DE NÆRE TING. En teaterkonsert med sanger av Kurt Foss og Reidar Bø Manus: Tor Gunnar Heggem

DE NÆRE TING En teaterkonsert med sanger av Kurt Foss og Reidar Bø Manus: Tor Gunnar Heggem Premiere på Gamle Scene 12. oktober 2013

FØRSTE AKT Scene 1 Salslys på, teppet nede. Orkesteret begynner å spille tema fra Då Daniel drog. Teppet opp; Øyvind, Erlend og. Tema fra Då Daniel drog over i lang instrumentalintro til Bestemamma Ravn. ( inn.) : Samlet i ditt navn, Bestemamma Ravn. Gid du lenge, lenge leve må, hia hia hiajå. Du beseiret jo din gubbe og kom deg vel i havn. Æsop Æsop var hans navn, Bestemamma Ravn. (Musikken fortsetter) Mine damer og herrer. La oss få presentere Bestemamma Ravn! En stolt representant for det tiåret vi nå skal begi oss inn i. Femtitallet. Hu ble født i 1905, og nå i 1955 feire hu 50 år som veletablert bestemor siden 1945. Dem fikk unga tidlig den gangen! 2

Og gratulantan står i kø. Først bestepappaen: (De maser inn, som ikke egentlig har lyst til å være med i forestillingen. Han gjør sitt beste:) : Samlet i ditt navn, Bestemamma Ravn. Gid du lenge, lenge leve må, hia hia hiajå. Du beseiret jo din gubbe og kom deg vel i havn. (Musikerne peker mot bestepappa) Æsop Æsop var hans navn. (Bestepappa Ravn ser litt sjenert, litt beæret og litt glad bort på musikerne, og avslutter:) Bestemamma Ravn. Hu fortjene hver gratulasjon. Hu har gjennomlevd to verdenskriga. Hu e blitt mor og bestemor. Og hør ka hu kan: Hu kan parter en gris og salt og sylt og lag spekeskinke. Hu lage all maten fra grunnen av. Hu dyrke poteta og grønnsaker. Hu kan yst og kinn og lag ost og smør. Hu er familiens sentrum. Og på trettitallet falt hu pladask for jazzen: (Jazzversjonen av sangen) 3

: Samlet i ditt navn, Bestemamma Ravn. Gid du lenge, lenge leve må, hia hia hiajå. Du beseiret jo din gubbe og kom deg vel i havn. Æsop Æsop var hans navn, Bestemamma Ravn. Men no e a femti år. Like gammel som nasjonen Norge. Det er like etter krigen. Landet vårt våkne på ny etter fem år med okkupasjon. Det er gjenreisning, det er modernisering, det er dugnadsånd og optimisme. Alle pila peke oppover! Alt ska bare bli bedre og bedre. Jernverket i Mo i Rana starte produksjonen. Einar Gerhardsen blir statsminister. Velferdsstaten e full utvikling med folketrygd og uføretrygd og sosiale ytelsa. Norge e et bra sted! Og midt oppi det hele står vår alles Mor Norge: Bestemamma Ravn. 4

og : Samlet i ditt navn, Bestemamma Ravn. Gid du lenge, lenge leve må, hia hia hiajå. Du beseiret jo din gubbe og kom deg vel i havn. Æsop - Æsop var hans navn, Bestemamma Ravn. (Musikken slutter.) ( ut.) 5

Scene 2 Bestemamma Ravn er alt det vi forbinder med femtitallet: Trygghet. Varme. Stabilitet. Ferietur med tog og buss. En nasjon med ski og ryggsekk. Sjølberging og bærplukking. Dans på lokalet. Familien rundt radioapparatene. Kurt Foss og Reidar Bøe. Bestemamma Ravn elska sikkert Kurt Foss og Reidar Bøe. Hadd hu fått ønska sæ en låt i Ønskekonserten, så va det nok en med trekkspill. (Begynner å spille.) (NÅR DET BLOMSTRER I HARDANGER) og : Inn mellom fjorder og snekledte fjell ligger Hardanger så skjønt kveldssolen sender sitt siste farvel hyller alt inn i en drøm Når det blomstrer i Hardanger fins der ingen plass på jord som har slike vakre farver når alt står i blomsterflor 6

Mellom fjord og høye fjelle ned i dype dal og li når det blomstrer i Hardanger er det atter sommertid ( inn. Står og ser på bakfra. Skeptisk.) Når det blomstrer i Hardanger fins der ingen plass på jord som har slike vakre farver når alt står i blomsterflor Mellom fjord og høye fjelle ned i dype dal og li når det blomstrer i Hardanger er det atter sommertid 7

Scene 3 (Bryskt, til ) Veit du ka som e forskjellen på trekkspillera og trekkfugla???? Trekkspilleran e dessverre her om vinter n òg. E du sur fremdeles? Når han der bergenser n av en teatersjef ska ha oss te å spæll bergenspop fra femtitallet! (Foraktelig) Kurt Foss og Reidar Bøe! Medaas! Det e røtter n vår! Dessuten kom vel Medaas først på sekstitallet. Rett skal være rett. Femtitallet va en skitperiode! Det va femtitallet som forma dæ,. Ja, det va en skitperiode! Æ syns det va bra på femtitallet, æ. Ka som va så bra, da? Den kalde krigen? Atomtrussel n? Koreakrigen med to og en halv million drepte? 8

Det va fint på Øysand. Æ va fem år i 55. (Blir ivrig og vil til å fortelle igjen.) Det va itj nå my koreakrig på La mon heller. Riktignok sloss med ilarampen, men vi vart itj dræpt en eneste gang. (Erindrer en historie) Æ huske spesielt en gang da vi Det va seint en kveld Vi hadd sikkert itj lov te å vær ut så seint Men da for vi utover te (Avbryter, for han vet kan komme til å holde på lenge.) Akkurat. (Til ) Femtitallet va bra! Det va samhold. Det va dugnadsånd. Det va nøysomhet. Nostalgisk tullprat! (Med et noteark i handa.) Ta den her sangen her, for eksempel. (Blar i notene.) All plukka bær den gangen! Sjølberging. (Minnes en ny historie) Æ huske en søndag vi skull ut i marka og plukk tyttebær. Nei, kanskje det va blåbær. Nei, det va tyttebær. Farsan først på en ny DBS herresykkel og morsan på en damesykkel fra før krigen, den va så gammel at tyskeran villa itj ha n, og mæ på bagasjbærer n fra La mon og oppover Møllebakken, dæ, det va bratt, og farsan (Avbryter igjen.) Akkurat. Vi tar og spæll en! (Tar en rask kikk på notearket som gir fra seg. Ut mot salen:) En sang om sjølberging! 9

(LANGT BORTI TYTTEBÆRSKAUEN) Ja lytt til vår vise om elskovens ild ai ai borti tyttebærskauen. (Den skjønne Johanne Ragnhild kommer inn bak på scenen med bærspann og uskyldig pikekjole. Ser seg litt desorientert rundt før hun spretter rundt og plukker tyttebær) Vi synger den gjerne for alle som vil ai ai borti tyttebærskauen. Den skjønne Johanne som gikk etter bær, hun mistet sin dyd mellom tuene der (Den skjønne Johanne kikker litt forbauset opp, som om hun hører det de synger.) ja, langt borti tyttebærskauen. Hun plukket en liter, hun plukket vel to ai ai borti tyttebærskauen Hun gikk der så sorgløs og tralla og lo Johanne: Ai ai Koret: borti tyttebærskauen. Da kom det en ung og forførende mann (En ung og forførende mann Jon kommer lydløst, raskt og stålsikkert inn fra siden. Han har en Olav Thon-strikkelue på seg; han er et tyttebær.) med øyne som lyste som kveldssol i brann ja, langt borti tyttebærskauen Han ropte til piken: (Jon:) Hoo hoo, du er skjønn. (koret:) ai ai borti tyttebærskauen (Jon:) Og selv er jeg Ringeriks rikeste sønn. (koret:) ai ai borti tyttebærskauen (Ragnhild og Jon setter seg ned med ryggen til publikum. Jon har armen rundt Ragnhild og hun lener seg tillitsfullt inntil ham. Lys ned bak, slik at paret forsvinner i løpet av neste vers.) 10

