Levanger kommune Rådmannen Rapport Årsberetning 2012 Levanger, 22.03.2013
Innhold: Kapittel 1 Rådmannens vurderinger 3 Kapittel 2 Situasjonsbeskrivelse organisasjon 4 2.1. Organisasjonskart for Levanger kommune... 4 2.2. Årsverksutvikling... 5 2.3. HMS... 6 2.4. Sykefravær/Nærvær... 7 2.5. Diskriminering og likestilling... 9 2.6. Tilstand Levanger kommune... 10 2.7. Etikk... 11 Kapittel 3 Økonomi 12 3.1. Regnskapsresultat... 12 3.2. Investeringer... 17 3.3. Balanseregnskapet... 18 3.4. Finansstrategi... 18 3.5. Kommunale selskaper... 25 3.6. Driftsresultat for kommunedelplanområdene... 26 Side 2 av 37
Kapittel 1 Rådmannens vurderinger De siste årene har rådmannen utarbeidet en årsberetning som følger kommuneregnskapet slik kommuneloven fastsetter. For å unngå forveksling med årsrapporten som har en egen behandling behandles regnskap og årsberetning fra og med 2012 i samme sak. Samfunn Rådmannen opplever at 2012 var et positivt år for Levangersamfunnet. Folketallet passerte 19 000 i løpet av 2012. Sysselsettingen er rekordhøy og politiet rapporterer om svært lav kriminalitet i Levanger. Det er belegg for å si at de fleste innbyggerne våre har hatt et bra år, selv om det selvsagt også i Levanger er mange som har store utfordringer. Organisasjon Antall årsverk har vært relativt stabilt fra 2011 til 2012. Det har ikke vært gjennomført vesentlige endringer i organiseringen fra 2011 til 2012. Kommunestyret fattet imidlertid vedtak i desember om en omfattende framtidig strukturendring innen oppvekstsektoren. Dette vedtaket vil bidra til en forutsigbar og stabil situasjon etter mange år med stadige strukturdebatter. Den gode utviklingen med reduksjon i sykefravær fortsatte gjennom 2012. I gjennomsnitt er sykefraværet redusert fra 8,7 % i 2011 til 7,2 % i 2012. Dette viser at det systematiske arbeidet med å øke nærværet gir en positiv effekt. Forsøket Innherred samkommune er drevet siden 2004. I 2012 ble det klart at samkommunemodellen ble lovfestet med hjemmel i Kommuneloven. Innherred samkommune er etablert som fast organisasjon fra 1. januar 2013. Det er arbeidet mye med å få på plass et elektronisk system for kvalitet og internkontroll de siste årene. Rutiner knyttet opp mot internkontroll har hatt høy prioritet i 2012, og arbeidet med å videreutvikle interne systemer vil prioriteres videre inn i 2013. Samarbeidet mellom de ulike kommunale enhetene, mellom ledelse og tillitsvalgte og mellom administrativ og politiske ledelse er i stadig positiv utvikling. Økonomi Levanger kommune leverer i 2012 et regnskapsresultat på kr. 0,-. Trange budsjettrammer og nye oppgaver medførte et merforbruk i den ordinære driften på 5,6 millioner kroner. Dette gjorde at budsjetterte overføringer til disposisjonsfond måtte strykes for å bringe årsresultatet i balanse. Netto driftsresultat ble på vel 4,9 mill mot 20,2 mill kr i 2011. Netto driftsresultat ligger nå under det anbefalte nivå fra departement og KS (3 %). Det henvises til rapportens siste del for nærmere beskrivelser av økonomien under hvert kommunedelplanområde. Også i 2012 ble det oppnådd gode besparelser på samarbeidet med Verdal kommune gjennom Innherred samkommune, men rådmannen vil påpeke at det økonomiske potensialet langt på veg nå anses tatt ut innenfor de oppgaver samkommunen har ansvar for. Videre besparelser på samkommunen slik kommunestyret har vedtatt, forutsetter at samkommunen får ansvar for flere oppgaver. Side 3 av 37
Kapittel 2 Situasjonsbeskrivelse organisasjon 2.1. Organisasjonskart for Levanger kommune Side 4 av 37
2.2. Årsverksutvikling Resultatenhet Pr. 31.12.10 Pr. 31.12.11 Pr. 31.12.12 Endring 2011-2012 Rådmannens stab inkl. fellesområder 13,8 18,2 18,9 0,7 NAV 11,0 12,2 11,7-0,5 Innvandrertjenesten 48,3 48,4 49,0 0,6 Mule og Okkenhaug oppvekstområde 28,1 28,3 25,9-2,4 Halsan/Momarka oppvekstsenter 42,9 40,5 39,4-1,1 Nesheim skole* 34,2 53,1 54,2 1,1 Skogn barne- og ungdomsskole 55,0 63,2 61,6-1,6 Ekne/Tuv oppvekstsenter 31,1 27,4 25,8-1,6 Åsen oppvekstsenter 32,3 35,2 36,1 0,9 Ytterøy oppvekstsenter 14,3 16,9 14,8-2,1 Frol oppvekstsenter 95,2 98,7 101,8 3,1 Nesset Ungdomsskole 18,0 22,4 23,2 0,8 Barn og familie 54,6 59,6 59,1-0,5 Helse og rehabilitering 31,8 27,9 26,3-1,6 Staupshaugen verksted 15,0 16,3 15,1-1,2 Distrikt Nesset/Frol 132,6 118,6 118,9 0,3 Helse- og omsorgstorg 7,2 7,2 Distrikt Sentrum/Ytterøy 87,1 82,2 76,2-6,0 Distrikt Sør 121,5 115,4 123,0 7,6 Kultur/Festiviteten 21,2 25,2 24,4-0,8 Drift - anleggsavdelingen 23,0 19,0 18,0-1,1 Bygg- og eiendomsavdelingen 59,3 49,0 54,5 5,5 Kommunalteknikk 10,0 12,8 12,7-0,1 Sum antall årsverk 980,3 990,5 997,7 7,2 *)Årsverk pr. 31.12.11 for Nesheim skole er justert opp med 14,1 årsverk i forhold til fjorårets regnskap. Dette skyldes at Staup barnehage ikke var tatt med i tallene for 2011. Forklaring på endringer i endring årsverk fra 2011 til 2012 Antall årsverk er relativt stabilt fra 2011 til 2012, de endringer som er kan forklares med endringer i aktivitetsnivå. Spesielt gjelder dette innen pleie/omsorg hvor endringer i ressurskrevende tjenester medfører høyere aktivitet samt etablering av «Helse- omsorgstorg» i samband med Samhandlingsreformen. Side 5 av 37
2.3. HMS Arbeidsmiljøutvalget: Det er i 2012 avholdt 5 møter, derav 2 fellesmøter med Verdal kommunes arbeidsmiljøutvalg. Det er behandlet 40 saker. Årsplan HMS: I 2012 er det utarbeidet og publiserte 19 av enhetene/verneområdene med egen HMS-årsplan, mot 18 i 2011. Bedriftshelsetjenesten: Det ble utarbeidet en ny avtale med AktiMed for levering av bedriftshelsetjenester i 2012. Antall timer forbruk i 2012 er 750 timer, sammenlignet med timeantallet i 2011, var antallet på ca 691 timer. Treningsavtaler Bedriftsavtaler ble videreført med 3T og CARE i Levanger, i tillegg ble ny avtale med SPREK skrevet under. IA arbeid: Det ble gjennomført IA dager for ansatte i Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune i januar 2012, med tema «Med fokus på IA-avtalens delmål 1» Seniortiltak: Seniortiltakene innført i 2007 er videreført også i 2012. Det ble gjennomført seniorseminar i Levanger i mars 2012, i samarbeid med Kommunal Landspensjonskasse og Statens pensjonskasse. AKAN: De kommunale AKAN-retningslinjene ble revidert i 2012. AKAN er også et fast tema som berøres i 40 timers HMS kurset. Det har ikke vært noen overordnet informasjon- /opplæringsvirksomhet om AKAN i 2012, bortsett fra at det er lagt inn som tema på grunnkurs arbeidsmiljø. Kurs: Det ble gjennomført to 40 timers arbeidsmiljøkurs for nye verneombud, ledere og hovedverneombudene (Verdal og Levanger) våren 2012. Ulike prosjekter/kurs: 1. Kvalitetslosen - Forfattersamlinger I 2012 ble det gjennomført 3 samlinger med oppfølging/opplæring av forfattere i kvalitetslosen, i tillegg ble det kjørt oppfriskningskurs/samlinger for ledere og ansatte i bruk av kvalitetslosen. 