Detaljprosjektering av et



Like dokumenter
Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS

Nødlys og ledesystemer Lyskulturs publikasjon nr 7 6. utgave

Hvilke krav og løsninger finnes? Når er etterlysende systemer

Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold

Lover, normer, forskrifter og veiledninger

BRANNSIKKERHET I LEK- OG AKTIVITETSSENTER

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)

Fra Tegnebordet til Ferdigattest!

Utgang fra branncelle

Valg av ledesystemer

Utgang fra branncelle

TEK 10 - Brannsikkerhet

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

Overordnet brannstrategi

Veiledning om tekniske krav til byggverk Rømningsvei

Evje Flerbrukshall Brannteknisk ytelsesbeskrivelse - Nybygg

Oppdragsnr: Dato: Fossumhavene 32, seksjon 27 Tiltak: Innbygging av balkong til soverom, Fase: IG søknad.

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

Fra idéfase/forprosjekt til ferdig byggverk!

Trondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av

BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Selbu sykehjem Selbu

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen

O VE R O R N D E T B R AN N S TRATE GI M E L L O MI L A 79-81

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

OVERORDNET VURDERING AV BRANNTEKNISKE ENDRINGER I EKSISTERENDE DEL AV GREVLINGEN SKOLE

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

Beskrivelse av oppdraget:

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.

Forskrift om brannforebygging - Krav

Vurdering brann i henhold til Veiledning til om tekniske krav til byggverk 2010, utgave Vurdering gjelder SSiE sine lokaler.

Hamsunsenteret Brannteknisk vurdering i forbindelse med nye kontorer

Tilsynets rolle Formålet med tilsyn er

Brannteknisk notat Beregning av rømningssikkerheten

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK "15/2290 Innspill TEK"

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?

UQDESZULE I. ä russ».stmuxiiixicj. RISSAKOMMUNE _é&,/q; 3_. Brannsikkerhetsstrategi

Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat

Byggteknisk vinteruke

Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG TROND S. ANDERSEN, 11. april 2018

For Grønstad & Tveito AS

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017

OMSORGSBOLIGER PÅ SOLE, VESTBY. Tiltakshaver: Vestby Kommune

Forledet av ledesystem en vurdering av visuelle ledesystem for rømning i byggverk

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

TEK Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav. Underlag for detaljprosjektering

VAKTMESTERBOLIG NYLUND SKOLE BRANNKONSEPT

2-3 Rømning av personer

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006

Påbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen.

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

NESBYEN BARNEHAGE BRANNTEKNISK NOTAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Innledning. Forutsetninger FAUSKE HELSETUN. og tiltak. Prosjekteringsgruppen. Aleksander Jenssen Stein Kyrre Kvinge A060812

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Brannteknisk prosjektering. Preakseptert eller analyse? Tilsyn

Agder Renovasjon IKS. Brannteknisk notat. Utgave: B-01 Dato:

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

Presentasjon av høringsforslaget: Tydeligere og enklere regelverk

OPTISK VARSLING, KRAV TIL ANVENDELSE OG PRODUKTER

TEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann. Vidar Stenstad

TEK17 ansvar i byggesak SG-digitalisering. TROND S. ANDERSEN, DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET FG Sprinklerkonferansen 2018

Tiltak bør derfor planlegges utfra at brannspredning skal håndteres iht TEK ledd.

Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

Tilhørende brannplanskisser er basert på arkitekttegninger fra Pir II Oslo AS, datert

Bruksendring, restaurering og ombygging

Brannkonsept, Påbygg, Haukåsen skole

Brannsikre bygg riktig prosjektering

Bruksendring av hjemmesykepleie kontor til leiligheter.

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>.

Prosjekterer vi for trygghet for brukeren?

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Brannsikkerhet i høye byggverk med trekonstruksjoner Har vi tilstrekkelig grunnlag for preaksepterte ytelser?

