TEMAPLAN KULTURMINNER OG KULTURMILJØER

Like dokumenter
S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø

Kapittel XX -Fredete eiendommer i landsverneplan for Statskog

Dokumentasjon av kulturminner og kulturminnemiljø

SUDNDALEN HOL KOMMUNE

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

301 Stasjonsbyen Spikkestad

B-LISTE LISTE OVER PRIORITERTE PRIVATEIDE OG STATLIGE GÅRDER

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer

Revisjon av verneplan i Drøbak. Utvidelse av Antikvarisk spesialområdet Drøbak. Grunnlag.

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport.

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15

HOELSTAD. Ny bruk av fjøsbygningen på Hoelstad gård. Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli.

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

AKER - SMØRGRAV - BERG

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert

ENKEL VERDIVURDERING AV EIENDOMMEN: BYHOVET GNR. 19 BNR. 4

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet AULESTAD, BJØRNSTJERNE BJØRNSONS EIENDOM

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15

Dølabakken Sandefjord (sak: ) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel ZZ. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V61 Arkivsaksnr.: 19/590 SAKEN AVGJØRES AV: HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Verdal kommune Sakspapir

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV SØBSTAD GÅRD, GNR 197 BNR 1

Melding om vedtak i FU-sak 94/18 - Ski kommune - Reguleringsplan - Gbnr 122/1 mfl - Langhus gård

KOMPLEKS DPS Midt-Finnmark

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SYKEHUSET I VESTFOLD - KYSTHOSPITALET I STAVERN

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID

Vikna - Kvalfjord gnr 33 bnr 1 - Varsel om oppstart av fredningssak

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Randsfjordmuseene AS

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

VILLA DE SVING MARÅK

AKER - SMØRGRAV - BERG

HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN JF. KULTURMINNELOVEN 22

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Kapittel 22 -Fredete eiendommer i landsverneplan for Statskog

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON

Kjøpmannsgatebryggene. Et helhetlig kulturmiljø. Konsekvenser av bolig som bruksformål.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lise Kihle Gravermoen Arkiv: GNR 7/2 Arkivsaksnr.: 14/29

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. ØSTMARKA

Notat fra befaring av Dokka mølle og kornsilo, gnr 41/18+43, Møllevegen 4, 2870 Dokka

Tolga kommune Hedmark fylkeskommune trekker klage på delegert vedtak om ny bolig Akeren gnr/bnr 10/12 - Vingelen

KOMPLEKS VIEN-SENTERET - HAMAR

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr

Saksbehandler: Anne Merete Astrup Arkiv: GBNR 114/1127 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren


Kapittel 5 - Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Kapittel 23 Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet URANIENBORG, ROALD AMUNDSENS HJEM

Krokstad senterområde

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet URANIENBORG, ROALD AMUNDSENS HJEM

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Vedlegg til KOMMUNEDELPLAN FOR BYGNINGSVERN OG TILHØRENDE FYSISK UTVIKLING I GJØVIK SENTRUM "VERNEPLAN" VERNELISTE

Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

KOMPLEKS Fredrikstad sykehus

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan

Reguleringsplan for Sagstugrenda i Gjøvik kommune - Uttalelse etter gjennomførte kulturminneregistreringer og oversendelse av befaringsrapport

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

C-LISTE LISTE OVER PRIORITERTE KOMMUNALE GÅRDER

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 15/4027

Vedlegg 2a Bygningsvernregistrering Vernevurdering Oversikt over vurdering og kategorisering Gateløp Storgata...

KOMPLEKS EIKHAUGEN/NYLI, ARENDAL

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL

Notat Kulturminner, - miljø og -landskap

Stranda kommune Fritak

Vedlegg nr. 7. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer BLAKER SKANSE, SØRUM

RIKSANTIKVARENS TILSKUDDSORDNING FOR FREDETE KULTURMINNER I PRIVAT EIE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP FORDELING 2017 sak 17/

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel ZZ. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

A og B status bygninger

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL

Boetablering AS. KULTURMINNEDOKUMENTASJON GNR 175, BNR 73 Datert: februar 2008

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner og kulturmiljø Side 51

SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE

Søknad om fritak for eiendomsskatt for gnr 58 bnr 100, Valle

FORMANNSKAP VEDTAK:

INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19, JF. 22.