2. IA fagdager Intern IA-fagdag med tema «Med fokus på IA-avtalens delmål 1». 116 ansatte deltok. Prosjekt Langtidsfrisk; forebygging og ivaretakelse av langtidsfriske medarbeidere, prosjektet for renholderne ble avsluttet i 2012. Prosjekt Langtidsfriske ble videreført, med oppstart av tre nye enheter i slutten av 2012. Side 6 av 37
2.4. Sykefravær/Nærvær Tabellen under viser endringen i sykefravær/nærvær for hver enkelt enhet fra 2011 til 2012. Det totale sykefraværet har gått ned i Levanger kommune fra 7,8 % i 2011 til 7,2 % i 2012. Dette viser at arbeidet som legges ned i organisasjonen for å øke nærværet gir en positiv effekt. Sykefravær pr. enhet 2011 2012 Totalt 1-16 dgr >= 17 dgr Totalt 1-16 dgr >= 17 dgr Endring total 110 Rådmannen m/fellestjenester 3,5 % 0,4 % 3,1 % 1,2 % 0,4 % 0,8 % -2,3 % 133 NAV 6,3 % 1,0 % 5,3 % 4,8 % 1,2 % 3,6 % -1,5 % 160 Innvandrertjenesten 4,8 % 2,1 % 2,7 % 7,5 % 2,4 % 5,1 % 2,7 % 210 Mule/Okkenhaug OS 3,9 % 0,6 % 3,3 % 3,8 % 1,0 % 2,8 % -0,1 % 230 Halsan/Momaka OS 5,2 % 2,1 % 3,1 % 3,9 % 1,0 % 2,9 % -1,3 % 235 Nesheim skole/b.hage 3,2 % 1,7 % 1,5 % 4,5 % 1,8 % 2,7 % 1,3 % 240 Skogn b/u-skole 9,8 % 1,6 % 8,2 % 7,3 % 1,2 % 6,1 % -2,5 % 250 Ekne/Tuv OS 5,2 % 2,6 % 2,6 % 9,3 % 2,0 % 7,3 % 4,1 % 260 Åsen OS 5,1 % 1,7 % 3,4 % 5,3 % 1,2 % 4,1 % 0,2 % 270 Ytterøy OS 3,7 % 1,2 % 2,5 % 4,4 % 1,0 % 4,3 % 0,7 % 280 Frol OS 8,4 % 2,2 % 6,2 % 3,7 % 1,9 % 1,8 % -4,7 % 290 Nesset u-skole 8,9 % 1,0 % 7,9 % 5,1 % 1,6 % 3,5 % -3,8 % 310 Barn og familie 6,6 % 1,8 % 4,8 % 6,4 % 2,0 % 4,4 % -0,2 % 315 Helse- og rehabilitering 6,1 % 1,9 % 4,2 % 6,8 % 1,5 % 5,3 % 0,7 % 370 Staupshaugen verksted 11,6 % 3,1 % 8,5 % 5,2 % 3,6 % 1,6 % -6,4 % 380 Distrikt Nesset-Frol 11,4 % 2,7 % 8,7 % 11,9 % 2,4 % 9,5 % 0,5 % 385 Distrikt Sentrum-Ytterøy 10,6 % 2,3 % 8,3 % 8,2 % 1,7 % 6,5 % -2,4 % 390 Distrikt sør 8,4 % 2,7 % 5,7 % 10,9 % 2,5 % 8,4 % 2,5 % 500 Kultur 5,0 % 0,9 % 4,1 % 4,5 % 1,5 % 3,0 % -0,5 % 630 Drift og anlegg 5,9 % 1,1 % 4,8 % 1,3 % 0,7 % 0,6 % -4,6 % 640 Bygg og eiendom 8,1 % 2,1 % 6,0 % 8,1 % 2,2 % 5,9 % 0,0 % 660 Kommunalteknikk 1,6 % 1,6 % 0,0 % 2,1 % 1,5 % 0,6 % 0,5 % Levanger kommune 7,8 % 2,0 % 5,8 % 7,2 % 1,9 % 5,3 % -0,6 % Side 7 av 37
Korttid, langtid og totalt fravær Levanger kommune 10,00% 9,00% 8,00% 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% 2009/1 2009/2 2009/3 2010/1 2010/2 2010/3 2011/1 2011/2 2011/3 2012/1 2012/2 2012/3 Totalt 9,00% 7,70% 9,10% 8,50% 6,50% 8,20% 8,60% 5,60% 7,90% 7,90% 6,30% 7,20% 1-16 dgr 1,90% 1,20% 2,30% 1,90% 1,30% 1,90% 2,80% 1,10% 2,10% 2,20% 1,20% 2,10% >= 17 dgr 7,10% 6,50% 6,90% 6,60% 5,30% 6,30% 5,90% 4,50% 5,70% 5,70% 5,10% 5,10% Som grafene viser har langtidsfraværet sunket jevnt siden 2009, mens korttidsfraværet ligger stabilt på rundt 2 % i hele perioden. Side 8 av 37
2.5. Diskriminering og likestilling Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom fire ulike lover: Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet og foreldrepermisjon. Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven stiller også krav om individuell tilrettelegging på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i fagforening, seksuell orientering og alder. Kommunen er opptatt av å oppfylle målene i alle disse lovene og ved kunngjøring av ledige stillinger opplyses det at kommunene er opptatt av mangfold, og at man oppfordrer alle kvalifiserte til å søke uavhengig av bl.a. alder og funksjonsevne. Videre har kommunen rutiner for tilsetting som sikrer at bestemmelser i lov- og avtaleverk følges. Det gjennomføres i tillegg årlig kompetanseutvikling innen området. Gjennom innførte seniortiltak motiveres eldre arbeidstakere til å stå lengre i sine stillinger. Vi har forskjellig seniortiltak i våre kommuner, og retningslinjer ligger i Kvalitetslosen. Kommunens ledere har fokus på god oppfølging av sykemeldte og gjennomfører årlige seniorsamtaler og medarbeider/utviklingssamtaler med ansatte. Alle nye bygg tar hensyn til universell utforming, samt at en forsøker å tilpasse eksisterende bygg slik at det skal være inkluderende for alle med ulike funksjonshemminger. I 2011 ble system for opplesing av tekst på kommunens hjemmesider anskaffet slik at også svaksynte kan benytte kommunens tjenester på nettet. Det er bevissthet rundt likestilling ved: ansettelser lønnsoppgjør arbeids og oppgavefordeling tilrettelegging av karrieremuligheter i ulike faser av den yrkesaktive perioden lederopplæring sammensetting av prosjektgrupper og utpeking av prosjektledere møtekultur og nettverk menn i kvinnedominerte yrker og kvinner i mannsdominerte yrker oppgradering av status for kvinnedominerte yrker ordninger med fleksibel arbeidstid integrering av fremmedkulturelle menn og kvinner Hovedtariffavtalen 2.2 brukes ved ansettelser. når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette kjønn er underrepresentert. Det jobbes med større stillinger, hovedsakelig innenfor omsorg, viser her til ett prosjekt som startet i 2012 «ufrivillig deltid». Side 9 av 37