Hun stanset å plukke, hun satte seg ned. Så satt de der sammen i kveldsstundens fred, ja, langt borti tyttebærskauen. Hva kan ikke hende, hva kan ikke skje ai ai borti tyttebærskauen? (koret snur seg og ser på paret som forsvinner i solnedgangen og mørket) Ja, noen og hver kan vel tenke seg det ai ai borti tyttebærskauen. Den stakkars Johanne var ikke seg selv, og det fikk hun angre så mangen en kveld ja, langt borti tyttebærskauen. Johanne ble moder, og han som ble far, ai ai borti tyttebærskauen han var ingen rik mann, nei du, om han var ai ai borti tyttebærskauen. Han gikk nok på loffen fra morra til kveld, og alt det han hadde, var filler og gjeld ja, langt borti tyttebærskauen. (Ragnhild sleper seg megagravid over scenen). Her ser du, min pike, hvor galt det går til ai ai borti tyttebærskauen hvis du lar deg blende av elskovens ild ai ai borti tyttebærskauen. Vi sier deg derfor at kommer en mann, så fortsett kun rolig og plukk i ditt spann ja, langt borti tyttebærskauen. 11

Scene 4 (Hånlig) Sjølberging! Og ka e det der? Moralpreken fra 1955?! Den skjønne Johanne burda berga sæ sjøl. Og det greid a itj. Hu kom i uløkka. Uløkka! Herregud! Ka med Ringeriks rikeste sønn, hadd itj han nå ansvar? Itj i 1955. Stakkars kvinnfolk, den gangen! (Protesterer) Kvinnfolkan vart bært på heinner n på femtitallet! Det va det tiåret kvinnen virkelig fikk vær kvinne. Det va det tiåret kvinnen fikk vær hjæm og stell huset! Kvinnen ble bært på gullstol hvis midda n sto på bordet når far kom hjæm. 12

Den gangen va romantikken romantisk. Det va den gangen annonsan sa: Overrask deres kone. Og ka fikk a? (Scene: Mannen kommer hjem fra jobb.) Han ( ) Kjære, æ e hjæm! Hun ( ) Å, hei! Han Og æ har kjøpt nå te dæ! Hun Å gid! Han Ka du trur det e? Du kjem te å bli glad! Hun Å, Teodor! Har du kjøpt nylonstrømpa te mæ! Han (Hemmelighetsfull) Neei. Hun Lebesift? Han Nei. Hun Ikke hofteholder? (Knis) Han Dyrer! 13

Hun Parfyme? Han Myttjy dyrer. Hun Å, nei, det e itj sant. Du har kjøpt minkpels! Han Nei. Æ. Har. Kjøpt. Ta-da-da-da: En komfyr! (Lakonisk) Det va nok en overraskelse. En gledelig overraskelse. (Pause.) Femtitallet va husmoras ti-år! Fordi den eineste karriereveien va å bli gift. Fantes itj utdannelse for kvinnfolk. Det va det vel, det! Det va da husmorskola! Nettopp. Husmor. Naken, gravid og lenka te kjøkkenbenken. Det va sånn det skull vær. Kvinnen va te for mannen! Omtrent som blant musliman i dag. (Irettesettende)! Sånt fnyse vi av no. Og det e bare seksti år siden vi tenkt sånn sjøl! 14

Skull tru du e med i kvinnegruppen Ottar! Kvalm dobbeltmoral! Alt va så romantisk! Sverming i måneskinn. Drømmen om den rette. Kvinnfolkan som mått sitt å vent. Dæm kunn itj ta initiativet. Seksualitet va tabu! Bare uskyldig sverming gikk an. Det har blitt my likar no. De e æ enig i. No e det sex over alt! Mediestorm da Anne Cath. Westly i Barnetimen i 1953 fortalt kvar babyan kom fra. Det skull itj ungan få vit! Æ kvæles når æ tenke på det! Så søtt og kvalmt og hyklersk uskyldig! Bare hør på Søstrene Bjørklund! Søstrene Bjørklund? Allerede no? (Får fart på seg og forvinner ut på sidescenen.) Søstrene Bjørklund! Fra Gran på Hadeland! (Musikk begynner: Høyt over fjellet.) (Ned fra taket kommer et stort fjell med snø på toppene; over og blant fjelltoppene ser vi tre av Søstrene Bjørklund: Kine, Ragnhild og Jon. Den fjerde søsteren,, kommer inn fra sidescenen fra Prinsensgate og rekker tablået i siste liten. komper på gitar.) HØYT OVER FJELLET Måne, du tilgir vel at jeg, sender en liten bønn til deg For når du strør ditt smil mot meg, smil til min hjertes kjær 15

Høyt over fjellet har du din vei Lys over himmel havet og hei Og når du strør ditt smil til meg Smil til din hjertens kjær Lerke, du tilgir vel at jeg, sender en liten bønn til deg, for når du synger slik for meg, syng for min hjertens kjær Høyt over fjellet har du din vei Fly over himmel havet og hei Og når du synger slik for meg syng for min hjertens kjær Stjerne, du tilgir vel at jeg, sender en liten bønn til deg, for når du blunker lurt til meg Blunk til min hjertens kjær Høyt over fjellet har du din vei Høyt over himmel havet og hei Og når du blunker lurt til meg, blunk til din hjertens kjær blunk til din hjertens kjær (Søstrene klyver ned fra fjellet og kommer fremover på scenen; overgang til Mitt svermeri. I løpet av sangen setter den ene søsteren Kine seg ned og broderer på et laken.) 16

(MITT SVERMERI (Oh Baby Mine I Get So Loneley) Pat Ballard/Erik Diesen) Mitt svermeri skal ikke være noen Valentino. Hvis jeg skal si no, jeg tro kke slikt kan bli no. Men en som holder meg i hånd på kino, passer mer for meg. Mitt svermeri skal ikke være slik en filmens he-mann en sånn fri mann at jenter kan besvim a n. Nei, hvis du bare er en snill og bli mann, vil jeg velge deg. Husk at du trenger ikke penger, villa eller bil. Nei, du kan komme meget lenger med hjertelag og smil. Mitt svermeri skal ikke være av de flotte, høye, og fin i tøyet. Det tar jeg ikke nøye. Men hvis du kommer med et blink i øyet, vil jeg velge deg. Husk at du trenger ikke penger, villa eller bil. Nei, du kan komme meget lenger med hjertelag og smil. (Søstrene Ragnhild, og Jon ut. Kine igjen alene med broderiet. Musikken fortsetter instrumentalt.) 17