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren SØNDRE VESTFOLD FENGSEL, LARVIK AVDELING

Transkript:

Onsdag 9. TEMAPLAN KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Røyken befaringer etter gjennomgang av innspill Journ. nr. GNR/ BNR: NÆRSNES: 26 43/1 A 37 43/78 Bolighus: B Uthu:s B ADRESSE: Konklusjon Befaringsdato: Uendret status: A. Det eneste huset som i dag kan knyttes direkte til isarbeiderne. Dokumenterer en svært viktig næring i Røykens historie. Er et kulturminne med høy identitetsog symbolverdi. Ligger i sammenheng med andre tilknyttede kulturminner. Utvilsomt høy verneverdi. Ny vernestatus: C på begge. Typisk lite boliganlegg fra sveitserstilperioden tidlig på 1900-tallet. I et område av Nærsnes, som er fortettet og der de fleste husene fra perioden har lav autentisitet, representerer dette anlegget det minst endrete. Ligger godt synlig til. Ved førstegangs vurdering ble miljøverdien vektlagt. Men autentisiteten er middels. Ved nærmere undersøkelse er husene mer endret enn antatt, gjelder bl.a. vinduene og tilbygd inngangsparti på bolighuset. Verdien settes lavere. Eiere ønsket å føre huset mer tilbake til sveitserstil. Innsigelsen gjaldt først og fremst at det kunne komme begrensinger på dette. At de måtte beholde funkiselementer fra tidligere endringer ol. 1

Journ. nr. GNR/ BNR: ADRESSE: Konklusjon EIER: Befaringsdato: 47 43/2 Ny vernestatus: Grisehuset ned fra B til C. Våningshus: Uendret status for øvrige hus. Bryggerhus: B Tun med tilbygd, stiltilpasset våningshus og flere Uthus. B autentiske små uthus. Sjeldent variert uthusmiljø i Grisehus. B Nærsnes-sammenheng. Bryggerhus: Satt i stand, bislaget er litt utvidet siden i det senere, men skånsomt gjort. Bryggerhuset har utvilsomt høy verneverdi. Det samme gjelder uthuset, et tradisjonelt langt hus bygd for mange funksjoner. Grisehuset er yngre og mer endret. I seg selv av middels verdi. Ved førstegangs vurdering ble miljøverdien vektlagt til vernestatus B. Endres nå til status C. 50 43/16 Her gjaldt saken egentlig stenging av den gamle atkomstveien til eiendommen fra Sundbyveien. Eierne påpekte at de bedre kunne satse på/ta vare på bygningene om den gamle atkomsten ble gjenåpnet. Uendret vernestatus: C. Bolighus. C Godt holdt sveitserstilhus med middels autentisitet. Ligger litt for seg selv. Samlet middels verdi. 56 og 59 43/573 Hovedbygning: A Stall: A Uendret vernestatus: for begge (A). Anlegget har utvilsomt høy verneverdi. Representerer grunnsteinen i Nærsnes økonomiske historie. Er direkte koblet til isindustrien. Utgjør et helhetlig anlegg i nærheten av isarbeiderbrakka. Stallen dokumenter i tillegg det store behovet for hestekraft knyttet til eldre industri og annet næringsliv utenom jordbruket. Dette er 2