2.6. Tilstand Levanger kommune Ansatte Kvinner Menn Totalt Antall fast ansatte Levanger 979 219 1.198 Gj.sn. stillingsprosent 75,53 % 84,9 % Gj.sn. lønn pr. årsverk 397.885,- 428.137,- Rådmann og kommunalsjefer 1 3 4 Resultatenhetsledere 9 12 21 Gj.sn. lønn resultatenhetsledere 628.750,- 602.421,- Andel deltidsstillinger prosent 0-49,99 % 11 % 12 % 50-99,99 % 51 % 20 % 100 % 38 % 68 % Menn i kvinnedominerte yrker og kvinner i mannsdominerte yrker - prosent Pleie og omsorg 10,4 % Barnehager 4,5 % Teknisk 6,1 % Oppvekst Kvinner Menn Stillingsprosent 85,1 % 87,1 % Gjennomsnitt lønn pr årsverk 412.363,- 417.174,- Omsorg og velferd Kvinner Menn Stillingsprosent 63,9 % 66,8 % Gjennomsnitt lønn pr årsverk 374.223,- 416.483,- Fravær Fravær kvinner i dagsverk Snitt pr.kvinne Fravær menn i dagsverk Snitt pr.mann Barns sykdom 910 3,64 157 2,75 Fravær 1-16 dager 4.287 4,13 735 4,29 Fravær >17 dager 12.930 11,48 1.271 7,43 Personalpolitiske tiltak Kvinner Menn Totalt Seniortiltak 32 8 40 Politiske lederverv Kvinner Menn Totalt Ordfører 1 1 Varaordfører 1 1 Komiteledere 2 2 Arbeidsmiljøutvalget (tillitsvalgte) 2(1) 6(3) 8(4) Administrasjonsutvalget (tillitsvalgte) 4(2) 9(2) 13(4) Kontrollutvalget 3 2 5 Side 10 av 37
2.7. Etikk Det er utarbeidet felles etiske retningslinjer for Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte. Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Lederne har et særlig ansvar for oppfølging. For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for egen stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Side 11 av 37
Kapittel 3 Økonomi 3.1. Regnskapsresultat Regnskapsresultat Endring Inntekter/utgifter 2010 2011 2012 2011-2012 Sum driftsinntekter 1 111 671 958 1 177 538 720 1 260 049 386 82 510 666 Sum driftsutgifter -1 059 364 020-1 126 077 716-1 224 878 978-98 801 262 Brutto driftsresultat 52 307 938 51 461 004 35 170 408-16 290 596 Sum eksterne finansinntekter 7 883 058 8 540 154 8 509 867-30 287 Sum eksterne finansutgifter -66 694 175-78 768 782-89 524 539-10 755 757 Resultat eksterne finanstransaksjoner -58 811 117-70 228 628-81 014 672-10 786 044 Motpost avskrivninger 37 781 575 39 011 468 50 766 310 11 754 842 Netto driftsresultat 31 278 396 20 243 844 4 922 046-15 321 798 Netto avsetninger 2 057 988-464 057-565 651-101 594 Overført til investeringsregnskapet -23 860 000-11 235 000-4 356 395 6 878 605 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 9 476 384 8 525 520 0-8 525 520 Regnskapsresultatet: For å komme fram til det regnskapsmessige resultat, må det tas hensyn til overføringer av midler til senere bruk, og bruk av tidligere overførte bevilgninger. Når det gjelder kommunens fondsbeholdninger vises til oversikten Fondsavsetninger. Regnskapet for 2012 gjøres opp med et regnskapsmessig mer-/mindreforbruk på kr. 0,-. Brutto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at ordinære driftsutgifter er dekket. Brutto driftsresultat er betydelig svekket i forhold til de foregående årene. Dette skyldes hovedsakelig at avskrivningene er betydelig høyere enn tidligere år etter at kommunen blant annet har tatt inn boligmassen fra tidligere Levanger Boligforetak KF i regnskapet. Netto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon etter at netto kapitalutgifter er dekket. Netto driftsutgifter er for 2012 positivt i likhet med 2011. Dette betyr at kommunen i 2011 maktet å dekke årets utgifter med de løpende inntektene. Fra 2010 er netto driftsresultat redusert med ca 15 mill. kroner. Netto avsetninger viser hvor mye som enten avsettes eller brukes av tidligere avsetninger. Side 12 av 37
Hovedtall for årene, 1000 kr. 2008 2009 2010 2011 2012 Antall innbyggere v/årets utgang 18 464 18 580 18 741 18 922 19 072 Endringstakt i % 0,60 % 0,60 % 0,87 % 0,97 % 0,79 % Skatt på inntekt og formue 293 788 319 422 341 205 329 317 348 920 Eiendomsskatt 28 802 29 454 38 598 44 019 42 819 Rammetilskudd 232 959 263 153 275 629 451 416 490 897 Andre inntekter 373 061 474 184 456 240 352 787 377 413 Sum driftsinntekter 928 610 1 086 213 1 111 672 1 177 539 1 260 049 Netto driftsresultat -13 680 7 834 31 278 20 244 4 922 Netto driftsres i % av driftsinnt. -1,50 % 0,70 % 2,81 % 1,72 % 0,39 % Disposisjonsfond 31 307 25 082 29 415 31 575 35 348 Regnskapsm. mer-/mindreforbr. 0 4 357 9 476 8 546 0 Dispfond+regn.res i % av drifts.innt 3,40 % 2,70 % 3,50 % 3,41 % 2,81 % Investeringer i anlegg 60 816 204 827 207 297 144 601 87 899 Langsiktig gjeld 1 690 834 1 893 085 2 105 450 2 395 167 2 657 658 -herav påløpne pensjonsforpliktelser 927 303 1 009 861 1 093 952 1 261 174 1 367 382 Langsiktig gjeld % av driftsinnt 182,10 % 174,30 % 189,39 % 203,40 % 210,92 % Skatter totalt 322 590 348 875 379 802 373 336 391 739 Rammetilskudd 232 959 263 153 275 630 451 416 490 897 Sum frie inntekter 555 549 612 029 655 432 824 752 882 636 Herav til renter og avdrag på lån -69 603-72 579-66 517-78 634-89 321 Sum frie inntekter 555 549 612 029 655 432 824 752 882 636 Vekst i frie inntekter 31 143 56 480 43 403 169 320 57 884 Vekst i renter og avdrag på lån 10 028 2 976-6 062 12 117 10 687 %-andel til renter og avdrag på lån 12,50 % 11,60 % 10,15 % 9,53 % 10,12 % Driftsinntekter Tabellen nedenfor viser kommunens eksterne inntekter og fordelingen av disse de siste år Utvikling i inntekter Endring i % Type inntekt 2009 2010 2011 2012 2011-2012 Skatt på inntekt og formue 319 422 341 204 329 317 348 920 5,95 % Eiendomsskatt 29 454 38 598 44 019 42 819-2,73 % Rammetilskudd 263 153 275 630 451 416 490 897 8,75 % Sum frie inntekter 612 029 655 432 824 752 882 636 7,02 % Brukerbetalinger 25 604 27 517 28 758 30 079 4,59 % Andre salgs- og leieinntekter 99 552 105 658 110 912 121 392 9,45 % Overføringer 347 102 321 267 210 881 224 434 6,43 % Andre overføringer 1 927 1 798 2 235 1 508-32,53 % Sum driftsinntekter 1 086 214 1 111 672 1 177 538 1 260 049 7,01 % Side 13 av 37
