuallovbruddene et område hvor det er grunn til å tro at mørketallene kan være høye. Det antas imidlertid at tilbøyeligheten til å anmelde seksuallovbrudd er økende. Dette begrunnes bl.a. i at seksuallovbruddene har vært viet stor oppmerksomhet blant ulike profesjoner og i media. Flere aktører har økt innsatsen for å avdekke flere saker, og politiet har blitt mer deltagende i tverretatlig samarbeid. Det er nærliggende å tro at disse forholdene vil kunne føre til flere anmeldelser. Barnehusene bidrar til at relevante etater, for eksempel barneverntjenestene, er mer tilbøyelig til å melde seksuelle overgrep mot barn til politiet. I tillegg er det mulig at økt kunnskap om avvergeplikten også bidrar til et større fokus på feltet generelt. I så måte kan økningen i antall anmeldelser betraktes som positiv. Diagram 11 og tabell 6 gir en oversikt over anmeldelsestallene og utviklingen. Diagram 12 illustrerer utviklingen for noen utvalgte grupper seksuallovbrudd. 31 Seksuell omgang kan være samleie, masturbering, suging og slikking, og penetrering med fingre eller gjenstander. 32 Ot.prp. nr.22 (2008-2009) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-22-2008-2009- /id540219/?ch=1&q= 33 Kripos (2016) "Voldtektssituasjonen i Norge i 2015" 34 Kripos (2015) "Trendrapport 2016, organisert og annen alvorlig kriminalitet i Norge" 35 Seksuell handling kan være beføling eller en hånd på kjønnsorganet. 36 Seksuell atferd kan være blotting. 20

Diagram 11: Utviklingen i antall anmeldte seksuallovbrudd, 2. tertial for perioden 2012-2016 Tabell 6: Antall anmeldte seksuallovbrudd, 2. tertial for perioden 2012-2016 Diagram 12: Utviklingen i utvalgte seksuallovbrudd, 2. tertial for perioden 2012-2016 21

Kommentarer til utviklingen i anmeldte seksuallovbrudd Seksuallovbrudd generelt Antallet anmeldte seksuallovbrudd var relativt stabilt i 2. tertial i årene 2012-2014. Siden 2014 har det vært en markant økning i anmeldelsene. Den prosentvise økningen fra 2. tertial 2015 til 2. tertial 2016 har vært på 23 prosent, mens den gjennomsnittlige årlige økningen i femårsperioden har vært på syv prosent. Økningen i seksuallovbruddene skyldes bl.a. en betydelig økning i anmeldelsene for seksuelle overgrep mot barn. Det har lenge vært en trend i Norge at anmeldelsene innenfor de fleste områdene av seksuallovbruddene øker. Økningen har pågått fra 2004 og frem til i dag. Denne trenden gjenspeiles også internasjonalt. I Norge har det de siste årene blitt avdekket flere svært alvorlige overgrepssaker hvor det er et stort antall fornærmede. En stor del av disse er saker hvor barn er fornærmet og hvor internett benyttes til å begå mange typer overgrep 37. Eksempelvis seksuell utpressing, organisert fildeling og distribusjon, bestillingsvoldtekter og barnelokking. Sosiale medier, nye teknologiske muligheter og allmenngjøringen av disse har gitt personer med kriminelle hensikter nye muligheter i utførelsen av kriminelle aktiviteter. Dette gjelder ikke minst for seksuallovbruddene og overgrep mot barn. Overgripere kan forbryte seg mot flere titalls barn samtidig uten fysisk å berøre dem, samtidig som det er svært utfordrende å identifisere overgriperne 38. Overgriperne kan oppholde seg på skjult internett 39, og sakskompleksene er ofte store og strekker seg både over politidistrikt og landegrenser. Seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år Seksuell omgang med barn under 14 år er som påpekt etter ny straffelov å anse som voldtekt. Det inkluderer også seksuell omgang som barnet måtte ha med seg selv, altså en form for selvvoldtekt. Lovbruddsgruppen seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år omfatter flere straffbare forhold etter gammel og ny lov. Anmeldelsene for seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år har vært jevnt stigende siden 2. tertial 2013. Det gir en gjennomsnittlig prosentvis økning på fem prosent. Det har vært et stort fokus på seksuelle overgrep mot barn de siste årene, både i media og blant ulike profesjoner. Spesielt har det vært fokus på internettets betydning i overgrepssaker. Økt fokus og bevisstgjøring kan ha bidratt til at flere forhold blir anmeldt, og flere politidistrikt har etterforsket saker med et betydelig antall fornærmede under 14 år. Det kan heller ikke utelukkes at det også har vært en reell økning i anmeldelsene, særlig i de nettrelaterte sakene. 37 Kripos (2016) "Seksuelle overgrep mot barn under 14 år" 38 Ibid. 39 Skjult internett omfatter det dype nettet og mørkenett. Det dype nettet er delen av internett som ikke fanges opp av søkemotorer, og mørkenett er anonymiserte nettverk. For utdypende informasjon, se rapporten Seksuelle overgrep mot barn under 14 år fra Kripos. 22