Oppdragsnr.: Dato: Oppdragsnavn: Gommerud skole. Brannteknisk prosjektering

Renovasjonselskapet Farsund og Lyngdal Bygg Farlig avfall - Skjolnes Brannteknisk konsept TEK 10

01 F Namdalshagen - nye møtelokaler BRANNPLAN 1. ETASJE TRS BHG TRS RIBR

Roller og ansvar for brannsikkerhet

TRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM

Brannteknisk strategi, skisseprosjekt

Hvem har gått av sporet?

Brannkonseptet er utarbeidet med grunnlag i tegningene B01 og B02 mottatt fra Stjern Entreprenør v/ Robert Spaansen

Talevarslingsstandarden NS Jarl Tonning

PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO JUNI 2009

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet

DiBK FAGDAG 2018 IG-541 OG PERSONSIKKERHET

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Transkript:

Detaljprosjektering av et ledesystem? Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 1

Hva skal vi med et ledesystem e? Sikre at alle kommer seg ut av bygget raskt, trygt og sikkert Ledesystem etableres IKKE for de enkelte aktører i byggesaken - Prosjekterende - Leverandører - Installatører - Service-selskaper (DV) - Forsikringsselskaper C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 2

Grunnlaget for prosjektering av ledesystemer Byggeteknisk beskrivelse Brannteknisk konsept (må angi funksjonskrav og ytelser) Prosjekteringsgrunnlag (må angi hvilke områder som er kritisk for valg av løsning) Plantegninger av alle etasjer Observasjoner på stedet (eksisterende bygg) Branntegninger og brannplaner C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 3

Hvor skal det benyttes ledesystem? Teknisk forskrift (TEK10) med veiledning krever: RKl 5 og 6 Virksomhet der det er ansatte (Arbeidsmiljøloven) Store bygninger, bygninger for overnatting, bygninger med stort persontall, store og uoversiktelige brannceller, store avstander, mange retningsendringer, etc C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 4

Hva betyr det i praksis? Valg av løsninger er avhengig av hva lov og forskrift krever: RKl 1, 2, 3 (små bygg, lite persontall, etc) -> Merking RKl 2, 3, 4 (store bygg, stort persontall) - > Som for RKl 5,6 RKl 5 og 6 (med røyk) - > Lavt- og høytsittende ledesystem RKl 5 og 6 (uten røyk) - > Høytsittende ledesystem C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 5

Når trenger vi et ledesystem? Ved rømning og evakuering som følge av en utløst alarm der det ikke er tegn til brann- eller røykutvikling Ved rømning og evakuering ved bortfall av kunstig belysning Ved rømning og evakuering ering som følge av utforutsette hendelser som brann- og røykutvikling C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 6

Hva var målet med NS3926/NS1838/Lyskultur Publikasjon nr. 7? Legge til rette for bruk av ledesystem på en måte som gagner personsikkerheten Sørge for likeverdige konkurransevilkår uavhengig leverandørbransje Rydde tilside missoppfatninger og vrangforestillinger knyttet til etterlysende ledesystem Sikre rådgivere, prosjekterende, produsenter og leverandører gode retningslinjer for bruk av ledesystem C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 7

Nytte og behov for ledesystem Klart definerte rømningsveier som den enkelte kan oppfatte tidlig Entydig merking som bidrar til økt forflytningshastighet g Begrense usikkerhet som kan lede til panikk Redusere muligheten og behovet for endring av fluktvei under evakuering på grunn av usikkerhet Bidra til å gi innsatsstyrken raskere tilgang til bygget C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 8

Hvor skal det merkes? Innen selve branncellen Utganger fra branncellene Vises fra alle steder i rømninsgveiene og være lesbare Plasseres lavtsittende C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 9

Hvem detaljprosjekterer et ledesystem? Brannteknisk rådgiver skriver et brannteknisk konsept der det stilles krav til at det skal være et ledesystem og henviser til NS3926 (NS1838/NS-EN50172/Lyskultur Publikasjon nr. 7, etc) samt etablerer en branntegning for hver etasje der rømningsveiene er skissert (skravert med grønt og med grønne piler) Elektrorådgiver detaljprosjekterer j de elektriske ledesystemene mhp antall punkter, spenningsfall på kursene, antall kurser, etc Hvem beskriver/detaljerer hvor merkingen skal plasseres? C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 10