De samlede driftsinntektene øker med 7,0 prosent fra 2011 til 2012. Skatteinntektene i 2012 ble på 348,9 mill. kroner, som er en økning på omtrent 6 prosent sammenlignet med året før. Nedgangen mellom 2010 og 2011skyldes endring av skattøren for kommunene. Rammetilskuddet i 2012 ble på 490,9 mill. kroner. Dette er en økning på 8,8 prosent fra 2011. Den store økningen mellom 2010 og 2011 skyldes hovedsakelig innlemmingen av det tidligere øremerkede tilskuddet til barnehager i rammetilskuddet, samt at en reduksjon i skattøren for kommunene har medført en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Samlet er summen av skatt og rammetilskudd ca. 6,1 mill kroner over revidert budsjett for 2012. Eiendomsskatten ga en inntekt i 2012 på 42,8 mill. kroner, en nedgang på 1,2 mill fra året før. Dette skyldes i all hovedsak endringer etter gjennomført klagebehandling. Denne behandlingen medførte noe lavere innkrevd eiendomsskatt, samt tilbakebetaling av tidligere for mye innkrevd eiendomsskatt. Eiendomskatten utgjør fortsatt en betydelig inntekt for kommunen. Samlet er det en økning i de frie inntektene på 7,0 prosent. Driftsinntekter 2012 0% Skatt på inntekt og formue 18% 28% Eiendomsskatt 10% Rammetilskudd 2% 39% 3% Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer Driftsutgifter kommune Tabellen under viser utviklingen de siste årene når det gjelder driftsutgiftene. Utvikling i utgifter Beløp i hele 1000 kroner Endring i % Type utgift 2008 2009 2010 2011 2012 2011-2012 Lønn, inkl. sos. utgifter 575 402 623 107 663 738 694 704 695 668 0,14 % Kjøp av varer og tjenester 197 492 262 293 259 715 356 547 402 529 12,90 % Overføringsutgifter 118 685 131 078 98 130 35 815 75 915 111,96 % Avskrivninger 33 310 34 150 37 782 39 011 50 766 30,13 % Sum driftsutgifter 924 889 1 050 628 1 059 365 1 126 077 1 224 878 8,77 % Side 14 av 37
Kommunens samlede driftsutgifter øker med ca. 98,8 mill. kroner fra 2011 til 2012, tilsvarende 8,8 prosent. Endringer i regnskapsprinsipp medfører at det i regnskapet vises en svak økning i lønnskostnader og en kraftig økning i overføringsutgifter. Dette skyldes at alle poster i regnskapet fra Innherred samkommune tidligere ble fordelt tilbake til deltakende kommuner på de regnskapsarter de var bokført på i samkommunen. Fra og med regnskapsåret 2012 føres dette som en overføringsutgift i Levanger kommunes regnskap. I 2011 utgjorde netto lønn tilhørende fra Innherred samkommune 41,2 millioner kroner i oversikten over. Reelt er da økningen i lønn og sosiale kostnader på 42,1 mill. kroner, tilsvarende en økning på 6,5 prosent. I dette ligger både en økning i aktiviteten og kostnader knyttet til lønnsoppgjør i 2012. Driftsutgifter 2012 6% 4% 33% 57% Lønn, inkl. sos. utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringsutgifter Avskrivninger Finansposter Tabellen nedenfor viser utviklingen i kapitalutgifter de siste årene. Utvikling i kapitalutgifter Beløp i hele 1000 kroner Endring i % Type utgift /inntekt 2009 2010 2011 2012 2011-2012 Renteutgifter og låneomkostninger 43 579 34 517 42 588 48 471 13,81 % Do. i investeringsregnskapet 1 571 1 634 934 407-56,42 % Renteinntekter og utbytte -10 675-7 690-8 302-8 393 1,10 % Netto renteutgifter 34 475 28 461 35 220 40 485 14,95 % Avdrag på lån i driftsregnskapet 29 000 32 000 36 045 40 850 13,33 % Avdrag på lån i invest.regnskapet 1 308 3 966 6 459 8 751 35,49 % Sosial- og næringslån 270 177 135 204 51,11 % Mottatte avdrag driftsregnskapet -272-193 -238-117 -50,84 % Mottatte avdrag invest.regnskapet -10 068-5 999-5 811-6 732 15,85 % Netto gjeldsavdrag 20 238 29 951 36 590 42 956 17,40 % Sum kapitalutgifter 54 713 58 412 71 810 83 441 16,20 % De samlede netto rente og avdragsutgiftene er på ca 83,4 mill. kroner i 2012. Dette er en økning på 11,6 mill. kroner sammenlignet med 2011 og knapt 30 mill. kroner høyere enn i 2009. En stor grad Side 15 av 37
av forklaringen på den relativt høye økningen fra 2011 til 2012 skyldes at låneporteføljen til Levanger Boligforetak KF er innlemmet i Levanger kommunes samlede låneportefølje. Drøyt 7,5 millioner kroner av økningen skyldes dette forholdet. Fondsavsetninger. Utvikling i fondsavsetninger Beløp i hele 1000 kroner 31.12.2009 31.12.2010 31.12.2011 31.12.2012 Endring i kr. 2011-2012 Endring i % 2011-2012 Disposisjonsfond 25 082 29 415 31 575 35 348 3 773 11,95 % Bundne driftsfond 18 987 15 069 17 343 23 171 5 828 33,60 % Ubundne kapitalfond 8 807 15 366 15 189 12 142-3 047-20,06 % Bundne kapitalfond 3 698 4 026 3 524 4 500 976 27,70 % Sum fond 56 574 63 876 67 631 75 161 7 530 11,13 % Som det framgår av tabellen ovenfor er kommunens fondsavsetninger økt med 7,5 mill. kroner fra 2011 til 2012. Til sammen er fondsavsetningene ved utgangen av 2011 på 75,2 mill. kroner. Verdt å merke seg er at disposisjonsfondet har økt med drøye 10 millioner kroner siste 4-årsperiode. Side 16 av 37
3.2. Investeringer Oversikten viser investeringer gjennomført i 2012 med en kostnad større enn 1 mill. kroner. Investeringer 2012-1000 kr. Regnskap Ståbekken 1 018 Rehabilitering gatelys 2012 1 061 Trønderhallen - inventar 1 087 Snekkerberget bru 1 134 Inv. I.h.t. Ny skolebruksplan 1 238 Mindre veganlegg 2011 1 271 Staup 2012 1 410 Sanering / renovering avløp 1 467 Ekne barnehage 1 483 Staup 1 545 Kjønstadmarka boligfelt 2 1 794 Rinnleiret 1 933 Uteanlegg skoler / barnehager 2 025 It-investeringer 2 073 Røstadlia / Stabelvollen vann og avløp 2 171 Mindre tiltak/enøk/sikring kommunale bygg 2011 2 231 Ombygging næringsbygg 2 807 Asfaltering 2012 2 909 Mindre veganlegg 2012 3 678 Kjøp av tomter 4 773 Nesset ungdomsskole - renovering 4 933 Skånes /Mule 5 582 Trønderhallen 6 901 Maskinkjøp 6 962 Kjøp av boliger 7 615 SUM 71 101 Side 17 av 37
3.3. Balanseregnskapet Følgende tabell viser hovedtallene fra kommunens balanseregnskap. Balanseregnskapet - tall i hele 1000 2009 2010 2011 2012 Eiendeler: Omløpsmidler 254 705 237 222 264 060 260 396 Anleggsmidler 1 965 996 2 230 243 2 321 028 2 591 982 Sum eiendeler 2 220 701 2 467 465 2 585 088 2 852 378 Gjeld og egenkapital: Kortsiktig gjeld 169 091 157 967 147 404 167 224 Langsiktig gjeld 1 893 085 2 105 450 2 395 167 2 657 658 Bokført egenkapital 158 525 204 048 42 517 27 496 Sum gjeld og egenkapital 2 220 701 2 467 465 2 585 088 2 852 378 I 2012 inngår det 1 036 mill. kroner i anleggsmidlene som er pensjonsmidler. I posten for langsiktig gjeld inngår 1 367 mill. kroner som er framtidige pensjonsforpliktelser. Korrigert for dette er summen av langsiktige lån, inkludert formidlingslån, på 1 290 mill. kroner ved utgangen av 2012. Nøkkeltall i % 2009 2010 2011 2012 Skattedekningsgrad 30,4 32,2 29,2 28,5 Skatte- og rammetilsk.grad 55,5 58,2 69,3 68,6 Resultatgrad 3,3 4,7 4,4 2,8 Skattedekningsgraden er forholdet mellom skatteinntektene og summen av driftsutgiftene, ekskl. kapitalutgifter. Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntektene. Som det fremgår av tabellen dekker skatteinntektene for første gang på flere år en økende del av driftsutgiftene. Skatte- og rammetilskuddsgrad er forholdet mellom summen av skatteinntekter, rammetilskudd og driftsutgiftene, ekskl. kapitalutgifter. Resultatgraden er forholdet mellom brutto driftsresultat og summen av driftsinntektene, ekskl. kapitalutgifter. Resultatgraden viser således evnen til å dekke utgifter ut over de ordinære driftsutgiftene. 3.4. Finansstrategi Finansstrategi Levanger kommunes finansstrategi er utarbeidet med hjemmel i Kommunelovens 52 nr. 2 og Forskrift av 9. juni 2009 om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning. Strategien skal forvaltes i samsvar med de til en hver tid gjeldende lover og forskrifter som påvirker finansfunksjonen. Finansreglementet skal vedtas minimum en gang i hver kommunestyreperiode. Hovedmålsettingen for kommunens finansforvaltning er at den skal sikre en stabil finansiering av kommunens virksomhet. Det primære mål skal være at kommunen til enhver tid er likvid, betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Kommunen skal ha en lav risikoprofil med fokus på å redusere i hvilken grad svingninger i finansmarkedene vil påvirke kommunens finansielle stilling. Kommunen har ikke langsiktige finansielle aktiva. Side 18 av 37
Kommunen skal unngå selskaper, forbindelser og verdipapirer der forretningsidè og etisk standard kommer i konflikt med kommunens etiske standard. Dette gjelder forhold som knyttes til barn som arbeidskraft, brudd på menneskerettigheter, miljøforurensning, våpenindustri og aktivitet som bryter med norsk eller eget lands lovgivning. Ingen bestemmelser i finansreglementer er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette. Sammensetning av låneporteføljen. Ved utløpet av 2012 hadde kommunen et samlet lånevolum på 1.242 millioner kroner. Fordelingen av lån på långivere er slik: Långiver 31.des.12 Kommunalbanken 1 020 KLP Kommunekreditt 93 Verdipapirmarkedet 100 Husbanken 29 (tall i mill.) 1 242 Løpetid på lånene. Kommunen har vektlagt å skaffe seg langsiktig finansiering. Tabellen under illustrerer forfallsdato på alle lån. Samlet refinansieringsrisiko anses å være lav. saldo utløps- Långiver 31.12.2012 dato Obligasjonslån ff 3/2013 100 000 000 mars 2013 NKB 3M nibor - flytende margin 0 desember 2037 56,9 mill utbetales 4. januar 2013 KLP Kommunekreditt (Tomteselskapet) 2 100 000 desember 2015 NKB 3M nibor - fast margin (+15 til 3/13) 68 615 000 mars 2037 NKB 3M nibor - flytende margin 150 000 000 mars 2031 NKB 3M nibor - flytende margin 161 000 000 desember 2025 NKB 3M nibor - flytende margin 101 326 070 desember 2025 NKB 3M nibor - fast margin (+15) til 6/13 79 615 000 juni 2027 NKB 3M nibor - flytende margin 114 091 350 desember 2028 Kommunalbanken (Fritidsparken) 4 900 000 mars 2026 NKB 3M nibor - flytende margin 52 700 000 mars 2026 NKB 3M nibor - flytende margin 277 079 960 mars 2030 NKB 3M nibor - flytende margin 4 560 000 mars 2031 NKB 3M nibor - flytende margin 6 418 773 februar 2041 Kommunekreditt fast rente 5,2% til 23/1-13 31 500 000 mai 2044 Overtatt fra Boligforvaltningen Kommunekreditt fast rente 5,2% til 23/1-13 32 248 125 mai 2044 Overtatt fra Boligforvaltningen Kommunekreditt fast rente 5,2% til 23/1-13 26 567 942 juli 2046 Overtatt fra Boligforvaltningen Husbanken fast til 010819 4 502 414 juli 2029 Husbanken fast til 010719 2 425 920 januar 2022 Husbanken fast til 010119 126 000 desember 2024 Husbanken fast til 010613 4 682 286 august 2030 Husbanken fast til 010719 4 879 619 april 2027 Husbanken fast til 010713 3 000 000 juli 2033 Husbanken fast til 010613 4 923 317 desember 2032 Husbanken fast til 010613 4 764 503 juni 2031 Om kommunens låneportefølje. Kommunen etablerer ihht. intern låne- og rentesikringsstrategi sine lån til flytende rente basert på 3M nibor. Denne referanserenten lå ved siste renteregulering (IMM desember) på 1,87 %. I tillegg til niborrenten betaler kommunen en margin, som långiver kan endre på kort varsel (gjelder de fleste av lånene). Denne flytende marginen er ved siste årsskifte lik 0,20 prosentpoeng (varslet økt til 0,25 prosentpoeng fra IMM mars). I tillegg har kommunen fastrenter etablert ved renteswapper. Renteswappene er slik at kommunen (fra motparten, banken) mottar rente lik 3M nibor - og denne rentereguleres hver 3. måned på samme tidspunkt som kommunens underliggende lån. Kommunen betaler den avtalte, faste renten Side 19 av 37
(til motparten, banken). Kommunen benytter renteswapper fordi dette gir en lavere fastrentekostnad enn tradisjonelle fastrentelån og det er mer fleksibelt ved evt. refinansiering. Fastrenteposisjonene, som fremgår av tabellen under, har et omfang som gjør at låneporteføljen har 51 % fastrente og 49 % flytende rente ved årsskiftet (i beregningen er lånet på 56,9 millioner som utbetales 4. januar inkludert i beregningen). Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) 120 100 4,47 80 60 40 5,20 3,46 3,84 5,43 3,78 4,19 4,67 3,87 4,12 4,37 4,63 3,88 4,74 20 0 4,70 4,16 4,45 Grønn: start des 13 Rød: start des 14 Blå: eksisterende fastrenter Gjennomsnittsdurasjonen i låneporteføljen er 2,05 år og rentefølsomheten er 2 %. Kommunen har etablert sikring på deler av den flytende lånemassen for 2013. Omfanget av disse sikringsforretningene fremgår som gule søyler i diagrammet nedenfor. I praksis innebærer dette at 35% av den flytende rentekostnaden er sikret for 2013. Fremskriving av fastrenteandel. Ved å ta utgangspunkt i dagens sammensetting av fast- og flytende rente i låneporteføljen og justere for forventede låneopptak/avdragsbetalinger fra økonomiplanen - samt å ta høyde for fastrenter som vil forfalle i perioden og oppstart av fremtidige (allerede etablerte) fastrenteposisjoner, kan vi fremskrive fastrenteandelen i låneporteføljen for økonomiplanperioden: Side 20 av 37