Et godt eksempel på økt bevisstgjøring er kampanjen Ikke alle hemmeligheter skal holdes, som Kripos utarbeidet i forbindelse med lanseringen av rapporten Seksuelle overgrep mot barn under 14 år. Gjennom annonser på Facebook og Instagram nådde Kripos ut til nærmere 300 000 gutter og jenter under 17 år, og flere har tatt kontakt i etterkant og fortalt om overgrep de har vært utsatt for 40. I tillegg har en rekke aktører, som skole, helsemyndigheter, barnevern og politiet, blitt bedre til å avdekke overgrep, og har utarbeidet bedre rutiner for oppfølging. Økt oppdagelsesfrekvens og bedre bistand kan bidra til et økt antall anmeldelser. Seksuell omgang med barn 14-16 år og seksuell handling med barn under 16 år Som påpekt ovenfor var lovgivers hensikt med å definere seksuell omgang med barn under 14 år som voldtekt, å styrke barns beskyttelse og signalisere alvoret i seksuelle overgrep mot mindreårige. Betraktningene har også relevans for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, men lovgiver mente at hensynene veide tyngst for de under 14 år, og valgte ikke å definere seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år som voldtekt 41. I likhet med lovbruddsgruppen seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år, omfatter lovbruddsgruppen seksuelle omgang mot barn over 14 år flere straffbare forhold etter gammel og ny straffelov. Inkludert her er statistikkgruppen seksuell handling med barn under 16 år. I 2. tertial 2012 til 2. tertial 2014 lå antallet anmeldelser relativt stabilt på rundt 500. Siden 2. tertial 2014 har det vært en kraftig økning i anmeldelsene for seksuell omgang med barn over 14 år, fra 483 i 2. tertial 2014 til 1 132 i 2. tertial 2016. Den gjennomsnittlige årlige prosentvise økningen har vært på 17 prosent. Mulige årsaker til økte anmeldelsestall er de samme som for seksuell omgang mot barn under 14 år. Det vises til kommentarene under dette punktet. Voldtekt Voldtektstallene inkluderer ikke anmeldelser som gjelder voldtekt av barn under 14 år. Anmeldelser for voldtekt og grov voldtekt av barn under 14 år, voldtekt til samleie av barn under 14 år og voldtektsforsøk av barn under 14 år er inkludert i anmeldelsestallene under avsnittet Seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år ovenfor. I 2. tertial 2016 utgjorde 154 anmeldelser. Fra 2. tertial 2012 til 2. tertial 2014 var det en moderat nedgang i antallet voldtektsanmeldelser. Fra 2. tertial 2014 har anmeldelsestallene økt betydelig, fra 791 i 2. tertial 2014 til 1 060 i 2. tertial 2016. Den kraftigste økningen har vært det siste året, med en økning på 190 anmeldelser eller 22 prosent. Årsaken(e) til økningen i voldtektsanmeldelsene er ukjent, men ifølge Kripos kan en mulig forklaring være økningen i nettrelaterte voldtekter 42. Nettrelaterte voldtekter kan skje direkte via internett eller etter at kontakt er etablert gjennom nettet. Kripos beskriver 40 https://www.politi.no/kripos/nyhet_16280.xhtml 41 Ot.prp. nr.22 (2008-2009) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-22-2008-2009- /id540219/?ch=1&q= 42 Kripos (2016) "Voldtektssituasjonen i Norge i 2015" 23