Scene 5 Kine har broderiet ferdig. Mannen Jon kommer inn og avviser både henne og lakenet. Jon ut. Og der sitter hun, sveket. Musikken stopper. kommer inn. Direkte over til Lakenmonogram.) og Kine: (+ Kor) (LAKENMONOGRAM Tekst: Arne Paasche Aasen.) Tenk han slo opp, stygge Larsen. Jenta sitter med blamasjen. Sorgtung ser hun hver en kveld på sitt lakens store L. L var lengsel, liv og lykke. L var hennes mesterstykke. L er blitt en forbokstav på en drøm som gikk i grav. Grådig slikker sorgens flamme hver en tråd i monogrammet. Aldri ble en L brodert som har vært så malplassert. Gråtkvalt klynker hjertets stemme. Skal du sorg og skjensel glemme, må du sprette opp hver L. Hun lar være likevel. For hun er en praktisk jente, og hun tenker: (Kine:) Jeg vil vente. Er jeg heldig kan jeg bli gift med Lunde eller Li. (Alle:) Skjebnen selv var med på spøken: Nå er jenta gift med Løken. Stygge Larsens store L brakte lykke likevel. 18

Scene 6 Den troløse Larsen Jon derimot, som er en rundbrenner eller en som ikke kan bestemme seg og som har sett det hele, klemmer i med Brita i Bu:) Jon: (+ Kor) (BRITA I BU, Tekst: Jackob Sande) Eg vil gifte meg med Brita i Bu som har bruksrett til Britebu plass som har verpande høns og ei ku, og ein dunseng med dubbel madrass Og forsona med livet og lat, skal eg dra meg på dunstoppa bol, og få heimekokt britebumat, til eg skin som ei nysprotta sol Nei, eg vil gifte meg med Lisa i Li, som har krambu med snop i kvar krå, og har part i eit stort bakeri fullt av kringler med strøsukker på Og forproppa i magen og stinn skal eg sitje på krambua støtt, og ta for meg som likast eg vinn utav alt som er surligt og søtt Nei, eg vil gifta meg med Dorta i Deld, som har strikkemaskin og gitar, som syng songen om Sion kvar kveld, og er mor til ein gut utan far Og til tonar av åndelig spel skal eg strekkje meg, stokkande stiv. og klarere mi syndige sjel for det sokalla kommande liv (Ragnhild og Kine ser på Jon med forakt og demonstrativ disinteresse. I løpet av siste verset jager de ham av scenen med sang:) 19

(Alle:) Nei eg vil gifte meg med alle ihop og gå klar både hunger og frost, leve gratis på kringler og snop, og på heimekokt britebukost, få meg sokkar av seigaste sort, og på kjøpet bli reinspikka far, for til slutt å gå lukkeleg bort etter tonar av Dortas gitar (Jon finner ut at det er best å trekke seg tilbake. Ut.) 20

Scene 7 Ragnhild Det var små krav til livet på 50-tallet. Kine Han der drømte om dunseng og dobbelt madrass. Ragnhild (På utpust:) Nesten som i dag. I dag tråler vi IKEA og Bomøbler og Obs og prøveligger overmadrasser og rammemadrasser og elektriske madrasser med heve- og senkefunksjon, og madrasser for de som ønsker en høyere grad av støtte, men foretrekker å sove på en madrass som gir et mykere inntrykk, og så ligger vi og vrir og kjenner, ja, den der kjennes behagelig ut, men hva med den? Jeg klarer ikke å bestemme meg. (Kort pause, fortsetter på utpust:) Og jeg som har prolaps, og den der koster femten tusen og den der tjue og den der tretti tusen, men vi skal da vel for pokker sove godt! Kine I 1955 begynte folk så smått å få sansen for det søte liv, men det primitive og nøysomme var fremdeles idealet. Ragnhild Du skulle være fornøyd med det du hadde. Og det var alltid noen som hadde det verre, og som likevel var fornøyd. Kine Vi har en sang her, Køya mi, som et apropos. og Kine: (KØYA MI, tekst: Jacob Sande) Når eg godmett på køya meg strekkjer, ligg eg mjukt som ein prins og baron. Eg har laga ho sjølv ut av sekkjer, og litt knuskturr og finhøvla spon. 21

Og til stas har eg jamvel eit laken av ein reinvaska kveitemjølsekk, so eg treng ikkje nett liggje naken når det stormar og driv over dekk. Og eg slepp liggje einsam og dra meg, når eg vaknar i myrkaste natt og er redd for at tussen skal ta meg, eller havdraug og gast skal gå att. For det yrer av små kakerlakkar, både brune og glinsande grå, men dei gjer ikkje meg noko, stakkar, så for meg kann dei gjerne få gå. Det ligg kolskit i køya, kan hende, og ho er både mygla og gul, men den skiten skal snart få ein ende: eg skal vaske so snart det vert jul. Og so ligg eg og skin liksom kokken, når kan sveitande eltar si deig, og blæs munnspel til kakerlakkflokken med dei likaste låtar eg eig. Men eingong når det lakkar og lider til den dag eg vert gamal og kvit, og eg søvnlaus på dunseng meg vrider, medan gikta i skrotten min slit, då går tanken med vemod attende til den tid då eg sov på ein sekk, men då livsmot i bringa mi brende, so eg skreik og slo rundkast på dekk. 22

Scene 8 Kine Det hadd vært rasjonering under krigen, og det va fremdeles knapt med vara. Det va en stor begivenhet bare å kjøp sæ en ny lenestol på 50-tallet. Det va en skitperiode! Kine Det va rasjonering på bila heilt te 1960! (Med henvisning til salen) Dæm veit da alt det der! Kine (Fortsetter ufortrødent) Viss du itj kjøpt to-takter, da, en Vartburg for eksempel. Da trængt itj du å søk om lov. Vartburg! En huske Vartburgen, ja! Vi kjøpt Vartburg og så for over vi te Östersund på feritur. Vi satt på et hotellrom ei heil helg og så på Lill Babs på knøttliten svart-hvitt-tv! Heile helga (Nå er det som avbryter.) 1950-tallet va begynnelsen på krushoinntida. Krushoinntida? en sånn liten svart-hvitt-tv! 23

Primærbehovan va dekt. Hus og mat og kleda. Men krushoinntida? Ha tj du hørt om han oppi nord som kom på butikken: Sukker, mel og anna mainnskit, det har de, men krushoinna, som folk træng, det har de ikkje! Kine Og det ble boligboom. Fra 1950 til 1954 ble det bygd 20 842 boliger bare i Oslo. (http://www.annox.no/groruddalen/index.php/temaer/boligbygging-tak-overhodet.html) Ragnhild Det ble snart Drabantby-liv: blokk ved blokk, vegg-i-vegg, skulder ved skulder. Den gamle rønna mått rives. og /,,, Kine, Ragnhild, Erlend: DEN GAMLE RØNNA / DRABANTBY-LIV Den gamle rare rønna de reiv ned nå i vår der bodde Gabrielle i over femti år Den pynta ikke gaten men den var lun og varm med pene potteplanter i hver en vinduskarm En grind på rustne hengsler som alltid knirka litt en hekk av nyperoser et morkent trestakitt 24

Alle sammen er vi like ingen fattige ingen rike vi har tre rom og kjøkken vi har fjernsyn og bil De reiv den gamle rønna og kjørte skrotet bort hun kom på gamlehjemmet den dagen det ble gjort Så går hun der og stuller som gamle koner flest hun har det godt, bevares men ikke slik som før Det er som om hun mangler et sted å lenges mot det er som hjertet hennes er revet opp med rot Vi er leie av maten og av skatten til staten vi er leie av livet og veit ikkje kva vi vil Like blomar på kvar veranda plastikkveske i handa og dei høyrer når den andre dreg i snora av og til Alle sammen har lån i banken vi får boksemat på tanken vi ser krig på vårt fjernsyn og drikk deilig kaffi til Alle sammen skal bli like ingen fattig, ingen rike og vi får tru at dei tek livet med eit bitte lite smil (Ragnhild og ut.) 25