en historie det i dag er svært får minner etter. Den representerer en sjelden kategori kulturminner. ÅROS: 29 50/28 Bolighus: B Sidebygning: B Kulturmiljø 1701 Høy verdi Ny vernestatus: C på begge. Boliganlegg for fisker/arbeider tett ved fjorden. Representerer at vanlig boligmiljø med bolighus og sidebygning i hovedsak slik det ble i mellomkrigstid. Bolighuset har middels autentisitet. Ved førstegangs vurdering ble miljøverdien vektlagt. Ved ny vurdering gis bolighuset lavere verdi, på grunn av endringene det nye bislaget og ulike typer vinduer. For sidebygningen trekker nærmere vurdering av tilstanden vernestatusen ned, slik at begge får middels verneverdi. Onsdag 9. Ny verdi for kulturmiljøet som helhet blir middels. Anlegget tas derfor ut som kulturmiljø. Røyken har andre mer intakte fisker/strandmiljøer. 3

Journ. nr. 34 85/53 og 442 GNR/ BNR: ADRESSE: Konklusjon EIER: Befaringsdato: SPIKKESTAD: Ny vernestatus: Driftsbygning C, våningshus Torsdag 10. Våningshus: C Driftsbygning: B 139 1/1. Våningshus: Bryggerhus: C Driftsbygning: B Smie: C Sag: C Lite tidsenhetlig boligbruk fra tidlig på 1900-tallet med autentisk driftsbygning i sveitserstil og mer endret bolighus. Våningshuset vurderes lavere på grunn av større vektlegg på endring av eksteriør og mindre vektlegging av miljø. Driftsbygning får redusert verdi på grunn av dårligere tilstand enn antatt. Fungerer så lenge som uthus. Ny vernestatus: Bryggerhus:. Øvrige hus uendret vernestatus Driftsbygningen har utvilsomt høy verneverdi. Det er først og fremst det gamle, store steinfjøset som gir driftsbygningen høy egenverdi. Slike steinfjøs er sjeldne også i regional sammenheng. Jordbruksreformatorene gikk ofte inn for slike. Fjøset dannet utgangspunkt da ny generasjons låve ble bygd rundt 1900. Driftsbygningen har jordbrukshistorisk interesse utover det vanlige. Dessuten ligger den i et tradisjonelt firkanttun, og er en viktig kulturhistorisk referanse ved Oldtidsveien. Bryggerhuset har lav autentisitet i detaljer og vurderes å ha noe mindre egenverdi. Tas bort fra vernestatus C. Smie og sag er enkle hus med middels autentisitet, men sjeldne som hustyper i tilknytting til tun i dag. Gnr/Bnr der smia står er feil på kartet. Skal være 2/5 og ikke 2/7. Trolig skal saga ha samme gnr. som smia altså 2/5. 4

76 3/2 Stabbur: C Uendret vernestatus: C. Toetasjes stabbur fra begynnelsen av 1930-tallet med utkragende andre etasje. Bindingsverk, kledt med lektepanel. Fint utformede bjelke- og sperrehoder. Representerer en sen utgave av den nasjonalromantiske stabburstypen og har bygningshistorisk interesse. I god stand. Huset er flyttet innen tunet og har liten sammenheng med øvrig tunbebyggelse i dag. Men har utvilsomt en kulturhistorisk verdi i seg selv. 166 80/1 Våningshus: - Stabbur: B Bryggerhus: B Driftsbygning: C Vognskjul: B Uendret vernestatus. Stabburet er eldst i tunet. Av type tradisjonelt rettvegget, på underbunad av stabber og grime. Utvilsomt høy verneverdi. I god stand, men fundamentet på repareres. I tvil om vognskjulet skal bli stående på B. Det er et tradisjonelt, men relativt vanlig uthus innen sin type. Men vektlegging av miljøet forsterker verdien. Her trengs å reparere taket (dårlig arbeide for noen år siden). Kulturmiljø 401 Høy verdi- Bryggerhuset fra tidlig 1900-tall har et eksteriør med høy autentisitet. Det framstår ytre sett i god stand, men et hjørne av grunnmuren er i ferd med å gli ut. Store deler av interiøret er uisolert og lite funksjonelt. Det er et viktig hus i tunet, har utvilsom høy verneverdi og har potensial for å kunne brukes som innhus, om det settes i stand. Driftsbygningen består i hovedsak av en fjøsfløy fra ca. 1900. Det er svært viktig for opplevelsen av Brøholt som et sammenhengende gårdsmiljø i landskapet. Tilstanden er noe usikker, men det er vanskelig å si at huset ikke har verneverdi. De kulturhistoriske verdiene på Brøholt er først og fremst knyttet til bygningsmiljøet de to tunene danner som en 5

