Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Like dokumenter
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonale anbefalinger på velferdsteknologiområdet hvordan går det med utviklingen av Velferdsteknologi i Norge?

Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Videre strategi. Jon Helge Andersen. Programleder. Direktoratet for e-helse

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator

Innføring trygghets- og mestringsteknologi - Status og erfaringer så langt

Velferdsteknologi et bidrag til kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Kristin Standal, prosjektleder KS/Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Velferdsteknologi i Frogn. Aud Palm, enhetsleder

Velferdsteknologiprogrammet resultater og videre satsing

Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Velferdsteknologi erfaringer fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Velferdsteknologi gir gevinster for kommuner og innbyggere!

VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC HVA NÅ? S E M I N A R : 6. J U N I

Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Gevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i tjenesten til personer med funksjonsnedsettelser. Storefjell, 10. november 2016

Erfaringer med velferdsteknologi i kommunene

Velferdsteknologi kva får vi til?

Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Kristin Standal, prosjektleder, KS

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

Velferdsteknologi. Plan for implementering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene GJERSTAD KOMMUNE

Velferdsteknologiprogrammet - erfaringer og status

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

Prosessveiledning. Nasjonalt Program for Velferdsteknologi. 9. november 2017

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenstene. Lasse Frantzen, Helsedirektoratet

Digitalt tilsyn og gevinstrealisering. Agdersamling

Status velferdsteknologi PER-CHRISTIAN WANDÅS OMSORGSKONFERANSEN 2015

Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune

«Trygghetspakke del 1». Brukerbehov, løsning og gevinster

Rapport IS Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Hva er i bruk i HSO i Drammen

Velferdsteknologiens ABC, Kristiansand 18. mars 2019.

Korleis møte eldreveksten i kommunane?

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Kunnskapsspredning fra Pilot til drift og hvordan få de nye kommunene med?

Hva er Velferdsteknologi?

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Status og veien videre. Kristin Standal Prosjektleder, Innføring og spredning

Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Direktoratet for e-helse

TJENESTEINNOVASJON. Kathrine Melby Holmerud Prosjektleder i USHT

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring v/silje Bjerkås

Prosjekt: «Trygghetspakken i hjemmet» Helsenettverks møte

Nasjonalt velferdsteknologiprogram. - erfaringer fra kommunene. Kristin Standal, prosjektleder

Innføring velferdsteknologi Agder. Oppstartsseminar velferdsteknologiens ABC 17. og 18. sept. 2018

Lifecare esense - Medisinske målinger. Kristin Næss og Nils Nybøle Sarpsborg kommune

PASIENTROLLEN I ENDRING VELFERDSTEKNOLOGI TRYGGHET OG SELVSTENDIGHET

Årsrapport- Velferdsteknologi Midt-Buskerud

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Innovasjon og nytenking innen aktivitetstilbud for eldre og personer med demens Thon Airport Hotel Gardermoen 21. April 2017 Torhild Holthe

Digitalt tilsyn Tryggere og mer effektiv natt -tjeneste v/silje Bjerkås

Saksbehandler: Jon-Kristian Pedersen

Agenda. 1. Utfordringsbildet. 2. Mål for prosjektet. 3. Prosjektplan. 4. Neste steg


Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi

Forprosjekt Velferdsteknologi i Vestby kommune

Bruker behov og velferdsteknologi - hvem har behov og hva avgjør valg av løsning

Velferdsteknologi S ø r - F r o n k o m m u n e

Erfaringer med velferdsteknologi

Tjenesteinnovasjon og gevinstrealisering

Velferdsteknologi erfaringar frå Sogn og Fjordane

VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologiens Abc

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Sensio - Mer tid til Omsorg. Norges ledende utvikler og leverandør av Helse- og omsorgsteknologi

Nasjonale velferdsteknologiske satsinger. Lasse Frantzen Programleder Samveis nasjonalt velferdsteknologiprogram

HVORDAN LYKKES MED VELFERDS- TEKNOLOGI. Lillestrøm 5. desember 2018

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Endringsledelse og gevinstrealisering: betydningen av ledelse for digitalisering og innovasjon i helsesektoren

Transkript:

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Erfaringen fra det nasjonale velferdsteknologiprogrammet så langt. Har teknologiinnføring i helse- og omsorgstjenesten ført til nytte? Jon Helge Andersen Programleder Direktoratet for e-helse

Velferdsteknologi gir store gevinster når den brukes riktig! 2

Andre gevinstrealiseringsrapport Tre anbefalinger: o Digitalt tilsyn o Nye pasientvarslingssystem bør inkludere digitalt tilsyn o Logistikkløsning for beregning av kjøreruter Tidligere anbefalinger: o Mobile trygghetsalarmer o Lokaliseringsteknologi (GPS) o Elektronisk medisineringsstøtte o Elektronisk dørlås

«Jeg har ikke vært innlagt en eneste gang det siste året. Før var sykehuset mitt første hjem, og hjemmet mitt andre». Bruker med KOLS (Helsesjekk) «Nå kan jeg ta medisinene mine når jeg vil, er ikke avhengig av å vente på noen» «Jeg gleder meg til å gå ut alene hver dag!» Bruker av GPS, 81 år Bør tas i bruk i et raskere tempo! Kvinne 87 år, om å ha elektronisk medisinstøtte