Scene 9 (Scene: Kona Kine som sitter ved radioapparatet. Ut mot havet høres svakt. Hun er urolig. Hun går mot utgangsdøra, ser ingen og skal til å snu, ser Mannen og roper:) Kona Kjæm du! Han har by nt! Mannen (Tramper inn med fjøsstøvlene på) Helvetes Raudsi som skull kalv akkurat no! (Overrska:) E n ferdig? Kona Han har holdt på en halvtime. Mannen Men det e da Ut mot havet. Fliflet Bræin. Den ska da vårrå te slutt! Kona Dæm spæll en no. Æ veit itj ka det e. Mannen Men den ska da vårrå te slutt. Kona Ja, æ veit itj ka det e. Mannen Ka for en barnesang va det? Kona Bamsens fødselsdag. Mannen Va det itj Prøysen? Kona Bamsens fødselsdag. Egner. 26

Mannen Det va Basarvisa sist. Og gangen før det. Og gangen før det. Kona Dæm bytte vel på litt. Mannen Koffer det? Har dæm spælt Lage Vedin? Kona Det er makt i de foldede hender. Mannen Nå, ja. (Ut mot havet toner ut og innannonseringen begynner.) Mannen Hysj, hysj, hysj. Hør ka dæm sei. Radioen Og neste helsing går til bestemor i Kirkenær på søttiårsdagen frå Ole Jørgen og Signe. Dei håpar du får ein fin søttiårsdag. Ei anna helsing kjem fra Sula i Fosna til tvillingparet Jørgen og Hans Olav på fiske i Lofoten. Vonar de høyrer på Ønskekonsert og at de snart er heime att. Helsing mor og far Kona All høre vel på Ønskekonserten. Radioen (fortsetter mens mannen og kona kommenterer:) Så er det Brit Jorunn og Elisabeth som har halde basar og samla inn tjue kroner til Radiogavefondet. Dei vil sende ei helsing til alle strikkeklubbane i landet og oppmode dei om å gjere det same. Vi takkar for gåva ) Mannen Dæm har vel itj radio i båten. 27

Kona Kordan får dæm med sæ Været te sjøs, da? Mannen Hysj, hysj, hysj. Radioen og kvitterer med Kurt Foss og Reidar Bø: Vandringsmenn synger. Kona Den e fin! Mannen Hysj, hysj, hysj. (Kurt Foss og Reidar Bøs versjon av Vandringsmenn synger strømmer ut fra radioen. Mann og kone er betatt og rørt til tårer. Hun snufser. Bandet begynner etter hvert å spille med. Helt bak på scenen etableres et tablå: To sigøynere, mann og kone ( og Ragnhild), dukker opp og begynner å bevege seg sakte framover. De går. Det er langt. De overtar sangen og nærmer seg huset der Kone og Mann sitter, og idet sangen er ferdig, banker de på døra.) og Ragnhild: (VANDRINGSMENN SYNGER) Oss kan du møte på all verdens veier. Vår fot har trådt på alle markers muld. Den bylt vi bær på det er alt vi eier, Stakkar.) men vi har stjerneblink og månegull. snufser.) (Kona: (Kona ( og Ragnhild tar over.) Vi har en drøm, en verden bak vår panne. Så langt den rekker er den evig vår. Og der er sjøer, der er gylne lande med nye eventyr hvor hen vi går. 28

Når sol går ned, og det blir skumringstider vil bekken nynne oss sin melodi. Ja, vi er vandringsmenn i verden vide, og ingen gledesstund går oss forbi. Vi tar imot og gir med åpne hender. Så glad og rik er ingen mann på jord, som vi, når natten sine stjerner tenner og lar dem lyse i en vandrers spor. (De to sigøynerne banker på døra. Mannen farer opp.) Mannen Ka det e no, da! Kona Det banke på! Mannen Ja, men ka det e no, da! Kona Æ skjønne itj kæm det e, midt i Ønskekonserten! (Mannen går ut og møter sigøynerne som bukker og hilser meget underdanig. De holder fram noen koppekjeler og auser som de vil selge.) Mannen Vi ska itj ha! (Sigøynerne gir seg ikke.) Mannen Vi ska itj ha! Kona (Kommer ut ved siden av mannen.) Vi ska itj ha! Vi har! 29

Mannen Hut dokker vækk! Husj! Eller så ringe te n Klefstad. Kona Dæm veit da itj kæm en Klefstad e. Mannen Dæm kjenne vel lænsmann. Så ha dokker vækk! Tjyvpakk! (Følger dem noen skritt:) Ha att grinda! (Roper etter dem:) Itj gå over ekra! (Kona og mannen jager sigøynerne av scenen,, Ragnhild, Kine ut.) Mannen Forbainna tjyvpakk. Skulla jaga dæm tu bøgden! ( ut etter de andre, inn igjen, som.) Og det var akkurat det som ble gjort også. Sigøynera, tatra, fanta ble jaga så fort dem vist sæ. Itj hjæm hos oss. Det va ofte det kom tater, og farsan ba dæm inn. Han va itj redd dæm. Han syntes synd på dæm. Det va egne folk som va utpekt te å jag dæm. Æ òg syntes synd på dem. (Under denne samtalen har sigøynerkona fra forrige scene satt seg ned i tiggerstilling med et pappkrus foran seg, typisk rumensk tigger.) Dæm hadd det itj bra, vet du. Ingen plass å overnatt, bare i låva og høyløa 30

Tiggerkona Pliiiis. ( og stanser et lite sekund.) Tiggerkona Pliiiis. ( går forbi kona og ut.) (Roper.) Slutt, di sytkjærring! (Tiggerkona ut). 31

Scene 10 ( setter seg sammen med Erlend og Øyvind. De ser litt rart på han. Pinlig pause.) Erlend Ja vel, ja. Hjemme hos deg var dere snille med tiggere og tatere? (Ser fra den ene til den andre.) Herregud! Dæm stakk da bare innom og for igjen. Dæm her sett pal! (De to andre bare ser på han.) Ka skull æ ha gjort, da? Gitt a pæng! Det e som å gi mat te måsan, det bli bare fleir av dæm. (Fremdeles pinlig. Det småkremtes. snur seg bort fra de andre og ordner med notene sine. Øyvind tar opp en gammel vinylplate og sitter og med den i handa.) Erlend Hva har du der? Øyvind Jeg var på hytta te svigers og så fortalte jeg at vi holdt på med en forestilling om Kurt Foss og Reidar Bøe, og der slenger de en haug med gamle plater i bordet. De hadde hørt om Kurt Foss og Reidar Bøe, ja. Sikkert tjue plater. ( ser på dem over skuldra.) Erlend De var utrolig populære på femtitallet. Øyvind Radiostjerner og revyartister. De kalte seg (blir avbrutt av, som kvikner til og vil brife) 32

Radiofantomene! Det der veit æ alt om. Dæm va kjempepopulær. På radio n heile tida. Øyvind Nå er de blitt et kultfenomen. I Bergen var det et rock- og funkband som kalte seg Radiofantomene. På nittitallet. Kultfenomen, ja. Det veit æ alt om. Når du tar fram gitar n utpå kveld n når det e fest, og drar i gang med Kurt Foss og Reidar Bøe, da bli de allsang! (Tar gitaren og synger:) Den siste rose stod i kveldens blå, da hun den siste sommerfuglen så. Og rosen sa, nu er min sommer slutt (avbrytes) Erlend Er ikke det Søstrene Bjørklund? Ja, ja, ja. Kurt Foss og Reidar Bøe, Søstrene Bjørklund. Kæm høre forskjell klokka to om natta? (Til Øyvind, for å avlede fra fadesen) Men ka du har der, da? Øyvind Kurt Foss og Reidar Bøe: Drama i 4 akter. Den, ja. Erlend Jakob Sande? Øyvind Ja, de spilte mange Jakob Sande-viser. Å ja, masse. Æ huske den der. Den og Minnenes melodi. Ensom jeg lytter til en melodi, som gjør min tanke (avbrytes) 33