helhet og dets virkning i kulturlandskapet. Det er i dag sjelden å finne så komplette gårdstun med flere typer tradisjonelle gårdshus. Innsigelsen fra eier av buk 1 gikk mest på mulige begrensinger i hva som kunne gjøres med hus og eiendom. Det trengs å gjøres noe med alle hus, men ingen er så dårlige at det ikke er noen hensikt. Utstrekningen av miljøet reduseres noe. 6

Journ. GNR/ nr. BNR: SLEMMESTAD: 31 37/745 Bolighus: B ADRESSE: Konklusjon EIER: Befaringsdato: Ny vernestatus C. Dette er et av få jugendstilinspirerte bolighus i Røyken som har bevart et tilnærmet autentisk hovedpreg, bl.a., med original ytterkledning og vinduer fornyet etter opprinnelige typer. Men huset er også mer endret enn først antatt, bl.a. med et tilbygd inngangsparti. Vernestatus justeres ned til C. Onsdag 9. 38 39/10 Uthus: B HALLENSKOG: 136 17/1 Våninghus: Bryggerhus: C Stabbur: Eier ønsket å skifte kledning og ville da ikke bruke original type, fordi den ville ble vesentlig dyrere. Ny vernestatus C Lite uthus med grisefjøs i teglmur. Opprinnelig småbruk, men står nå som uthus på boligeiendom med nyere hus. Selv om slike småhus er sjeldne, ligger det ikke lenger i særlig lesbart miljø. Vernestatus reduseres til C. Det er gitt byggetillatelse til nytt hus på stedet. Ny vernestatus: Bryggerhus: (ingen). Våningshuset er revet og erstattet med nytt hus. Bryggerhuset gitt rivetillatelse. Var dels dårlig. Onsdag 9. Torsdag 10. 7

Journ. GNR/ nr. BNR: RØYKEN/MIDTBYGDA: 135 62/1 ADRESSE: Konklusjon EIER: Befaringsdato: Våningshus: B Stabbur: B Sidebygning: B Uendret status. Sidebygningen er datert til 1700-tallet og skal ha vært den gamle hovedbygningen. Den er en av få hus i Røyken som har bevart et hovedpreg fra før sveitserstilperioden. Tilstanden begynner å bli dårlig, det trenger tiltakt. Men huset har utvilsomt fortsatt høy historisk verdi i seg selv og som del av tunet. 148 flere 161 24/3 Gitt middels verdi Våningshus: Driftsbygning: C Ved høringsrunden kom det forslag om å utvide kulturmiljøet med Grette og Bjørnstad. Men miljøet er i utgangspunktet gitt middels verdi og tas ut av gruppen med kulturmiljøforslag. Når det gjelder åpne kulturlandskap bør området ved Røyken kirke prioriteres. Ny vernestatus driftsbygning: (ingen) Datert 1870, men svært lite igjen (om noe) av eldste del. Fjøs 1937, låve 1958. Flere senere endringer. Miljøverdien var vektlagt, som del av et enhetlig kulturlandskap på Ølstad, der driftsbygningene var viktige. Denne driftsbygningen ligge i utkantet av miljøet. Vernestatus justeres ned. 2/3-2017 2/3-2017 32/2 Våningshus: C Bryggerhus: B Grisehus: C Ny vernestatus driftsbygning: C Ny vernestatus: Våningshus og Grisehus begge ned til (ingen) Uendret vernestatus for bryggerhus (B). Driftsbygningen er en av få bevarte innen sin kategori, knyttet til en av de mange arbeider/håndverker- 8