mar.13 jun.13 sep.13 des.13 mar.14 jun.14 sep.14 des.14 mar.15 jun.15 sep.15 des.15 mar.16 jun.16 sep.16 des.16 andel av flytende lån som er rentesikret med FRA andel av låneporteføljen (%) 1,00 Andel lån fast-/flytende rente (h. akse) + andel av flytende lånevolum som er sikret med FRA (v. akse) 100 0,90 90 0,80 80 0,70 70 0,60 0,50 0,40 andel av flytende lån som er rentesikret med FRA (v.akse) Andel fastrentelån (h.akse) Andel flytende lån (h.akse) 60 50 40 0,30 30 0,20 20 0,10 10 0,00 0 Strategi for rentesikringer. Bruken av rentesikring er hjemlet i kommunens finansreglement. Når kommunen tar i bruk rentesikringer (renteswapper og FRA s) er det for å skape forutsigbarhet og stabilitet. All etablering av rentesikring skjer i hht. intern strategi for innlån og rentesikring. Hovedforutsetningen her er at alle rentesikringer skjer med lang tidshorisont og at de vil bli holdt til forfall (som anleggsmiddel). Verdi på låneporteføljen og rentesikringer. De fleste av kommunens lån har flytende rente med renteregulering hver 3. måned på IMM. Markedskursen på disse lånene vil derfor i all hovedsak være omkring pålydende verdi. Når det gjelder kommunens fastrenteposisjoner (renteswapper) var disse verdt null ved avtaleinngåelsen. Markedsverdien av fastrenteposisjonene vil etter avtaleinngåelse svinge i takt med markedsutviklingen for tilsvarende rentebindinger. Ved utløp av bindingsperioden vil markedsverdien igjen være null. Beregninger ved siste årsskifte viser at markedsverdien av løpende renteswapper er negative (overkurs). Dette skyldes at fastrentenivåene har falt betydelig siden avtaleinngåelsen: motpart kupongrente sluttdato volum markedskurs markedsverdi startdato Danske Bank 3,4575 imm mar 14 50 000 000 101,9 50 950 000 løpende Danske Bank 3,8400 imm des 14 50 000 000 103,74 51 870 000 løpende Nordea 5,4300 imm des 14 40 000 000 106,95 42 780 000 løpende Nordea 3,7775 imm des 15 50 000 000 105,19 52 595 000 løpende Danske Bank 4,1875 imm mar 16 50 000 000 106,71 53 355 000 løpende Danske Bank 4,6700 imm jun 16 50 000 000 108,74 54 370 000 løpende SMN1 3,8675 imm des 16 32 000 000 106,75 34 160 000 løpende Danske Bank 4,1550 imm mar 19 4 000 000 108,15 4 326 000 løpende DNB 4,4700 imm des 19 100 000 000 112,41 112 410 000 løpende Danske Bank 4,6300 imm mar 20 50 000 000 113,22 56 610 000 løpende Nordea 3,8840 imm des 20 50 000 000 108,43 54 215 000 løpende Danske Bank 4,7425 imm jun 21 50 000 000 114,87 57 435 000 løpende Ved utløp av rentebindingsperioden ("sluttdato") vil markedsverdien være lik pålydende ("volum"). Side 21 av 37
01.04.2013 01.02.2014 01.12.2014 01.10.2015 01.08.2016 01.06.2017 01.04.2018 01.02.2019 01.12.2019 01.10.2020 01.08.2021 01.06.2022 01.04.2023 01.02.2024 01.12.2024 01.10.2025 01.08.2026 01.06.2027 01.04.2028 01.02.2029 01.12.2029 01.10.2030 01.08.2031 01.06.2032 Markedet for lån med kommunal risiko. Over hele verden foregår en tilpasning av regulatoriske krav for finansinstitusjoner. Så også i Norge, og dette vil påvirke lån til kommunal sektor. Hvordan de nye kravene blir, er ennå ikke bestemt men det går klart i en retning av at det kreves mer egenkapital bak utlånsvirksomhet. Dette medfører at også Kommunalbanken, som er den viktigste bidragsyteren til kommunal kreditt, må sette på bremsene. Kommunalbanken uttaler mot slutten av 2012 at det ikke er "en selvfølge at alle våre kunder får finansieringstilbud når de ber om det". Med denne uttalelsen føler kommunen at det har vært riktig å legge vekt på lang finansiering, slik det så langt er gjort. Det er heller ikke unaturlig å regne med at også Kommunalbanken kan komme til å heve sine marginer noe med tanke på behovet for å akkumulere egenkapital. Markedsrenter og egne betingelser. Gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje er 3,39 % ved utløpet av 2012. Dette er ca et kvart prosentpoeng høyere rente enn sammenlignbare kommuner. Differansen kan forklares med overtatte fastrentelån, med høy rente, fra Levanger Boligforvaltning og at et flytende lånevolum på 56,9 millioner er ute av balanseoppstillingen pr. 31. desember. Begge disse forholdene bedrer seg i januar 2013. Markedets prising av fremtidig kortrente (FRA-kurven) tilsier at den korte renten kan bli liggende omtrent på dagens nivå gjennom store deler av 2013: 4,5 3M forwardrente 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Grafen illustrerer at markedet priser inn omtrent uendret kortrente i 2013. Markedets prising ligger under rentebanen fra Norges Bank. Sammenligning av renteutgifter (benchmarking). Kommunen benchmarker sin lånerente ved å sammenligne porteføljerenten med en referanserente som er relevant for kommunal risiko. Referanserenten består av 3M nibor og 4-års fastrente med en durasjon på 2,5 år. Margintillegget kommuner betaler er ikke hensyntatt i for referanserenten, som følgelig blir liggende "for lavt" i grafen. Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) og 3M niborrente fremgår også av grafen: Side 22 av 37
rente 7,00 Levanger kommune porteføljerente vs. referanserente 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor tidspunkt Av grafen ser vi at kurven for referanserenten faller en del i løpet av 2012. Dette skyldes hovedsakelig at nivået på ny fastrente har falt betydelig i perioden. Kommunens porteføljerente preges av de etablerte fastrentene og at disse er gjennomført på nivåer som i dag fremstår som høye, samt kostbare lån overtatt fra Levanger Boligforvaltning. Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kommunen vurderer jevnlig den finansielle risikoen. Det gjennomføres også slik vurdering i forkant av alle porteføljetilpasninger (ved etablering av rentesikringer) og låneopptak. Her gjennomgås finansiell risiko, som består av flere elementer. Kommunen har etablert rutiner for å gå gjennom hvert av elementene under finansiell risiko. Vurdering av disse elementene er gjennomført og vurderingen er arkivert (for evt. gjennomgang av revisjonen). I eget vedlegg (følger bak denne rapporten) fremgår de ulike vurderinger som er gjennomført. Disse henviser til bestemmelsene i kommunens finansreglement. Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor rammene i vedtatt finansreglement, intern låne- /sikringsstrategi, forskrift og gjeldende lov. Stresstest. Kommunen kjører stresstest på sin låneportefølje ved å simulere en parallell renteoppgang på 2 prosentpoeng over hele rentekurven. Formålet med stresstesten er å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. En renteoppgang vil medføre økte rentekostnader og positiv kursendring på fastrenteposisjonene (fastrentene vil fremstå som gunstigere etter en renteoppgang): Oversikten viser at fastrenteposisjonene vil ha en positiv verdi-/kursendring på (mindre enn) 50 millioner kroner dersom hele rentekurven stiger med 2 prosentpoeng. Samtidig vil renteutgiftene øke. Tabellen under viser endring i renteutgiftene ved en renteoppgang på 2 prosentenheter i forhold til den ordinære renteprognosen: 2013 2014 2015 2016 Differanse ift. ordinær renteprognose 10 250 150 21 532 202 25 268 241 28 944 660 Side 23 av 37