Erlend Er ikke det Stordahl og Engedal? Øyvind Det e Stordahl og Engedal. Det va itj den æ tenkt på, sjø... Øyvind Kurt Foss og Reidar Bøe gjorde faktisk nynorsken en stor tjeneste ved å synge Jakob Sande. Erlend Og de gjorde Jakob Sande kjent for et større publikum. (Kaster seg frampå igjen.) Og Arne Paasche Aasen. Dem satt musikk te my av han. Og Erik Diesen. Mang av de artige sangan demmers e Erik Diesen. Øyvind Det var samarbeidet med Diesen som ga dem navnet Radiofantomene. Ja, Radiofantomene. Æ veit alt om det der. Hjæm spelt vi Kurt Foss og Reidar Bøe heile tida. Øyvind Da kan du sikkert Drama i 4 akter. Selvfølgelig. Ska vi ta n? Vi tar n! 34

, Erlend, Øyvind: (DRAMA I FIRE AKTER) Drama i fire akter, av Jakob Sande! To bønder, ettersom ordet går, var aldri edru på fire år. Det fyrste gjekk på ein måte, dei fekk både le og gråte. Andre året vart verre, då rauk både hest og kjerre. Trie året tok ende, dei hugsa ikkje kva som hende. So gjekk dei inn i det fjorde - og det var det siste dei gjorde. 35

Scene 11 (Misjonær med filmframviser. Snakker stavangerdialekt.) Misjonæren Velkommen hit til bedehuset i kveld. Det kjekt at det e så mange av bygdas kvinner og menn som tar seg tid til dette samværet, det love godt for kollekten. Og det e ekstra kjekt at det e så mange ungar her. Det lover godt for framtidå. Eg håbar mange av dokk vil bli misjonærar slik som eg når dokk blir vaksne. Som de ser, har eg tatt med meg ein filmframvisar. Ja, det har eg. Så no i kveld skal me sjå en film som eg har filma sjøl i Afrika. På misjonsmarken i Afrika. Der har de de ikkje så godt som her hos oss. Men de blir så glade når de får høre om Jesus. Så no ska me sjå en film som ikkje eingong Bygdekinoen har magen te. Det er ein ekte film frå Afrika. Eg har filma han sjøl. Og no må dokk ikkje bli redde, for her er det både løvar og abekattar og negrar og andre rare dyr. Men det e bare på lerretet. (Filmframviseren kommer på, misjonæren trekker seg til siden ( ut), og i lysskinnet dukker det opp mørksminkete skuespillere med store røde lepper: Ragnhild, Jon, inn alle med blackface og negerorkester -kostymer. Noen har røde lepper, noen har hvite. De finner sine instrumenter og setter seg som et orkester på framscenen., Erlend og Øyvind drar på seg blackface-masker med store røde lepper). Jon,, alle: (BRYLLUP I NEGERBYEN) Skynd deg smør håret inn med festpomade for jeg så i Kongobladet at vi kan vente oss en stor ballade: det avholdes bryllup i kveld Apekatt og menneske-eter - amanga honga honga ja alt som jungelboer heter - unk unk unk 36

I kveld er det bryllup nedi negerby n og gleden den står høyt i sky n hun er det beste negerkvins som fins og han en ekte prins Her er det duket til ekte gilde og menyen er i parentes; lettsprengt oppdagelsesreisende med majones I kveld er det bryllup nedi negerby n fra Kongo helt til Indre Stryn Glødende tam-tam, telegrafisk nett??? av dikt og festblankett. Først er det vielse hos stammens prester så hos byens borgermester etterpå møter alle bryllupsgjester i festsalen i folkets kraal Verten er en riktig fin mann - amanga honga honga entrepenør og medisinmann - unk unk unk I kveld er det bryllup nedi negerby n det sner med svarte risengryn høvdingen danser så det er en lyst i stivet skjortebryst Onkler og tanter de står og taler trutt i et enda kjør og skåler for paret i nytappet palmelikør I kveld er det bryllup nedi negerby n det er et riktig artig syn skynd deg heng ringer om din brune hals - og dans vår bryllupsvals 37

Scene 12 (Med sminken på.) Rasistisk! ( inn, også han i blackface og blackbody med kjempebryster og bastskjørt, gigantisk afrofrisyre og knokkelbein gjennom hodet.) Ka som e rasistisk? (Eskimonika Kine med en diger kroneis i favnen, inn. De andre, som ikke har rukket å svare, ser forskrekket på henne, så på publikum; et pinlig øyeblikk.) Giggaga giggaga gakk! (Grønlandsvisa starter umiddelbart med vokal.) + Alle: (GRØNLANDSVISA Kurt Foss og Reidar Bøe) Oppe i Thule foran boplassen står Peter Freuchen og Knud Rasmussen, helt overgrodd seg med skjegg og med hår, ja, og rundt om dem tar plass små eskimoer, alle venter de stolt: Nu er kongeskuten nær. Rasmussen har et lille foredrag holdt, hva han aldri kan la vær: Vask deres snut, ta den nesepill ut, ikke være beskitt til visitt. Nei, bukke litt, bukke dypt, bukke mer, rope hurra og kryoliolith. Utover vannet de roper med larm når de øyner den store kajakk: Giggaga giggaga dadada wawawa giggaga giggaga gakk. 38

Gjestfrie er de, det bedrøver dem svært at deres gjest til Polens bredd, hvor hans besøk jo er så sjeldent og kjært, kun har tatt en kone med. Se, en kone, se, nei, det er slett ikke nok for en sådan høy person. Skjønnheter hentes, en bedårende flokk: Vær så vennlig velg deg no n. Hei, lille tuttigvinutt, tullelutt være hans, ja, og hon være din. Gjesten beskjedent seg vegrer, men han blir nok pånødd et lite dusin. Damene neier beæret og smiler og smisker med pludren og snakk: Giggaga giggaga dadada wawawa giggaga giggaga gakk. Efter menyen er det isbjørnejakt det er leit å stå på is å skyte bjørner for man just når man har lagt børsen an og det presist se nu er den bra så kommer beistet jo der like farende mot en huff og så svaier jo et skytegevær, for man glider jo i sneen Ahao klikke klikk bommelom brenne løs elleraps happelaps du kaputt å heisann horra store jeger er bra lilla bjørn være død være skutt Uff hvordan sådan en fyr den er glupsk og de brøler så reddsomt det rakk Giggaga giggaga dadada wawawa giggaga giggaga gakk. Festen er sluttet, snart må gjestene bort, ja, men først en liten dans. Natten er lang, for her er dagen jo kort, og vi har jo nordlysglans. Hvalene springer høyt på gullepler mens alle folk står leende. Hele det gamle Grønlands intelligens danser ut på breene. Bind-bind-bind-bind dine bukser og flett så din hårtopp og sving så din røde kamikk. 39

Sett gramofonen på is før den smelter, og hurra hvor dansen den gikk! Vi kan så vidt nå erindre Knud Rasmussen sprang som en ung kakkerlakk. Giggaga giggaga dadada wawawa giggaga giggaga gakk. (Teppe.) PAUSE 40

