NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN
JAKT, FISKE OG GRUNNEIERRETTEN Grunneier har enerett til jakt, fangst og fiske på egen eiendom, uavhengig om det er en privat eller offentlig grunneier vi snakker om. Prinsippet om grunneiers enerett til jakt ble lovfestet gjennom jaktloven av 1899. Når det gjelder fiske, ble det fattet vedtak om grunneiers enerett til laksefiske og fiske i elver og innsjøer i 1687. Jakt- og fiskeretten kan ikke skilles fra eiendommen for mer enn ti år om gangen. Det innebærer at avtaler om leie av jakt-/fiskerett ikke kan ha en varighet på mer enn ti år. Viltet og fisken er eierløse. Jakt, fangst og fiske kan kun foregå på arter hvor det er åpnet for høsting.
JAKT OG FISKE PÅ PRIVAT GRUNN På privat grunn er det grunneier selv som bestemmer hvordan jakt- og fiskeretten skal utnyttes. Gjeldende jakttider og annet offentlig regelverk må selvsagt følges. Ofte går flere grunneiere sammen om etablering av grunneier-/ utmarkslag. Grunneier kan velge å utnytte rettene selv eller de kan åpne for å overlate retten helt eller delvis til andre. Dette kan skje gjennom utleie av hele eller deler av jakt- og/eller fiskeretten, gjennom kortsalg eller på annen måte.
JAKT OG FISKE I STATS- ALLMENNINGER Administrerer rettigheter Fjelloven bygger på prinsippet om rettigheter som er opparbeidet gjennom lang tids bruk. I statsallmenningene er det Statskog SF som er grunneier, men det er fjellstyrene som administrerer jakt- og fiskerettene etter bestemmelsene i fjelloven. Inntektene fra jakt og fiske går inn i fjellkassen og disponeres av fjellstyrene. Innenbygdsboende eller utenbygdsboende Fjelloven deler allmennheten inn i innenbygdsboende og utenbygdsboende. Bestemmelsene i fjelloven skiller mellom småviltjakt med og uten hund. Fjellstyrene kan forbeholde småviltjakt med hund til innenbygdsboende. Praksis er at mange fjellstyrer tilbyr jakt med hund også til utenbygdsboende. Alle som har vært og fortsatt er bosatt i Norge har i dag lik rett til småviltjakt uten hund.
Tilsvarende kan fjellstyrene forbeholde villreinjakta for innenbygdsboende. Når det gjelder fiske med faststående redskap/garn og oter kan fjellstyrene forbeholde dette for innenbygdsboende. 60/40-fordeling mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende på småviltjakt uten hund, storviltjakt utenom villreinjakt og fiske med stang og håndsnøre. Alle som siste året har vært og fremdeles er fast bosatt i Norge har rett til under like vilkår å fiske med stang og håndsnøre. Ved ressursknapphet kan fjellstyrene foreta en
JAKT OG FISKE PÅ ANNEN STATSGRUNN Statskog forvalter jakt og fiske På statsgrunn utenom statsallmenningene er småviltjakt, fangst og fiske tillatt mot løsing av jakt-/fiskekort for alle norske statsborgere og for alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge. All jakt, felling, fangst og fiske skal bys ut på en måte som er akseptabel for allmennheten. På statsgrunn utenom statsallmenningene skilles det ikke mellom småviltjakt med eller uten hund. Jakt og fiske kan ikke forbeholdes innenbygdsboende på annen statsgrunn, men ved ressursknapphet kan det foretas en rimelig fordeling som hensyntar lokalbefolkningens muligheter for jakt, fiske og felling innen kommunen.
STATSALLMENNING STATSGRUNN UTENOM STATSALLMENNING FINNMARKSEIENDOMMEN (FEFO) PRIVAT GRUNN, BYGDEALLMENNINGER M.M.
JAKT OG FISKE PÅ FINNMARKS- EIENDOMMEN Finnmarkseiendommen er grunneier og administrerer jakt og fiske på det som tidligere var statsgrunn i Finnmark, det vi si 95 % av grunnen i Finnmark. Retten til jakt og fiske er nedfelt i Finnmarksloven. Rettighetene til jakt og fiske er definert slik: a) bosatte i den enkelte kommune (rett til innlandsfiske med garn og fiske etter anadrome laksefisk med faststående redskap i sjøen) b) bosatte i fylket (rett til jakt på storvilt, jakt og fangst av småvilt og fiske i vassdrag med stang og håndsnøre) c) andre (adgang til jakt og fangst av småvilt og fiske i vassdrag med stang og håndsnøre).
JAKT, FISKE OG ANDRE GRUNNEIER- KONSTELLASJONER I tillegg til privat grunn, statseid grunn og Finnmarkseiendommen, finnes det også en del andre grunneierkonstellasjoner. Opplysningsvesenets Fond eier og administrerer jaktog fiskerettighetene på en rekke prestegårdeiendommer. Det er ingen enhetlig forvaltning på de ulike eiendommene med tanke på hvordan man forvalter jakta og fisket. I bygdeallmenninger er bestemmelser om retten til jakt og fiske nedfelt i lov om bygdeallmenninger. Utgangspunktet er at retten til jakt og fiske er forbeholdt de som utøver bruksrett i bygdeallmenninger.
Tall og fakta rundt jakt og fiske på statsgrunn - årlig salg STATS- ALLMENNINGENE 50.000 FISKEKORT 25.000 SMÅVILTKORT 5.000 VILLREINKORT 1.200 JAKTKORT FOR ELG OG HJORT
STATSKOG 15.000 FISKEKORT 23.000 SMÅVILTKORT 250 VILLREINKORT 1.600 FELLINGSLØYVER PÅ ELG
HVA MENER NJFF OM jaktrett, fiskerett og grunneierrett NJFF anerkjenner grunneiers enerett til jakt og fiske. NJFF vil videreføre dagens balanse mellom private grunneiere og statsgrunn, og søker samarbeid med alle typer grunneiere for å sikre en god naturforvaltning og gode muligheter for å utøve jakt og fiske. om salg av statsgrunn NJFF er imot videre salg av statsgrunn. Det er blitt solgt unna en rekke eiendommer som har hatt stor betydning i forhold til å sikre allmennheten adgang til jakt og fiske. Ofte har disse eiendommene ligget som øyer blant områder med privat grunn. I deler av Sør-Norge spesielt, er etterspørselen etter småviltjakt større enn tilbudet. Her er områdene med statsgrunn viktige for å sikre allmennheten tilgang. om statsgrunn i Nordland og Troms Det er en pågående debatt om framtidig forvaltningsmodell i Nordland og Troms. Det er fremmet forslag om å etablere en Hålogalandsallmenning, og noen ønsker innført fjelloven i regionen. NJFF mener at en videreføring av dagens modell med Statskog som grunneier og en enhetlig forvaltning av jaktog fiskeressursene, er å foretrekke.
ETN Grafisk - etn.no