30/1 småbrukene som preget området før. Autentisiteten er høy, men tilstanden for fjøset begynner å bli dårlig. Låvedelen er ok, men har lavere verdi uten fjøset. Grisehuset får lav verdi på grunn av tilstanden. Våningshuset hadde C med vektlegging av miljøverdien. Vurderes nå lavere fordi det er mye endret og fordi vurderingen av resten av tunet er redusert. Endret vernestatus for driftsbygningen: (ingen) Uendret vernestatus for våningshuset (B). Våningshus B, Driftsbygning B Kultturmiljø 1001 Mortensrud og Klemmetsrud: Høy verdi Driftsbygningen er for dårlig til å settes i stand. Verneverdien blir lav.. Våningshuset er en særlig fin representant for større hovedbygninger i sveitserstil. En hustype som var vanlig før, men hvor få i dag er så godt bevart. Selv om driftsbygningen går tapt har våningshuset verdi som markering av tunet i gårdslandskapet på Klemmetsrud. Kulturmiljøet: Gårdsveien gjennom tuna og et komplett tun på Norde Klemmetsrud var viktige elementer i miljøet. Med omlegging av veien og driftsbygningen fjernet, reduseres de kulturhistoriske verdiene i miljøet som helhet. Ny verdi for miljøet blir middels. Dvs. det er ikke lenger aktuelt som hensynssone. 9

Journ. nr. GNR/ BNR: ADRESSE: Konklusjon EIER: Befaringsdato: JERDAL: 145 61/70 Ny vernestatus: (ingen) 54 61/78 Hytte: Lav verdi Uthus: C Hytte: C Lite uthus i funkisstil, sammen med hytte som er mer endret. Vanlig forkommende og ikke så interessant i seg selv. Ny vernestatus: (ingen) Den øverste av to funkishytter ved Skogheim. Har en viss miljøverdi ved å forsterke tidsbildet ved Skogheim. Denne hytta er mer endret enn først antatt, og verdien settes ned til lav. BØDALEN/FOSSUM: 94/120 36/2 Våningshus: Stabbur: B Uthus/grisehus: B Driftsbygning: Ny vernestatus: Uthus/grisehus mm: C Uendret vernestatus for stabbur (B). Uthuset er et langt hus med rom for flere funksjoner på rad. En tradisjonell uthustype som var vanlig før, men i dag er sjelden så lite endret. Tilstanden begynner å bli dårlig, bl.a. teglmuren i grisehuset.. Inngår i et fint og synlig beliggende tun, der våningshuset og låven er mer endret, og kun stabburet har tilsvarende verneverdi. Siden gårdsbebyggelsen i tunet har varierende kulturhistorisk verdi, og tilstanden er svekket, reduseres husets vernestatus til C. 2/3-2017 10

Stabburet er relativt lite, rettvegget og står på underbunad av stabber på grime. Ytre preg er sveitserstilens. Det har mulig datering fra 1700-tallet, men da må det være laftet opp på nytt i sveitserstilperioden. Har ikke laftehoder. Huset er et fint eksempel innen sin type stabbur og har utvilsomt høy verneverdi. BÅTSTØ: 42 46/1 Gjaldt det gamle våningshuset: B Ny vernestatus gammel hovedbygning: (ingen) Tun med mange verneverdige hus, men befaringen gjaldt det gamle våningshuset. Her ble det konstatert alvorlig taklekkasje. Konklusjonen ble at huset var i for dårlig til å settes i stand.. Onsdag 9. 41 47/20 Uendret vernestatus (C). Våningshus: C Uthus: C Våningshus og uthus fra sveitserstilperioden. Middels autentisitet, men tilknytting til perioden er fortsatt godt lesbar. Verdien er først og fremst knyttet til at de er del av et viktig kulturmiljø langs den gamle veien mot Båtstø. Vernestatus C står fast. 11