Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Vår ref: 17/167 Vår dato 30.03.17 Høringsuttalelse Krav om utdanning og norskferdigheter til ansatte i barnehage, skole og aktivitetsskole Vi viser til høringsbrev med vedlegg fra Oslo kommune, Krav om utdanning og norskferdigheter til ansatte i barnehage, skole og aktivitetsskole, datert 09.03.2017, med høringsfrist 31.03.17. I vedlegg til høringsbrev foreslår Oslo kommune å heve kravet om norskferdigheter ved nytilsetting av ansatte ved barnehager, skoler og aktivitetsskoler fra nivå B1 (gjeldende krav fra 2012) til nivå B2. Kravet gjelder både muntlige og skriftlige ferdigheter, og det gjelder både for pedagogisk personell og assistenter. Kompetanse Norge har ansvar for utvikling, gjennomføring og kvalitetssikring av norskprøven for voksne innvandrere. Vi forstår Oslo kommunes bekymring for at assistenter i barnehager, AKS og skole ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å være gode språkmodeller for minoritetsspråklige barn. Vi støtter likevel ikke Oslo kommunes forslag om at denne utfordringen bør møtes med strengere språkkrav ved ansettelse. Kompetanse Norge jobber for et inkluderende arbeids- og samfunnsliv og mener B2 i norsk er et for høyt krav å stille til assistenter. Konsekvensen kan bli at mange gode minoritetsspråklige arbeidssøkere vil falle utenfor arbeidslivet. B2 - et pre-akademisk nivå Nivå B2 i Det felles europeiske rammeverket for språk i beskriver språkferdigheter på høyt nivå. Det omtales gjerne som pre-akademisk fordi språkferdigheter på dette nivået blant annet innebærer å skrive argumenterende tekster med en klar struktur om abstrakte emner. Forskere understreker at langt fra alle er på nivå B2 på sitt eget morsmål (Hulstijn 2015 ii ). I Norge, og de fleste land i Europa, er B2 det nivået som kreves for opptak til høyere utdanning (Forskrift om opptak til høyere utdanning 2-2 iii, Deygers and Zeidler 2015 iv ). Av de 16 843 kandidatene som tok norskprøven for voksne innvandrere i 2016, var det bare cirka 500 kandidater på landsbasis, som fikk B2 på alle de fire delprøvene (lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig framstilling og muntlig kommunikasjon). Det er særlig delprøven i skriftlig framstilling som er utfordrende: Mens henholdsvis 23 prosent av samtlige kandidater fikk B2 på lytteprøven, 25 prosent på leseprøven og 13 prosent på delprøven i muntlig kommunikasjon, var det bare 3 prosent som oppnådde nivå B2 på delprøven i skriftlig framstilling (Statistikkbanken, Kompetanse Norge). Persondata for kandidatene til norskprøven viser at de fleste kandidatene som klarer B2 på alle de fire delprøvene, har høyere utdanning fra hjemlandet og oppgir at de tar norskprøven fordi de ønsker å studere i Norge. Det er en overvekt av kandidater fra vestlige land som klarer B2- kravet. I tillegg kan vi nevne at det kun gis gratis opplæring opp til nivå B2 for de som klarer det innenfor tilbudet om 600 timer. Postadresse Postboks 236 Sentrum N-0103 Oslo Besøksadresse Karl Johans gate 7, Oslo Rådhusgaten 2, Bergen postmottak@kompetansenorge.no kompetansenorge.no Telefon: 23 38 13 00 Org.nr.: 974 788 985 Kontonr.: 8276 01 00389