Eksempler: Farsund, Grimstad, Risør, Tvedestrand og Meråker kommuner kan alle vise til unngått oppbemanning eller reduksjon i antall stillinger på natt i tjenester for psykisk utviklingshemmede (2016). I Lindås kommune svarer både ansatte, brukere og pårørende at sensorteknologi er mindre inngripende enn om personalet hadde vært til stede fysisk (Berge, 2016). Bergen kommune har redusert antall hjemmebesøk med 38 % og total vedtakstid med 59 % for 18 hjemmeboende med elektronisk medisineringsstøtte (Bergen kommune, 2016). Estimert besparelse for 1.000 brukere med elektronisk nøkkelhåndtering tilsvarer 8 sykepleiestillinger, eller 5,6 mill. kroner per år (Fredrikstad kommune, 2016).

Økt mestringsfølelse Økt aktivitetsnivå og innhold i hverdagen Økt verdighet Riktigere medisinering til riktig tid «[Bruker]..ble tidligere vekket av tjenesten ved tilsyn. Våknet og stod opp for å sjekke at døren var låst og at det ikke var noen i huset etter at tjenesten hadde dratt. Problemer med å sovne igjen.» - Vestre Toten kommune, 2016. 6

Redusert kjøretid i hjemmetjenesten Horten kommune har spart ca. ett årsverk på planlegging. De tar Færre ut tidsinnsparingen hjemmebesøk i at planleggerne, som før satt inne hele dagen, nå går ut på arbeidslister mellom kl.08.00 og 10.00, i den mest pressede tiden. Redusert administrativ tid (avviksmeldinger, arbeidslister) 7

Opprettholder nivå i omsorgstrappen «De fleste av gevinstene kan ikke hentes fra budsjettet, men fører Utsatt til unngått plass økning på komm. i budsjettet institusjon på sikt. En rekke gevinster Flere også har knyttet flyttet til hjem spart tid fra som institusjon må omdisponeres til andre oppgaver.» Færre «overliggerdøgn» i sykehus - Grimstad kommune, 2016 8

Velferdsteknologi blir i økende grad tatt i bruk kommunene er godt i gang men tempoet må opp! Foto: Johnér

Velferdsteknologi handler ikke om teknologi det handler om mennesker det handler om innovasjon i omsorg Foto: Johnér 10

2017 markerer året for spredningsfasen Vi må bo lengre hjemme Mestre egen helse Frigjør tid og øker omsorgskapasitet Foto: Johnér

Antall søknader i spredningsfasen: Over forventing 72 264 søknader fra implementeringsprosjekter i kommunene kommuner 132 millioner 20,7 millioner å fordele i fylkene 12

Det har skjedd mye de siste tre årene (2013-2016) Over 200 prosjekter Dobling av aktivitet Litt over 50% har VFTprosjekter Foto: Johnér Side 13

Erfaringer Erkjennelse av å måtte rigge seg annerledes enn i dag (gi slipp på gamle rutiner) Endringsledelse og tjenesteinnovasjon (90/10-regelen) Kompetanseutvikling utenfor egen profesjonskultur (Helsefag <=> IT) Foto: Johnér Side 14

Nærmere om oppdraget knyttet til «Barn og unge» Teknologisk støtte i fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier 15

Hovedelementer i «Barn og Unge»-prosjektet Kunnskapsoppsummeringen har bidratt til å sette søkelyset på hvilke velferdsteknologiske løsninger som er utprøvd og relevant for målgruppen. Kommunene har valgt teknologi de ønsket å prøve. Utprøving av velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser, Drammen og Horten kommune. Følgeforskningen har fulgt kommunene og deres prioriteringer for utvalgt velferdsteknologi, og de familiene som har deltatt.

Språk og kommunikasjonsteknologi Teknologi til tid, planlegging og struktur Cognitass liten/stor Mobilize Me Milla Says Cognita klokka Handi Tidviser Pluss Xplora Klokke Lokaliseringsteknologi GPS Samhandlingsteknologi JodaCare

Betydning for deltakelse og mestring 1) Selvstendighet 2) Kontroll og forutsigbarhet 3) Kommunikasjon og sosial deltakelse 4) Trygghet og avlastning 5) Normalisering 6) Kunnskap og underholdning

De betydningsfulle, små skrittene «Han blir nok ikke selvstendig på alle områder med en gang på grunn av denne appen, men det er ikke så farlig. For de fleste disse familiene, som vi er en del av, så er det de små tingene som blir veldig store og veldig viktige. Mange av de tingene som mange tar som en selvfølge. At det er klart at barna kan leke i gaten. Det er ikke det for oss. Men om han kan få lov å være ute alene i hagen, så er det fantastisk.»

Teknologien må spille sammen En nasjonal velferdsteknologiarkitektur Foto: Johnér 20

Hvordan legge til rette for markedsutvikling?

Takk for oppmerksomheten!