ANDRE AKT Scene 13 (Salslyset går ned og teppet opp. Scenen er helt tom, bortsett fra en pidestall midt på scenen, foran. Jon, fortsatt i blackface og negerorkester -kostyme og hvite hansker (gjerne også pikkolohatt) inn, rank i ryggen og høytidelig som en tjener som jobber for noen veldig rike mennesker. Han bærer en telefon (av typen svart bakelitt) og setter denne korrekt fra seg på pidestallen, som om det var en mingvase. Fra beltet trekker han opp en støvkost, som han børster telefonen lett med, før han går ut igjen). (Telefonen ringer. Orkesteret (, Erlend, Øyvind inn og på plass. Etter en stund også. Telefonen ringer fortsatt.) Ta den da. Æ? Ta den du. Ta den du. Ta den dudelidutidu ok da. Hallo, hallo, hvem er det? (Litt uinteressert) Trond. Hvilken Trond? (Synger) Trond-hjæm, Trond-hjæm at æ reist i fra dæ (orkesteret begynner å spille) at æ koinna finn på nokka slikt 41

og : (DET RINGER, DET RINGER) Vel er telefonen et vidunderfabrikat, men den gjør en titt og ofte mer enn desperat, når man for eksempel akkurat har krøpet ner i sitt fulle badekar, hva er det da som skjer? Det ringer, det ringer, hør hvem kan det være. Det ringer, det ringer, noe er på ferde, hør hvem kan de være. Ta den du, ta den du, nei ta den du, ta den du tadendudeliattendei Og når vi smått om senn er i vårt bad igjen og ligger der i ro, hva hender da mon tro? Det ringer, det ringer, hør hvem kan det være. Det ringer, det ringer, noe er på ferde, hør hvem kan de være. Hallo, hvem er det nå da? Dan Hvilken Dan Dansen den går utpå måkeskjær mmmhmmmm Du har vært på fest med både kvinns og vin i natt, kommer hjem på morgenkvisten trett og blek og matt. Er du vel i seng og så vidt har slumret inn, ja, hva er da som drar deg opp av sengen din? Det ringer, det ringer, hør hvem kan det være. Det ringer, det ringer, noe er på ferde, hør hvem kan de være. 42

Hallo, hvem er det nå da? Unn Hvilken Unn? Unnskyld, men er dette hos herr Ottesen? Nei Er de heilt sikker på da? Ja Men korfor i all verdens rike tar de telefonen da da? Det ringer, det ringer, hør hvem kan det være. Det ringer, det ringer, noe er på ferde, hør hvem kan de være. Hallo, hallo, hvem er det nå da? Det er Noldus Nei, men er det Noldus? Ja det er Noldus Og så slikt koselig navn Syns du det du? Ja, for det går det ikkje ant å lage nokke melodi på i det hele tatt Så tar du veien hen, til sengen din igjen men når du dupper av, hva hender det vel da? Det ringer, det ringer, hør hvem kan det være. Det ringer, det ringer, noe er på ferde, hør hvem kan det være. Hallo? Ja, dette er hos Pettersen E det hos Pættersen dette her da? Ja de e hos Pettersen ja Det var no bettre bra det, så veit æ no det i hvert fall Det ringer, det ringer, hør hvem kan det være. Det ringer, det ringer, noe er på ferde, hør hvem kan de være. 43

Hallo hallo? Nei, det sier du ikke Nei, det sier du ikke Nei, det sier du ikke Å nei, det sier du ikke Hvem var det? Nei, det sa han ikke 44

Scene 14 Steike! Det der e humor, altså! Det bli itj laga sånne sanga mer. Herlige femtitallet. En skitperiode! Hæ? Hadd du det itj bra? Æ hadd det bra. Ka du syt for da? Vi bada kvar dag på femtitallet! På Øysand. Det regna itj en dag! Vi va ut heile tida. Så for vi inn og spist middag, og så va vi ut. Te vi mått legg oss. Ragnhild Å vær unge på femtitallet Åhh, det var Det va så bra! Itj all som hadd det sånn. All æ kjent. 45

Morsan stod klar med midda n når vi kom inn. Kjøttkak! Kvar dag! Ragnhild Og så badet vi. Hver dag! De har itj hørt om Trollskolen, de, kanskje? (En episode bak på scenen. En rabiat gutt Jon og en hardhendt lærer Kine.) Ragnhild Blåskolen? (Etter en liten pause der han snur seg og ser på episoden.) Det va dit du kom viss du va trollat. Ka skull dæm gjør da? Hvis du va trollat? (Læreren drar gutten etter håret frem på scenen. Hun (Hun) snakker med vergerådet (Han.) Hun Æ kan itj ha n i klassen lenger. Han e heilt umulig. Han Ka n gjør n da? Hun Han bainnes og slår. Han styre sæ itj når n bli sint. I går for n laus på mæ bare fordi han mått læs. Æ villa itj gi mæ før`n hadd lest ei si i leseboka, og det tar nå fort en skoletime, men da vart n heilt rabiat. 46

(fra sidelinjen) Kanskje han har dysleksi. Hun (Irritert) Dysleksi va itj oppfunne på 50-tallet. (Til mannen) Han e trollat. ADHD? Hun Ka du snakke om? Guten må på trollskolen med ein gang. Har dokk undersøkt n? Hun (Mer og mer hysterisk) Du sjer da han e trollat! Han vil itj hør! Kordan har n det hjæm? Har dokk tenkt på det? Hun (Til tilsynsføreren) Æ rår itj me n lenger! Han Vi får ta n med oss, da. (Han griper fatt i gutten, som slår rundt seg og stritter imot, men med felles anstrengelser får han og hun manøvrert han bort til Trollskolen der han blir tatt hånd om og satt i aktivitet. Introen til Gutten som julenissen glemte begynner under dette. Det som foregår på Trollskolen avspeiler det som siteres i det følgende. Gutten blir mer og mer kuet og passiv.) 47

Rapport fra granskningsutvalg oppnevnt av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. 2007: Utvalget konkludere med at den praktiske omsorgen [fram til 1958] var forsvarlig etter datidens forhold, med tre vesentlige unntak: For det første ble elevene satt til tungt arbeid på bekostning av undervisning. For det andre var undervisningen dårlig tilpasset den enkelte gutt. For det tredje var det ikke satt av tilstrekkelig tid til lek. Når det gjelder den følelsesmessige omsorgen, var det i alle år stor avstand mellom ansatte og barn. De voksne var fryktet ( ) Elevene skulle konstant være i fysisk aktivitet, og de skulle tuktes. Man forventet at barna oppførte seg som voksne. Vold ble brukt ukritisk, i og utenfor skoletid. De ansatte slo barna med bjørkeris i saltlake, den røde stokken og linjal. Ellers virker det som de hele tiden knuffet ristet, lugget, kløp, utdelte ørefiker og rundjulte barna. Gutter har fortalt om seksuelle overgrep, herunder mellom elevene. ( ) Skolelovens maksimale oppholdstid var to år, men gutter gikk opptil syv år [her]. (Rapport fra granskingsutvalg oppnevnt av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avgitt 8. mai 2007: Omsorg og overgrep Gransking av barnehjem, skolehjem og fosterhjem benyttet av Trondheim kommune fra 1930-årene til 1980-årene ) Jon + alle (kor): (Den følgende sangen er en medley mellom Gutten som julenissen glemte og Klem meg så smiler jeg. Jon synger Gutten, mens koret synger Klem meg ) (GUTTEN SOM JULENISSEN GLEMTE + refrenget fra KLEM MEG SÅ SMILER JEG) Det er julaften, juleklokker ringer, og en gutt sitter stille for seg selv, til andre sitt gledesbud den bringer, for ham er det som en vanlig kveld. 48