også en økning i såkalte sårbarhetsvoldtekter. Sårbarhetsvoldtekter kjennetegnes ved at den fornærmede ofte lever et liv uten stort nettverk og kjennskap til egne rettigheter 43. I Kripos` rapport om voldtektssituasjonen 2015 fremkommer det at et overveiende flertall av alle anmeldte voldtekter skjer i forbindelse med fest. Det vil være positivt om økningen skyldes at flere voldtektsutsatte velger å anmelde krenkelsen. Kjøp av seksuelle tjenester Det er kun små språklige endringer i lovbestemmelsen som omhandler kjøp av seksuelle tjenester i forbindelse med innføring av ny straffelov. I 2. tertial i femårsperioden har anmeldelsestallene variert kraftig fra år til år. I 2. tertial 2013 og 2015 var antallet anmeldelser godt over 200. I 2. tertial 2014 og 2016 var anmeldelsene på hhv 106 og 153. Reduksjonene har vært større enn økningene, hvilket gir en gjennomsnittlig årlig reduksjon på åtte prosent. Verken kjøper eller tilbyder av seksuelle tjenester har interesse av å anmelde forholdet. Anmeldelsestallene gir derfor ikke et godt bilde av det reelle omfanget og gjenspeiler i større grad politiets innsats overfor prostitusjonsmarkedene. Det er med andre ord i hovedsak politiets arbeid som synliggjøres. 3. Politiets straffesaksbehandling I denne delen av rapporten kommenteres resultatene av politiets straffesaksbehandling. Utgangspunktet er de deler av politiets driftsstatistikk som viser utviklingen i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent, saksbehandlingstid og saker under arbeid, samt bruk av inndragning. 3.1 Påtaleavgjorte saker Tabell 7 gir en oversikt over antall påtaleavgjorte lovbrudd i 2. tertial de fem siste årene. Tabell 7: Påtaleavgjorte lovbrudd, 2. tertial for perioden 2012-2016 Påtaleavgjorte lov brudd i perioden 2012T2-2016T2 2012T2 2013T2 2014T2 2015T2 2016T2 Påtaleavgjorte lovbrudd Av disse er oppklarte Kilde: JUS319 Det ble påtaleavgjort 213 189 anmeldelser per 2. tertial 44. Antall påtaleavgjorte saker er redusert med 10 507, tilsvarende 4,7 prosent sammenlignet med 2. tertial 2015. Oppklarte saker er redusert med 7 269 saker, tilsvarende 6,0 prosent sammenliknet med samme tid i fjor. 43 Ibid. 44 Antallet påtaleavgjorte lovbrudd er oppklarte saker addert med ikke-oppklarte saker. Dette vil avvike fra det totale antallet påtaleavgjorte saker som er oppgitt i JUS319. 24

Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten er et uttrykk for forholdet mellom saker avgjort med en kode som teller som oppklart og summen av alle avgjorte saker (både oppklarte og ikke-oppklarte). Tabellen under viser oppklaringsprosenten for anmeldte lovbrudd fordelt etter kriminalitetstypene for 2. tertial de fem siste årene. Tabell 8: Oppklaringsprosent etter kriminalitetstype, 2. tertial for perioden 2012-2016 Oppklaringspros ent for lov brudd etter kriminalitetstype i perioden 2012T2-2016T2 Øk onomi Vinning Vold Seksuallovbrudd Narkotika Skadeverk Miljø A rbeids miljø Trafikk Annen Gj.sn. alle k riminalitets typer Kilde: JUS319 2012T2 2013T2 2014T2 2015T2 2016T2 Oppklaringsprosenten for anmeldte lovbrudd (samlet for forbrytelser og forseelser) økte jevnt fra 2. tertial 2012 til 2. tertial 2015, med 4,6 prosentpoeng. Sammenliknet med 2. tertial 2015 er oppklaringsprosenten redusert med 0,7 prosentpoeng, fra 54,2 prosent til 53,5 prosent. Nedenfor kommenteres oppklaringsprosenten for de ulike kriminalitetstypene: Oppklaringsprosenten for vinningslovbrudd har gått jevnt opp de fem siste årene, samtidig som antall anmeldte forhold har gått ned. Oppklaringsprosenten har økt med 3,7 prosentpoeng i femårsperioden og med 0,8 prosentpoeng sammenliknet med samme tid i fjor. Oppklaringsprosenten for økonomilovbrudd er redusert med 41,5 prosentpoeng, fra 71,8 prosent 2. tertial 2015 til 30,3 prosent 2. tertial i år. Resultatet 1. tertial i år var 32,7 prosent. Endringen fra 2015 skyldes hovedsakelig at en rekke bedragerier etter ikrafttredelsen av ny straffelov ble tilordnet kriminalitetstypen "økonomi". Disse sakene var tidligere tilordnet kriminalitetstype "vinning". Bedrageri har betydelig lavere oppklaringsprosent enn de tradisjonelle økonomisakene, og utgjør etter endringen en forholdsvis stor andel av kriminalitetstypen "økonomi". Oppklaringsprosenten for narkotikalovbrudd er på samme nivå som 2. tertial i fjor. Sammenliknet med 2. tertial fem år tilbake er oppklaringsprosenten redusert med 3,5 prosentpoeng. Som vist i kapittel 2.3, har det vært en betydelig reduksjon i anmeldte narkotikalovbrudd. Dette har negativ virkning for den totale oppklaringsprosenten for alle kriminalitetstyper fordi denne kriminalitetstypen har stort volum av saker og høy oppklaringsprosent. 25