FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

Like dokumenter
Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

The building blocks of a biogas strategy

Klimakrisen - Hva kan du og jeg gjøre? Europabevegelsen Oslo, 28/ Arild Skedsmo og Rasmus Hansson, WWF

Hva vil utslippsreduksjoner utenfor kvotepliktig sektor koste i det norskeuropeiske BRITA BYE, CREE/CICEP SEMINAR LITTERATURHUSET, 25 APRIL 2019

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Europeiske energiscenarier

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Effekt av arealbruk på karbonbinding. Fagseminar September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset

Taran Fæhn: Norsk økonomi og klimapolitikk

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

EU Energi, SET-plan. Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi

Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene

SAINT-GOBAIN. Etablert Kjerneselskaper 35 Kompetanseleverandører 25 mrd NOK omsetning 8,000 ansatte Norwegian Centre of Expertise siden 2015

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Kan Norge kjøpe skogvern i u-land?

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Fremtidens energibransje

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet

Statoils satsing på klima og miljø

IEA PVPS. Trond Moengen. Global co-operation towards sustainable deployment of photovoltaic power systems

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

WÄRTSILÄ MARINE SOLUTION POWER CONVERSION INNOVATIVE LAV- OG NULLUTSLIPPSLØSNINGER OG UTFORDRINGER MED Å FÅ DISSE INN I MARKEDET.

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

GRØNN VERDISKAPING Adm. dir. Idar Kreutzer, Finans Norge Agderkonferansen 22. januar 2015

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Skog som biomasseressurs

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

Mulighteter for leverandørindustrien

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Research on Low Carbon Emissions - Road Transport in Norway

Energiutfordringer fortid og fremtid. Alf Bjørseth NTVA, april 2016

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Energiteknologi for fremtiden utfordringer og muligheter

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar,

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering

Prof. Johan E. Hustad Senter for Fornybar Energi SFFE NTNU SINTEF IFE

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

SmartCities - Smarte byer gjør smarte valg. Nils Klippenberg Siemens AS

Project manager of the MSG6-model (Leading computable general equilibrium model of the Norwegian economy).

NorSun AS. NorSun AS Karenslyst Allé 9C, 0278 Oslo, Norway (+47)

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Solceller og bærekraft Kulturhuset 19. juni 2019

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Kan det norske energisystemet i større grad benyttes til å levere fleksibilitet til Europa? Et mulig og fremtidsrettet satsingsområde?

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

2052 En global prognose for neste førti år

Statoil- status og noen tanker om fremtidens energiforskning. Dialogmøte Oslo, 28. september 2011

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Nytt fra Ranheim og Averøy

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Europeiske energiscenarier - Hvordan det jobbes med energisystemmodellering

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.

Fornybar energi: Politikk, rollefordeling, fortjeneste

Make the most of your energy

Gass er ikke EUs klimaløsning

EU og klima

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

Klimatiltaket, Elkem Solar. Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Digitalt lederskap i global konkurranse. - mulig for norsk

Transkript:

FNs klimakonferanse i København Marianne Karlsen Seniorrådgiver

2 Miljøverndepartementet Norsk klimapolitikk

Mulig utkomme i København: København er ingen endestasjon Juridisk bindene avtale vs. politisk avtale Innhold viktig uavhengig av form 2 gradermål 2050 mål Finansiering Mandat for arbeidet mot en ratifiserbar avtale 3 Miljøverndepartementet

Rammebetingelser for en ny klimaavtale Omfattende teknologisk endring er nødvendig for å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader celsius I 2015 vil Kina, USA og India bidra med mer enn 50 prosent av de globale CO2 energiutslippene Globalt lederskap - politikk og klima har ulik tidshorisont Klima har mange agenda og rører ved grunnleggende produksjonsforhold i samfunnet 4 Miljøverndepartementet

Noen klare forutsetninger I-land må vise vei mens u-land må involveres fundamentalt i arbeidet med å redusere utslipp I-landene må redusere sine utslipp med 25-40 prosent i 2020 i forhold til 1990 utslipp, ifølge FNs Klimapanel - og u-landene må redusere sine utslipp 15-30 prosent i forhold til forventede utslipp uten tiltak 50-85 prosent reduksjoner i 2050 5 Miljøverndepartementet

Mål om utslippsreduksjoner, Annex I 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1990 Forslag 2020 Reduksjon 25-40% 6 Miljøverndepartementet

7 Miljøverndepartementet Norsk klimapolitikk

Norske posisjoner i en ny klimavtale Klima først 2 gradersmålet må styre utslippsmål og virkemidler Alle store utslippskilder må inn Reduksjon av utslipp fra avskoging og skogforringelse Teknologi/CCS Finansiering 8 Miljøverndepartementet

Global GHG abatement cost curve beyond business-as-usual 2030 Abatement cost per tco 2 e 60 50 40 30 20 10 0-10 -20-30 -40-50 -60-70 Residential electronics Residential appliances Retrofit residential HVAC Tillage and residue mgmt Insulation retrofit (residential) Cars full hybrid Waste recycling 5 10 15 20 25 30 Organic soil restoration Win win 1 st generation biofuels Rice management Efficiency improvements other industry Electricity from landfill gas Clinker substitution by fly ash Small hydro Degraded forest reforestation Nuclear Pastureland afforestation Degraded land restoration 2 nd generation biofuels Building efficiency new build Low penetration wind Cars plug-in hybrid Geothermal Grassland management Reduced pastureland conversion Reduced slash and burn agriculture conversion -80 Cropland nutrient management Motor systems efficiency -90 Insulation retrofit (commercial) Lighting switch incandescent to LED (residential) -100 1 Footnote Note: The curve presents an estimate of the maximum potential of all technical GHG abatement measures below 60 per tco 2 e if each lever was pursued aggressively. It is not a forecast of what role different abatement measures and technologies will play. SOURCE: Source: Global Source GHG Abatement Cost Curve v2.0 9 Miljøverndepartementet Price on carbon Gas plant CCS retrofit Coal CCS retrofit Iron and steel CCS new build Coal CCS new build Power plant biomass co-firing R & D Reduced intensive agriculture conversion High penetration wind Solar PV Solar CSP 35 38 Abatement potential GtCO 2 e per year Source Mckinsey

Finansiering EU har anslått klimakostnadene i uland til å være om lag 100 mrd Euro årlig i 2020 Må komme fra offentlige budsjetter, karbonmarked og bidrag fra ulandenes selv. 22-50 mrd Euro fra offentlige budsjetter 5-7 mrd raske penger Hvordan skal dette dekkes inn? 10 Miljøverndepartementet

Hva betyr 2 gradersmålet? Årlig utslipp fra en gjennomsnittsbil Kina India 11 Miljøverndepartementet Foto: Marianne Gjørv

Hvilke tiltak og virkemidler trenger vi for å nå klimamålene? Klimakur 12 Miljøverndepartementet Faksimile Aftenposten

Klimakur Norsk klimapolitikk 15-17 millioner tonn 42-44 millioner tonn 13 Miljøverndepartementet

There is no plan B for Copenhagen, since there is no planet B 14 Miljøverndepartementet