Uavhengige delprøver gir mulighet for å stille ulike krav Forskning viser at språkinnlærere ofte er på forskjellig nivå i de ulike språkferdighetene: Det er vanlig å være flinkere i muntlige ferdigheter (lytte og snakke) enn i skriftlig (lese og skrive). (Europarådet: Linguistic profiles and profiling v ). En stor fordel med norskprøven utviklet av Kompetanse Norge, til forskjell fra de gamle Norskprøve 2 og 3, er at norskprøven måler de fire språkferdighetene (lese, lytte, skrive, snakke/samtale) i helt uavhengige delprøver som gir separate resultater. Uavhengige delprøver gir arbeidsgivere muligheten til å differensiere kravene som stilles i forbindelse med ansettelse: Man kan enten stille ulike krav i ulike delferdigheter, eller bare stille krav knyttet til muntlig kommunikasjon og lytteferdigheter hvis oppgavene den ansatte skal utføre, først og fremst er av muntlig art. Er B2 et relevant krav for assistenter? Kompetanse Norge ser det som positivt at arbeidsgivere etterspør norskkunnskaper og prøvebevis, men vil understreke viktigheten av at kravene som blir stilt er relevante, og ikke for høye i forhold til de oppgavene den ansatte skal utføre. Dette er også nedfelt i Diskrimineringsloven om etnisitet 6 vi. I høringsbrevet viser Oslo kommune til Vox-profilene vii som ligger på kompetansenorge.no, og som blant annet inneholder en oversikt over basisferdigheter for barnehageassistenter. Vi vil gjøre kommunen oppmerksom på at disse oversiktene ikke er utviklet som sjekklister til bruk ved ansettelser, men som en hjelp til arbeidsgiver ved opplæring av ansatte. Ettersom det er særlig på delprøven i skriftlig framstilling det er vanskelig å oppnå nivå B2, vil vi fokusere spesielt på kravet om B2 i skriftlig framstilling i det følgende. Oslo kommune legger til grunn at flere av språkhandlingene som beskrives i Vox-profilen for barnehageassistenter, krever et høyere ferdighetsnivå i norsk enn B1. Med bakgrunn i vår kjennskap til Det felles europeiske rammeverket for språk, deler ikke Kompetanse Norge denne vurderingen: I profilens oversikt over skriftlige ferdigheter beskrives det i hovedsak rutinearbeid som å fylle ut skjema, føre logg, skrive beskjeder og korte meldinger og annet som man mest sannsynlig vil klare å utføre med skriftlige ferdigheter på nivå A2, eller i noen tilfeller på B1. Ingen av språkhandlingene er etter vår vurdering på nivå B2 (Se vedlegg for våre vurderinger av de språklige ferdighetene som beskrives i profilen). Minoritetsspråklige som rollemodeller I rammeplanen for barnehagene viii fremheves det at mangfoldet i samfunnet skal gjenspeiles i barnehagen (Del 1; om barnehagenes samfunnsmandat). Det er også eksplisitt nevnt i rammeplanens punkt 2.5 om minoritetsspråklige barn og språklig kompetanse at: «Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse.» Videre understrekes det at: «Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse» (Rammeplanen s. 35). Lesing for barna og samtale på morsmålet bygger opp begrepsforståelsen som støtter senere utvikling på andrespråket. Hvis et barn allerede forstår begrepene ærlighet eller vennskap på sitt eget språk, trenger han eller hun bare å lære de nye termene på norsk. Det er en mye mer krevende oppgave å skulle lære både begrepet og termen på andrespråket samtidig (Cummins 2001 ix ). Det er derfor viktig at barnehagen stimulerer til et godt utbygd begrepsapparat på morsmålet heller enn å betrakte morsmålet som et hinder for læring av norsk. For de norskspråklige barna vil det også være en ressurs å møte både barn og voksne i barnehagen med et annet morsmål enn norsk det kan bidra til større kjennskap til og respekt for mennesker fra andre kulturer. 2