Stresstesten omfatter kun lånesiden. Effekten av den simulerte renteendringen vil delvis motvirkes av tilsvarende effekt med motsatt fortegn på kommunens rentebærende aktiva og inntekter fra selvfinansierte tjenester. Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport. Levanger kommune jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og intern rutinebeskrivelse for finansområdet. Rapport "Nå" : 31. desember 2012 Rapport "Forrige" : IMM desember 2012 Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 51% * 48 % Maksimum 80 % Andel lån med flytende rente: 49 % 52 % Maksimum 80 % herav rentesikret for (resten av) 2013 35 % 35 % herav rentesikret for 2014 0 % 0 % Gjennomsnittlig durasjon (år) 2,05 2,08 Min.-/makskrav: 0-4 år Rentefølsomhet (%) 2 2,03 Utløpsår lengste rentebinding 2021 2021 Maksgrense Andel største enkeltlån i porteføljen: 22 % 22 % Maksimalgrense: 35 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 3,39 % 3,39 % Anslag renteutgift 2013 (mill. kroner) 48,6 48 Budsj. renteutg. Innløsningsverdi renteswapper (i prosent). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -3,97 % -3,75 Innløsningsverdi renteswapper (i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld -49-47 Innløsningsverdi FRA-sikring (mill. kr ) -2,2-2,2 Lån som skal refinansieres innen 1 år (andel i %) 8 8 Maksgrense 40 % * Ved beregningen av fastrenteandel, er lånet på 56,9 millioner som utebetales 4. januar tatt med i beregningsgrunnlaget. Kommentar til "vesentlige markedsendringer": Kommunalbanken sier "at det ikke er en selvfølge at alle som søker vil få innvilget lån. Både kvantitative og kvalitative vurderinger vil bli lagt til grunn (når lånesøknader vurderes). Dette spesielt som et resultat av en stadig mer anstrengt økonomi i kommunesektoren". Marginen på lån i Kommunalbanken heves med 0,05 prosentpoeng til 0,25 prosent fra IMM mars 2013. Begrensningene i Finansreglementet er overholdt. Side 24 av 37
3.5. Kommunale selskaper I forbindelse med sak 72/11 vedtok Levanger kommunestyre følgende den 14.12.2011: 1. Levanger Rådhus AS avvikles som eget foretak. Dette under forutsetning av at eiendomsoverdragelsen kan foretas som en gavetransaksjon. 2. Levanger Boligforvaltning KF avvikles som eget foretak. 3. Drift av virksomhetene/selskapene legges til enheten Bygg og Eiendom. Levanger Boligforvaltning er i sin helhet innlemmet i kommunens regnskap i 2012. Dette påvirker regnskapet slik at ikke alle tall er direkte sammenlignbare med fjoråret. I driftsregnskapet påvirkes inntektssiden gjennom økte husleieinntekter, mens kapitalkostnader og avskrivninger øker som følge av at boligmasse og gjeld knyttet til denne er overført fra foretaket til Levanger kommune. På bakgrunn av vedtaket har styret i Levanger rådhus overført eiendommene gnr 315, brn 13, 23 og 204 til Levanger kommune som gave. Transaksjonen ble tinglyst uten at det medførte krav om tinglysingsavgift som forutsatt. Mens det er arbeidet med å forberede avvikling av selskapet har kommunen ervervet alle aksjene i et annet eiendomsselskap. En fusjon med dette selskapet vil sannsynligvis være den mest kostnadseffektive måten å avvikle rådhusselskapet på. I samråd med selskapets revisor fattet styret følgende vedtak: 1. Styret i Levanger Rådhus AS anmoder Levanger kommune om at rådigheten for eiendommene gnr. 315 bnr. 13, gnr. 315 bnr. 23 og gnr. 315 bnr. 204 tilbakeføres til selskapet inntil videre. 2. Det gjennomføres en utredning som viser alternativer for avvikling av selskapet. 3. Selskapet retter en mulig henvendelse til selskapene Levanger Næringsselskap AS og HUNT Biobank AS for et mulig samarbeid i prosessen. I og med at kommunestyret ikke anga noen tidsfrist for avviklingen av selskapet besluttet rådmannen å imøtekomme denne anmodningen. Det bemerkes også at driften av Levanger tomteselskap AS nå er en del av kommunens ordinære regnskap. Dette innebærer at tomteområder nå er en del av kommunens balanse. I forbindelse med avviklingen av dette selskapet har Levanger kommune utgiftsført tap på fordringer på i underkant av 2 mill. kroner. Av andre eksterne virksomheter som påvirker kommunens økonomi nevnes Trønderhallen Levanger KF og Innherred samkommune. Trønderhallen leverer et regnskap i 2012 som er tilnærmet i balanse. Innherred samkommune leverer i 2012 et regnskap med et underforbruk på om lag 4,7 millioner kroner. Dette overskuddet er tilbakeført til deltakende kommuner i henhold til avtale. Dette innebærer at samkommunen tilbakefører drøyt 2,2 millioner kroner til Levanger kommune. Side 25 av 37
