GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Rådmannen Saksbehandler Inger Åsli Mearrádus dieđihuvvo / Melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2015/239-77 27.06.2016 Særutskrift - Svar høring - Revisjon av forskrift om skrivemåten av stedsnavn Vedlagt følger særutskrift fra møte i Kåfjord formannskap 7. juni 2016 for oppfølging. Saken ble referert i kommunestyret, men var opprinnelig satt opp som politisk sak. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Ina Engvoll sekretær Tlf.: 777 19204 Intern kopi: Inger Marie Åsli Gunn Andersen Einar Pedersen Svein Oddvar Leiros Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2015/239/ 77 Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen 77 71 92 00 4785 07 00024 E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no www.kafjord.kommune.no 940 363 586
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/239-70 Arkiv: Saksbehandler: Inger Marie Åsli Dato: 19.05.2016 Særutskrift Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 9/16 Samepolitisk utvalg 03.06.2016 41/16 Formannskap 07.06.2016 19/16 Kåfjord kommunestyre 16.06.2016 Svar høring - Endring i forskrift om stadnamn Henvisning til lovverk: Stadnamnlova av 1990 Matrikkelloven med forskrift Vedlegg 1 Høyring om endring i forskrift om stadnamn 2 Lov om stadnamn (stadnamnlova) - Lovdata 3 Namnehøyring Saksprotokoll i Formannskap- 07.06.2016 Behandling: Samepolitisk utvalg sitt vedtak tas opp, enstemmig vedtatt. Vedtak: Innspill til høringsnotat Revisjon av forskrift om skrivemåten av stedsnavn vedtas som forelagt. Saksprotokoll i Samepolitisk utvalg- 03.06.2016 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Side 2 av 2
Vedtak: Innspill til høringsnotat Revisjon av forskrift om skrivemåten av stedsnavn vedtas som forelagt. Rådmannens innstilling: Innspill til høringsnotat Revisjon av forskrift om skrivemåten av stedsnavn vedtas som forelagt. Saksopplysninger: Kulturdepartementet har med bakgrunn i endringer i stadnavnlova gjeldende fra 1.juli 2015, fremlagt revisjon av forskrift 1.juni 2007 nr 592 om skrivemåten av stadnavn for å tilpasse forskrifta til lovendringen. Høringsfrist er 19.august 2016. Departementet gjør også framlegg om å: Ta ut av forskrifta rettledningsdelen som innhold språklige føringer for fastsetting av skrivemåten av stedsnavn. Slike føringer skal ikke oppfattes som påbud/forbud, og bør derfor ikke fastsettes i forskrifts form. Målsettingen med endringene er at vedtaksorganene skal stå friere i vedtaksprosessene og få et større spillerom innenfor rammene av stadnavnlova. Departementet åpner for at samiske navn ikke treng å stå øverst på skilt i det samiske forvaltningsområdet. Skoltesamiske navn i Sør-Varanger skal kunne skrivs etter skoltesamiske rettskrivingsprinsipp. I gjeldende forskrift er det nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk rettskrivingsprinsipp som gjelder. Ønsker å forenkle ordningen med navnekonsulenter. Kåfjord kommune ga i 2015 et høringssvar vedr stadnavnlova. Vurdering: Kåfjord kommune har følgende innspill til revisjon av forskrift om skrivemåten av stedsnavn: Innledningsvis vil Kåfjord kommune benytte anledning til å kommentere høringsnotatets innledning i tilknytning til den planmessige navngivningen knytta til det pågående adresseringsarbeid rundt om i kommunene. Det nevnes at det er vanlig at en kommune som skal gi navn til en vei vil ta i bruk navn som eks. har folkelig tradisjon på stedet. Det henvises til matrikkellovens 21 hvor kommunene er pålagt å fastsette offisiell adresse til eiendommer og bygninger, med videre henvisning til matrikkelforskriftens 51 som sier at adressenavn skal være entydig innenfor kommunen. Side 3 av 3