Foreldelsesfrist av prøvebevis I høringsbrevet nevnes det også at de som ansetter, bør være særskilt oppmerksom på kandidatenes norskferdigheter dersom det er mer enn ett år siden kandidaten tok prøven, og vedkommende har vært ute av arbeidslivet den siste tiden. Vi ønsker å presisere at det ikke finnes noe godt grunnlag for å hevde at resultater fra norskprøven går ut på dato, og vi ønsker å unngå at denne feilaktige oppfatningen blir gjengs blant arbeidsgivere. Vi vil også vise til at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) tidligere har uttalt seg om foreldelse av prøveresultat (http://www.ldo.no/forebygg/iarbeidslivet/sporrespalte/sprakkrav-ved-ansettelse-/), og at deres vurdering er at det å be om oppdaterte prøveresultat er et unødvendig strengt krav som bryter med diskrimineringslovens 6. 1 LDO åpner for at det er mulig å be søkere dokumentere norskferdigheter hvis man vurderer dem som for svake på intervju. Vi mener at det må gjøres helt klart at det ikke er rimelig å stille et formelt krav om ny prøve for at en søknad i det hele tatt skal vurderes. Oppsummering og anbefalinger Kompetanse Norge vil fraråde å innføre et krav om B2 for minoritetsspråklige assistenter til barnehage, AKS og skole. B2 er et ferdighetsnivå som er så høyt at kravet etter vår vurdering vil kunne være et mulig brudd med diskrimineringslovens 6 om at særskilte krav skal være saklige. Vi kan ikke se at oppgavene til assistenter, til forskjell fra pedagogiske ledere, krever et pre-akademisk nivå. Kompetanse Norge er bekymret for at et absolutt krav om B2 i alle fire språkferdigheter på norskprøven vil stenge døren til arbeidslivet for mange minoritetsspråklige søkere. De sannsynlige konsekvensene av et B2-krav ved tilsettelse er, slik vi ser det, at: kun søkere med norsk som morsmål vil bli tilsatt (som assistenter) og språklige minoriteter vil kunne få svært få språkmodeller i barnehage, AKS og skole. Oslo kommune ikke vil kunne møte målsetningene i rammeplanen for barnehagene Oslo kommune ikke vil oppfylle egne ambisjoner om å legge til rette for at flest mulig får et godt fotfeste i arbeidslivet mange gode assistenter ikke vil få jobb i barnehage, AKS og skole det blir vanskeligere for innvandrerbefolkningen generelt, og for innvandrerkvinner spesielt, å komme inn på arbeidsmarkedet Heller enn å innføre et B2-krav ved ansettelse, anbefaler Kompetanse Norge at Oslo kommune jobber videre med alternative løsninger, som kursing av minoritetsspråklige ansatte. Dersom Oslo kommune ønsker Kompetanse Norges innspill i et slikt arbeid, bidrar vi gjerne. (1 vedlegg) Med vennlig hilsen Gina Lund Direktør Cecilie Hamnes Carlsen Seniorrådgiver 1 Her bør det også tas med i betraktningen at i Oslo kommune kostet det 850 kroner per delprøve ved sist avvikling. Enhver kandidat som må ta mer enn én delprøve om igjen vil altså måtte betale minst 1700 kroner hver gang. 3
Referanser i Udir. 2011. Det felles europeiske rammeverket for språk. ii Hulstijn, J. 2015. Language Proficiency in Native and not-native speakers. J. Benjamins. iii Forskrift om opptak til høyere utdanning, https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2017-01- 06-13 iv Deygers, B. and B. Zeidler. 2015. The CEFR and university entrance tests. ALTE-conference, Bergen. http://www.alte.org/attachments/pdfs/files/b2ineurope_bergen_deygers_zeidler_c7jkq.pdf v http://www.coe.int/no/web/lang-migrants/profile-language-/-profiling vi Diskrimineringsloven om etnisitet. https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2013-06-21-60/kapittel_2# 6 vii Vox-profilene https://www.kompetansenorge.no/contentassets/2158080e0bc743ff8465ad1efd633812/profil_ barnehageassistent.pdf viii Rammeplanen for barnehagene.https://www.udir.no/globalassets/upload/barnehage/rammeplan/rammeplan_bo kmal_2011nett.pdf ix Cummins, J. 2001. Language Power and Pedagogy. Bilingual children in the crossfire. The CATESOL Journal.13.1. 4
Vedlegg: Vox-profilen for barnehageassistenter, med rammeverksnivåer 5