Han er gutten som julenissen glemte, for en tromme var alt han ønsket seg. Han venter med øyne litt forskremte, men nissen har gått en annen vei. Klem meg, så smiler jeg, smiler til deg. Og jeg hørte den lille sa dette for seg. Klem meg, så smiler jeg, smiler til deg. Klem meg, og vær litt glad i meg. Han ser barn som er lykkelige og glade og med leker som de har fått til jul. De spiser på frukt og sjokolade mens han sitter ensom i sitt skjul. Klem meg, så smiler jeg, smiler til deg. Så der hjemme der har jeg to som trygler meg. Klem meg, så smiler jeg, smiler til deg. Klem meg, og vær litt glad i meg. Han går videre bort fra alle andre, og han stryker en tåre fra sitt kinn. Alene i verden må han vandre mens klokkene ringer julen inn. Klem meg, så smiler jeg, smiler til deg. Og jeg hørte den lille sa dette for seg. Klem meg, så smiler jeg, smiler til deg. Klem meg, og vær litt glad i meg. 49

Scene 15 Ja, det er triste saker det herre. Og verre ska det bli. For det som var skjebnen til mange gutta også dæm som hadd det bra hjemme var at dem dro te sjøs. Jon Det va jo spennende det da! Ja jøsses, men ikke helt uten vemod, og ufarlig va det ikke. Men guttonga, det va dæm. og Jon (DÅ DANIEL DROG) Vesle Daniel skal ut i verda og gjer kista klar i denne stund. Over store hav mot sør går ferda med San Salvador av Haugesund. Der kjem far hans, gamle Dave Myra, med ein låspung, messinggul og blank, og slær fast at her ligg månadshyra like trygt og stødt som i ein bank. Men på kne ved leddiken ligg mor hans og legg plagg for plagg i kista ned, medan Knute-Sivert, yngste bror hans, står og tryglar om å få bli med. Mjukt og varleg stryk ho dyffelstrøya som skal pryde Daniel i land, og eit dobbelt kvitlepar for køya legg ho ned med kjærlige moderhand. 50

Under loket ruvar reisenista reine julekosten er det plent, og på heidersplassen øvst i kista lyser salmebok og testament. (Daniel tar opp fra leddiken bildet av kjæresten, ser på det og legger det ned igjen.) Men frå leddiken i løynd det glimtar i eit lite flekkut skilderi, der med blomstret barneskrift ein skimtar: Di til døden trufaste Mari. (Di til døden trufaste Mari kommer inn på scenen og betrakter det som videre skjer. Hun vinker når Daniel drar.) Har din glade lått med gråt seg blanda? No er timen komen, Daniel! Havet kallar på deg, kom med handa, vesle Daniel, farvel, farvel! (Daniel Jon synger:) Jon og alle (kor): (SJØMANNSVISE) No ber det til Riga med plankar og props. Hal i og dra! Få segla til topps. Vinden er stødig og skuta skal gå stolt over byljan blå. Det knakar i taljor, og kjettinga kvin der nymåla skuta i vårsola skin. Toppsegla svell, vimplane smell. Hal i og dra! Farvel! 51

Farvel, ja, du jenta som vinkar frå trapp Takk for kvart kyss, og takk for kvart klapp. Langt aust i Riga, den eldgamle stad, ventar meg fem på rad. Dei står nedi fjøra og kik etter meg, men kyssar eg ei, skal eg tenkja på deg. Og aldri skal ho få skilja oss to, så berre ta slikt med ro. Det susar i riggen når skuta stikk av ut på dei store, brusande hav. Stolt set ho kurs mot en fremmande hamn, sjøen går kvit for stamn. Men hei for den havsalte norske sjømann, der finst ikkje gut som kan nappast med han. For no ligg som før dekket han trør som frikar i nord og sør. (Mari går hjemme. Daniel blir syk mens Mari synger. Han dør. Han kommer tilbake i ei kiste, i sannhet en kostelig skatt. Mari Kine er blitt eldre, hun synger:) Kine og alle (kor): (DU ER MIN LOS) Du er min los på leia eg dreg Du er mitt ljos på nattville veg Og sjølv om du vankar langt herifrå, i mine tankar bur du endå Der skal du bu som song i mitt sinn, venen min du som einast er min. Der skal din kjærleik vere mi bøn Der skal din ærleg vere mi løn (Ensemblet synger, mens kista bæres hjem:) Einsam eg stod, og du vart min del, blod av mitt blod og sjel av min sjel. Du er min los på leia eg dreg. Du er mitt ljos på nattville veg. 52

Scene 16 Ja. Det var historien om Daniel og Mari. No ska vi ta en evergreen! Den kjenne aill. I hvert fall melodi n. Hadd vi tatt en håndsopprekning no, om kor mang her i sal n som enten a) har skreve en bryllupssang slæsj konfirmasjonssang slæsj bursdagsang på herre melodien eller b) har sunge tilsvarende sanga på den her melodi n, så Få sjå: kæm kjenne Fjellveivisen? (Spiller de første taktene.) Vi er samlet her i kveld for å feire Liv Marit og Kjell som har vært gift nå i tjuefem år-år De som så forelsket ble utpå på Bynese-e-e. Ja, du verden, det er fort som tiden gå-år. Få sjå! Kæm har sunge sånne bryllupssanga? (Kommentererhåndsopprekningen.) Men kjenne de den sørgelige historien bak Fjellvei-visen? Den handle om forelskelse, og den handle om svik. Den handle om den svikefulle Ingeborg. (Den gamle Fjellvei-visen presenteres delvis syngende,delvis som resymé.) (1) Eg ve sønge om min sorg, om en pige, Ingeborg, som for evig haver knust mitt unge hjerte. (Musikken fortsetter) For denne fyren dro ut te Sandviken 53

en sommerkveld der på Fjellveien møtte han Ingeborg som sto og lo og va så storskjønn at han tenkte: Du får freste! (2) Og så gikk de arm i arm. Elskov brente i hans barm. De e underlige, Amor sine pile. Og så kysse n a Ingeborg midt på Fjeldveien.. men hu oppdager en sjømann fra Laksevåg Han stod og flirte med et handorgel i armen. (3) Og falskelig forlate Ingeborg herre fyr n sammen med sjømannen Først vurdere den forsmådde å ta livet sitt å hopp i sjø n etterpå bestemt han seg te la det være. Og så går n der ensom og sønderknust trist og lei sæ rundt i Bergen Men på Fjeldveien, der går han aldri mere. 54

Ei sørgelig historie. En ung, troskyldig gutt, kanskje en stril te og med, rundlurt og sveket av ei utspekulert byfrøken, Ingeborg, kanskje fra Kalfaret. Men va det slik det foregikk? Nei. Vi fant Ingeborgs versjon, i en dagbok på loftet. (modulering) og Jon: DEN NYE FJELLVEIVISEN No ve eg berette om kordan kjærligheten kom, men forsvant igjen på akkurat en time. Uti Sandviken eg gikk, og då stanset der en trikk, og då holdt eg nesten på å gå i svime. Ut av trikken kom en kar. Eg ble både heit og rar. Det va nett so eg va truffet utav lynet. Hatten hadde han på snei. Øgene gikk kver sin vei. Men han hadde smilehåll rundt hele trynet. Vi gikk Fjellveien på krøss, og der ga han meg et kjøss, slik at eg såg både stjerner, sol og måne. Men då ga eg han igjen mange flere, smått om senn. Og til slutt så holdt han nesten på te dåne. Alt va herlighet og fryd. Men då hørte vi en lyd. Det va trekkspillåt. Eg kjente melodien. For det var min yngste bror. Fluksens bort til han eg for: Kom deg vekk og dra deg hem til Sandvikslien! Dermed var det altså gjort. Vennen min forsvant så fort. Det var nesten så han gikk i selvmordstanker. Han løp bakom nokken trer. Og eg såg han aldri mer. Men for Teodor mitt hjerte alltid banker. Eg har grinne mang en tår, og eg har i mange år gått og kikke for å se min hjertens kjære. Eg har sotte her og drømt, men han må visst være rømt, for te Fjellveien der kom han aldri meir 55