Det sies videre i departementets notat at denne regelen praktiseres slik at kommuner ikkje kan vedta parallelle namn på same gate eller veg på to (eller fleire) forskjellige språk, t.d. norsk og samisk/kvensk. Kåfjord kommune vil komme med følgende kommentar til dette at det betyr at kun ett språk kan brukes pr veinavn, er en tolkning av begrepet entydig, men er ikke en tolkning som alle stiller seg bak. Etter lov om stedsnavn, 9 bruk av stedsnavn -, skal samiske og kvenske stedsnavn som blir brukt av folk på stedet eller har næringsmessig tilknytning til stedet til vanlig brukes av det offentlige t.d på kart og skilt, evt. sammen med norsk stedsnavn. Kåfjord kommune har arbeidet med adressenavn, og har opplevd engasjement, innsigelser og underskriftskampanjer. Det store flertall av innsigelsene/ytringene gikk på valg av språk eks. ønske om flere samiske navn, ønske om flere kvenske navn, ønsker om færre ikke-norske navn etc. Det ble også argumentert med at samiske veinavn kunne utgjøre et sikkerhetsproblem når det gjaldt utrykning av ulikt slag. Kåfjord er lokalisert i en historisk flerkulturell og flerspråklig region. Det er viktig for oss å synliggjøre dette gjennom eks. flerspråklig skilt. Ikke bare bygde- og grendenavn, men også flerspråklig adresseskilt. Vi kan ikke se at adressenavngivningen blir mer utydelig ved flerspråklige skilt, men vil heller argumentere med at flerspråklige skilt gir større grad av entydighet. Flerspråklige adressenavn gir et fleksibelt grunnlag til å kunne tilfredsstille flertallet i Kåfjord kommune, og gir innbyggerne en mulighet til å velge adressenavn på det ene eller andre språket. Det vil også bidra til å synliggjøre og fremme kommunens flerkulturelle tilhørighet, og ikke minst bidra til større legitimitet og forståelse for bruk av samisk og kvensk. I sak 8/16 gjeldende prinsipper for veiadresseprosjekt i Kåfjord uttalte Samepolitisk utvalg, rådgivende utvalg for samiske saker i Kåfjord kommune, at: Stedsnavn eksisterer og er entydige navn selv om de er på flere språk. Vi har en plikt til å ivareta og synliggjøre slike navn. Kommentarer til revisjon av forskrift 1. Når nye navneobjekt skal namnsetjast, bør ein bygge på lokale nedervde stadnavn og tradisjonelt ordtilfang på staden (...) Kåfjord kommune støtter dette da det vektlegger navnenes historiske verdi. Vi håper at dette vil medføre en avspeiling av den muntlige bruken lokalt. Dette bør også bety at den tradisjonelle samiske og kvenske navnebruken blir ivaretatt lokalt uavhengig av antall språkbrukere på staden. 1. 3.ledd. Reglene i denne paragrafen gjeld for norske, samiske og kvenske stadnamn. Det er viktig å presisere at dette er regler som gjelder for både norske, samiske og kvenske stedsnavn. 4. Ved fastsetjing av skrivemåten av samiske stadnamn skal det takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen(...) Om en går tilbake til forslag til endringer i 1, 2.ledd, 3.punktum: Skrivemåten av stadnamn kan fråvike gjeldende rettskriving og rettskrivingsprinsipp dersom skriftforma har vore lenge i bruk og er vel kjend og innarbeid. Videre 1, 3.ledd, 2.punktum: For samiske og kvenske stadnamn skal det takast særleg omsyn til munnlig tradisjon. Side 4 av 4
Kan man tolke av 1 og 4 slik at nevneleddet -junni kan skrives slik, og ikke -njunni som er normert nordsamisk? Junni er den nedarvede uttalen i store deler (kanskje hele) av Lyngen området. Kåfjord kommune håper at rene dialektformer, som nevnt i samband med grenseområder for de enkelte språkområder, også kan velges hos oss når det har rot i vår muntlige språktradisjon. 4. 1.ledd, 2. og 3.punktum: Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp i nordsamisk, lulesamisk, skoltesamisk eller sørsamisk. Skoltesamiske stadnamn i Sør-Varanger kan normerast etter skoltesamiske rettskrivingsprinsipp. Kåfjord kommune støtter dette. Navnet som språkgruppa bruker på seg selv og sitt språk bør foretrekkes. 