C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 11

Hva må en detaljprosjektering j inneholde? Hvilke funksjoner et ledesystem skal dekke (rømning i røyk, mulig panikk, stort persontall på liten gulvflate, behov for avgrensning av fluktvei, etc) Hvordan de enkelte ledesystemkomponentene skal plasseres for å gi den ønskede effekten (hvor på gulvet, hvor på veggene, hvor i tilknytning til dørene, hvor i tilknytning til trappetrinn, etc) De materialvalg i bygget som har betydning for detaljeringen av ledesystemet (betong i gulv, etc) etc C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 12

Hva kreves av merking i en rømningsvei, rømningssone, fluktvei, etc. Hva kreves av detaljprosjektering mellom utarbeidelse av branntegninger og leverandørens detaljbeskrivelse? C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 13

Hvilke funksjoner skal et ledesystem dekke og hvilke type anlegg skal bringes inn i bygget for å ivareta sikkerheten? C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 14

Mange ledesystem mangler en detaljering i prosjekterings- underlaget som sikrer en god og hensiktsmessig plassering av skilt, linjer, lamper, etc. C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 15

Premisser for dtlj detaljprosjekteringen jkt Beskrivelse av brannceller, fluktveier og rømningsveier Prosjekteringsdetaljer: Risikoklasse Persontall Arealstørrelser, møblering og utnyttelsesgrad Lengde på rømningsveier og fluktveier Retningsendringer i rømnings- og fluktveier C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 16

Rømning av personer ( 11) VTEK:...mennesker k som oppholder seg i.. byggverket under brann skal kunne rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader.... Bruken av bygningen og brukernes evne til å ta seg ut ved egen hjelp har stor betydning for sikkerheten ved rømning, og har gitt grunnlag gfor definisjon av risikoklasser C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 17

Hvilke forhold har betydning for rømningsikkerheten? Er rømningsvei iseparate brannceller? Hvor stor personbelastning er det i bygget? Har bygget uavhengige rømningsretninger, utgang til sikkert sted? Hva består overflater og kledning av? Hvordan er bredde og avstander til utgang utformet? Hva er bredde og slagretning for rømningsdørene? Hvordan er trapperommene utformet? Prinsipp: Rømning skal foregå til SIKRERE STED! Hva er sikkert sted? Ut av bygget og/eller bort fra bygget? C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 18

Påstand! Dersom en tidlig i et byggeprosjekt får definert en tilfredsstillende rømningsstrategi, t i med gode rømningsveier, i vil resten av brannsikkerheten være enklere å ivareta. C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 19

Installasjonen skal; oppfylle krav/ytelser etter aktuelt regelverk fungere som prosjektert og beskrevet etter utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger) (offentlige veiledninger, standarder, private regelverk, leverandørenes anvisninger m.fl.), og/eller analyseløsninger (med prosjekteringsforutsetninger og lignende) beholde dekningsgrad og kapasitet som er tilfredsstillende også sett i forhold til ev. bygningsmessige g g endringer, vesentlig endret drift virke som forutsatt også i forhold til andre installasjoner, som f.eks. talevarsling, låsesystemer eller lignende styrt av brannalarmanlegg C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 20

NÅ Pilretningen i er ikke iht ISO 7010 C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 21

Kontrastforholdene er utilfredsstillende Leseavstand en uakseptabel C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 22

Symbolikken er vanskelig å tolke C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 23

Fargekombinasjonen er iht ISO 3864, men skiltutformingen er fravikende fra ISO 7010 C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 24

Linjemerking C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 25

Plassering av skilt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 26

Plassering av linjemerking C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 27

Hva skal vi med et ledesystem i et bygg? Et ledesystem i et bygg, er byggets GPS som skal sikre at vi kan ta oss til sikkert sted på enkleste, raskeste og tryggeste måte. C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 28