3.6. Driftsresultat for kommunedelplanområdene Kommunestyret vedtok netto utgiftsrammer for den enkelte resultatenhets ved behandlingen av budsjettet for 2012. ISK-enhetene gjennomgås i egen årsberetning. Enhetslederne har brukt regnskapstall inkl. finansinntekter/finansutgifter og bruk av/avsetning til fond i sine rapporter. Dette avviker fra regnskapsskjema 1 B som viser regnskap ekskl. finansinntekter/finansutgifter og bruk av/avsetning til fond. Regnskapsskjema 1 B inngår i Kostrarapporter og i rapporter til fylkesmannen. For å unngå forvirring viser oversikten under alle tall. Avvik vises i forhold til regnskapstall inkl. finanstransaksjoner og fond. Ansvarsområde Nto. dr.utg. regnsk. 2012 Fond, finansinnt/utg, rammeoverf. Regnsk. skjema 1B Nto. dr.utg. regnsk. 2011 Fond, finansinnt/utg rammeoverf. (skjema 1A) (skjema 1A) Regnsk. skjema 1B Politiske organer 6 340 558-11 309 6 351 867 6 198 896-500 000 6 698 896 Rådmannen m/ stab 8 991 927-419 906 9 411 833 7 425 605 182 996 7 242 609 Fellesområder 17 411 342-483 529 17 894 871 16 510 304-1 324 149 17 834 453 Nav kommune 18 796 468-18 796 468 17 934 796-256 000 18 190 796 Kirker m.v. 7 799 631-7 799 631 7 322 172-7 322 172 Kommuneskogen -68 225-124 785 56 560-197 663-34 161-163 502 Oppvekst felles 142 607 136-575 101 143 182 238 134 604 823 366 741 134 238 082 Felles helse 23 988 300-40 000 24 028 300 - - - Innvandrertjenesten -1 830 166-26 593 780 24 763 614-2 985 902-24 774 114 21 788 212 Mule/Okkenhaug oppv 14 388 187-14 388 187 14 549 112-53 000 14 602 112 Halsan/Momarka oppv 15 766 106 42 820 15 723 286 15 282 060 11 330 15 270 731 Nesheim skole 23 625 314 11 197 23 614 117 22 989 947 4 000 22 985 947 Skogn b/u-skole 42 377 687 29 784 42 347 903 41 651 494-96 746 41 748 240 Ekne/Tuv oppvekst 11 926 183 45 000 11 881 183 13 140 349-13 140 349 Åsen oppvekst 19 459 074-10 000 19 469 074 18 588 518-136 517 18 725 035 Ytterøy oppvekst 7 254 238 3 214 7 251 024 7 443 206-121 115 7 564 321 Frol oppvekst 52 139 543-15 000 52 154 543 50 708 682-76 228 50 784 910 Nesset ungdomsskole 17 314 002-208 000 17 522 002 15 182 729-6 055 15 188 784 Barn og familie 62 202 586 241 332 61 961 255 60 208 519-816 215 61 024 734 Helse/rehabilitering 31 391 101-144 380 31 535 481 28 351 146-474 058 28 825 204 Staupshaugen verksted 9 675 266-62 283 9 737 549 9 220 223-69 756 9 289 979 Distrikt Nesset/Frol 86 564 115-440 798 87 004 913 84 099 053-1 207 847 85 306 900 Distrikt Sent./Ytterøy 53 897 657-561 787 54 459 444 51 867 327-129 071 51 996 398 Distrikt Sør 78 109 262-16 720 78 125 982 70 424 701-601 770 71 026 471 Kultur 22 454 708 665 273 21 789 435 22 148 708-384 245 22 532 953 Drift-anlegg 48 446-25 000 73 446-567 707 - -567 707 Bygg og eiendom 3 258 703 391 612 2 867 090 10 062 689-903 303 10 965 992 Kommunalteknikk 9 035 150 5 361 525 3 673 625 7 730 499 5 114 636 2 615 864 Større driftsprosjekter 2 113 170-2 113 170 4 119 059 159 4 118 900 Kommunens andel til ISK 43 336 843-670 759 44 007 602 43 697 928 31 419 43 666 509 Skatter/rammetilskudd -885 802 337-882 784 006-3 018 330-834 325 276-819 293 381-15 031 895 Finanstransaksjoner 55 428 024 78 355 940-22 927 916 56 614 002 80 785 576-24 171 574 Totalt - -828 039 446 828 039 446 - -764 760 873 764 760 873 Side 26 av 37
Oppvekst Oppvekstområdet ble i 2012 styrt av følgende kommunale plandokumenter: Kommunedelplan oppvekst, lokal rammeplan for barnehagene, skolebruksplan, IKT-plan for barnehagene og styringskort for avdelingene i Barn- og familieenheten. Grp. Ansvar Regnskap 31.12.12 Revidert budsjett 2012 Forbruk 31.12.12 Avvik Opprinnelig budsjett 2012 Regnskap 31.12.11 138 Oppvekst felles 142 607 136 138 559 725 103-4 047 411 138 432 000 134 604 823 210 Mule / Okkenhaug oppvekst 14 388 187 14 330 359 100-57 828 14 178 178 14 549 112 230 Halsan / Momarka oppvekst 15 766 106 15 180 075 104-586 031 14 990 000 15 282 060 235 Nesheim oppvekst 23 625 314 24 481 817 97 856 503 22 622 891 22 989 947 240 Skogn B/U-skole 42 377 687 42 439 781 100 62 094 40 568 821 41 651 494 250 Ekne/Tuv oppvekst 11 926 183 12 154 270 98 228 087 12 332 021 13 140 349 260 Åsen oppvekst 19 459 074 19 883 647 98 424 573 18 530 332 18 588 518 270 Ytterøy oppvekst 7 254 238 7 482 293 97 228 055 6 879 479 7 443 206 280 Frol oppvekst 52 139 543 52 075 874 100-63 669 49 088 000 50 708 682 290 Nesset ungdomsskole 17 314 002 17 200 021 101-113 981 16 388 864 15 182 729 310 Barn og familie 62 202 586 64 099 154 97 1 896 568 61 113 000 60 208 519 SUM 409 060 058 407 887 016 100-1 173 042 395 123 586 394 349 439 Totalt hadde Oppvekstområdet et merforbruk på 1,17 mill. kr i 2012 ift. budsjett. Oppvekst felles hadde et overforbruk 2,75 mill. kr for barnehagefeltet i 2012. Dette skyldes at andelen barn i private barnehager økte, og at lønnsoppgjøret ble dyrere enn forutsatt. Budsjettet for 2012 la, i likhet med budsjett for 2011, opp til en meget nøktern drift, og det ble allerede varslet i årsberetning for 2011 at rammen for 2012 ville være vanskelig å holde. Det var videre et merforbruk for spesialundervisning i private skoler (0,6 mill kr). Dette skyldes at flere barn går i private skoler og har behov for spesialundervisning. For fosterhjemsplasserte er det et overforbruk på 1 mill. kr. En forklaring er at en større andel av kommunene sendte regning for 2011 i 2012 enn tidligere år. Videre er det flere fosterhjemsplasserte i 2012 enn i 2011. Det har kommet inn større inntekter både for barnehage og skole enn budsjettert, noe som demper det negative utslaget. Halsan og Momarka oppvekstsenter gikk med underskudd fordi Momarka barnehage hadde budsjettert med å kunne ta inn barn i nyrenovert barnehage. Da utbyggingen ble utsatt, var det ikke mulig å redusere bemanning raskt nok til å unngå underskudd. Frol barnehage sin spesialavdeling har vært underfinansiert. Dette er rettet opp i budsjettet for 2013. De øvrige avdelingene i barnehagen gikk også med underskudd på grunn av for lav budsjettering i forhold til lønn. Det vil fortsatt være behov for tett oppfølging av barnehagene i 2013. I de øvrige kommunale barnehagene var det mindre avvik. I sum ser det ut til at resultatet i kommunale barnehager fører til at det ikke blir vesentlig etterbetaling til private barnehager i sluttoppgjøret for 2012. Barn- og familieenheten hadde et mindreforbruk på 1,9 mill kr som framkommer på grunn av meget stram økonomistyring på grunn av pålagt innsparing og vakanser som var vanskelig å fylle raskt. Nesset ungdomsskole hadde et merforbruk som ikke vil påvirke drifta i 2013. De øvrige enhetene som driver skoler og barnehager gikk i balanse eller hadde et mindreforbruk. Barnehage og førskoleteam Det er 38 barnehager i Levanger kommune, hvorav 9 er kommunalt eid. 78 % av barna går i private barnehager. Siden barnehageåret 2009/10 har kommunen hatt full barnehagedekning, dvs alle Side 27 av 37