6 Når et navneobjekt har berre eit samisk namn, eit kvensk namn eller eit norsk namn, skal dette namnet brukast uten omsetjing eller tilpasningar. Det er viktig å verne om de stedsnavn som i alminnelig dagligtale har vært brukt eller bare brukes i samisk eller kvensk form. 7. 2.ledd: ALTERNATIV 1: På skilt eller kart ol der det blir brukt meir enn eitt namn, skal kommunen fastsetje rekkjefølgja av namna. Når ein fastset rekkjefølgja, skal ein ta omsyn til språkbruken på staden. I forvaltningsområdet for samisk språk skal rekkjefølgja vere samisk, norsk, kvensk. ALTERNATIV 2: På skilt eller kart ol der det blir brukt meir enn eitt navn, skal kommunen fastsetje rekkjefølgja av namna. Når ein fastset rekkjefølgja, skal ein ta omsyn til språkbruken på staden. Kåfjord kommune støtter forslaget til alternativ 2 om at kommunen fastsetter rekkefølgen av stedsnavn der hvor det er brukt mer enn ett navn. Det vil gi større fleksibilitet i forhold til bruk av flerspråklige navn, i og med at en kan fastsette ulik rekkefølge i ulike områder av kommunen. Det kan også tenkes at dette vil gi større legitimitet og forståelse for bruk av flerspråklige navn når en får mulighet til å variere rekkefølgen av navneformene. Det understrekes at dette ikke må sees som en prioritering mellom navneform eller språk. Det er viktig at det offentlige tar ansvar og synliggjør samiske og kvenske navneformer der hvor det finnes uavhengig av språkbruken på stedet. Alternativ 2 må ikke bare gjelde for nye kommuner som inkluderes i forvaltningsområdet, men også de kommunene som har kommet inn under forvaltningsområdet før gjeldende revisjon av forskrifta. I Kåfjord vil det være ulik mening om valg av alternativ 1 eller alternativ 2. Noen vil mene at når kommunen skal bestemme rekkefølgen av navn kan det medføre at norsk språk vil bli foretrukket fremfor samisk og kvensk språk. Hvis folk sin følelse av tilhørighet eller manglende tilhørighet i en samisk kommune skal påvirke offentlig Side 5 av 5
stedsnavnsbruk, til og med der samiske stedsnavn er eldst, vil det svekke revitaliseringen av samisk språk. I forvaltningsområdet for samisk språk må derfor samiske stedsnavn alltid stå først - uavhengig av språkbruken på stedet. Dette er et aspekt som er viktig å synliggjøre og få fram på grunn av at rekkefølgen på språkene har betydning og oppfattes som signal for viktigheten av språket og hvordan språket vektlegges av det offentlige. Når det gjelder formuleringen språkbruken på staden er det slik at i vårt område med hard fornorskning er hovedspråket først og fremst norsk. I følge stadnavnlova skal samiske og kvenske stedsnavn som blir benytta av folk på stedet eller har næringsmessig tilknytning til stedet, til vanlig brukes av det offentlige på kart og skilt osv, eventuelt sammen med norsk stedsnavn. Språkbruken på staden er en problematisk formulering som ikke gir samisk og kvensk bedre beskyttelse. Formuleringa bør også inkludere historisk språkbruk, siden det vil gi samisk og kvensk bedre beskyttelse. 7. 4.ledd, 1.punktum: Der det av praktiske årsaker er særskilt vanskeleg å bruke fleire namn, skal det i valet mellom norsk, samisk og kvensk leggjast vekt på kva for eit namn som er best kjent på staden. Viser til argumentasjonen over - prikkpunkt 2. Nåværende 14 stadnamnkonsulenttjenesta Denne paragrafen er foreslått tatt bort, da ordningen allerede er regulert i stadnavnlova. Departementet mener at fremtidig organisering av stedsnavnkonsulenttjenesten kan foregå innenfor rammene av stedsnavnlovas 11. Kåfjord kommunen mener det er viktig å bevare den navnefaglige kompetansen på samiske og kvenske navneområder, som alt er veldig sårbare, men likevel en viktig del av nasjonen Norge sin immaterielle kulturarv. Side 6 av 6