Scene 17 (Plutselig blunkes det med lysene.) Det va det der, ja, som vi skull husk på. Men e det sikkert han e i sal n i kveld? Det e jo premiere! / Han va her i går! / Du veit aldri med han. / Han har monitor på kontoret. Itj nok med at han bergenseren av en teatersjef ska ha oss te å spill bergenspop fra femtitallet, vi må syng på bergensk òg. (Leser stakkato bergensk:) Vi ikkj-e nokk-e vi! Der blinke det igjen. Han har tross alt gitt oss lov til å lag den her hyllesten til Foss og Bøe Og så kan vi fra Trondhjæm kjenn oss igjen i sangen. Den kunn like gjerne vært skreve her. All right, da! (VI IKKJE NOKKE VI!) De kkje fritt at Oslo irriterer oss i blant der inne é en snobb så høg på péren det é Oslo som é Norge som é staten, ikkje sant der innkasseres pengene og éren. 56

Vi lever jo så langt uti vårt lands periferi så vi få kkje nokke vi, nei vi få kkje nokke vi av statsstøtte, subsidier og folkehjelp fordi vi kkje fra Norge, vi é fra Bergen Ka forteller vår historie, kem é eldst og kem é yngst, Olav Kyrre eller dansken Kristian Kvart? kem a disse to sitt arbeid har vært lettest eller tyngst, va kkje Bergen hovedstad fra første start? Men Østlandets sin plankeadel har det med å si At vi ikkje nokke vi, nei vi ikkje nokke vi de vet ikkje kem Eidsvoll-mannen Christie var for en fyr; han vakkje fra Norge, han va fra Bergen Kem var den store mann i nittenfem vi bare spør kem sørget for at svensken gikk på potten? og kem kom niende april med bil i nittenførr og berget Norges konge ut av slottet? Kor Michelsen og Hambro kom fra nevner ikkje vi for de vakkje nokke de, nei de vakkje nokke de kor store helter e i fra e så selvfølgeli de ikkje fra Norge, de e fra Bergen Johanne Dywad va vel hon fra Vika, dokker? Ka? Og Bjarne Buntz, ja kor e han i fra? Ja, og Radiofantomene, ja det forstår jo vi, ka Oslo hadde vært foruten di Her tar de fra oss alt vi har, de steler hvert geni så vi hakkje nokken vi, nei vi hakkje nokken vi det e vårt tunge lodd, det e sorgen, våres, Di, vi e kje fra Norge, bare fra Bergen 57

Scene 18 (Synger) Men vi e kje fra Bergen, vi e fra Trondhjæm. Kulturby n. Men hvem var egentlig Bjarne Buntz? En slags mannlig bergensk utgave av Randi Stene sku æ mein. Det e en ting vi itj har nevnt enda, som vi itj kjæm unna når vi snakke om 50-tallet. At Byåsen og Lade ble innlemma i by n? (bare rister på hodet) At trikkstall n i Trondhjæm brann? Og en evig krangel om trikken begynt? Vi må ut i verden. Romkappløpet? Sputnik 1? Med full panikk i USA. Det har for så vidt med USA å gjør. Den først lysregulerte fotgjengerovergangen på Times Square i 1952? 58

(Irritert) Nei. Elvis Presley for først gang på hitlistan med Heartbreak Hotel i 56? Nei! Det e Norges nesegruse beundring for Amerikas forente stater. Den eneste plassen på jorda som kom i nærheten av Norge. Æ lest Det Beste! Der lært æ at hvis æ gikk med lange skritt på vei te jobben, så villa æ bli et lykkelig menneske. Sånt ga håp for framtida! (Syrlig) Drømmen om Amerika. Den først olabuksa! Den huske æ enda! Dét va USA. Coca Cola. Morsan va kjempeglad for olabuksan. Det løst klesproblemet! Tyggegummi! Så my vi har fått fra Amerika! Rock n roll! Rock around the clock! 59

James Dean hadd olabukse. USA va så bra! Nesegrus amerikabeundring. Totalt uten motforestillinga. Va det gæli det òg, no da? Det forjettede land! Vi hadd tross alt fått marshall-hjelp! Æ fikk julgava fra USA. Fra tanta te mora mi. Og cowboyfilma! Vi hadd med oss kruttlapp-pistola på Rosendal og så Roy Rogers og Trigger. Twilight in the Sierras. Snikamerikanisering! Forandra Norge totalt! (Kry) Og vi kunn bli akkurat like tøff som Roy Rogers. Tøffer! 60

Jess! For vi hadd da olabuksa! og. Resten jodler. (JIM OG BILL FRA SØRUMSAND) (Jodling) Barndomstidens helt Tom Mix bluffet oss med skyting og smell. Fikk imponert med all salgs triks sitt barnslige klientell. Slutt å importere slikt no cowboytull. Ve se kke sjø n for bare vann. Gutta borti Texas er jo rene null mot Jim og Bill fra Sørumsand. E kke hesten like dan på prærien som på Ås og Hadeland? Og tror du noen cowboy er mer hjulbeint enn Jim og Bill fra Sørumsand? (Jodling) Du skulle bare se oss ri på præri n fra Oppigardens fjøs til svingen nedved meieri som onde makter var løs. Slutt å skryt av sheriffen ved Jacksons bar. E kke lensmann likedan? Og e kke hver en jente like søt og rar mot Jim og Bill fra Sørumsand? Nei, ta en tripp og hils på oss i full mundur med overall og melkespann og be Tom Mix bevilge seg en studietur til Jim og Bill fra Sørumsand. (Jodling) 61

Scene 19 Og dermed har vi komme til konklusjonen. Va femtitallet en drittperiode,?! Det va relativt problemfritt. Va det itj det, da? Nettopp! Kald krig og atombomba! Det va gullalderen,, gullalderen! (Avbryter) Ei naiv, monokulturell sæ-sjøl-nok-tid. Din kyniker! Du kom fra femtitallet, du òg. (Halvt oppgitt) Det va så naivt og sentimentalt. No e alt bare ironisk og postmoderne. Vi visst kæm vi va, og vi visst kor vi skull. (syrlig) Nettopp. Vi skull itj nånn plass. 62

Men, det va artig lell! (Teppe.) (DE NÆRE TING, Arne Paasche Aasen, Kurt Foss og Reidar Bøe) Ditt sinne monne flyve så vide omkring. Det er som du glemmer de nære ting. Det er som du aldri en time har fred. Du lengter bestandig et annet sted. Du syns dine dager er usle og grå. Hva er det du søker, hva venter du på? Når aldri du unner deg rast eller ro kan ingenting vokse og intet gro. Gå inn i din stue, hvor liten den er, så rommer den noe ditt hjerte har. På ropet i skogen skal ingen få svar. Finn veien tilbake til det du her. Den lykken du søker blant blånende fjell, kan hende du alltid har eiet den selv. Du skal ikke jage i hvileløs ring, men lær deg å elske de nære ting. 63